Vinnerliste

Utrolig kult, spennende og "usladdet" program om jakt og jegere, det beste jaktprogrammet jeg har sett ;D virkelig en fryd å se på for en nordlending! At programmet viste disse jentene rett fra levra og utførelsen av jakt i praksis gjorde det mye mer interessant og spennende å se på for en jeger, enn det hadde vært hvis man skulle lage et slags "glansbildeprogram". At det kan få enkelte dyrevernere til å reagere er en annen diskusjon, og har ingenting med om dette var et bra program eller ikke. Pipeføringa kan diskuteres. Personlig så er jeg enig med alle som mener at et våpen som ikke er knekt aldri skal pekes mot noen andre. MEN ingen av de som kritiserer jentene for pipeføringa skal gå på jakttur i lag med disse jentene. Når det da blir spesifisert at våpnene aldri lades før bikkja tar stand så mener jeg at jentene kan få lov til å ha sin interne praksis i fred. Språkbruken var vel ikke annet enn hva man kan forvente på en gjennomsnittlig jakttur nord i landet. Til og med den beste kan vel komme til skade for å lire av seg noen gloser når man misser ut på en god skuddsjanse... Vi snakker tross alt ikke om engelske "sportsmænd" her, men om vanlige dødelige reisaværinger med en enorm jaktglede og fantastisk kontroll på bikkjene. Jeg er desverre helt overbevist om at det ikke hadde blitt så mye oppmerksomhet rundt språkbruken hvis programmet hadde omhandlet to gutter. Det var helt åpenbart et skår i jaktgleden til jentene da de ikke fant igjen den skadeskutte anda. Det var rimelig opplagt. Da de skadeskjøt ei rype senere gjorde de en fantastisk innsats for å få tak i og avlive den skadde fuglen. Jeg vil derfor påstå at jentene var i besittelse av god jaktetikk og moral. Å kalle dette for tullejakt faller på sin egen urimelighet. Disse jentene bor faktisk ute i naturen på fast basis og har nok mange flere døgn ute i villmarka å vise til enn de fleste av oss, tross sin unge alder. At de velger å utsette seg for risikoen forbundet med røykinga er tragisk, vi får håpe de klarer å slutte å røyke før det er for sent. Hvis de slutter å røyke får de antakelig oppleve maaaaaaaaaaange flere jaktsesonger enn hvis de fortsetter som nå...

Jeg har aldri vært redd for våpen, men idioter med våpen! Jeg undrer hver gang, om jeg skal skyte først! Det er jo selvforsvar.

I forbindelse med den posten om søppel på Mt. Everest, ble jeg sittende å lese litt om høye fjell og klatring. Dødsraten på Mt. Everest ligger på ca.10 %, mens K2 har nektet ca. 30 % av sine besøkende å reise hjem igjen. I noen sesonger over det dobbelte... Det jeg da lurer på, er hvorfor folk tiltross for gjennomsnittlige odds på 1:3 for å dø, likevel må opp på det fjellet? I praksis er vel dødsrisikoen veldig mye større på K2 enn statistikken tilsier, siden det kanskje er bare de aller beste som prøver seg? På Mt. Everest dør det vel endel som overhodet ikke skulle vært der, slik at oddsene for veldig flinke klatrere er mye bedre, eller? Jeg har da gjort ting jeg også, som "vanlige" folk syntes var galskap, iallefall før i tiden. Da jeg var liten turgutt, var det veldig få, om ingen, som overnattet i telt over 1000 m.o.h i "hjemfjellene" mine rundt juletider. Jeg forstår selvfølgelig trangen til mestring o.l, men når du legger ivei oppover ett fjell som mest sannsynlig vil ta livet av deg, da henger jeg ikke med lenger. Kan noen forklare?

Jeg har aldri jaktet med hund og det vil altså si at alle rypene jeg har skutt har jeg skutt ved å skremme dem opp selv, altså støkkjakt. Hvis du går med brukket gevær under slik jakt i det terrenget jeg er vandt med, så er du garantert, 100% eller mer, å aldri skyte en eneste rype. Teori og praksis er i dette tilfellet to vidt forskjellige ting. Man kan preike sikkerhet og moral så mye man vil når man sitter hjemme i godstolen, men kommer man ut i terrenget med hagle og sekk, så er situasjonen en helt annen. De fleste jegere jeg har møtt på mine jaktturer lader geværet enten utenfor hytta, eller når de går inn i terrenget. Geværet blir bare brukket når det skal lades på ny, når et vilt er felt, ved passering av meget ulendt terreng eller når man setter seg ned med en kaffekopp eller en matbit. Jeg har jaktet siden midt på 1970 tallet og i denne tiden har jeg møtt ganske mange jegere og også noen jaktoppsyn. Det er nok bare i 71 grader nord at folk sitter isbjørnjakt med rifla uladet og pakket ned i futteral.

