Vinnerliste

Hei Sist sommer gikk jeg å faren min fra demningen på Glomfjordfjellet å var inne på fjellet i 5 netter. Fantastisk byggverk, denne er 860 meter over på toppen. Vi overnattet i telt, å hadde ingen planer for hvor vi skulle. Når vi startet turen var sekkene ca 25kg, det er for mye vekt for en sommertur på fjelle merket jeg. Hadde masse med meg ned igjen som ikke hadde vorre i bruk. 1. dag Denne dagen var det et fantastisk vær, så vi startet fra bilen på ettermiddagen i bare shorts, vi gikk ca 4 timer. Da kom vi til Øvre Naver, dette er et vann som det er en del hytter å bebyggelse rundt. Der overnattet vi første natten. 2. dag Våknet til bra vær, men så kom tåken å regnet inn over fjellet. Vi fikk pakket teltet akkurat før regnet satte inn, å så begynte vi å gå videre. Det var ganske kaldt, så vi måtte gå hele tiden for å holde oss varm. Vi gikk til Konradvann, da satt vi opp teltet. 3. dag Det var veldig bra vær, så vi bestemte oss for at vi ville se mere av området rundt oss, så vi pakket hver vår dagstursekk, så gikk vi opp på en av toppene der, og kom ned igjen nesten tilbake med Øvre Naver. Vi brukte mye tid på området mellom Øvre Naver å Konradvann, for dette er et veldig fint område. Vi overnattet en natt til med Konradvann. 4. dag Vi gikk videre fra Konradvann til Segelvann å Saravann, vi overnattet med Saravann. Området mellom Saravann å Fiskvann må bare oppleves, dette er fult av fantastiske fjellformasjoner å områder hvor vannet har laget grotter å tuneller. 5. dag Vi brukte masse tid mellom Saravann å Fiskvann før vi pakket telte å gikk videre til Sandvann, dette er nesten tilbake med demningen der vi startet turen. 6. dag Da pakket vi teltet, å gikk siste stykke til bilen. Det er masse fine fjellformasjoner og grotter i dette området, så annbefaler å ha med hodelykt å gjerne en hjelm. Dette er en tur jeg kan annbefale til alle, og jeg skal tilbake dit. Fantastisk fjell å gå på, men man kan ikke regne med å ha bra vær bestandig.

Ble noen timer i en stille vik i Skjoldafjorden i Tysvær i formiddag:

Da var Exped Downmat XP 9 LW i hus. Prøveligget på gulvet allerede, og jeg er forelska! Og schnozzlebagen funker som en drøm. Jeg har ikke like hastverk med innkjøp av hengekøye nå, men det kommer vel det også. Har også handla: Fiskars X7 turøks Trangia kaffekanne 0.9l Billige karabinkroker fra Clas O. Bergans Breheimen 2 Dermibukse(på outlet) Nå burde jeg være klar for vintern. Trenger bare mengder med snø, så bli dette bra!

Ingen lyd kan være så god som en primus som går på full guffe. Fyrer man to blir nok ikke godlyden dobblet. Det bare føles sånn...

Danmark innfører vedskatt. Snakke om dusteVEDtak. Men Norge følger sikkert etter. Lurer på hvordan bålturene skal beskattes ? Må man ha vekt med seg på skogen ? http://www.nationen.no/2014/01/02/nyheter/ved/vedfyring/skatt/danmark/8446984/ Skal tro om måneskinn forblir gratis ?? Eller blir det halv og hel skatt alt ettersom...??

Jeg vet ikke om du allerede har bestilt hund, men hvis ikke så tenk på dette argumentet. De antall dager du er på tur, vil for de fleste utenom Monsen være langt færre enn de vanlige hjemmedager. Derfor skal du IMHO først og fremst finne en hund som passer hjemmesituasjonen. Det vil helt sikkert være flere raser som du ser på da. Deretter velger du den beste friluftshunden som passer dine friluftsinteresser blandt de som passet hjemmesituasjonen. Du ser jo på bildet hva jeg har nå, men før denne BCen hadde jeg to siberians. De var utrolig fine turhunder, men ulempen var at de måtte gå i bånd alltid. Siden vi plukker endel bær, så var det ei plage med det jæ..a båndet som surret seg rundt busker og steiner. Jeg har ingen interesse av jakt, defor passet Borde Collie godt. Når jeg i tillegg fant en hvalp som ble en stor, godt pelset BC så har jeg både turhund for pulking og bærplukking uten bånd. Vi har kløvet en del også, gikk helt flott. Men ditt valg av hund bør baseres på din hverdag og dine friluftsiteresser.

Rett før jul kom min nye sovepose fra Zpacks i posten (slo til på et førjuls salg) Posen er i strl. Long/Wide, er ratet til -7C og veier nette 580g

Det minner meg om da jeg for noen år siden var i en sykkelbutikk og så på en sykkel til nesten 40.000.- Jeg kommenterte til selgeren at en slik sykkel ville bli stjålet øyeblikkelig, men han parerte med: "Neida, er det en sykkel som ikke blir stjålet, er det denne!" "Hæ", sa jeg, "det er jo en superattraktiv sykkel som tyvene vil stå i kø for å ta med seg". Selger: "Denne sykkelen vil ikke bli stjålet av den enkle grunn at du aldri vil gå lenger vekk fra den enn én meter!"

