Vinnerliste

Disse bildene er tatt på torsdagskvelden, ved Sommarøya i Tromsø. Når det er så klar himmel med måneskinn blir himmelen blå, og landskapet godt opplyst. Det gir fine forhold for fotografering av nordlys. Å være nordlysfotograf gir mange fine naturopplevelser, selv om det er begrenset hvor langt man kan gå - det er en del tungt utstyr å bære på. Men å være alene ute midt på natta, gjerne så langt unna bebyggelse som mulig, gir en følelse av ro. Mens jeg venter på nordlys ligger jeg gjerne på bakken og ser på himmelen. Det er overraskende hvor mye som beveger seg der oppe - meteoritter, satellitter, merkelige ildkuler og andre rare fenomener. Å overvære et skikkelig kraftig nordlysutbrudd er en spesiell opplevelse. Da mener jeg disse superutbruddene som vi slett ikke opplever hvert år. Jeg er ikke spesielt religiøs av meg, men det gir en følelse av ærefrykt og gåsehud å oppleve det. Det sitter lenge i, og jeg har noen enkeltopplevelser av nordlys som jeg vil huske resten av livet.

Astronomene var fra seg av begeistring. Knut Jørgen Røed Ødegaard gikk opp i spektakulær og fantastisk fistel. Det skulle bli tidenes nordlysnatt - Norge skulle drukne i nordlys i alle regnbuens farger. Men naturen lar seg ikke kontrollere helt. Jeg dro ut på nordlysjakt tidlig på kvelden. En times kjøring til Sommarøy, inkludert passering av flere flokker av nordlysjegere på Kattfjordeidet, med fotostativene plantet midt på veien. Jeg hadde kaffe, mye sjokolade, og tre brødskiver med kvitost og salami. Og bilen full av fotoutstyr, votter, pelsluer og dunjakke. Det var 15 minusgrader i Nordfjorden. På Sommarøya fant jeg tidenes fotosted - svaberg og stille hav i forgrunnen, Håja midt i mot, vakkert opplyst av månen. Opp med stativer, montering av kameraer, sjekk av fokus og eksponering. Jeg var klar. Men frøken Aurora ville ikke. Ikke et svakt lite grønnskjær i det fjerne ville hun by på. Kun blåsvart himmel. Det gikk en time. Jeg satt der og drakk kaffe og spiste den første brødskiva. Jeg gikk en tur i fjæra, så på havet og Håja. Og kastet konstante blikk opp i alle himmelens retninger. Ingenting annet enn stjerner. Enda en time gikk. Sjokoladen og de siste brødskivene var spist. Kaffen var blitt lunken. Ikke gi opp - hold ut. Det store spektakulære fantastiske nordlysutbruddet kommer. Garantert - det sto i VG. Sent på natt, etter mange timer innså jeg at hun hadde vunnet. Frøken Aurora orket ikke i natt. Kanskje hun hadde hodepine.

Jeg synes det er ganske kunstig å gjøre det til en konflikt mellom by og bygd. Når man ser på det engasjementet dette vekker hos folk som er motstandere av fornøyelseskjøring med scooter i utmark så virker det ganske jevnt fordelt i befolkningen, både i byer og bygder. Spesielt i de bygdene som har mye reiseliv og turisme er det stor motstand, fordi lett tilgjengelig fredelig natur (villmarka i canada har ikke like mye småbygder og veier) er rimelig sjeldent. Men det møter jo også motstand mot folk som bare er friluftsmennesker og elsker den stille naturen. For all del, jeg skjønner at det er moro med scooter. Men om vi beveger oss i denne retningen, og får fem-seks ganger så mange scootere som vi har i dag, med stadig mer tillatelser, så vil det være svært vanskelig å reversere det. Det vil bli mer og mer motorferdsel og støy i utmarka. Med tid vil sikkert heliskiing bli tillatt mange steder også, siden det er så mye motorferdsel og støy uansett. Ut i fra hva jeg har lest virker det for meg som om en svært stor andel av befolkningen, kanskje til og med flertallet, ser med stor skepsis på denne utviklingen. Men de fleste holder kjeft. De som ønsker å herje rundt på scooter er derimot ofte ganske høylytte av seg, og den som roper høyest får jo ofte best service. Så kan det godt hende at det med tiden vil bli et flertall for fornøyelseskjøring, vi beveger oss jo mot at det skal bli mer og mer maskiner og tilrettelegging overalt. Men uansett bør det vel være en ordentlig politisk prosess over lang tid? Det handler tross alt om ett av få land igjen i verden med store, lett tilgjengelige friluftsarealer frie for støy og relativt frie for inngripen. Det er noe som har en uvurderlig verdi i seg selv, og hvis vi mister det, vil vi ALDRI få det igjen. Vi kan ikke angre. Så når vi som er motstandere av dette i det minste ønsker en lang og god politisk prosess, heller enn at dette blir innført bakveien under dekke av å være "prøveordning", så synes jeg ikke vi er usaklige og fanatiske, @skarmoen. Om noen er usaklige og fanatiske må det vel være det lille mindretallet som ønsker å få endret reglene til sin fordel så kjapt som mulig, uten en ordentlig politisk prosess, fordi de mener sin rett til å leke er viktigere enn å bevare en type natur og friluftsarealer som på litt sikt vil bli tapt for alltid om det skal være hundrevis av scooter i hver by, bygd og hyttegrend.

