Vinnerliste

Det var planlagt at vi skulle samles lørdag 18. januar i nordenden av Skapertjern. Først trodde vi at det ikke kom til å komme noe snø til den tid med all varmen vi hadde. Men dette forrandret seg fort da datoen rykket seg stadig nærmere. Da starten på uken kom så skjønte man at her kom det til å komme snø noe det også kom. I gode mengder slik at planlagte startpunkt for enkelte måtte justeres. De som skulle starte fra Heggedal å gå til fots måtte endre plan og rutevalg å gå fra Røyken stasjon og innover via ROS hytta. Jeg selv som er vokst opp med dette området gikk fra Myrvoll tidlig på lørdagen. Utstyrt med en pulk hvor det som burde og ikke burde være nødvendig var lempet oppi. Bågasag og en større kløyvøks var med for å lette vedsamlingen. Min ferd gikk langs med østsia av Skapertjern der det per dags dato ikke er blitt kjørt opp løyper. Så de ivrige skigårede som gikk i sporet etter meg fikk jo en godt oppkjørt løype. Planen min var å gå inn via Sørummyra og inn til nordenden Skapertjern til der det egentlig var tenkt å ha leirplass. Men med snø og litt feilnavigering som det fort kan gå, men i seg selv ikke noe nevneverdig farlig så endte jeg opp med å fyre bål på en utstikker ikke langt fra der løypene går og i seg selv ikke så langt fra planlagt leirplass. Alt i alt var jo det seg selv fornuftig da det var kommet såpass med snø i terrenget at ferdsel utenfor skiløypene med ski var relativt krevende og jeg selv endte opp med å gå fra å bruke ski til å gå med truger. Isen på vannet var i seg selv ikke sikker nok for ferdsel og dette testet jeg personlig ut da jeg tok en råsjangs og gikk gjennom da jeg gikk til der leirplass endte opp med å være. Da var det bare å håpe på at pulk flyter å dra den gjennom åpen råk. Og den fløyt, men ble litt is på dens underside som måtte skrapes av før ferden hjem gikk på søndagen. Kanskje en isskrape kan være lurt å ha med... Innen de andre var kommet så var ett bål i gang og de første til å ankomme leirplassen var @tronn og @Tor Magnus som på sin vei hadde hatt pause på ROS hytta og samtidig ikke vært så veldig happy med min utenfor løypevandring med pulk som gikk litt hitt og ditt. Neste som endte opp med å ankomme var @Lindap m/mann og hjemmelaget pulk og @Brakar som sin hund som så sin snurt til å gå løs på en lompepakke som lå ved bålet. Pølsepakken derimot var vist ikke så aktuell alt i alt. Den siste som kom til slutt etter at @Brakar var vandret hjem til seg var @krølla50lapp som var en stund før hans hund ble litt frøsen og måtte komme seg hjem for å varme den. Vi andre satt rundt bålet, snakket vidt og bredt og laget vær vår middag. Alle primuser fungerte slik de skulle og ingen sure miner var å se. Bilder kommer fra flere hold og de som har får spre de her.

Det var hyggelig å treffe noen likesinnede mennesker fra forumet i vår lokale skog. Vi parkerte nærmest mulig Skapertjern. Siden det ikke var preparert, satset vi på truger. Her er noen av våre bilder.

Blåste meget friskt på Stadsheia i Trondheim idag. Kastene blåste ens overende på toppen. Ble buksevask også, skulle tisse medvinds (vinden var fra sørøst) av erfaring, men midt i oppdraget slo en nordvest kastvind inn!

Blir nok ikke mye tur i dag. I denne vinden har vi nok med å holde oss fast og holde fyr i ovnen. Og har de ikke tatt ned julepynten på Beverly enda så kommer den vel ned av seg selv.

Ble en søndagstur til Obrestad og området deromkring.

En runde i marka til fots på 1 cm. knallhard snø og stedvis helt snøfrie stier. Minus 5 grader, men effektive grader lå nok en del lavere pga sur vind.

