Vinnerliste

    Dette er slik eg også gjer det. Eg har ein stor karabin i denne plugghempa som eg brukar til denne viktige forankringa. Då er det bare å stikke hånda inn i teltposen og dra ut karabinen og feste denne til sekken eller noko anna som fungerer som anker. Den same karabinen blir sjølvsagt også brukt til same forankring når eg tar ned teltet. Det er sjølvsagt viktig å gjera nedpakkinga til fast rutine, slik at teltet alltid er pakka riktig, sjølv om det var heilt vindstille då det vart pakka ned. På vinterturar då eg hadde tunneltelt, hadde eg teltet pakka ned i pulken med stengene halvt inne i kanalane. Då var det bare å skyve stengene på plass og gå rundt å stikke ned pluggar. Dette var raskt og effektivt, sjølv om det flagra litt medan eg dreiv på. Men med god sikring mot vinden, var det sikkert samtidig med at vinden hjalp til å strekke ut teltet. No brukar eg kuppeltelt med Hilleberg sine krokar til stengene. Her går det ikkje å ha stengene halvt i kanalane, men det går derimot å sette ned pluggane rundt heile teltet før ein byrjar med stengene. På denne måten kan også dette teltet setjast opp utan problem og utan mykje flagring i teltduken. Men det tar lenger tid. Når ein fyrst har dei riktige rutinene, er det viktig med trening. Det kan til dømes vera heilt avgjerande at ein greier å setje opp teltet utan å ta av seg vottene. Dette kan ein enkelt trene på ute på plenen. men då må ein sjølvsagt trene på å setje opp teltet med vottene på. Dersom nokon såg meg sist eg hadde kjøpt vintertelt, ville dei sikkert tru at det hadde klikka for meg. For då dreiv eg ute på plenen i kortbukse, t-skjorte og vindvotter

Klokka vekker meg ti på halv åtte på lørdagsmorgenen, 10 minutt til tenker jeg og trykker snooze knappen. 9 minutt gir klokka meg før den piper igjen og nå er det ingen nåde. Været ute er nitrist, regn og ganske kraftig vind. Forhåpentligvis er det ihvertfall hvitt det som kommer ned i sirdal så jeg får i meg et par kopper kaffe før siste rest bæres ut i bilen. Pulken var allerede klart pakket dagen i forveien, så egentlig var det bare å komme seg avgårde. Det drøyer likevel fram til kvart over elleve før jeg er klar ved Ådneram og ferden legges innover anleggsveien mot Svartevatnet. Planen er å gå opp til Taumevatn om jeg rekker det for så å snu og gå litt tilbake igjen. Været på søndagen er meldt dårligere enn lørdagen og selv om ikke Taumevatn er så veldig langt kan det være drygt nok om det er kommer mye tung snø sammen med stiv kuling på hjemveien. Første delen av veien ligger det bare 5-10 cm snø på veien, den har vært brøytet tidliggere, men ingen bilspor ihvertfall. Lite skispor er det også et par stk inn til flatstøl, men derfra er det bare et nedsnødd scooterspor som gikk videre mot svartevatn, eller kanskje grautheller. Ok vær, var meldt noe vind, men det er stort sett vindstille hele veien, langt bedre enn i Stavanger ihvertfall. Bekkene oppover er åpne og det hadde skapt mye bry å gått i terrenger her nede. Mildværet i det siste har satt en del spor, men det er mer enn nok snø. Når jeg kommer opp til under Ørnefjellet begynner skiene å kladde veldig og jeg må gi både fellene og skiene en god runde med fellevoks, da blir det straks bedre gli og det går kjappere innover siste delen av veien. Det blir mer og mer snø i veien, og endel plasser har det blåst inn endel skavler og en dårlig lastet pulk velter til stadighet. Etter ørten velt ser jeg meg nødt til å pakke om pulken. Litt for mye som kom med i siste liten etter at teltet var pakket på pulk gjorde at vekta lå for høyt oppe. Etter ompakning går det bedre og ingen flere velt. Ovenfor Elsvann svinger jeg av fra veien og innover mot Taumevatn. Merker litt mer den våte snøen her og det er naturligvis noe tyngre å gå. Framme ved Holmevatn har klokka blitt over to og jeg velger heller å snu her framfor å fortsette til Taumevatn. Kunne alltid gått endel av stykket med lykt, men det er årevis siden jeg har vært i det området tidliggere og aldri før på vinteren, så like greit å heller ta en tidlig kveld. Så en fin teltplass rett før Holmevatn og jeg går tilbake dit og slår opp teltet. Godt bardunert etter alle kunstens regler siden det var meldt pådrag på vinden utover natten. Lurer på om jeg skal droppe de bardunene midt på teltet neste gang? De drar ned taket på ytterteltet mye og gjør at innerteltet letter kommer i kontakt med ytterteltet, eller kanskje bare la de være litt løsere. Til middag ble det hjemmelaget tacogryterett. Tørket kjøttdeig og grønnsaker i ovnen hjemme og blandet med hurtigris og tacokrydder deretter vakumert. Litt vann i posen og la det godgjøre seg en stund. Lagde en liten varmepose av et gammelt liggeunderlag så den holdt varmen mens risen fikk. Smakte bra og et godt alternativ til den frysetørrede maten. Ikke like lang holdbarhet, men funker fint for noen dager ihvertfall. Som lovet blåser det godt opp utover kvelden og natta. Vekselsvis så sludder og regner det og det høres rett og slett ganske utrivelig ut der ute. Glad jeg ikke gikk så mye lengre så blir ikke hjemturen så lang. På morgenen roer vinden seg noe, men fortsatt er det sludd og regn i lufta. Søk våt når jeg kommer ned til bilen igjen, men heldigvis bare utenpå klærne da. Alt i alt en grei tur, men synes godt vi kan få noe mer trivelig vintervær snart Forøvrig mye snø oppe i fjellet. Lå vel en god meter der jeg var og kan tenke meg at det er enda mer høyere opp hvor ikke mildværet har fått herje.