Den kjekke turen – en lørdag i januar. Søren plystre, eller heller dægern døtte. Dette var turen der det endelig løsnet litt. Jeg har i lengre tid strevd med kondisjonen og dermed motivasjonen. Det har vært tungt både på trening og på tur. Forrige uke gikk broderen, som trener noe mindre en meg, skoene av meg oppover bakkene. Det var bare så vidt det var fremdrift, og det var nødvendig med en pause på toppen. I dag var det kjekt. Det var lett, og det var overskudd. Slikt blir det turer som huskes. Jeg bestiller gjerne flere slike opplevelser. Det var ikke mye som tydet på en fin tur fra morgenen av. Halsen var sår, og det tydet på at en forkjølelse var på gang. Værmeldingen fredagskvelden var brukbar, og jeg fablet om tur både til Bynuten og inn Fidjadalen. Lørdagsmorgen hadde metrologen ombestemt seg, og lovet både regn og helst kaldere. Nå ble det kaldere, men det var sol deler av turen. Det kom et par små bøyer, men de kunne ikke dempe gleden ved endelig igjen å få en tur der det gled, både pust, puls og muskler samarbeidet. Det går selvsagt også fort når kroppen samarbeider. Ikke så fort som i ”gamle dager”, men i hvert fall fortere enn det som har vært vanlig de siste månedene. Det er selvsagt fortsatt vått i marka. Det surkler og renner de fleste plassene. Dagene begynner å bli lenger. Det merkes på lyset. Det er skikkelig dagslys noen timer midt på dagen. Utover langs sjøen i sola ble det varmt. De mørke skyene ga en regnbøye og to, men på langt nær det som var spådd. Det ble etter hvert bra forhold, og store deler av turen gikk i skjortearmene. Det var ikke mange som var på tur denne dagen. Det var spor i sorpa, men det må ha vært fra fredagen. Ingen andre utover på lørdagen, og jeg så ikke folk før helt øverst, da det kom folk opp veien. Jeg gikk innpå en mann nede i Øksendalen. Han kjente meg igjen fra tidligere turer. Jeg huser selvsagt ikke folk igjen. Opp den ”fordømte bakken” ble det for en gang skyld ikke spart på kreftene. Tempoet ble av ”gammel god” klasse, med pulsen rundt syreterskelen et godt stykke og over anarob terskel helt øverst. Det var godt for en gangs skyld å kjenne at ”motoren” funket. Det ble småjogging nedover bakkene mot Dale. Ute av skogen, fikk jeg vinden rett i mot, og det ble kaldt. Det var godt å få på tørr bluse og vest, men varmen måtte på i bilen på turen hjem. Det er lov å håpe på flere slike turer fremover – den som lever får se… Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hei, dette er oppskrifta på vådeskudd. " Det har alltid fungert fint før....". Drill og avtaler er ikkje bra nok, sannsynligheten for at noko skal skje er meget liten men konsekvensen er veldig stor. Ingen planlegg vådeskudd, derfor er meiner eg det er ein ufravikeleg regel at børseløpet aldri peikar mot eller i retning av jaktkameratane mine.

