Vinnerliste

"Nå var det ikke bare deg jeg siktet til..." Takk skal du ha Tiur, men da sikter du i alle fall til meg, og det er vel hovedsaken. Jeg synes fremdeles at vi har noen misforståelser å oppklare. For det første er det ingenting som heter hybridulv. Det er et mediaskapt ord. I genetikken kalles et avkom etter to forskjellige arter for en hybrid. Prøv å parre en ulv og sau, så får du en ulvehybrid, eller sauehybrid for den sakens skyld. Dersom to underarter under samme art parres får du en bastard. Både ulv og hund har arts (slekts-) navnet Canis på latin og en blanding av disse er derfor en bastard. Altså snakker vi om bastarder og ikke hybrider. Ulvebastarder i naturen har vært oppdaget, det er riktig. I Østfold ca 2000 ble det oppdaget en ulvetispe med valper som etter dna-prøver ble klassifisert med genmateriale mellom ulvetispa og antagelig en schaferhund. Disse ble avlivet. Dette skapte imidlertid store mediaoppslag i tabloidavisene hvor "Ulvehybrider" var tema. Å skrive om en bastard var antagelig litt for kjedelig ordvalg for førstesidene når først disse uhyrene av noen valper var avdekket. At individer innen samme arter parrer seg er helt vanlig. Se på hester, hunderaser og katter, all biologisk evolusjon bygger på genetisk utvikling. Det er også gjort forsøk på å parre ulver med hunder ut fra å skape nye raser, enten "bak låven", men også mer "vitenskapelig". Dette er imidlertid ikke de ulvene vi har i Norge og det vet vi. Dette er heller ikke ønsket og de ganger det er skjedd har de blitt avlivet straks. I Norge er omtrent alle ulveindivider kartlagt ved hjelp av DNA og de spores og identifiseres ved hjelp av hår og ekskrementer. På den måten kan man identifisere omtrent hvert eneste individ på "møkka" og håravfall og dermed følge bevegelsene. Noen snakker som om det er tusenvis av ulv i landet, men bestanden består kun av ca. 30 individer som man regner som den norske delen av den skandinaviske stammen. Det er SNO (Statens Naturoppsyn) som følger ulvene og det er NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) som utfører prøver og analyser av DNA-materialet som brukes for kartleggingen av individene. Det er på dette viset bygget hele "slektstreet" til vår lille ulvestamme, hvor det er lett å skille ut "innvandrere" og de forskjellige individene og flokkene fra hverandre. I Vestfold ble det skutt en ulv i mars i år, og DNA-tester fra denne påviste at det var en ung hann på vandring som kom fra Ulriksberg i Säfsäs i Sverige. Man vet derfor med 100% sikkerhet at dette ikke er bastarder eller utsatte blandingsulver. Skulle dette bli oppdaget, ville de uansett bli avlivet da det er en uønsket utvikling. Og ja, dine fordomsfulle og myteomspundne røverhistorier om ulvehybrider er nok uvesentlige for meg. De henger ikke på greip og er vitenskapelig tøv. Du kunne sikkert kommet et stykke med dem rundt et bål i skauen på 1600-tallet, men nå lever vi i 2013 hvor de genetiske byggeklossene i DNA `et avslører foreldre, søsken, familie, slektskap og opphavsland og hvor et hårstrå er nok for identifisere det enkelte individ. Jeg forstår at det er irrelevant for deg det å trekke inn sau og elg, men det er antagelig fordi du mistet poenget. Naturen er en økologisk balanse som vi mennesker er superdyktige til å tilklusse og forkludre. Jeg prøver en enkel sammenligning siden du også er fuglehundeier og sikkert fuglejeger: Småviltet reguleres av smågnageråra og rovdyra etter disse. Dette går i syklus. Hjemme har vi lemen på trammen i smågnageråra og ørn, hauk og revebestanden øker. Også rypa blir det flere av fordi predatorene finner nok mat andre steder. Gode jaktår for deg er betinget av lemenår. Derfor er det også plass til ulv når vi nå har en så stor elgbestand at den er et problem både for seg selv, andre dyrearter, dens eget lokale økosystem og oss mennesker. Ulven er kjøtteter og den er genetisk programmert til å jakte etter maten. I Norge har vi erstatningsordninger hvor det er valgt en lav bevisterskel for rovdyrtapte dyr. Rovdyra i Norge er først og fremt bjørn (ca. 150 individer), gaupa (ca 350 individer), jerven (ca 360 individer) og kongeørn (ca 1200 individer) . Dersom de 40.000 sauene (med snittvekt ca 40 kg) som ble borte på beite i fjor og rovdyra fikk skylda ble spist av de 2100 rovdyra våre (hvor 1200 altså er ørn) , måtte de i snitt spise ca 765 kg hver. Den voksne kongeørna har en egenvekt på ca 4,5 kg, så etter denna matsesongen burde den uansett ikke være i jaktbar tilstand på en tid. Jeg vil ikke påstå at erstatningsordningene blir misbrukt, men la oss være enige om at de nok er romslige. Det jeg vil fram til er at antallet dyr tatt av rovdyra logisk nok er en del lavere enn hva som framstilles blant ulvemotstanderne og i media basert på erstatningene. Du snakker igjen tullete og kunnskapsløst når du hevder at det ikke er innavl i ulvestammen. Det er blant annet påvist degenerering i ryggpartiet på flere felte individer de siste åra. http://naturvernforbundet.no/nyheter/skremmende-innavl-i-den-skandinavisk-ulvebestanden-article7501-796.html http://www.forskning.no/artikler/2005/januar/1106765810.44 http://www.rovdata.no/Ulv/Bestandsstatus.aspx http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article971214.ece#.UrDV2uITWvE Du kaller meg naiv, Tiur. For min del er jeg er litt overrasket over hvor kunnskapsløse enkelte på et fjell- og villmarksforum kan være. Dine holdninger og meninger hviler på fordommer, gamle myter og 20-30 år gamle hendelser som er tatt ut av sin sammenheng. Du må gjerne ha dine meninger om ulven, men et velmenende råd fra ei 30 år gammel jente fra Telemark er å søke litt fakta. '

