Vinnerliste

I høst kjøpte jeg meg ett Svalbard 3. I samme tidsrom ble det innvestert i en fjellpulken X-Country 144. En tanke ble født og ideen om å få laget en pulkpose for teltet ble gjort til virkelighet nå når snøen endelig kom. Deler: Fallskjermsduk fra England på 5m lengde. Av den ble omtrentlig 220cm kuttet av. Paracord. Kjøpte en trommel med dette tidligere så dette hadde jeg plenty av. Spennbånd fra Biltema for å kunne stramme inn posen. Sytråd Tot. kostnad for posen med stoff til overs ca. 150kr og har stoff nok til annet MYOG. Prosessen: Spennbånd fra Biltema ble sydd på det som ble antatt ideele plasser for dette. Noe herk å jobbe med dette stoffet da det er tynt, lett og samtidig vrir seg dermed lett. I enden der åpningen skulle være ble en tilstrekkelig lengde med paracord sydd inn slik at posen lett kan lukkes med denne. Resultatet etter sammensying og test med telt i posen er at enden kan foldes under øversete spennbånd og hjelper til med lukking av posen. Posen ble sydd langs med langsiden før egnet emne til bunn ble klippet ut og etter mye tankevirksomhet sydd fast i bunnen av posen som tilslutt ble vrengt og teltet stappa oppi. Posen ble sydd vid slik at teltet er lett å føre inn

For bilder sjekk her: http://peakbook.org/%C3%98yvindbr/tour/54846/Iskald+natt+p%C3%A5+j%C3%B8kulen.html Godværet fra den legendariske påsken så ut til å fortsette. Jeg dyrker det gode vennskapet med familien i Vik i Sogn og skulle uansett dit denne helga. Men med varslet som var ble fristelsen for stor til å gjøre noe ekstra ut av det. Hva med Bergensbanen til Finse, ei sliteøkt opp til jøkulen med påfølgende overnatting, tog til Voss neste dag pluss buss videre over Vikafjellet? Som tenkt så gjort. Jeg gikk av toget en gang mellom 16.15 og 16.30, knota med forskjellig styr som vanlig og kom vel ikke av gårde før nærmere klokka 17. Aldri har jeg vel vært på Finse i makan til knallvær! Dette bare måtte bli bra… Sekken var ikke helt påskejotun, men kanskje ikke så langt unna likevel. Hadde en del sivile klær og toalettsaker som skulle være med til Vik, og de måtte pent bli med på jøkulrunda. Ved Appelsinhytta tok jeg på fellene og gikk så jevnt jeg kunne helt opp til Jøkulhytta. Det var motiverende og vakkert å gå inn på breen ved Middalen, og siden jeg fulgte kvisteruta trengte jeg ikke å bekymre meg. Der siste lange bratta mot Jøkulhytta tok til begynte jeg på min sedvanlige telling til 100 et x antall ganger, og så bare var jeg der oppe på flata. Omkring toppunktet så jeg to kitere som boltret seg i vinden, selv om det egentlig ikke blåste spesielt sterkt. Da jeg nådde til topps slo jeg av en prat med han ene, og han oppfordra meg til å legge meg i igloen som lå borte på flata en 50-100 meter unna i sørvest. Ja hvorfor ikke tenkte jeg, men ved nærmere ettersyn så fant jeg ut at det ble for trangt for meg å komme inn, spesielt så var det for kort avstand mellom kanten på gropa og selve inngangen, og jeg var for lang, så jeg kom aldri i posisjon. Like greit å sette opp teltet istedenfor, jeg skulle nok få det trivelig uansett. Men de hadde sikkert en fin opplevelse de som satte opp igloen, sannsynligvis i løpet av påska. Med forholdsvis hard snø og de gode snøpluggene pluss skia kom teltet fort opp. Og selvsagt var det like herlig som sist å få skifta til tørre klær og nærmest pakke seg inn i dem, ja kanskje enda bedre her, for dette var kaldere enn Jotunheimen. Å ta av seg vottene for å sende skryte-sms var å be om trøbbel, fingrene stivnet av kulda på få sekunder. Automatisk krøka jeg meg sammen mens jeg forpint presset noen "Aaaa-ha-ha-haaaaa"-lyder ut av kjeften, for det gjorde virkelig vondt. Men pent var det, jøkulen glinset i kveldssola i sørvestlig retning, og solnedgangen ble som ventet spektakulær. Det var koselig å ha nærkontakt med Hallingskarvet igjen, for det har ikke skjedd så altfor ofte i mitt fjelliv, og det var nok av spennende Hordalandsfjell å se. Hurrungane var for langt unna til riktig å kunne være seg sjøl. Fresvikbreen derimot var seg sjøl lik, det er jo lettere for den med sin platåbreutforming å være det. Fine minner derfra gitt, jeg blir alltid i godt humør av å se den. Etter å ha tusla litt rundt og kjent på polfarerfølelsen var tida moden for primus, real og soveposen. Og fordi jeg ikke hadde sunket en eneste gang var skistøvla tørre og fine og ga meg en helt annen frihetsfølelse enn i Jotunheimen. På grunn av manglende pisseflaske måtte jeg ut av teltet i løpet av natta, men med alt annet enn stivtæla støvler funka det helt fint. Bitende kald luft var det, og stummende mørkt, men for en stjernehimmel! Jeg ville tilbake til teltet og posen, men tvang meg til å stirre iallfall et minutt. Snakk om fantastisk stemning og positiv ensomhet. De finnes nok, men det er ikke mange som ligger i telt så høyt oppe i natt, tenkte jeg. Og denne stjernehimmelen hadde min barndoms helt N. Rustad med boka "Minner fra fjell og skog" likt. Skulle tatt med den boka hit og lest om måneskinnet over Demmevass ja… Fredagen opprant med nydelig solskinn, men Hallingskarvet var delvis oppspist av lave skyer. De virka ikke truende i første omgang, så jeg fikk heller undres over fenomenet som faktisk var litt stilig med solskinn på. Hårteigen og Store Flåtten hadde det helt fint i sør og sørvest. Men for noen rimnåler som hadde klistra seg til teltet og ikke minst skia! Skulle hatt gradestokk, for denne kulda skulle jeg likt å vite et eksakt tall på. Godt jeg hadde så bra utstyr, jeg sov som en stein i denne sprengkulda også. En god følelse! Etter en trivelig frokost i ensom majestet måtte jeg se å gjøre meg klar. Toget til Voss gikk klokka 12.19, og ikke visste jeg hvor lang tid jeg ville bruke. Nå begynte skyer å vokse til på himmelen, men sola ga seg aldri, så jeg fikk en ganske trivelig skitur langsetter kvistene. Vassfjøro som jeg har så lyst på var lenge et blikk fang sammen med søkket mot Simadalen og Eidfjord. Langt om lenge dreide løypa mot Finsetraktene igjen, og jeg fikk meg en småspennende tur nedover. Det var vemodig å gå i land og legge breen bak seg. Men hit kommer jeg igjen, for dette passer som en kosetur sammen med folk som liker å ta livet med ro. Jeg nådde Finse i god tid før toget kom, så jeg slapp å stresse på noen som helst måte. Togturen ble fin den også. Nedover Raundalen fikk jeg skikkelig abstinenser av å se Raundalsryggen i perfekt vær. Den har jeg lengta etter å gå på i akkurat sånt vær, men nå kunne jeg jo ikke klage etter en så fin jøkultur. Den hadde stått lenge på programmet den også. Jeg fikk kose meg med den fine opplevelsen og glede meg til gjensyn med Vik i Sogn!