Canada goosejakker er en motegreie. Man får like varme dunjakker med bedre kvalitet til en lavere pris og som ikke stammer fra dyremishandling.

Statistikk kan brukes på mange måter, men det er ikke sikkert at den viser sannheten like vel. Tenk bare på hvor mange som hadde pusset tennene den dagen de falt på ski og skadet seg. Hvor mange av de som ble drept i trafikkulykker i fjor var kaffedrikkere, og for ikke å glemme sammenhengen mellom kaffe og lårhalsbrudd. Og hvis man så både pusser tennene og drikker kaffe? Ja hvem tør vel å utsette seg for en slik risiko. Jeg kjører aldri bil uten at jeg har lagt innpå en 3 - 4 gode whisky eller kognak til frokost. De aller fleste trafikkulykker skjer jo med edru sjåfør. Men så kan man selvfølgelig si at en veldig stor prosent av de som kjører med promille kommer ut for en trafikkulykke, men det er bare triksing med tall, noe som er helt vanlig innenfor politikk og statistikk.

Sitter ved Holmetjern i nordmarka med 7homas ved bålet. Snart leggetid, men det blir vel et par drammer og røverhistorier først.

Magnar Fjørtofts "Digital fotografi i praksis" er veldig bra. Styr unna Scott Kelby sine bøker, det er en del lettvintheter og feilinformasjon i dem.

Godt spørsmål. I den grad jeg har lagt merke til sånt, så liker Canadagåsa seg best i bebodde strøk.

Lurer på hvordan menyen på Felix ser ut. De serverer vel ikke kjøtt fra dyr som er vokst opp i fangenskap?....................

Er ikke det den med ulvepels på hettekanten? Det, og prisen, er grunn til at sånne jakker er no no for meg..

Det er neppe NOEN her inne som synes det er helt greit at noen peker på andre med våpen! Jeg tipper at også de to spreke jentene har fått med seg den delen av debatten etter programmet og ser ikke bort fra at de tar lærdom av det.. Cowgirls-karakteristikken sier kanskje mer om deg enn om dem, Dag?

Tror kanskje dere sporer av diskusjonen. Enten med vilje eller ikke. Canada Goose bruker pels fra viltfangede Coyoter.

Min bestefar sa en gang: "Pek aldri på noen, ikke en gang med et kosteskaft. TENK om det gikk av!" Får man slike vaner kan det en dag gå galt..

I tillegg til å være et svært dyrt plagg så er det en del kontrovers rundt bakgrunnen til pelskragene og dunfyllet i jakka. NOAH antyder at pelsen stammer fra dyr fanget i fotsakser og andre feller som ikke er lovlig i Norge. I tillegg antyder de også at dunen er plukket fla levende dyr. http://www.dyrsrettigheter.no/pelsindustri/oppdrett-og-fangst/hvorfor-du-bor-styre-unna-canada-goose/ Det er èn side av saken. Dersom produsent har annen dokumentasjon ville de hatt mye å tjene på å vise denne frem. (Som Stormberg m.flere har gjort på sine dunprodukter) Inntill da synes jeg man skal styre langt unna disse jakkene.