For 2 år siden startet jeg en fiskekonkurranse på jobb. Vi fikk støtte fra bedriften jeg jobber i slik at vi fikk kjøpt inn trofeer fra http://www.trofe.no som ikke koster all verden. Etter en samtale fikk vi sponset fiskestang med snelle og snøre fra en lokal fiskebutikk og noe småtterier fra mx-sporten. Vi kjøpte inn digitale vekter fra kina til 50,- stk slik at alle skulle ha gode vekter som er lett leselige. Når man tok en fisk veide man den og tok bilde av vekta og la det inn på ei facebookgruppe vi opprettet, Videre førte jeg det inn i en tabell. Vi hadde 2 konkurranser. største fisk og mest kilo iløpet av året. Reglene er enkle og gjelder all ferskvannsfisk uten gjedde,laks og sjøørret. Trofeene fikk de som hadde tatt størst og mest fisk, og premier vi fikk sponset loddet vi ut blant alle som hadde levert fangstrapport. I fjor tok det virkelig av og hadde 14 deltakere som resulterte i at vi fikk 5000,- av bedriften til premier og div. i år. Dette kan kanskje være noe flere her inne kan dra igang på sin arbeidsplass om det er stor nok interesse. På min arbeidsplass har det skapt masse skitsnakk, historier og diskusjoner som bidrar til godt arbeidsmiljø og spenning. Flere avdelinger på jobb har dratt på fisketurer sommer og vinter og fått være sosiale utenom jobb. Om det er ønskelig kan jeg sende regler og exceldokumentet jeg fører inn fangstene på. Det er ikke noe avansert dokument men man bør kunne basic excel da det er tabeller som regner ut kilo og snittvekt. Dette kan være noe for flere da det er veldig spennende!

Den turen hørtes bra ut! Skal spenne på meg skiene for første gang denne sesongen i morgen, så får vi se hvor jeg ender opp med første tryningen

Bannskap er greit nok men når de tre samme orda blir repetert i over en time bare avbrutt av kneggete kniselatter bare overgått av denne pølsa i Brooom så holder det lenge for meg. Litt OT fra denne tråden som handler om sleivete omgang med våpen, ikke kjeften.

For meg kan folk banne så det lyser, Riktig eller galt, flott eller helt fælt, blir vurdert av den enkelte. Men det bør muligens opplyses om at det med banning også er avhengig av geografi. Min landsdel blir ofte benevnt som "det mørke fastland" på grunn av sterke relgiøse miljøer. Kommer du fra et "møbelert hjem" på sørvestlandet så bannes det med måte - helst bare i passende anledninger. (Tenk hammer og tommel). Dette kom svært tydelig fram i et jobbmøte der vi hadde besøk fra østlandet. Vedkommende brukte et kraftig blomstret språk, og budskapet (som for oss var viktig) druknet helt i bannskapen. Vi ble mer opptatt av banningen enn av det faglige innholdet. Mitt råd til de som for eksempel besøker hytter og ruter på sørvestlandet: in Rome do as the Romens.

Nei nei...forskjell på å møte kunder og kjedelige kundemøter, jeg drar ut til kunder, fikser det jeg skal fikse og drar videre, sitter ikke i møter. Men om du mener man er moraltroll fordi man har lært folkeskikk så må du jo få lov lit det. Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg klarer å oppføre meg rundt andre mennesker, så kan jeg heller banne og sverte når jeg er alene eller bare har kolleger rundt meg. De viser jo ikke jakt, de viser banning, bomskudd, uforsvarlig våpenbruk og nervøs fnising. Og jeg må betale for det. Hva de viser på TV Norge er en ting, det er en kanal man kan velge å ikke betale for, men NRK suger penger ut av oss for å vise noe som egentlig ikke har noe på skjermen å gjøre. Hadde disse jentene vært voksne mannfolk hadde de aldri kommet på TV,

De gir oss som har vett å sette pris på dem en herlig stund forran TV'en, med gliset på vid vegg, mens man storkoser seg. det er hva de gir oss. Hva de gir deg og de andre moraltrollene trenger heldigvis ikke vi andre å bry oss om Kundemøter hvar det du selv som nevnte...

Tung sekk tilsier at du bør opp på minst 30 tommers, evnt 36 avhengig av hvor mye du veier sjøl. Jeg har tubbs wilderness og er godt fornøyd med disse. Mine er 36 tommer og jeg er drøye 80kg. Til mitt bruk passer det godt.

Don't wanna be that guy, but... Nerden i meg tok overhånd og måtte sjekke ut dette, ettersom jeg ikke kunne få det til å stemme med hukommelsen. Tok fram digitale kjøkkenvekta og de to eksemplarene av sydpolen jakka jeg har, en eldre, i glatt stoff, og en nyere utgave med børstet overflate på utsiden. Begge i størrelse Large. Resultatet: Den eldre modellen veide ca 810g og den nyere med børstet stoff veide ca 890g. Som Blackbrrd skrev lengre oppe i tråden så veier Bergans jakka 630g i Large, altså en rundt sjokoladeplate mindre +-...