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet Jeg går både korte turer, dagsturer, helgeturer og ukesturer. Lengste etappe er ca. 9 timers gange. Normalt pleier vi å gå 6 til 7 timer per dag, men av og til også kortere. Avhenger av terrenget, hvor tung sekken er og hvor attraktivt det er å slå opp teltet. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Trygghet. Jeg har mer høydeskrekk alene. Jeg er også litt urolig på ukjente steder, selv om jeg forsøker å ignorere det. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Telt om sommeren, hytte om vinteren. Men skal prøve mer vintertelting. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei. Alene kan jeg gå i mitt eget tempo, studere kartet underveis så mye jeg vil og ta alle avstikkere jeg vil og snu når jeg vil. Hvilken type fjelltur liker du best? Flerdags sommertur med telt i et område uten andre mennesker, med flott utsikt og godt vær. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Ja. Jeg har som nevnt høyreskrekk som egentlig er fallskrekk. Jeg er mer redd for å falle enn jeg pleier å være. Er derfor ekstra forsiktig og f. eks. vader heller enn at jeg hopper fra stein til stein over en elv. Hva er din drømmetur? Vanskelig, men jeg kan godt tenke meg å krysse hele Børgefjell en gang. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Turen over Hardangervidda fra Haukeliseter til Eidfjord i 1996 eller 1997. Det var første gang i norske fjell og jeg var helt imponert. Også min allerførste tur i England The dales Way var veldig fin, siden jeg ble introdusert for fenomenet flerdags fottur med telt. Hvor var du på tur sist? På fjellet: skitur gjennom dyp snø til turisthytte Djupslia. Siste vandretur var en uke med telt i Stabbursdalen i Finnmark. Hvor går neste tur? Aner foreløpig ikke. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Normalt glemmer jeg ingenting, men sist glemte jeg lommekniv som er en multitool. Vi savnet saksen. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Lommekniv, mygghatt, leppepomenade. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Bortsett fra telt, madrass og sovepose? Gå-staver, Kindle, goretex-jakke. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Ikke planlegg ruten for mye i detalj på forhånd og vær forberedt til å endre planene når omstandighetene ber om det. GOD TUR!

