Vinnerliste

Hei Eirik Av en eller annen grunn har du ikke fått med deg ca. 2/3 av artikkelen, blant annet begge avsnittene som bærer titlene "GALSKAP" og "MANGE LOVBRUDD" http://www.ta.no/nyh...icle1964434.ece

Det har du rett i, men forholdet mellom antall registrerte og uregistrerte scootere tror jeg ikke nødvendigvis er så mye annerledes nå enn i 2006. De jeg kjenner til som hadde uregistrerte snøscootere tidligere har det enda. Kanskje er det annerledes i Åmli. Det jeg forsøker å si ovenfor er at dersom det blir solgt f.eks. 20.000 nye snøscootere som følge av den nye forsøksordningen (det er tross alt snøscooterimportører med i lobby-gruppen), men prosjektet stoppes, blir konsekvensen kanskje et" frislipp" av ulovlig kjøring, uten opplæring med 20.000 uregistrerte scootere i stedet.

Nei, det tror ikke jeg heller, men å si at prosjektet er ireversibelt fordi noen er dumme nok til å gå til innkjøp av scooter under et prøveprosjekt, det stemmer ikke. Om de endrer loven og dropper prøveprosjektet først (noe de kanskje må ettersom prosjektet ikke er godkjent) så er det værre å gå tilbake på det, ikke umulig, men værre. Jeg mener det er å sparke bena under seg selv å hindre et prøveprosjekt. Resultatet av det kan jo mye sannsynlig bli en lovendring, uten å ha en ide engang om hvor stort omfanget av lovendringen vil bli. Ang kontroller, det må jo bare settes av nok ressurser. Så høyt som DNT roper og ønsker å passe på at kun de skal få privilegier så blir det nok satt inn ressurser til å følge opp også. Men alt handler om prioriteringer. Om en kommune velger å ha scooterkjøring så må de også ta ansvar for å følge opp. Men hver enkelt innbygger/turgåer kan bidra. Igjen kommer jeg tilbake på det å dokumentere og rapportere. Norge er fullt av stae sytere som ikke evner å komme med konstruktiv tilbakemelding. Det er ikke rart de ikke blir hørt. Det er så mange tiltak som kan settes i gang, men folk skal jo helst bare sitte på ræva og vente på at onkel kommer og ordner opp. I tillegg til alle som kan gå rundt og dokumentere, så kan lærere undervise i hvordan man oppfører seg i naturen, foreldre kan lære barna det fra de er små, scooterklubber kan ha retningslinjer og påvirke 18 åringene til å ikke synes det er så tøfft å kjøre ulovlig. Det kan opprettes flere baner for herjing slik at de får det ut der, o.s.v At det er mye ulykker med scooter, sikkert. Det har du mer greie på enn meg. Men det jeg vet er at vi ikke kan forby alt som er farlig. Men vi kan undervise og stille krav. Grisekjøring kan f.eks få konsekvenser for førerkortet.