Siden jeg har sett døden i hvitøyet i dag og prøvd BÅDE nye ski og staver på en gang, føler jeg meg ganske kompetent til å kommentere denne Risiko og risikoadferd er det forsket ganske mye på og det går til en viss grad an å forklare hvorfor vi agerer forskjellig på det å oppsøke eller utsettes for spenning og fare. Hva vi opplever som spenningsterskel er jo også ganske forskjellig. En teori er at spenningssøkere opplever dette som en slags stimuli eller avhengighet, som rus eller fysisk og psykisk velvære. Denne teorien bygger på at Insula (et senter i nederst i storehjernen) aktiveres ved slike opplevelser, og reagerer på forskjellige typer av stimulans og avhengigheter som røyk, alkohol, rusmidler, men altså også avhenghet av spenning. Hos de risikoaverse er det antagelig den fremre delen av storehjernen (frontallappen) som styrer begrensningene våre. Her bearbeides blant annet fornuft og følelser. Med andre ord behandles antagelig stor/ liten risikoadferd i forskjellige steder i hjernen som også har ulik funksjon. Typiske trekk hos risikoutøvere er høye nivåer av testosteron. Av andre egenskaper er det ofte "alfa-hanner som går foran andre". En ting er vel også forskerne enige om, og det er at uten spenningssøkerne så hadde evolusjonen stått ganske stille. Det er ofte de som har gått foran i de store hendelsene i historiebøkene, som for eksempel det grensesprengende ved å prøve ut nye ski og staver i lett overskya vær og minus 4

Hehe, med bakgrunn fra forsvaret blir jeg litt stuss: er det noen som mener man skal gå på patrulje med uladd gevær?! Det noen, inkludert meg selv, ikke syntes noe særlig om var hvor løpet på geværene av og til pekte. Dette betyr at jentene seg imellom har gjort avtale om, og gjort til vane, å bære uladde våpen helt til de var i en situasjon der hundene hadde stand og de kunne lade. De har dermed gjort det til praksis å se helt bort fra hvor løpene peker når de er ute på jakt og våpenet er uladd. Dersom dette er en praksis de ALLTID benytter seg av så vil det funke helt fint; det du driller på funker (nesten) alltid. For en tilfeldig TV-seer med jakt- og våpenerfaring, som ikke kjenner til denne (noe uvanlige?) praksisen, er det ikke rart om man skvetter litt i godstolen! Når det gjelder å gå alene på støkkjakt med brukket hagle så får det være opp til hver enkelt, men jeg går med ladd og lukket våpen til jeg eventuelt kommer til en passasje som gjør at jeg er redd for å skli/falle: DA tar jeg patronene ut av børsa...

Da som festa seg med dette programmet var vel mest at to ungjenter fiksa hagler, rensa hare, vassa i myr etter and og handterte båtmotr og våpen i tillegg til å ha masse livsglede. Heromkring er det ikkje akkurat malen for folk i byrjinga av 20åra.

Astronomene var fra seg av begeistring. Knut Jørgen Røed Ødegaard gikk opp i spektakulær og fantastisk fistel. Det skulle bli tidenes nordlysnatt - Norge skulle drukne i nordlys i alle regnbuens farger. Men naturen lar seg ikke kontrollere helt. Jeg dro ut på nordlysjakt tidlig på kvelden. En times kjøring til Sommarøy, inkludert passering av flere flokker av nordlysjegere på Kattfjordeidet, med fotostativene plantet midt på veien. Jeg hadde kaffe, mye sjokolade, og tre brødskiver med kvitost og salami. Og bilen full av fotoutstyr, votter, pelsluer og dunjakke. Det var 15 minusgrader i Nordfjorden. På Sommarøya fant jeg tidenes fotosted - svaberg og stille hav i forgrunnen, Håja midt i mot, vakkert opplyst av månen. Opp med stativer, montering av kameraer, sjekk av fokus og eksponering. Jeg var klar. Men frøken Aurora ville ikke. Ikke et svakt lite grønnskjær i det fjerne ville hun by på. Kun blåsvart himmel. Det gikk en time. Jeg satt der og drakk kaffe og spiste den første brødskiva. Jeg gikk en tur i fjæra, så på havet og Håja. Og kastet konstante blikk opp i alle himmelens retninger. Ingenting annet enn stjerner. Enda en time gikk. Sjokoladen og de siste brødskivene var spist. Kaffen var blitt lunken. Ikke gi opp - hold ut. Det store spektakulære fantastiske nordlysutbruddet kommer. Garantert - det sto i VG. Sent på natt, etter mange timer innså jeg at hun hadde vunnet. Frøken Aurora orket ikke i natt. Kanskje hun hadde hodepine.

Ser det er noen her som synes det er helt greit at disse to jegerene peker på hverandre med pipene. Hva når de treffer på andre. Gammel vane er vanskelig å vende. De fleste hadde blitt livredde og dritnervøse av å gå sammen med disse cowgirls !