Hvorfor ikke lengre nord enn Trondheim? En flybillett t/r nord koster som regel rundt 2000 kr om man bestiller god nok tid i forkant. Man får også en tur til nordnorge for 10000 eurobonuspoeng noe de fleste som har eurobonus har på saldoen. Fiskemessig er det veldig mye muligheter om man reiser litt nordover

Jeg er nysgjerrig på hva dere svarer! Kopier og fyll ut med egne svar da vel. Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Helst mellom 15 og 28 kilometer. Kommer litt an på terrenget. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Kan ikke komme på noe.. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? I telt. Uten tvil. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, da hadde jeg gått sammen med noen! Hvilken type fjelltur liker du best? En med lange dagsmarsjer og klare mål. Gjerne oppom en topp eller to. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg er forsiktig, så jeg er ikke redd for å skade meg egentlig. De fleste rutene jeg går alene er godt merket, dessuten har jeg alltid med meg GPS. Hva er din drømmetur? Akkurat nå drømmer jeg om å gå på ski fra Hjerkinn til Lillehammer! Selvfølgelig i strålende sol og -7 grader hele veien. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Uten tvil Trekanten i Trollheimen. Det var helt magisk. Hvor var du på tur sist? Topptur til Blåhøa, fra Gjevilvasshytta. I strålende sol! Hvor går neste tur? Muligens topptur til Svarthetta, fra Jøldalshytta. Eventuelt høsttur i Forollhogna. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Har pakkliste, så det er sjelden jeg glemmer noe. Å laste inn det riktige kartet på GPS-en kan jo være smart å huske. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Tanntråd, ørepropper og gnagsårplaster. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Bortsett fra telt, soverpose og sekken min kan jeg jo nevne en hund, kamera og en stor ullgenser. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Pakk lett, planlegg nøye og ikke overvurder deg selv. GOD TUR!

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Mellom 3 og 50 km, avhengig av hva jeg skal, og hvor mye sekk jeg har med. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Hjelp når jeg trenger det.. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Nå som jeg har Downmat er det ett fett, begge er hyggelig. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, det er deilig å kunne gå i eget tempo i egne tanker uten å måtte ta hensyn. Hvilken type fjelltur liker du best? Korte som lange, gjerne i nytt område med mye utsikt. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg er som Ludvig, meeeget forsiktig. Og jeg har trua på meg selv når jeg er ute. Hva er din drømmetur? Den lista er lang. Men en langtur på ski er vel det neste store. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Når jeg gikk rundt hardangerjøkulen kanskje? Hvor var du på tur sist? En helt ordinær vinter overnatting i nordmarka med masse nytt utstyr som skulle testes. Fikk tilogmed selskap her fra forumet Hvor går neste tur? Fjellforums treff i Kjekstadmarka Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Jeg glemmer en ny ting hver gang. Bruker sjelden pakkliste. Som regel har jeg med for mye. Litt til eller fra tar vel ikke skade Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Capsen, kamera, såpe Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Min kilotunge ullgenser, downmat, 3litern Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Start i det små, kjenn deg selv, ha løse planer.

Var en merkelighet som nå er ordnet

Jeg ville utvilsomt kjøpt pose med minimum -5 som komfort temp. Min erfaring er at oppgitt komfort temperatur kan variere veldig. Fryser guttungen første tur, vil ikke dette gi mersmak for flere turer.

Fin rapport Øyvind. Har ikke fått med meg den tidligere. Ser teltet ditt har overlevd stormen i Rondane og nye barduner har du fått etter at jeg kuttet dem ! Jøkulen er flott i finvær ja, men jeg får også spasmer og ville rykninger hver gang jeg ser Raundalsryggen. Klar for en vårskitur over den ?

Sommerstid så vil jeg ikke si nordnorge er noe mer utfordrende enn høyfjellet i sørnorge slik sett. I finnmark er det f.eks mange fine turmål for fiske under eller rett ved tregrensa.

