Vinnerliste

Klokka vekker meg ti på halv åtte på lørdagsmorgenen, 10 minutt til tenker jeg og trykker snooze knappen. 9 minutt gir klokka meg før den piper igjen og nå er det ingen nåde. Været ute er nitrist, regn og ganske kraftig vind. Forhåpentligvis er det ihvertfall hvitt det som kommer ned i sirdal så jeg får i meg et par kopper kaffe før siste rest bæres ut i bilen. Pulken var allerede klart pakket dagen i forveien, så egentlig var det bare å komme seg avgårde. Det drøyer likevel fram til kvart over elleve før jeg er klar ved Ådneram og ferden legges innover anleggsveien mot Svartevatnet. Planen er å gå opp til Taumevatn om jeg rekker det for så å snu og gå litt tilbake igjen. Været på søndagen er meldt dårligere enn lørdagen og selv om ikke Taumevatn er så veldig langt kan det være drygt nok om det er kommer mye tung snø sammen med stiv kuling på hjemveien. Første delen av veien ligger det bare 5-10 cm snø på veien, den har vært brøytet tidliggere, men ingen bilspor ihvertfall. Lite skispor er det også et par stk inn til flatstøl, men derfra er det bare et nedsnødd scooterspor som gikk videre mot svartevatn, eller kanskje grautheller. Ok vær, var meldt noe vind, men det er stort sett vindstille hele veien, langt bedre enn i Stavanger ihvertfall. Bekkene oppover er åpne og det hadde skapt mye bry å gått i terrenger her nede. Mildværet i det siste har satt en del spor, men det er mer enn nok snø. Når jeg kommer opp til under Ørnefjellet begynner skiene å kladde veldig og jeg må gi både fellene og skiene en god runde med fellevoks, da blir det straks bedre gli og det går kjappere innover siste delen av veien. Det blir mer og mer snø i veien, og endel plasser har det blåst inn endel skavler og en dårlig lastet pulk velter til stadighet. Etter ørten velt ser jeg meg nødt til å pakke om pulken. Litt for mye som kom med i siste liten etter at teltet var pakket på pulk gjorde at vekta lå for høyt oppe. Etter ompakning går det bedre og ingen flere velt. Ovenfor Elsvann svinger jeg av fra veien og innover mot Taumevatn. Merker litt mer den våte snøen her og det er naturligvis noe tyngre å gå. Framme ved Holmevatn har klokka blitt over to og jeg velger heller å snu her framfor å fortsette til Taumevatn. Kunne alltid gått endel av stykket med lykt, men det er årevis siden jeg har vært i det området tidliggere og aldri før på vinteren, så like greit å heller ta en tidlig kveld. Så en fin teltplass rett før Holmevatn og jeg går tilbake dit og slår opp teltet. Godt bardunert etter alle kunstens regler siden det var meldt pådrag på vinden utover natten. Lurer på om jeg skal droppe de bardunene midt på teltet neste gang? De drar ned taket på ytterteltet mye og gjør at innerteltet letter kommer i kontakt med ytterteltet, eller kanskje bare la de være litt løsere. Til middag ble det hjemmelaget tacogryterett. Tørket kjøttdeig og grønnsaker i ovnen hjemme og blandet med hurtigris og tacokrydder deretter vakumert. Litt vann i posen og la det godgjøre seg en stund. Lagde en liten varmepose av et gammelt liggeunderlag så den holdt varmen mens risen fikk. Smakte bra og et godt alternativ til den frysetørrede maten. Ikke like lang holdbarhet, men funker fint for noen dager ihvertfall. Som lovet blåser det godt opp utover kvelden og natta. Vekselsvis så sludder og regner det og det høres rett og slett ganske utrivelig ut der ute. Glad jeg ikke gikk så mye lengre så blir ikke hjemturen så lang. På morgenen roer vinden seg noe, men fortsatt er det sludd og regn i lufta. Søk våt når jeg kommer ned til bilen igjen, men heldigvis bare utenpå klærne da. Alt i alt en grei tur, men synes godt vi kan få noe mer trivelig vintervær snart Forøvrig mye snø oppe i fjellet. Lå vel en god meter der jeg var og kan tenke meg at det er enda mer høyere opp hvor ikke mildværet har fått herje.

