Vinnerliste

Da er året 2013 snart rundet av, og håper den har vært innholdsrik og givende for alle mann Hadde vært morro å hørt hva medlemmene har for planer om turer neste år? Meg selv skal jeg få til en del turer fra våren til høsten i Skrimfjellene og utforske området med fiskestang, samt toppturer og bålfyring. Skal ta med guttungen som blir fem år inn dit, det blir hans første fjelltur med overnatting. Og Hardangervidda må besøkes igjen, Mannevatn og Holmasjøen nord for Haukeliseter frister veldig så satser på en uke i august der inne

Satser på en tidlig vår og håper å få Ally på vannet i starten på april. Jeg er ikke noe vinterturmenneske. Et par helgeturer i april lokalt med Ally, lavvo eller telt, bålfyring og ørretfiske før helgeturene går opp i nærfjellene mine når isen går der. Til sommeren bærer det nordover er planen. Langt nord. Har til og med fått meg en uke ekstra fri til sommeren i tillegg til de ordinære friukene. Gleder meg som en unge. Bare tiden kunne gå litt fortere.

Er ferdig med alt av dustete ting og opp-pussinger nå til jul så neste år blir det full satsing på å holde kroppen i form og dyrke friluftslivet. Samt å jobbe minst mulig ! Gleder meg som en unge...

Mye annet som skjer i 2014. Håper å få til noen bålturer med tarp i Østmarka til vinteren. En tredagers tur i vinterfjellet, kanskje Finse-Ustaoset eøler Tyinkrysset-Beitostølen. Til sommeren håper jeg å få med familien på noen turer til vann i Østmarka, med telt og fiske. En fjelltur på sensommeren eller høsten, blir nok også bare tre-fire dager. Får jeg til alt dette er jeg alt under betraktning fornøyd.

Ønsker med dette alle brukere av Fjellforum ei god jul og et riktig godt, nytt turår. Vil samtidig takke for inspirerende turrapporter, heftige debatter, nyttige utstyrsomtaler og humoristiske innlegg. Legger ved et par musikksnutter til trøst mens vi venter på sommeren.

Så må no ikke vi glemme dei snille og flinke admins og moderatorene som holder ut med oss:) Kjell Iver! Håper du aldri går lei:) Ildsjel rett og slett God jul folkens!

Målene for 2014 er relativt klare. Målet er: Årlige fisketuren med guttegjengen på våren til Aust.Agder, så snart vinteren slipper taket skal Rago nasjonalpark besøkes siden den turen gikk fløyten i år. Hardangervidda slutten av juli og ellers mange turer lokalt med fluestanga i handa. Når det gjelder fiske er målet å huke en kg brun ørret løpet av sesongen... God jul og Godt nyttår.

På tide med en oppdatering her! Fordelen med å være tidlig ute med juleforberedelser og gavekjøp, er at man kan bruke de siste dagene i forkant av jula til helt andre ting. Som å pakke sekken og stikke på førjulstur i blåtida her nord for eksempel. Vi brukte vel en times tid fra bilen og inn til to små vann hvor man skulle prøve å bore noen hull for å se om det var liv i ørreten der nede i mørket. Etter 1-2 timer med mildvær og slapsebyger, slo været helt om, og vi hadde strålende forhold resten av turen. En utfordring ble det å forsøke å fjerne slaps fra utstyr og telt før det frøs til, blant annet ble det en hel tørn med å få løs plugger, ski og staver som vi hadde brukt til bardunering. Fantastisk å komme seg ut på tur igjen, selv om ørreten denne gangen glimret med sitt fravær.

Etter noen dager med noen meter med nedbør til sammen var det dags for å se om det hadde bedret forholdene til skogs-ørreten. Ville prøve et vann jeg vet det går fin fisk i men jeg har aldri tatt noe der. Da jeg kommer til vannet etter ca 30 min gange i Vestfoldskogene, ser jeg ikke et vak. Jaja tenker jeg..... Den trenger vel litt mer tid. En del mygg og vårfluer langs kantene. Setter meg ned og observerer litt ved ei lita bukt. Tre vak på rappen helt inne ved land under ei bjørk som henger litt utover. Setter på en Black Gnatt og pælmer den ca meteren fra vakene. Ca 6-7m fra der jeg står. Oi... der vaket den igjen bare liten halvmeter fra flua... Vente vente vente, DER.... Jeg gjør et mothugg og den sitter dønn. Det hyler i snella og hele kastelina fyker ut pluss ca 10m med backing. Waow... Dette er det jeg har venta på i hele år.... Jobber den forsiktig innover igjen. 5m fra land og den gjør et utras til 25-30m rett ut. Adrenalinet pumper. Den går opp og gjør et byks og jeg ser da fort den er fin str. Etter ca 10-15 min håver jeg den. Jeg brøler ut i skogen i jubel og glede. Det er dette det handler om. Fin fisk i de fineste omgivelser. Høsten kjører en sjarmoffensiv med de flotte fargene som er på vei. Denne kommer jeg til å leve på ei stund. Ble bare med denne en kjempa i dag, men den er garantert ikke den eneste der. Både så og hørte voldsom fisk plaske fra tid til annen. Gjett om det blir middag av denne da...

Loffe rundt på Hardangervidda i tre-fire uker med hundene, midt Febr til uti Mars en gang er hovedplanen i vinter. Fra Møsvatn over til Finse, tilbake rundt Hårteigen sånn røft tegnet opp. Ligge flere dager på samme plass og ta dagsturer blir vel og tid til. Blir og endel turer på vidda rundt og etter påske, når alle skituristene har reist til lavlandet. Ellers blir det mye turer i Skrim fjella og i Tuddal hvor jeg har hytte... kort sagt, en helt vanlig vinter...

http://www.fjellforum.no/gallery/image/2342-/ 21.12.2013 På tur med barna og Optimus 111 og popcornkjele Hadde en flott tur opp til en gapahuk. Det blåste litt, men var bare deilig å sitte inne å poppe popcorn, drikke varm kakao og buljong. Kan virkelig anbefale Optimus 111

