Vinnerliste

Og når tjenestegjorde du? Det har skjedd en aldri så liten revolusjon på PBU (Personlig Bekledning og Utrustning) innen Forsvaret siden invasjonsforsvaret ble avviklet. Bl.a: - Ullbasert nettingundertøy - Tykkere ullfrottèundertøy - Ullundertøy (type boxer, truse) - Membranjakker goretex - Membranbukser goretex - Nye moderne stridsvester - Balaclava i ull - Ny type ullsokker, tynn og tykk utgave - Hodelykt - Skytebriller med utskiftbart glass Osv. Jeg tjenestegjorde mellom 1999 og 2010, og opplevde den store utskiftingen av materiell som har funnet sted. Det utstyret dagens norske soldater ikler seg, er av meget høy kvalitet jevnt over.

    Dersom det er slik at folk i større grad får interesser på tvers av foreldrene sine interesser, vert det også mindre av den nedarva kunnskapen. Dei som ikkje vaks opp med eit aktivt liv i fjellet og må ta til seg kunnskap i vaksen alder, har begrensa moglegheiter til å ta til seg nedarva kunnskap. Dei har ikkje valget om dei vil ha gammel nedarva kunnskap eller ny kunnskap. Dei må ta seg til takke med det som lar seg lære. Då vert det gjerne ei blanding av kva ein kan lesa seg til, kva ein kan erfare sjølv og det er gjerne lett å ty til dyrt utstyr. Eg kan ikkje sjå at det er noko gale i det. Det einaste alternativet er å ikkje reise på tur. Oss som har vakse opp delvis på fjellet og med aktive fjellfolk som foreldre og besteforeldre har eit heilt anna utgangspunkt når det gjeld nedarva kunnskap. Slik er det bare, og eg bytter ikkje ut denne nedarva kunnskapen sjølv om det ligg ein gps i sekken. Det går faktis an å kombinere ny og gammel kunnskap.

En venninne av meg sier at så snart gutter føler de kan en ting sånn ca 50%, så er det mer enn nok til å si at de synes de kan noe godt nok til å sette i gang. En jente som kan noe 90% derimot, vil fremdeles føle at hun mangler de nødvendige kunnskaper. Tror denne undervurderingen av seg selv er en viktig faktor. For min del så er det sjelden jeg går mutters alene, har som oftest med bikkja. Mer enn godt nok selskap, og ingen sutring heller

Syns diskusjonen/temaet er av interesse, men likar ikkje tendensane i både denne tråden, og nokre andre trådar, der undertonen gjeng ut på å ha ei formeining om verdien på andre mennesker sitt friluftsliv opp mot sitt eige. For meg forsvinn då diverre bodskapen, og ein potensielt god diskusjon.

Hadde bare alle norske jenter anno 2014 vært som disse to! Det går tusen moderne speilfotograferende facebook-bimboer for hver av søstrene Thybo! Kudos til NRK for å ha laget et fantastisk program som viser fram Nord-Norge og jenter som gjør meg faen så stolt av å komme herfra! Har for øvrig møtt den ene av tvillingene, et veldig trivelig førsteinntrykk!

“And so it turned out that only a life similar to the life of those around us, merging with it without a ripple, is genuine life, and that an unshared happiness is not happiness…. And this was most vexing of all,” he noted, “HAPPINESS ONLY REAL WHEN SHARED.” ― Jon Krakauer, Into the Wild Det er ikke bare damer/jenter som trives med litt selskap. Men kanskje mannfolka finner det ut litt for sent, og ikke vil innrømme det(forhåpentligvis ikke alltid på dødsleie)? Neida, men joda, folk er forskjellig. Selv er jeg en beintøff hardhaus som stakk ut i villmarken mutters alene, og trivdes godt med det. Men så fant jeg også ut at av og til, så er det veldig kjekt med litt selskap. Faktisk, så synes jeg stort sett det er bedre enn å nødvendigvis gå alene. Eneste er når man går fra hytte til hytte, hvor hyttene er litt små og intime, at det går an å ha det hyggelig på kvelden uten å nødvendigvis ha med noen kjente.