Og kan anbefale å bruke bloggen til Bjarne over for å finne turforslag, noe jeg selv har gjort tidligere Mye bra turrapporter fra en kar som er mye på tur. http://bjarnesturblogg.blogspot.no/

Mye bra er nevnt. En ting som jeg merker godt er forskjell mellom natur og syntetprodukter med tanke på varmeregulering. Min erfaring er at dun regulerer varmen/fuktigheten bedre enn syntetfyll, det gjelder både i jakker og i dunposer. Søvnkvaliteten min er bedre i dunposer når det kryper nedover et par titalls blå, og jeg blir forterer varm. Komfortspennet føles også større ved temperatursvingninger, så skulle det komme ei varm natt innimellom blir jeg mindre svett i en dunpose.

Hardangervidda er alltid svært variabelt med tanke på vær. Men slutten av juli og begynnelsen av august er ofte den beste tiden med tanke på været. Skal dere være mer enn et par dager så pakk alltid med det en trenger for ruskete vær uansett hva langtidsvarselet melder.

I vårt nærområde Helvete (Espedalen) er det isklatring som gjelder ..

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Kommer ann på terreng og oppakning. 15-30 km. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Hunden jeg hadde i ungdomsårene Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? I telt Er det ikke kjedelig å gå alene? Kjeder meg sjeldent på tur alene, er alltid så mye å gjøre og se. Hvilken type fjelltur liker du best? Ganske variert her, men fisketurer på fjellet scorer vel høyest. Liker også veldig godt toppturer. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Har Spot i tilfelle jeg skulle skade meg når jeg går alene. Går meg alltid bort, men har til nå alltid funnet hjem igjen likevel. Hva er din drømmetur? Altfor mange steder jeg drømmer om å besøke, men en rundtur i Jotunheimen står ganske høyt på lista. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Vanskelig å rangere. Ukesturen på Hardangervidda i 1992 scorer høyt Hvor var du på tur sist? Holmevatn i Sirdal Hvor går neste tur? Planlegger en tur til Langevatn på Hardangervidda straks jeg får anledning og været tillater det. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? At man sannsynligvis aldri får bruk for alt man har pakket... Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Kompass, kart, fyrstikker Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Komfortabelt liggeunderlag, kamera, drikkesystem Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Bruk god tid i forkant til å studere kart og terreng. Norge i bilder (og andre flyfoto) er et glimrende verktøy for å se hvordan terrenget ser ut.

Det svarte kan jo være det opprinnelige grunnfjellet, eller i hvert fall en gammel bergart, som har slått sprekker pga trykk fra undersiden og den hvite smeltemassen har trengt inn. Hjemme er det ofte granitt eller gneis med kvarts/feltspatt i sprekkene. Obs. er ingen geolog

Isen kan ha fraktet den med seg. Det forekommer for eksempel ikke flint blant norske bergarter, men på strendene fra Lista til Jæren kan man ganske ofte finne knoller med flint som er frosset fast i isflak i Danmark f.eks, og drevet i land her i Norge. Men denne kan sikkert komme fra Norge (på et eller annet vis).

Hei Vibram gjør et utall av såletyper i både hardere og mjukere gummi. Elginnen har gamle Crispi Besseggen, men har aldri klaget på at der glatte. Muligens har de byttet såletype?? jeg har ulike sko/støvler med Vibram såle. De fleste er OK, men på et Scarpa lette fjellstøvler er det en hard såle som er GLATT på ALT unntatt tørt sommerføre. Så det er ikke merket i sig selv, men typen. Ved kjøp kan man forsøke å presse litt med en negl og skyve litt på gummiklossene og kanskje danne sig et inntrykk om gummien hardhet. Men det er vanskelig å vurdere. Jeg hadde engang et på heller dårlige spanske vinterstøvler med en såle nesten uten mønster i et mystisk plast-agtigt materiale. Men man kunne gå på våt is, glatt snø mm. med den såle. Så det er vanskelig å vurdere, for den ville jeg ha dømt nord og ned. Hilsen elgen

Hiver meg på denne. 1. I en lavvu har man rom for å tørke klær i høyden. 2. Fyre med ovn. Gir en "annen" varme og kos. 3. Du kan ha med besøk uten å ta i bruk C moment. 4. Man kan sitte normalt. 5. Hva med et bord og et par stoler? 6. Du kan invitere på nachspill. Lykke til. N