Dag 1 Etter noen turer på telttur i sommer/høst med @graham snakket vi litt (en god del) om exped underlaget og konkluderte med at det korte trekket som følger med til underlaget er egentlig ubrukelig. For det første er det umulig å få festet det utenpå sekken på en særlig praktisk måte. For det andre må det isåfall ned i hovedrommet på sekken for at det skal være mulig å ta det med seg. For det tredje så er posen som følger med litt for liten til selve underlaget. For å få det i posen må man klemme og presse ut nesten all luft, og det er tid som kan brukes på andre ting. Derfor kom vi frem til den konklusjonen, at istedenfor å få ut absolutt all lufta fra underlaget og at man må begynne å brette expeden, så ville det være mye mer praktisk å lage et nytt trekk til underlaget som var en lengre pølse. Da får man festet underlaget utenpå sekken, samtidig vil et slikt trekk også beskytte expeden, man unngår å oppta nødvendig plass i sekken og man trenger ikke å være så forba**a nøye med å få ut all lufta fra underlaget. Jeg og @graham besluttet å kjøpe inn jervenstoff fra jerven etter at jeg i fjor sommer laget regntrekk for sekk i jervenstoff. Denne gangen gjør jeg alt selv, uten hjelp fra bestemor! @graham bestilte inn jervenstoff, og jeg skal kjøpe inn det andre som er nødvendig, som strikk og ordentlig sytråd. Dette får jeg imidlertid ikke gjort før i morgen. Så i dag har jeg laget en testversjon av gamle gardiner og lite slitesterk sytråd! Det er forresten trekk til Exped XP 9 LW underlaget. Testversjonen Det hele starter med å måle opp lengden på underlaget når det er rullet sammen, mens det fremdeles er bittelitt luft igjen i underlaget. Underlaget er ikke - som det står på i beskrivelsen - når underlaget ikke er oppblåst på 65 cm, men faktisk ca 82 cm! Lengden på trekket (gardinen) måler jeg opp, slik at jeg har god med stoff til overs. Måler det opp til 95 cm. Etterpå ruller jeg expeden for å finne ut ca hvor mye stoff jeg trenger rundt selve underlaget. Her måler jeg 50 cm som jeg trenger, men ut fra hvordan sluttresultatet er blitt, så må jeg korte ned ca 5 cm. På den ene siden må hele greia snurpes sammen. Jeg trenger derfor en kanal til å feste strikken i. Som dere ser så er denne nå sydd. Etter at kanalen for strikken er sydd, syr jeg da på lengden. Når lengden på trekket er sydd, må jeg lage en lapp på enden som jeg syr i trekket. Denne har nå en diameter på 13 cm. Voila! Nå er testversjonen klar! Når jeg har fått skaffet skikkelig tråd og strikk og fått sydd hele greia, så skal jeg komme med oppdatering! Dag 2 Må jo ha arbeidslys! Her måles det til igjen.. Sidene må nåles før sying kan påbegynnes Må sy langs kanten Sying langs kant er ferdig. Bunnen må klippes ut Bunnen må sys på. Voila! slik ser det ut!

En ensom førjulstur. Hvor er det best å gå en lørdag før jul, med 8-9 varmegrader . Værmeldingen var også på min side, med lite nedbør og mulighet for et og annet solgløtt.Men ensomt ville det bli. Ikke mange tar på tur tett opp mot jul og i hvert fall ikke i høyden. Men det var fristende å gjenta suksessen fra forrige uke. Jeg valgte Bynuten . Men morgenen vil liksom ikke helt komme. Det er lenge mørkt og sola (det var klar himmel ute ved kysten) kom ikke over åsen i sørøst før over 10. Det ble en litt senere start en vanlig, men også rundt 11 var det fortsatt morgenlys- På parkeringsplassen var det ingen andre. Men det blåste. Regnet den natten hadde fått bekken til å svulme opp, det var bare så vidt det ikke gikk over skoene.Og det var selvsagt skikkelig vått videre oppover. Det lå litt snø/haggel i søkkene oppover, men mesteparten av snøen fra forrige uke var vekk. Nå er det ikke uvanlig å gå stien oppover mot Bynyten med mye vann i vann og bekker. Det er det vanlige. Og med vinden bakfra, var det faktisk mulig å gå i bare skjortearmene – 21 . desember… Det var ført i det jeg kom over kanten og skulle starte opp skarene mot brinken at jeg virkelig fikk kjenne vinden. Det hender vinden tar tak i overflatevannet og løfter det opp i lufta. Og det var nettopp det som skjedde på det øverste vannet. Jeg mener det må en vind på opp mot 20 meter i sekundet for at dette skal skje. Videre oppover fikk jeg vinden i ryggen, og ble regelrett blåst i bakken et par ganger. Jeg trodde det ville roe seg litt lenger opp, og at det bare var i skaret det blåste skikkelig.I det jeg stakk hodet opp kanten og skulle ta fatt på de siste 600 – 800 metrene mot toppen, ble jeg fort overbevist om noe annet. Det blåste. Jeg snudde, fant litt livd, hev på jakken og fortsatte nedover. Det ville ikke bli en skikkelig topptur denne gangen. Og straks jeg kom ned i skogen kunne jeg ikke forstå hvorfor jeg snudde. Her var det jo nesten ikke vind i det hele tatt. Jeg så spor, mine egne. Ellers var det ikke mye liv å se. Det var fortsatt sauer på markene helt nede, men det teller liksom ikke helt. Det er litt spesielt å gå slik helt alene. Ikke det at det blir ensomt, men det burde være andre som også så syn på en tur i oppholdsvær og mange varmegrader.Det ble en litt kort tur denne gangen, trøsten får være at det ikke er så mange årene det har vært mulig å gå ut mot toppen så pass sent på året i det hele tatt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Som sunnmøring så må no ej slå et slag for Devold:) Er iallefall veldig glad i Islenderen min, passe løst strikket. Har også en Nansen med hals som her en del tettere. Edit: Ja åsso klør de på rett og ikke plagsom måte når man har de rett på hud:)