Hva med de i lenken nedenfor? Ikke kuler men de gjør vel nytten: http://www.countycomm.com/cordlock.html Sent from my Nexus 7 using Tapatalk

Jeg for min del skjønner overhodet ikke problemene kritikerne har konstruert seg her. Dette var kjempegodt TV rett og slett. Det hele fremstor som moralistisk pjatt, småligget, og ja janteloven er veldig tydelig framme. Heldigvis er ikke slik smålighet og tøv noe vi andre behøver å ta noe som helst slags hensyn til. Heller ikke NRK og TV Norge. Jeg for min del gleder meg til serien på TV Norge, og som sagt, håper jeg jentene også der får lov å være seg selv, og slik være med på å skape kvalitets TV, befriende fri for kjøpepupper, lepper som ser ut som nebb, eller bimboer av begge kjønn med en IQ på 0,5.

http://tv.nrk.no/serie/norske-naturperler/kmte50002411/sesong-1/episode-4 Denne skal funke

http://tv.nrk.no/serie/norske-naturperler Denne filmen er fra Kvennadalen, verdt å kikke på viss du vil ta en tur innover der. Var et stykke innover der ifjor. Du kan ta Fjellvåken over Møsvatn og gå fra Mogen å følge Kvenna innover. -Irene

Nå skal man vel kanskje være litt forsiktig med å ta ting ut av sammenheng Men når promoteringsbildet i artikkelen er slik: og man er sitert på å si så er det veldig lett å gjøre seg opp sine egne tanker om litt ungdommelig overmot og romantisering. Jeg ville tenkt nøyaktig det samme om det hadde vært to gutter som hadde posert slik forresten. Verre om noen godt voksne hadde posert slik. Det er vel ikke så tøfft å røyke lenger - eller er man faktisk sponset av Petterøes?

Hei Blackbrrd Ketose er en helt naturlig prosess. Skal etter fattig evne forsøke å forklare hva som skjer: Utgangspunktet er at kroppen vår er avhengig av ( eller forsøker å ha) et stabilt blodsukkernivå. Når vi spiser karbohydrater så omdannes dette til glukose som kroppen er helt avhengig av. Sentralnervesystemet og hjernen vår "spiser" faktisk kun glukose og må ha dette, og er derfor skyld i at vi føler oss direkte dårlig når blodsukkeret har gått ned i kjelleren. Ubehagsfølelsen, skjelvingen og hodepinen er altså en måte å si i fra på at "hovedsentralen" er i ferd med å gå tom for drivstoff Glukose kan vi få i oss på flere måter, men det vanligste er å spise karbohydrater. Dette omdannes til glukose som kroppen forbrenner. Hvis kroppen ikke får tilført karbohydrater, kan den istedet bruke fettet i kroppen som blir brutt ned til glyserol og fettsyrer. Glyserolet blir omdannet til glukose og når fettsyrene forbrennes produseres det som kalles ketonlegemer i leveren. Ketonlegemene erstatter glukosen som "brennstoff" til sentralnervesystemet, hjernen og resten av kroppen. Den kjemiske prosessen hvor kroppen forbrenner ketonlegemer istedet for glukose kalles altså ketose. Det som i praksis skjer er at man forbrenner kroppsfettet i stedet for karbohydrater, og isolert sett er jo det en god ting. Dette må ikke forveksles med at blodsukkeret "går i 0". Blodsukkeret vil kunne synke litt, men forbrenningen av ketonlegemer kan ikke erstatte glukose 100%. Kroppen har flere mekanismer for å holde holde blodsukkeret stabilt, og et blodsukkernivå på "0" vil få kroppen i sterk ubalanse. Insulin bidrar til å holde blodsukkeret lavt, mens glukagon sørger for at blodsukkeret holdes høyt nok når nivåene blir lave. Disse to "termostatene" sørger på en måte for at blodsukkeret skal pendle mellom akseptable nivåer for hjernen vår. Blir nivåene for lave, føler vi oss direkte uvel, slappe og energinivået havner på lavmål. Det er ikke uvanlig at folk som eksperimenterer med lavkarbo og slankekurer føler ubehag, slapphet, får hodepine, osv. Da har som oftest blodsukkeret havnet på ville veier og man bør stoppe opp og tenke litt. For noen kan det være direkte farlig. Ønsker du å erstatte karbohydrater med noe annet, må kroppen uansett ha mulighet for å forbrenne glukose eller fullverdige erstatninger for dette på annen måte

Det er heilt normalt at forsvaret skaffar seg ubrukelege ting, ja. Eg har alltid teke det som ein advarsel når noko vert reklamert med at det vert brukt av forsvaret.

Ta dere en tur ut å spaser en tur heller...