10 days now out in the field, nice place, windprotection from wind of the east. Best pictures have yet to come when the moon starts to give me some light I have made allready a second sleeping place, a big snow cave, just for safety. Here some pictures:

Fuktig tur etter sjøørreten i dag i Skjoldafjorden. Bjørn er linselus.

1. turen i 2014 Så var det et nytt år på gang. Jeg har ofte hatt en mistanke om at ”noen” forsøker å lure på oss et gammelt brukt år. Denne gangen er det ikke mange årene som passer. Det er kommet store mengder nedbør, alt er vått, og det bare fortsetter å regne. Temperaturen er høy, i dag var det 7 grader. Det virker som om det ikke er så mange årene at det har vært så ”bra” vær på årets første tur, men en liten sjekk gjennom gamle notater forteller egentlig en litt annen historie: 1997 – på ski i Brekkå sol -10 grader 1998 –LIfjell vind opp mot kuling litt regn og 6 grader, 1999 - Bynuten nysnø øverst og rundt 0 grader 2000 – Li Resasteinen vått 5 grader 2001 – Hå Varhaug lett regn Snø inne i landet. Nå er det egentlig dagens tur dette skal handle om. Værmeldingen var sånn bort i mot brukbar. Det ville regne godt om morgenen, men det ville bli opphold litt ut på dagen. Og det stemte. Jeg kom til Dale i lett regn, men ikke langt ute ved sjøen ble det opphold. Nå gjør ikke det så stor forskjell. Det drypper og renner fra busker og trær, slik at jakken må være på. Det var to biler utenom min. Et par holdt på å sale opp for en tur. På spørsmål, fikk jeg opplyst at de ville opp Øksendal og til topps, en litt kortere tur enn min. Det var også et spor utover, og oppe i henget kom det en kar i mot, Han hadde snudd et stykke lenger fremme. Jeg brukte et par høye Crispi jaktstøvler. Her gikk Goretex’en etter bare noen få gangers bruk, men de henger som bare det på vått fjell. Valget er derfor å gå våt på beina, men sikkert. Eller skøyte rundt på Walk King og være tørr. Det er ubehagelig å være våt på beina i timevis, men det er jo noe jeg har gjort noen ganger… Denne gangen valgte jeg sikkerhet fremfor å være tørr. Det ble en god del vann å vasse gjennom. Jeg har opplevd mer vann i stien tidligere, så det var ikke direkte uventet. Selv opp bakken fra Bymarka var det mye vann. Men øverst blir det en del stein og berg. Her var det lett å gå med sko som hang. Det var ikke et menneske på toppen. Jeg kunne se at det hadde vært folk. Antakelig de jeg snakket med ved starten. Jeg møtte ikke folk før helt nede ved Dalevann, men fra der og til parkeringsplassen kom det en del folk i mot. Da var klokka nesten 13:30, og det blir fort mørkt, i hver fall inne i skogen i overskyet vær…. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Du skriver turer i skog og mark: Jeg har en schnauzer. Hun var lett å dressere, går glatt uten bånd. Utholdende, og klarer evt å bære sin egen mat for noen dager. Ser at de andre rasene som er nevnt er typiske " turhunder ", men det finnes alternativ. Bikkja mi kom seg til Snøhetta for et par år siden, riktignok i sekken min de siste par hundrede meterne, men det var stiv kuling og snø, så jeg anser det som godkjent Til jakt er hun nok ikke egnet,heller ikke til mere krevende turer enn Snøheim/Snøhetta tur/retur, men som sagt - du skrev skog og mark

Mener å huske at samtlige i batteriet, 70-80 mann gjennomførte 3 mila med glans. Med AG og noen kilo i sekken attåt. Hadde treningsturer på en mil og to mil før 3 mila gikk av stabelen i steikende sol på Setermoen. I dag er jo de værste puddingene skrellet vekk fra forsvaret så en skulle forvente samme resultat, minst.. Bedrøvelig....