Dette er litt repetisjon av et innlegg jeg har skrevet tidligere i tråden, men prøver meg igjen siden Eirik kommenterer en fyllekjøringsepisode på snøscooter: I turnustida jobbet jeg i to av våre nordligste fylker, og opplevde (etter min mening) mange skader som hadde årsakssammenheng med snøcooterkjøring. Dette gjaldt spesielt helgene, fredag/ lørdag kveld/ natt, hvor vi også merket at promille i noe grad var involvert. Rusa førere finnes overalt, Eirik, men der hvor det er "fritt fram", lite kontroller, muligheter til å kjøre andre traseer (i terrenget) enn de "kontrollerte" (?) løypene osv, er det alltid noen som utnytter mulighetene. Min påstand (og ta det som en påstand) er at fritidskjøring med snøscootere er overrepresentert med skader og at skadene kan bli alvorlige fordi ulykkene ofte skjer i terreng, med stor fart, i mørke og liten beskyttelse. http://tidsskriftet.no/article/1298454 (Ps! Denne artikkelen er skrevet før min tid der, men dokumenterer problemstillingen). Om politikontroller og andre kontrolltiltak vil øke er interessant å se, men jeg skal ikke lenger enn hjembygda mi hvor enkelte har sine "sikre" traktorveier i heia hvor de kjører hjem fra fest med bil eller andre kjøretøyer. Når snøscooterne blir flere tar jeg det for gitt at hjemturene etter festen også på vintern vil bli lagt "gjennom barnålene i lensmann`fri sone". Jeg antar det ikke er så mye annerledes andre steder, i Gudbrandsdalen, Trøndelag og ellers i Telemark. Dette er ikke meningen å starte en diskusjon om våre nordligste fylker da jeg er sikker på at disse tingene er ganske vanlige i enkelte miljøer overalt, men å overføre noen erfaringer fra der hvor snøscootere har vært tillatt for fritidsbruk noen år.

Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet: Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..

Sikter til vi som går med tung sekk, og vil ha ski som har skikkelig spenn, med smørelomme. Kanskje er vi utdødd, kanskje jeg er alene om dette ønsket? Uansett, så har ikke jeg vært i stand til å finne ski med disse egenskapene siden 90-tallet. Mine første fjellski het Dynastar Montagne, var helt hvite med noen fargeklatter. Disse skiene var suverene til slik bruk, selv med 30 kg. sekk satt festesmurningen på lenge. Ble etter en del år lei av dem, i tillegg klarte jeg å lage en boble i belegget pga. for varmt strykejern. Fikk så tak i ett par Fisher E99, av den utgående , lyseblå typen. Suverene ski, litt mykere enn Dynastar, likevel holdt smurningen lenge. Den moroa varte 2 vintre, da knakk den ene, og sluttspennet forsvant En kompis hadde i mellomtiden kjøpt ett par E99, etter anbefaling fra meg. Fisher hadde da kommet med ny utgave, kort fortalt: De var ubrukelige til vår bruk. Han brukte dem noen turer, så byttet han ... Jeg skaffet deretter ett par Åsnes Rago, nå Amundsen, som iflg. produsenten "er utstyrt med en markert smørelomme for å bevare festevoksen lengst mulig. Dette er en lengdestiv ski som egner seg for trekking av pulk og turer med oppakning". (Fra Åsnes' hjemmeside.) Etter min mening så stemmer ikke dette. Kontaktet Åsnes ang. dette, og fikk til svar at slike ski som jeg trenger lages ikke lenger, fordi produsentene ville få så mange klager. Hva? Min klage tellet tydeligvis ikke, selv om jeg klagde på at skiene ikke var egnet til den bruken de er ment. I stedet er de redd for klager fra folk som ikke går med tung sekk. Forstå det den som kan...De siste årene har jeg hatt 4PD foran pulken, så Amundsen har fungert noenlunde. Den dagen jeg begynner med sekk igjen, for jeg ta med Dynastarskiene til en ekspert, og se om bobla i belegget kan fikses.