Jeg er mann, familiefar, går mye på tur alene og trives best i mitt eget selskap. Jeg tror jenter er mer sosiale. Det ser du over alt. De har klubber og foreninger og opptrer stort sett alltid i flokk, uansett hvor de er. Et lite eks. For en del år siden skal det, i følge mer eller mindre pålitelige kilder, ha blitt født et barn i en stall i Betjehem. Nå er det nok mye en kunne si om dette, men jeg vil bare konsentrere meg om de tre vise menn, ja for det var menn, vi hører aldri om tre vise kvinner. Men altså, disse mennene fikk da beskjed om å ta sine kameler og ri ut for å levere noen gaver. De red mot en stjerne som de mente var den rette veien, kanskje var de litt nedstemte fordi det var så langt, fornedret seg til å gå innom en kongen og spør om veien, møtte noen hyrder som sikkert bare skapte forsinkelse og kom så omsider til denne stallen. Gavene ble avlevert og mennene returnerte tilbake dit de kom fra. "Mission Accomplished". De som hadde sendt dem lurte kanskje på hvordan det stod til i Betlehem, og "ble det en gutt eller en pike?" "Ja, det stod visst bra til i Betlehem, og . . . . gutt eller pike, . . . . . . . . .Nei det glemte vi å spørre om." Hadde dette derimot vert tre vise kvinner, så hadde nok situasjonen vert en annen: "Ja !! Tur til Betlehem, hurra, dette blir gøy. Hva skal vi ha med, hva skal vi ha på oss, når skal vi dra og vi må komme sammen for å planlegge turen." Møter hadde blitt holdt, vin drukket, ost spist og turen hadde blitt planlagt i detalj. Kanske også en liten sang hadde blitt laget og så hadde de ridd ut, oppstemte, glade og fulle av forventning. Nå er vel ikke damer kjent for å ha den aller beste retningssansen og å være de mest målbevisste, så de hadde sikkert ridd litt mot feil stjerne og havnet litt både her og der, men det gjorde ingen ting. Bare hyggelig med alle de kjekke folkene de møtte, og kanskje hadde de også møtt noen hyggelige hyrder, fortalt lenge og mye om turen og kanskje ble det også en liten hyrdestund der ute på marken. Du vet, "er man på tur så er man på tur." Når de endelig kom frem til stallen ville de ikke bare levert gavene og reist igjen. Nei, det hadde nok bltt mye prat. "Å Maria så fin baby, er det en gutt eller en pike, hvordan er det med deg, spiser han godt, har han kolikk, bleier, bleieutslett osv. osv." "Å vi har laget en sang til deg, vil du høre?" "Hipp hurra for maria, for en deilig gutt du har - - - - -" ( og gjerne på melodien Bamsens fødselsdag) "Å nei, vi glemte jo helt, vi har jo gaver med til deg. Se her, myrra, den er veldig god mot tørr hud og bleieutslett." "Og så Josef da, så koselig med en liten gutt, er du ikke stolt, er det din første, hvordan føles det å bli far?" Men Josef er jo mann og tar sikkert det hele med stor ro. "Han er ikke min." På hjemturen hadde de nok pratet mye om det som hadde skjedd og hjemme hadde de nok også brukt mange dager og kvelder på å fortelle om opplevelsene de hadde hatt. Kanskje de også hadde laget en egen Jesusforening og kommet sammen både titt og ofte for å feire det de hadde opplevd. Håper du ser poenget mitt. Mannen er et hanndyr, ofte en lobo (ensom ulv), den evige jeger som ikke liker andre menn for tett innpå seg. Han har et avslappet forhold til sosiale sammenkomster, gir skjelden en klem, gråter ikke, og betror seg skjelden til andre menn om sine problemer. Mannen er som en hingst, samler seg gjerne flere hopper, men tolererer ikke innblanding av andre menn. Han ser på alle kvinner han møter som potensielle partnere og vurderer ofte førsteinntrykket ut fra dette kriteriet. Når menn kommer sammen så er det enten for å dele en felles interresse eller for å dele en eller flere flasker. De kommer nesten aldri sammen for å prate. I familieselskaper sitter damene inne og prater om alt mellom himmel og jord mens mennene gjerne samles ute rundt en ny bil eller lignende. Passer han ikke inn i denne karakteristikken, så blir han ofte betegnet som myk mann eller tøffelhelt. Hvis mannen går på tur alene så blir han ofte betegnet som litt matsjo og det er lett å fortelle om strabasene med store ord og gjerne noen gode overdrivelser. Turer sammen med andre blir derfor litt mindre interessante. Kanskje litt satt på spissen, men det er jo når ting blir satt på spissen at de står best, er det ikke?

