Vinnerliste

Engelske myndigheter tar affære på Sør-Georgia. Og det går ut over norske reinsdyr og brunrotter. Begge stammene skal bort og det med bruk av skarpskyttere og hundrevis av tonn med rottegift. Antall pelssel har også økt fra noen hundre til 4,5 millioner. Dette skal vistnok skape miljøproblemer. For hvem står det ikke noe om. En ny engelsk trend dette med å utrydde arter som er innført, tydligvis. Ja da skal dem få det travelt for der har dem vært verdensmestere. Australia f.eks med sine millioner av kaniner, hunder, katter, sauer og kveg ? Ta nå bare naboøyene til Sør-Georgia, Falklandsøyene. Skal dem fjerne sauene som er importert og beiter der ? Og kanskje innføre Falklandsulven igjen ? Ja da skal dem slite for den har dem utryddet. Å leke Gud i naturen er i grunnen en vanskelig øvelse... http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Hele-reinstammen-pa-Sor-Georgia-ma-bote-med-livet-7420115.html

For meg er skigåing slet ikke «sport». Den er dionysisk livsbekreftelse. Den er menneskekrypets møte med vredesrynkene i jordens ansigt. En Dante-færd over Infernos vidder,daler, skoger, flyer,fjell og topper. Et buestrøk av liv over den stenvordne stillhet. For å omskrive noen av Zappfes egne ord...

Hei Jeg er vokst opp med hund og er nå på den 7. hund i livet. OK, 2 døde tidligt og 2 var der samtidig. Her er flere gode råd bl.a om å anskaffe hund nr. 2 noe senere. Les om hunderaser mange steder! For det er også skrevet mye vrøvl om hunder på "hundesider", hvilke ovenstående diskusjon viser. (Altså ikke av debattantene her!) Settere er fine, men vimsete hunder. Jeg kunne økt hundebestanden med 4-5 bortkomne settere de siste par år. De siste 17 år hadde jeg buhund, som er en fin turhund, men litt liten for kløv og snørekjøring. Elghund, lapphund, finsk spiss m.fl. spisshunder med tykk pels er også fine hunder - veldig mye hund, men til dels mye bjeffende. Jeg er nå endt med en tykkpelset alaska husky pgr. av trekk- og kløvegenskaper. Rolig og god inne, men full fart ute inkl.en god del jakt. Ikke løshund. Dessuten er de ikke rasehunde og derfor generelt sunde hunder. med de 2 siste hunder valgte jeg å la dem bli med hundefamilien i hundgården (godt menneske sosialiserte dog) til de var omkring 5 mdr. Derfor har de vært meget fine og tydelige overfor andre hunder uten noen aggressivitet - begge hannhunder. Jo mindre hunden er alene dess bedre. 2 hunde sammen kan være bra, men finner de sammen på ugagn alene hjemme kan det bli ganske destruktivt. Hilsen Elgen

Da jeg skulle ha ny hund igjen brukte jeg lang tid på å bestemme meg (friluftsliv er også sentralt her i gården). Som @Elisabeth også nevner samlet jeg mye informasjon om ulike raser og jeg kom til slutt over Lapsk Vallhund. Dette var for meg en helt ny rase jeg aldri hadde vært borti tidligere. Etter mye frem og tilbake falt også det endelige valget, og det skulle bli lapsk vallhund. Så langt har jeg ikke angret....Uansett hva du velger så vil jeg råde deg slik som andre her i tråden har gjort: Søk så mye informasjon du kan om egenskapene til de ulike rasene og luk deretter ut til du sitter igjen med "vinneren". Jeg skrev et lite innlegg til Lapphundstikka om min dersom det skulle være av interesse.....http://teltlivet.blogspot.no/2013/09/lopi-i-lapphundstikka.html

"De vinger på fot, gir liv og lyst og mot"! Det er ikke mange Margrethe Munthe strofer som kan slå denne! Skiene gir meg en helt egen frihetsfølelse. så får det bare være så sært og smalt det bare vil. EirikW

Det er selvsagt et alternativ, men i så fall går du glipp av mye flott natur. Synes selv at disse middels store vannene som ligger på rekke og rad nedover har sin sjarm. Omtrent ikke bosetning i det hele tatt langs de øvre deler av vassdraget, bortsett fra Majavatn. Blir vel en vurderingssak... Bussen mellom Mosjøen og Brønnøysund kjører riksvei 76, så det er enkelt å komme seg til det utgangspunktet du nevner, selv om den ikke går spesielt ofte. Fisk og fiske har jeg dessverre ikke særlig greie på Legger ved noen bilder av Laksforsen, når den viser muskler:

Mange fine hunderaser. Og du får vel like mange anbefalinger her som det folk selv har av rase. Valgte selv Siberian Husky når jeg skulle skaffe hund. Fordi de er helt greie på å trekke, bærer kløv, har pels til vinterbruk og generelt ganske snille og rolige. Og de er hverken for store eller for små. Men du vil så klart finne forskjeller på individer innen alle raser. Hun jeg har er veldig snill og rolig. B-hund så hun er gjerne sent oppe, går pent i bånd så unger kan lufte henne, ikke matvrak så om det ligger noe et annet sted enn på gulvet røres det ikke. Går stort sett løs på tur, bare i ung alder hu stakk av et par ganger. Men vet om andre som trekker konstant alt de kan, bare leter etter mat hele tiden etc. Så individet kan nok være vel så forskjellig som rasene, selv om mange bruksegenskaper tilhører raser. SH er ingen jakthund i så måte men den har er stort jaktinnstikt så den vil gjerne jakte mus, rotter, ekorn, røyskatt og alt slikt den kommer over. Er vel stor sannsynlighet for at jeg skaffer en SH igjen når den tid evt kommer.