En par dager med fiske og avslapping i et av østlandsnorge vakre skogsområde frister alltid. Nå bydde muligheten seg. Min sønn blir med. Simen på 9år. En ihugga fisker blitt etter den flotte ørreten beit på Hallevannet for noen mnd siden. Etter stopp på Siljan for fiskekort og bomnøkkel, blir det km på km innover på grusveien mot Skrim og Sauherad Naturreservat. Grorud Kapell Været er strålende sol og svak vind fra sørlig retning. Det er uoverkommelig her oppe. Flott skog bruser med sitt nærvær, og vi som utenforstående får slipe inn og bevitne slik natur. Vanna sier velkommen "ska dykk vera" og prøv gjerne stanga for her er det bag limit. Det betyr fisk.-)) Vi slår leir og setter opp lavoen på eit flott sted like ved østenden på Tverrvannet. Praktfullt med leirplass der vi er km-vis fra folk og den totale stillhet råder. Etter leirsetting blir de fisketur. Vandrer litt rundt om og prøver litt forskjellige vann. Men et sted biter det vist bedre en de andre. Min største ørret i på lenge. Drøye 700gr å rød og fin i kjøttet. Pga all regnet i det siste er det så vått i bakken at mann kan bade i mosen. Da tar jeg sjangsen i vindstilla på kvelden å fyr opp en medbrakt,hjemmelaget fakkel for anledningen. Artig anrettning. Kvelden kommer over oss og det blir magisk. Med bever på svøm med grein i kjeften og vakende storørret anser vi kvelden som perfekt. Selv Simen påpeker: Pappa, hør hvor stille og deilig det er her. Skulle ønske vi kunne bli en uke. Tror de vi blir lei av fisk og vi blir her hele livet,? avslutter han. Vel en fare for det. Men dette synet , friske lufta og livet som sådan i denne praktfulle naturen blir jeg nok heldigvis aldri, aldri lei... En hyllest til frua/mamma fra gutta som savner hun. Smelter nok når ho ser dette... Utrolig hva lang lukkertid kan få fram God Natt Morning. Etter en regntung natt våkner vi til nok en dag med lettskyet vær og svak vind Frokost på ekte skogvis. Alla speilegg med skaubacon. Herlig. Bare synd magen ikke makter mer etter uker med magesykdom. Etter noen timer med fiske både her og der rundes turen av og vi drar hjem med gode minner. MYE latter og morro å se tilbake på. Far og sønn, Gode venner og to ildsjeler for fiske og friluftsliv må innse at hverdagen kaller. Tusen hjertelig takk for denne gang "marka" Film ligger her: http://www.youtube.com/watch?v=GELNzYYmBT0

November er en flott tid for å være ute på tur, med fine farger i fjellet og mange steder en overgang mellom høst og vinter. Jeg hadde noen dager fri og uten andre planer tidlig i måneden og bestemte meg for å gå noen dager på tur. Etter litt kartlesing og tips fra en annen her på forumet valgte jeg å legge turen til Luksefjell. Luksefjell er et stort sammenhengende skogsområde i Telemark, Vestfold og Buskerud med noen fjellpartier. Mest kjent er kanskje Sauheradfjella og Skrimfjella, som utgjør Skrim og Sauheradfjella Naturreservat. Mitt inntrykk er at det er få som går lengre turer i dette området. Den sørlige delen av Sauheradfjella (med bla. Narefjell) og de østlige delene av Skrimfjella (med bla. Styggmann) ser ut til å være godt besøkt, men nordover i Sauheradfjella og lenger vestover i Skrimfjella, samt hele området mellom disse fjellpartiene virket for meg å være lite besøkt. Turen startet tidlig en tåkefull mandag morgen. Det hadde vært svært mye nedbør dagen i forveien, så jeg visste at terrenget ville være vått. Demningen man går forbi ved Svanstulvannet gav en viss indikasjon. Turen gikk langs grusveien rundt Svanstulvannet. På nordsiden av vannet begynte jeg på turen over Sauheradfjella. Jeg droppet å besøke Narefjell (den høyeste toppen, fint mål for dagsturer) og la opp ruten ganske direkte over midten av fjellpartiet. Slik så ferden over ut: På tross av en del myrområdet (som var mye våtere og større nå som det hadde regnet så kraftig) går turen over Sauheradfjella ganske greit. Det går jo litt fortere når man kan følge sti og blåmerking. På dette bildet ser man både et par klopper og et stort blått merke: Når man kommer helt nord i Sauheradfjella så møter man på en bratt nedstigning mot Eiangen. Mens man ennå er oppe i høyden tar man da rett østover i retning DNT-hytta Sommerseter. Der møtte jeg noen storviltjegere som slepte rundt på en elg (det går grusvei opp til hytta, ligger i en lomme som sniker seg innpå grensene til naturreservatet). Jeg følte jeg hadde gått langt nok og tok kvelden her. Neste dag var en litt mer kjedelig dag og egentlig en ren transportetappe. Ingen fine fjellpartier, ikke noe særlig utsikt. Det var bare å følge en krøttete og ganske dårlig merka, stedvis litt gjengrodd sti i retning Solum, hvor jeg tok kvelden. Neste dag der igjen var litt mer spennende. Jeg hadde bare gått rundt tre kilometer før jeg fikk første blikk av Skrimfjella langt der borte. Nå var det også begynt å bli en del kaldere i lufta, og de partiene i terrenget som ikke får mye sollys var dekket av frost. Beverne jobber selv i kulda! Jeg fikk forbi flere trær som så ut som om de akkurat var blitt tygget ned, så jeg satte fra meg sekken og snek meg innover langs vannet for å se om jeg kunne se beverne i aksjon. Det fikk jeg, men de var selvsagt på andre siden av vannet (i et svært utilgjengelig område), så jeg så bare noen bevegelser litt unna mellom all vegetasjonen. Men de holdt på, og jeg hørte plutselig et brak da en bjørk falt i bakken. Morsomt! Jeg slo opp leir for natten og var noe sløv med oppsettet av tarpen. Den burde jeg strammet bede opp, for denne natten snødde det. Neste morgen var det kuldegrader og årets, for meg, første snøfall. På dag fire av turen ankommer jeg Sørmyrseter, en DNT-hytte rett sør for Skrimfjella. Dette var kun en kort marsj fra der jeg sov natten før, og jeg ankom rundt lunsjtid. Planen var å sette igjen sekken der og ta en avstikker opp til Styggmann, det høyeste punktet i Skrimfjella, for så å gå ned igjen til Sørmyrseter og sove der denne natta. Jeg la imidlertid de planene på is(!). Det var veldig tåkete og en del snø i terrenget med delvis is og glatte fjell under, og veien opp og ned til toppen fra hytta er ganske bratt. Så jeg lot det hele være og får heller komme tilbake og gå opp på toppen en annen gang. Koste meg heller på hytta hele ettermiddagen og kvelden. Neste dag var det, som jeg var blitt vant til, tett tåke på morgenen da jeg startet på turens siste etappe. Tåken lettet imidlertid ganske tidlig og det ble en superfin tur i flott vær, med blå himmel og fantastisk natur. Det gav energi, og jeg endte opp med å gå mye fortere enn jeg hadde trodd. Kom inn i en skikkelig bra flyt. Snøen gjorde det tidvis umulig å følge den blåmerka stien, ettersom den smale stien ofte ble usynlig og mange av merkene forsvant, så her var det bare å dra frem kart og kompass. Ikke noe problem, i fint vær er jo det bare gøy! Jeg gikk i sørøstlig retning til jeg traff fylkesveien hvor jeg ble plukket opp. Dette var en kjempefin tur som jeg gjerne anbefaler folk å ta. Kan gås i begge retninger og er lett tilgjengelig om du bor i nærheten. Vil man pakke lett er det mulig å droppe telt, sovepose, liggeunderlag og slikt og gå den som en ren hytte-til-hytte tur. Da blir dagsmarsjene rundt en mil hver.