Tålmodighet er viktig, ja. Man må være mye ute. Når man sitter hjemme og ser det er nordlys på himmelen er det ofte for sent. Nordlyset kan dukke opp plutselig, og kanskje vare bare 10-20 minutter, så er det slutt for den natta. Under kraftige utbrudd kan det vare noen timer, med varierende styrke. Dra et sted der det er lite lysforursening, og rigg opp utstyret før nordlyset kommer. Tenk på komposisjon, og unngå unødvendige elementer i bildet (stolper som stikker opp i forgrunnen f.eks.). Prøv å skap dybde i bildet ved å ha landskap med, eller gjerne et menneske. Bebyggelse eller andre objekter kan også gi dybde, og si noe om størrelsesforholdet mellom nordlyset og oss her nede på bakken. Lyssterk vidvinkel er viktig, helst et objektiv med blender 2,8 eller bedre. Dessverre er mange objektiver ikke så gode rent optisk på helt åpen blender. Selv bruker jeg Nikon sitt Nikkor 14-24mm/2,8, det er regnet som en av de beste vidvinklene på markedet. Lukkertiden bør være under 10 sek. Kort lukkertid er viktig for å fryse bevegelsene i nordlyset. Med lang lukkertid flyter nordlyset utover, og man mister teksturen og mønsteret i nordlyset. Det blir mer som en grønn grøt Jo raskere nordlyset beveger seg, jo kortere lukkertid. For å få så kort lukkertid når det er mørkt ute må man øke ISO-verdien. Men jo høyere ISO jo mer støy i bildet. Det er stor forskjell fra kamera til kamera hvor mye støy det gir ved høy ISO. Generelt gir kameraer med større bildebrikke mindre støy enn kameraer med liten bildebrikke, men de sistnevnte er blitt bedre med årene. Når det er snø på landskapet og måneskinn kan man klare seg med forholdsvis lav ISO og likevel kunne bruke kort lukkertid. Måneskinnet lyser opp landskapet og gjør himmelen blå, det synes jeg gir flotte bilder. Svarte netter uten måneskinn og snøfritt landskap er vankeligere, særlig hvis nordlyset ikke er så kraftig. Da må man kanskje opp i ISO 3200 på kameraet. Vedlagte bilde viser en del av det jeg har nevnt. Formen på fjorden og på nordlyset med diagonale linjer leder blikket til den smale fjordkjeften, der nordlyset starter og brer seg utover i en form som gjenspeiler formen på landskapet. Lysene fra bebyggelsen er med å skape dybde og størrelsesforhold i bildet. Og måneskinnet lyser opp landskapet og himmelen. Dette bildet er tatt med Nikon D800, 8 s eksponering, blender 2,8, ISO 1100. Men det er først og fremst min plassering, kombinert med flaks at nordlyset har den formen akkurat der og da, som gjør dette til et bra bilde.

Jeg har opplevd å plutselig se ett løp peke min retning av en litt distre jaktkamerat. Mer enn en gang. Og som øyblikkelig gjør noe med det, når han får beskjed. Jeg har også fått beskjeden selv : "pass løpet ditt" ! . Og er glad for å bli passet på . Det jeg mener er at slikt kan skje i øyeblikks vanvare. Og det skjer. Men ikke hver høst for å si det slik. At det glapp for jentene akkurat der og at kameraet fikk dokumentert det, tok ikke gleden fra meg da jeg satt der og nøt programmet...

Jeg synes på mange måter det er litt trist med slike tråder som dette. En del innlegg her vitner om en mangel på forståelse for andre sitt friluftsliv, og kanskje enda verre en mangel på toleranse for andre former for friluftsliv enn det en selv bedriver. Særlig hvis dette friluftslivet innebærer noen form for risiko. Da er det virkelig fy-fy. Hvis man selv har stor glede av sitt friluftsliv så burde det være enkelt å skjønne at også andre kan sitte igjen med mye av den samme gleden. Så da må det jo være av mindre betydning om man driver med jakt, fiske, store fjell, små fjell, skikjøring, eller telting på 1000 meter. Tviler på at folk som går på Everest eller K2 plukker ut disse toppene utfra hvor det er største sjanse for å omkomme. Da burde kanskje køen på Annarpurna være større enn det den er.

Fryktet forferdelige forhold i fjellet idag, men tok turen oppi Storlidalen alikevel. Og heldigvis, på østsiden av fjellene lå det endel snø, og på Storbakkhøa (1504m) fant jeg noen helt greie 10-15cm nysnø oppå den harde isete å noe ujevne skaren. Så turen ble helt topp den! Bare stein fra fjord til fjells på vestsidene, men godt med snø på øst-sidene. Trollheimens to høyeste, Tåga t.v. (1840m) og Store Trolla (1860m) midt i. Drop-punkt før nedkjøring

Folk er forskjellige er vel det man kan si, noen tar den litt lenger - og godt er det. Noen dør i sykesengen, noen på gamlehjem og noen uheldige i ulykker - noen få dør av og med sin aller største lidenskap for å oppnå sine livs mål som gir mening til dem i livet.. Jeg har ikke problemer med å skjønne dem som vil opp K2, selv om jeg aldri kunne tenkt meg det selv. Jeg er for opptatt med å lukte på blomstene og vente på at duppen med markklysa skal gå under. Men igjen, sydpolen ville aldri blitt oppdaget hvis alle var lik meg.