Har hatt Whisperlite i flere år nå. En gammel International da, ikke den nye Universal. Har vært veldig fornøyd med brennern min på de fleste områder. Utrolig driftsikker, lett å fyre, lett å reparere om det skulle bli nødvendig (min har funka uten problemer) og seff stillegående til en primus å være. Eneste du må være klar over, er at flammejusteringa på (min) Whisperlite er elendig. Enten er den av eller så kjører den full guffe (litt satt på spissen da..). Det er mulig dette er forbedret på den nye Universal, men jeg tviler egentlig litt på det siden også Universal kun har effektjustering på pumpa og ikke på selve brennern i tillegg. Dvs at det ikke er den primusen på markedet som fungerer best til matlaging. Men til så og si alt annet vil jeg påstå at det er en av toppmodellene på markedet. Går selv og funderer på om jeg skal gå til anskaffelse av en MSR Dragonfly, da denne er vesentlig bedre på flammejustering og ditto matlaging. Så om du bruker mye tid på matlaging og ikke bare på å koke opp vann o.l., anbefaler jeg å ta en titt på MSR Dragonfly. Har også brukt Primus sine brennere, men har ikke nok erfaring til å uttale meg om hvordan de fungerer. Kan dog skrive under på at de bråker! Ser at Nordhauk her har en nyere versjon av International enn det jeg har, så det er mye mulig at justeringsmulighetene har blitt forbedret. I så fall er jeg ikke tvil om at Whisperlite er en brenner du vil ha mye glede av! @Nordhauk: amund.de fra Fjellørret og Kroken her btw

Jeg kjøpte MSR Whisperlite International (varianten du ikke kan kjøre på gass) i fjor, og er rett og slett superfornøyd. Den brenner stille, med veldig god effekt. Bred, fin flamme. Jeg synes justeringsmulighetene av flammen funker som fjell. Enkel i bruk, robust. Det eneste jeg kunne tenkt meg som forbedring, er at drivstoffslangen kunne vært litt lengre. Slangen er såpass stiv at jeg som regel må bygge opp under drivstofflaska for at ikke brenneren skal stå på "halv åtte" når det ikke er vekt oppå den. Men alt i alt er jeg særdeles fornøyd. En strålende vinterbrenner for mitt behov. Her er fra testbrenningen jeg foretok samme dag som jeg kjøpte den på en lokal sjappe her i Tromsø: http://imageshack.com/a/img600/9869/testbrenningavwhisperli.jpg Her er den "in action" på påsketur i fjor. Koking av røyegryte: Og her i bruk utendørs sist torsdag. Temperaturen lå på 10-12 minusgrader her.

Vi er nok helt på samme side Ulvemor! Enig i skillet du setter mellom import/eksport og naturlig innvandring. Det som farger meg er inntrykket jeg har fått av at Norske myndigheter har begrensede muligheter til å stanse import av kjæledyr sålenge diverse pass og sertifikater er i orden, men hvor opprinnelsen til disse sertifikatene i mange tilfeller er tvilsomme. Når disse dyrene først har kommet inn i landet er også smittestoffet i landet, og det blir et spørsmål om tid før dette sprer seg til den norske faunaen. Det finnes jo selvfølgelig grensetiltak utover dette, som ormekur etc., så helt svart er det vel ikke (Må bare presisere at jeg egentlig ikke kan dokumentere at det jeg skriver over her stemmer, men at jeg har fått dette intrykket fra personer i Mattilsynet/Veterinærinstituttet, og at jeg godtar det som sant) Men - som du så fint påpeker - det ER i hvertfall importkanaler for denne strømmen, i motsetning til strømmen av f.eks mårhund. Det er et viktig poeng du kommer med der! Fanesaken min er vel egentlig tanken om å respektere økologiske nisjer. Dette kan etter min mening ikke gjentas ofte nok, og basal biologi og økologi burde være minstekrav for alle politikere.

Hei Torti... Det jeg skriver over var ikke ment som noe motinnlegg. Jeg kjenner også så vidt til problemstillingene i artiklene du viser til, men fra noen andre kilder. Fra mitt ståsted mener jeg bare at vi må skille mellom det som foregår mellom handel/ eksport og import og den ukontrollerte (men naturlige) innvandringen av infiserte dyr i naturen. Den kontrollerte importen, enten av kjøtt eller levende dyr, er underlagt prosedyrer og kontroller og kan håndteres riktig gjennom regelverk. Om dette ikke er godt nok i dag (som artikkelen over viser til), så er det i alle fall importkanaler. Enkeltindivider/ kjøtt med indikasjoner/ smitte kan dermed fanges opp og behandles (avlives/ destruksjon av kjøtt). Dette kan håndteres: Det var for ikke så lenge siden en sak med "grå" import av hestekjøtt innen EU som er et godt eksempel på det. Linken fra Nationen viser vel til gatehunder som tas med illegalt til Norge, og ikke de veterinærkontrollerte dyra som følger karantenebestemmelsene. Den ukontrollerte delen, egenspredningen av parasitten blant viltet i naturen av bestander med infiserte innvandrede dyr er jeg mye mer redd for. Scenariene med å ikke kunne plukke bær og sopp, jakt, osv, i mange områder kan være et konsekvens av dette. Dette vil være en naturkatastrofe og en prosess som ikke på noe vis kan reverseres.