Takk alle for veldig gode innspill! Jeg har definitivt fått mye å tenke på, og det skulle jo også bare mangle. Det er ikke bare enkelt å finne riktig hund da det er mye som skal klaffe. Uansett er det viktigste at jeg kan tilby hunden et godt liv, og da gjelder det å finne en godt match mellom hundens behov/ønsker og mine/familien, og hva vi kan "tilby". Både engelsk setter og lapsk vallhund ser ut til å være to veldig interessante muligheter.

Du glemte engelskmennene selv... Det hadde vært noe det, Australia, New Zealand og Nord-Amerika uten engelskmenn

Lurer litt på nye allroundski om dagen. Har kikket litt på Fischer E89 med Alfa Rondane BC som et alternativ til turer i mer eller mindre løyper og fjellbruk når jeg ikke har med de store oppakningene. Har noen av dere kjennskap til denne kombo`en ? Andre alternativer? Har allerede E99 som jeg bruker med Crispi Stetind, men ønsker meg et lettere (vekt), litt lengre og kanskje raskere alternativ, men hvor jeg fremdeles vil ha stålkanter og beholde noe av fjellski-egenskapene.

Kan tipse om Hedemarksvidda på slike dager. Noe er visst oppkjørt, annet ikke, men det er supre forhold (også med pulk!) på "gammelsnø"/skare innover myrene. Både 3-åringen og 6-åringen her i huset behersker føret supert, og det er flere ubetjente koier/hytter å velge mellom. http://ut.no/turomrade/hedemarken-med-hedemarksvidda

Omnifuelen er jo på grensen til å være skadelig. Huskeregel: Over 85 dB en gang i løpet av arbeidsdagen og man befinner seg i risikosonen for hørselskader.

Etter å ha lest og undret rundt lydnivå for forskjellige brennere, ville jeg for moro skyld måle lydnivået på 5 forskjellige brennere. Lydmålingene er gjort med profesjonelt utstyr i en kjeller på landet uten bakgrunnstøy. Alle brenenrene utenom Crox'en ble kjørt på bensin. Crox'en på gass And here is the result Optimus 111 63,1 DbA Primus Omnifuel 84,6 Dba MSR Simmerlite 62,7 DbA MSR Whisperlite 62,5 DbA Crox 63,5 DbA Som en liten informasjon er det verd å merke seg at 3 DbA er en dobling av lydnivået. EDIT: Målingene er gjort på ca 1 m avstand til brenneren

Ullfrottè. Er godt nøgd med både Smartwool, Aclima og Ulvang sine tjukkaste, men det er vesentleg å tenkje over om du er plaga med gnag. Er du det, synes eg at Aclima og Smartwool sine utgår, då dei ikkje sitt like godt på foten. Ulvang sin tjukkaste sitt som eit skudd på min fot, og er den einaste eg brukar utan liner under. Eg er i utg pkt ikkje plaga av gnag.

Hiver meg på! Startet i 2011 med en tur til Chamonix, hadde toppforsøk på mt.blanc. Etter det ballet det bare på seg og nå studerer jeg Arktisk Friluftsliv i Finnmark ) www.chickenbull.blogg.no

Heisann, drar på tur idag og skal få testet lykten da, med tanke på tempforskjell ute og inne i teltet. Før jeg nå drar har jeg testet hvor mye gass jeg må ha med meg, jeg har dermed veid en 100 g gassboks før bruk, da var den 193 gram, og etter en time og to minutter brenning var den 167 gram, dette er ca på middels lys, men allikavel sterkt nok i massevis, kan legge ut bilder senere. altså etter en time brenntid var det gått 26 gram gass, altså en 100g gassboks varer i ca 4 timer +/-. Dette var i ca -2 grader.

jo den funka Takk skal du ha Fikk den i dag,gikk kanon fort veldig bra.

Kjører 64gb Extreme på mitt Olympus EM5 her. Har ikke hatt noe problem når jeg filmer med det men mulig et er høyere bitrate på Pentax. Har et 32gb bakhånd i tilfelle det blir fullt eller klikker. Handlet mitt på en flyplass et sted og kom vel unna med halve prisen av Norge. Kanskje verdt å merke at jeg jeg har SDXC versjon og ikke SDHC.

Da er visst trønderne noe for seg selv, for jeg og kjæresten hadde marka for oss selv i går. Helt mot slutten av turen møtte vi en familie på tur, ellers var det heeeeelt stille i Estenstadmarka. Perfekt med andre ord

Eg har den kombinasjonen du ser på her og er godt fornøyd med det. men det er lite sving egenskaper i både sko og ski så det er en tur kombinasjon som fungere bra i oppkjørte løyper og utenfor så lenge det ikke er for løst. Skoen er mjuk og trenger lite inngåing og holder ganske bra på varmen.