Trådtittelen minner meg om en film som fanget meg veldig. Fra virkeligheten, for øvrig. Kjente meg igjen selv, dessuten var hovedrolleinnehaveren noe i nærheten av en dobbeltgjenger av sønnen min... Nok om det. Sagt mye fornuftig her. Enig med Tor Magnus i dette med en lavvo med ovn. Du vil nok ganske fort kjenne behovet for å reise deg opp og strekke deg ut i stående stilling. Og en ovn gi deg uante og billige muligheter til både hygge, varme og energi for mat og kaffe. For ikke å snakke om klestørk. Der er en lavvo hakket hvassere enn en tørketrommel Når det gjelder rødsprit er det ikke noe problem med kulde før det blir virkelig kaldt. Jeg har brukt rødsprit systematisk i snart 40 år. Hele året og ofte(st) mange ganger for dagen. Joda, i -94 hadde jeg trøbbel med å tenne opp Trangiaen ute i skogen mens vi ventet på stafetten i minus 36 kalde, men 24 kuldegrader er så uproblematisk at jeg ikke merker forskjell på en vanlig høstdag uten å bruke stoppeklokke, så det problemet er rimelig overdrevent. Rødsprit i helt åpen brenner uten veke eller brennkammer er litt skummelt av to grunner. For det første får du en veldig uforutsigelig flamme ved trekk (f.eks når det blåser ute), for det andre vil det være katastrofalt om du er uheldig og velter eller skumper borti brenneren om den ikke står i en kjele eller liknende. Men summa summarum tror jeg du finner svar på spørsmål etter hvert som problematikken oppstår. Bare det at du er villig til å gjennomføre dette prosjektet ditt sier meg at du er typen til å mestre det. Et lite tips måtte være at du skriver en dagbok, blogg eller noe og tar masse bilder, så plutselig har du en innbringende artikkel for et friluftsmagasin eller grunnlag for søke om sponsormidler ved en senere anledning. Lykke til, både med boligprosjektet, jobb og studier!

Hva med å satse på lavvo med en liten ovn i? Da har du jo ikke problemer med røyk inne, har jo ikke intrykk av at du tenker å forflytte deg så mye?

Fikk testet sparken med 3 hunder i kveld. Dels på islagt vann og dels på skogsbilvei. 10cm puddersnø og fast under. Fungerte glimrende, ble ca 17km. Heldig som kan låne meget godt trente hunder i tillegg til den ene jeg har selv!

Ja...har og hatt mange fjellsko opp gjennom åra...men aldri opplevd så glatte solar før, normalt pleier di å suge seg fast.... Å han jeg kjøpte di av, mente disse var di beste "over alt" sko.... hva skal vi med fjellsko som ikke liker fjell.....

Ja, og jeg gikk motsatt vei. Fra syntetisk til goretex-lær. Kjøpte et par Fischer-ett-eller-annet til en altfor dyr penge. Funka ufattelig dårlig, kalde, klamme, kjipe. Helt OK til løypebruk når det var nogenlunde mildt og tørt. Kasta de til faens, kjøpte Alfa Skarvet og er kokfornøyd. Holder velkjent Alfa-kvalitet, gode og varme, komfortable, vanntette og robuste - slik som jaktstøvlene mine Alfa Bever Grip + . Min påstand er at få, om noen, syntetiske materialer holder lengre enn robust lær som behandles og vedlikeholdes godt.

Er det noen som har tenkt på hva slags naturkatastrofer oljeutvinning har forårsaket opp igjennom årene? Det er nemlig herfra "fake" pelsen blir hentet, sammen med alle slags typer skalljakker osv. Ikke at jeg forsvarer inhuman jakt, poenget mitt er at det faktisk er mulig å drive bærekraftig jakt, mens oljen vi bruker opp er en engangsressurs, som skaper problemer på en mye større skala. Jakt på ville dyr, gjort på en human måte er for meg den måten jeg tenker meg at vi kan brukt mat og pels fra dyr på hvor jeg ville hatt best samvittighet. Hvis jeg var et dyr som skulle ende opp på matbordet og kunne velge hvilket dyr det skulle være, så tipper jeg at jeg hadde valgt å være en elg. Ute i fri natur hele livet mitt, helt til jeg blir skutt uten at jeg aner særlig fare på forhånd. Det skal sies at jeg ikke jakter selv, og ei heller fisker, ettersom jeg ikke har interesser i den retning, men jeg har stor respekt for de som har disse interessene.

Enig med du i det. Liker heller ikke å kjøpe noe halvveis hvilket betyr at jeg har sett etter hodelykt i snart 2 år uten å finne noe som treffer på alle punkter. Men da er det bare å begynne å bestille så mange sekker som kontoen tillater og så benytte seg av den ubetingete 14 dagers returretten du har på "salg utenfor fast utsalgssted". Synkron systemet til norrøna kan være et godt startpunkt. Selv ville jeg prøvd fjellreven, gregory, arcteryx og bergans modeller i tillegg. Om mulig. Håper det ikke er flere mil til postkontoret om du ikke har landpostbud.