Det er lett å velge fiber. Jeg gikk for Demali! , fordi når jeg trenger en så varm pose er det vinter. Er det vinter går jeg med pulk. Har man pulk er ikke plass og vekt et særlig stort problem. For å få de samme minusgradene i dun skal du jaggu opp i pris. De pengene kan man bruke til et skikkelig tjukt liggeunderlag, som i min erfaring er like viktig som posen. Gå for den varmeste er mitt råd, men om du skal bære den i sekk ville jeg ha revurdert.

Det er helt korrekt. Nå er det vel få GPS-enheter som koster så mye mer enn rundt 3000 kr, så med mindre du skal handle veldig mye annet, så er ikke dette noe problem. Du går bare på grønt når du skal igjennom tollen. Handler du for mer, så må du gå litt fortere, og se litt mer uskyldig ut når du går igjennom grønt.

Brukte Soulo på et par turer etter at snøen kom i fjor høst, og det gikk greit. Fyrer i forteltet, godt og varmt. Det eneste minuset er at jeg synes det blir vel mye kondens/is på ytterduken, det er ikke mye luft som kommer inn under duken når det ikke blåser. Det var vindstile begge nettene, så jeg håper at det blir bedre med litt vind. Det er ikke noe problem å fyre med et kokeapparat i forteltet, men du må være forsiktig, roe ned effekten før du løfter av kokekaret osv. Den høye kanten med bunnduk er litt i veien, men det går fint. Tidligere samme høst blåste det noe for#%/!!, og det takler Soulo lett, hverken oppsett eller nedtagning er noe problem. Metalldragerne på glidelåsene klirrer noe infernalsk, og er i tillegg altfor korte, så de ble klippet vekk med avbiter etter første tur. Har erstattet dem med laange bardunhemper istedet. Bortsett fra dette, og muligens litt dårlig ventilasjon, er dette et fenomenalt telt. Jeg synes i motsetning til "afe" at det er god plass innvendig, krabaten på profilbildet mitt får også plass, riktignok kun i fjellrevstilling.

Smalt på torsdag til med en isfisketur med en kompis. Pakka sekkene og ratta en halvtimes tid utenfor Tromsø til et lite vann som ligger i øverste skogsbeltet før fjellheimen inntreffer. Han skulle teste noe nyinnkjøpt vinterutstyr, og jeg var bare gira på å utnytte det latterlig fine vinterværet vi har hatt i en måned her nå. Fullmåne, kaldt og klart. Fantastiske forhold. Han lurte også opp en fin ørret med lokkeskje, blinklys og maggot.

Den blir nok omdøpt av mediene til "Vandremark" etter sin hang til å kravle rundt i våre organer... "Ekstremormen" blir nok VGs versjon. 50 personer sitter "Ormefast" på legekontoret. "Monsterorm" spiste på leveren.

Hei Kjell Iver ! Jeg har også nå skrevet ut brevet fra Sanner til Kontroll - og konstitusjonskomiteen i Stortinget og det kan være litt av hvert si om det. Kort og godt: Det er et dårlig forsøk på å omgå formålet med , ja nettopp forsøksloven !! Brevet inneholder ikke ett eneste ord om noen form for evaluering av "forsøket" og hvem som skal gjøre det. Jeg minner om at det forsøket som faktisk allerede er gjennomført er vurdert både av NINA og NIBR som begge peker på flere uheldige sider ved og konsekvenser av de gjennomførte forsøkene !! Sanner sier intet om hvordan og av hvem de nye såkalte "forsøkene" skal evalueres. Brevet er, rett og slett, bare en beskrivelse, i et departementalt språk, av de blåblås tro på at dersom bare "lokaldemokratiet" får bestemme, så blir alt så "meget bedre" som Willoch pleide si. Det blir spennene å se hva stortingskomiteen sier. Brage P.s. Er det noen som har sett eller hørt noe fra Sivilombudsmannen ?

Liten tur i kaldvinden til Kvalen i Haugesund i ettermiddag:

Fikk testet føret og skiformen Nordmarka. Fra Sognsvann til Hammeren, opp til Kobberhaughytta og derfra til Frognerseteren. Føret mellom Sognsvann og Hammeren var overraskende bra.Tungt opp til Kobberhaughytta uten preparerte løyper og og med bakglatte ski. Fra Kobberhaugene til Tryvannsstua er det hardt, glatt og noe grus, oppe ved Frognerseteren er det veldig bra.