Etter påske forsvant liggeunderlaget mitt fra utstyrsboden. Et ganske nytt 450 grams Thermarest Neo Air Xtreme til den nette summen av 2500 nok. Søkte grundig gjennom hele huset flere ganger, endevente alle skap, drev detektiv virksomhet blandt guttene for å finne synderen men kom ingen veg. Brummet og gikk rundt og var forbannet. Anså den til slutt som tapt og pengene ut av vinduet. Så i dag kom svigerdatteren til kona og sa følgende: Jeg lånte denne plastikkremsa sist gang jeg var her og la den under lakenet til lillegutt dersom det skulle komme noen dråper, men tror ikke han trenger den mer.........

Tusen takk alle sammen for nyttige svar! Jeg får gruble litt på hva som er viktigst for meg av bortover eller nedoverski. Jeg har skjønt at Cecilie nok har for lite spenn, så da er den utelukket.

Artikkelen jeg postet fra Varden tidligere i tråden, er fra i år og omhandler samme kommune som denne TA-artikkelen. Der får man status for dagens situasjon. Folk snakker rundt hverandre her. Selvfølgelig vil mange skjerpe seg og de fleste holde seg til løypene (for n'te gang). Det er minoriteten som, selvom de er en minoritet, kan komme til å gjøre stor skade. Men jeg synes vi bør tillate det likevel, for altså, det er jo lov å kjøre fritidsbåt! Og det er flere som kjører som svin på veiene! Og så videre, og så videre...

" Haha, ja har vore borti nokre slike ski ein gong, eit par gamle orange Åsnes som var så stive at med berre meg på så stod dei framleis i boge " Ja, den som hadde hatt et par sånne

Ja, man får jo Fischer E99 (den grå/trefarga 2011/2012-modellen, før den sorte/blå med rockertupp som kom i år) til halv pris mange steder nå... Da har man fjellski til 1400 kroner. Ettersom bortoveregenskaper er relativt like for flere modeller og man stort sett vil være fornøyd med mye, bør jo den prisen ha noe å si.

Arne på Langen kunne opplyse om lite snø, og utrygg is. Langtjønna var trygg, men feragen og femund er ikke. Maks 15cm snø i dalføret og bart i fjellet. (Dette i nordlige deler av femundsmarka, vet ikke hvordan det er sørover)

http://www.roros.kommune.no/Tjenester/Naturforvaltning1/ROROS-FJELLSTYRE/ http://www.langen-gjestegaard.com/ Går an høre med noen på disse stedene, verten på Langen Gjestegård er en del ute, vet jeg.

Om mellom 5.000 og 10.000 kjøper seg scooter under et prøveprosjekt så gjør de det vel vitende om at det fort kan bli forbudt å bruke den igjen. Det er en risiko de selv må vurdere og ikke noe som er myndighetenes ansvar. Forsøksordninga er ikke ireversibel. Sjekk opp hva de har styra med ang diselbiler. Først lurer de alle til å bytte til diselbil også, når de har gjort det, så truer de med kjøreforbud og det ene værre enn det andre med diselbiler. Staten har aldri og kommer aldri til å bry seg om at noen taper penger på det de gjør. I dette tilfellet blir heller ingen "lurt" til å kjøpe noe som helst, det vanker jo ingen tvil om at det er et prøveprosjekt og langt ifra noen endelig avgjørelse.

Det går fint å fange naturen på film, men da er det veldig viktig å ha godt lydutstyr spør du meg. Vi sanser utrolig mye med ørene våre. Når man ser naturfilmer av proffene, så er det ikke mye musikk det blir lagt på. Man legger på ambiente lydspor som det så fint kalles, altså lydopptak av omgivelsene. Man bør jo også kanskje helst ha noe litt skarpere enn goproene på bildesiden. Speilrefleks og gopro er en topp kombo til hobbybruk som nevnt over her. Men det er en del å sette seg inn i for å få et godt resultat. Det største problemet med filming er dessverre det veldig tidkrevende etterarbeidet.

For ikke å glemme vafflene...mmmmm.. Har fått et gammelt vaffeljern for bål/primus nå! Gleder meg til å prøve den!