Reduksjonen er et resultat av at dagens ungdom er slappfisker, det konkluderer jeg med Sent from my iPad using Tapatalk

Det er mange tråder om tørking av mat, og jeg kunne kanskje postet opplysningen på en av dem, men for at den ikke skal drukne poster jeg den som dette. Da jeg kjøpte dehydrator var det vanskelig å oppdrive. Til slutt fant jeg en veldig billig til rundt 1000-lappen(!). Det er jo en temmelig enkel greie og en får mye nytte av dem. Jeg kan ikke helt se hvilken ekstra nytte eller glede jeg skulle fått av å punge ut med noen tusen ekstra, men det får så være. På Jula har de nå dehydrator. Ordinær pris er visttnok kr 399, men denne uken er den på tilbud til kroner 199! Den har samme oppbygging og tilsynelatende ganske lik min, men har tydeligvis noen flere valg. Link: http://www.jula.no/dehydrator-til-frukt-og-sopp-810048

This monday I will start a trip on Spitsbergen to look where the sun is, So this trip will be up until february 15th. I will stay on the Tell glacier, relative close to Longyearbyen (look at the name) Here a picture of the place where I will stay (picture from October 2013), and a nice drawing, just to keep me motivated during the bad days. As you see, I can charge up 12v batteries, with my bike generator. The bike generator has a double function: It keeps me warm (it takes some hours for charging a battery) and I can use the batteries for charging headlights etc..... This bike generator has been used allready 2 years..... I will place here more pictures during my stay, I have full cell Phone reach, up there.

Interessant...: http://www.dinside.no/926011/reklamasjonsrett-paa-klaer-og-sko

Samme turen som lørdag. Det ble nok en tur rundt Lifjell. En treningstur, men også en bedre tur enn det vi kunne ha fått andre plasser. Gårsdagens tur satt i kroppen. Etter trening eller tur hele uka, ble det tungt på lørdagen. Det slo ikke så mye ut i tiden jeg brukte rundt, men jeg kjente det godt om kvelden. Søndagsmorgen var bedre. Det var ikke værmeldingen, selv om den meldte om østavind og egentlig lite nedbør. Østavind gir sjelden mye regn, men denne dagen var det litt regn i lufta stort sett hele tiden. Vinden var ikke noe problem. Stien går godt beskyttet nettopp for østavind. Det kjentes fort på kroppen at det hadde blitt mange timer med langt over hvilepuls. Det gikk jevnt, men ikke fort. Denne gangen var det jeg som slet opp bakkene, og ikke hadde noe ekstra gir. Broderen gikk bak og hadde en fin tur. Det var en del biler på Dale da vi startet. Vi så spor utover, og det virket som om vi tok inn på følget foran. Oppover bakken fra Bymarka mot toppen, mente vi å høre folk. Men kunne ikke se en kjeft. Helt øverst, over skogen, så vi folk i STF stien, og ved senderen sto det en kar. Han spurte om vi hadde sett andre. Det viste seg at han hadde stukket fra de andre i bakken. Etter en liten stund kom det en kar til. Den siste personen så vi ikke i det hele tatt. Vi gikk før alle var samlet øverst. Resten av turen møtte vi en del folk. Det burde jo være flere enn på lørdagen, været var ikke så dårlig. Nedover bakken mot Dale gikk i godt tempo. Jeg kjente det godt i beina de siste småbakkene, og kommer antakelig til å være stiv som en stokk mandagsmorgen. Men sånn skal det vel være etter en ”tung” uke. Men en bra søndagstur var det. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Man skal også passe seg når man tar ned teltet i vind! Jeg var dum nok til å ta bort pluggene før jeg slo sammen kuppelteltet. Det var ikke spesielt sterk vind, men et uventet vindkast tok tak i teltet og blåste det av gårde - rett mot havet. Jeg løp etter, men det suste ganske raskt bortover bakken og det var ikke enkelt å få et godt tak. Men jeg berget det like før det havnet i sjøen. Kompisen min lå langflat og holdt på å le seg i hjel...