Gikk fra sollihøgda til sørsetra via linjeløypa. Løypa var nyoppkjørt, det blåste litt og det kom et par fjoner. Niesen min på 11 fikk sin første skitur, og akkurat som onkelen sin, så er hun ikke glad i å stå opp tidlig, og ble bra sliten på turen inn. Etter en times pause med masse mat og drikke på sørsetra, så var alt tipp topp igjen. 14km var kanskje litt langt for årets første tur, men det gikk bra og hun var veldig fornøyd etterpå, så tror nok det var noe jeg kan få henne med på igjen. Føret var veldig bra og smurte med blått. Gleder meg til neste skitur

Stålkanter er jeg ikke god på, har ikke det. Men smurning av ski har jeg gjort mye. Her er en litt enkel versjon. Glider. på jaktskibruker jeg som regel en slitesterk glider, f.eks swix lf6, selv om det er mildere enn den er beregnet for. smelt inn glider, la de kjøle 10-15 min og varm inn igjen. Gjenta 2 ganger. skrap av voks med plastsiklin. Børst skiene, først med stål eller messingbørste. Så med nylon. feste. feller er jo greit til sitt bruk, men har dårlig glid. Anbefales å rubbe festesonen med fint sandpapir for at voks skal sitte bedre. Tørrvoks - legg et lag med hard voks i bunn, bør ideelt varmew inn med smørejern. legg så 2 lange og 2 korte lag med dagens voks. Kork ut mellom hvert lag. Er det veldig kaldt så legg siste lag ut, gni det bare forsiktig så, det er litt ruglete. klister- klister må legges i romtemp. Eneste unntak er påfyll av våtklister når det mange plussgrader og du kan varme sålen med å sette skiene mot sola. legg et lag grunnklister i bunn. Er det isete bruke grønt i bunn, er det vått bruk blått eller lilla spesial. Varm inn grunnklister med jern å la det kjøle. på isete føre bruk isklister. Legg et jevnt lag. Beste er å gni de ut meg hånbaken, evt smørejern på veldig lav varme. På stedere detmer fare for at det kan føyke tørr snø, legg et tynt lag blå tørrvoks oppå. Må gjøres ute mens klister er hardt. på vått føre bruke universal eller rødklister, også mix av de er fint hvis det varierer mellom fuktig og våt snø. Gni ut med håndbakk.

Det er vel en viss fare(?) for at jentene får med seg noe av kritikken og dermed legger litt bånd på seg hva angår det sterkeste språklige krydderet. Det vil nå tiden vise. Men det er jo litt fornøyelig å lese hva folk kan få seg til å uttale med tanke på omtalt bannskap! Den talemåten vi ble "utsatt for" i TV-programmet er ikke akkurat ukjent her oppe i det syndige nord, og det var neppe mange nordlendinger som tenkte over at det kunne virke støtende på sarte sjeler lenger sør i kongeriket. At bruk av bannskap kobles opp mot intellekt er jo også interessant og gjør meg sjeleglad for at jeg neppe kan titulere meg selv som intellektuell! (For øvrig vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg faktisk ikke bruker bannord i dagligtalen.. )

Men så skal jentene hverken på kundemøte eller noe annet formelt. De skal ut på jakt og være seg sjøl. Hvis de ikke skulle få lov til det siste, blir programmet som sagt like kjedelig som disse møtene deres, hvor folk er livredde for å bruke et feil ord her og der...

Vær obs!

Jeg tror det er omvendt. Banning er ikke et uttrykk for at en har et begrenset vokabular, men at en har et utvidet vokabular hvor en får gitt uttrykk for sine følelser. Hvis du bommer på rypa, og du har jaktet hele dagen, hva skal du si? Å, fillern, der bommet jeg igjen? Nei, er du et menneske av kjøtt og blod, så legg gjerne i en skikkelig salve. Personlig har jeg mest sans for de nord-norske variantene, men som østlending har jeg også noen brukbare gloser på lur i påkommende tilfeller. Dette kan selvsagt sjenere noen, men det får stå sin prøve.

