Vinnerliste

Idealet på rypejakt med hund er vel å gå med hagla knekt (åpen) og uten patroner. Våpenet gjøres klar først når hunden er i stand. Her ble det jo "syndet" stort mot den reglen. Men i ulent terreng som vist her er det enklere å gå med lukket og uladd våpen for balansens skyld. Det er forskjell på å tøfle bortover Hardangervidda og å klyve i en eller annen bratt og overgrodd ur. Hva vil du helst holde: en rett stokk eller en vinklet stokk som i tillegg er hengslet? Jeg har ikke gått inn på Facebook, men jeg kan tenke meg nivået ut fra tidligere debatter om onde jegere. Særlig når det på fjellforum.no med en relativt høy friluftsfaktor kommer uttalelser fra folk uten egen erfaring fra jakt. Nei, det er ingen forbindelse mellom "friluft" og "jakt" og det er helt greit, men trist likevel. Vi har en utvikling hvor byene blir større og en konsekvens av det ser ut til å være at færre får et faktabasert forhold til død og våpen. Kjøttet du spiser har aldri vært et levende vesen med tanker og følelser, men ble født i plastfolie. Våpen er noe du ser i actionfilmer og når politikere skal sanke stemmer. Samtidig tramper disse to jentene grundig rundt i en typisk mannsrolle noe som vel er verre å svelge for mange. Tenk deg denne filmen med to tvillingbrødere og mye av kritikken forsvinner som dugg for solen. Banning, rullings, blod og litt røff omgang med våpen? Gutter er gutter.

Jeg så et program på teve her om dagen. Det handlet om to freske jenter som brukte norsk natur slik den skal brukes, f.eks. til jakt. Sjelden har jeg sett et teveprogram på norsk teve som har vist en slik jaktglede. Å kunne drepe vilt til et godt måltid, enten det beveger seg i lufta eller på bakken, er for mange et stort privilegium. Å følge matens vei fra fri fugl til et flott anrettet måltid er ikke mange forunt i dagens fremmedgjorte samfunn. Alle petimetre som har sett noe feil mht. føring av geværløp eller skytehold må gjerne fortsette å dyrke sin prektighet. Men særlig kontakt med virkelighet og jakt har de ikke. Hva bannskap angår: Jeg sier bare som jeg ville sagt hvis jeg bommet på et opplagt skuddmål: Fy flate kaviar.

Hehe, EN ting er i hvert fall sikkert: Noen av dere bør holde dere laaaangt sør for Polarsirkelen i all framtid, for språket dere hørte er IKKE uvanlig i Nord-Norge. Det kan betegnes som språklig krydder, og som i mat kan det noen ganger bli for sterkt...?! I ettertid har produsenten understreket at jentene aldri ladet geværene før hunden(e) sto i stand. Det er jo likevel en grunnregel når det gjelder våpenbruk som er noenlunde slik: "Sikt eller pek aldri på noen med et våpen, enten det er ladd eller uladd". Når det gjelder skuddhold er det umulig å si noe om det ut fra de sammenklippede bildene i filmen. Å påstå at de var umodne vil jeg si faller på sin egen urimelighet! Å vie fritiden sin til jakt slik som disse to jentene har gjort vitner vel heller om modenhet? Nei, filmen var kanskje ikke spekket med klassiske glansbilder, men du verden så artig å se ujålet ungdom med SÅ sunne interesser!

Jaja, har dere virkelig ikke noe bedre å gnage om?