Topptur: Mont Blanc 1. Juli 2013 - Logg Innlegget ble vist i fargene fra bloggen, hvis du syns det er irriterende.. Se blog her: http://villmannstur.blogspot.no/2013/12/topptur-mont-blanc-juli-2013-logg.html Mont Blanc 2013 toppstøt/summit! En logg med GPS og pulsklokke-logg fra toppturen Min hvilepuls er 44. Makspuls ca. 190. Chamonix høyde: ca. 800 moh.Bellevue stasjon(på med sekk): 1800 moh. Mont Blanc høyde: ca. 4808 moh. Link til min Suunto Movescount/klokkelogg: http://www.movescount.com/members/goadventure Link til GPS/kart og HR-logg fra turen: http://www.movescount.com/moves/move15396012 Fra Chamonix Vi er på bussholdeplassen kl. 0700. Bussen som sto skulle gå fra Chamonix, gikk ikke likevel. Fikk heldivis plass på en minimuss og betalte 10 euro for det, ellers hadde vi ikke rukket toget, eller måtte betalt rundt 100 euro i taxi. Fra Le Fayet Kl. 0800: Går på “toget til Mont Blanc” i Le Fayet, som går opp til Bellevue stasjonen. Møter Herbert (kineser fra London) på toget - går på do mellom stasjonene. Bellevue - 1800 moh Herbert går kledd i treningsbukse av bomull i sludd. Bekymret om hva han kan om fjellbestigning og hans planlegging, utstyr mm. Herbert har ikke solbriller - han myser kraftig for å unngå snøblindhet, og har et tørkle over hodet Herbert har ikke kart eller kompass og skal på Mont Blanc, solo. Vi kommer 150 høydemeter fra nid Aigle (Eagles nest) da kommer det et tog. De skal tydeligvis helt opp. Vi haiker, men får en finger som signaliserer nei. Nid d'aigle - 2272 moh Vi fortsetter oppover. Det blir tåke, regn går over til sludd. Det snør kraftig og er dårlig sikt. Herbert sakker bakut. Vi roper og spør om det er bra med han. Tete Rousse - 3200 moh. Engelskgruppen på Tete Rousse - ønsker oss med i gruppen. De har mistet to medlemmer pga. sykdom. Jason, Duncan, Paul, Paul, Charles, James, Matt, (Martin) Får ikke sove på Roussehytta. Lyder, klamt, svettelukt, andre ukjente mennesker rett i nærheten. Fra Tete Rousse - 3200 moh. Vi starter ca. kl. 0900 opp mot Gouter-hytta. James blir tatt av et lite snøras i Grand Colouir - men vi har ham. Klatrer opp. Fantastisk men fryinngytende og nesten uendelig klippevegg. Gouterhytta(den nye) - 3800moh. Får ikke sove på Gouterhytta. 30 grader oppunder taket, som en bakeovn. Ingen vegger, folk slamrer i dørene, snorker, og ca. 50 mennesker på denne sovesalen. Helvetes drittsted. Jeg står opp og legger meg ned i trappa mellom 1.sovesal og fellesrommet. Våken fra jeg legger meg kl. 2000 til 00.15. Gouter 1 Juli 2013 - toppstøtet! Hanne, Herbert og jeg skal gjøre oss klare kl. 00.15. Vi møtes i kantina. Jeg går ned for å sjekke hvor kaldt det er så jeg vet hva jeg skal kle på meg. Kommer ned og skal åpne døra til skorommet ser jeg folk som sitter over alt. Og jammen er det ikke engelskmennene! “What the hell are you lazy bastards doing here??!!” Utbryter jeg. De gliser og ler. kl. 0100. Vi starter mot Mont Blanc toppen. HR: 159 slag pr. min. Høyde: 3821m 3 taulag: Hanne, Meg og Herbert. Duncan leder ett lag, og går som regel først. Jason det andre laget. Vi forstår ikke hvor vi skal gå på grunn av mørket. Mye venting. Blir kald. Hanne har boka. Vi bruker denne for å finne kursen. Til slutt sier jeg, at det er kun en topp, og at vi bare må gå oppover. Det kommer lys til syne lenger nede mot Gouterhytta. De går fort i våre spor. HR: Helt nede i 102 slag pr. min. Høyde: 3860m På 35 minutter har vi kun gått 40 høydemeter. Vi går oppover. Duncan leder ann, men har splinter i sine “shins” og blir fort sliten. Vi ser et lys over Col du Dome. Jeg ser at det er månen. De andre sier at det er noen der. Jeg ler inni meg. Its the moon you wankers… sier noe sånt høyt og ler. Jeg syns det går sakte. Prøver å gå raskere når vi kommer opp på flaten. HR: 154 slag pr. min. Høyde: 4200m Passerer Jason og laget hans ved col du Dome (mellom Bosses og Dome). Blir kvalm og sliten. Må sakke farten. Puls for høy for meg på denne høyden. Vallot Shelter Jeg ser en liten rar metallboks. tenker at det må være doen eller noe til Vallot Shelter. Men det er Vallot Shelter. Tid: 03.40 HR-max: 140 slag pr. min. HR-min: 96 slag pr. min. HR-snitt: ca. 125 slag pr. min. Høyde: 4348m Går opp og inn det merkelige inngangspartiet, og ser inn i den forferdelige nødhytta Vallot shelter. I starten er lukten og synet uutholdelig. Jeg sier klart fra at jeg må gå ut igjen. Men kommer på at alternativet er værre og det er svært kaldt på utsiden. Nå skjønner jeg hvorfor den heter Shelter. Det er ingen hytte, ikke et sted man har lyst til å være. Det er laget for tilflukt og nød. Matt og Jason er blitt nedkjølte og skjelver. Vil ligge der og ber oss gå videre. Sier de bare skal ligge der en time. Masse diskusjon. Blir nektet å ligge der. Hanne: Du må spise noe Claus. Har ikke lyst på mat. Hannes masing irriterer meg, men jeg sier ingenting om det. Bare gjør det jeg tror er best. Fokus på å få opp varmen og la tiden gå og se ann om formen vil stige og negative tanker forsvinne, for nå kjennes alt skikkelig dritt, og jeg tenker at det er best å snu. Jeg gir noen håndvarmere til jason og Matt. Jeg løsner på jason sine sko og stegjern. Jeg gnir ham på leggene og lårene og låner bort regntrekket mitt som han sammen med flere andre lag blir liggende med. Det føles bra å bidra, men tilbake til meg selv. Er kald. Jeg er for sliten til å tenke hva de nedkjølte burde gjøre. Jeg er kald på tærne og løsner på støvlene, det hjelper fort. Flere på topptur kommer innom, spiser noe, varmer seg og går ut igjen. Tid: 03.40 HR-max: 140 slag pr. min. HR-min: 96 slag pr. min. HR-snitt: ca. 125 slag pr. min. Høyde: 4348m Vi er ca 450 høydemeter fra toppen. Vi går ut igjen og har fått en annen med i taulaget vårt, Charles. Våre posisjoner i laget: Charles(leder), Hanne, jeg og til slutt Herbert. Duncan går ned med Matt og Jason. Fra Vallot Shelter mot Mont Blanc summit Det har begynt å lysne når vi kommer ut. Fantastisk opplevelse fra den forferdelige Vallot Shelter. Jeg er varm nok og lyset fungerer som en varm kaffekopp på humøret om morgenen. Ser spy på vei oppover. Flere guider pusher sine klienter hardt oppover. De kjipe franske guidene. Jeg må stoppe hvert 10. minutt og hvile i 5 føles det som. Jeg er sinken. Hiver innpå nøtter, sjokolade og noe Hanne har med. Brødskiver er nyttesløst, ingen matlyst. En dame spyr mens jeg går forbi. De siste 100 høydemeter står solen rett mot oss. Jeg er tom. Jeg prøver å inspirere meg selv til å gjøre det som føles umulig - å fortsette oppover. Jeg vet vi nærmer oss toppen. Ser høyden på klokka mi: 4690 meter. Pulsen er 137. Pusten går i ett. SUMMIT 09.34 Når vi toppen! Det føles fantastisk. Følelsene strømmer på. Jubel. En personlig prestasjon etter 2 døgn så godt som uten søvn. Vi tar bilder, filmer. Surrer oss inn i tauet vårt. Herbert faller. Nyter utsikten. Fantastisk, fantastisk, fantastisk. Turen opp har tatt 8 timer og 7 minutter fra vi startet kl. 01.17. Nedstigningen Nedstigningen blir nesten en lek. Bosses ridge er skummel, men setter isøksa godt nedi snøen når det trengs. Herbert går bak meg og surrer. Ikke stramt tau. Jeg tenker ofte at hvis jeg sklir så faller hele laget med meg pga. det. Sier fra, han sier ja, men det skjer lite. Snøen er slush. Solen har varmet den og jeg synker nedi hvert skritt. Det er ikke lett å gå nedover uten å bøye knærne. Prøver å gå sikksakk med stive knær. Umulig. Støtter med isøks. Gouter-hytta - knærne er ferdige Vi når Gouter-hytta kl. xxxx etter bare 3 timer og 14 minutter. Der spiser vi og møter de andre. Vi møter også Jason, Matt og Duncan som måtte snu. Så fortsetter vi videre ned til Tete Rousse jeg og Hanne. Vi ønsker IKKE å sove på den hytta og betale 100 euro for natta igjen. Gran Colouir Steinras rett før vi når Grand Colouir - 10-15 stein løsner av ukjent grunn og kommer mot oss. Vi unngår med noen centimeter en 200-kilos stein som kommer rasende mot meg ved å hoppe over og vekk fra den. Vi kommer ned på Tete Rousse Vi har ikke plass der og bestemmer oss for å prøve å sove ute under vår provisoriske nødbivuac kjøpt for anledningen. Klokka 3-4 våkner vi av drypp i ansiktet og Hanne skjelver av kulde, vi sniker oss inn i hytta og legger oss under bordene i spiserommet. Dagen etter går vi ned og tar toget ned til Le Fayet og busser opp til Chamonix igjen. Vi sover ut i 2 dager.