Hvis du betegner Oslo sentrum som en slags fjellheim, så har ihvertfall jeg sett flust av de

Jojo, skjønner det der, jeg har forsåvidt intet annet innhold i livet mitt jeg heller, enn jobb, friluftsliv og en gammel hund. Triste greier, egentlig Men det er sånn jeg vil ha det. Det er en risiko med alt vi gjør, bilturen fram til turstart, er jo det farligste...

Jeg har aldri jaktet med hund og det vil altså si at alle rypene jeg har skutt har jeg skutt ved å skremme dem opp selv, altså støkkjakt. Hvis du går med brukket gevær under slik jakt i det terrenget jeg er vandt med, så er du garantert, 100% eller mer, å aldri skyte en eneste rype. Teori og praksis er i dette tilfellet to vidt forskjellige ting. Man kan preike sikkerhet og moral så mye man vil når man sitter hjemme i godstolen, men kommer man ut i terrenget med hagle og sekk, så er situasjonen en helt annen. De fleste jegere jeg har møtt på mine jaktturer lader geværet enten utenfor hytta, eller når de går inn i terrenget. Geværet blir bare brukket når det skal lades på ny, når et vilt er felt, ved passering av meget ulendt terreng eller når man setter seg ned med en kaffekopp eller en matbit. Jeg har jaktet siden midt på 1970 tallet og i denne tiden har jeg møtt ganske mange jegere og også noen jaktoppsyn. Det er nok bare i 71 grader nord at folk sitter isbjørnjakt med rifla uladet og pakket ned i futteral.

Må stadig henvise til Peter Wessel Zappfe når det gjelder dette spørsmålet. Mer diskusjon er meningsløst.... «Men hensigten, spør folket, meningen, maalet? Der er ingen hensigt, der er intet maal. Tindesporten er meningsløs som selve livet, - derfor kan dens trolddom aldrig dø. En dag - naar det som hadde maal og hensigt og mening ligger som høstens halm, da staar der støtter i din erindring og lyser med uslukkelig glans. Ved dem skal du vite, naar du staar ved den sidste varde, at du har drukket en jorddag ind.»

Hvis kameraet står på stativ skal Stabilizer være OFF AF og MF står for henholdsvis Auto focus og Manual focus Sett den til manuell focus. Også vrir du på fokusringen til bildet er skarpt. er det mørkt, prøv å finne en stjerne eller et lys i det fjerne å stille skarpt mot.

Om du like gjerne leser engelsk så vil jeg anbefale Understanding Exposure av Bryan Peterson.

Kort oppsummering av mitt forrige, lange innlegg: Jada, det går helt sikkert fint å sette av litt utmark til scooterkjøring nå. Men det handler om hvilken retning vi beveger oss i! Starter man vil det bare bli mer og mer. Og oppvoksende generasjoner vil ikke se på eksisterende løyper som frihet til å kjøre scooter, men som et hinder til å kjøre andre steder. Det vil bli mer og mer normalt å kjøre over større og større områder. Og på lang sikt ødelegges mye av friluftslivet og skikulturen. Ikke nå, ikke om 10 år, men kanskje om et par generasjoner.

Er enig med deg etter å ha lest litt mer om det - selv om det er mye info fra mange usikre kilder. Kom over følgende bilde på en av disse sidene. Produsentens policy om "Human Trapping" tillater bruk av slike snarer (sjekket standarden). Jeg er usikker på om jeg er i et klima som forsvarer at dyr skal gå i gjennom slike lidelser fordi jeg ikke gidder bruke f.eks. ansiktsmaske, Balaklava o.l. eller selvsagt "fake"pels.

Jeg mener det er greit å bruke dun og pels om dyrenes rettigheter og velferd blir opprettholdt. Det er alvorlige brudd på loven både i produksjon av Canada Goosejakker så vel som i den norske pelsdyroppdretten. Derfor tar jeg sterkt avstand fra begge deler. Å bruke dun kan jeg se nytten av, pels har ingen fordeler som juksepels ikke har. Å la dyr lide for å holde seg varm er jeg i mot. Jakt på en human måte har jeg ingen problemer med, men måten coyotene blir drept på er forbudt i Norge og det er ikke uten grunn.

Sorry, Kjell Iver...