Dette er en artikkel som opprinnelig ble trykket i Fjellsmella, Molde og Romsdals turistforenings medlemsblad i 2011. Det er en turrapport som beskriver deler av en fototur jeg hadde mellom Måsvassbu og Hoemsbu. Da jeg ikke finner så mange turrapporter fra dette området som man finner i Jotunheimen, så tenkte jeg at jeg i det minste får gjøre min del av jobben. Det blir nok flere turrapporter fremover. Fengslende landskap Da jeg for første gang satte meg i sofaen i vår nye leilighet i Molde og tok utsikten til de 222 tindene i betraktning, følte jeg meg som en innsatt på ILA kretsfengsel. I mitt tidligere jeger og fiskerliv hadde jeg vandret ubekymret over de mange små knoller og hauger som vi kaller fjell på jæren. Klatring, snøskred og lange avstander mellom fiskevannene er helt uvant for meg. Tindene rundt Molde ble som en vegg som hindret meg i å nyte det tradisjonelle friluftslivet, men det skulle ikke ta så lang tid før jeg fant mine nye omgivelser fengslende på andre måter enn som stengsler. Det var på oppdrag for MRT at jeg fikk unnskyldningen jeg trengte for å vandre hyttetraversen til Molde og Romsdal Turistforening. Hyttestien går fra Måsvassbu til Brandstadbu og inkluderer seks andre hytter, en båtoverfart og adskillige tusen høydemetrer der stien sniker seg mellom mektige tinder. Rundt Måsvassbu er terrenget mildt og begrodd slik jeg kjenner det fra hjemlige trakter. Derfor er det ingen overraskelse at det er i dette området jeg har vært aller mest det siste året jeg har bodd i Molde. Denne gang skulle jeg derimot gå videre til neste hytte, Vasstindbu, og med meg i sekken hadde jeg 10kg fotoutstyr og en velskrevet bok ført i pennen av en viss engelskmann med navnet Slingsby. Og i denne boken leste jeg ett avsnitt som skulle vise seg å bære en stor grad av sannhet allerede neste dag. Slingsby bemerket i forbifarten at fjell ofte ser ubestigelige ut når du studerer de rett forfra. Det er først når man kommer nærmere og tar fjellet i betraktning fra ulike vinkler at man får en anelse av bestigeligheten. Når jeg da rundet en liten knaus på min vei til Vasstindbu 1100 moh, ble jeg forferdet av den vegg av stein som DNT stien ifølge kartet skulle forsere. Foran meg stod det en nærmest loddrett vegg av steinur på over 200 meter fra dal til topp og jeg så ikke en god rute fra bunn til topp umiddelbart. Men med sitatet i bakhodet forserte jeg dalen raskt og gikk igang med bestigningen av denne loddrette steinur, som etterhvert slett ikke var fullt så bratt som fryktet og antatt. Jeg hopper over fortellingen om den halvslappe kondisen min og spoler frem til min ankomst på Vasstindbu. I slutten av stigningen hadde jeg merket meg noe smerter i ankelen og undret over hva det kunne være. Svaret fikk jeg da jeg tok av meg lærstøvelen min, for smerten jog i hele benet når jeg dro foten fremover for å lirke den ut av støvelen. Hva i alle dager har skjedd her? Forferdet la jeg den over en stol og tenkte meg litt godt om, og litt nykokt kaffe gjorde susen som motargument mot å ta forhastede avgjørelser. Jeg sendte melding til min frue og mine venner, og bestemte meg for å sove på saken og se hvordan det utviklet seg neste dag. Å beordre en fjellmann med lopper i blodet til å sitte på en stol inne på en turisthytte en hel dag mens solen skinner og toppene rundt kneiser seg til værs er som å si til en ulv at den ikke får spise sau. Derfor ble det da litt prøving og testing med foten min, og da det nesten ikke gjorde vondt å ta på seg lærstøvelen igjen tok jeg meg noen forsiktige toppturer for å sondere terrenget. Jeg gikk sakte og overveide hvert steg nøye, og jeg merket heldigvis lite til flere smerter. Utsikten fra 1250 moh var direkte nydelig og terrenget gjorde dype inntrykk. Jeg fikk en herlig følelse av å være på en alpin ekspedisjon, selv om jeg bare var en kilometer fra turisthytta. Dette var ulikt alt annet jeg hadde sett før, og det var herlig å klyve litt opp mot toppen. Tilbake på hytta satt jeg sulten resten av kvelden og irriterte meg over at jeg måtte ta ventedøgnet mitt ved nettopp denne hytta. Ett flott bilde sikret jeg meg allerede kvelden før, og det fantes ikke fiskevann her så den fisken som jeg hadde kalkulert inn til middag idag uteble og magen protesterte høylytt. Løsningen ble masse vann og flere kopper nypete mens jeg fordøyde litteratur. Etter en kjedelig og strevsom nedstigning i glatt steinur hadde jeg karret meg ned fra platået hvor Vasstindbu ligger. Vel var det vakkert der, men mangelen på fisk gjorde at jeg med glede forlot hytta til fordel for de lokkende vannene 300 meter under, på stien mot Svartvassbu. Jeg lusket meg frem til vannet med ferdigladet slukstang og lot sluken fly ut til midten av vannet, der jeg lot den synke til bunns og startet rykkvis innsveiving. Jeg gjentok prosessen i en time uten resultat. Slukøret gikk jeg videre. Da jeg rundet foten på Melkallen som deler dalen i to, traff jeg på en liten høl i elven som går igjennom dalen. Selv om denne hølen lå lavt i terrenget, bare 750 moh, hadde jeg en stygg følelse av at den var tom for fisk og så grunn at den er bunnfryst hver vinter. Men naiv optimist som jeg er lot jeg sluken atter en gang få luft under vingene og allerede på det første kastet dro jeg i land en deilig, rød ørret på ca. 500 gram. Herlig! Ikveld blir det en saftig middag. Jeg var blid som en lerke i vårsola, selv om det var overskyet. Ett par kast til på vei til innoset for å finne en kvist jeg kunne spikke til bærepinne, bet det på en fin 350 grammer. Jeg lot den ligge i lyngen og hentet den på tilbaketuren etter å ha funnet en passende kvist. Da jeg snudde meg for å gå videre lå vannet blikkstille og i vannspeilet så jeg de omkringliggende tindene lokke på meg. Lykkelig og atter motivert for å komme frem til neste hytte og sette igang med Brímikunstene mine tok jeg fatt på bestigningen opp til Styggeværshaugen på 1371 moh. DNT stien fulgte den noe slakere ryggen opp på nordsiden av fjellet, men jeg følte Helvetesbotn og vannet der lokket mer så jeg tok en omvei innom botnen og nøt en nydelig lunsj bestående av Reals nye kjøttsuppe og synet av store isblokker i vannet som ligger i skyggesiden mellom Helvetestind og tyggeværshaugen. Siden september var rett rundt hjørnet ble jeg imponert over tilstedeværelsen av is. Slike forhold har vi det ikke i særlig grad i ryfylkefjellene etter en lang og varm sommersesong. Da jeg var ferdig med lunsjen pakket jeg sekken og grep tak i fiskekvisten min. Etter litt fundering på mulige ruter falt valget på en svakt synlig rygg midt i steinura, retning rett opp. Navnene ”Helvetesbotn” og ”Helvetestind” ble etterhvert som bestigningen i bratt steinur skred frem, mer naturlige for meg, selv om jeg for bare en time siden ville døpe om stedet til ”vakkerbotn”. Noen regndråper gjorde at jeg la ifra meg fisken på en sten og tok av meg sekken for å bytte til jakke igjen. Da jeg omsider nådde toppen ble jeg møtt av ett formidabelt syn. På den andre siden av dalen raget Nyheitstinden over meg med sine 1598 moh og sin voksne isbre tett under toppen. Nebba 1477 moh forskrekket meg med sitt fryktinngytende utseende, og atter en gang kom sitatet til Slingsby opp i bakhodet. Fjell har en tendens til å se ubestigelige ut når du ser dem forfra. I dalen under meg lå det ett gnistrende grønt vann hvis tilsig kom fra Nyheitsbreen, og innoset var dekket med vierkratt. Ett mer idyllisk syn har jeg sjelden sett, og i løpet av noen sekunder var jeg solgt med hud og hår. Stående på toppen av Styggeværshaugen med utsikt i alle retninger, innså jeg at Moldes 222 tinder slett ikke trenger å være noe stengsel. Tvert imot, dette er fengslende topper som innbyr til en helt ny og ukjent variant av friluftsliv, og jeg gleder meg til å begynne på det alpine liv. Men det herlige øyeblikket ble snart avbrutt av en plutselig tanke: hvor langt nede i bakken la jeg ifra meg fisken min?!

