Vinnerliste

En nyttårshilsen til alle medlemmer, og @Kjell Iver især, fra de dype skoger i Finnskogen. Med ønsker om nye turer høyt som lavt i det nye året. Her er hverken snø til ski eller is til turskøyter, det hele grunnes over med primuskaffe og cognac.

Godt Nyttår alle sammen! Håper på et fantastisk turår med gode minner og fantastiske plasser!

Det er mange raser som egner seg til friluftsliv. Her i huset har vi en Finsk Lapphund og en Toller, begge egner seg godt til friluftsliv. Det du må tenke på er all den tiden du ikke er på tur. Hvor mye tid vil du bruke på hunden? Noen har det best når de får mye mental trening, noen liker å slite seg ut fysisk, mens andre igjen krever ikke noe spesielt. Om du ikke vil gå lange turer hver dag bør du ha en hund som generelt er ganske rolig. Hunder med mye pels kan bli litt "late" på varme dager, men til gjengjeld slipper du tenke på at de fryser når dere er ute. Noen raser er fæle til å stikke av, mens andre henger som klegg rundt bena dine. Noen hopper uti alle vann og gjørmehull de finner, mens andre hater vann. Noen krever mye pelsstell, det henger nødvendigvis ikke sammen med med mengde pels. Lapphunden er en pelsdott, men krever minimalt med pelsstell. Man har selvfølgelig ingen garanti for at hunden man får er rasetypisk. Å bruke tid på å finne en oppdretter som avler på de egenskapene du er ute etter er veldig lurt. Om du ikke er vant med hund bør du ha en som er relativt lett å håndtere. De fleste hunder klarer å være hjemme alene på dagtid. Man kan så klart få en med seperasjonsangst og tilvenningen til å være alene kan ta lang tid. Det kan dukke opp en haug med uforutsette ting som man må være i stand til å takle. Å skaffe to hunder på en gang tror jeg ikke er noen god ide. Jeg har lært at det bør være et par år i mellom dem. Da regnes den ene som voksen før neste kommer inn. Hunder lærer mye av hverandre og det er en fordel at den ene får bli voksen før neste hund kommer. Jeg kan ikke komme med spesifikke anbefallinger om rase da det er veldig individuelt hva folk ønsker, men håper at jeg kunne komme med noen tips som gjør valget lettere. Lykke til Å ha en hund er mye jobb, men personlig syns jeg det er verdt det. Turene blir morsomere og man får en fantastisk velkomst når man kommer hjem fra jobben. De er tillitsfulle og trofaste. Titt på flere raser. Hent inn så mye info som mulig og luk ut de som ikke er aktuelle.

For meg er det kun polare raser som gjelder. De takler utfordringer av alle slag samtidig som de er ypperlige familiehunder. De som sier noe annet har ikke erfaring god nok til å uttale seg. Joda, det er litt smak og behag, men jeg vrir meg i mitt eget skinn når jeg leser at husky ikke bør være innehunder og at de ikke egner seg hvis man har barn. Bare tull. Legger man ned nok tid i oppdragelsen, som man bør uansett hvilken rase man velger, så får man den hunden man ønsker seg. Hvis jeg plutselig ikke kunne ha polare raser av en eller annen grunn ville jeg vurdert en annen rase med like mye energi. Vorsteh eller dalmatiner, for eksempel. Det viktigste er i alle fall at man velger rase ut i fra hvor mye tid man har til å bruke opp energien til hunden. Vi har 3 huskies og en gatemiks, og det er viktig at vi går langt med alle sammen før de eventuelt skal være alene hjemme. Da ligger de å hviler i stedet for å finne på rampestreker. Vi syns det var en fordel å få hund nummer to. Da har de selskap i hverandre når de er hjemme alene, men jeg ville absolutt begynt med å skaffe den ene først. Når du føler at du har en godt oppdratt hund som kan være forbilde for din hund nummer to, ja da kan du skaffe deg en til.

hei, hva med Alaska husky, jeg vet det ble litt ball sist jeg nevnte det men jeg mener det er en hundetype som man bør ta et titt på vist hund til friluftsliv er hva du ser etter.

Etter påske forsvant liggeunderlaget mitt fra utstyrsboden. Et ganske nytt 450 grams Thermarest Neo Air Xtreme til den nette summen av 2500 nok. Søkte grundig gjennom hele huset flere ganger, endevente alle skap, drev detektiv virksomhet blandt guttene for å finne synderen men kom ingen veg. Brummet og gikk rundt og var forbannet. Anså den til slutt som tapt og pengene ut av vinduet. Så i dag kom svigerdatteren til kona og sa følgende: Jeg lånte denne plastikkremsa sist gang jeg var her og la den under lakenet til lillegutt dersom det skulle komme noen dråper, men tror ikke han trenger den mer.........

Godt nytt turår ja Her er bilde fra årets siste skitur på sjusjøen i dag.

Kranglete bein til tross, fine turer har du nå fått Larka ! 2013 har vært et elendig turår for meg, men det var nå planlagt og nå er nå hiet totalrenovert. Skal ta det igjen til monn i 2014. Nå er det bare å komme seg på land i neste uke, sale opp og komme seg på en ukes januarfjelltur.

Ønsker dere alle et godt nytt år, med alle de fantastiske turene og opplevelsene som står på ønskelista i det nye året! Videre ønsker jeg på vegne av faunaen vår, dyre- og fuglelivet (og kanskje noen turgåere) at 2014 fortsatt skal få være fritt for snøscootere og motorer i områder der de ikke hører hjemme

Det er et par tråder om bruk og gjenbruk. Som en liten Kommentar kan jeg opplyse hva som skjedde i morges. For en tid tilbake kjøpte jeg et nytt par Alfa Walk King. De var på tilbud (1700.-) Et godt kjøp, og en kjekk ting og ha. Nå var tiden - og anledningen til å ta skoene i bruk, kommet. Dagens tur ville bli kort og gå ikke langt fra dørstokken. En ypperlig mulighet til å gå inn nye sko. Det tok lit tid å grave seg ned i utstyrshaugen. Og til min overraskelse dukket det ikke opp bare et par ubrukte sko, men 3 – tre. Og hva pokker gjør jeg nå. Jeg vil antakelig være nærmere 75 før det siste paret er slitt ut…. Hukommelsen blir IKKE bedre med årene, så jeg kan jo bare glemme noen av skoparene og kjøpe flere…….

Hei! Jeg vurderer å kjøpe meg en hund som skal være med på friluftsturer i skog og mark, gjerne i telt med overnatting (hovedsakelig vår, sommer, høst). I tillegg vil den bli brukt på jogge og skiturer. Er det noen som har noen gode tips på rase? Den vil være hjemme alene på dagtid i ukedagene, - er det i denne forbindelse bedre me to hunder enn en? Kan også legge til at den også må være en god familiehund. Takker for svar!

Planen var å kjøre til Geilo andre juledag og dra innover østre del av Hardangervidda mot Tuva og Hein. Men med julas uvær var det mye vind og jeg tok ikke sjansen på å dra opp dit med det været som var meldt. Istedenfor bestemte jeg meg for samme utgangspunkt, men motsatt retning. Dag 1, andre juledag På morgenen andre juledag var rv7 over Hardangervidda fortsatt stengt, men utifra værmeldinga så det ut som det skulle bli mulig å komme over i 4-5 tida på ettermiddagen. Så jeg kjørte fra Stavanger i 12 tida. Framme ved Maurset var det fortsatt kolonnekjøring og jeg ble stående og vente til kl 7 før veien ble åpnet for fri ferdsel. Det ble derfor sent før jeg var framme og klar til å legge ut på tur. Klokka var i halv ni tida når jeg la ut på første etappe, og jeg fulgte bare løypa noen kilometer innover før jeg sporet litt av og slo opp teltet noen hundre meter fra skiløypa. Etter å ha trøblet med primusen i en time uten å få den til å brenne stabilt blir det å spise sørlandschips, kjeks og candyking til kveldsmat. Heldigvis har jeg med nok drikke til morgenen etter. Dag 2, fredag Første camp, rett før teltet tas ned. Starter dagen med ny plundring med primusen, men når jeg heller ikke nå får noe gang på den bestemmer jeg meg for å snu og dra ned til Geilo for å kjøpe ny bensin. Miljøbensinen jeg kjøpte på Shell duger rett og slett ikke. Så det blir samme vei tilbake og kjøre ned til Geilo. Der får jeg kjøpt Primus sin egen PowerFuel som forhåpentligvis brenner rennere enn Shell miljøbensin. Relativt grått vær, men lite vind og ellers fint på fredagen Med ny bensin på flaska legger jeg på nytt i vei innover skiløypene. Klokka har blitt halv tre og jeg har en drøy time med dagslys, så det blir ikke noe lengre enn første dagen. Begynner å blåse opp ganske kraftig også utover ettermiddagen og det er ganske frisk vind når jeg skal slå opp teltet. Glad jeg ikke er mitt på Hardangervidda hvor det var meldt rundt 20 m/s, her nede under tregrensa er det nok en liten kuling eller noe slikt. Teltet er godt bardunert for vinden som er meldt i løpet av natta Lysene fra Geilo farger opp himmelen, hodelykta mi lyser opp snøen Når teltet er slått opp er det på tide å teste ut primusen med ny bensin. Den slukker et par ganger igjen før jeg får brent ut den gamle bensinen, men etterhvert går den fint som en klokke. Helt tydelig at det var shell bensinen som trøblet det til. Nå blir det varm kakao til kvelds og chicken tikka fra Mountain House. Kvelden i teltet ble straks mer trivelig og herlig å ligge i soveposen og lytte til vinden som stryker over teltduken. Dag 3 lørdag Det blåser ganske godt når jeg våkner, så jeg blir liggende ganske lenge i soveposen før jeg gidder å stå opp. Har ingen hast siden jeg enda ikke har bestemt meg hvor jeg skal dra denne dagen. Etterhvert kommer jeg meg ut av posen og får fyrt opp primusen. Heldigvis fungerer den bra nå og det blir både snøsmelting og varm frokost. Fungerende primus blir feiret med baconomelett til frokost Litt utover formiddagen roer vinden seg noe og sola kommer til og med fram. På tide å pakke teltet og komme seg ut. Fremdeles litt vind, men ingenting å klage over når sola titter fram og det er blå himmel Men først må pulken graves opp Andre campen Godvær når jeg først kommer meg ut Klokka har blitt over 12 før jeg kommer meg ut på tur denne dagen, men trivelig med en god formiddag i teltet også. Litt flere folk er det ute i løypa denne dagen også. Jeg velger etterhvert å gå løypa mot Ruperanden og planlegger å stikke av ned i dalen etterhvert. Lett og fint å trekke pulken i de oppgåtte sporene i skiløypa, men straks jeg tar av fra sporene blir det tyngre å gå. Skiene synker ofte 20-30 cm ned i løssnøen i skogen og pulken har en tendens til å velte ned i sporene. Valgets kvaler... Lia, Lia, Lia eller Lia? Her velger jeg å fortsette der det ikke er skispor siden jeg ikke hadde tenkt meg til Lia... Pulk i tett skog er litt pes, men den kommer nå fram Endelig ute av skogen igjen Etter å ha kommet gjennom skogen og ned i Raudløkdalen skrår jeg oppover dalen og leter etter en teltplass litt under Nystølen. Finner til slutt en ok plass, men snøen er løs og ikke særlig dyp, så det blir mye kreative løsninger for å få festet teltet godt. Er meldt noe vind denne natten også, så ikke verdt å ta noen sjanser med for dårlig bardunering. Dag 4, søndag Etter nok en vindfull natt er det et flott syn når jeg åpner teltdøren, det er vindstille og flott vær. Litt havregrøt til frokost og så er det bare å pakke teltet og komme seg videre. Skal jeg på lengre turer må jeg nok effektivisere rutinene mine litt, blir ofte over to timer fra jeg står opp til jeg er klar for å dra, da går mye av dagen bort med så korte dager det er nå. En fin morgen Kjøkkenkasse, matkasse, klepose og soveposepose er pakket i pulken og det gjenstår bare å få ned teltet. Turen oppover mot Nystølen er det litt vekselsvis føre, noen steder bærer vindskaren bra og det er lett og fint å gå, mens andre steder trår jeg stadig igjennom og den siste biten opp mot stølen hvor det blir litt mer skog og samtidig også brattere blir det ganske tungt når en både må trekke i oppoverbakke samtidig som en trår igjennom snøen for hvert steg, men oppover går det og om ikke annet er det god trening. Været er det ihvertfall ingenting å klage på og når jeg kommer opp på flata nedenfor Nystølen har jeg god utsikt til Hallingskarvet. Siste biten opp til stølen Fra Nystølen er det kort vei bort til skiløypa som kommer fra Sangfjellet så jeg går inn på denne og følger denne tilbake til Kikut. Jo nærmere jeg kommer Kikut jo flere folk er det som er ute i skiløypa denne flotte dagen. Neste tur får jeg prøve å komme meg opp det skikkelige fjellet, men det ble ihvertfall en svært lærerik og fin tur selv om det ble litt anderledes enn først planlagt.

Gul lapp er så avgjort en mulighet, men den må antakelig settes på nesa for å virke - eller ta med døra hver gang jeg er i en sportsbutikk.

Hei. Og godt nytt år;) Forord: I dag ble jeg ny på dette forumet. Leste en del innlegg, og fant ut at her er alt jeg ønsker meg av skriftlig kunnskap og erfaringer fra turglade mensker. gleder meg til og lese mer om hvordan jeg kan gjøre turene våres bedre. Og spørre om jeg lurer på noe! DAGEN I DAG. Tur mot kromviki, dette ligger i rauland. Vi startet turen (jeg, samboeren og hunden våres lucky) fra alpina ski anlegg. Det er litt mye snø. Så blir litt trasking. Men dette går fint da det er et par scootere som har kjørt et par dager i forveien. Dessverre ingen bilder fra dagen. men når vi kom halvveis så begynte det og snø kraftig, dette er selvsagt ikke et hinder. Men når mørket legger seg og ingen tok med hodelykt, så måtte vi snu og gå heimatt! Litt nedtur, men dette kom litt på inpuls. Så lite gjennomtenkt! Alt i alt så var Det hyggelig tur. Da vi treffer på slede kjørere og andre turgåere med godt humør Legger gjerne inn flere innlegg om det er interessant. Vi er på alt fra langturer til toppturer. Helgeturer og nedturer haha. så veldig ofte ute! Ha en fortsatt fin kveld.

Mange bra tips til hund her, men sørg i alle fall for å prioritere i rett rekkefølge. Skal du ha hund, må du nemlig investere en god del - spesielt det første året. Da opplever du "spedbarnsfase", "trassalder" og "tenåringsopprør" i løpet av få måneder. Derfor er det kanskje aller viktigst å se på hverdagslivet i familien. Er dere en familie, eller er du alene? Er det små barn i familien? I så fall må hund og barn kunne skjermes fra hverandre. Bur er ikke noe godt alternativ, mange hunder vil kunne få tilknytningsskader dersom de blir "avvist" til buret og separert fra "flokken". Og dersom barna gjør noe galt med hunden/valpen? Kjefter du på barnet, risikerer du problemer med dominansatferd hos hunden. Om du er førstegangseier og har små barn, vil det å få seg en omplasseringshund (voksen) kunne være et godt alternativ. Uansett ville jeg tatt kontakt med rutinerte oppdrettere eller andre erfarne hundefolk og forhørt meg litt. Og poenget: alle hunder liker å gå på tur, gjerne langt. De fleste tåler normal kulde og kan brukes til mye mer enn det som ofte presenteres under raseegenskapene. Så mitt råd er å først se på de hjemlige, daglige omgivelsene og deretter vurdert spesialegenskapene til de aktuelle hunderasene. Lykke til!

Ikke akkurat det du spør om, men jeg synes dette er en veldig god løsning på kalde føtter: https://www.forsvarsbrukt.no/p-981-fotposer-nye-fotposer.aspx Går an å få dem billigere, jeg betalte 450,- for mine.

Mitt råd må være å se bort fra jakthunder og polarhunder,og heller kanskje tenke i retning retriver av noe slag. En flatcoated retriver kan passe bra til ditt bruk men golden og labrador er også flotte turhunder .

Finnes endel mer enn 4 polare spisshunder http://www.norgestoppen.com/hunderaser/hunderaser/polarhunder.php Det er ingen egen gruppe som heter polare spisshunder, men her er listen over spisshunder http://web2.nkk.no/om-hund/rasestandarder/gruppe-5/ Her er Ulvemor inne på noe viktig. Man bør ikke satse på å dressere bort instinkter. Kjøper man en Lapphund bør man tåle at den bjeffer litt. Den bruker stemmen når den gjeter reinflokken og den er også en vokter for reinsdyra, det ligger i dem å bjeffe. For en apporterende hund er det naturlig å hente ting du kaster, ønsker man ikke det kjøper man ikke en retriver. Vil man ha en hund som ikke hopper uti alle dammer kjøper man ikke en vannhund o.s.v. Derfor er det viktig å tenke ut nøye hva man vil og absolutt ikke vil og sette seg inn i hvilke instinktene de forskjellige rasene har. Det er jo ikke noe poeng i å lage problemer, så ikke skaff en hund med instinkter du ikke ønsker. Man kan i de fleste tilfeller dempe instinktene, men det er så mye annet man heller burde bruke tid på enn å gjøre hunden til noe den ikke er.

Du får kjøpt alpakkasokkar som visstnok skal vera mykje varmare enn vanlege ullsokkar.Fjellsport har slike til salgs.Dei er som ein raggsokk,men ikkje av den aller tjukkaste typen.

Walk King er fine støvler Du kan jo prøvekjøre alle tre og finne ut hvilken som sitter best på foten, for så legge de andre til salgs på forumet Eller spare dem til den første blir slitt og henge opp gul lapp på døra til utstyrsboden med "Husk: Jeg har nok skotøy".

Om du ønsker en energisk hund, men ikke skal bruke den i jakt, ville jeg vurdert Groendal, Mallinois, Toller, Jaktlabrador, Jaktretriver, Border Collie, Flat eller lignende. Disse krever mye av deg, men har et større potensiale til å bli lydige ettersom de elsker å få oppgaver og de er veldig oppmerksomme på eieren sin. Vil tørre påstå at en gjeterhund eller en apporterende hund er et bedre alternativ enn en jakthund om du alikevel ikke skal bruke den i jakt. Dette forutsetter så klart at du dresserer dem og stimulerer dem på en ordentlig måte, ellerså kan de fort bli ufordragelige bøller Om jeg skulle hatt en hund nr 3 ville det blitt Lapsk Vallhund, Finsk Lapphund eller Islandsk gjeterhund. Dette er raser som klarer seg utmerket om vinteren, de er ikke så vanlige at de har blitt avlet på en masse sykdommer (noe desverre altfor mange raser har), de har (om ikke bestandig så mye) gjeterinstinkt som betyr at de ikke må gå i bånd hele tiden, de kan bære kløv (alle hunder kan forsåvidt det) og de kan brukes i lydighet. Bruksegenskaper er for meg langt viktigere enn jaktegenskaper. De har også en av og på bryter og det syns jeg er viktig. Som @Nils Martin sier er Tolleren mer energisk enn andre retrivere. Dette gjelder dog bare vanlig Golden og Labrador. Flaten er nok mer energisk enn Tolleren, samme gjelder jaktvariantene av golden og labrador. Chesapeake bay retriever kjenner jeg ikke til så der skal jeg ikke uttale meg. Jeg er veldig fornøyd med Tolleren vi har. Fikk henne da hun var 4 og har bare hatt henne i 9 mnd, hun har fått noen unoter som jeg sliter litt med å få av henne og hun er hinsides besatt av mat. Veide 22,5 kg når vi fikk henne, nå er hun nede på18,5, man må passe på vekta hele tiden. Det tror jeg er litt typisk for retrivere. Lapphunden er vant med å ha mat framme hele tiden og spiser det han vil uten å gå opp et gram, men det kan godt være at han er et særtilfelle. Tolleren kan nok være litt nervøse, men ikke noe jeg anser som et problem, de går bare ikke bort til gud og hvermann.

Snowline brodder. Hater å skli rundt på holka som vi har for tiden, så i går gikk jeg min første tur på disse broddene. Helt supre. Elsker dem allerede!

It depends [TM]. Kommer an på sesongen og hvor gamle og erfarne ungene er vil jeg tro, og hvilke kano-konstellasjoner dere tenker. Har padlet Synnervika->Røros en god del ganger. Første bud er egentlig å ha kanoer man ikke er redd for. Glassfiber/plast-kanoene du kan leie fra Langen gård er helt kurrante i så måte. Andre bud er at det mest sannsynlig blir et kano-velt på turen om man skal ha det morsomt og ikke snyte seg selv for alle rosinene i pølsa (bære/line alle utfordringer), så alle må pakke så det som må holde seg tørt faktisk holder seg tørt. Når man nærmer seg Røros blir det en del grunne elvestrekk hvor man vil gli over en del steiner, og det er en noen stryk mellom sjøene som krever at man samarbeider bra i kanoen for å holde en god linje. På sommeren mens vannføringen er relativt stor kan nok en del av elvestrekkene virke i meste laget om ungene er små. Vil tro du bør være minst fjortis å kunne "nyte" vårløsningen nedover Hådalen, men man kommer igjennom litt skremt også . På sensommeren/høsten er det mer rolig, men også kjedeligere og mere jobb i forhold til grunt vann. I tillegg forsvinner villmarksidyllen en del etter Rambergsjøen med flere og flere hytter (og suspekte avløpsrør) i vannkanten jo nærmere man kommer Røros. Vil anbefale å bruke tiden over Håsjøen, og se på Rambergsjøen->Røros mer som en transport-etappe. En ide er kanskje å ha landgang i Svartvika i Feragen og sette av en dag til å besøke Ljøsnåvollen f.eks om dere har budsjettert mer en et par-tre dager på turen.

Jeg har jaktlabrador, det er en flott turhund. Aktiv ute og veldig rolig hjemme, Null vaktinstinkt. EirikW

@eirikw det er fine skiforhold på vegglifjell med 50-70cm snø og nykjørte løyper hvis det klør etter å gå på ski.

Nei, vi venter enda på at du skal forklare den

Flott rapport og bilder, ble sugen på tur snølandskap nå ! Håper vi får en god runde med snøfall før våren banker på døra her nede i lavlandet ved kysten..

Det er farlig å kikke innom her.. Nå har jeg bestilt både ny teltbelysning fra DX, og ny Fjellrevenbukse fra Skittfiske:-)

Godt nyttår til alle kjente og ukjente, ha et eventyrlig 2014

Høyre-profil langer ut mot Turistforeningen Turistforeningens kampanje i snøscootersaken provoserer Høyres Gunnar Gundersen. Han mener DNT går langt over streken. http://www.dn.no/dnaktiv/article2741507.ece

Turåret 2013 blei ikke helt slik jeg hadde tenkt på forhånd. Dette skyldes for det meste et kranglete bein, men som jeg håper medisinmennene på Ullevål kan få orden på i løpet av vinteren. Men når jeg ser tilbake, blei det mange fine natur- og turopplevelser dette året allikevel. Her er noen inntrykk fra noe av det jeg fikk med meg. Jotunheimen fikk flere besøk i år også. Det er spesielt dalstroka rundt Gjende og Valdresflya som er "mitt" område. Sjøl om det til tider, spesielt i august og september kan være litt folksomt, gir besøkene her alltid flotte opplevelser. Femundsmarka fikk jeg også avlagt et besøk i år, selv om tannverk i beinet forkortet turen meget. Men bare det å få følelsen av Femundens villmark hjelper godt på humøret. Håpet er at neste sommer skal bringe meg lenger inn i villmarka. Langsua nasjonalpark, eller Gausdal vestfjell, er vel det fjellområdet jeg besøker mest. En av turene i sommer bragte meg inn til fjellområdet ved Langsuene i selve hjertet av området. En fin tur på tre dager som skal gjentas til sommeren. Innsmoen i Nord-Trøndelag ved grensa til Sverige var et hyggelig bekjentskap. Her fikk vi anledning til å bli bedre kjent med noe av det broderfolket kan by på når det gjelder natur og villmark, og det er ikke reint lite. Her fikk jeg også prøvd packraften jeg reiv på meg forrige vinter, et hyggelig møte. Finnmark måtte jeg dessverre stå over i år, det har vel knapt skjedd før, så da er planene klare for neste år.

Hehe det var da litt tidlig @tronn Godt Nytt År - ønskes jeg dere alle, mens jeg sitter i denne svære stålcontaineren som dupper og ruller fram og tilbake her ute i Nordsjøen...

Jo takktakk! Det var da veldig hyggelig av dere Hilsen botten ta flaska! Godt nyttår til dere søtnoser

Et riktig godt nytt (tur)år til alle Fjell(forum)fanter!

Godt nytt år!

Godt nytt år! Avsluttet året med å miste mobilen ned i isfiskehullet nettopp -men liv i den fortsatt ser jeg Nye snø men alt for mildt. Tapatalk

GODT NYTTÅR ps. bildet er fra en fordums vinter

Godt nyttår! N

Godt nytt år

Godt nytt år! Håper snøen snart kommer til lavlandet. Bildet viser Norefjell tidlig på morgenen i går.

Godt nytt år alle sammen! Håper starten på 2014 kommer med snø og vinter, jeg er lei av mildvær, regn og bart nå! Sent from my iPad using Tapatalk

Happy new year, Miss Sophie. En liten ribbemarsj blei det også i det gamle. Ypperlige forhold på Øyerfjellet.

Nyttårs hilsen fra Sjusjøen hvor både snø og løyper er på plass.

Her er en fin hjemmeside. Skulle tro det er lov å kjøpe brukte bøker her: http://www.antikvariat.net Har brukt antikvariatnet mange ganger pluss bibliotek og bokhandel. Må være lov å kjøpe brukte bøker...

På vei hjem etter et par dager på skauen i Iveland. Disig langs myrkanten på vei hjemover.

Dro med fire gode venner til Gråvåhøe i Lom kommune (fra Brimi fjellstugu). Så sola for første gang på 3 uker, så selv om det var mye(!) vind var det god stemning. Litt for mye flater for årets første tur med rennened-ski, men vi fikk vinden i ryggen på vei tilbake og kunne seile hjem igjen.

Solgløtt på Haugalandet i dag!

Er i Sandefjord på juleferie, så da passet det bra å reise innom Fjellsport og ta med en Arc Teryx Theta SV bib i lang modell. Kjøpte Theta SVX jakka tidligere i høst, så nå kan drittværet bare komme! Var også innom Skittfiske en tur og handlet en Fjellreven Fors bukse. Kun tynn stretch i hele buksa, blir fantastisk til sommeren.

Har lest raskt gjennom debatten og ser det blir henvist til "hybrid-ulv", og mener å ha opplysninger om dette. For noen år tilbake var innavlsgraden i norsk/svensk ulv så høy at man på svensk side eksperimenterte med å avle inn hund for å redusere denne. Man fikk ned innavslgraden, men kom samtidig i skade for å avle bort noe av ulvens naturlige frykt for menneske. I Torsby området i sverige (finnskogen), hvor jeg har endel bekjente, slet man i ettertid med halvtam ulv som kom inn på tun og gårdsplasser og tok hunder og andre husdyr. Om vi på død og liv skal ha en bærekraftig bestand av ulv i Norge så sier jeg ja, men forutsatt at disse holder seg i og rundt Oslo. Ulven får være der ulvetillhegerne holder til. Vi bør i større grad ta inn over oss hvor stor den samfunnsøkonomiske kostnaden faktisk er. En ting er tap av sau, en annen ting er tap av kjøtt fra jakt, tap av rekreasjon for flere hunder tusen jegere og ikke minst livskvalitet for dem som er bosatt i distriktene som har ulv. Har nettopp tegnet meg som lisensjeger på beistet som for tiden gjør nedre Telemark tilnærmelsesvis ubeboelig, så ikveld henger børsa på ryggen når jeg skal ut i skauen med setter'n.

Det der stiller jeg meg helt bak! Selv har jeg opplevd flere ganger å ha det hengende over seg at folk skal ha kontakt når man er langt inne på fjellet. Både ved at man i ettertid får høre at "det ikke var mye om å gjøre før det ble gitt en savnetmelding", og at de faktisk aktivt forsøker å oppsøke deg. Å være tilgjengelig til enhver tid når man er i fjellet synes jeg ikke man skal pålegge de det gjelder. Mange av de som oppholder seg i fjellet er godt rustet mot det været som kommer. I en annen tråd som omhandlet hundekjørere på Dovrefjell i vinter som ble meldt savnet, og leteaksjon ble igangsatt. I følge den tråden og i den aktuelle posten blir det beskrevet i papirformatet av Adressa/eAdressa at hundekjørerne ikke syntes noe om leteaksjonen som ble igangsatt. Selv har jeg bevisst latt være noen ganger å si fra til de(gjerne familie) det er naturlig å si fra til at jeg skal på tur, men istedenfor henvendt meg til andre (som forstår seg på situasjonen) og fortalt hvor jeg skal, hva slags tur jeg skal på og når de evt. kan ringe i bjella. Er det stygt vær og man ligger værfast, er det ikke noe særlig andre får gjort med det. I værre tilfeller har også scootermannskapene problemer med å ta seg frem. På den annen side forstår jeg bekymringene til de som gjerne skulle hatt kontakt til enhver tid, men mangelen på kunnskap kommer derfor til kort, og det er tilnærmet umulig å forsøke seg på å forklare at det ikke alltid er mulig å ha kontaktmulighet. De som derimot har kunnskapen om ekstreme værforhold har det mye lettere å forstå seg på en gitt værsituasjon med storm og full pakke. Så kanskje erfaringen er blitt mindre og dårligere gjennom tidens løp enn tidligere? Jeg er imidlertid ikke så sikker på det. Jeg tror nok at mange av de som bruker elektroniske duppeditter på fjellet også kan være personer som har stor kunnskap om fjellet, bare at utstyret man tar med seg blir et supplement til kunnskapene. Men på den annen side er jeg også overbevist om at det finnes de som ikke har kunnskap overhodet, men som kjøper seg elektroniske duppeditter (GPS min anm.) for eksempelvis å gjøre navigeringen enklere inntil batteriene tar slutt. Så hva skal de uten kunnskap da gjøre? Dette tror jeg er det viktige skillet i diskusjonen. Når det gjelder skredsøkere derimot, tror jeg nok at de fleste som bevisst beveger seg inn i skredutsatte områder har kunnskapen på plass om at dette kanskje ikke er noe man burde gjøre, men som gjør det likevel. Det er jo skredkurs i øst og vest om dagen. Det jeg tør å tippe på er at de vil oppleve noe ekstremt, noe ikke mange andre har gjort. Man jo da spørre seg spørsmålet; om hvorfor mennesker vil gå på Mount everest uten oksygen, eller folk som vil gå over grønland, nord- eller sørpolen. Og når én har gjort det da skal andre gjøre det som er enda litt mer ekstremt, som f.eks å gå uten etterforsyninger. Jeg tror nok at dette er et sosialt fenomen ved at mange ønsker anerkjennelse for det de gjør, og at noen vil skille seg ut og høste anerkjennelse. Men langt inne i dette her så har nok de fleste kunnskap om hva de gjør. Dette går nok ann å trekke i flere retninger, men jeg er overbevist om at flere burde komme seg ut i fjellet og lære og erfare. Du kan sitte å lese så mye teori du vil om hvordan man skal fyre opp et bål i regnvær, men det hjelper lite om man ikke kan utføre det i praksis. På veien dit vil nok bruk av elektronikk for mange være en trygghet for å i det hele tatt tørre å gå utenfor komfortgrensen, spørsmålet er om denne tryggheten er falsk. Dersom noen velger å se bort fra helt elementære ting som navigering, bekledning, beskyttelse og inntak av væske og næring, men istedenfor følger med på hva de elektroniske duppedittene sier du skal gjøre, ja da tror jeg vi har et større behov for å alltid kunne opprette kontakt med omverdenen.