Nei, problemet er at det er en hel næring som ikke klarer å forholde seg til enkle regler og etisk dyrevelferd. http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2120421.ece http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vart-pelsdyrhold-bor-avvikles-7207189.html

Så hvorfor er det ingen bilder av sau og kyr? Fordi den industrien ikke er på langt nær så ille, ikke i Norge ihvertfall. Det finnes sikkert pelsdyroppdrettere som følger reglene, uansett er det feil å holde ville dyr i bur. Og selv om de følger reglene er det ikke nok for å gi disse dyrene et vedrig liv.

Da har det kommet i senere tid og det er jo bra. Hovedforskjellen er vel at sau og kyr ikke er ville dyr. De får gå fritt på beite så de står ikke bare i bås. Jeg syns fortsatt ikke det er en hyggelig tanke at de må stå i bås deler av året, jeg syns heller ikke det er hyggelig at hunder må gå i bånd hele sommeren, men det er alikevel stor forskjell på det og på ville dyr som må stå i bur hele livet, kun for at vi skal få noe fint å gå med. Du burde, som ulvemor sier, ta en titt på forskjellen på husdyr og pelsdyr. Pelsdyrnæringen er stygg. Det er stor forskjell på mat og klær. Vi trenger ikke pelsen fra rev og mink. Jeg har selv både jakke og sovepose med dun, men jeg kjøper ikke slike produkter fra hvem som helst, og jeg syns det er fantastisk at vi har dyrebeskyttelser som jobber hardt for dyrenes velferd og som forteller forbrukerene den harde sannhet. Problemet er vel at det bare er de som bryr seg som får med seg hva som skjer.

Sherpa, ja, hva er det vi driver med her? Bære sjøl er for tullinger +1 hva @koffar2 sier om jakker. Skjønner godt vurderingen din om den varme allværsjakka. Min løsning er for tiden en lett vindjakke og rent regntøy på sekken. For øvrig ser kleslisten god ut. Ikke så skrekkelig mye å spare her, muligens noe på skotøyet, men dette er en fisketur, så jeg vet ikke. Sekken er noe i overkant tung for hva du har med. Sikkert en utmerket sekk, men med tid og stunder kan du bli kvitt 700 gr her uten å være det minste radikal. Etter hva du sier om nødvendig volum vil jeg anta at du kan komme ned i 750-850 gr for selve sekken. Muligens er den dimensjonert for lasset av fisk på tilbaketuren, noe som slår beina under min vurdering. Kjøkkenet er felles? I så fall er det brillefint. Hvis ikke, vel, jeg ler godt av http://www.primus.se/eta/?langid=2 og deres "Total weight concept". Ingenting galt med systemet så vidt jeg vet, men tungt. Du har en lett sovepose, men hele regnestykket ryker med underlaget og (grøss) trekket til underlaget. Et stykke presenning av et eller annet slag gjør samme nytten for lavere vekt. Kombinasjonen skumgummi nederst og et tynt oppblåsbart oppå er bra for komfort og varme. Daim, det må jeg huske på neste tur. Men den lista er allerede ganske minimal i forhold til de fiskerne jeg så vaklende rundt i sommer. Ting blir også litt annerledes når man skal gå, slå leir, fiske og gå tilbake.

Om diskusjonen har tatt seg opp, så har den samtidig blitt sørgelig dårlig. Synes du kan ta poengene til Elisabeth uten å harselere. Jeg er så enig med Elisabeth; I all vår teknologi- og vitenskapsstyrte verden klarer vi fremdeles mange steder å ikke å ivareta dyrs grunnleggende ve og vel på en god måte. Buroppdrett av mink og rev er gode eksempler på det, en næring som til de grader har stått for dyremishandling at den har gravd sin egen grav. Dette handler ikke om jakt eller å skjønne at fisk og kjøtt ikke er "født firkanta" i frysedisken, men at dyr føler smerte og har følelser for stress, ubehag og redsel som oss mennesker. Jeg har ikke noe i mot jakt; har vært med på reinjakt og fugl, og vokst opp med dyr som er sendt til slakt hver høst, men dyra må behandles og avlives med humane metoder. Dette gjelder ikke CG-jakker spesielt, men at vi er bevisst dette generelt.