Nå var det vel ikke alt som kom frem i programmet : Redaktør Terje Dale svarer på kritikken av denne ukens Ut i Naturen: Jeg er redaktør for Ut i naturen og ansvarlig for tirsdagens omdiskuterte program. Tvillingene Johanne og Kristine er naturmennesker som vi møtte i Nordreisa i Troms. De er tredje generasjon jegere, født og oppvokst i skogen og på fjellet. De er i fantastisk god form, har et fint forhold til sine hunder, lever midt i en flott natur og høster fra naturen. De uttrykker glede og forventning til gode måltider og driver matauk. Kristine og Johanne er ikke A-4 mennesker. De banner og røyker alt for mye, det er vi nok mange som er enige om. En god dokumentar vil vise virkeligheten, usminket og observerende. Dette er et rått og ærlig portrett av disse jentene på 21 år. Det er noen som reagerer på at jentene gikk med tilsynelatende ladde hagler i programmet. Programskaper Hans Børge Hartvigsen kan fortelle at jentene går med uladde våpen, men at de ikke knekker kolben når de er på jakt alene, kun når de møter andre. De lader først når hundene tar stand på fugl. Bør så NRK vise denne virkeligheten? Jakt vil alltid være et omdiskutert tema. Jeg vil forsvare at NRK viser alle sider av norsk virkelighet. Dette programmet var et vellykket forsøk på å gi et portrett av to søstre som lever av og i naturen, de byr på seg selv og er ærlige. Jeg forstår at folk reagerer, og det har vært en god diskusjon på sosiale medier i bakkant av programmet. Vennlig hilsen Terje Dale

Hei. I sommer padlet jeg fra Femund og fulgte vassdraget nedover til Gøteborg. Her en en grov forklaring av ruta: Femundselva-Trysilelva-Klaraelva-Vänern-Gøtaelv. Det tok 40 dager. Jeg har satt sammen en film av turen som gir en smakebit av reisen. Velbekomme og god tur ! Mvh Alex Strand Link til film:

Hei alle sammen, det finnes en kanalvelger på de fleste tv`r bruk den værsåsnill- Er egentlig ganske sikker på at man ville blitt kritisert her inne for å fyre opp bålet feil og med hvilket øre man hører på fuglesangen.

OK... du går på støkkjakt med knekt hagle. Betyr det at du støkker fuglen, ser hvor de setter seg og så gjør hagla klar mens du går frem?