Må jo bevise for omverdenen at man har vært ute Man skal være flink til å filme for å fange naturen uten mennesker innvolvert. Litt lettere å skape dynamikk i filmingen om man har noen mennesker og noe som skjer også i filmen. Til å fange naturen synes jeg ofte bilder er bedre egnet. Med mindre man klarer å få dyr på filmen da.

Jeg skjønner ikke vitsen i å filme seg selv mens man går... Noe nymotens pr. kåte greier... Nei, la naturen være 100% i fokus!

Hei ! Det er oppløftende å se at Stortingets eget utredningsorgan har kommet til at det ministeren kaller "forsøk" etter forsøksloven ikke kan sies å være noe forsøk etter forsøksloven i og med at hun uten videre slipper løs over 100 kommuner til å etablere "fornøyelsesløyper" som det åpenbart ikke er lovhjemmel for fordi det strider mot motorferdsellovens formålsparagraf som "er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Dette desto mer som det allerede var utført ett forsøk og også fremmet et lovforslag fra Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet. Dette visste selvfølgelig ministeren før hun slapp 108 kommuner løs på egen hånd. Derfor er det også helt riktig det som ble framhevet under møtet på Bondeheimen den 12. desember at den egentlige hensikt var å påvirke og oppmuntre visse brukergrupper (og potensielle velgergrupper) samtidig som det argumenteres med at "kommunene selv vet best" hvordan skutertrafikken bør reguleres bare den holder seg innenfor bygningsloven og forvaltningslovens formelle rammer. Vi vet at framtredende stortingspolitikere fra Nord Norge og samtidig ett av regjeringspartiene lenge hadde arbeidet for større og mer makt til kommunene i denne type saker. Til slutt: Etter at Stortingets eget utredningskontor har uttalt seg om saken så er det vel egentlig ikke så interessant å få vite hva Stortingets ombudsmann måtte mene. Brage

Mulig det Kim, men jeg har en original produsert i Sverige (det er den på mitt profilbilde). Den har kun stått urørt lagret siden den ble produsert Man venner seg til å være forsiktig med søl. Jeg har jo brukt den i militæret en del, og har sett folk med diaré Jeg liker lukten av parafin. Minner meg så mye om bestefar da han i sin tid stekte pannekaker på en slik på hytta. For meg er den et klenodium å eie.

Takk for julehilsen larka! Må si meg enig med et martin.m og gal krokfot, - vi i "Norge ut av golfstrømmen" er helt klare på ett punkt: den beste årstiden er VINTERN! eirikw

I Gudbrandsdalen er det ikkje fyllekøyring so lenge du ikkje kryssar E6'en...,

Hva er poenget? Ikke mer enn et par uker siden at det kom susende en truck forbi her på hovedveien med rusa fører. Den var altså på lik måte bemannet av en ruset person, kjørte der den ikke skulle, og forholdet får konsekvenser for førerkortet.

Glemte å kjøpe avisen i dag. Googlet Aftenposten og Hengekøyetreff - og jammen kom dere ikke frem: Tror kanskje det er bedre du legger ut artikkelen @_Rolf_ :santa:

Man kan spore av alle diskusjoner med at "dette er uvesentlig i forhold til overbefolkning". Denne tråden handlet om vindmøller. Hvis man så gjerne vil diskutere overbefolkning, så kan man starte en tråd om det i stedet..

Jeg fikk nettopp en fin julepresang fra Chile. Ikke akurat friluftsutstyr, men i ca. 18 år har jeg sponset en gutt som har bodd i et hus / familie drevet av SOS Barnebyer. Årets julekort fortalte at denne gutten nå hadde fått seg fast jobb og hadde flyttet inn i egen leilighet. Så kan jeg glede meg over at mine penger har vert med på å berge et menneske fra et liv i elendighet på gaten et sted i Chile. En fin julepresang synes i hvert fall jeg.