Er noe opptatt men vi splitter denne i en nordlysfotohjelpetråd om en stund tror jeg

Takk for hjelp, kanskje det skulle vært oprettet en egen foto tråd hvo nybegynnere som meg kunne komme med spm Her er et bilde, meninger:

En tur på beina før vinteren kommer. Det skal ikke alltid være lett å finne turmålet. Og denne søndagsmorgenen ble det gjort verre av at værmeldingen tok litt feil. Det snødde. Det var også så vidt frost enkelte steder. Værmeldingen lørdagskvelden bød på sol, lite vind og rundt null eller noen grader over null. Men fra mandag av ville vinteren komme, antakelig med et lett dryss av snø, men nesten sikkert med mange kuldegrader. Det ville passe å ta en tur i åpent terreng for riktig å nyte sola og – antakelig – varmen. Høgjæren ville være et godt alternativ. Men snøen som kom om morgenen gjorde at vi valgte å ta turen fra Hå gamle prestegard og til Varhaug gamle kirkegård med retur. Her, helt nede i sjøkanten, kunne det ikke bli mye snø, og heller ikke kuldegrader. Det var bare så vidt litt snø ute ved sjøen, og ikke frost. Sola skinte, men en liten trekk gjorde det kaldt i skyggen, Men i sola, der var det varmt. Skikkelig bra å kjenne sola varme i ansiktet, og like kjekt å kunne gå i skjortearmene. Nå hadde vi trekken i ryggen nedover mot Varhaug. Og sola i ansiktet. Det ble vårstemning. Og det gode været beholdt vi til vi var nede ved Bodle. Det kom noen skikkelig mørke skyer. Og ikke lenge etter flagret det snø i lufta. Ikke så mye at det la seg, men nok til at vårstemningen forsvant og det ble vinter. Det varte heldigvis ikke lenge, sola kom frem og gjorde også tilbaketuren til en varm og vårlig affære. Det var en del biler på Hå, men ikke mange på tur så ”tidlig”. Da vi nærmet oss Varhaug kom det en hel del folk imot. Det var en god del som ville benytte den siste dagen til tur – vi ble ikke alene på tilbake veien. Og på Hå var det mange. Også en god del som gikk tur – i lave sko. Vi hadde sorpe til knærene, de andre kunne umulig holde seg rene og tørre. Det var skikkelig bra å få tatt en tur, slik rett før vinteren kommer for fullt. Så får vi se neste helg om det igjen er blitt vår. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hvis du tar deg tid til å lese det første innlegget mitt igjen, vil du se at det er spesielt K2 jeg lurer på, ikke fjellklatring generelt... Fikk forøvrig ikke fisk i dag, men sålenge det lukter bål av klær og utstyr, og hundene er passe slitne, regner jeg turen som vellykket.

Det er mulig det ikke er bevisst fra din side, men jeg synes åpningsinnlegget ditt har en veldig negativ innfallsvinkel. Du fokuserer veldig på de negative og aller mørkeste sidene ved en aktivitet for deretter å spørre hvorfor noen i det hele tatt kan holde på med denne aktiviteten. Svaret på hvorfor folk vil på Everest tror jeg er like enkelt som det er komplisert. Det er det høyeste fjellet. For hvis høyden ikke har noe å si så ville jo Everest være like kjent/ukjent som hvilken som helst annen topp. Da jeg var i Jotunheimen for første gang så gikk jeg på en bestemt topp, og i likhet med veldig mange andre besøkende så var toppen valgt utelukkende fordi den var ................ For dem som går på isfiske i -19 tror jeg det er mer stas å få en ørret på 1 kilo enn en liten pilt på 100 gram. Jeg tviler på at noen i denne tråden har vært på Everest, og jeg har heller ikke så stor tro på at Everest-klatrere jevnlig frekventerer Fjellforum. Her er jeg åpen for at jeg kan ta ta fullstendig feil

Noen som har prøvd å dra med en pose Torrbollen-refill på kondens-fuktig telttur? Har funket som bare juling i min normalt fukt-plagede bil i vinter, så kunne kanskje være verdt de 450 grammene ekstra vekt det vil innebære om man kan våkne i tørt telt med tørr sovepose. Vil selvsagt bare kunne påvirke kondens-biten da - alle andre typer vannlekkasjer utenfra og inn i teltet vil definitivt pågå uendret...

Når man er på jakt, skal geværet være ladd. Ellers er man ikke på jakt. Da er man på tur med ei børse. Man er ikke på jakt når man sitter i bilen på vei til jakt. Man er ikke på jakt når man er inne i hytta før jakta. Og man er ikke på jakt når man er på vei til jaktterrenget sitt gjennom annen manns jaktterreng. Og når man treffes i skogen for kaffe og bålkos tar man også en pause fra jakta, likeså når man møter noen man vil ta en prat med. Hvis noen her synes det er så farlig med patroner i ett gevær må man vurdere hva man holder på med. Kanskje man bare skal legge igjen patronene hjemme?