Lars Monsen kan også tenne bål med forstørrelseglass, midt på natta !!!

Jeg bruker tørketrommel på høy varme. Mye greiere.. Hvis du er redd for få voks i trommelen kan du putte det du har voksa inni en tøybag, putetrekk e.l.

Tja, jeg har ikke klart å bestemme meg helt for hvordan neste års turliv vil se ut. Jeg blir nok å ta en 2-3 ukers tur i sommermånedene, men vet ikke hvor enda. Ellers blir det sikkert en ukes tur eller to i løpet av året i tillegg til helgeturer. Jeg prøver å være edruelig og realist så jeg håper vi bikker en måned ute i løpet av året i det minste. Først så ser jeg på mulighetene nå i romjula! været ser ikke ut til å spille på lag....

Siden det er min tur med "tidlig" sommerferie fra jobb neste år er jakt utelukket. Planen er foreløpig ca. en uke i Femundsmarka som vil være ny for meg og senere går ferden videre til Børgefjell der jeg er litt kjent fra før og tenker meg ca. en uke der også. Så får vi se om en usedvanlig sylfersk fisker greier å dra på land noe snadder til stekepanna. Det vil bli første sommeren med ferskvannsfiske på programmet siden jeg i 1995 spontankjøpte et sånn der "juniors første fiskesett" på en bensinstasjon på vei til en 1-2 ukers tur i Børgefjell. Prøver litt mer helhjertet med denne fiskinga i 2014. I august tilbringes vel en del tid utendørs i helgene og sånn men da relativt nær siviliserte i anledning gåsejakta. I september derimot blir det å pakke sekken for rypejakt en ukes tid i et eller annet fjellområde. Har ikke bestemt meg helt for hvor enda.

Æ fær å pendle mellom troms og finnmark, så vil nu si at æ egentlig har ganske mange turmuligheta! Ska se om æ får tak i den boka, så æ får lest litt takk førr tipset!