Så millitær tattoo er ikke noe du liker å se på alså

Jeg betviler kunskaper om våpen og jakt, nå folk ikke ser graverende fekting med våpen! Se programmet en gang til, så ser du kanskje noe du også. Det værste tilfellet, så pekte hagleløpet direkte mot hode og brystregionen på søsteren, avstanden var kun få meter. Og våpent var lukket. Og eg gjentar, det er uvesentlig om våpenet er ladd eller ikke. Ved lukket våpen/sluttstykke SKAL våpen betraktes som ladd. Forklaring skrev jeg om tidligere. Ser du påpeker, at debatten her har avklart at det var uforsvarlig. Og det er bra! Men likevel virker det ikke, som om det har gått opp for deg. Da du og noen andre fremdeles bortforklarer dårlig våpenhåntering, har jeg fortsatt å kommentere. At noen synes fekting med våpen er greit, er en annen sak. Men jeg advarer på det sterkeste, mot slik håndtering. Det har jeg også forfektet på all opplæring av nye jegere, gjennom mange år. Og det samme som instruktør, i div kurs i pistolskyting.

Hvis du betegner Oslo sentrum som en slags fjellheim, så har ihvertfall jeg sett flust av de

Litt på kanten av tema, men hyggelig en lørdag formiddag: Demonstrasjon av eminent klatreteknikk: http://www.youtube.com/watch?v=YKBsoKwNVjY

Tipper du er en av dem som knyter skoene feil, bretter tøyet feil og drar av plastfolien på en håpløs tungvint måte. Det må være rom for forbedring.

Hei alle sammen, det finnes en kanalvelger på de fleste tv`r bruk den værsåsnill- Er egentlig ganske sikker på at man ville blitt kritisert her inne for å fyre opp bålet feil og med hvilket øre man hører på fuglesangen.

Om de er ladde eller ei har ingenting å bety for min del. Skal fortsatt ikke pekes på folk. Hjelper ikke om den det pekes på så at kammeret var tomt 10 minutter før. Ellers enig med redaktøren.

Folk bør se dette selv i stedet for å lese kommentarer: http://www.nrk.no/nordnytt/reaksjoner-pa-jaktprogram-1.11454174 Her var det ingen - ingen - klare situasjoner hvor skudd var uforsvarlig. Folk ser ut til å glemme at kameraet ikke viser hva skytteren ser. Vinkler, avstand og klipping kan lage mye krøll her. @Dag G - Evje - kikk nøye på gåsesekvensene - du ser aldri flokken og skytterne samtidig så du vet ikke hvordan skuddbildet ser ut. Det aner meg at "problemet" er at to søte jenter røyker, banner, jakter og har bedre hunder enn gjennomsnittet (et spesielt sårt punkt for en del i hundemiljøet). Fikser gjensausa haner i felten gjør de også. Dette var en mer usminket og realistisk jaktfilm enn mye av de glatte produktene som finnes der ute. Koste meg, jeg. Særlig applaus for treff fra knestående rett etter fall.

Hei. I sommer padlet jeg fra Femund og fulgte vassdraget nedover til Gøteborg. Her en en grov forklaring av ruta: Femundselva-Trysilelva-Klaraelva-Vänern-Gøtaelv. Det tok 40 dager. Jeg har satt sammen en film av turen som gir en smakebit av reisen. Velbekomme og god tur ! Mvh Alex Strand Link til film:

Jeg snakket med en yngre dame, som hadde en jakke som nok kostet en del mer enn de jeg normalt bruker. Og det er, etter min mening helt i orden. Jeg skal ikke legge meg bort i hva andre bruker sine "surt ervervede" til. Jeg er heller ikke spesielt opptatt av hva, eller hvor, dyre klær blir brukt. Men, jeg har aldri sett en slik jakke brukt ute i terrenget. Dette kan selvfølgelig skyldes at jeg ikke akkurat bor i et typisk vinterland. Har andre observert disse jakkene i bruk ute i marka/på fjellet,eller i heia?

Heisann fjellfolk. Rett før jul var jeg en tur i Nepal for å se om det var noen kule plasser å hoppe på trialsykkelen min. Det endte opp med at jeg kom meg opp til base campen under Annapurna, som ligger på 4130 meter over havet, og fikk sykla litt rundt der. Jeg lagde en film også, som jeg av og til gjør når jeg er på tur. Håper dere kan like den:) https://vimeo.com/83754278

Sitter ved Holmetjern i nordmarka med 7homas ved bålet. Snart leggetid, men det blir vel et par drammer og røverhistorier først.