Jeg sier ikke at det er OK å veive med børsene, men sier at det nok funker for dem dersom de kun jakter bare de to sammen, og at de har gjennomført samme "drill" med å kun lade når skuddsituasjon oppstår i alle de år de har jaktet sammen. At det er en dårlig vane kan vi nok være enige i, og jeg tror nok ikke de får så mange andre med seg på jakt med den prosedyren, om det skulle være aktuelt! REs: nå er noe av min militære bakgrunn fra deler av verden der skudd i kammeret kan bety forskjellen mellom liv og død! Enig i at det ikke har noe med jakt å gjøre, men det viser at man kan gå med ladde våpen uten å utgjøre noen større trussel for andre i patruljen, men det forutsetter at våpnene peker i en litt annen retning enn de til tider gjorde i filmen fra Nordreisa...

Einig. Nettopp kva dette utsett andre for er det eg finn problematisk også, anten det er den eine eller den andre, redningsmannskaper eller familie eller aktører i bransjen. På ei anna side har dette overføringsverdi til andre situasjonar. Mi bestemor synes omtrent det same om skitur på Svalbard som eg tenkjer om Everest. Ho fortrenger turar eg skal på, og vert heller aggressiv om det vert snakk om det. At eg vel å utsette meg sjølv for dei farene ein skitur i Arktis kan by på, når eg er mor, er for henne ubegripelig. Og strengt teke, har ho vel noko rett. Sent from my C6903 using Tapatalk

Utested nekter kunder adgang med disse jakkene: http://www.dagbladet.no/2014/01/12/nyheter/innenriks/canada_goose/mote/dyrevern/31238122/ Et symbol på dyremishandling - sterke ord.

Nå er det ikke sikkert at det er ulvepels på hettekanten. I Kina driver de oppdrett av langhårede sjeferhunder i stor stil. Denne pelsen selges som ulvepels på mange produkter. En reportasje på tv for noen år siden viste hvordan dette kunne foregå. Det ble blant annet vist at hunder ble flådd levende, fra bakbeina og fremover for da var det visst mye lettere å få av skinnet. Så det er helt i orden for meg at du ikke kjøper slike produkter. Men det er vel ikke bare Canada Goose jakker som brukes mer i byen enn på fjellet selv om de er laget for friluftsbruk. Det er ganske mye av både Bergans, Norrøna, Aec'teryx, North face etc, etc, å se på byen en lørdags formiddag.

Å gå patrulje med uladd gevær er vel ganske vanlig ved de fleste militæravdelinger rundt om i landet. Å gå med ladd gevær blir vel bare praktisert ved noen få stående avdelinger. Under min tjeneste i forsvaret gikk jeg en del patrulje langs grensen til Russland, og her var det helt vanlig at man ladet våpenet når patruljen startet og tømte det når man kom tilbake. AG3 ble ladet med et fullt magasin, men det ble ikke tatt lagegrep. Når man så kom tilbake igjen tok man magasinet ut av våpenet, tok et ladegrep for å sjekke at kammeret var tomt og satte alle patronene i en kassett som tydelig viste at ingen skudd manglet. De øvrige magasinene var fulle, men plombert. Dette var en helt akseptert praksis helt til en person kom tilbake fra patrulje og byttet litt om på rekkefølgen da han skulle tømme våpenet. Han stod i gangen på stasjonen, tok et ladegrep for å se at kammeret var tomt, spendte ned sluttstykket, tok ut magasinet og tok avtrekk. Alle som har håndtert en AG3 vet hva som da skjedde. Kula gikk gjennom veggen til badet og videre gjennom veggen inn til et soverom hvor en soldat lå og sov, og så videre gjennom ryggen på den sovende soldaten. Etter dette ble aldri våpenet ladet når vi gikk patrulje. Et tomt mag. stod i våpenet og et fullt skuddklart mag. lå i høyre jakkelomme. Dette funket helt fint . Det tar ikke mange sekundene å lade en AG3 i en slik situasjon. Men vi gikk jo ikke på støkkjakt, men på patrulje. Men dette har jo lite å gjøre med jakt. Møter man en misstenkelig person når man går patrulje så er det bare å anrope personen, men dette er ikke like enkelt når man er påjakt og oppdager et vilt.