Det ser jeg ingen grunn til overhodet. Men for dere som er såpass språklig hemmet at dere ikke forstår vanlig nordnorsk dagligtale, så kan dere øve dere her: http://nordnorgelaget.com/Hjem/artikler/ordboka.asp

Hej Lars og Linda. Vi vil bestemt tage en spade med. Grunden til at vi kører til Bteistølen i stedet for at tage bussen er, at bustiderne er ikke gode. Vi kan først nå aftenbussen og være fremme kl. 03:30 i stedet for ca. 23:00 med bil. Vi får mere derfor mere søvn, inden det går op ad næste dag. Til gengæld skal vi så tilbage og hente bilen bagefter, men her har vi ikke så travlt. Men altså: Det bør være muligt at parkere ved breistølen? Vh Jakob

Nå får jentene sin egen TV serie. Vel fortjent, og jeg gleder meg allerede http://www.framtidinord.no/nyheter/article8968175.ece

Jeg har begge, og begge er veldig gode poser. Synes det er helt umulig å si hva som er godt nok eller varmt nok; jeg kan fryse den ene natta, og være varm neste på samme tur og på samme temp, men absolutt bedre med kort glidelås på vinter (synes jeg). Bruker gjerne en tynn sommerpose inni, og et teppe ala fjellduken eller ultarp over hvis det er skikkelig kaldt. Dette fungerer fint.

Denne helga ble det noen mil med snørekjøring i "nabolaget" rundt Svanvik. Går mange fine løyper i området så det er bare å utforske terrenget. Var ganske kaldt både lørdag og søndag med temp nede på -28 grader. Fint blått lys nå før sola kommer tilbake her i nord.

Fryktet forferdelige forhold i fjellet idag, men tok turen oppi Storlidalen alikevel. Og heldigvis, på østsiden av fjellene lå det endel snø, og på Storbakkhøa (1504m) fant jeg noen helt greie 10-15cm nysnø oppå den harde isete å noe ujevne skaren. Så turen ble helt topp den! Bare stein fra fjord til fjells på vestsidene, men godt med snø på øst-sidene. Trollheimens to høyeste, Tåga t.v. (1840m) og Store Trolla (1860m) midt i. Drop-punkt før nedkjøring

Om de er ladde eller ei har ingenting å bety for min del. Skal fortsatt ikke pekes på folk. Hjelper ikke om den det pekes på så at kammeret var tomt 10 minutter før. Ellers enig med redaktøren.

Jeg satt og vrei meg i sofaen da jeg så programmet. Uvøren våpenbehandling under jakt samt skadeskyting på hver jakttur vi var med på. Ikke helt god reklame for jegerstanden dette synes jeg. Trivelig at jenter vil ut å jakte, men noen bør kanskje beskyttes mot seg selv her. Så veldig bra TV var det ikke av NRK her...

I utgangspunktet stiller jeg meg undrene til at folk enda ikke forstår at det kan ligge både økonomiske og tidligere erfaringer til grunn for at man velger syntet fremfor dun, samt ikke alle er komfortabel med tanken på hvor dunen kommer fra. Men nok om det. Velg den letteste posen. Det skal lite til å justere seg opp i varmefaktor, litt vanskligere nedover. Etter litt erfaring kan man i tillegg heller bruke en fleecepose og yttertrekk. Og skulle det bli veldig kaldt så kan man supplere med ullundertøy. Så er det som du sikkert vet viktig å sikre at varmetap fra hode reduseres, samt at det er viktig å tisse før man kryper ned i posen. Noen synes det også er komfortabelt med varmeflaske®. Lykke til med kjøp og tur. N

Pris er jo gjerne en faktor for mange. Kanskje ikke denne gangen, men for meg var det det.. Også tåler den bedre fukt, som du er inne på selv. Hva som passer hver enkelt finner jeg ganske individuelt. Er du varm av deg? Har du erfaring med andre poser mtp komforttemp?

Ikke akkurat den personen man tenker på når det gjelder friluftsliv men... http://www.youtube.com/watch?v=WHnEzKknI0o http://www.youtube.com/watch?v=WHnEzKknI0o http://www.youtube.com/watch?v=WHnEzKknI0o