Nytt sett med flint og stål! Samekniven gjør jo også nytten til formålet, men syntes denne var råtøff!

Blir veldig eksklusiv spagetti med denne Har aldri brukt så mye penger på noe så vondt før.

Syns det er en fordel med manuell BC.. Er ikke noe særlig å få fuktighet inn i den lukka auto BC bindinga og ta den igjen etter en natt med minusgrader.. Men for korte dagsturer er det nok ett fett, kommer an på smak og behag. Lykke til!

God tur! Jeg håper på en tur i morgen. Jeg er ikke så lettskremt når det gjelder været, man får bare kle seg etter forholdene. Men jeg har en del arbeid hjemme som skulle vert gjort og en sur kone skremmer nok mer enn surt vær.

Da var Ekspedisjon Rogen over. Godt på en måte, men leit på en annen. Det ble en noe forsinket avgang som gjorde så vi reiste den 27.desember. Pakkingen føltes som panikkpakking den 26.desember, og jeg holdt på helt til 01.30. Klokken ringte klokken 05.00, så da var det bare opp og hoppe. Deretter var det å ringe Eivind for å vekke han, for så å få opp Kaya og Hailey for å kle de og få de ut i bilen. Videre var det opp til Eivind. Pulkene som var pakket ble båret ut i bilden. Avreise fra Halden 06.40. Tanken slo meg om hvor lang tid det ville ta før spørsmålet kommer fra baksete? Setter stoppeklokken på og vi passerer Sarpsborg etter 17 minutter. Nøyaktig etter 21 min kommer det " Er vi snart fremme?" Jada, bare rett rundt svingen her, om en 6-7 timer... Vel fremme i Hakadal hos Little Rocky Kennel, bytter Eivind bil og vi staller opp 7 samojeder og pakker om tingene fra bilen hans og over i hundebilen. Pakker hundeutstyr og slede. Dette tar en god time, før ferden går videre gjennom Elverum opp til Trysil. Liten pitstop for å få ordnet siste tingene som mangler.. Fra Elverum og oppover kunne vi se det grå høstværet med regn sakte men sikkert gå over til vinter. Vel avgårde fra Trysil blir det plutselig slutt på salting og de sporete veiene blir fine vinterveier og føret er utrolig fint. Etter noen mil svinger vi av mot Elgå og granskogen åpner seg på høyre side innover, og snart kommer Femund til syne på venstre side. Der ligger den stille og rolig med is på, men hva ser jeg her? Har det kommet skru is her ? Bare øyene som spiller meg et puss. På grunn av lyset eller mangel på lys, og en drøm om å gå Nordvestpassasjen. Men det blir forhåpentlig en annen historie. Nå er det ikke langt igjen og ungene har vært utrolig rolige hele veien. Rett før Grövelsjö fjellstation velger vi å slå leir da mørket har siget på og tåken og snøen er i lufta. Kaya og Hailey får prøve ski for første gangen og dette går overraskende bra. Hailey er som født med ski på beina. Kaya detter noe mer, men takler dette utrolig bra. Etter en time-halvannen er teltet oppe. Hundene blir tatt ut av bilen og satt ut i kjetting. Snø blir smeltet så vann er klart for hele kvelden og også til foring av hunder. Neste morgen er det brøytet da det falt mellom 15-20 cm med snø i løpet av natten. Campen rives og hunder stalles opp i bilen før vi kjører siste kvarteret bort til Grövelsjö. Her er det bare å finne et sted og parkere. Sted valgt og da er det og få alt ut av bilene, sette opp sleden og ankre opp. For så å begynne og sette opp hunder, pakke slede og rigge til pulker. Og ja hva skal ikke gjøres... Det mest fascinerende med å se ting komme i orden er og se folkemengden som samler seg for og titte. Først et par så 7-8 stk og da vi snart er klar for avgang teller jeg 22 stk som står og følger med på hva vi gjør. Noen tar bilder og noen filmer oss. Kaya og Hailey satt godt i sleden og var klare som egg. Endelig kan jeg si det... "Okiiiii" og hundene drar av sted. For en følelse dette er for en som kjører spann på ordentlig for første gangen! Eivind gikk først inn for å styre hundene de to første 90 graders svingene som kom rett etter hverandre. Nå bar det bortover skisporet i en rasende fart endelig, men gleden ble kortvarig. Scootersporet opp i fjellet var det lenge siden var kjørt, og det så ut til å gå kun til ei hytte rett innenfor.... Og jada det stemte bra det, men vi gikk på med godt mot. Biten opp til det forblåste med mindre snø virket utrolig lang, ikke så rart, for etter 4 timer sto vi fortsatt og stampet med hunder som helst ville kjøre nedover. Undertegnede kjempet mot snø som ikke ville bære, så det rakk meg til livet. Kan tru vi jobbet på spreng for å komme oss oppover fjellet Nå var det endelig ikke langt inn til scooterleden der oppe, og nå gikk scooterene der også ... Vi valgte å slå opp campen før vi kom til toppen da snøen igjen faller så ungene ikke skulle miste tålmodigheten helt. De satt ikke i sleden hele denne tiden, snøen bar dem stort sett så de kunne leke seg oppover mens vi jobbet. Nok en natt var over og da gikk det videre ut på leden og opp i fjellet. Ikke noe problem å få hundene i