Mange bra tips til hund her, men sørg i alle fall for å prioritere i rett rekkefølge. Skal du ha hund, må du nemlig investere en god del - spesielt det første året. Da opplever du "spedbarnsfase", "trassalder" og "tenåringsopprør" i løpet av få måneder. Derfor er det kanskje aller viktigst å se på hverdagslivet i familien. Er dere en familie, eller er du alene? Er det små barn i familien? I så fall må hund og barn kunne skjermes fra hverandre. Bur er ikke noe godt alternativ, mange hunder vil kunne få tilknytningsskader dersom de blir "avvist" til buret og separert fra "flokken". Og dersom barna gjør noe galt med hunden/valpen? Kjefter du på barnet, risikerer du problemer med dominansatferd hos hunden. Om du er førstegangseier og har små barn, vil det å få seg en omplasseringshund (voksen) kunne være et godt alternativ. Uansett ville jeg tatt kontakt med rutinerte oppdrettere eller andre erfarne hundefolk og forhørt meg litt. Og poenget: alle hunder liker å gå på tur, gjerne langt. De fleste tåler normal kulde og kan brukes til mye mer enn det som ofte presenteres under raseegenskapene. Så mitt råd er å først se på de hjemlige, daglige omgivelsene og deretter vurdert spesialegenskapene til de aktuelle hunderasene. Lykke til!

Jeg har vokst opp med fuglehunder og vi har 2 engelsksettere hjemme nå. Å peke på typeforskjeller mellom irsk og engelsk er vanskelig, til det vil nok de individuelle forskjellene i personlighet og dressur være mer framtredende. Mange av de tingene som Nils Martin nevner som negative, vil jeg i utgangspunktet si at er et spørsmål om grunndressur og senere adferdsdressur med fokus på de tingene du ønsker å luke vekk. Dersom grunndressuren ikke gjøres godt nok når valpen preges det første året (f.eks. felles oppfatning om hvem som er sjefen...), vil nok eieren slite med å plukke av bjeffing, stikke av og de tingene som nevnes over uansett rase. Dette er ikke nødvendigvis et setter-problem, men et eier- og dressurproblem. Jeg vil karakterisere setterne som (alltid) fornøyde og glade, menneskekjære, hengivne, glade i barn, tillitsfulle og med et nydelig eksteriør. Samtidig er de robuste og hardføre, de tåler godt kulde, snø og dårlig vær, og kan jobbe i timesvis med pulk, line eller kløv. De tåler nok ikke sterk kulde over tid like godt som de polare rasene, men å være i aktivitet i minus 15-20 grader er ikke noe problem for en dag. De har ikke så stor egenvekt, 15-20 kg, så tyngden på pulken stoppes nesten før av at hunden "spinner" i snøen enn at hunden gir opp... De er nesten hundenes Jekyll & Hyde, fra i det ene øyeblikket å ligge på fanget for kos, så ut i fjellet og hardjobbe de neste 5 timene Av negative trekk vil jeg trekke fram at de kan være litt vimsete. Løse settere og trafikk er en mare, og de er veldig opptatt av alt som har vinger (hvis det er negativt da...). Dette siste kan løses ved å være bevisst på å ikke kjøpe etter de råeste jaktlinjene (omvendt av hva jegerne er ute etter), men interessen for fugl er genetisk betinga og kan i liten grad dresseres bort. Imidertid kan eieren dempe jaktlysten mye ved å ikke stimulere den. Rasen er videre ganske sykdomsfrie. Det er noe HD i enkelte blodslinjer, men dette har NESK og mange seriøse oppdrettere klart å ha stor fokus på gjennom mange år og bør ikke være noe problem for bevisste valpekjøpere i dag. I forhold til endel andre raser er den klinisk sett en trygg og frisk rase med få helseproblemer sett under ett. Vær bevisst at hunden i 95% av eiertiden skal være i hjemmemiljø og følge familien. Derfor bør de sosiale egenskapene og størrelse (i forhold til barna, møbler, bilen din, osv) også være med i vurderingen. Her scorer nok setterne mange 5`- og 6`ere på terningen. Du har i alle fall noen spennende valg foran deg