Selvom man ikke jakter selv betyr det ikke at man ikke vet hvordan man skal håndtere et våpen. Tipper jeg er en av de du sikter til ettersom jeg skrev at jeg ikke har erfaring med jakt. Jeg sa ingenting om erfaring med våpen. Jeg har vokst opp med en far som jaktet, det er ikke fremmed for meg. Jeg har fått streng, men fornuftig opplæring i våpenbruk. Disse jentene later til å mangle respekt for våpen. Så selvom man ikke jakter selv så betyr ikke det at man ikke kan uttale seg om denne dokumentaren. Jeg spurte faren min flere ganger da jeg var med på jakt "hvorfor skøt du ikke?" svaret var enten at avstanden var for stor eller at sjansen for skadeskyting var for stor. Jentene i denne dokumentaren tok ikke slike hensyn, de sørget ikke engang for at våpnene var i orden før de begynte jakta. Folk vet hvor kjøttet kommer fra, men matindustrien er ganske grusom så folk velger nok å ikke tenke på det. Personlig syns jeg jakt er langt bedre enn å ha husdyr som står i trange båser hele livet, for så å bli kjørt til slakteren. At de er jenter har for meg ingenting å si, og det er egentlig ganske plagsomt at folk hele tiden skal bruke slike argumenter. Det spiller ingen rolle om det er gutter eller jenter. Og med mindre du er sykepleier e.l så har jeg mer erfaring enn deg på akkurat det området (siden du var så opptatt av hvem som har erfaring til å uttale seg og ikke . Jeg "tramper rundt" i en mannsrolle hver dag og det er kommentarer som din over her som gjør at det forblir en mannsrolle.Jeg hadde vært like kritisk om det hadde vært to brødre. Om disse jentene ikke er veldig pr-kåte så tror jeg heller ikke de setter pris på det fokuset som legges på hvilket kjønn de er.I en diskusjon på f.eks fb kan jeg forstå at kjønnsroller kommer opp, men her inne trodde jeg vi var så vant med kvinnlige jegereat det kjønn ikke var et tema. Men med det sagt, bikkjene hadde de god kontroll på. Skal ikke si noe om støveren, jeg håper hun får mer oppmerksomhet enn det virker som i dokumentaren.Men de var veldig flinke med hundene og har nok en veldig godt forhold til dem.

Jan Ole: Nå er det vel ikke så veldig interessant hva du mener om programmet. Hadde du ikke ment at det var bra så hadde det sannsynligvis ikke blitt sendt. Det som er interessant er om lisensbetalerne som skal se programmene synes at de er bra. Jeg har til gode å se en journalist som innrømmer at han eller hun har levert et dårlig håndverk, og hvis så skulle skje så er det alltid en eller annen sjef som ikke har vert med på prosessen som står frem og forsvarer eller unnskylder det som har skjedd. De som lager programmer i NRK har jeg liten erfaring med, men det er nærliggende å tro at en del av dem har like høye tanker om seg selv som det journalistene har. Jeg har også flere ganger sendt henvendelser angående programmer til NRK, og det er ikke ofte at det har hatt synlige resultater. men det har hendt. Men de svarer som regel, det skal de ha, i motsetning til en del andre som jeg har kontaktet i diverse saker. Siste henvendelse var angående det første programmet i serien Norske naturperler. Et kjempeflott program, spesielt siden jeg selv både har jaktet, fisket og patruljert dette området, men hva i all verden var vitsen med å la musikk overdøve hele fuglesangen. I naturen finnes det ikke slik musikk, bare den fuglene selv lager, og det vet alle som har oppholdt seg der en stund. Selv har jeg drevet med småviltjakt siden midt på 1970 tallet og i forhold til mine erfaringer og opplevelser så var ikke det som ble vist i dette programmet så veldig spesielt. Men med tanke på de som ikke er fra landsdelen og som ikke driver med jakt, men som betaler sin lisens og til og med forlanger å få "spiselige" programmer, så vil jeg nok tro at det var i drøyeste laget. Men er man 18 - 20 år og litt "løs i snippen" så var det sikkert god underholdning. Lag et tilsvarende program med disse jentene om ca. 10 år så vil vi nok se en litt annen regi enn den vi så her, men sånn er livet. Det positive er at NRK tør å sende programmer litt på utsiden av "mainstream". Det er nok kommers, såpeopera, silkeporno og billige amerikanske programmer med pålagt latter og applaus på tv som det er.

Ser for meg ut som det etter 5 1/2 minutt skytes med hagle inn i en gåseflokk i lufta. Blir vel mest som å skyte med automatgevær inn i en reinsdyrflokk. Tullete program med mye bomskyting dette. Diskusjonen går, men det er helst om for og mot jakt. Dødfødt. http://www.nrk.no/nordnytt/reaksjoner-pa-jaktprogram-1.11454174

Heisann fjellfolk. Rett før jul var jeg en tur i Nepal for å se om det var noen kule plasser å hoppe på trialsykkelen min. Det endte opp med at jeg kom meg opp til base campen under Annapurna, som ligger på 4130 meter over havet, og fikk sykla litt rundt der. Jeg lagde en film også, som jeg av og til gjør når jeg er på tur. Håper dere kan like den:) https://vimeo.com/83754278

Hvis du er så redd for våpen, bør du holde deg hjemme. Jeg kjenner folk som ikke tør sykle til butikken uten hjelm eller ta en rotur i blankstilla uten flytevest fordi noen kan gå galt. Tenk sjøl mener nå jeg. Hva programmet angår synes jeg du har fått med deg lite av essensen i det du har hengt deg opp i. Programmet handlet om jaktglede. Dvs. å skyte og jakte fugl, hare etc. Og etterpå nyte et godt måltid. Dette samtidig som du har hatt en herlig tur i norsk natur.