Skal du ha raske og lette ski til å gå i løyper uten tung sekk så er det jo bare å kjøre på med langrennski og gå klassisk langrenn. Det er vel både mest moro og mest fart i det. Det er masse fine såkalte "markaski" som er klassiske langrennski bare at de er bittelitt bredere og med en minimal innsving sånn at de gir noe mer kontroll enn smale, helt rette racerski. Hvis du må ha stålkanter på noe sånt er det ikke mye å velge i, men dette virker jo som et godt alternativ: http://www.oslosportslager.no/produkt/fischer-steel-light-wax-langrennski-med-stalkant-20259.aspx Sleng på manuelle racerbindinger og finn noen gode og lette sko. Det må vel være mye bedre det? Hvis det er til enkle dagsturer/trening/langrenn i løyper med en kvikklunsj i sekken. Tror ikke du vil merke store forskjellen i praksis mellom E99 og E89 til vanlig turgåing i løyper.

Hui hvor det går: Skigåing er en liten sport og en sær ting vi må få holde på med i fred, skriver Simen Tveitereid. http://www.klassekampen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20131228/ARTICLE/131229993&template=printart

Siden vi tydeligvis er i det lyriske hjørnet vil jeg komme med en liten etterlysning. For noen år siden var det noen friluftspoeter her på forumet som hadde omdiktet noen vers av Margrete Munthes; "Jeg snører min sekk, " tydeligvis etter en noe strabasiøs skitur. Jeg tror jeg husker første verset sånn nogen lunde, men er det noen som kan hjelpe meg med fortsettelsen? Det er for gæli å la slik poesi forbli i mørket. Første vers var slik, tror jeg: Jeg smører meg vekk. Jeg smører meg vekk, jeg brenner mine ski, jeg banner så det lyser i heien. Med kramper i lår, hu, hei hvor det går, nå kan jeg heller ikke finne veien. Skulle det knipe, får vi lage et par vers i felesskap her i tråden? Her er originalen. Jeg snører min sekk Tekst: Margrethe Munthe Jeg snører min sekk,jeg spenner mine ski, nå lyser det så fagert i heien. Fra ovnskroken vekk, så glad og så fri mot store hvite skogen tar jeg veien. I fykende fei, jeg baner meg en vei blant vinterkledde stubber og steiner. Den susende vind, meg stryker om kinn, og snøen drysser ned fra lave greiner. De vinger på fot gir liv og lyst og mot! Nå stevner jeg mot høyeste tinden! Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått, det stryker og det fyker vekk med vinden. Og når jeg ser opp, og skuer jeg fra topp den lyse dal med skoglier blandet, da banker mitt bryst,av jublende lyst: Jeg elsker,å, jeg elsker dette landet!

Kjøpte meg Madshus Voss for et drøyt år siden. Er så langt fornøyd uten å egentlig ha satt de på skikkelig prøve. Går greit i litt oppgåtte spor. Bærer greit utenfor vist snøen litt pakket. Min utgave har stålkant hele lengden. Er vel ikke optimalt med hund.

Er ein del som går bort frå å avle på søyer som føder trillinger og firlinger no da det fort vert småe lam og aukar sjansen for kopplam. Faller og brekker nakken er ein del satt på spissen. Ryggvelt kan skje men det er ikkje ein utbredt dødsårsak. Sjukdom, fall (jagd) utfor stup og skader er nok av dei meir vanlege dødsårsakane (og rovdyr sjølvsagt). Sau likar generelt ikkje vatn. Har du prøvd å tørke ull forstår du kvifor... Bikkjer kan sprenge sau berre ved å jage dei. Spesielt gaupe og jerv kan ta livet av sau utan at det synes som store sår. Ofte må sauen flås for å finne og måle bittstørrelsen fog på den måten dokumentere dødsårsak.

Også forlag og forfattere må tilpasse seg at dei har ei kundegruppe med varierande økonomi. Nokon har god råd og kan kjøpe det dei vil mens andre må være litt meir gniene. Syns gjenbruk er viktig når det gjeld miljø og natur. Difor, om ikkje heilt innanfor friluftslivkategorien, absolutt relevant diskusjon om enn noko på kanten. Så lenge det ikkje endar opp i VG/DB situasjon der alle debatter endar opp i innvandringsspørsmål og Ap versus Frp kan også digresjonane være vel så interessante som temaet i seg sjølv.

Jeg har god erfaring med Smartwools ullfrottèsokker. De leveres i tre ulike tykkelser mener jeg å huske. Det finnes sikkert andre lignende sokker på markedet også. De beste sokkene jeg har hatt kjøpte jeg på et marked i en landsby i Baksandalen i Kaukasus da jeg var på Elbrus. Hjemmelagede og utrolig varme og behagelige Uheldigvis var de så gode at jeg brukte dem som tøfler hjemme i ettertid. Da ble de dessverre fort utslitt. Angrer bittert på at jeg ikke kjøpte flere.

Gul lapp er så avgjort en mulighet, men den må antakelig settes på nesa for å virke - eller ta med døra hver gang jeg er i en sportsbutikk.

Hei. Og godt nytt år;) Forord: I dag ble jeg ny på dette forumet. Leste en del innlegg, og fant ut at her er alt jeg ønsker meg av skriftlig kunnskap og erfaringer fra turglade mensker. gleder meg til og lese mer om hvordan jeg kan gjøre turene våres bedre. Og spørre om jeg lurer på noe! DAGEN I DAG. Tur mot kromviki, dette ligger i rauland. Vi startet turen (jeg, samboeren og hunden våres lucky) fra alpina ski anlegg. Det er litt mye snø. Så blir litt trasking. Men dette går fint da det er et par scootere som har kjørt et par dager i forveien. Dessverre ingen bilder fra dagen. men når vi kom halvveis så begynte det og snø kraftig, dette er selvsagt ikke et hinder. Men når mørket legger seg og ingen tok med hodelykt, så måtte vi snu og gå heimatt! Litt nedtur, men dette kom litt på inpuls. Så lite gjennomtenkt! Alt i alt så var Det hyggelig tur. Da vi treffer på slede kjørere og andre turgåere med godt humør Legger gjerne inn flere innlegg om det er interessant. Vi er på alt fra langturer til toppturer. Helgeturer og nedturer haha. så veldig ofte ute! Ha en fortsatt fin kveld.