Takk for det:) Skal love deg at dette var nærme grensen min, og oksygenmangel/høyde er en snikende fare jeg ikke hadde erfaring med, men nå har stor respekt for. Glemte å skrive inn: Det var skyfritt på toppen denne dagen og strålende sol! Formen er dessverre ikke så god som hvilepulsen gir uttrykk for..har bare lav hvilepuls uten at det gir utslag i ytelse/toleranse :/ hehe Claus

Massa toppturer som plan. Alla hinner jag ju inte, och snö och väder får avgöra exakt vad det blir. En vecka i Voss, en i Jotunheimen och en i Stryn kan det nog bli. Sedan går en vecka på mega-turen Øvre Årdal - Galdhøpiggen, där planeringen redan är igång. Men jag tror jag lägger detta sent på sässongen. September. Lite tyngre packning efterdom jag måste ha en varmare sovsäck, men goda chanser till nysnö på topparna och kristallklar luft.

Nå har jeg vært veeeldig snill i år, og julenissen er helt enig

Ser jeg først svarte på noe helt annet enn det trådstarter spurte om ... toppers... Vil bare koke ned til at ull er fornuftig, også ut fra et annet sikkerhetsaspekt som en ellers ofte har lett for å glemme. Jeg har sett noen tilfeller hvor syntetklær har tatt fyr og det har ikke vært pent. Ren ull er nærmest selvslukkende. Ullvamsen min er godt merket etter gnister fra bål og omgang med primuser, men er fremdeles like hel. Ullklær er derfor fornuftig ut fra flere ting enn at genserne er varme Har skrevet noe om det i denne tråden tidligere (post 14) : http://www.fjellforum.no/topic/29663-hvordan-kle-seg-riktig/?

Kommer nok til å bruke pulk for det meste, jeg også, så for min del er ikke problemet så stort. Men synes likevel at det hadde vært greit å hatt muligheten. Da er det verre for folk som veier 100 kg., uten sekk.

Hei ! Jeg bruker aldri fleece på fjellturer om vinteren, så det kan jeg ikke uttale meg om, men det hender at jeg buker TO tynne ullgensere i stedet for EN tykk. Brage

Lite mygg på vidda nå !! Det trengs ikke engang myggspray eller olje

Det finnes en nøkkel med ledd på som kan gjøre det enklere, ellers så må man snu og vende på nøkkelen og ta 1/8 dels omdreining av gangen, det går akkurat såvidt. Dette er vel den eneste mekaniske ulempen med bråkebrenneren sammenlignet med de andre 111 brennerne. Fant en slik nøkkel på ebay: http://tinyurl.com/np9b673 På finn.no er det en Finn som stadig har slikt. dsk

Det finnes en nøkkel med ledd på som kan gjøre det enklere, ellers så må man snu og vende på nøkkelen og ta 1/8 dels omdreining av gangen, det går akkurat såvidt. Dette er vel den eneste mekaniske ulempen med bråkebrenneren sammenlignet med de andre 111 brennerne. Støyen kan vi selvsakt diskutere... dsk

Jeg har i alle år bare brukt ullundertøy av merket Janus. Det selges blant annet på Sparkjøp og da blir prisen akseptabel. Det som er bra med Janus er at det er varmt samtidig som det er slitesterkt og tåler mye vask. Jeg bruker disse trøyene også når jeg sykler og da blir det mye vasking. Nå har jeg også kjøpt to trøyer av merket Irissport. På XXL kostet disse bare kr. 200,- De virker litt tynnere enn Janus og får ikke verdens beste testresultat i denne testen. http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article816227.ece Men som sykkelundertøy har de vert helt ok frem til nå. Nå gjenstår det bare å se hvordan de holder i vask etter vask etter vask . . . . . . . Jeg har også en trøye av merket Wolf camper. Modellen heter Husky. http://no.wolfcamper.com/husky.html Dette skulle, i følge selgeren, være verdens beste ulltrøye, men jeg har ikke merket noen forskjell. Utenpå ulltrøya bruker jeg en tykk ullgenser eller fleece. Ulempen med ullgensere er at de varierer mye i strikkefasthet og skal du ha en som er god og varm så blir den litt tung i forhold til fleece. Fleece er lett og varmt så lenge det er tørt, men blir det vått så blir det kaldt. Ull holder mer på varmen når det blir vått, men bruker lang tid på å tørke. Fleece tørker ganske fort. Når jeg er i bevegelse så er ofte en tykk ullgenser for mye utenpå ulltrøya. En tynn genser, en ekstra ulltrøye eller en helsetrøye / brynje underst er ofte bedre enn en tykk ull eller fleece genser. Jeg liker ikke forsvarets ullgenser på grunn av utformingen av halsen. Jeg liker ullgensere med høy hals og en kort glidelås i øverst i halsen. Da får du isolasjon i nakken, noe som ofte er bra da det kan være lill stress å bruke Buff eller skjerf. Jeg har en "Islender" fra Devold med høy hals og glidelås i halsen. Den er løst strikket og ikke særlig varm. Så har jeg en tilsvarende genser av merket Ekimo fra Bråtens fabrikker i Fredrikstad. Dette er den beste ullgenseren jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Jeg kjøpte denne på Røros, men har ikke sett dem i noen butikker siden.

Jeg sa aldri noe om scooterlappen, den er jo like mye verdt som mopedlappen. Men utsettelse på eller bli fratatt førerkort til bil, bøter, beslagleggelse av scooter. Hvorfor skal man bare se hindringene. Hvorfor ikke gi folk en sjanse til å være lovlydige og heller la det svi skikkelig for de som bryter loven. "Alderprofilen på disse er statistisk og sannsynligvis den yngre gruppen som ikke har førerkort for bil før 2006" Ikke meningen å være frekk, men kan du ta denne på norsk? "den yngste gruppen som ikke har førerkort for bil før 2006." Er ikke den yngste gruppen av disse, de som blir født i dag? "Det jeg forsøker å si ovenfor er at dersom det blir solgt f.eks. 20.000 nye snøscootere som følge av den nye forsøksordningen (det er tross alt snøscooterimportører med i lobby-gruppen), men prosjektet stoppes, blir konsekvensen kanskje et" frislipp" av ulovlig kjøring, uten opplæring med 20.000 uregistrerte scootere i stedet." Så er det jo da bare å ta de 20 000 uregistrerte som kjører ulovlig, beslaglegge scooteren og de har ikke lenger noen scooter å kjøre ulovlig med. "Av en eller annen grunn har du ikke fått med deg ca. 2/3 av artikkelen, blant annet begge avsnittene som bærer titlene "GALSKAP" og "MANGE LOVBRUDD" Hvordan får du det til? Dette er en avis, innholdet skal selge, nytter ikke skrive om alle søndagskjørerene da. De tar opp en par saker, fokuserer på dem. Hva en far tillater sin 13 år gamle unge å gjøre skal vel ikke slå tilbake på et helt miljø. Så den overdrevne "GALSKAP" kan du roe litt ned. Også "MANGE LOVBRUDD" 8 ble tatt uten hjelm, skigåere blir hverken mer eller mindre plaget om noen kjører uten hjelm. 4 stk fikk mangellapp på teknisk kontroll. Bilen min, som jeg anser som veldig sikker, hadde sikkert fått en eller annen mangellapp på kontroll. Det behøver ikke bety noe. Legger du merke til at ingen der ble tatt for uforsvarlig kjøring? Det er jo det motstanderene hovedsaklig er redde for, bråk fra scootere som tar av. og spor i snøen da. Men poenget mitt. Det spiller ikke så mye rolle hva 2/3 av artikkelen sier, les konklusjonen! Det er den som er vesentlig