Okei. Takk for svar ( blir litt smartere på dette ) Eg leiter etter utstyr på finn. derfor eg lurte på om skoa eg såg på passa til skia

Fryktet forferdelige forhold i fjellet idag, men tok turen oppi Storlidalen alikevel. Og heldigvis, på østsiden av fjellene lå det endel snø, og på Storbakkhøa (1504m) fant jeg noen helt greie 10-15cm nysnø oppå den harde isete å noe ujevne skaren. Så turen ble helt topp den! Bare stein fra fjord til fjells på vestsidene, men godt med snø på øst-sidene. Trollheimens to høyeste, Tåga t.v. (1840m) og Store Trolla (1860m) midt i. Drop-punkt før nedkjøring

Folk er forskjellige er vel det man kan si, noen tar den litt lenger - og godt er det. Noen dør i sykesengen, noen på gamlehjem og noen uheldige i ulykker - noen få dør av og med sin aller største lidenskap for å oppnå sine livs mål som gir mening til dem i livet.. Jeg har ikke problemer med å skjønne dem som vil opp K2, selv om jeg aldri kunne tenkt meg det selv. Jeg er for opptatt med å lukte på blomstene og vente på at duppen med markklysa skal gå under. Men igjen, sydpolen ville aldri blitt oppdaget hvis alle var lik meg.

Canada Goose er kanskje ikke noe typisk plagg for dem som liker å gå laaaaaangt med tung ryggsekk.. Brukes derimot ofte på polarstasjoner og i kaldere strøk av landet vårt som fritidsjakke. Er -25 her nå om dagen, og jeg tror en Canada Goose-jakke kunne fungert svært så godt for å holde varmen når jeg går til butikken...

He.... he.... Jo da, jeg like det.

Ett par rolige timer på ski i skogen hjemme, hovedsaklig for å få nok en bekreftelse på hvor mye støttemuskulatur som forsvinner fra beina etter 2 mndr. på sofaen Lot dyret få sose rundt som hun ville, rart å se hvor lykkelig hun blir av å få gå på baksporet av elg noen hundre meter Veldig lite snø ennå, hadde absolutt gjort seg med en halvmeter til.

Alt det du skriver her, er noe som jeg lett kan forholde meg til, jeg likte jo ungdom-åras skjelving i lårene etter å ha foretatt en litt vågal nedkjøring på telemarkski, jeg også. Det er spesielt den K2-greia jeg ikke forstår, hvorfor absolutt den toppen, når statistikken er så overveldede negativ? Det finnes da mange andre topper? På den annen side, så har jeg overlevd to såkalte "høyenergiulykker" med bil. All fornuft tilsier vel at jeg burde holde meg langt unna personbiler resten av livet, men like forbannet så kjører jeg bil hver dag. Kanskje forklaringen er så enkel at vi mennesker er den desidert dummeste rasen på planeten? Håper avslutningsvis at du ikke våkner med altfor kraftig adrenalinabstinens i morgen

Skiturføre i Midtre Nordfjord, ihvertfall oppe, litt verre i skogen. Skodden og blindeføret kom og gikk, var heldig med timingen.

Jeg tror kanskje at flere, spesielt Everest-klatrerne, prøver seg på dette av helt feil grunner. De melder seg på stadig økende kommersielle "gruppeturer" i selvrealiseringsøyemed etter en livskrise av et eller annet slag. Har hørt at f.eks. folk som prøver seg på Mont Blanc aldri tidligere har sett et stegjern eller isøks.. Trist er det uansett, og pragmatisk som jeg er ser jeg ikke poenget med å omkomme i forsøket på å klatre opp på en topp. Men det kommer fra en som ble svimmel når han gikk Bukkelægret i sommer...

Det har vel noe med alt vi gjør i livet blir vi husket for i døden. Det og oppnå noe stort setter lista for dine arvtagere og ditt navn. Vi er jo tross alt drevet av ego. Noen mer enn andre.