spannet med slik god hjelp til og få seler på. Hundene er slitne etter lite trening, og nå skulle de drasse på masse vekt i tungt terreng. Vel oppe ble det valgt en fin plass med utrolig utsikt. Det ble ikke så mange timene før campen ble satt opp i dag. Ungene fikk kose seg med å spasere rundt og lage snømann og slappe av med fjellet som stadig brått forandrer været. Like fascinerende uansett hvordan været forandrer seg. Fra overskyet til pent, til total whiteout. Blåste opp denne kvelden også, stiv kuling og vi kunne høre hvordan snøen pisket mot teltet. Viktig på slike turer er telt aktivitet når været kan bli dårlig, og dagene er korte. En kortstokk, et brettspill og lommelykter ble slagere denne gangen. Først lot jentene seg begeistre for Eivinds forsøk på å trylle med kortene, egentlig et under at de gikk på den. Så litt vri åtter. Med radioen og litt råtten musikk der så ble det plutselig kvelds/natt disco, og med ei lommelykt som blinket så ble dette fast hver kveld... Riktignok måtte jeg lære Kaya noen bedre korttriks enn Eivind kunne servere. Hehehe... Nå våknet vi til knallvær! En himmel som sto i flammer og var helt magisk (rosa skyer og fjell sider) i følge Hailey og Kaya. Ikke lenge etter sto solen og varmet så godt... Dette måtte utnyttes så hundene spennes opp og turen går innover i fjellet. Jeg er så heldig å få kjøre det meste, men Eivind ønsker også og kjøre litt, så da spenner jeg nervepirrende på meg skiene. Hey, gikk jo bra dette selv om det er 17 år siden langrennsski har sittet på labbene. Kaya fikk være med meg å kjøre spannet innover fjellet, det gikk bra men hun ble kald på beina. Hailey fikk være med meg å kjøre tilbake, men nå vår det hendene som ble kalde... Nå hadde de egentlig blitt litt lei hverandre disse søstrene også, så det å sitte som sild i tønne i pulken var ikke greit, men litt krangling må man regne med... Ble noen fine mil med hundespannet med et nydelig vær når vi var nesten i bacecamp blåste det opp og ble elendig med sikt (ca 30 meter) og ca 15m/s med vind. Passet det med litt Kitesurfing nå? Ja. I bakrund ser vi 10kvm til Eivind han fikk seg en fin tur på fjellet men med noe dårlig sikt Jentene trente med 1,6kvm men det var får mye vind så pappa måtte hjelpe til med og holde igjen Våkner opp på nyttårs aften og finner ut at vi skal ta turen ned til Grövelsjö og kjøpe litt godis til jentene mine og Eivind skal handle inn en overraskelsesemiddag, da det i de siste dagene har gått i risgrøt og gryterett av forskjellige slag. Nok en gang blir vi beglodd, filmet og tatt bilder av når vi svinger inn og parkerer hundespannet langs brøytekanten som strekker seg fra 50 cm og opp til 1,5 meter i høyden. Vel tilbake i campen er hele dagen gått og Eivind setter i gang med middag viser seg og være pølse og mos med løk og paprika, det smaker helt utrolig godt.. Er forsåvidt Eivind som har stått for matlaging og vært i skrubben på denne turen, så all cred for det Dagen så ut som den skulle bli dårlig, men på kvelding ble det stjerne klart. Tiden nærmet seg,så jeg vekket jentene mine. Hailey valgte og sove mens Kaya sto opp. Må si det var en helt overveldende måte å feire på, det var så nydelig. Her står vi og ser ned på fyrverkeriet, i tillegg kan vi se det blinke fra Elgå og Trysil, dette kan ikke beskrives med ord men MÅ bare oppleves. Må legge til at jeg savnet konemor og syntes det var rart og feire uten henne og Amelia. 1 jan. våknet Eivind opp med vondt i halsen, hode og han hadde nesten ikke stemme, så da valgte vi å si oss fornøyd og pakket på eftermiddagen og dro ned igjen og hjemover. Sitter og kjører hjem og kjenner hvordan rosene i kinnene tiner og blir borte etter som varmen fra bilen trenger igjennom. Hjem til konemor og den regnfulle vinteren, og en ekspedisjon som blir til et minne.

SPOT gen3 Lifesystems vindsekker (2-4 og 4-6 pers) Ryggsekk Silva kompass div småtterier fra Oslo Sportslager. Nytt "fjellski-kit" til 6-åringen. Breie ski, skikkelige skinnstøvler i str 35, bindinger. Endelig! Skikkelige gode varme skinnstøvler til barn er ikke lenger å oppdrive, fant tilfeldigvis et par Alfa Hot Kid i str 35 liggende som en rest på ei hylle. Jubel!

http://www.helsportwebshop.no/telt Jeg bruker å følge med på siden ovenfor. Kan komme gode tilbud. Eksempelvis denne?http://www.helsportwebshop.no/storheia-3-camp Komplettfritid har også noen tilbud på helsport telt, http://komplettfritid.no/product/helsport-romsdalshorn-3-camp-gronn

Selv en slapp mosjonist og sjømann klarte 3 mila på Madla på tidlig åttitallet. Ikke noe problem for meg i det hele tatt. Eneste bakgrunn var at jeg jobbet på båter som hadde dimensjoner som en middels stor fotballbane. Men en mila og to mila var det tidskrav til i marinen - det var det ikke til 3 mila. 3 mil med M77 på asfalt er for spesielt interresserte.