Flott loggrapport, fikk skikkelig tilstedeværelse og følte slitet gjennom lesingen Må ha vært en utrolig følelse å komme seg på toppen av den majesteten! God form også med hvilepuls på 44

Her er fasiten at det ikke er noen fasit. I tilleg til forskjellige produsenter og materialer, har vi faktorene fuktighet, skit, bruk og sol. Alle fire er med på å korte ned levetiden på bløtt klatreutstyr. Metall (karabinere, åttere, kiler ++) blir også påvirket, men da mest av skit og bruk. Det er til syvende og sist en selv som må kjenne utstyret og kjenne etter. En venn av meg sa en gang at "er du i tvil om utstyret holder, så er du ikke i tvil". Dette kommer selvfølgelig også an på kunnskap. En klatresele trenger bare være brukt feil én gang, så har den meget kort levetid. Et tau trenger bare én eneste svakhet, så er det ubrukelig. Mye pessimistisk her, men det er jo også en aktivitet vi bedriver med en alvorlig side Jeg har følgende "retningslinjer" for meg selv og mitt utstyr. Godt brukt tau brukes på led i ca 2 år, deretter kun til topptau. Lite brukt plusses på et år, kanskje to. Kortslynger bytter jeg slynge på hvert 2-3 år, ut i fra bruk. Jeg har byttet til kun nylonslynger, da Dyneema er mer utsatt for UV-stråling + har en brattere kurve på holdbarhet/tid. Slynger bytter jeg etter vurdering, ut i fra bruk og alder, samme med sele. Får utstyret en skade, byttes det tvert, evt utbedres. Feks kutte vekk tauet som er dårlig = kortere tau. Et 60m tau blir (hos meg) ofte brukt mest de første 20m, da mengden av ruter ofte er sportsruter på 10m. Da kan jeg kutte det til 40m og bruke det litt til, før det nedgraderes til topptaubruk. Alt mitt utstyr oppbevares og brukes "slik det bør". Tørt lagret, aldri tråkke på tau, børste/skylle av støv og skit hvis mye osv, osv. Metall inspiseres jevnlig og byttes etter vurdering. Alt utstyr sjekkes rett før HVER bruk - ja ALT. Hver kortslynge som klipses på selen får en rask sjekk, hele tauet dras igjennom før klatring ++. Dette er sjekk som tar veldig liten tid, men som veldig mange slurver med. Et viktig råd/tips: vær obs på utstyr som har hatt varmgang. Et eksempel kan være to tau i samme anker (ja, det er fyfy, men det skjer), hvor friksjonen blir stor. Slike ting sees sjelden, men degraderer utstyret markant. Til syvende og sist: ei det du eier! Vær fullstendig tilstede i behandling av utstyr, og ikke la vedlikehold bli et "ork"!

Jeg og en kamerat vandret 3 uker i Anarjohka i 2006. I juli måned. Det var mye mygg ja. Vi hadde en intern konkurranse om hvem som klarte å slå flest mygg med en hånd. Tror rekorden var rundt 80... Men vi klarte oss fint. Med myggnett, hansker og goretex i sol og regn Den største utfordringen var toalettbesøk og matlaging. Det var en del "proteinrike rosiner" i potetmosen for å si det sånn Men skulle gjerne tatt turen igjen.

Ja, Norrøna Lofoten Warm2 er veldig bra. En annen lett og varm fleece du kan se på er Norrøna Trollveggen warm2 (et av mine favorittplagg): https://www.norrona.com/en-GB/Products/3030-10/2264/trollveggen-warm2-jacket-m/ Ull er flott det, men personlig foretrekker jeg ull innerst, så fleece (tynn, tykk, alt etter som) som mellomlag, da det veier mye mindre enn en strikka ullgenser, og ofte sitter dem tettere til kroppen.

Pøsh.. Du vet, det der med enkelttilfeller osv Ulvemor I en debatt om et prøveprosjekt så synes jeg ikke uansvarlig barneoppdragelse er et tema, vi får heller være glad for at det ikke var motorsag denne 13åringen fikk ukritisk tildelt. Avsnittet om lovbrudd har tilnærmet likt innhold som omtale av en hvilken som helst bil eller båtkontroll.

Arne på Langen kunne opplyse om lite snø, og utrygg is. Langtjønna var trygg, men feragen og femund er ikke. Maks 15cm snø i dalføret og bart i fjellet. (Dette i nordlige deler av femundsmarka, vet ikke hvordan det er sørover)

I artikkelen fra TA kan vi lese hvordan politiet synes scooterløyper er positivt, og at det bidrar til å få kontroll på tullekjøringen. - HAR VIRKET POSITIVT - Med den traseen har vi kommet nærmere det snøscooterførerne mener burde være lov, og da er det lettere å få til en dialog. Traseen har virket positivt. Og det er viktig å ikke generalisere - det er mange som har løyver og det er veldig mye lovlig kjøring, sier Flothyl. Selvom man ikke har scooterlappen, så kan ulike lovbrudd likevel ha konsekvenser for førerkortet man har for bil. Slik er det mange eksempler av allerede.

Siste nytt fra ulvefronten, Dagbladet 21.desember 2013: http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/miljovern/landbruk/vitenskap/innenriks/30961640/

Takk for julehilsen larka! Må si meg enig med et martin.m og gal krokfot, - vi i "Norge ut av golfstrømmen" er helt klare på ett punkt: den beste årstiden er VINTERN! eirikw

I Gudbrandsdalen er det ikkje fyllekøyring so lenge du ikkje kryssar E6'en...,

Når jeg ser at det er et nytt innlegg fra deg, @apetor, drar jeg må smilebåndet med en gang. Da vet jeg at kontordøra må stenges så latteren kan flyte fritt. Herlig med en til. Gleder meg til Storen-film!