Innledning ... en kjapp titt på Google maps; hold til høyre rundt det første vannet forså å krysse gjennom skogen til leir-plassen – easy as, tenkte jeg. Hauktjern ligger tross alt nesten i byen, så med en plan om tidlig avreise og rutebeskrivelsen mentalt lagret var alt lagt til rette for en kjapp spasertur i dagslys og fritt valg av innbydende furulegger. Kapittel 1 - Fanget Fredag 15.40 Planen om å resie fra jobben før 15 røk da innboksen formerlig eksploderte idet amerikanerne kom på jobb...... 14.50 ble til 15.10 som ble til 15.40 før jeg endelig kom meg avgårde. Kapittel 2 – Endelig fri Fredag 16.05 Et klikk fra nøkkelen og bildørene er låst. 48 timer gratis parkering - sweet. Jeg nikker fornøyd, slipper nøkkelen ned i lomma og entrer lysløypa rett øst for parkeringsplassen. Grusveien nedover var frossen, og jeg registrerer noe overasket at det ligger is på vannet allerede – skulle jeg tatt med vann alikevel ? Hagla ligger igjen hjemme, men jeg har med kniv, så hull på isen skal jeg vel alltids klare å lage. Det hadde vært enklere med hagle. Kunne kanskje kommet i avisen også. Kapittel 3 – En dragning mot skogen Fredag 16.10 Mitt instinkt om å holde til høyre ble utfordret nesten umiddelbart med en avstikker. Fra stor grusvei til en litt mindre en, som snart ble til bratt traktorvei hvor rennende vann hadde funnet sin vinterdvale i frosne hjulspor. Det begynte å snø og idet jeg nådde toppen av bakken ble jeg ønsket varmt velkommen av et lokalt lavtrykk med kuling i kastene. Minst. Og sannelig skrudde ikke noen av lyset også. Frem med lue og hodelykt, no worries. Lysene fra lysløypa og Oslo trengte fortsatt gjennom trærne. Traktorveien ble til et Y kryss og fortsatte som to stier. En mot venstre og en annen mot høyre. Kapittel 4 – Gråbein (i noen kretser bare under navnet mørkredd) Fredag 16.20 Jeg var litt forfjamset for jeg kunne ikke huske dette krysset fra Google maps, men det var i grunnen ikke et vanskelig valg. Så bar det av sted ned mot høyre på stien som forsvant inn mellom granleggene og det dype mørket. Gråbein lusket rundt meg og jeg måtte stadig skremme ham vekk ved å brå-snu meg og lyse innover i mørket. Faren med å gjøre det er, som vi alle vet, at når du da snur deg for å fortsette står han rett foran deg. Det gikk heldigvis bra denne gangen. I alle fall en stund, for om litt dreide stien mer mot høyre og jeg kunne skimte et islagt vann nede til venstre. Dette stemte overhodet ikke med at jeg skal holde høyre og gå rundt vannet, tenkte jeg. Jeg fisket opp mobilen. I og med at vi skulle være i skauen hele helga hadde jeg ladet fullt før jeg forlot jobben og skrudd av Wifi, GPS og datatrafikk for å spare strøm. Problemet var bare at kartet på telefonen plasserte meg mitt blandt lavblokker og rekkehusene på Oppsal. Jeg skal innrømme at jeg ikke visste hvor jeg var, men jeg visste hvor jeg ikke var og det var mellom juledekorerte småhus i en av Oslos drabantbyer. Kapittel 5 – Telefonsamtalen Fredag 16.40 Smart som jeg er hadde jeg lagret nummeret til @tronn før jeg reiste: - Ja det er Eirik - ... ummm...@tronn...? - Ja - ..ok ?....Det er @7homas fra Fjellforum. Jeg tror jeg har gått meg bort... - Hehe, ok, hvor er du nå ? - Hadde jeg visst hadde jeg ikke ringt, men jeg gikk fra parkeringa og tok av første til høyre, inn en traktorvei og nå er jeg på en sti - Du skal gå et stykke på grusvei, det er bare det siste stykket på 5-600 meter som er på sti Fortsettelse følger, i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Kirkeruinene, Foræderen, Turistforeningen, Den forsvunne blå-løypa m.m.

Her er eksempel på en dagsrasjon som jeg pleier ta utgangspunkt i når jeg planlegger hva jeg trenger ha med meg. Steker da pannekaker av havre, eggepulver og proteinpulver og har da til lunsj også. En pakke real synes jeg er litt lite kalorier og har en porsjonspose ris i tillegg til denne. Har mann med seg fiskestang kan en selvsagt kutte ned litt og satse på at man dekker endel av energibehovet med fisk. En mann vil fort forbrenne 4-5000 kalorier pr dag med lange dagsmarsjer, så nesten uansett hvor mye mat man tar med seg vil man ha et underskudd i løpet av en lengre tur.

Jeg tror kanskje utgangspunktet blir litt feil. Det har ikke blitt sånn - det har alltid vært sånn. Vi utvikler oss stadig og hver gang det kommer et nytt stykke utstyr er det noen som ser nytten i det, mens andre ikke ser nytten av det i det hele tatt fordi man har klart seg uten. Slik var det når kart ble oppfunnet - og slik var det når kompass ble oppfunnet. Jeg er sikker på at når ull ble oppfunnet var det noen som var i mot at man skulle bruke det i stedet for skinn. Utviklingen gjør at man ikke trenger den ekstreme kunnskapen eller knallgode formen for å komme seg i fjellet. Dette er kanskje også en grunn til at snøscooterkjøring blir så uglesett. Det skal være krevende å komme seg i fjellet, og når det ikke blir det så er det noe naturstridig. Men utviklingen er nok vanskelig å stoppe desverre. Alt var bedre før