Høres ut som du har vært veldig uheldig, Willy. Jeg har brukt min alpha hardt i flere år, og den er som ny. Alternativt er det jeg som har vært heldig

Hei, Prøvde å bla meg gjennom trådene her, men fant ikke noen som diskuterte dette. Jeg tenker litt på hvordan eventuelle barn vil påvirke friluftslivet, og da spesielt når de er helt små. Finnes det noen minimumsalder for når man kan ta med spedbarn på lengre turer i bæresele/bæremeis? Har hørt fra enkelte at babyer ikke har godt av å sitte i bæreseler før det klarer å sitte på egenhånd, på grunn av belastningen på ryggraden. Er det hold i dette? Jeg tenker ikke på de lengre turene, men f.eks en helgetur med 4-5 timers dagsetapper. Er dette for mye når barna er helt små?

Storaberget og Grindavatnet ved Hogstad kan være et alternativt

Jeg har hatt både den orginale Neoair og X-lite som jeg bruker nå. X-lite knitrer mer en den orginale, men i begge tilfeller mener jeg knitringen avtar etter få gangers bruk. Det virker som om når folien inne i neoair får seg en del bretter, så gjør dette noe med knitringa.

Det går (selvsagt) ikke med to primuser De to lydkildene må gå i motfase, så løsningen er å bringe med seg en mikrofon, forsterker og høyttaler. Still mikrofonen inntil primusen, kjør signalet gjennom forsterkeren, faseforskyv det, og spill det av gjennom høyttaleren som er rettet mot primusen. Man må sikkert også ha med seg et aggregat for å gi forsterkeren strøm.... Alt i alt tror jeg bestemt at jeg foretrekker suset fra primusen, det er jo en go'lyd.

Gå inn på Hilleberg sin side og klikk på "Teltanvending" og så på "Inspirasjonsfilmer". Her er det en film hvor de har satt opp en stor vifte som får det til å blåse ganske bra. http://www.hilleberg.se/sv/inspirationsfilmer Vinterfilmen med vind tar for seg hvordan du setter opp teltet i snø, men de glemmer faren for at gropa som teltet står i fylles med snø og klemmer teltet flatt. De må jo bygge en god levegg. Men det er jo ikke det de vil vise med denne filmen så da er det sikkert greit.

hei Når du har brukt paris-pulken over noe tid og fått den over grus og stein har den fått struktur i massevis! Det er mulig å glide den med vanlig glider/flytende glider eller gi den et dæsj silikone spray (siste holder ikke så lenge). Bør lastes med omhu så den ikke er Topp-tung Hilsen Elgen

Man skal også passe seg når man tar ned teltet i vind! Jeg var dum nok til å ta bort pluggene før jeg slo sammen kuppelteltet. Det var ikke spesielt sterk vind, men et uventet vindkast tok tak i teltet og blåste det av gårde - rett mot havet. Jeg løp etter, men det suste ganske raskt bortover bakken og det var ikke enkelt å få et godt tak. Men jeg berget det like før det havnet i sjøen. Kompisen min lå langflat og holdt på å le seg i hjel...