Søndag formiddag har jeg dratt pulken inn i stua og prøver ut forskjellige måter å pakke på for å finne en grei fordeling av de forskjellige sakene oppi pulken. Værmeldinga har egentlig ikke vært det store for helga og jeg blir nesten litt overrasket når jeg kikker ut av vinduet og ser at det er sol og finvær. Kanskje heller komme seg ut enn å pakke pulk i stua? Pakker pulken ferdig og får den lastet i bilen sammen med ski, staver og skisko. En må ganske langt opp i sirdal for å finne snø nå, men en søndagskjøretur byr meg uansett ikke i mot så setter kursen mot Ådneram. På veien til Lysebotnen som er stengt for vinteren er det preppet skispor og jeg velger å gå innover der siden det er litt for lite snø til å gå i terrenget. Etter de siste dagers mildvær og litt regn har det frosset på og snøen er knallhard. Men pulken glir ihvertfall lett og jeg har greit feste på fellene. Blir ikke så lange biten før jeg finner en plass å slå opp teltet bare for å trene litt på rutiner rundt rigging av telt og pakking igjen i pulken. Med lite og hard snø erfarer jeg at snøpluggene gir mye bedre feste enn skiene. Greit å finne ut av slike ting på korte turer og uten full storm så kan man gjøre de riktige valgene når det virkelig teller. På veien ned igjen er det nedoverbakke hele veien. Og når jeg enten må velge mellom sporet hvor det er umulig å bremse eller å stå i ruglete is fra scootersporet så tar jeg den feige metoden og legger skiene på pulken og går ned igjen. En ting å stå på ski på hardt føre med bare skiene, men med en pulk hengende etter blir det straks mer utfordrende. Uansett er det flott å gå tilbake i måneskinn.

Western Mountaineering Alpinlite. Men den må jeg kjøpe selv. Denne passer godt inn her.