Hvis noen tror at jakt er en operasjon hvor drap av vilt skjer helt klinisk i følge læreboka tar du feil. Jakt og drap på vilt er ofte ei blodig affære. Og slik må det være. Men det er forskjell på folk og fe. La det være klart. Jeg hører ikke til den menigheten som synes synd på dyr som blir drept. For meg er det en naturlig ting å drepe fugl og annet vilt for å bli mat for oss mennesker. Jeg er ingen vegetarianer, og tar konsekvensen av det.

Det var det jeg også så.

Likte programmet veldig godt. En glatt og sminket og familievennlig glansbilde-versjon ville vært langt mindre interessant. Ikke alt skal gre en medhårs... @Elisabeth-81: Nettskikk much? Lær deg å sitere, og å klippe ned på det du siterer. Sånt irriterer en pedant som meg langt mer enn en salve med "faen i hælvete" og en skadeskutt and som dessverre ikke lokaliseres etter skadeskytingen...

Undrer på hvor mye du, vet om våpensikkerhet og jakt! Hvis folk fekter like mye med våpen, som det ble gjort i denne filmen, er de farlig for omgivelsene. Det er en grunn, til alle vådeskuddene hvert år! Og en del dør av vådeskudd. Ser det er noen andre her også, som bagateliserer uforsiktig omgang med våpen. Vi alle kan gjøre en feil, men når det blir så mange feil, begynner det virkelig å bli farlig. Det med sikker pekretning, er en ekstra sikkerhet, som vi alle må ta seriøst og minne hverandre på. Og ikke "gå i forsvarsstilling", når det blir tatt opp. Vi burde være glad til, for at andre minner oss på dette, så vi ikke skyter jaktkameraten, eller vennen. De som er lemferdig med våpensikkerhet, er det også normat både hjemme og på skytebanen, ikke bare i terrenget.

Nepaleserna ordnar städnings-expedetioner lite nu och då där man skickar upp folk för att hämta ned tält, syrgasflaskor och annat som lata klättrare lämnat efter sig. Kostnaderna för detta är en av anledningarna till att det är en "trekking permit" för att gå upp på toppen. Du måste alltså betala för att få tillstånd att gå upp. Hur det är på tibet-sidan vet jag inte. Inte heller på andra berg i t.ex. Pakistan där man inte alls har samma tradition med höghöjdsbärare som man kan skicka upp och hämta ned saker. På berg som K2 går det väl så mycket skred så att berget städar sig själv, så att säga... Har man lite tur så ligger man inte i tältet när det åker ned.

Ja Karsten, vi tok noen sjanser, og det er jeg villig til å ta. Etter å ha padlet hver dag i noen uker så begynner man å bli varmere i trøya og tar større sjanser. At det ikke var forsvalig, det får vel være en vurderingssak.

Ja, jeg bruker denne til Åsnes Amundsen Expedition. Mur, tre eller gips... Det avhenger vell kun av type skruer/plugger du benytte?

Qlt gjort! Lo godt av høøølene i veien med kabauuum lyd

Tipper du er en av dem som knyter skoene feil, bretter tøyet feil og drar av plastfolien på en håpløs tungvint måte. Det må være rom for forbedring.

Eneste stedet jeg har skutt noe var i militæret, og var det en ting som ble prentet inn om våpenbruk var at du ALDRI skulle sikte på noe du ikke hadde tenkt å skyte. Den smarte UB-korporalen som pekte på en menig med uladet pistol endte 14 dager i kakebua og var ikke lenger UB. Kan ikke se noen grunn til å ikke følge opp det like strengt på jakt.