En annen viktig ting med ullundertøy er at det lukter veldig mye mindre. Jeg kan gå ei uke i ullnettingen uten å få samme fæle lukten som jeg får etter en dag i Brynjes syntetnetting..

Mange bra tips til hund her, men sørg i alle fall for å prioritere i rett rekkefølge. Skal du ha hund, må du nemlig investere en god del - spesielt det første året. Da opplever du "spedbarnsfase", "trassalder" og "tenåringsopprør" i løpet av få måneder. Derfor er det kanskje aller viktigst å se på hverdagslivet i familien. Er dere en familie, eller er du alene? Er det små barn i familien? I så fall må hund og barn kunne skjermes fra hverandre. Bur er ikke noe godt alternativ, mange hunder vil kunne få tilknytningsskader dersom de blir "avvist" til buret og separert fra "flokken". Og dersom barna gjør noe galt med hunden/valpen? Kjefter du på barnet, risikerer du problemer med dominansatferd hos hunden. Om du er førstegangseier og har små barn, vil det å få seg en omplasseringshund (voksen) kunne være et godt alternativ. Uansett ville jeg tatt kontakt med rutinerte oppdrettere eller andre erfarne hundefolk og forhørt meg litt. Og poenget: alle hunder liker å gå på tur, gjerne langt. De fleste tåler normal kulde og kan brukes til mye mer enn det som ofte presenteres under raseegenskapene. Så mitt råd er å først se på de hjemlige, daglige omgivelsene og deretter vurdert spesialegenskapene til de aktuelle hunderasene. Lykke til!

I dag, første nyttårsdag, våknet jeg opp og trodde at kona var blitt alvorlig syk. Hun foreslo faktisk å gå på tur i stedet for å sitte i sofaen og se nyttårskonserten på tv. Det viste seg imidlertid at det ikke var så veldig alvorlig, men hun tok seg en tur langs sjøen og rundt byggefeltet og det tok ca. 45 minutter. Ikke akkurat noe for meg så jeg tok meg av oppvasken etter gårsdagens feiring og da hun kom hjem så var det min tur. Tradisjonen tro så var været på nyttårsaften det samme som på sankthansaften og første nyttårsdag var ikke noe unntak. Jeg hentet sykkelen ut fra garasjen og på grunn av været tok jeg sjansen på å bruke den lette cyclocross sykkelen som har sommerdekk og som strengt tatt var parkert for vinteren. Jeg begynte turen langs store Stokkavann, men det skulle jeg nok ikke ha gjort. Alt som kunne krype og gå etter nyttårsfeiringen i går var visst ute og gikk tur i dag, men heldig vis var jeg ikke alene. Jeg la meg på hjulet til en offroad sykkel som banet vei, og etter ca, 20 minutter var jeg ute på hovedveien. Det var litt vind fra sydvest som ble litt slitsom på ca. halve turen som gikk sørover forbi Sola. men hjem igjen gikk det hjulet. Jeg klarte faktisk å sykle fra en elsykkel med tilhenger som tydelig vis trodde at han bare kunne passere meg med et overlegent flir uten at det ville få noen konsekvenser, men der tok han feil. Han ble pent nødt til å se ryggen min fra Grannessletta og helt til han skulle en annen vei enn meg ved porten inn til KNM Harald Hårfagre (Madlaleiren). Hjem igjen langs Stokkavannet var det bare noen få joggere igjen og denne delen gikk som en drøm. Det ble en kjempefin tur på ca. 50 km, og noe av det beste med hele turen var en iskald pils som stod og ventet i kjøleskapet da jeg kom hjem.

Mitt råd må være å se bort fra jakthunder og polarhunder,og heller kanskje tenke i retning retriver av noe slag. En flatcoated retriver kan passe bra til ditt bruk men golden og labrador er også flotte turhunder .

Du får kjøpt alpakkasokkar som visstnok skal vera mykje varmare enn vanlege ullsokkar.Fjellsport har slike til salgs.Dei er som ein raggsokk,men ikkje av den aller tjukkaste typen.