Vi er klare for nye eventyr, kanskje vi får oppleve solnedgangen på Enaresjøen igjen. Et nytt eventyr begynner å nærme seg. Som tidligere nevnt på bloggen har jeg og Kathrine bestemt oss for ca fem nye måneder på Nordkalotten til sommeren, jeg har fått innvilget permisjon fra 1 mai til 1 oktober. Kathrine venter fortsatt på svar på sin permisjonssøknad, men tur blir det uansett. Vi kan trygt si at dette gleder vi oss til og kan nesten ikke vente til å nok en gang å få nyte friluftslivet over lengre tid i den ville naturen på Nordkalotten. Halve moroa med en slik tur, eller nesten halve moroa da, er planleggingen. Vi diskuterer fortsatt hvilke område vi ønsker å besøke og har enda ikke klart å spikre alt. Det vi vet er at vi satser på å komme oss på fire lengre turer som vil vare fra tre til fire uker i løpet av friperioden. Til forskjell fra sist satser vi denne gangen på å kjøre bil oppover. Vi tror det vil gjøre logistikken enklere å kunne kjøre egen bil og slippe å forholde oss til offentlig transport. Det blir en del studering av kart. Så langt har vi kommet fram til følgende alternativ. Pasvikdalen: Vi har allerede utforsket Øvre pasvik nasjonalpark og vurderer denne gangen å utforske mer av Pasvikdalen. Vi tenker å starte i Vaggetem å gå til Piilolahytta, men i stedet for å fortsette innover parken vil vi gå nordover langs grensa til Finland og ser hvor langt vi kommer før vi må trekke tilbake til sivilisasjonen. Å bevege seg i grenseområdene her ser veldig spennende ut og dessuten er det en del åpne koier i området som absolutt er en bonus. Dette blir nok første turen, altså fra midten av mai til midten av juni. Vi er spente på fisket, om det i det hele tatt er snøfritt og ikke minst om vi kommer til å treffe på bamsefar. Pasvik er magisk, vi satser på en ny tur i disse mystiske skogene. Gallokvidda: Et område vi lenge har hatt lyst å utforske. Vi vurderer å starte turen i Neiden å gå mot Polmak, også på denne turen har vi muligheten til å bevege oss i grensetraktene mellom Norge og Finland. Her har vi store forhåpninger til fisket (og myggen), og drømmer om kilosfisk og ny personlig rekord for begge oss to. Ser at det er en del myr i dette området og er litt redd for at det kan bli en fuktig tur når vi starter såpass tidlig på sommeren (midten av juni til midten av juli). Gallokvidda er et område vi finner lite informasjon om og alle tips vil bli mottatt med et stort takk. Vi drømmer om å oppleve dette igjen. Øvre Dividalen nasjonalpark: Et område som vi har blitt anbefalt ev flere personer og har allerede fått god hjelp til gode rutevalg og hvor det kan være verdt å prøve fiskelykken. Vi ønsker å parkere ved Altevann, padle til Storbukta og trekke kanoen opp til Geavdnajavri som ligger i Rohkunborri nasjonalpark. Etter ca en uke padler og bærer vi kanoen ned til Leinavann og setter kursen mot Politiodden. Her legger vi fra oss kanoen, strammer skolissene og bruker de neste par ukene til å utforske Øvre Dividalen nasjonalpark. Turen avsluttes med å padle Altevann tilbake til bilen. Har hørt at det er mulig med båtskyss her, dette kan bli et alternativ for å spare tid. Dette eventyret satser vi på å gjennomføre fra midten av august til midten av september, det blir altså den siste turen før vi kjører sørover igjen. Enaresjøen og Vatsari: Her har vi vært før og det ga mersmak for å si det mildt. Å padle på den enorme innsjøen er et eventyr i seg selv og Vatsari er ei perle. Om vi tar denne turen vil vi nok velge ei annen rute enn sist. Et alternativ kan være å sjøsette kanoen på den nordvestre delen av Enare, padle til den nordøstre siden og videre mot Surnujavri i Vatsari. Herfra tenker vi å bære/padle over Rajapaafjellet og videre over Sandnesvannet før turen avsluttes. Her er vi åpne for forslag, så vi tar gledelig mot tips om andre rutevalg om noen vil være så snill å bidra med det. Det blir nok en del trekking av kano til sommeren også. Øvre Anarjohka Nasjonalpark: En nasjonalpark som frister og alle med interesse for friluftsliv i villmarka har vel drømt om å utforske denne parken. Ut i fra kartet ser det ut som at det er mulig å starte i Sihccajavri fjellstue og gå mot parken derfra. Dette vil gi oss en mulighet til å utforske litt av denne relativt store og utilgjengelige parken. Utenom dette vet vi svært lite om dette området og det finnes sikkert flere andre gode innfallsporter. Nok en gang blir vi veldig glad for innspill fra andre friluftsfolk. Laksefjordvidda: En sikker vinner når det kommer til fiske. Sist gikk vi fra Ifjord til Sirbma, denne gangen vurdere vi å gå fra Sirbma til Lakselv. Her finnes drøssevis av vassdrag som kan være spennende å prøve fiskelykken i. Det som kanskje kan være negativt er at det vist nok ferdes en del folk i dette området og naturen skal være preget av det. Om dette stemmer vet vi ikke og den beste måten å få bekreftet eller avkreftet dette på er vel å ta turen selv. Dette er vel de alternativene vi har vurdert så langt. Hittil er det vel Pasvikdalen, Gallokvidda og Øvre Dividalen som står høyest på listen, men dette kan fort forandre seg. Vi blir veldig glad for alle innspill vi eventuelt får, hvor ville du tatt turen om du var oss? Uansett hvor turene blir lagt gleder vi oss helt enormt og så er det vel slik at turen blir til underveis. Det viktigste er at vi kan nyte hver eneste dag og glede oss over at vi før gjøre det som vi har mest lyst til å gjøre av alt. Vi er heldige! Vis artikkelen på bloggen

Samme her! Gul konvolutt fra Chen Xiao Ming med to stk Cree-lykter lå i postkassen da jeg kom fra jobb i formiddag Emballasjen var sparsommelig, men alt er helt og pent, så China Post har tydeligvis en mer skånsom pakkebehandling enn Posten Norge Har satt inn batterier og lykta lyser utrolig bra. God zoomfunksjon av lyskjeglen, kan dimmes ned og har i tillegg en blinkefunksjon. Vannbestandighet er sikkert ikke i toppklasse, men det vil tiden vise. Til prisen av en dårlig rødvin er dette "Best Buy" Denne helgen er det jobb, men neste helg skal den prøves. Da er det Lucia-tur hvor vi er 3 jenter som har laget tradisjon med å logge oss ut av julerushet, jobb og verdensproblemer og tar oss en siste desembertur for litt ekstra frisk luft før julekvelden Takker så mye for tipset om lykten

kan anbefale Spark, veldig bra kvalitet, jeg er fornøyd med dem. kan kjøpes fra goinggear.com

Vel da vet du det tåler slikt om du skulle være uheldig selv