I høst kjøpte jeg meg ett Svalbard 3. I samme tidsrom ble det innvestert i en fjellpulken X-Country 144. En tanke ble født og ideen om å få laget en pulkpose for teltet ble gjort til virkelighet nå når snøen endelig kom. Deler: Fallskjermsduk fra England på 5m lengde. Av den ble omtrentlig 220cm kuttet av. Paracord. Kjøpte en trommel med dette tidligere så dette hadde jeg plenty av. Spennbånd fra Biltema for å kunne stramme inn posen. Sytråd Tot. kostnad for posen med stoff til overs ca. 150kr og har stoff nok til annet MYOG. Prosessen: Spennbånd fra Biltema ble sydd på det som ble antatt ideele plasser for dette. Noe herk å jobbe med dette stoffet da det er tynt, lett og samtidig vrir seg dermed lett. I enden der åpningen skulle være ble en tilstrekkelig lengde med paracord sydd inn slik at posen lett kan lukkes med denne. Resultatet etter sammensying og test med telt i posen er at enden kan foldes under øversete spennbånd og hjelper til med lukking av posen. Posen ble sydd langs med langsiden før egnet emne til bunn ble klippet ut og etter mye tankevirksomhet sydd fast i bunnen av posen som tilslutt ble vrengt og teltet stappa oppi. Posen ble sydd vid slik at teltet er lett å føre inn

Hehe, den er grei. Du får avgi erfaringsrapport etterhvert!

Flue: Bibio Sluk: Spesial Rødt og bronsje og Møresila 10 gr.

Jeg er mye alene på dagsturer i skogen, men også på fjellet. Mest fordi det er lettvindt å dra alene, slipper og lage avtale og tilpasse seg andres tidsplaner. Pluss at jeg bestemmer veldig spontant. Mannen min har litt mindre behov for rene gåturer enn jeg. Han trives nok best med fiskestang, men det blir en annen type tur. Derfor drar jeg ofte alene på tur. Overnatting alene har jeg foreløpig bare gjort et par ganger. Jeg har en gang vært på Island, der jeg gikk Laugarvegen alene. Det var ikke frivillig, men min mann ønsket å teste ut en lang alenetur på Finnmarksvidda denne sommeren. Jeg ble med i 1 uke, men bestemte meg da for å dra til det stedet jeg hadde lyst på og han har noen negative fordømmer mot: Island. Siden vårt letteste telt var i Finnmark, valgte jeg å bo på turisthytter. Jeg valgte med vilje den meste populære ruten, slik at jeg skulle møte folk om jeg brakk et bein. Jeg var forresten ikke redd i det hele tatt mens jeg gikk der. Og det var veldig greit å gå i mitt eget tempo. Men det å bo på turisthytte, men alle andre er i grupper på 8-10 personer, det er ikke spesielt hyggelig. Jeg hørte ikke sammen med dem og du får ikke samme kontakt med noen fra en stor gruppe enn normalt med andre mennesker som du møter på en liten norsk turisthytte. Det hadde vært mye greiere å bo i telt, tror jeg. En natt fikk jeg låne et lite festivaltelt på en campingplass og det var koselig. Mitt andre forsøk var en helgetur til Sølen. Jeg forsøkte å finne turvenner på facebook, men ingen kunne. De bestemte jeg meg for å dra alene. Jeg gikk et par km fra bilen til et lite vann og slå opp teltet. Jeg var litt urolig, siden det var min allerførste tur alene i telt. Siste tur var en natt på Kongsvoll stasjon. Jeg skulle møte en annen jente neste dag, men jeg ankom sent på kvelden og måtte finne meg et sted å sove. Jeg lurte på om jeg skulle slå opp teltet på stasjonsområdet. Men det regnet og jeg ble litt engstelig. Det er tross alt nær bebyggelse og stor vei. Til slutt lå jeg meg på benken i stasjonens venterom. Det gikk greit. Jeg håpet også inderlig at det ikke skulle dukke opp noen mannsperson i løpet av natten. Jeg vet også på en dagstur til en topp, mange timers gange. På toppen bak et lite bygg, traff jeg en mann, med et gevær. Da var jeg meget skeptisk og tenkte at han hadde en meget sterk utgangsposisjon for evt overgrep med det geværet. Han bødt meg en plass ved siden av ham ute av vinden og vi bare småpratet og det skjedde selvfølgelig ingenting. Ja, jeg har vokst opp med en mor som litt for ofte har varslet for voldtekt. Engstelsen sitter godt plantet i hjernen. Men jeg vet også at sjansen for å møte slike menn er lite på fjellet. Derfor forsøker jeg å ignorere det. Jeg pleier også å løpe ute i skogen på kvelden om sommeren. Tanker flyr litt rundt hver gang jeg møter en mann, men heldigvis lar jeg meg ikke stoppe av det.