Hei Sist sommer gikk jeg å faren min fra demningen på Glomfjordfjellet å var inne på fjellet i 5 netter. Fantastisk byggverk, denne er 860 meter over på toppen. Vi overnattet i telt, å hadde ingen planer for hvor vi skulle. Når vi startet turen var sekkene ca 25kg, det er for mye vekt for en sommertur på fjelle merket jeg. Hadde masse med meg ned igjen som ikke hadde vorre i bruk. 1. dag Denne dagen var det et fantastisk vær, så vi startet fra bilen på ettermiddagen i bare shorts, vi gikk ca 4 timer. Da kom vi til Øvre Naver, dette er et vann som det er en del hytter å bebyggelse rundt. Der overnattet vi første natten. 2. dag Våknet til bra vær, men så kom tåken å regnet inn over fjellet. Vi fikk pakket teltet akkurat før regnet satte inn, å så begynte vi å gå videre. Det var ganske kaldt, så vi måtte gå hele tiden for å holde oss varm. Vi gikk til Konradvann, da satt vi opp teltet. 3. dag Det var veldig bra vær, så vi bestemte oss for at vi ville se mere av området rundt oss, så vi pakket hver vår dagstursekk, så gikk vi opp på en av toppene der, og kom ned igjen nesten tilbake med Øvre Naver. Vi brukte mye tid på området mellom Øvre Naver å Konradvann, for dette er et veldig fint område. Vi overnattet en natt til med Konradvann. 4. dag Vi gikk videre fra Konradvann til Segelvann å Saravann, vi overnattet med Saravann. Området mellom Saravann å Fiskvann må bare oppleves, dette er fult av fantastiske fjellformasjoner å områder hvor vannet har laget grotter å tuneller. 5. dag Vi brukte masse tid mellom Saravann å Fiskvann før vi pakket telte å gikk videre til Sandvann, dette er nesten tilbake med demningen der vi startet turen. 6. dag Da pakket vi teltet, å gikk siste stykke til bilen. Det er masse fine fjellformasjoner og grotter i dette området, så annbefaler å ha med hodelykt å gjerne en hjelm. Dette er en tur jeg kan annbefale til alle, og jeg skal tilbake dit. Fantastisk fjell å gå på, men man kan ikke regne med å ha bra vær bestandig.

Du er inne på svaret selv. Sålenge snøen er hard er det bare å forankre teltets to langender. Pakk litt snø rundt pluggene. Så fester du flere plugger og reiser teltet... Ikke så vanskelig, men definitivt enklest med utvendige stangkanaler som i Hillebergs kuppeltelt. Med tunnelteltet må du passe vindretningen, med kuppeltelt er det mindre viktig.

Vi har vært på tur til turisthytte Djupslia fra fredag til søndag. Vi håpet på preparerte løyper, men endte opp med å tråkke spor gjennom dypsnøen på smale markaski. Allikevel har vi vært 3 dager ut på skitur og fått trent litt. På søndag, de siste 6 km eller sånt, fikk vi endelig perfekte løyper. Jeg har meldt meg på Birken i år, så jeg er nødt til å få litt trening på snø. Heldigvis hadde vi en halv meter med god snø i hele 3 dager.

Ikke på flue. På sluk derimot ble det litt fangst

Rehon. Oppakning inklusiv våpen var 11 kg. Har redigert innlegget mitt.

Jeg er veldig glad i fluefiske, men å stå å denge i regnvær, sludd, kulde og blåst på denne årstiden orker jeg ikke. Men kudos til dere som gjør det. Er jo fint å kunne drive hobbyen året rundt. Ble det noe fisk da?

Jeg har også hatt noen små problemer med få flagget på rett plass, men selv om det havner feil, er det bare å kjøre prosessen en gang til. Det var en hel masse folk på Storevatn nyttårsaften. Sesongen er i gang.

Skiføre på Ble! Kjørte til Nordstul i dag og gikk en runde via Vasshølet mot Gunnulfsbu. Ca 50 cm snø på parkeringa, drøyt halvannen meter oppe ved Vasshølet. Total whiteout når du kom over skoggrensen så turen ble ikke av de lengste. Lite folk, så ikke en kjeft, bare spor etter et par stykker i går. EirikW

Huff for en vinter vi har. Godt gjort å komme deg på tur !

Dårlig formulert av meg. Beklager det! Det er selvfølgelig riktig som du sier. Men det blir en "trangsynt" film for å si det slik. I min verden går slike shots i søppelbøtten skjønner du, da jeg ikke kan bruke de i arbeidet mitt. Men det kan jo selvfølgelig ha stor affeksjonsverdi for deg! -My bad!