Det må du gjerne tippe på og jeg kan godt svare ettersom du høres ut som et eksempel på noe jeg håpet å unngå å snakke om I filmen ser vi to jegere som har jaktet sammen før. De har snakket om våpen seg i mellom. Hva de er blitt enige om vet jeg ikke helt, men det er antagelig en praktisk tilnærming. Den vil skille seg noe fra de absolutte reglene i bl.a. Jegerhåndboken og på skytterbanene rundt omkring. Jeg sier ikke at de absolutte reglene er feil eller ikke som hovedregel følges, men at det under praktisk jakt gjerne oppstår avvik. Det kan være sikkert nok - dersom jegerne alle er inneforstått med det. Når jegere som ikke har vært sammen før møtes til jakt, så er våpenbehandling noe av det første de bør/må snakke om, gitt at små forskjeller kan ha store konsekvenser. Den praten har vi (seere), ikke hatt med de to jegerne - noe som vel hadde vært en ting man kunne hatt med i filmen. Din far gav deg et godt regelsett for skytterbanen og generell våpenbehandling - flere burde ha dette inne (ikke minst på skytterbanene - sett opp et skjult kamera på en av dem og vi skal få se mye rart) - men ute i marka er det forskjeller. Først og fremst på rutinene rundt når et våpen er ladd. Pipeføringen til de to er til tider skummel og ville vært noe jeg hadde sagt klart fra om hadde jeg stått halvveis inne i munningen. Men, ganske stort men, det kan godt hende det er noe de er inneforstått med seg i mellom. Sagt det før, men et godt poeng kan ikke gjentas for ofte: det er ingen klare situasjoner i filmen hvor skudd er uforsvarlig. Vi ser alt gjennom et kamera og det vi ser kan ikke uten videre brukes til å bedømme avstander og vinkler. Jeg har sett jaktfilmer med scener hvor de greier å vise skudd på svært langt hold. Det følges gjerne av et bilde av en beskjemmet jeger som mumler noe om "litt for heit". Felles for lange skudd er at det ikke detter noe vilt - det er bokstavelig talt skudd i løse lufta. Ja, de aller fleste jegere vil holde igjen skudd av forskjellige grunner. Det er god jaktetikk, men dårlig TV. Vet du hva slags funksjonsfeil det var på den hagla? Under vedlikehold er det brukt en tyktflytende olje på feil sted, dvs rett på hanene. Sammen med litt møkk (f.eks kruttslam - det betyr at våpenet kan være helt i orden på begynnelsen av dagen for så å fuske på slutten), legger dette seg som en sørpe ytterst (hvis du er heldig), ved hanen noe som hindrer skikkelig anslag mot patronen. Våpenet vil klikke og virke som om det er i orden ved testing etter vedlikehold. Det er først ved skudd du merker at noe er galt. En børsemaker kan forklare dette bedre, men det er en enkel feil som skjer ganske ofte på billige våpen og spesielt i kulde. Nevnte børsemaker får smør på brødet når det årlig kommer inn hagler med denne feilen. Hvorfor er jeg så skråsikker på dette? Fordi de fikset dette i felten. Med en syl (eller WD-40), kan du komme til så du får pirket vekk nok til at det sier "pang" i stedet for "klikk". Og tar jeg feil og de gikk inn i mekanismen, så blir ikke våpenkunnskapen deres akkurat mindre av den grunn. Ja, de brukte feil olje, noe som gav et problem som ikke er åpenbart ved testing, men de ordnet problemet der og da. Hva er forskjellen på ikke å vite og ikke å tenke på det? Begge fører til at kjøttindustrien fortsatt er grusom og at folk ikke tåler døde dyr. Men jeg skal for fremtiden bruke "tenker ikke på" i den sammenhengen. Det er antagelig mer korrekt - selv om valget mellom uvitenhet og selvbedrag ikke er lett Fullstendig enig, jeg skal til og med si at jeg og de fleste andre jegere er langt mer hensynsfulle mordere enn andre rovdyr. Jeg tok det opp fordi ingen andre sa noe om det. Hvis likestillingen faktisk har kommet så langt at det ikke finnes folk som reagerer på tramping i salaten, så kan jeg godt be om unnskyldning. Men når jeg ser ubegrunnet kritikk av den typen som finnes i denne tråden, så lurer jeg på hva som egentlig ligger bak. Det kan være misforståelser utfra kameravinkler, diverse former for kulturkræsj (gammel/ung, nord/sør, by/bygd osv), men det ene, mest åpenbare (for macho-Grimner), er noe så idiotisk enkelt som at det er to jenter. Og alt det andre er tatt frem og mer eller mindre diskutert. Problemet forsvinner ikke om man tier det ihjel. Du er ikke adressaten for rollespørsmålet mitt. Men det er kanskje andre her som trenger litt opplysning. Noe ditt innlegg bidrar godt til Ja. Bedre enn ganske mange "hundefolk" jeg har hatt den tvilsomme fornøyelsen av å observere.

Det må være deilig å ha fullført med tanke på de som advarte deg og sa at dette var galskap. Ikke minst når du har fullført på en så trygg og god måte. I tillegg leverer du virkelig en god og morsom video. 99% av turvideoer på Youtube er fryktelig kjedelige. Ikke denne. Hadde filmkvaliteten vært bedre og redigeringen litt tettere, kunne dette vært sendt på TV.

mer om snøscootersaken i dagens adressa :

Nope, men jeg knekker den når jeg er usikker på om jeg klarer å holde meg på beina.