Breane kan ha frakta steinane dit under istidane. Jæren var vel dekka for både 20, 60 og 90.000 år sidan. Samansmelting er vanleg, noko både Dag G er inne på og Elisabeth-81 dokumenterar med sitt foto. Ein geolog kan kanskje svare på kor steinane stammer frå ut ifrå kva type stein som er samansmelta. http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=landet%20blir%20til&p=1&r=1&cid=255453

Hunter. Funker til alt. Har den med hele året. Hatt den i mange år og brukt den mye. Fremstår som ny. Den er tilsynelatende også selvrensende og tørker skremmende fort om den blir fuktig. Lars

For å gå tilbake til utgangspunktet til tråden så er vel svaret både "ja" og "nei". Jeg ville tro at utvikling i utstyr gjør at man er mindre utsatt av nedbør, vind og kulde. Dette gjør nok at vi rett og slett ikke trenger å være fullt så oppmerksomme på hvor vi slår opp teltet, og hvilken himmelretning hellinga du ligger i er i. Vi trenger ikke lenger tolke tegn fra dyr og himmel for å anslå været fordi vi kan slå det opp på telefonen. På en side så gjør nok dette villmarken mer tilgjengelig for de fleste, selv om det nok også kan bli en sovepute og i noen tilfeller en risiko. I likhet med de som før i tiden undervurderte kunnskapen som skulle til for å ferdes trygt i naturen så har man de samme menneskene som i dag som gjør akkurat den samme feilen. Du kan nok heller se det på denne måten, i dag har vi et større utvalg av teknikker og informasjon å støtte oss på, både gammel kunnskap og ny, men uten kunnskap er man like ute å kjører. Apropos; er gammel kunnskap bedre enn ny?

I rettferdighetens navn så var det vel at de fikk levert ubrukelige soverposer. Produsenten har visstnok innrømmet at kvaliteten på de leverte posene ikke var god nok og ikke i henhold til bestillingen.

Vel, da vet jeg litt mer om hvordan det funker. Jeg hadde faktisk ikke fått med meg at under ketose, så gjør kroppen fett om til glukose. Ser at det er vanlig å ha 3,3 - 4,4 i blodsukker når man er i ketose (60-80mg/dl). Jeg hadde hengt meg opp i ketoner.

Her ble det mye jantelov! Sjekk denne linken: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10068089 Jentene droppa ut av skolen før ferdig ungdomsskole, og gjennomfører så til de grader et liv som mange av oss godt utdannede gjerne skulle hatt. At ordforrådet er noe begrenset har da ingen ting å si for dette? Dessuten: Hva er poenget med et dokumentarprogram som ikke viser virkeligheten?

Omelett kan fint lages av kun egg. Men du kan gjerne blande en ferdig miks med eggepulver, vikingmelk, salt og div krydder om du vil. Så blander du det bare ut med vann. 12 gram pulver tilsvarer et egg.

Det er nok fortsatt slik at det er flest gutter som er på solotur, men for meg som har holdt på i noen år, så er det temmelig klart at flere og flere jenter også gjør slike turer. Det er i hvert fall ikke spesielt eller sært at det kommer jenter innover heia alene. (Nå har også bestyrerinnen gått noen aleneturer - men da fra hytta og til bilene. En tur hun kjenner godt.)

Jeg har visst nok et usunt forhold til pakksekker, sitter ofte og sikler på pakkposer på nett, på samme måte som andre damer ser på sko... Jeg pakker alltid i små pakksekker, men i pulk pakker jeg de små pakksekkene i større sekker. små poser forsvinner fort hvis været blir litt vanskelig, men de er fantastiske for å holde orden inni de store.

"Sjøørretboka" fikk jeg også lyst på, bestilte den og noen wobblere hos skittfiske

Så trist det må være. Mat, lavkarbo eller høykarbo (eller et sted ca midt i mellom, som jeg satser knallhardt på), handler da om livsnytelse vel så mye som næring og drivstoff.. Og mat smaker da aldri så deilig som når inntatt der ute i naturen. Bare for å ha det sagt.

Lærte den varianten selv på Island, da en i følget bestilte tørrfisk som forrett. Måtte prøves i etterkant. Veldig digg. Smør (saltet er garantert best) rett på den tørre fileten.