Tok turen opp til Veggli igjen, og gikk fra Veggli skisenter til Slepeskaret - og tilbake sammen veien, ettersom de ikke har kjørt opp hele runden rundt fjellet. Det ble såvidt over 12km på fint blått-føre. Det høyeste jeg har vært på ski på endel år, snupunktet ved Slepeskaret ligger 1150moh. Mye fin utsikt på veien oppover, med kritthvite fjell rundt hele løypa. Ganske spesielt å se fjell litt lenger unna som ligger der kritthvite og bader i sol mot en mørkegrå himmel. http://skisporet.no/buskerud/vegglifjell/5155

Hehe, med bakgrunn fra forsvaret blir jeg litt stuss: er det noen som mener man skal gå på patrulje med uladd gevær?! Det noen, inkludert meg selv, ikke syntes noe særlig om var hvor løpet på geværene av og til pekte. Dette betyr at jentene seg imellom har gjort avtale om, og gjort til vane, å bære uladde våpen helt til de var i en situasjon der hundene hadde stand og de kunne lade. De har dermed gjort det til praksis å se helt bort fra hvor løpene peker når de er ute på jakt og våpenet er uladd. Dersom dette er en praksis de ALLTID benytter seg av så vil det funke helt fint; det du driller på funker (nesten) alltid. For en tilfeldig TV-seer med jakt- og våpenerfaring, som ikke kjenner til denne (noe uvanlige?) praksisen, er det ikke rart om man skvetter litt i godstolen! Når det gjelder å gå alene på støkkjakt med brukket hagle så får det være opp til hver enkelt, men jeg går med ladd og lukket våpen til jeg eventuelt kommer til en passasje som gjør at jeg er redd for å skli/falle: DA tar jeg patronene ut av børsa...

Hehe, EN ting er i hvert fall sikkert: Noen av dere bør holde dere laaaangt sør for Polarsirkelen i all framtid, for språket dere hørte er IKKE uvanlig i Nord-Norge. Det kan betegnes som språklig krydder, og som i mat kan det noen ganger bli for sterkt...?! I ettertid har produsenten understreket at jentene aldri ladet geværene før hunden(e) sto i stand. Det er jo likevel en grunnregel når det gjelder våpenbruk som er noenlunde slik: "Sikt eller pek aldri på noen med et våpen, enten det er ladd eller uladd". Når det gjelder skuddhold er det umulig å si noe om det ut fra de sammenklippede bildene i filmen. Å påstå at de var umodne vil jeg si faller på sin egen urimelighet! Å vie fritiden sin til jakt slik som disse to jentene har gjort vitner vel heller om modenhet? Nei, filmen var kanskje ikke spekket med klassiske glansbilder, men du verden så artig å se ujålet ungdom med SÅ sunne interesser!

En finnmarking sa en gang i en slik diskusjon at hvis de skulle slutte å kjøre scooter i Finnmark så måtte vi slutte å kjøre småbåter langs sørlandskysten. Tettheten av småbåter er rimelig stor i dette området sommerstid og hytte ved Blindleia må vel kanskje kunn sammenlignes med å ha hytte ved E18. Hvorfor aksepterer vi motorisert ferdsel på sjøen, men ikke i fjellet? Kan det være pengene? Alf Kranner skrev i 1077 en fantastisk visetekst om dette: Skjærgårdsvise. Sommeren er over, og skjærgårdens ansikt blir rolig og klart Holmer og hytter forsvinner i mørket så altfor snart Vinduer stengt bakom trelemmer, gjemmer seg selv Her er det langt mellom lysende hus, i en sen sommerkveld Øyboerens glede i sommersesongen er stor og robust Tåler litt leven fra morgen til morgen, til midt i August Sommerturister gir spenning og liv og profitt Tar med seg storbyens hektiske tempo og flytter det hit Skjærgårdsidyllen var lønnsom forretning, i år som i fjor Handelsmann Svendsen tar sensommerkvelden i Svendsens kontor Teller kontanter til høsten blir kjølig og grå Svendsens butikk vet at ferierusen får dagen derpå Øylivets taktovergang til September er kanskje for brå Landskapet skifter ut mange for mange, mot alt for få Øyboerens hverdag blir stille som etter en fest Ferietida var kanskje forbi, da den smakte som best Dagene går, den naturlige rytmen er litt monoton Men stillheten etter en skrålende sommer i rekreasjon Ærfugleungene dykker så trygt i en vik Der det i juli var uråd å høre et fuglungeskrik Fjorden som larmet av feriebåter har langsomme slag Pulsen er jevn og behagelig rolig hver eneste dag Sjektene våger seg utpå så sakte de vil Faren er over for alle de minste i mil etter mil