Jeg har vokst opp med fuglehunder og vi har 2 engelsksettere hjemme nå. Å peke på typeforskjeller mellom irsk og engelsk er vanskelig, til det vil nok de individuelle forskjellene i personlighet og dressur være mer framtredende. Mange av de tingene som Nils Martin nevner som negative, vil jeg i utgangspunktet si at er et spørsmål om grunndressur og senere adferdsdressur med fokus på de tingene du ønsker å luke vekk. Dersom grunndressuren ikke gjøres godt nok når valpen preges det første året (f.eks. felles oppfatning om hvem som er sjefen...), vil nok eieren slite med å plukke av bjeffing, stikke av og de tingene som nevnes over uansett rase. Dette er ikke nødvendigvis et setter-problem, men et eier- og dressurproblem. Jeg vil karakterisere setterne som (alltid) fornøyde og glade, menneskekjære, hengivne, glade i barn, tillitsfulle og med et nydelig eksteriør. Samtidig er de robuste og hardføre, de tåler godt kulde, snø og dårlig vær, og kan jobbe i timesvis med pulk, line eller kløv. De tåler nok ikke sterk kulde over tid like godt som de polare rasene, men å være i aktivitet i minus 15-20 grader er ikke noe problem for en dag. De har ikke så stor egenvekt, 15-20 kg, så tyngden på pulken stoppes nesten før av at hunden "spinner" i snøen enn at hunden gir opp... De er nesten hundenes Jekyll & Hyde, fra i det ene øyeblikket å ligge på fanget for kos, så ut i fjellet og hardjobbe de neste 5 timene Av negative trekk vil jeg trekke fram at de kan være litt vimsete. Løse settere og trafikk er en mare, og de er veldig opptatt av alt som har vinger (hvis det er negativt da...). Dette siste kan løses ved å være bevisst på å ikke kjøpe etter de råeste jaktlinjene (omvendt av hva jegerne er ute etter), men interessen for fugl er genetisk betinga og kan i liten grad dresseres bort. Imidertid kan eieren dempe jaktlysten mye ved å ikke stimulere den. Rasen er videre ganske sykdomsfrie. Det er noe HD i enkelte blodslinjer, men dette har NESK og mange seriøse oppdrettere klart å ha stor fokus på gjennom mange år og bør ikke være noe problem for bevisste valpekjøpere i dag. I forhold til endel andre raser er den klinisk sett en trygg og frisk rase med få helseproblemer sett under ett. Vær bevisst at hunden i 95% av eiertiden skal være i hjemmemiljø og følge familien. Derfor bør de sosiale egenskapene og størrelse (i forhold til barna, møbler, bilen din, osv) også være med i vurderingen. Her scorer nok setterne mange 5`- og 6`ere på terningen. Du har i alle fall noen spennende valg foran deg

Om du ønsker en energisk hund, men ikke skal bruke den i jakt, ville jeg vurdert Groendal, Mallinois, Toller, Jaktlabrador, Jaktretriver, Border Collie, Flat eller lignende. Disse krever mye av deg, men har et større potensiale til å bli lydige ettersom de elsker å få oppgaver og de er veldig oppmerksomme på eieren sin. Vil tørre påstå at en gjeterhund eller en apporterende hund er et bedre alternativ enn en jakthund om du alikevel ikke skal bruke den i jakt. Dette forutsetter så klart at du dresserer dem og stimulerer dem på en ordentlig måte, ellerså kan de fort bli ufordragelige bøller Om jeg skulle hatt en hund nr 3 ville det blitt Lapsk Vallhund, Finsk Lapphund eller Islandsk gjeterhund. Dette er raser som klarer seg utmerket om vinteren, de er ikke så vanlige at de har blitt avlet på en masse sykdommer (noe desverre altfor mange raser har), de har (om ikke bestandig så mye) gjeterinstinkt som betyr at de ikke må gå i bånd hele tiden, de kan bære kløv (alle hunder kan forsåvidt det) og de kan brukes i lydighet. Bruksegenskaper er for meg langt viktigere enn jaktegenskaper. De har også en av og på bryter og det syns jeg er viktig. Som @Nils Martin sier er Tolleren mer energisk enn andre retrivere. Dette gjelder dog bare vanlig Golden og Labrador. Flaten er nok mer energisk enn Tolleren, samme gjelder jaktvariantene av golden og labrador. Chesapeake bay retriever kjenner jeg ikke til så der skal jeg ikke uttale meg. Jeg er veldig fornøyd med Tolleren vi har. Fikk henne da hun var 4 og har bare hatt henne i 9 mnd, hun har fått noen unoter som jeg sliter litt med å få av henne og hun er hinsides besatt av mat. Veide 22,5 kg når vi fikk henne, nå er hun nede på18,5, man må passe på vekta hele tiden. Det tror jeg er litt typisk for retrivere. Lapphunden er vant med å ha mat framme hele tiden og spiser det han vil uten å gå opp et gram, men det kan godt være at han er et særtilfelle. Tolleren kan nok være litt nervøse, men ikke noe jeg anser som et problem, de går bare ikke bort til gud og hvermann.

For meg er det kun polare raser som gjelder. De takler utfordringer av alle slag samtidig som de er ypperlige familiehunder. De som sier noe annet har ikke erfaring god nok til å uttale seg. Joda, det er litt smak og behag, men jeg vrir meg i mitt eget skinn når jeg leser at husky ikke bør være innehunder og at de ikke egner seg hvis man har barn. Bare tull. Legger man ned nok tid i oppdragelsen, som man bør uansett hvilken rase man velger, så får man den hunden man ønsker seg. Hvis jeg plutselig ikke kunne ha polare raser av en eller annen grunn ville jeg vurdert en annen rase med like mye energi. Vorsteh eller dalmatiner, for eksempel. Det viktigste er i alle fall at man velger rase ut i fra hvor mye tid man har til å bruke opp energien til hunden. Vi har 3 huskies og en gatemiks, og det er viktig at vi går langt med alle sammen før de eventuelt skal være alene hjemme. Da ligger de å hviler i stedet for å finne på rampestreker. Vi syns det var en fordel å få hund nummer to. Da har de selskap i hverandre når de er hjemme alene, men jeg ville absolutt begynt med å skaffe den ene først. Når du føler at du har en godt oppdratt hund som kan være forbilde for din hund nummer to, ja da kan du skaffe deg en til.