Jeg synes du drar opp en viktig diskusjon om kunnskap og marginaler i forhold til elektronisk sikkerhetsutstyr, men er ikke enig i det motsetningsforholdet du setter opp i forhold til vekt.. På lengre turer har jeg med mobil, GPS og en ladeenhet, til sammen 490 gram (ja, jeg gikk til kjøkkenvekta..). Kortere turer blir uten laderen, så da er det 300 g. (Mulig jeg kutter GPS-en når jeg blir fortrolig med nedlasting av kart i smarttelefonen, og har sjekket at den funker i kulda..) Jeg har med GPSen i sekken, men den er sjeldent ute. Det var stort sett fra begynnelsen. Den er allikevel en del av sikkerhetsutstyret. Jeg har hatt bruk for den, på ski i whiteout, hvor jeg visste at det var et stup et sted foran meg. Den tillot meg å fortsette. Uten den måtte jeg ha gravd meg ned. På jakt i tjukk tåke. Jeg hadde overlevd helt fint uten den, men den gjorde det mulig å finne hjem før natta.. Når det gjelder utstyr som skredsøkere, "airbagsekker" og sånne ting, så kan det bidra til at man tar større sjanser i naturen. Dette setter jeg i en annen kategori enn GPSen.. Mitt poeng: Er helt enig med deg i at kunnskap om naturen er det aller viktigste, men en del sikkerhetsutstyr gir bare litt større sikkerhetsmargin. Man klarte seg helt fint i naturen før førstehjelpskrinet var oppfunnet også, men jeg vil likevel si at jeg foretrekker den ekstra sikkerheten det gir meg.

Min enkle og dumme men vanntette Samsungtelefon med en ukes levetid på batteriet er alltid med på turen i avslått tilstand ut fra ren sikkerhet. Likeså en gammel gul Garmin Etrex som jeg har arvet og som i nødsfall kan brukes til å finne posisjonen min med koordinater. Utover det klarer jeg meg godt uten batteridrevne dibbedutter med unntak av en hodelykt. Noe var sikkert bedre før, men folk gikk seg vill, skadet seg og omkom da også. Å kutte "livlinen" når mobiltelefonen faktisk er oppfunnet synes jeg er noe dumt, da du jo bestemmer selv når du vil skru den på og av. Som mye annet er det bruken av mobiltelefonen som er idiotisk og ikke oppfinnelsen. Lover du å ringe hjem hver kveld klokka åtte og plutselig er utenfor dekning en kveld, risikerer du kanskje å høre en SeaKing i nærområdet i løpet av de nærmeste timene. Slike ting er litt idiotisk og er vel den misforståtte siden av å gjøre seg avhengig av teknikk Cathrine

Eg er ikkje her for å diskutere naturopplevingar. Naturopplevingar er det eg er ute for, for å oppleve det sjølv. Utstyr derimot er godt eigna til å diskutere på nett. Og dersom det gjer at eg unngår bomkjøp, har eg både spart masse peng og dårlege erfaringar. Eg sparer miljøet også.

Når man jakter på nytt utstyr, er det ikke utstyret som det viktigste, men jakten og selve kjøpet. Grunnen til at jakten er viktigst, er genetisk betinget. Menn (mer enn kvinner) har jegerinstinkter i kroppen som vanligvis ikke får utløp i hverdagen, men som blir tilfredsstilt i jakten på nytt utstyr. Når man får tak i noe man (synes man) trenger gir det glede. Er prisen i tillegg god, så har man fått full uttelling. Når kjøpet er gjort/byttet nedlagt, sitter man igjen med den noe lavere interessen for selve utstyret. Og den avtar ganske raskt. Likevel lever man i et affeksjonsforhold til det byttet man brukte såpass mye energi på å nedlegge. Denne rest-kjærligheten er seiglivet. Rest-kjærligheten viser seg bla ved at man identifiserer seg med utstyret sitt, på den måten at mange tar det personlig om utstyret blir sett på med skeptiske øyne. Eller enda værre, kritisert. Utstyrskritikk går ofte rett på selvfølelsen, og er kilde til heftige diskusjoner. Og de færreste tenker over hvorfor de hisser seg opp. Problemstillingen er knyttet til våre genetiske disposisjoner. Den er knyttet til det faktum at velstanden vår er så stor, og at vi hele tiden nedlegger bytter vi ikke trenger. Dette er noe vi mennesker ser på med skepsis når dyr gjør det i naturen. Vi mennesker gjør det hele tiden fordi vi mangler bevissthet rundt hva det er vi driver med. Og det har store og ødeleggende konsekvenser for miljøet, naturen og planeten.