Er jo litt synd for en "manndomsprøve" må ikke bli for enkel, men mener å huske at kilometertiden på tre mila var 9 min. mens den på to mila var 8 min, så hvis det fortsatt blir kravet så kanskje det ikke blir så mye lettere å klare merke. Trodde militærtjenesten i dag i stor grad var basert på frivillighet og dermed var mer motivert.

"- Reduksjonen er et resultat av at dagens ungdom synes det er for langt og tungt," Försvaret har förvandlats till en samling kärringar. Troligen på grund av för mycket politisk styrning. På den gamla goda tiden spelade det ingen roll om rekryterna tyckte 30 km var långt och tungt. Det var bara till att gå om du blev tillsagd att göra det.

Må først takke @Ulvemor for støtte, i et ellers brutalt forum-miljø Innrømmer glatt at jeg var litt ute å syklet, da jeg hevdet at det må en 3 dB-økning til for at det skal være hørbart. Store Norske Leksikon holder seg til 1 dB som den aller minste forskjellen vi kan oppfatte, mens andre kilder hevder at 3 dB er det som skal til for at folk flest skal høre (tydelig) forskjell. Jeg tilhører den siste kategorien. En litt morsom sak ang. hvordan definisjoner kan misoppfattes/misbrukes, er fra tiden jeg jobbet et sted i Nord-Østerdal. En eldre kollega, fanatisk jeger som de fleste er der, hadde tilsynelatende kun fått med seg én ting fra et HMS-kurs. Han hadde bitt seg fast i kursleders definisjonen av støy, uønsket lyd, og hevdet da med tyngde at skyting med rifle uten hørselvern, ikke var skadelig. For ham var jo det den beste lyden i verden, så sånn var det. Han har forøvrig aldri hørt sine barnebarn prate Ser forøvrig ingen grunn til å tvile på de tidligere presenterte støymålinger, synes det er betenkelig hvor mye leven en Omnifuel lager. Spørs om jeg skal tørke støvet av mine gamle Novaer, de støyer betydelig mindre. Det var synd at det ikke kunne presenteres en måling av to brennere sammen, lurer på om jeg skal svi av 800,- på en måler fra Clas Ohlson, og sjekke dette selv. Er nok ikke noe "laboratorium-instrument", men en får ihvertfall en pekepinn. Hvis teorien stemmer med virkeligheten, vil to Omnifueler i gang samtidig i teltet, nærme seg 90 dBA, og det er meste laget

Lurer du på dette eller var det bare for å linke til siden din med salg?

Ble en tur langs jærstrendene i dag. Iphone og bildekvalitet er ikke alltid like lett kombinere....

Gratulerer på forhånd med nye ski, Ulvemor Med smale og brede fjellski pluss langrennski skulle du nok ha noe for alle formål.

E99 er vel perfekte pulkski? Jeg kjøpte de selv i fjor og er veldig fornøyd så langt. Skulle jeg hatt noe bredere var det i så fall for brattere terreng som ikke er like egnet for pulk.

    Gassboksen vert avkjøla av fordampingen. Så sjølv om det vert litt lunk i teltet, vert gassboksen bare kaldare og kaldare. Dette er eit faktum eg trur vert oversett av samtlige som trur og håpar at gass skal fungere i kulda. Sjølv om ei rask opptenning viser at gasslampa eller gassbrennaren fungerer i ein bestemt temperatur, vil effektet gradvis avta medan gassen forbrenn. Dette skjer fordi gassboksen får stadig lågare temperatur.