Hei Maxkrone. Jeg er i samme tenkeboksen. Jeg har en god venn som har en irsk setter. Opprinnelig kjøpt til rypejakt og som turkamerat. Hunden (dette individet) er meget barnevennlig og en veldig fin hund. Jeg ville ikke kjøpt den av disse grunner: Den er helt spinnvild når det ringer på døren. Blir da en bjeffmaskin og lar seg ikke roe ned de første ti minuttene. (Dette har jeg og lagt merke til blant andre venner som har engelsk og irsk setter) Så er den totalt gærn på fugler. Den ser liten og spinkel ut men er sterk. Den kan parkere seg ved en busk og lytte til troster el finker og nekte å gå videre. Den stikker av og må i stort sett gå i bånd. Og den har et tonn med energi. Mye energi og en del galskap. Og en herlig personlighet. Jeg liker individet, men synes det er ok at den er hunden til min turkamerat og ikke min. Jeg har tenkt på alaskahusky, men her er det en god del settere og vorstereh i blodet kombinert med polare raser. Kan og ofte være hunder som kan stikke av. Har hørt om motsatsen og der er sikkert mange fine alaskahuskyer. Har og hørt at hundekjørermiljøet selger alaskahusky som ikke klarer kravene til konkurranseløp. Jeg har en annen venn som hatt toller og synes den var fin. Opplever den som mer energisk enn de større retrieverne. Har hørt att det er noen nervøse og utrygge tollere så det er en poeng at høre seg før. Jeg tenker at lappsk vallhund (litt kortere pels enn finsk og svensk lapphund), toller kan være rasen for meg. Lykke til!

Jeg har jaktlabrador, det er en flott turhund. Aktiv ute og veldig rolig hjemme, Null vaktinstinkt. EirikW

hei, hva med Alaska husky, jeg vet det ble litt ball sist jeg nevnte det men jeg mener det er en hundetype som man bør ta et titt på vist hund til friluftsliv er hva du ser etter.

Det er mange raser som egner seg til friluftsliv. Her i huset har vi en Finsk Lapphund og en Toller, begge egner seg godt til friluftsliv. Det du må tenke på er all den tiden du ikke er på tur. Hvor mye tid vil du bruke på hunden? Noen har det best når de får mye mental trening, noen liker å slite seg ut fysisk, mens andre igjen krever ikke noe spesielt. Om du ikke vil gå lange turer hver dag bør du ha en hund som generelt er ganske rolig. Hunder med mye pels kan bli litt "late" på varme dager, men til gjengjeld slipper du tenke på at de fryser når dere er ute. Noen raser er fæle til å stikke av, mens andre henger som klegg rundt bena dine. Noen hopper uti alle vann og gjørmehull de finner, mens andre hater vann. Noen krever mye pelsstell, det henger nødvendigvis ikke sammen med med mengde pels. Lapphunden er en pelsdott, men krever minimalt med pelsstell. Man har selvfølgelig ingen garanti for at hunden man får er rasetypisk. Å bruke tid på å finne en oppdretter som avler på de egenskapene du er ute etter er veldig lurt. Om du ikke er vant med hund bør du ha en som er relativt lett å håndtere. De fleste hunder klarer å være hjemme alene på dagtid. Man kan så klart få en med seperasjonsangst og tilvenningen til å være alene kan ta lang tid. Det kan dukke opp en haug med uforutsette ting som man må være i stand til å takle. Å skaffe to hunder på en gang tror jeg ikke er noen god ide. Jeg har lært at det bør være et par år i mellom dem. Da regnes den ene som voksen før neste kommer inn. Hunder lærer mye av hverandre og det er en fordel at den ene får bli voksen før neste hund kommer. Jeg kan ikke komme med spesifikke anbefallinger om rase da det er veldig individuelt hva folk ønsker, men håper at jeg kunne komme med noen tips som gjør valget lettere. Lykke til Å ha en hund er mye jobb, men personlig syns jeg det er verdt det. Turene blir morsomere og man får en fantastisk velkomst når man kommer hjem fra jobben. De er tillitsfulle og trofaste. Titt på flere raser. Hent inn så mye info som mulig og luk ut de som ikke er aktuelle.

Gunnar Gundersen(http://www.dn.no/ er skuffet over DNT som går mot frislippet av snøskutere. Jeg lurer på om han egentlig vet hva han snakker om. Det er ikke nok, etter min oppfatning, å være livsvarig medlem av DNT. Det er det mange motstandere av frislippet som også er. Selv har jeg vært medlem av DNT siden min tidlige ungdom, selv om jeg ikke er 100% enig i alt som DNT gjør og har gjort. Vet Gundresen i det hele tatt noe om hva NINA, NIBR og andre som har forsket på saken har konkludert med ? Neppe ! Saken er rett og slett at det oppskrytte og såkalte "lokale selvstyre" ikke funker i denne saken. Alle tilgjengelige rapporter fra myndigheter og forskere viser det med all ønskelig tydelighet. Det er, så langt jeg er orientert, bare Nicolai Astrup og Gunnar Gundersen, begge fra Høyre, samt noen senterpartister, som mener frislippet er OK. Det vi ellers vet er at saken er brakt inn for Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget, som så vidt jeg vet ennå ikke har behandlet saken Vi vet også at Sivilombudsmannen i brev av 17.12.2013 har gitt MD en frist på 4 uker til å svare på en del spørsmål relatert til forsøkslovens regler. SOM uttaler bl.a. "Mener departementet at alle kommuner som ønsker å delta vil skaffe bedre kunnskap for eventuelle andre kommuner ? Hva er i så fall bakgrunnen for at det samtidig er satt i gang et lovgivningsarbeid ? Anser departementet økningen fra 40 til 108 (slik den i dag synes å være utvidet til) er i samsvar med uttalelsene i Ot.prp. nr.54 (1991-1992) side 19 (punkt 4 i annet ledd og punkt 4.3 første avsnitt) om antall forsøksenheter ? Svaret bes begrunnet) Brage