Stikker sikkert hånda inn i et vepsebol her, men hva er egentlig problemet? Høres jo ut som Fjellsport raner dere ved å ikke gi dere rabatt på allerede nedsatte varer. Regelrett sutring! Og vi sunnmøringer er liksom det kjipe folkeslaget? Og til dere som sier dere allerede har svidd av tusenvis av kroner med dobbeltrabatten når den var tilgjengelig. Grattis! Men ser fortsatt ingen grunn til at dere nå absolutt må boikotte butikken. Fjellsport kommer nok med flere gode tilbud og frem til da så har vi jo minimum 15%. Fortsetter Fjellforum den positive dialogen de har med butikken så blir nok denne rabatten bedre etter hvert. Tror de fleste her inne sitter igjen med et meget godt inntrykk med Fjellsport så litt slakke må jo man kunne gi de om de sier at de ikke tjener nok på avtalen de har i dag. En ærlig sak! Regner med de fleste her inne ikke kjøper en vare på en nettbutikk når internettet sier at den er billigere på en annen? Så enkelt er det jo! Er jo ikke som om Fjellsport krever lojalitet? Sånn! Ferdig.. Regner med det er pga det dårlige været at alt for mange sitter inne og trykker nå

Eg brukte Nova til heilårsbruk i 12 år. Det einaste problemet eg har hatt med den brennaren er eit tett drivstoffilter og ei utett pakning. Begge problema vart enkelt løyst med repsett. Så mykje må ein bare vente etter så mykje bruk. Å snu flaska for å sløkke primusen er ein veldig enkel måte å tømme slangen og brennaren for brennstoff, så det reduserer søl til eit minimum, uansett brennstoff. Eg har ikkje brukt anna enn parafin. No brukar eg derimot 111 (den gamle bråkebrennaren) til vinterbruk. Dette har eg gjort for å ha ein ferdig montert primus i boksen. Bare ta fram, åpne boksen og fyre opp. Vekta betyr mindre når eg likevel brukar pulk. Då er også primusen godt beskytta i ein solid boks. Boksen til 111 vert så varm at snøen smeltar under han. Eg vil anta at Hiker+ vil oppføre seg omlag på same måten. Så eg brukar ei plate (same plate som eg tidlegare har brukt under Nova) under. Det viktigaste poenget med denne plata er at ikkje primusen skal smelte seg skeivt ned i snøen slik at eventuell kjele veltar. Kjelestøttene på 111 (same på hiker+)er veldig glatte. Grunnen til at eg valgte den gamle modellen av 111 istadenfor den nye hiker+, var enkelt og greit pga pris. Eg har aldri hatt problem med parafin i kulda, men eg veit ikkje om eg har brukt primus kaldare enn omlag -25°C. Det er ulike kvalitetar av parafin, og desse har ulike eigenskapar i kulda. Generelt kan ein rekne at dei reinare (dei mest luktsvake) kvalitetane gjev størst problem i kulda.

Den første snøen i Bergen, 19/11. Mine bidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/

Det er jo individuelt hva folk liker plast eller ull, Jeg sverger til ull fordi jeg syns det gir best varme og polypropylen stinker etter veldig kort tid. Men Ulvemor har også et meget godt poeng med tanke på brannfare. Antiflame skal man ikke stole på og har plagget blitt vasket med skyllemiddel er det nesten garantert at det ikke er flammesikkert lenger. Dette gjelder ikke alle tilfeller, men jeg har sett splitter nye antiflame-klær stå i fyr og flamme pga en gnist fra f.eks vinkelsliper. Men selv henger jeg over bålet med gtx-klær, sikkert ikke bra det heller, selvom jeg alltid har ull under. Her kan du lese hvilke egenskaper ull og poly har: http://www.aclima.no/products/coolnet http://www.aclima.no/products/woolnet Grunnen til at jeg bruker netting innerst er for å få fukt bort fra huden og fordi lufta i nettingen gir en veldig bra isolasjon. Regner med at du til nå har forstått hva som menes med netting. De finnes jo så klart i mange varianter. Lang under, kort under, trøye uten ermer, med ermer og med korte ermer. Jeg har lang både over og under på vinteren. Men som andre skriver her, du må nesten finne ut av hva som passer deg selv, og teste før du legger ut på langtur Kan anbefalle deg å sjekke ut magasinet.no, de har ofte noen veldig gode priser på undertøy

Det viktigste i frisk bris er at du har en god hette på jakken. At jakken også er lang nok til at den dekker rumpa er helt klart en fordel. At bukse og jakke er vindtette er en selvfølge. Fy faen som jeg har frøset fordi hetta på jakken jeg hadde var ubrukelig. Det er noe du bare gjør en gang. Husker jeg slet mye med kalde skistøvler før, men de som kommer nå er gjerne helt ok isolert. Det er viktigere å ha god plass i støvlene enn at du har to par sokker.

Frisk bris er jo rimelig friskt. Kler meg litt forskjellig om jeg er i skogen eller på fjellet, i skogen blir man jo tross alt skjermet litt for vinden. Men på fjellet ville jeg tatt på meg ullboxer, ullnetting over og under, ulltrøye, ullfrote over og under, et par ullsokker fordi mer enn det blir for trangt, dropper innleggsålene ortopeden mener jeg skal bruke og går for lammeull istede, har også såler med "varmekabler" i støvla, men de er bare på under pauser, jeg bruker enten en softshell bukse som er litt tykk, eller en lett foret bukse med gtx, på overkroppen har jeg G-1000 anorakk med en veldig bra hette som skjermer godt, ullvotter, lue etter hva jeg føler for der og da. I sekken har jeg, som et minimum, tynn dunjakke, vindvotter og goggles. @bananskallet Godt å få oppklart at min iskalde rumpe/lår er helt normalt. Takk for det

Ull innerst uansett, resten er ganske individuelt. Selv bruker jeg kun enkle skallplagg, og legger på lagvis under etterhvert som vær og aktivitetsnivå endrer seg.