Treningstur Denne helga så det lenge ut som om det skulle bli mulig med en tur til Bynuten. Det var bra værmelding og på lørdagsmorgenen var det nesten sol. Det som ikke stemte var temperaturen – ned mot null. Jeg pakket sekken og tok ut på ”normal”tid. På vei innover mot Sandnes var det snerk på pyttene, og temperaturen datt til ned mot null. Å gå alene oppover fra omtrent 300 moh til nesten 700 moh med frost, er ikke noe jeg setter pris på. Jeg ser at andre gjør slike ”stunt”, men har selv hatt for mange spektakulære fall og nestenulykker til å synes at det blir særlig morsomt. Det ble en tur rundt Lifjell. Her nede ved sjøen og inne i skogen var det ikke frost. Det var heller ikke frost på toppen. Helt øverst var det nok ikke langt fra null, og det virket som om temperaturen var på nedadgående. Det var selvsagt ikke andre ute og gikk. Det var noen biler ved Dale, men ikke spor utover. Det ble etter hvert sol og gode forhold. Turen gikk i sin helhet i skjortearmene, og det er egentlig bra i slutten av november. Men nede ved sjøen er svabergene svinglatte. Jeg vet ikke hva det kommer av, men på vinteren er svabergene mer glatte enn om sommeren. Er det tørt, henger alt, men på de glatte flatene utover, er det omtrent skøyteis, og spinnglatt. For ikke å snakke om plankene som er lagt ut i myra enkelte plasser. Turen rundt Lifjell alene blir en ”treningstur” . Utover langs sjøen er det småbakket, naturlig kortintervall. Det hender jeg gir på litt for mye her og det straffer seg som regel i den lange bakken opp mot toppen. Det å starte med syre i beina er en utfordring av og til. Denne gangen holdt jeg igjen, men tok til gjengjeld litt mer i, oppover den lange bakken. Det er enkelte lette partier i bakken, men det går stort sett jamnt oppover. Likevel blir det litt langintervall. Et par plasser er det mer klyving enn gåing, og der kommer nok pulsen helt opp i topp. Nå ja, trening må til. På toppen var det ikke et menneske. Jeg traff heller ingen på veien nedover bakkene mot Dale. En ensom, men fin tur. Søndagstur Det var ikke mulig å ta en langtur på søndagen. Gamle mødre må feires, og vi ventet opp mot 30 gjester. Bestyrerinnen hadde en dyp rynke i pannen, og syntes ikke det var stas at vi skulle bruke hele formiddagen på tur- det kom tross alt en del folk…. Men som tidligere nevnt, sosiale forpliktelse kan da umulig ha høyere prioritet enn søndagsturen. Broderen tok kontakt og vi ble enige om en tur rundt Lifjell ville være mulig. (Han med familie skulle være gjester…) Vi startet litt tidligere enn normalt, og kom til Dale samtidig. Det var bare et par biler på parkeringsplassen. Det var spor utover, men ikke etter stidelet mot Øksendal/Revesdal. Ute i henget langs sjøen ble vi forbisprunget av en kar. Skulle ønske vi kunne holde et slik tempo, men vi var også enige om at det lett kan gå galt i en slik fart. Nå kom karen i mot etter en stund, uten å ha vært nedpå. Det går helst godt. Det gikk i jevnt tempo utover og opp de første kneikene i den lange bakken. Ett stykke oppe i baken gikk vi på ansatt i STF, og fikk en god drøs om hytter, turer og hei. I tillegg fikk vi en liten runde på hvordan STF ser på Lyses planer om kraftgate tvers gjennom det terrenget vi sto i. Her er STF tross alt eiere, og det virker for meg helt utrolig at Lyse skal få anledning til å ødelegge et turterreng i midten av Sandnes, og ikke minst noe av det nærmeste turterreng for folk fra Stavanger. Det ville ikke være mulig å få en slik rasering av turterreng godkjent særlig mange andre plasser. Her må noe gjøres. Det ble som vanlig en kjapp stopp på toppen for litt drikke og en rask titt på utsikten. Det var meldt om sterk vind, men denne dagen var det ikke mye bevegelse i lufta, selv øverst. Liten bris vil jeg bedømme det til. Nedover bakken mot Dale møtte vi en del folk som var på vei opp mot toppen. I det fine været var det ikke underlig. En fin søndagstur, og når turen også går i et radig tempo, på tross av at vi hadde fått tid til en del runder om forskjellige emner, må vi være godt fornøyd. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ja, har brukt jaktdressen timevis i regn, snø og godt vær i flere sesonger. Har også styrt på med vasking, tørketrommling og imprignering som anvist av produsenten for å opprettholde en "optimal membran". Ikke mye pustende. Nei, det er ikke snakk om regntøy her. Kun goretex. Har også prøvd "active gore tex" med arcteryx og sweet productions. Den type membran som skal vær mest pustende. Det holder iallefall det den lover mtp at det skal være helt tett...

Nydelige bilder =)

Noen liker 1ern mens andre tar toern.... Jeg gikk for toern siden den nok er en temmelig oppgradert versjon av 1ern. Så langt har min løping i skogstereng gitt svært nøyaktig måling av distanse. det har bare skilt 20-30m på en runde på rundt ei mil.

helt enig om at amerikansk akita er garanstert værdt å se nærmere på. foreldra mine har til friluftshund og hun er litt intressert i elg å annet vilt men det kan jo være kjekt å få vite tidlig at man ikke er aleine mener no jeg. og det er nokk en av de beste familiehunder man kan få. jeg skal ha en slik siden de er lett å holde tilfreds når det kommer til aktivitet, super på lengre turer og kjempefin familiehund.