Mhhmm ... synes det er på grensen å kritisere Imp for å ville kjøpe brukte bøker ... Jeg har forsøkt å finne noen reaksjoner på at det er et Bruktmarked her på forumet, men så langt har jeg ikke klart å finne noen tilsvarende reaksjoner på at folk kjøper brukte klær, ryggsekker og ski fra Norrøna og Fischer. Det er mulig jeg ikke har lett godt nok. I Norge er bøker uansett kunstig dyre, mye dyrere enn nabolandene våre. Den norske forlagsbransjen har gjennom den unike og eksklusive Bokhandleravtalen nærmest monopol og dermed en kunstig fastpris på bokutgivelser, og avtalen hindrer all konkurranse i bokmarkedet. Eneste utfordrer er Bokklubbene, men de er jo eid av de store forlagene selv og hvor de har en "månedsavtale" med kjøperne. Det gir en veldig billig salgs- og distribusjonsform som gjør at forlagene selger noe billigere til medlemmer, men fremdeles til fastpris. Den eneste store rabatten er den årlige lagertømmingen som de kaller Mammutsalget, men det er altså en lagertømming av restopplagene. Du har derfor allerede betalt godt for at samboeren din kanskje leser "Politi" etter at du er ferdig med den, eller at du leser barneboka for alle 3 ungene på en gang på senga før sovetid i stedet for å kjøpe et eksemplar til hver av dem. Videre regner jeg med at forlaget også allerede har fått godt betalt for at Imp ønsker å kjøpe bøkene sine brukt uten å blande seg med dette. http://www.dn.no/forsiden/etterBors/article1910614.ece http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1912014.ece http://brage.bibsys.no/umb/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_30156/1/Masteroppgave%20Wamstad%20Svab%C3%B8%202012.pdf Biblioteksordningen er en lukrativ og ærefull greie for forfatterne. Innkjøpsordningen garanterer at bibliotekene kjøper inn (minst) 1000 eksemplarer til utlån fra forlaget, men hvor forfatteren får en betydelig høyere royalty på disse 1000 bøkene for å kompensere for tapt salg. Dessuten er det å havne i bibliotekshyllene en god reklame og anerkjennelse for forfatteren selv. Synd jeg ikke fikk "Villmarksjenta" av Nissen selv, men den lå altså ikke under juletreet vårt heller (hva har jeg gjort galt i år???). I så fall skulle jeg sendt den til Imp i ren trass. Lån eller kjøp bøkene dine så rimelig du kan Imp, det ville jeg gjort Gjenbruk er uansett en undervurdert ressurs, uansett hva du kjøper, og det gavner både deg selv, den du kjøper av og miljøet Lykke til med bokjakten Imp, og håper du finner bøkene til for deg en riktig pris

Eg e 'øvegidde' som me sieier på vestlandet. Tenk å få kritikk for å ønske å kjøpe ei bok til redusert pris. Jeg mener bestemt å ha sett at flere her på nettet ønsker å kjøpe brukte ting. Jeg har også sett at noen prøver å lange brukte saker på uskyldige medlemmer av forumet. Jeg må inrømme å ha gjort det selv. Huff og huff.

Har akkurat kommet ned fra Valdres. Bra med snø fra 7-800 meters høyde (over en halvmeter). Hadde føyka mye på toppene, så der var det lite snø igjen.. Veldig løs snø, så man går rett til bunns. Med småunger ville jeg holdt meg til oppkjørte løyper/spor hvor andre har gått.

Hva med Ringebufjellet? Der har du mulighet til å velge mellom å gå på fjellet eller i Trolløypa, som følger tregrensa. Trolløypa er riktignok ikke kjørt opp nå, men regner med at snømengdene ikke er verre enn at det skal la seg gjøre å komme frem også i skogen.