Hej Jag är ny medlem. Jag skiriver svenska, engelska och finska. Jag har gjort en kärra som kallas på finska Eräkärry. Om du skriver namnet erakarry eller eräkärry google du fick min wikisidor. Där man kan lesa mycket on erakarry. sidan är skrivet pä finska man du kan använda google översättäre. I finland vi har cirka 10 Eräkärry runt om landet. Det är mycket lättäre att göra vandringar när du använder Eräkärry. Last capasitet är 15 kilo till 40 kilo. Eräkärryt passar bra skog , fjäll och väg Finnish hikingtrailer named Eräkärry. You can visit in my wikispaces. Här är länkan Here is adress http://erakarry.wikispaces.com/Er%C3%A4k%C3%A4rry

Fint program, med livlige jegere, brukbare hunder og flott natur. Eneste som dro ned for meg, var "pekeretning" med hagleløpene! For meg er det uinteressant, om våpnene var ladd eller ikke. Vi alle kan gjøre tabber (eks. glemme bort, om våpnet er tomt) og da er det en ekstra forsiktighetsregel, at en ALDRI skal peke mot noe en ikke skal skyte på. Så bl.a. peking (bevisst eller ikke) mot egen eller andres kropp, med et lukket våpen, fører desverre til enkelte vådeskudd. At de er nordfra, unge og trolig første gang på tv, kan være en årsak til litt ekstra "kryding" av språkbruk. Men, likevel ikke uvanlig. Om det er lange skuddavstander, er vanskelig å bedømme. Andre "ting", ser jeg ikke noe grunn til å kommentere. Ønsker jentene lykke til og håper både de (og andre med våpen), er litt mer bevisst på hvor en peker.

Folk flest har nok fjernet seg veldig langt fra virkeligheten, når det gjelder hvor maten kommer fra, ja. Det foregår ting på norske slakterier som absolutt ikke hadde øket hamburgersalget, for å si det mildt. Ulempen med å vise jaktsituasjoner på TV er nettopp det at blod og gørr kommer inn i stua til folk, mange har problemer med å forholde seg til slikt. I tillegg blir mange video-opptak av ulovlige jaktsituasjoner ukritisk vist, med den vinklingen at jegeren har prestert stort. Den filmen av hjortejakt for noen år siden, er vel et stjerneeksempel på dette.

Vinklet faktisk. Min hagle balanserer fint i hånda eller over underarmen. Jakter stort sett støkk i bratte urer så terrenget de var etter rype i var ganske likt der jeg går. Forøvrig var de verste situasjonene under andejakta på flat myr i begynnelsen.

Om de er ladde eller ei har ingenting å bety for min del. Skal fortsatt ikke pekes på folk. Hjelper ikke om den det pekes på så at kammeret var tomt 10 minutter før. Ellers enig med redaktøren.

Å snu var uaktuelt av flere grunner. Det ville innebære å henge med de andre tyskerne som rømte fra bussen inn på Dyranut. Dessuten visste jeg at jeg ville komme frem til Hadlaskard, bare jeg gikk på litt. Der var det riktignok fullt av bergensere og lite trivelig, men det blir en annen sak. Dessuten var det meldt bra vær de neste dagene. Dessuten hadde jeg skrevet på Fjellforum at jeg skulle gå Dyranut-Haukeliseter på tre turdøgn, så da måtte jeg jo gjøre det. Fjellduk: Man skal ikke miste teltet. Knekker stavene gjør teltet nytte som duk. På en fire måneder ekspedisjon i Alaska ville jeg kanskje tenkr annerledes.

Folk bør se dette selv i stedet for å lese kommentarer: http://www.nrk.no/nordnytt/reaksjoner-pa-jaktprogram-1.11454174 Her var det ingen - ingen - klare situasjoner hvor skudd var uforsvarlig. Folk ser ut til å glemme at kameraet ikke viser hva skytteren ser. Vinkler, avstand og klipping kan lage mye krøll her. @Dag G - Evje - kikk nøye på gåsesekvensene - du ser aldri flokken og skytterne samtidig så du vet ikke hvordan skuddbildet ser ut. Det aner meg at "problemet" er at to søte jenter røyker, banner, jakter og har bedre hunder enn gjennomsnittet (et spesielt sårt punkt for en del i hundemiljøet). Fikser gjensausa haner i felten gjør de også. Dette var en mer usminket og realistisk jaktfilm enn mye av de glatte produktene som finnes der ute. Koste meg, jeg. Særlig applaus for treff fra knestående rett etter fall.

Sponsa av Petterøes og satan i hælvete hvertfall. Kan ikke noe om jakt, så kan ikke uttale meg på det område. Men fra mitt ståsted så syns jeg ikke skadeskytinga uten å finne det skadde dyret var noe særlig..

Herlige, rotekte, nordnorske jenter som var seg sjøl i verdens vakreste natur. Smilte fra øre til øre under hele programmet. Antagelig det beste NRK har sendt siden TV kom til landet.

Nå må dere skjerpe dere! Synes programmet var udelt positivt. Vær litt mer presis på hva dere mener ift. uvøren våpenbruk (untatt helt sikker retning på løpet). Husk at jentene har jaktet i mange år. Det forekommer skadeskyting under jakt, uten tvil. Ingen jegere ønsker det, men synes ikke at man skal kun vise "skoleeksempler" på tv. Jentene var både morsomme og hadde en lidenskap for jakt. Kjøttet ble brukt til mat (unntatt rovdyr). Skading av dyr forekommer i mye større omfang i husdyrhold og ifm. slakting. Livskvaliteten til husdyrene er også påklagelig, men vi må jo ha mat. Jeg liker kjøtt, og vet hvor det kommer fra. Ikke noe industrikjøtt smaker så godt som selvskutt mat

Jeg satt og vrei meg i sofaen da jeg så programmet. Uvøren våpenbehandling under jakt samt skadeskyting på hver jakttur vi var med på. Ikke helt god reklame for jegerstanden dette synes jeg. Trivelig at jenter vil ut å jakte, men noen bør kanskje beskyttes mot seg selv her. Så veldig bra TV var det ikke av NRK her...