Hei Jeg er vokst opp med hund og er nå på den 7. hund i livet. OK, 2 døde tidligt og 2 var der samtidig. Her er flere gode råd bl.a om å anskaffe hund nr. 2 noe senere. Les om hunderaser mange steder! For det er også skrevet mye vrøvl om hunder på "hundesider", hvilke ovenstående diskusjon viser. (Altså ikke av debattantene her!) Settere er fine, men vimsete hunder. Jeg kunne økt hundebestanden med 4-5 bortkomne settere de siste par år. De siste 17 år hadde jeg buhund, som er en fin turhund, men litt liten for kløv og snørekjøring. Elghund, lapphund, finsk spiss m.fl. spisshunder med tykk pels er også fine hunder - veldig mye hund, men til dels mye bjeffende. Jeg er nå endt med en tykkpelset alaska husky pgr. av trekk- og kløvegenskaper. Rolig og god inne, men full fart ute inkl.en god del jakt. Ikke løshund. Dessuten er de ikke rasehunde og derfor generelt sunde hunder. med de 2 siste hunder valgte jeg å la dem bli med hundefamilien i hundgården (godt menneske sosialiserte dog) til de var omkring 5 mdr. Derfor har de vært meget fine og tydelige overfor andre hunder uten noen aggressivitet - begge hannhunder. Jo mindre hunden er alene dess bedre. 2 hunde sammen kan være bra, men finner de sammen på ugagn alene hjemme kan det bli ganske destruktivt. Hilsen Elgen

Så på tv2 igår, fire mann på ekspedisjon i Sverdrup sine fotspor. Cirka 70 netter blant ulv og isbjørn. I et Wiglo-telt.