I høstferien skulle jeg etter planen endelig gjennomføre turen jeg så lenge har drømt om, nemlig tur til Yngsdalen i Indre Sogn. Men det skjer alltid noe som man ikke regner med, plutselig bestemte min kjære ektemann seg for å bli med, og dermed ble turen annerledes enn planlagt. Vi nådde ikke frem til Yngsdalen, så drømmen står fortsatt der, og skal gjennomføres, men vi fikk en utrolig flott tur likevel. Vi bilte, rv 7 til Gol og over Hemsedal, ned vakre, ville Lærdal, og en tur over med den gode gamle ferja. Jeg har bodd flere år i Sogn, og det var veldig rart å komme tilbake til gamle trakter etter ikke å ha vært der på nesten ti år. Her møter vi ferja på ferja over Sognefjorden, til Mannheller. Klokka halv seks var vi fremme ved Soget i Hafslo. Her går den gamle stølsveien fra, og her er jeg kjent. Men jeg vet at det blir mørkt om et par timer. Tør vi begynne oppstigningen? Vi bestemte oss for at ja, det gjorde vi. Jeg vet at turen opp til første brukbare teltplass tar ca en time...så vi tok sjansen! Vi hadde jo lykt. Start! Soget er vakkert, denne trange passasjen mellom Veitastrondsvatnet og Hafslovatnet, hvor vannet er så fascinerende grønt, har alltid trollbundet meg. Her står de innbitte fiskerne fra Hafslo og jakter på Hafslobesten, myyyyser ned i vannet etter det de mener å se er en diger duvende fjellørret... Vi vandrer oppover i taktfast tempo, stien er nokså bratt et sted, ellers går den slakt oppover. Vi tok ikke noen bilder her da vi hadde nokså knapt med tid. Jeg husker godt stien, og syns det er utrolig trivelig. Vi kom frem til Simosete omtrent klokken åtte, og da var det nokså skumring. Måtte finne en teltplass, og det så ut som en utfordring, for det var rimelig vått overalt. Men idet vi måtte se oss om etter en omvei pga veldig våt og glatt stein som måtte passeres, kom vi forbi et gammelt steingjerde, og innenfor der var det tørre og fine partier, skjult fra stien og trimmerne som dagen etterpå sannsynligvis ville passere oss. Vi fikk opp teltet i en fart, fyr på stormkjøkkenet og mat i skrotten, vi frøs og lengtet veldig etter posene. Som den frøsapinnen jeg er, gruet jeg meg fælt og med tidligere mislykkede netter i friskt minne, var jeg spent på hvordan det skulle gå. Men byttet til rene ullsokker og kokte vann og tok på flaska mi og tredde en ullsokk pent på den..la nederst i soveposen og lot føttene mine riktig koooose seg med den flaska. Da ble Maria god og varm ja. Vi var tidlig på plass i posene, ca halv ti. Da var det mørkt ute. Koste oss med litt godis før vi sovnet, og sov til syv-halvåtte dagen etterpå. Da våknet vi opp til dette: Mitt elskede Helsporttelt. Kjøpte det nytt ca 2002, det er med andre ord 11 år gammelt og godt brukt! Flere av stengene er bøyde nå, og det er et par smårifter i det. Vet at jeg nok må ha et nytt telt snart, men jeg skal bruke dette til det ikke kan brukes lenger. Et glimt at de karakteristiske steingjerdene. Disse skulle holde feet ute, slik at de fikk høste gresset og bringe det hjem som vinterfõr. Et par glimt av Simosete, en travel støl i sin tid. Mange er flinke og holder de gamle selene i hevd som fritidshytter. Etterhvert fikk vi dratt de trøtte kroppene våre ut av teltet, og oppdaget rimfrost overalt. Vakker soloppgang fikk vi. Vi pakket sammen etter en varm og deilig frokost. Måtte ta et par bilder før vi duret videre. Veien går vannrett bortover fjellsiden fra Simosete. En nylaget traktorvei gjorde stor glede. Passerte en utrolig diger furu på veien. Så tar vi av opp mot Turrli, og her er det bratt. Rett opp, stien er smal og tydelig utgravd av tidligere føtters trinn, av mennesker og dyr og ikke minst regn. Hvordan de har dratt med seg kuer, griser og alskens fe hit i gamle dager, er beundringsverdig. Vi nøt natur, og etterhvert tok bjørk over for granskog. Bjørk i flotte lysende høstfarger. Måtte stå og beundre. Blåbær ble fortært jevnt og trutt Etter en times tid kom vi frem til Turrli. Stølen har formidabel utsikt utover Hafslo og Hafslovatnet, som er en vakker fjellbygd i Indre Sogn. Fra Hafslo kommer man også til Veitastrond, en avsidesliggende bygd ved foten av Jostedalsbreen. Det er veldig vakkert der. Få fastboende, og veien blir ofte stengt av snøras vinterstid. Ørreten i vannet er hvit i kjøttet! Og nå får vi flott utsikt mot de fascinerende toppene i Hurrungane Så går veien litt videre igjen, denne gangen til stølen Nos. Der bestemmer vi oss for å tilbringe natten, der er flatt og tørt, tilgang til friskt vann, flott utsikt og noe tørr ved av einer kan vi også se. Camp Nos! Dagen etter bestemmer vi oss for ikke å gå lenger av hensyn til mannens bein. (Han har en skade og han er redd vi kan bli sittende fast på fjellet om vi går lenger.) Men vi tar en liten tur opp på en tusenmeterstopp ikke langt ved, og får enda bedre utsikt til fjellNorge rundt oss. Nydelig, er det. Etter et par netter her, starter vi på nedturen igjen. Vi bruker minst dobbelt så lang tid nedover som oppover, og kjenner det GODT i beina dagen etterpå. Jeg syns det er en god følelse å kjenne at man har brukt kroppen. Her er noen bilder av nedturen. Mange partier med store steinblokker som er strategisk plassert for at folk og fe skulle komme seg til støls. Dette arbeidet står det STOR respekt av! Alt i alt; en nydelig høsttur. Var fantastisk deilig for en småbarnsmor med en stressende og masete hverdag å komme seg vekk fra alt og til fjells. Jeg kjenner på en stor ærefrykt og respekt for arbeidet våre forfedre nedla da de skulle til fjells for å gjøre nytte av fjellets grøde, både i form av å finne frem til disse gode beitene, å tilrettelegge stølsveien så den ble god nok, og alt de gjorde på stølen, og alle turene frem og tilbake...alle burde vi stoppe opp og vise dem den ærefrykt og respekt de fortjener. Spesielt nå som vi lever i en tid hvor veldig mange er opptatt av å ha best mulig utstyr og å ha det mest mulig komfortabelt på tur. Kjenn litt på slitet. Man har ikke vondt av å ligge litt hardt om natten...eller fryse litt...du våkner om morgenen og er stiv og støl, men etterhvert tør du opp og du kjenner at du har en levende og sprek kropp...eller spikke seg en visp, ta med den hjem og bruke den hver dag..kjenne gleden over å bruke den, tilfredsheten ved å vite at denne har du laget selv, den forurenser ikke miljøet noe og ved å lage og bruke denne har du ikke bidratt til det materialistiske overforbruk som preger dagens samfunn.. Neste år skal turen gjentas, da med meg og snuppa på 6, og da skal vi komme oss til Yngsdalen. På bilturen gjennom Lærdalsdalen måtte vi ta gamleveien. Jeg vet ikke om mange av dere har kjørt gamleveien før de nye tunnellene kom, men da jeg var gift på Vestlandet og ofte tok bussen hjem til øst for å besøke familien, kjørte bussen på de gamle veiene. Stor var spenningen da vi møtte lastebiler og vogntog i de smale svingene. Så jeg måtte bare stoppe og lunsje her, ved Galden, Lærdalsdalens mest beryktede sted. På andre siden her går gamleveien, og den var viden kjent for sin strekning akkurat her. Her er gården Galden med flere gamle hus bevart. Å gå denne gamleveien er en av mine turdrømmer, ikke akkurat noe villmarkseventyr, men likevel et eventyr for meg. Til sist, avslutter jeg rapporten med dette bildet av undertegnede, hutrende i kald soloppgang!