Her er en Kanadisk type, som bærer meg i løssnø (og med dagtur-sekk), men jeg veier ikke så mye da. Ca 68 - 70 kg med vinterbekledning, men uten sekk. Jeg har størrelsen 12" - 42". http://www.canadianoutdoorequipment.com/store/traditional-huron-snowshoes.html Mine bindinger er ikke avbildet. Har en type som ble solgt her i landet, på 80-tallet. De holder trugen bra på foten. Har aldri forsøkt å sette de på med votter og det er vel heller ikke behov for. Det tar sekunder å sette på og ennå raskere å ta av. Men det har vært og er brukt forskjellige bindingstyper på slike trugene. Er ikke så vanskelig å lage bra bindingere selv heller. Større typer er å få kjøpt. På linken er det også en størrelses indikator, bassert på bæreevne opp mot vekt. Se under: "Sizing". Dette er truger beregnet for løssnø og snø med lite bæreevne! Andre mindre typer benyttes, for fastere snø. Har også bært relativt tunge sekker til hytte (ca halv kroppsvekt), med disse trugene, men da med fastere snø og ganske flatt terreng. Men det finnes jo moderne truger, som også har god bæreevne. På store truger trenger en vel ikke å tenke på "pigger" (sklisikring) under trugene, de er beregnet for løssnø og sklir lite. For dårlig skareføre, har jeg en liten moderne type med slike "pigger". Ellers har jeg ikke bruk for det. Men jeg bruker truger kun i skogen og under "tregrensa" på fjellet. Bindinger er viktig! Men jeg forventer, at folk sjekker ut slikt i en forretning. Dette er noe jeg aldri ville ha kjøpt på postordre/netthandel, uten å kjenne både trugetype og bindinger.

Tinnhølen til Haukeliseter er en fin tur for fiske, teltliv og hytteovernatting. Med Vestviddakortet (kjøpes på inatur.no eller på turisthyttene) så kan dere starte fiskingen i Tinnhølen og fiske dere fram til Telemark grense nord for Haukeliseter. Mange fine plasser å prøve fiskestanga på veien. Litlos turisthytte er et must å besøke for en sportsfisker. Området mellom Besso og Litlos er legendarisk for fjellfiskere.

Hei, må dåke kome attende til same punktet eller satser dåke på kollektivtransport? Langs rv 7 er det mange fine startpunkt der du kan gå mot sør eller aust eller vest. F eks dyranut og sørover til langavatn og så mot vest til kinsarvik eller eidfjord. Mange fine områder nord for europaveien over haukeli også, her er det berre å velga og vrake, f eks mot litlos og torehytta - hårteigen. Eller kva med å ta bussen til haukeli og gå over til kvennedalen og følgje denne fantastiske dalen ned til møsevatn? Alle vatn er gode fiskevatn på vidda meir eller mindre, så det er meir eit spørsmål om å vera der når det skjer. Anbefalt lesning er Qvenild si bok : http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3818168 NB dersom det det er midten av juli kan du oppleva at høgareligande vatn på vestvidda er dekt med is.

Om noen skriker jævlaforbannakukhueaveifitte til noen ville det vært bannskap, og all grunn til å reagere. faller ungen og roper "satan han tykje i innerste gorrhelvete!" så er det ikke bannskap. Og som sagt, jeg har ingen problemet med å se dette sammen med min 3 år gamle sønn, som elsker å se vidier av folk på tur Videre, så har du fremdeles ikke skjønt hva dette programmet var for noe. Hadde dette vært en formell instruksjonsvideo hvor man skulle drive oppløæring av folk og fe i skikk og bruk fra pietistmiljøet på sørpå, så hadde du muligens hatt rett. Men programmet handlet altså om to unge jenter fra Reisa som var på tur i i sitt eget nærmiljø. det fantes altså ingen som helst grunn til å drive språksensur overfor dem. videre når 5 åringene r blit så gammel at han søker om jobb (med de krav til utdnannelse som dagens 5 åringer vil møte skjer vel det i 30 årsalderen), har de sansynligvis plukket opp at å skjelle ut deltagerne på jobbintervjuet ikke er særlig lurt. Og igjen det var ikke jentenes evener innen jakt programmet handlet omm, selv om jeg ikke så noen graverende feil, bortsett fra litt uheldig pipeføring på børsa her og der. Jeg syns kvaliteten på programmet var helt topp, og heldigvis er det ikke overfølsomme pietister sørfra som bestemmer hva NRK's Tromsø avdeling skal lage av programmer. For dette var et kvalitetsprogram, som viste jentene akkurat slik de var, isteded for et sett med kjøpepupper og trutmunn, som har blitt berømt, nei, unnskyld "populær" for å ha pult på TV:

Greit med debatt om våpenhåndtering gitt et par av klippene i programmet, men ærlig talt, hvorfor sitter dere og diskuterer og pirker på alle mulige detaljer dere kan finne, inkludert språk? Min påstand er at det er fordi det var to unge jenter. Jeg tør vedde mye på at denne språkdebatten aldri hadde startet om det var et par røslige karer med bart i 50-åra som banna litt for mye mens de drakk kaffe av en hjemmespikka trekopp. Reflekter litt over hva det egentlig er som engasjerer så veldig her.

Great minds discuss ideas; Average minds discuss events; Small minds discuss people. - Eleanor Roosevelt

De gir oss som har vett å sette pris på dem en herlig stund forran TV'en, med gliset på vid vegg, mens man storkoser seg. det er hva de gir oss. Hva de gir deg og de andre moraltrollene trenger heldigvis ikke vi andre å bry oss om Kundemøter hvar det du selv som nevnte...

I vårt nærområde Helvete (Espedalen) er det isklatring som gjelder ..

Folk bør se dette selv i stedet for å lese kommentarer: http://www.nrk.no/nordnytt/reaksjoner-pa-jaktprogram-1.11454174 Her var det ingen - ingen - klare situasjoner hvor skudd var uforsvarlig. Folk ser ut til å glemme at kameraet ikke viser hva skytteren ser. Vinkler, avstand og klipping kan lage mye krøll her. @Dag G - Evje - kikk nøye på gåsesekvensene - du ser aldri flokken og skytterne samtidig så du vet ikke hvordan skuddbildet ser ut. Det aner meg at "problemet" er at to søte jenter røyker, banner, jakter og har bedre hunder enn gjennomsnittet (et spesielt sårt punkt for en del i hundemiljøet). Fikser gjensausa haner i felten gjør de også. Dette var en mer usminket og realistisk jaktfilm enn mye av de glatte produktene som finnes der ute. Koste meg, jeg. Særlig applaus for treff fra knestående rett etter fall.

Helsport Svea 3 camp er på vei med posten

Exped downmat XP 9 LW

Høres som NutnFancy..

Jeg gikk Mont Blanc i juli i fjor sommer, og kan absolutt anbefale turen på det sterkeste. Vi gikk Gouter-ruten og overnattet en natt på Gouter-hytten. Vi kjøpte også en ekstra natt på hytten i tilfellet været skulle slå seg vrang, så vi hadde en ekstra mulig toppsjanse. Denne brukte vi ikke. Jeg er litt usikker på om den nye hytten har åpnet nå, men i fjor var det veldig vanskelig å få rom, da det meste er booket av guider før påmelding for oss andre er mulig. Her var det viktig å bestille i det sekundet websidene åpnet for å få plass. ca 200 meter fra hytten er det også masse folk som telter, så det var ikke noe problem, selv om mange advarte oss mot telting. Den andre vanlige ruten er Cosmique-ruten, dette er en kortere men mer teknisk rute. Man starter på 3600 moh og ikke 2200moh. På vei opp til hytten er det et parti som er ganske skummelt, dette er et steinsprang man må krysse på ca 30 meter. Det føltes ikke så farlig da vi gikk over, men ca 30 minutter senere gikk det et skikkelig ras her. Grunnen til de fleste dødsfall er mye idioti, vi møtte blant annet noen som ikke hadde med lue, og noen som hadde prøvd seg mot toppen i snøstorm på kompasskurs. Men bare noen få dager etter oss i sommer gikk det et skikkelig snøras der 7 stk, blant annet to guider døde, så det kan selvfølgelig skje. Ellers er det mye folk, men det er også et stort fjell, så det var kun da vi startet 100 stk på toppstøt klokken 3 på natten at det føltes som man gikk i kø.