Bestilt dette til min Jervenduk king size: http://www.jerven.no/telt-endestykker/telt-endestykker#variation=382719 Spent på hvordan det fungerer.

Ehhh...sorry Tror ikke en Ford Connect kommer opp i 200 km/t så det trenger du ikke tenke på, du vil aldri kunne få svar på det

Begynner å bli innfløkt denne debatten der en får svar på masse interresante fenomen. Sitter nå og funderer på om en Ford Connect bråker dobbelt så mye om hastigheten øker fra 100 km/t til 200 km/t .......

Stativ blir for mye å dra på. Ellers så er ikke det å etterligne arne Nævra noe mål. Det enste målet jeg har med filmene mine er å selv ha det moro. Og da lager jeg dem slik jeg vil. Men ta det med ro, har fått meg Go-pro med hodebånd å feste kamera til nå, ha ha... Hele grunnen til at jeg begynte å lage dem, er kun motivasjon til å komme meg ut døra og inn i skogen. Har jeg ikke noe å gjøre der ute, gidfder jeg ikke å gå. Jeg kunne anatgelig ruslet en tur på kanten av Grand Canyon, eller ved foten av Mount Everest og kjedet meg. En vakker utsikt er rett og slett ikke nok...

ikke spør... filmet med speilrefleksen

Det gjør du fint i QuickTime player. Men hvorfor er det i det hele tatt filmet på høykant?

Naturen er dørgende kjedelig...

Gikk og 3 mila i lave støvler, med anklets eller hva det het. Løype gikk på både grus og asfalt i varmt vær. Alle i troppen fullførte, ingensom fikk e skader av det annet enn litt gnagsår. Omtrent halve troppen røyket den gangen og det var noen sm drev med idrett men de fleste var i mer eller mindre sofaform. Etter en del trening på rekruttskole var det greit selv for de som hadde spist mye å gjennomføre. Tror nok de fleste i dag også greier det, hvis de gidder.

SPOT gen3 Lifesystems vindsekker (2-4 og 4-6 pers) Ryggsekk Silva kompass div småtterier fra Oslo Sportslager. Nytt "fjellski-kit" til 6-åringen. Breie ski, skikkelige skinnstøvler i str 35, bindinger. Endelig! Skikkelige gode varme skinnstøvler til barn er ikke lenger å oppdrive, fant tilfeldigvis et par Alfa Hot Kid i str 35 liggende som en rest på ei hylle. Jubel!

Du kan jo prøve å laste ned en DB måler app til mobilen, utrolig nok kan du få en indikasjon som gir rimelig god måling i det aktuelle støynivået her, men det strekker ikke til når du skal måle veldig høye eller lave verdier. Ikke akkurat spesialist her, jeg som har telefon med nummerskive på pulten men jeg har en slik til å putte i lomma også. dsk

Selv en pudding som jeg har gått 3 mila et par ganger. Hvis ikke dagens soldater klarer det er denne generasjonen ille ute. Og har de noe stolthet, nekter de å ta imot marsjmerket om de blir tvunget ut på noen 2 mil...

"- Reduksjonen er et resultat av at dagens ungdom synes det er for langt og tungt," Försvaret har förvandlats till en samling kärringar. Troligen på grund av för mycket politisk styrning. På den gamla goda tiden spelade det ingen roll om rekryterna tyckte 30 km var långt och tungt. Det var bara till att gå om du blev tillsagd att göra det.

Det minner meg om da jeg for noen år siden var i en sykkelbutikk og så på en sykkel til nesten 40.000.- Jeg kommenterte til selgeren at en slik sykkel ville bli stjålet øyeblikkelig, men han parerte med: "Neida, er det en sykkel som ikke blir stjålet, er det denne!" "Hæ", sa jeg, "det er jo en superattraktiv sykkel som tyvene vil stå i kø for å ta med seg". Selger: "Denne sykkelen vil ikke bli stjålet av den enkle grunn at du aldri vil gå lenger vekk fra den enn én meter!"