Hei Sist sommer gikk jeg å faren min fra demningen på Glomfjordfjellet å var inne på fjellet i 5 netter. Fantastisk byggverk, denne er 860 meter over på toppen. Vi overnattet i telt, å hadde ingen planer for hvor vi skulle. Når vi startet turen var sekkene ca 25kg, det er for mye vekt for en sommertur på fjelle merket jeg. Hadde masse med meg ned igjen som ikke hadde vorre i bruk. 1. dag Denne dagen var det et fantastisk vær, så vi startet fra bilen på ettermiddagen i bare shorts, vi gikk ca 4 timer. Da kom vi til Øvre Naver, dette er et vann som det er en del hytter å bebyggelse rundt. Der overnattet vi første natten. 2. dag Våknet til bra vær, men så kom tåken å regnet inn over fjellet. Vi fikk pakket teltet akkurat før regnet satte inn, å så begynte vi å gå videre. Det var ganske kaldt, så vi måtte gå hele tiden for å holde oss varm. Vi gikk til Konradvann, da satt vi opp teltet. 3. dag Det var veldig bra vær, så vi bestemte oss for at vi ville se mere av området rundt oss, så vi pakket hver vår dagstursekk, så gikk vi opp på en av toppene der, og kom ned igjen nesten tilbake med Øvre Naver. Vi brukte mye tid på området mellom Øvre Naver å Konradvann, for dette er et veldig fint område. Vi overnattet en natt til med Konradvann. 4. dag Vi gikk videre fra Konradvann til Segelvann å Saravann, vi overnattet med Saravann. Området mellom Saravann å Fiskvann må bare oppleves, dette er fult av fantastiske fjellformasjoner å områder hvor vannet har laget grotter å tuneller. 5. dag Vi brukte masse tid mellom Saravann å Fiskvann før vi pakket telte å gikk videre til Sandvann, dette er nesten tilbake med demningen der vi startet turen. 6. dag Da pakket vi teltet, å gikk siste stykke til bilen. Det er masse fine fjellformasjoner og grotter i dette området, så annbefaler å ha med hodelykt å gjerne en hjelm. Dette er en tur jeg kan annbefale til alle, og jeg skal tilbake dit. Fantastisk fjell å gå på, men man kan ikke regne med å ha bra vær bestandig.

Her er det nok et eksempel på at det er hunden som finner og jager ut ulven av hvileleiet og forfølger den. At ulven bråsnur og går til motangrep er ikke annet enn en selvforsvarsmekanisme. Enhver familiehund i samme situasjon ville antagelig gjort det samme. Dette er i utgangspunktet ikke et ulveangrep på hund, men akkurat motsatt.

10 days now out in the field, nice place, windprotection from wind of the east. Best pictures have yet to come when the moon starts to give me some light I have made allready a second sleeping place, a big snow cave, just for safety. Here some pictures:

Jeg har 3 meter fallskjermline, med karabinkrok i enden, festet til den midterste plugghempa på lo-siden. Den festes til et tre eller noe annet tungt før teltet pakkes ut. Deretter gjør jeg som Larsdx. På Hillebergs nettsider finnes videoer som viser dette greit.

Se der ja. Vurderer sterk å kjøpe den jakka. Ikke så veldig dyr heller...

SPOT gen3 Lifesystems vindsekker (2-4 og 4-6 pers) Ryggsekk Silva kompass div småtterier fra Oslo Sportslager. Nytt "fjellski-kit" til 6-åringen. Breie ski, skikkelige skinnstøvler i str 35, bindinger. Endelig! Skikkelige gode varme skinnstøvler til barn er ikke lenger å oppdrive, fant tilfeldigvis et par Alfa Hot Kid i str 35 liggende som en rest på ei hylle. Jubel!

Fri tilgang til naturen er et høyt verdsatt gode. Hvordan kan denne friheten forvaltes til beste for fellesskapet også i framtida? Langt på vei kan vi streife fritt rundt, overnatte i telt, tenne et leirbål, høste ville vekster, kaste ut fiskesnøret i sjøen. Det er bred politisk enighet om å ta vare på allemannsretten, men friheten kan ikke være grenseløs. Sverige og Finland har opplevd organiserte grupper på hundretalls som kommer for å plukke ville bær. I Norge liberaliseres retten til motorferdsel i naturen. Fellesnevneren for bær og snøscooter er kanskje at forbud for noen kan fremme frihet for flere? http://www.dagbladet.no/2014/01/03/kultur/meninger/kronikk/snoscooter/frihet/31101922/

Rett før jul kom min nye sovepose fra Zpacks i posten (slo til på et førjuls salg) Posen er i strl. Long/Wide, er ratet til -7C og veier nette 580g

Hvis været er vanskelig så er førstevalget i Sandnes Dale- Lifjell området. Det er nok av bekker, pytter, vann og sorpe, men vinden er vanligvis ikke et problem.

Hele den siden virker som den er skrevet av barn. Feil på feil. Og hva menes her (om akita inu): Er den vanskelig, eller er den ikke? Jeg har hatt en, og syntes ikke den var spesielt vanskelig. Heller ikke min nåværende, en american akita. Flotte hunder som tar det rolig på tur. Bærer kløv og trekker pulk, men liker å bestemme tempoet selv. En akita har etter min erfaring mye av kattens måte å være på, hehe. Men en herlig hund som også kommer tett opp mot polarhundrasene uten å være det. Alaskan malamute og mix av malamute/husky har jeg hatt i nesten 30 år og er mine favoritter, men en akita er en glimrende erstatning dersom man vil unngå hunder med veldig sterkt jaktinstinkt.