Tittelen kunne også vært "Små føtter på voksen tur", eller "Familietur for spesiellt interesserte". 18 dager brukte vi. 17 netter i telt, på DNT-hytter og i Fjellstyrets buer. Vi startet ut fra Hjerkinn uka før påske med to voksne og to barn - ei jente som fyllte 6 i januar og en gutt som fyllte tre samme måned - og avsluttet som planlagt med 6-åringen og meg. Siden vi kom sent avgårde og hadde noen timer i bil, lå vi første natta i telt i krattbeltet ovenfor Hagaseter. tempen på dagtid var kald, rundt -18/-noenogtyve grader, og datt enda litt nedover på natta. Bakken opp fra Hagaseter for en 6-åring på første turdagen skal man ikke kimse av, og vi lurte vel litt på om dette egenlig var en god ide...Men alle overganger koster, og vi valgte å se det an. Det viste seg å være lurt. Bagasjen ble pakket i to paris-pulker og en barnepulk. Siden vi som nevnt var to voksne, ble den ene varepulken festet bak barnepulken. Det ble litt av et opptog, med ei bikkje, barn og 3 pulker på rekke og rad over fjellet. Bagasjen bikket 73 kg på xcel-arket når det var litt småplukk igjen, det var uten vekta av pulker, barnepulk og treåringen selv. Totalt dro vi på over 100 kg. Trenger vel ikke engang nevne at bakken ned til Grimsdalshytta ble en interessant affære? Da ble treåringen plukket opp av barnepulken med beskjed om å gå selv. "Mamma! Det er bjatt! Jei ej jedd!!" "Sett deg på rumpa og ak ned da?" "Åja! Det ej mojsomt!!" Aktiv problemløsning i praksis. Han gikk resten av veien ned bakken, og opp igjen til hytta. Vi rakk middag akkurat ikke med 15 minutter eller så, men var ventet. Ungene løp og løp og løp og løp etter middag og vi var veldig enige om at neste dag måtte vi ha lengre dagsetapper. Videre fulgte vi kvistet løype sørover. Laveste temperatur i telt var -30 grader nederst i Haverdalen, pga vekta i pulkene unngikk vi lett Dørålglupen men gikk rundt på østsiden. Ungene sov som steiner, det var en voksen som sutret lett over den soveposen som hadde vært SUPERFANTASTISK den dagen han kjøpte den - for over 10 år siden. Kokking og slikt i forteltet blir alltid litt tullete når de blå nærmer seg -30, og det nye flotte underlaget til den ene primusen, av melamin (inspirert av en ide herfra) ble pakket opp av pulkbagen i "en million" biter. Det andre underlaget holdt. Leksa blir å krype til korset og lage et finerunderlag til neste tur. Rundt og opp til Dørålseter gikk fint, bikkja fikk tilogmed være med på rommet. Det er luksus for en kortpelset "sommerhund" i vinterland. (I teltet ligger hun under en dynge av klær og dunjakker. "Finn hunden!" er en morsom lek om morgenen). Dørålseter - Rondvassbu tok hele dagen, moralen hos barn er omvendt proporsjonalt av graden av motbakke, hvilket betinger gooood tid, mange seigmenn og barnesanger. Treåringen fikk gå litt mer selv i dag, han lå jo på lading hele dagen i pulken og var helt propell når vi ankom Dørålseter. Phu! På høgden fikk jenta snørekjøre litt med hunden som bonus, men den gav jeg nødig fra meg på resten av turen. Pulken ble jo så tung! Over Rondevannet var det ganske mange minusgrader og skygge, så der tok vi turens lengste sitte-på-etappe, ungene satt på toppen av pulkene og sang, vi voksne gjøv på. Rondvassbu dagen etterpå var det isfiske for barna. Stor stas, kroken var ikke nedi 10 minutter en gang før det hang ei lite røye på. Vi tok en pausedag der, jeg og 6-åringen, mens mannen og treåringen pakket og dro mot Mysuseter, med buss til Otta opp til Hjerkinn for å kjøre hjem til jobb. Noen andre er litt heldigere og hadde tatt fri fra jobb og barnehage, og koste oss i sola på Rondvassbu. På Rondvassbu ble det tilogmed tid til en dusj! Turens eneste... Nå var jentene alene på tur! Vi fulgte vi kvistet løype mot Eldåbu og ikke over fjellet. Ved Furusjøen rundet vi 20 km, og satt opp teltet. Jentungen har teltrutine så det holder, og "pynter" teltet med alt som kan henges opp. Også tisseflasker. Når jeg la inn en protest, ble jeg møtt med "jammen mamma, det er jo det fiiineste!" Mor måtte gi seg. Tisseflaskene fkk henge. Etter mye gruing kom tiden for oppoverbakkene fra Furusjøen opp på fjellet. Skia på sekken, både voksenski og barneski. Det var for bratt og for smal løype til å få gått nok fiskebein. Så måtte jeg forklare ungen at her måtte jeg bare gi på for å komme opp kneikene, og at jeg ventet på henne på toppene. Hun forsod det, og var en heltinne opp hele bakken. Men jeg knakk sammen i latter da hun segnet om i et heng, la seg ned og utbrøt i en eneste setning mens hun spratt opp: "MAAAMMMAAAAA!!!! Jeg er så SLIIIIITEN hvordan sover egentlig meitemarken!?" Eldåbu var en koselig hytte med trivelige hyttevakter. Jenta ble småforkjøla, så vi tok en ekstra hviledag der. De andre gjestene på hytta gikk derfra med ny informasjon om alle prinsessene som finnes, informasjon om Belle, Snøhvit, Tornerose og alle de andre ble spredd til almuen av en meget engasjert 6-åring. Neste dag gikk turen til Gråhøgdbu (det eneste hyttenavnet snuppa husker, det har jo farge i seg!). Midt på flaket nedenfor bilveien traff vi mannen og treåringen igjen. En logisk brist gjorde at det ble manko på hundemat og vi trengte påfyll. Ungene lekte og herjet i 2-2.5 time OG ble med tilbake bilen på ski for å hente en leke (!) som far glemte der. Så gikk sola ned, og det ble kaldt. Oppoverbakken mot hytta er lang, og når vi ankom hytta, var begge ungene sultne, sutrete og vel, entreen vår på Gråhøgdbu ble vel ikke av den elegante typen. Varme i ungene, mat i ungene så retur for far og treåring. 