Oppkøyring En særdeles impulsiv tur ble en realitet etter at Toralf ringte og spurte om jeg var gira. Gira på en oppkjøringstur mot Innerdalssesongen som han sa det (!), og det var da Chamonix han mente med det. Begge hadde fri, jeg fikk godkjent søknaden til fruen og diiiing så ringte vi på leilighetshotellet i Chamonix sentrum en sen Septemberkveld. Med på turen var også en tredjemann som hadde reist i forveien, da var det altså Ronny, Toralf og meg selv, 3 Nordmøringer og sinnsyke værmeldinger 14 dager frem i tid. Cosmique Ridge: Første dagen tok vi Gondolen opp til Aguille Du Midi (godt og vel 3800moh), småsvimmel og uggen men ikke problematisk. Vi rusla ned ryggen til Cosmique-breen, kryssa den og klatra Cosmique Ridge tilbake til Aguille Du Midi. Denne ruta er en enkel superklassiker med scrambling og lett klyving, vanskeligste punkt er en kort vegg med et fint riss, 4+, men uthugde høl til stegjerna gjorde det hele til en ferd opp en stige. Uansett, fin tur, kongevær og et steg videre. Toilet Route (WI4, M5): Dag to skulle gå opp ei rute vi ikke visste navnet på men som vi syntes så fin ut fra broa på Aguille`n. Mixklatring opp renneformasjon med mer solid is i toppen. Saftig rappell fra brua med småkjipt bombardement av is når de to andre kom etter. Stussa over den skarpe lukta av såpe og urin ved innsteget, men tenkte at det sikkert er mange som pisser her før klatringa. Artig klatring forresten, fint og bratt i toppen. Undervegs økte lukta i omfang. Når jeg som toer hugde meg opp i bratteste ispartiet spruta den gule sørpa meg i fjeset, jeg var idiot og sleika meg rundt munnen før jeg spytta faenskapen ut igjen. "Det er piss for faen" brølte jeg opp til Toralf, Toralf lo. Hansker og tau lukta piss, og det rant frisk fra istappene over oss. Veldig homogen is og gode forhold da. Ruta toppa ut i en H-bjelke på den forbannede betongklumpen der dass og utslagsvann sikla ut. Vi googla ruta, jepp, "the toilet route". Delikat rappell fra broa Dasslinja Goulotte Perroux (WI4 M5), 6 rappeller lengre ned i samme Gjelet som Toilet Route. Den var meget bra, tøff mixklatring med noget tørre forhold, flott kaminklatring og renneklatring. Lurer på om det ble rundt 5 taulengder med jevn og fin klatring før vi toppa ut på Cosmique Ridge nær cruxet der. Karra oss tilbake og opp til Aguille`n. Nå var vi brukbart aklimatisert og hadde planer om noe større greier. Hadde ikke bestemt noe på forhånd og det var egentlig bare fint. Praten og diskusjonen gikk løst og ledig utover kvelden mens pilsen gikk ned i samme takt. Ronny skulle reise hjem påfølgende morgen, måtte desverre på jobb, jeg og Toralf hadde hviledag. Standplassliv i Nordgjelet på Aguille Du Midi LE Fil A Plomb. III, WI4+, M5 (M5+) 700m. Film fra denne ruta avslutningsvis i rapporten. Dette ble ruta vi valgte oss ut. Den går opp Nordveggen på Rognon Du Plan. Ukomplisert sak med en grei anmarsj og retur via gondolen på Aguille Du Midi. Vi var i tvil om vi kom til å rekke siste gondolen ned, var vel i 5 Tida mener jeg å huske, Toralf overnatta på dassen der oppe når han mista den siste gondolen ifjor etter å ha klatra Frendo-pillaren i samme området. Vi bestemte oss for å overnatte på Cosmique Hut, få oss en bedre middag og seng samt null stress under klatringa med tanke på retur. Anmarsjen gikk unna på snaue to timer, liksom aklimatisert men dæven pusten går fordi. Svære bresprekker før innsteget, der nede ligger nå solbrillene og lua mi et sted. Klatra mye løpende opp rennesystem, små isopptak her og der. Fy fjase så flott, knallutsikt og oppdrift! Ble en del avstikkere pga lite is i linja så vi brukte en del tid. Cruxet er kult her, en isvegg delvis bak ei gigantisk blokk som danner en iskamin. Jeg leda opp på det tynne isskallet, dritnervøs for at noe skulle kolapse, dritredd for å tryne da isskruene ikke føltes gode. 5 Skruer var med og etter knappe 20m hadde jeg en igjen til standplass. Light is right men skulle lett båret med meg flere skruer og fullført taulengda fremfor å ende opp i den hengende standplassen midt i. Toralf leda opp siste halvdel av cruxet. Flott følelse å være midt i smørøyet, nordvegg med sol, men desverre hadde sola gjort det litt surt for oss. Snøen i øvre halvdel var utrolig tung å klatre i. Tynn skare med tørr sukkersnø under. Vi gikk offroute og endte opp i mer drytooling en mixklatring egentlig. Føltes som noe i grad 5-6 landskapet så vi satte varianten i M5+. Vi nådde toppen etter ca 7 timers klatring, vi hadde jobba hardt og jeg var utrolig sliten. Mye traversering og mikkmakk utenfor ruta hadde kosta, pluss at matlysta er markant dårligere oppe i høyden. Men vi labba bortover den lange ryggen mot Cosmique breen og hytta. 12-13 timer brukte vi fra Gondolen til vi lå inne på hytta. Dagen derpå gikk vi Cosmique Ridge enda en gang som retur fremfor å gå breen tilbake. Det ble to hviledager etter dette stuntet. Kaffe, cola, godis, mat, snus fyddifankern det er deilig å være på tur. Ble liksom ikke noe mer større utrettelser etter dette. Prøvde på en ryggtravers som så veldig flott ut, men snudde pga været. Første dag med styggvær på turen tok vi med godt humør så det var ikke noe tungt å kaste inn håndkleet. Vi reiste heller ned i byen og klatra i det lokale Cragget. Fant flere fine ruter i høyredelen der som kosa oss med resten av dagen. Klarte til og med å gå ei syltynn 7- rute der etter noen forsøk. ikke værst for en stuttjukk Nordmøring med bolteallergi. Resten av turen kan beskrives sånn: Shopping, øl, boklesing, trivsel, cragging. Været var ikke helt knall og den siste ruta vi hadde plotta ut ble avskrevet da vi kikka opp i fjellet om morgenen nest siste dagen. Uansett fornøyd med både utbyttet og oppholdet. Lagde en film som ligger på Vimeo fra klatreturen opp Nordveggen på Rognon Du Plan, fin inspirasjon til vinteren for den fjellglade:

Tror ikke det er så stor forskjell på å seile der som andre steder i verden. Væravhengig. Vi hadde litt frisk vind ett par dager, men alt i alt var vi heldige med været. (Det gjelder hele turen!) Ellers så er det sikkert individuelt hvordan man opplever en slik seiltur. Jeg er kanskje ikke den rette til å svare siden jeg har jobbet på båt siden jeg var 16. Mye å se av fugleliv og hval osv. Kan være en opplevelse i seg selv, men jeg tror de fleste, inklusive meg, var glade for å være framme og få fast grunn under føttene. Det ligger en video på youtube i fra vår tur som arrangøren har lagt ut: Får en liten antydning om seilingen... Kjell Iver