Da var Exped Downmat XP 9 LW i hus. Prøveligget på gulvet allerede, og jeg er forelska! Og schnozzlebagen funker som en drøm. Jeg har ikke like hastverk med innkjøp av hengekøye nå, men det kommer vel det også. Har også handla: Fiskars X7 turøks Trangia kaffekanne 0.9l Billige karabinkroker fra Clas O. Bergans Breheimen 2 Dermibukse(på outlet) Nå burde jeg være klar for vintern. Trenger bare mengder med snø, så bli dette bra!

Fin rapport. Men Samojeder i spannet, hvordan funker det sammenlignet med AH ?

Takker for fin turrapport. En herlig måte å avslutte og ikke minst innlede et nytt turår på. Godt å se Samojeder i spannet. Du gir jentene dine flotte opplevelser og minner

Det skal holde med minnekort av klasse 6 eller høyere. Transend, Lexar, Scandisk og Kingston skal være helt kurante minnekort. Jeg bruker stort sett Lexar selv. Også ville jeg hatt flere små kort i stedet for få store. Dersom de går i stykker, slipper du å miste for mye materiale. Husk å formatter kortet på kamera, ikke slett bilder og film fra pc/mac. Det kan føre til feil på kortet.

Etter påske forsvant liggeunderlaget mitt fra utstyrsboden. Et ganske nytt 450 grams Thermarest Neo Air Xtreme til den nette summen av 2500 nok. Søkte grundig gjennom hele huset flere ganger, endevente alle skap, drev detektiv virksomhet blandt guttene for å finne synderen men kom ingen veg. Brummet og gikk rundt og var forbannet. Anså den til slutt som tapt og pengene ut av vinduet. Så i dag kom svigerdatteren til kona og sa følgende: Jeg lånte denne plastikkremsa sist gang jeg var her og la den under lakenet til lillegutt dersom det skulle komme noen dråper, men tror ikke han trenger den mer.........

Det går fint å fange naturen på film, men da er det veldig viktig å ha godt lydutstyr spør du meg. Vi sanser utrolig mye med ørene våre. Når man ser naturfilmer av proffene, så er det ikke mye musikk det blir lagt på. Man legger på ambiente lydspor som det så fint kalles, altså lydopptak av omgivelsene. Man bør jo også kanskje helst ha noe litt skarpere enn goproene på bildesiden. Speilrefleks og gopro er en topp kombo til hobbybruk som nevnt over her. Men det er en del å sette seg inn i for å få et godt resultat. Det største problemet med filming er dessverre det veldig tidkrevende etterarbeidet.

Har endel kompiser som filmer med speilrefleks og det gir jo selvsagt helt andre muligheter enn et gopro kamera. Med god optikk så gir jo speilrefleks samme kvalitet som videoutstyr til opp i hundretusenkronersklassen. Men ulempen er jo at det ikke er like kjapt å ta i bruk som gopro og du kan ikke filme deg selv mens du går (med mindre du går fram og tilbake og settere speilrefleksen på stativ). Utnytter du styrken i begge vil de jo utfylle hverandre svært bra da.

Hei Karita! Hvordan bevisterskelen er i den enkelte sak det søkes om vet jeg lite om og det kan sikkert variere. Noen saker kan sikkert også avgjøres feil. Jeg vil ikke bruke eksempler fra mitt eget hjemsted, det vil uansett også bli enkelttilfeller og "synsing" fra min side, så jeg lar heller statistikken si noe om hvordan tallene generelt ser ut: I 2010 ble det søkt om erstatning for ca. 56000 sau for rovdyrtap. Av disse ble ca 2200 funnet bevist tatt av rovdyr. Av dette ble det likevel utbetalt erstatning for ca 32500 sau. Erstatningene for sauetap samme året utgjorde omtrent 72 millioner kroner. I alle tall over om rovdyrtap har jeg kun tatt med sauen, fordi Tiur3 hadde noen meninger om sau på beite i et av innleggene over. En vel så stor andel av meldte tap gjelder tamrein. I samme året ble det innmeldt tap av 77000 tamrein. Av disse ble ca 66000 meldt tatt av rovdyra. Av disse ble ca 1000 rein funnet og bevist tatt av rovdyr. Erstatning ble utbatealt for ca 19000 rein og erstatningssummen for rein var ca 60 mill dette året. Altså skulle ca 2100 rovdyr som inkluderer 1200 kongeørn ha avlivet 32500 sau + 19000 reinsdyr = 51500 tildels store byttedyr på beite i 2010. Alle tall er hentet fra Direktoratet for Naturforvaltning og Rovdyrportalen. Mange saue- og reineiere har hatt sine tap (det har vi også hjemme), det er helt sikkert, men jeg mener fremdeles at ordningen er romslig. Det bør den også være for å unngå konflikter. Jeg vil gjerne understreke at jeg IKKE representerer noen gruppe eller organisasjon i dette, jeg representerer kun mine egne meninger, men mangfoldet i naturen betyr mye for meg. Om vi snakker om sau, jerv, elg, gaupe, blåbær eller ulv, vil du nok møte meg med den overbevisningen om at det er plass til alle i den norske faunaen hvis vi bare legger litt til rette for det. Dette er ikke enkelt, og vi har mistet sau hjemme selv. Gaupa og reven er de mest merkbare rovdyra på mitt hjemsted også. Imidlertid opplever vi ikke gaupa som den massedrapsmaskinen jeg leser om fra andre steder og ønsker heller å se den som den er: En naturlig jeger og kjøtteter som også har sin naturlige eksistens i naturen. At den lærer ungene sine å jakte er en naturgitt del av dette for å overleve. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/19493/127137.pdf?sequence=1 http://www.sagat.no/sak&article=35628