Ja, viktig å ha en plan B i bakhånd, evt bare ta ting litt på sparken når plan A ikke går. Så slipper man å bli hjemme i sofaen

Så på websiden til Xtremeidfjord at de skulle kjøre en treningssamling i forkant av Expedition Ammundsen pulkløpet på Hardangervidda. Samlingen skulle ta for seg rigging av camp i vinterfjellet, trekking av pulk og generell sikkerhet og råd for ferdsel i fjellet vinterstid. Selv om jeg ikke skal delta på pulkløpet i vinter så tok jeg kontakt og hørte om det var mulig å bli med siden dette hørtes midt i blinken ut for en som er i startgropen på å lære seg mer om turer i vinterfjellet. Når helgen nærmet seg fikk vi også besøk av en storm her i Stavanger. Torsdag ettermiddag og fredag formiddag er alle ferjeavganger mellom Stavanger og nordover på vestlandet kansellert. Heldigvis åpner ferjesambandet igjen fredag kl 12 og jeg er ikke sen med å komme meg i bilen. Det ble en lang biltur pga mye kaos med trailere som ikke fikk lov å bli med ferja og jeg var ikke i Eidfjord før halv åtte på kvelden. Der oppstod en ny problemstilling, veien over Hardangervidda var stengt for biler under 7,5 tonn pga uværet. Heldigvis får jeg omsider allikevel lov som eneste personbil til å være med kolonnen opp til Dyranut. Kl 9 på kvelden er jeg endelig framme og får en varm velkomst av Kari Varberg som driver Dyranut Fjellstova og som var ansvarlig for treningssamlingen sammen med Thomas Andersen som var årets vinner av pulkløpet. Det blir en trivelig kveld på Dyranut med god mat og hyggelig prat. Totalt var vi fem stk som deltakere på samlingen. Lørdag morgen er det klart for litt teori navigasjon og ferdsel i fjellet før vi pakker pulkene og går ut og trener på oppsetting av telt. Oppsetting av telt utenfor Dyranut Når alle har fått opp teltene og pakket dem ned igjen spenner vi på pulken og legger i vei mot Stigstuv. Det har allerede blitt et stykke utpå dagen og det går vel et par timer før vi må på med hodelykter og bruke måne og kompass til å navigere etter. Selv om det er kaldt og litt vind blir det en veldig fin tur og vi får også et glimt av sola rett før den går ned for dagen. Inn til Stigstuv er det ca 13 km og sammen med en så sprek gjeng kjenner jeg det godt i lårene siden det er første gang jeg går med pulk og første gang på mange år jeg har gått mer enn noen få km på fjellski. Vel framme ved Stigstuv tar vi en liten pause og en matbit før vi snur og går en time tilbake igjen før vi slår opp leiren for kvelden. Klokka har nå blitt 8 og det er nesten helt vindstille og rundt 15 kuldegrader. Teltene slås opp og hele gjengen tar en rimelig tidlig kveld etter en god matbit. Selv om jeg ikke fikk varmet opp teltet da jeg kun hadde med meg gassbrenner så var det greit å erfare av soveposen holdt mål i kuldegradene og jeg våkner varm og god morgenen etter. I løpet av natten hadde vinden snudd og det begynte å blåse opp og snø. Morgenen etter har det kommet 30 cm nysnø og teltene er godt innepakket i snø. Selv glemte jeg å lukke en ventil og snøføyka hadde stått inn i forteltet også med et fint snølag på alt som lå der. Viktig å gjøre noen feil så man kan lære Etter en god porsjon havregrøt og pakking av telt setter vi kursen tilbake med Dyranut. Heldige som fikk vinden i ryggen både mot Stigstuv og siste dagen tilbake til Dyranut, men det blir likevel en del tyngre å gå pga løssnøen, heldigvis er den ganske pakket av vinden de fleste steder. Vel framme på Dyranut blir det en kort innføring i bruk av skredsøkere før helgen avsluttes med en god middag. Takk til Xtremeidfjord og Dyranut Fjellstova for en skikkelig lærerik og trivelig helg! Huskeliste til neste gang: Bedre pakkpose til pulken Lukke myggnettingene i lufteåpningene Kost til å børste bort snø og rim Ta med bensinprimus og tørke alt i innerteltet skikkelig på morgenen før pakking Ta kamera med i soveposen (Batteriet konket etter første bildet på morgenen) Ta med to gryter, en til snøsmelting og en til grøt Ha glider på fellene (for bedre glid og mindre kladding) Huske å ta med kaffe og kakao

Etter at jeg solgte et Helsport Ringstind Light 2 til en kompis for 500,- har jeg kun et telt. Dette: