Vinnerliste

Hei! I sommer gikk jeg (og frøkena) langtur. Ruta var i grove trekk: Åndalsnes-Sunnmørsfjella-Dovre-Rondane-Vestfjell Alvdal-Tynset-Femundsmarka Med meg tok jeg med speilrefleksen og har her forsøkt å lappe sammen et knippe av høydepunktet fra denne fantastiske ruten. I alt brukte jeg 3 uker.

Eg e 'øvegidde' som me sieier på vestlandet. Tenk å få kritikk for å ønske å kjøpe ei bok til redusert pris. Jeg mener bestemt å ha sett at flere her på nettet ønsker å kjøpe brukte ting. Jeg har også sett at noen prøver å lange brukte saker på uskyldige medlemmer av forumet. Jeg må inrømme å ha gjort det selv. Huff og huff.

No er vel innkjøpsordninga til biblioteka ein rosin for forfattarane som mange ønskjer. Vil da tru dei ønskjer at bøker kjøpt av bibliotek skal bli lest også?

Hei! La meg høre hva dere synes om min første tur... http://denturen.blogspot.no/ Ut på tur aldri sur Edwin

En meget god kommentar i aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/Den-norske-ulvelognen-7418550.html#.Ur7TwPTuK9E

Et pyntet juletre i Bindal - på en knaus - med flott utsikt mot heilhornet Tapatalk

Burde kanskje ha startet forsiktig på sommeren og så økt på utover høsten etter som erfaringsnivået økte. Å hoppe rett uti det på denne måten går ikke alltid godt...

I dag ble det nok innesitting og jeg tok meg en rask tur opp på Bjørndalsfjellet. Gikk en annen vei enn vanlig, kun for å få litt variasjon. Gikk opp mellom Ryggen og Reen og inn over Kuheia. Tilbaketuren gikk over Bjørndalsmyra og samme vei ned som jeg gikk opp. Det er litt mer interessant å gå der ingen andre går. Gikk opp en orrhøne på veien opp og en hane på veien ned. Ikke så lang tur, men jeg fikk i hvert fall litt frisk luft midt opp i all julefeiringa. Fin utsikt over Lutsivassdraget hvor to kanoer ligger og venter på en ny sommer. Men først får vi håpe på en fin vinter.

Den gangen Yr fikk rett. Det var skikkelig dårlig vær natt til lørdag. Om morgenen blåste det fortsatt stikker og strå. Og det regnet i bøtter og spann. Det ble ikke skikkelig lyst før nærmere 11. En sur morgen. Yr var litt optimistisk, og nevnte noe om opphold og mindre vind. Forholdene var likevel slik at jeg lette etter en god unnskyldning for å holde meg hjemme. Gode unnskyldninger er vanskelig å finne, og denne dagen sparte jeg de til en annen gang. Men i vind og regn er en runde rundt Lifjell et godt alternativ. Turen går stort sett i le for vinden, og den er også så pass kort at det ikke gjør noe om det regner. Men vått blir det uansett. Og vått var det. Og det blåste. Og det kom regn. Men Yr fikk rett, helst lite av alt i forhold til hva det kunne ha vært. Alt på Dale viste det seg at det nok ikke var mange som trodde på turvær denne dagen. Ikke en bil . Det vil si det var en bil. Den tilhørte et medlem av Sandnes turlag som monterte nye skilter, for at det skulle bli ennå enklere å finne frem. Dugnad 4. juledag - vi får bukke og takke for innsatsen. Men det var ingen andre, selv oppe på toppen var det ikke spor. Nå var ikke forholdene så helt gale. Det regnet litt fra start, og det blåste selvsagt, men stien ligger egentlig godt beskyttet for vind fra sør. Over toppen, er en helt annen sak. Der kan det blåse skikkelig. Men det er så pass kort stykke at det sjelden gir problemer. Jeg fikk litt regn mot meg i det jeg kom opp på snaufjellet, og trodde det skulle bli en skikkelig stri tørn før jeg igjen kom meg i le lenger nede. Men også her hadde jeg værgudene med meg. Regnet stoppet, og vinden ble aldri et problem. Men vått var det. Dette var en av turene som gikk greit, Jeg tok det riktignok ”rolig” oppover bakkene, og prøvde å holde pulsen rolig. Det hjelper. Som så ofte før, selv om jeg syntes det så surt ut om morgenen, så ble det en kjekk tur etter hvert. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg har lest det igjen, men mener fortsatt at du tar feil. Sauehold er den driftsformen i landbruket som gir lavest inntekt. Sauebonden tjener 52 kroner i timen. Dette er fra 2007, men tror ikke sauebøndene har greid å skaffe seg latterlig høy timelønn på de 6 årene. http://www.ta.no/nyheter/article2772687.ece

Det er fristende å referere til Odd Børrezen sin sang om måser: skal ha, skal ha, skal ha……Siden 70-tallet er det det private forbuket som har stått for mesteparten av økningen i energiforbruket på land i Norge. At vi har flest kvadratmeter pr.pers boligareal å boltre oss på i Europa og at vi bygger stadig større hytter med dusj, badstu etc. viser vel at vi nok har mer å hente på å forbruke mindre enn å prudusere stadig mer kraft. Det er ikke så veldig mangen år siden energiinnsatsen til produksjon av solcellepanel var større enn den energien man kunne hente ut i løpet av solcellepanelets levetid. Da er ikke forurensningen under produsjon tatt med (hente kull og kvarts fra andre siden av jorden, frakte til produsjonsstedet, produsere silisium metall, raffinere dette vhj a kjemikalier for å fremstille enkrystaller av Silisium, for så å kunne lage det endelige produktet- solcellepanel). Pr. i dag går vel solcellepanelet i pluss, men fremstillingen av det er på ingen måte en skånsom prosess for naturen. Vindturbiner har nok en sammenliknbar histore. Jernmalm og kull skal hentes fra andre siden av jorden og fraktes til produksjonsstedet. Er vi heldig blir jernet fremstil i en lysbueovn basert på vannkraftforsyning. Ellers er det masovn som gjelder, og i den brukes kull både som reduksjonsmateriale (fjerner oksygenet fra malmen slik at vi står igjen med reint jern) og som energikilde (brenner kull for å produsere varme). I tillegg må metallet raffineres og legeres (tilsettes andre metaller) for å kunne tåle den mekaniske belastningen. Og sjøl om energibalansen skulle gå i pluss (altså den energien vi putter inn i produksjon av vindturbinen i forhold til hva den produserer av energi i løpet av sin levetid) vil vi i løpet av produsjonen ha sluppet ut CO2, CO, svovel pluss lokal forurensning av kullstøv, sot, støy etc for å nevne noe. Etter mitt syn skal det altså mer til enn en positiv energibalanse, for å kunne kalle det for miljøvennlig energi. Men det er klart mer miljøvennlig å produsere både solcellepanel og vindturbiner i Norge enn feks i England. Produksjon av vannkraft forurenser nok minst og gir nok mest tilbake i forhold til energiinnsatsen (om vi holder kjernekraften utenom), men er slett ikke bra for naturen- i allefall ikke i områdene som rammes direkte. Den mest miljøvennlige energien vi har er den vi ikke bruker. Gå til jobben, la vær å dra til Syden to ganger i året, kjøp mindre plastikkdritt til ungene, ikke kast så mye mat, kjøp utstyret på Finn.no og la vær å pusse opp huset 2.hvert år. Beklager å være slik en gledesdreper, men jeg klarte bare ikke å la være.

Takk for det! Her har jeg brukt utelukkende et Speilrefleks. Et Canon 550d oppsatt med Magic Lantern firmware (Gjør kameraet mer fleksibelt og muligjør en del manuelle instillinger ved filming, som blender, shutterspeed og audiogain). Av objektiver hadde jeg med et standard 18-55m, 50m f1.8 og et 70-300m. I tillegg har jeg en Røde Mic Pro, som er oppsatt i blitzskoen på apparatet. Speilrefleksen monterte jeg med hjelp av dette geniale feste på hoftebelte, slik at det var tilgjengelig hele tiden. Jeg bestemte meg også for å ikke være redd for kameraet, slik at jeg kunne ha det tilgjengelig i flest mulig situasjoner. Speilrefleks er et genialt verktøy, og gjør det mulig og kapre mange situasjoner. Det jeg opplevde, var at speilrefleksen krever at du tar deg god tid til å ta de gode bildene, og sette opp de riktige innstillingen. Det er også kun manuell fokus, hvilket er greit nok, men krever en del trening. Jeg opplevde at en del ting som jeg oppfattet som i fokus, ikke var det når jeg kom hjem. Jeg tror til neste tur skal jeg investere i en "øyelapp", eller et type skjemhus, som gjør at du blokkerer ut sollys, og fokuserer kun på det som skjer på skjermen. Jeg hadde med ca 180 GB i SD-kort, og 5 batterier. Batteriene holdt i masser, da det lengste jeg gikk uten strømkilde, var 7 dager.

Hos regntøyspesialisten i kristiansand tilbyr de gratisimpregnering i butikk, bare å levere plagget( fjellreven g1000) Vet jo ikke om dette er praksis andre steder?! Men nan kan jo høre;)

Det er riktig at det blir stående mer fuktighet i ull enn i polyklær, men det er direkte feil at fuktig ull ikke er bedre enn fuktig poly. Våte ullklær isolerer mye bedre enn våte polyklær. Selv liker jeg (på kalde dager) en ullnetting innerst, så et tynt syntetisk lag (f.eks. Swix Cirrus Tech). Utenpå dette har jeg en tynn ullgenser, som Woolpower eller Aclima. Så ytterlag. Et tynt syntetlag utenpå undertøyet gjør at fuktigheten trekkes utover fra kroppen. http://www.swix.no/eway/default.aspx?pid=279&trg=MainPage_6266&MainContent_6254=6266:0:24,3167&MainPage_6266=6273:86337::0:6272:3:::0:0

Mine synspunkter blir i alle tilfeller "synsing" og ikke noen statistikk fra SSB. Og ut fra hvordan du ordlegger deg, har jeg en sterk mistanke om at du uansett ikke vil "godta" dette som bevis. Jeg finner det defor temmelig hensikstløst å diskuter dette videre. Jeg vet for min del hvor mye arbeid de sauebøndene legger ned i arbeidet i heia. Får de det du kaller en latterlig høy timelønn for dette arbeidet, vil jeg som du sier ,bli sjokkert.

Klar som et egg for litt isfisking. Men har isen lagt seg i det hele tatt? Si fra hvordan isforholdan e der oppe. Tok ei røye på 1,2 kg på Gunnarvatnet for et par 3 år siden

Jo, det var sånn det var i starten, vi reduserte produksjonen vår om natta og brukte kull- og atomkraft, og solgte litt "overskudd" på dagtid. Men så fikk våre politikere for seg at all produksjon skulle på "børsen", og da startet elendigheta. Noen av de store magasinene våre var ikke ment å brukes kommersielt, de skulle kun brukes i nødstilfelle i ekstra tørre vintre, i dag tømmes alt som er for å tjene mest mulig penger, og regninga er det vi forbrukere i Norge som må ta. Produksjonskostnadene på de nedbetalte vannkraftverkene våre ligger på 4-5 øre kWh, noe å tenke på når regninga skal betales... Produksjonskostnadene på disse fordømte propellene er så høy, at de aldri vil bli nedbetalt, vi må betale subsidier for denne strømmen i hele levetiden til disse anleggene. På toppen av det hele, er dette strøm som vi overhodet ikke har bruk for, det eneste disse anleggene bidrar med ,er død fugl og andre miljø-ødeleggelser.

Det er en kar fra Trondeim eller deromkring som importerer dem. Møtte ham på Hardangervidda for et par-tre år siden. Fikk inntrykk av at han begynte med det fordi han ville ha en packraft selv, og oppdaget at det ikke var noen som importerte til Norge. Tror han selger det meste direkte. Han har vært her på forumet tidligere. Så fremt det ikke har vært en endring av importør, så er det altså ikke en stor og profesjonell bedrift. Det bør være mulig å prute litt..

Jeg forstår så absolutt ditt argument for å kjøpe boka Walle. Og jeg er glad i bøker og samler de gjerne. Men pga min økonomiske situasjon er det ikke aktuelt å kjøpe bøker nye, så derfor må jeg enten kjøpe brukt eller låne, som Virrma så genialt foreslo. Verden er ikke så svarthvit at alle har mulighet til å gjøre det samme.

Kjøpte minhos norskimportør forresten. Men den er solgt igjen, ble for liten til meg og bikkja.

    Forskjellane er forsvinnande små i praktisk bruk. Støvelvalget er langt viktigare, både når det gjeld gåkomfort og støtte ved utforkøyring og svinging. Mi standardanbefaling, er å starte med å finne ein støvel som passer til foten. Når du har valgt støvel, tar du den bindingen som passer til støvelen.

Det ble ikke den boken jeg hadde ønsket meg, Den var visst utsolgt fra forlaget. (Men jeg er fortsatt på utkikk etter den hvis det skulle dukke opp et eksemplar et eller annet sted.) Men denne var et greit alternativ: Stå i stein. Brudled, likkviler, varp og andre steinsetjingar på Agder og i Rogaland

De skal være veldig myke, og de er ment for å gå utenfor løyper, spesifikt for å ha god bæreevne i løssnø. De er ikke laget for å ha verken smørespenn eller gli i løyper.

Bibliotek er et svært godt råd! Sjekk også ut bl.a. finn.no nå etter jula, antikvariat.net er også et sted å se etter bøker og etter hvert også bokhylla.no når bøkene etter hvert digitaliseres. Dette er gode, miljøvennlige alternativer!

Om du er i vestnorske trakter kan du alltids få teste mine, har to

Eg har alltid brukt hårfønar. Då er det enkelt å sjå at voksen smeltar og trekkjer inn i stoffet.

Ser jeg først svarte på noe helt annet enn det trådstarter spurte om ... toppers... Vil bare koke ned til at ull er fornuftig, også ut fra et annet sikkerhetsaspekt som en ellers ofte har lett for å glemme. Jeg har sett noen tilfeller hvor syntetklær har tatt fyr og det har ikke vært pent. Ren ull er nærmest selvslukkende. Ullvamsen min er godt merket etter gnister fra bål og omgang med primuser, men er fremdeles like hel. Ullklær er derfor fornuftig ut fra flere ting enn at genserne er varme Har skrevet noe om det i denne tråden tidligere (post 14) : http://www.fjellforum.no/topic/29663-hvordan-kle-seg-riktig/?

Jeg pleier å sammenligne krftbehovet i Norge med min egen lommebok. Der er det en viss sum penger som brukes opp i løpet av måneden. Så fylles den opp igjen av min arbeidsgiver. Hvis det skulle vise seg at pengene tar slutt før måneden er omme, hva gjør jeg da? Jo på Normens vis så roper jeg på mer. "Jeg har for lite, jeg må ha mer"! Og hva tror du at arbeidsgiveren min sier da? Han ville selvfølgelig ikke bare utvide firmaet og gi meg mer. Han ville helt sikkert be meg om å se på forbruket mitt og se om det ikke var et eller annet sted jeg kunne spare i stedet for bare å brukr mer og mer. Sånn er det med kraftforbruket også. I stedet for bare å rope på mer og mer så kunne vi sett litt på hvor mye vi kunne spare ved å redusere forbruket til den enkelte, og så kunne vi sett litt på hvor mye kraftproduksjon som ligger brakk. Hvis staten hadde sponset oppstart av alle de små og mellomstore private kraftverkene som eiene ikke har råd til å få gang på så kunne vi sikkert dratt i gang et par Altakraftverk med minimale kostnader. Men Statkraft ønsker visst ikke konkurranse og da får de heller stå der og ruste. Men nå ble det visst mye sutting og klaging over dise vindmøllene. Et ordtak sier at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket. Vi begynner sart på et nytt år og da er det kanskje bedre å se fremover og kanskje engasjere seg, enten politisk eller et annet sted hvor det er folk med makt som lytter når man taler. Ha en god jul og et godt nytt år. (Og hviss ikke nissen kommer så er det ikke sikkert at det er fordi du ikke har vert snill.)

Jeg har vasset gjennom Østmarka fra Ellingsrudåsen og nedover mot Lutvann. Det er snø, mye snø, men stiene er gått opp og er greie å gå i. Sekken er pakket med en sovepose, et liggeunderlag og litt mat. Men nå begynner det å mørkne og det ser egentlig også litt mørkt ut. Det er nemlig vanskelig å finne ved i den våte skogen og utenfor stiene er det vanskelig å bevege seg i snøen som fortsatt er ganske dypt. Håpet om utenatt nummer fem i år begynner å svinne. Skal jeg feige ut? Men så! I en skråhelling nedover i retning Lutvann ser jeg død gran. Her er det muligheter. Telefonen ringer mens jeg sanker ved. Kjæresten lurer på om jeg ikke heller skal komme hjem? Hvorfor i all verden skal jeg ligge ute i skogen, bare noen få kilometer fra nærmeste vei? Det virker jo helt meningsløst? Jeg fortsetter å sanke grannkvister og selv om veden er våt får jeg etterhvert i gang bålet. Det brenner friskt. Etterhvert senker natten seg. Og ja, jeg hører av og til lyden av sirener og fly som suser over hodet mitt. Men kvelden kommer og himmelen er stjerneklar. Bålet gir god varme. Jeg legger vekk boka og stirrer inn i flammenefrem til de slukner og jeg sovner. Hvis dette er meningsløst, er det helt greit.