"Nå var det ikke bare deg jeg siktet til..." Takk skal du ha Tiur, men da sikter du i alle fall til meg, og det er vel hovedsaken. Jeg synes fremdeles at vi har noen misforståelser å oppklare. For det første er det ingenting som heter hybridulv. Det er et mediaskapt ord. I genetikken kalles et avkom etter to forskjellige arter for en hybrid. Prøv å parre en ulv og sau, så får du en ulvehybrid, eller sauehybrid for den sakens skyld. Dersom to underarter under samme art parres får du en bastard. Både ulv og hund har arts (slekts-) navnet Canis på latin og en blanding av disse er derfor en bastard. Altså snakker vi om bastarder og ikke hybrider. Ulvebastarder i naturen har vært oppdaget, det er riktig. I Østfold ca 2000 ble det oppdaget en ulvetispe med valper som etter dna-prøver ble klassifisert med genmateriale mellom ulvetispa og antagelig en schaferhund. Disse ble avlivet. Dette skapte imidlertid store mediaoppslag i tabloidavisene hvor "Ulvehybrider" var tema. Å skrive om en bastard var antagelig litt for kjedelig ordvalg for førstesidene når først disse uhyrene av noen valper var avdekket. At individer innen samme arter parrer seg er helt vanlig. Se på hester, hunderaser og katter, all biologisk evolusjon bygger på genetisk utvikling. Det er også gjort forsøk på å parre ulver med hunder ut fra å skape nye raser, enten "bak låven", men også mer "vitenskapelig". Dette er imidlertid ikke de ulvene vi har i Norge og det vet vi. Dette er heller ikke ønsket og de ganger det er skjedd har de blitt avlivet straks. I Norge er omtrent alle ulveindivider kartlagt ved hjelp av DNA og de spores og identifiseres ved hjelp av hår og ekskrementer. På den måten kan man identifisere omtrent hvert eneste individ på "møkka" og håravfall og dermed følge bevegelsene. Noen snakker som om det er tusenvis av ulv i landet, men bestanden består kun av ca. 30 individer som man regner som den norske delen av den skandinaviske stammen. Det er SNO (Statens Naturoppsyn) som følger ulvene og det er NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) som utfører prøver og analyser av DNA-materialet som brukes for kartleggingen av individene. Det er på dette viset bygget hele "slektstreet" til vår lille ulvestamme, hvor det er lett å skille ut "innvandrere" og de forskjellige individene og flokkene fra hverandre. I Vestfold ble det skutt en ulv i mars i år, og DNA-tester fra denne påviste at det var en ung hann på vandring som kom fra Ulriksberg i Säfsäs i Sverige. Man vet derfor med 100% sikkerhet at dette ikke er bastarder eller utsatte blandingsulver. Skulle dette bli oppdaget, ville de uansett bli avlivet da det er en uønsket utvikling. Og ja, dine fordomsfulle og myteomspundne røverhistorier om ulvehybrider er nok uvesentlige for meg. De henger ikke på greip og er vitenskapelig tøv. Du kunne sikkert kommet et stykke med dem rundt et bål i skauen på 1600-tallet, men nå lever vi i 2013 hvor de genetiske byggeklossene i DNA `et avslører foreldre, søsken, familie, slektskap og opphavsland og hvor et hårstrå er nok for identifisere det enkelte individ. Jeg forstår at det er irrelevant for deg det å trekke inn sau og elg, men det er antagelig fordi du mistet poenget. Naturen er en økologisk balanse som vi mennesker er superdyktige til å tilklusse og forkludre. Jeg prøver en enkel sammenligning siden du også er fuglehundeier og sikkert fuglejeger: Småviltet reguleres av smågnageråra og rovdyra etter disse. Dette går i syklus. Hjemme har vi lemen på trammen i smågnageråra og ørn, hauk og revebestanden øker. Også rypa blir det flere av fordi predatorene finner nok mat andre steder. Gode jaktår for deg er betinget av lemenår. Derfor er det også plass til ulv når vi nå har en så stor elgbestand at den er et problem både for seg selv, andre dyrearter, dens eget lokale økosystem og oss mennesker. Ulven er kjøtteter og den er genetisk programmert til å jakte etter maten. I Norge har vi erstatningsordninger hvor det er valgt en lav bevisterskel for rovdyrtapte dyr. Rovdyra i Norge er først og fremt bjørn (ca. 150 individer), gaupa (ca 350 individer), jerven (ca 360 individer) og kongeørn (ca 1200 individer) . Dersom de 40.000 sauene (med snittvekt ca 40 kg) som ble borte på beite i fjor og rovdyra fikk skylda ble spist av de 2100 rovdyra våre (hvor 1200 altså er ørn) , måtte de i snitt spise ca 765 kg hver. Den voksne kongeørna har en egenvekt på ca 4,5 kg, så etter denna matsesongen burde den uansett ikke være i jaktbar tilstand på en tid. Jeg vil ikke påstå at erstatningsordningene blir misbrukt, men la oss være enige om at de nok er romslige. Det jeg vil fram til er at antallet dyr tatt av rovdyra logisk nok er en del lavere enn hva som framstilles blant ulvemotstanderne og i media basert på erstatningene. Du snakker igjen tullete og kunnskapsløst når du hevder at det ikke er innavl i ulvestammen. Det er blant annet påvist degenerering i ryggpartiet på flere felte individer de siste åra. http://naturvernforbundet.no/nyheter/skremmende-innavl-i-den-skandinavisk-ulvebestanden-article7501-796.html http://www.forskning.no/artikler/2005/januar/1106765810.44 http://www.rovdata.no/Ulv/Bestandsstatus.aspx http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article971214.ece#.UrDV2uITWvE Du kaller meg naiv, Tiur. For min del er jeg er litt overrasket over hvor kunnskapsløse enkelte på et fjell- og villmarksforum kan være. Dine holdninger og meninger hviler på fordommer, gamle myter og 20-30 år gamle hendelser som er tatt ut av sin sammenheng. Du må gjerne ha dine meninger om ulven, men et velmenende råd fra ei 30 år gammel jente fra Telemark er å søke litt fakta. '

Kan jeg få komme å kose med malamuten din? Den er sikkert like stor som meg

Trodde et øyeblikk du ville ha klokke med alkometer... Støtter forslag om Polar RC3. Med DNTs rabattkode får du den for 1650,- på fjellsport.no Minuset er dårlig standard mtp. vanntetthet, men for normal bruk er det ikke noe problem!

Nå blogger jeg får min egen og familien sin del om folk bryr seg eller ei er ikke så viktig, ungene syns det er artig og se på seg selv værtfall og familien som man ikke ser vær dag kan titte og synes sikkert det er morsomt og se. Og vis en og annen detter innom og får et fnugg av insp er det vært det for min del.