Tiur3: For å begynne med misforståelsene: Ulvestammen i Norge er like lite "oppdrettsulv" som de øvrige ulvene i Skandinavia. Hvor har du dette fra? Likeledes har nesten alle de nedskutte dyrene som er felt de siste årene vært streifende ungulver. Det er livsmønsteret deres å traske rundt til de rundt 2 års-alder søker revir, gjerne i nærheten av andre etablerte flokker. Ulveangrepet du viser til Sverige skjedde i Kolmgården Dyrepark hvor en dyrepasser ble angrepet inne i ulvegården. http://www.kolmarden.com/Attraktioner-och-djur/Djur-A-O/Djur-A-O/Varg/ http://www.dagbladet.no/2012/06/17/nyheter/ulv/rovdyr/utenriks/sverige/22149396/ Dette er, for å bruke dine egne ord, et tullete eksempel på hvor farlige ulver er for mennesker når de er i sitt naturlige miljø. Du må gjerne utdype hvorfor "naturvernere" med jobb ikke bør ha stemmerett, attpå til med lønnede foreldre, dette var litt håpløst for meg å forstå. Jeg kommer fra ei lita bygd selv, med både sau og faktisk også fuglehunder, og år om annet har vi også sett ulvespor i utmarka vår. Jeg er utrolig glad for at jeg har vokst opp der jeg kommer fra, og dette setter nok også noen spor i forhold til engasjementet mitt til det vi har igjen av natur og villmark. Alle forstår at vi ikke skal ha en ukontrollert ulvestamme i Norge og den tanken er ganske umulig i 2013 uansett. Bjørka forvinner heller ikke av den grunn, og tregrensa er fremdeles på vei oppover og ikke nedover. Hjemme bruker vi fjellbjørka til ved. Problemet i dag er at ulven ikke forvaltes i det hele tatt, men utryddes systematisk gjennom ulovlig jakt (ca 50% av dødeligheten) og fordomsfull politisk behandling. Pr i dag er stammen på ca. 30 individer, fordelt på ca. 160.000 km2 utmark, så selv om landet er smalt, er det nok plass. For at ulvene i det hele tatt skal overleve som art, må de tilføres genetisk fornyelse. Allerede nå lider den norske ulvestammen av degenerering på grunn av inneavl, så dersom vi mener noe med ordene "biologisk mangfold" må vi akseptere at ulvetammen må være noe større enn i dag, og få "nytt blod" fra en og annen innvandrer som kommer østfra. Dra gjerne sauen inn som eksempel. Jeg gjentar denne opplysningen som jeg har brukt i et annet innlegg her tidligere: I 2012 gikk det ca. 2,1 millioner sau på beite i Norge. Av disse forsvant eller omkom ca 140.000. Av disse er igjen ca 40.000 innberettet som tatt av rovdyr ( det betyr ikke at de er tatt av rovdyr). Hvor blir fokusen av på de 100.000 sauene som forsvinner og dør av sykdommer, skader, giftige planter (hvorfor utrydder vi ikke plantene ??), drukning, osv? Ut fra det jeg kjenner sauedrifta hjemmefra kan det være at det er endel å hente på andre dødelige hendelser i utmarka i beitetida enn å fokusere kun på rovdyra. Elgbestanden er til sammenligning aldri vært så stor (ca. 100.000 dyr), men den er nå i ferd med å gå tilbake, fruktbarheten går ned, vekta på dyra går ned og det er kamp om vinterbeite mange steder. Problemet her er at det altfor mange elg. http://www.nrk.no/nordland/elgbestanden-vokser-i-norge-1.7844553 http://www.aftenposten.no/dyr/article3032118.ece#.Uq7rMeITWvE Antagelig er elgen den største drapsdyret i Norge hvis vi tar med ulykkene. I løpet av et par oktoberuker har elgen drept flere mennesker i trafikkulykker enn ulven har gjort de siste 110-115 årene. Usaklig kanskje, men hvorfor er vi så redde for ulv? http://www.vegvesen.no/_attachment/432731/binary/729126?fast_title=Temaanalyse+av+trafikkulykker+i+tilknytning+til+viltp%C3%A5kj%C3%B8rsel+2005%E2%80%932011+%282012%E2%80%932013%29.pdf Om en balansert og sunn ulvebestand kan leve på sitt naturlige vis med en og annen elg som byttedyr, vil det kun bidra til å skape en bedre økologisk balanse.