Veldig godt spørsmål @Balle . Jeg har ikke noe godt svar jeg heller. Men tror nok mange har svært stor tro på egen flaks og dyktighet. Man er jo så mye bedre forberedt enn de andre.. Men jeg har merket meg at noen har veldig fort for å rope på hjelp fra "Staten" når noe går galt. Om det er K2 eller Everest. Akkurat den har jeg veldig vanskelig å forstå men det er vel kanskje et helt annet spørsmål - men noe som gjør det enda litt mer uforståelig at man usetter seg for den faren i første omgang. I bunn og grunn er det vel den samme grunnen til at noen folk røyker. "Jeg får ikke kreft - de andre får det."

Jojo, skjønner det der, jeg har forsåvidt intet annet innhold i livet mitt jeg heller, enn jobb, friluftsliv og en gammel hund. Triste greier, egentlig Men det er sånn jeg vil ha det. Det er en risiko med alt vi gjør, bilturen fram til turstart, er jo det farligste...

Må stadig henvise til Peter Wessel Zappfe når det gjelder dette spørsmålet. Mer diskusjon er meningsløst.... «Men hensigten, spør folket, meningen, maalet? Der er ingen hensigt, der er intet maal. Tindesporten er meningsløs som selve livet, - derfor kan dens trolddom aldrig dø. En dag - naar det som hadde maal og hensigt og mening ligger som høstens halm, da staar der støtter i din erindring og lyser med uslukkelig glans. Ved dem skal du vite, naar du staar ved den sidste varde, at du har drukket en jorddag ind.»

Kanskje de synes at det ikke er nok å bare overleve, de vil LEVE.

Det har jeg ikke tenkt på Bjørn, men det kan jeg leve med

Hvis du er så redd for våpen, bør du holde deg hjemme. Jeg kjenner folk som ikke tør sykle til butikken uten hjelm eller ta en rotur i blankstilla uten flytevest fordi noen kan gå galt. Tenk sjøl mener nå jeg. Hva programmet angår synes jeg du har fått med deg lite av essensen i det du har hengt deg opp i. Programmet handlet om jaktglede. Dvs. å skyte og jakte fugl, hare etc. Og etterpå nyte et godt måltid. Dette samtidig som du har hatt en herlig tur i norsk natur.

Hvis noen tror at jakt er en operasjon hvor drap av vilt skjer helt klinisk i følge læreboka tar du feil. Jakt og drap på vilt er ofte ei blodig affære. Og slik må det være. Men det er forskjell på folk og fe. La det være klart. Jeg hører ikke til den menigheten som synes synd på dyr som blir drept. For meg er det en naturlig ting å drepe fugl og annet vilt for å bli mat for oss mennesker. Jeg er ingen vegetarianer, og tar konsekvensen av det.

Undrer på hvor mye du, vet om våpensikkerhet og jakt! Hvis folk fekter like mye med våpen, som det ble gjort i denne filmen, er de farlig for omgivelsene. Det er en grunn, til alle vådeskuddene hvert år! Og en del dør av vådeskudd. Ser det er noen andre her også, som bagateliserer uforsiktig omgang med våpen. Vi alle kan gjøre en feil, men når det blir så mange feil, begynner det virkelig å bli farlig. Det med sikker pekretning, er en ekstra sikkerhet, som vi alle må ta seriøst og minne hverandre på. Og ikke "gå i forsvarsstilling", når det blir tatt opp. Vi burde være glad til, for at andre minner oss på dette, så vi ikke skyter jaktkameraten, eller vennen. De som er lemferdig med våpensikkerhet, er det også normat både hjemme og på skytebanen, ikke bare i terrenget.

Jeg så et program på teve her om dagen. Det handlet om to freske jenter som brukte norsk natur slik den skal brukes, f.eks. til jakt. Sjelden har jeg sett et teveprogram på norsk teve som har vist en slik jaktglede. Å kunne drepe vilt til et godt måltid, enten det beveger seg i lufta eller på bakken, er for mange et stort privilegium. Å følge matens vei fra fri fugl til et flott anrettet måltid er ikke mange forunt i dagens fremmedgjorte samfunn. Alle petimetre som har sett noe feil mht. føring av geværløp eller skytehold må gjerne fortsette å dyrke sin prektighet. Men særlig kontakt med virkelighet og jakt har de ikke. Hva bannskap angår: Jeg sier bare som jeg ville sagt hvis jeg bommet på et opplagt skuddmål: Fy flate kaviar.