6-åringen var desidert mest sliten den dagen på hele turen, først gå fra Eldåbu, så leke intenst i snøen, og så tur/retur bil, så bakken til hytta, men dagen etterpå var hun mye bedre. Jeg lurte litt på å sove en ekstra dag der, men siden det var et par andre litt eldre barn å leke med, drøyde vi heller avmars til de reiste ved 12-tiden og forberedte oss på en natt i telt. Jeg trodde ikke vi kom til å rekke frem til Jammerdalsbu. Men det gjorde vi! Jenta imponerte stort igjen, ved å ta bakken opp til Jammerdalsbu i en jafs når klokka nærmet seg 1900 på kvelden! Og etter den dagen kvelden før!! Vi sov i annekset, med trivelige folk (Heihei til dere, om du leser dette! ) Igjen lurte jeg på å ta morgendagen som "hviledag" , men igjen ble det leking med en annen gutt og heller sen avreise. Vi dro vel ikke fra Jammerdalsbu før klokka var nærmere 1300 på dagen. Da var jeg i allefall overbevist om at vi ikke rakk frem til Vetåbua. På veien traff vi en lokal jeger som tipset oss om en fjellstyret-hytte, Saubu, ca 5 km fra Vetåbu. Ei gammel steinbu, vi tok inn der for natta. Jenta har skjønt opplegget med å hente snø og tar oppgaven med største alvor. OG hente ved til vedkassa om morgenen. Hun bærer tre pinner av gangen, og da blir det ganske mange ganger tur/retur vedskåla/vedkassa. Det morsomste med Saubu, var skiltet som hang på veggen inne i hytta: "Vennligst ha hunden på gulvet, ikke i sengene" Siden dagsetappen var i manko på 5 km, tenkte jeg å pushe litt km, dra forbi Vetåbu og overnatte på Djupsli. Det var en lang tur, men i fine spor og med mange kjekke folk å snakke med underveis og på pausen på Vetåbu, gikk moralbarometeret til topps. Skal sjekke gps'en, men tror vi rundet 23-24 km den dagen. På Djupsli sov vi igjen i annekset, pga hunden. Det er den hytta jeg har vært borti som har vært raskest å varme opp. Fire kubber og vips var det 29 grader der inne. *svett* Vi sov dårlig både jeg og snuppa. Valgets kvaler. Jeg var blitt forkjøla, skikkelig forkjøla. Vi kunne ta runden om Sjursjøen i oppkjørte spor og masse folk, eller dra østover mot Lyngen og finne ei bu eller slå opp teltet der. Jeg valgte villmarka, og to dager uten hverken spor eller kvistaløype. Var spent på hvordan jenta mi kom til å takle det. Heldigvis ble det en lett dag på scooterspor mot Bulonhytta, bare 12 km. SÅ var det utafor allfarvei, hverken spor eller scooterløype. Vi gikk sorøver på skavler og etterhvert som sola tok gjennomslagsføre, gjennom skog og myr mot Tuva og Godlidalshytta. Forkjølelsen hang i, jeg ble godt sliten, pulken var tyngre enn på lenge. Det har barn liten forståelse for, så da var det bare å tenke seg frisk, og "gjøre" pulken lett. Tror det ble drøye 20 km den dagen. Igjen imponerte snuppa meg! På Godlidalshytta booket jenta en teltnatt. Den tok vi like sør for Hamarseterhøgda, hun fikk bestemme plass, tisseflasken kom igjen opp i taket. Planen videre var å overnatte på Sandfløten, men sola hadde tatt såpass at grusvei med paris-pulk ble et ikke-tema. En sjefsavgjørelse senere var vi på vei til Brumundkampen. Vi har vært der også før, ei åpen bu uten senger, men med liggeplass på gulvet. Sånn ble det. Nok en to-mils dag unnagjort! Fra Brumundkampen dro vi til Mållia for å mumse vel fortjent vafler, boller og saft. Desverre var de andre serveringsstedene på Hedemarksvidda stengt etter påske, så vi ble der til jenta hadde spist så mange vafler at hun ville ha grov baguette med ost og skinke. Hun ville gjerne overnatte en dag til (!), jeg begynte å bli ganske klar for badekaret hjemme, det viste seg at mormor og bestefar kom på besøk for å hilse på etter langturen og etter litt diskusjon ble det til at vi dro helt ned til Gåsbu den dagen. Jenta ville gjerne overnatte en natt til, men så var det jo også skidag (!) i barnehagen som hun ville ha med seg dagen etterpå. Akkurat som det er det man trenger mest etter å ha gått 270 km på ski..hehe.. Vi voksne var veldig fornøyde med vel gjennomført familietur i Rondane, ungene har kost seg og både opplevd og lært mye, treåringen syntes det var fantastisk å "kjøje KÅG!" fra Otta til Hjerkinn, jentungen vil allerede ut på noe igjen "mamma, kan ikke vi gjøre noe morsomt i morgen?", jeg syntes alt fungerte bra både med planlegging og pakking og utstyr (selv om det før avreise bar mere preg av ekspedisjonspakking enn familietur). Utfordringen var å pakke mat for så mange, for så mange dager, vi tok med brennstoff og mat for alle dagene i tilfelle værfasthet, eller at vi havnet mellom hyttene alle dagene. Drytech er ok for voksne, ikke så smakelig for barn, så det ble mange timer foran stekeovnen og steke/tørke kjøttdeig og pølser osv. På turen brukte vi tre ulike telt, TNF Bastion 4 pers i Rondane, kan ikke få skrytt nok av det teltet! TNF Mountain 25 (nedtur etter Bastion...) og BD Lighthouse (trangheten kan forsvares i spart vekt, men hund, barn og voksen gjør sitt inni der...). Når vi var fire hadde vi to brennere en Omnifuel og en Omnilite TI. Fra Rondvassbu tok jeg med Omnilite'n. Ungene brukte vanlige voksensoveposer, skumunderlag med NeoAir /xlite under, vi voksne hadde vært vårt Exped 9 dununderlag med en Tyin Elite og en Rab Expedition dunpose. Bivuakksko fra Bergans til meg og snuppa var vel verdt pengene, de var veldig gode å ha både i telt og på hyttene. Ellers har vi pakket minimalt med klær og skift pga vekt, skylte opp sokker og undertøy en gang på turen, på Rondvassbu, ellers var det null skifting og det fungerte fint (for oss. Hva andre syntes om lukt aner jeg ikke). På hendene hadde jentungen tova ullvotter, med vindvotter over, det holdt henne varm under alle temperaturer. Skiskoene hennes var 3 nr for store med ullsåle og ullsokker. Utenpå tredde jeg en tjukk ullsokk og klipte hull til såle/binding og utenpå der en støvelovertrekk fra Yoko, det holdt selv i -30! Hun nevnte ikke kalde tær under hele turen. Jeg har lært mye om pulkdraging både med stivt drag og taudrag, over Rondane hadde mannen med to pulker det stive draget og jeg taudraget, etter Rondvassbu tok jeg det stive draget. Begge har sine fordeler og ulemper, men når man slenger innom oppkjørte løyper foretrekker jeg kontroll på pulken i svingene. En positiv overraskelse på utstyrsfronten var de nye fellene fra Madshus, med glisone først. Gjorde pulkdraging til en forlystelse. Oppsummering av ruta: Hjerkinn- telt ved Hageseter- Grimsdalshytta-telt i Haverdalen-Dørålseter-Rondvassbu. En dag med isfiske på Rondvassbu - telt ved Furusjøen- Eldåbu. En dag litt småforkjøla 6-åring på Eldåbu- Gråhøgdbu- Jammerdalsbu- Saubu - Djupsli - Bulonhytta - Godlidalshytta - telt sør for Hamarseterhøgda - Gåsbu. Dagsmarsene var oftest mellom 15 og 20 km, lengste dagsetappe var rundt 23-24. km (skal sjekke gps'en nærmere etterhvert og legge inn). Været var upåklagelig, men svinkaldt i begynnelsen! Ellers sol hver dag, overskyet og vind to dager. Skal se om jeg får til noen bilder her også. Neste tur er allerede under planlegging. Takk for at jeg fikk dele!