Veeeeeldig greit tips Intens brunfarge betyr ikke alltid godt jordsmonn...

Denne går jeg for Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Litt avhengig av formål, oppakning (turens varighet) og terreng mellom 5 og 35km Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Det jeg la frem dagen før jeg dro for å være sikker på at jeg husket det, for så å finne ut at jeg har glemt det. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Ingen av delene, uten tvil. Under åpen himmel Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, det er deilig å være alene til tider. Hvilken type fjelltur liker du best? De turene hvor jeg går helt i kjelleren og nesten gir opp, men allikevel overtaler meg selv til å fullføre. På fjellski med feller i urørt terreng. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei, begge deler er innenfor komfortsonen. Hva er din drømmetur? noen måneders jakt og fisketur i villmarka med en god venn. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Nysætre-skredahøin på ski i mars, i strålende sol med 3 gode venner kun iført truse, sekk, ski og staver Hvor var du på tur sist? Fra mokk til sjækervola over badstubekkvola, retur gjennom storbekkskaret. Hvor går neste tur? tja. det blir ikke lenge til! Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? At den skal bæres etterpå Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! lommelerke, lighter, snus. (kan nok klare meg uten, men vil ikke!) Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Børse, kompis og sluttstykket til børsa... Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Gå inn skoa på forhånd og klin til ! Det er bare sjarmerende med dress og telemarksko på jobben i noen uker før tur

Skottland bedre enn Sogn? Unnskyld hvis jeg er frekk, men kjøss meg i ræva.