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh

Ludde, 3,5 mnd gammel gatemix som jeg håper skal bli en god turkamerat når han blir eldre Nå liker han best småturer og å ligge i sofaen.

Jeg har en dvergpinscher på 3 år, som skal være med på litt lengre turer framover. Hun bærer kløv med vekt på 500gram til sammen, hun går så stolt å kry med kløven på. De vi møter de ler av henne, men hun er et arbeidsjern som liker å jobbe og stolt av å jobbe Så har samboeren en Jamthund på 4år, som er med turer og jakt -Victoria Charlotte

Jeg har fire hunder! 3 huskies og en gatemiks. Tre av dem er omplasseringshunder og en av dem har vi hatt siden hun var valp. Det beste med hund er det gode selskapet, enten man er hjemme eller alene på fjellet sammen. Og når man en sjelden gang møter noen der man vandrer rundt på fjellet, er det ekstra hyggelig om vedkommende er like glad i hund som meg!

Jeg har vasset gjennom Østmarka fra Ellingsrudåsen og nedover mot Lutvann. Det er snø, mye snø, men stiene er gått opp og er greie å gå i. Sekken er pakket med en sovepose, et liggeunderlag og litt mat. Men nå begynner det å mørkne og det ser egentlig også litt mørkt ut. Det er nemlig vanskelig å finne ved i den våte skogen og utenfor stiene er det vanskelig å bevege seg i snøen som fortsatt er ganske dypt. Håpet om utenatt nummer fem i år begynner å svinne. Skal jeg feige ut? Men så! I en skråhelling nedover i retning Lutvann ser jeg død gran. Her er det muligheter. Telefonen ringer mens jeg sanker ved. Kjæresten lurer på om jeg ikke heller skal komme hjem? Hvorfor i all verden skal jeg ligge ute i skogen, bare noen få kilometer fra nærmeste vei? Det virker jo helt meningsløst? Jeg fortsetter å sanke grannkvister og selv om veden er våt får jeg etterhvert i gang bålet. Det brenner friskt. Etterhvert senker natten seg. Og ja, jeg hører av og til lyden av sirener og fly som suser over hodet mitt. Men kvelden kommer og himmelen er stjerneklar. Bålet gir god varme. Jeg legger vekk boka og stirrer inn i flammenefrem til de slukner og jeg sovner. Hvis dette er meningsløst, er det helt greit.

Dette er turkompisene mine . Spetsen er med på alt av turer,mens "lodotten" er mest med på turer i barmarkssesongen. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor langt en godt trent pomeranian klarer å gå . Bildet av spetsen er fra en tur på Brurskanken her i Vefsn. Bildet av pomeranian(i kuling) er fra fisketur i grensefjellene i Hattfjelldal kommune.