Hilleberg Keron 3

Mye av det hildis og siroho skriver, stemmer for min del også. Jeg går de aller fleste turene mine alene, til fjells og i Marka. For mange, mange år siden ble jeg så lei av at det var vanskelig å få med andre, at jeg begynte å gå alene. Heller bruke energien på tur enn på å forsøke å overbevise de uinteresserte. Friheten som student, og senere turnusarbeid med fri til rare tider og i lengre perioder, gjorde at jeg har kunnet dra mye på tur, og det har jeg gjort! Nå tenker jeg knapt over at det er "noe med" det å dra alene, det faller seg helt naturlig og automatisk. Men, det er selvfølgelig kjempehyggelig med følge, og jeg er så heldig å ha noen få, (omtrent like) spreke venninner som jeg av og til drar sammen med. Redd har jeg aldri vært. Jeg har ikke tall på hvor mange netter jeg har tilbragt alene, mange av dem på tomme hytter. Har aldri vært i nærheten av å møte "skumle menn". Den eneste lille ubehageligheten var hallingen som bare måtte ligge med rumpa bar midt på trammen på en DNT-hytte, midt i høysesongen. Mer snodig enn ubehagelig (jeg følte meg ikke truet). Like snodig som at han fortalte at han kjørte til Oslo ens ærend for å tilbringe en dag på nakenstranden på Huk. Tidlig i turkarrieren fikk jeg noen reaksjoner på at jeg dro alene. Det er det stort sett slutt på. Men for et par år siden, da jeg gikk i Trollheimen, fikk jeg meg en overraskelse på en av hyttene. Vertinnen ble kjempeoverrasket over at det kom en dame vandrende helt på egenhånd. Enten var hun fersk som fjellvert, eller så er det uvanlig i den heimen, ikke vet jeg. Men, for det første tror jeg det er tryggere å gå i Marka og fjellet enn å kjøre bil, som den store hopen jo gjør uten å blunke. For det andre; jeg vil heller dø lykkelig på tur enn som flodhest i sofaen med fjernkontrollen i fanget

Jeg kan kun svare for meg selv, men jeg føler ikke på noen engstelse ved å møte menn alene på fjellet. Føler meg mye mer utrygg i byen i samme situasjon. Og statisitikken taler vel sitt tydelige språk om at risikoen ved å ferdes alene i byen (spes. nattestid) er langt, langt, større enn å overnatte i telt alene. Mulig jeg er godtroende og naiv, men jeg har faktisk en illusjon om at fjellfolk er "ordentlige" folk, og jeg håper at den illusjonen aldri, aldri blir tatt fra meg

Dette er en av grunnene til at jeg liker å gå alene. En del mennesker har et enormt behov for å lage støy når de er ute på tur. De skravler hele tiden, og skulle noen bli liggende et stykke forran eller bak resten av gruppa, så hoyes det og ropes for å få kontakt. Noen prøver også å dra i gang allsang, hva nå det skal være godt for. Noen klarer heller ikke f.eks. å sitte stille rundt et bål om kvelden og bare lytte til stillheten og oppleve naturen. De må på død oig liv synge og skravle slik at alt som kan gi litt sjelefred blir fulstendig borte. På en tur til Thailand for noen år siden, var jeg på tur i skogen sammen med en del thailandske barn og voksne. Og tro det ellerei, hele turen gikk de og ristet på tomme kolabokser med småstein i. Jeg ville vite hvorfor, men fikk ingen gode svar. Senere gikk det opp for meg at det de var mer redde for enn slanger var forskjellige typer ånder og demoner som visst nok skulle "leve" ute i skogen. Nei, tur alene er tingen.

Er det ikke bare å dra på tur da, om man har lyst til det. Og om noen vil være med så er det bra, og ellers drar man likevel. Verre er det vel ikke ?!

Jenter er også mer forsiktige og defansive. Se bare i trafikken. Kvinnelige bilførere kjører mer forsiktig, reagerer seinere f.eks. i veikryss etc. tar mindre sjangser og har derfor en helt annen skadestatistikk enn menn. Firma som driver transport med store kjøretøy ønsker ofte kvinnelige sjåfører nettop på grunn av skadestatistikk. Jeg vet at mange mannlige sjåfører ergrer seg over slik defansiv kjøring. ("Hvorfor hjørte hun ikke nå? Hvorfor utnyttet hun ikke den luka? Skal du vente til hele lysstolpen blir grønn eller? Hvorfor kjører du ikke helt frem i akselrasjonsfeltet på motorveien før du legger deg inn i køen da?) Kanskje noe av denne forskjellen også gjør seg gjeldende i forbindelse med friluftslivet. Har en mann bestemt seg for å gå på tur, så går han på tur, selv om han må gå alene. Han tar gjerne sjangser, eller utfordringer som han sikkert ville kalle det. Mannen trenger nok, mer enn damer, å bevise, både for seg selv og andre, at han kan klare seg alene under alle forhold.