Jaja, har dere virkelig ikke noe bedre å gnage om?

mer om snøscootersaken i dagens adressa :

Nå var det vel ikke alt som kom frem i programmet : Redaktør Terje Dale svarer på kritikken av denne ukens Ut i Naturen: Jeg er redaktør for Ut i naturen og ansvarlig for tirsdagens omdiskuterte program. Tvillingene Johanne og Kristine er naturmennesker som vi møtte i Nordreisa i Troms. De er tredje generasjon jegere, født og oppvokst i skogen og på fjellet. De er i fantastisk god form, har et fint forhold til sine hunder, lever midt i en flott natur og høster fra naturen. De uttrykker glede og forventning til gode måltider og driver matauk. Kristine og Johanne er ikke A-4 mennesker. De banner og røyker alt for mye, det er vi nok mange som er enige om. En god dokumentar vil vise virkeligheten, usminket og observerende. Dette er et rått og ærlig portrett av disse jentene på 21 år. Det er noen som reagerer på at jentene gikk med tilsynelatende ladde hagler i programmet. Programskaper Hans Børge Hartvigsen kan fortelle at jentene går med uladde våpen, men at de ikke knekker kolben når de er på jakt alene, kun når de møter andre. De lader først når hundene tar stand på fugl. Bør så NRK vise denne virkeligheten? Jakt vil alltid være et omdiskutert tema. Jeg vil forsvare at NRK viser alle sider av norsk virkelighet. Dette programmet var et vellykket forsøk på å gi et portrett av to søstre som lever av og i naturen, de byr på seg selv og er ærlige. Jeg forstår at folk reagerer, og det har vært en god diskusjon på sosiale medier i bakkant av programmet. Vennlig hilsen Terje Dale

Hehe, EN ting er i hvert fall sikkert: Noen av dere bør holde dere laaaangt sør for Polarsirkelen i all framtid, for språket dere hørte er IKKE uvanlig i Nord-Norge. Det kan betegnes som språklig krydder, og som i mat kan det noen ganger bli for sterkt...?! I ettertid har produsenten understreket at jentene aldri ladet geværene før hunden(e) sto i stand. Det er jo likevel en grunnregel når det gjelder våpenbruk som er noenlunde slik: "Sikt eller pek aldri på noen med et våpen, enten det er ladd eller uladd". Når det gjelder skuddhold er det umulig å si noe om det ut fra de sammenklippede bildene i filmen. Å påstå at de var umodne vil jeg si faller på sin egen urimelighet! Å vie fritiden sin til jakt slik som disse to jentene har gjort vitner vel heller om modenhet? Nei, filmen var kanskje ikke spekket med klassiske glansbilder, men du verden så artig å se ujålet ungdom med SÅ sunne interesser!

Herlige, rotekte, nordnorske jenter som var seg sjøl i verdens vakreste natur. Smilte fra øre til øre under hele programmet. Antagelig det beste NRK har sendt siden TV kom til landet.

Nå må dere skjerpe dere! Synes programmet var udelt positivt. Vær litt mer presis på hva dere mener ift. uvøren våpenbruk (untatt helt sikker retning på løpet). Husk at jentene har jaktet i mange år. Det forekommer skadeskyting under jakt, uten tvil. Ingen jegere ønsker det, men synes ikke at man skal kun vise "skoleeksempler" på tv. Jentene var både morsomme og hadde en lidenskap for jakt. Kjøttet ble brukt til mat (unntatt rovdyr). Skading av dyr forekommer i mye større omfang i husdyrhold og ifm. slakting. Livskvaliteten til husdyrene er også påklagelig, men vi må jo ha mat. Jeg liker kjøtt, og vet hvor det kommer fra. Ikke noe industrikjøtt smaker så godt som selvskutt mat

selv med Camel på øret var det luftig på Torghatten no solen kommer høyere opp - hurra! Tapatalk

Håper ingen av kjemikaliene de bruker i varmeelementet er farlige å få i seg. Kan lett se for meg at en eller annen løk av en rekrutt, den dagen de får bruke disse, presterer spise noe av innholdet i varmeelementet. VG/Dagbladet: "Forsvarets stridsrasjoner inneholder livsfarlige kjemikalier! Hvordan kunne noe slikt skje?-spør blogger" edit: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10135431