Videorapport fra badetur til Stusserudvannet i awesome Kodal i Andebu, Vestfold, 8. desember i år, turen ble foretatt med bil:

Kona skulle pynte til jul i heimen denne kvelden så hun ville ha meg ut. Den lokale pubben fristet ikke og kompisene var stort sett under kvinnfolkas åk, Det ble å ta på hodelykta, lett sekk, tusle til skogs og fyre opp bål. Heldigvis var været bra, fullmåne, den siste i 2013, kun gjemt bak noen spredte snøbyger. Koste meg med julebrus og julekaker pluss siste nummer av Fri Flyt og 7 blåner. Sov steike bra og tuslet hjemover i 7 tida på morgenen. Du verden så effektiv kjerringa hadde vært...

En fin helg om høsten. kall høstluft. Nyplukkede tyttebær fra vandring i marka. Fårikål. Jeg elsker fårikål og lammestek. Med hjemmelagd tomatsaus. Jeg spiser kjøtt og fisk. Jeg dreper ikke sau, men fårikål er en favoritt som sagt... Det er kjøtt til oss og til rovdyrene. Jeg har brukt marka i Østlandet, midtnorge og de svenske skoger. Har gått i ulvemarker og bjørnmarker. Bor 50mil fra Oslo og ville vel anslå at rovdyrhat finnes og rovdyrelskere finnes men at de fleste ikke hører til noen av disse kategorier. Ergo er det ikke et Oslo/østlandsfenomen. I tykkeste ulveområdene i Sverige vært det målt at ulvehaterne var i knapt mindretall. Det var oftest en mannlig jeger. De som var før ulv var blant annet damer uten våpen som gikk skogsturer, dvs ikke var redd... Dette blir en håpeløs debatt som er styrt av følelser, særlig om en bevæpnede menn går rundt i markene og skal ta "beistene". Skal vi ta bort eller skyte på det vi er redd, eller bør vi ta ansvar sjøl og senke skuldrene litt? Jeg vil ha lammestek og fårikål i fremtiden og vil fortsette med friluftsliv. Ser overhode ikke at rovdyrene skal true kjøttdisken i butikken eller true mitt interesse for skog og fjell. Selv om det faktisk kan skje at rovdyr kan skade og drepe mennesker. En sjelden gang. Farligere å ta bilturen til turparkeringen. Kanskje farligere at det går sinte jegere i skogen. Definitivt farligere å bruke tid i byen eller på E6 hvor vi faktisk har en langt større risiko å bli påkjørt, bli utsatt for overgrep, lurt, og få i oss farlig mat, få sykdommer og alt vi kunne hisse oss opp over hvis vi ville. Hva er så naivt å ha en positiv holdning til rovdyr? Har problemer med at se det. (Jeg mener ikke at vi skal ha en ukontrollert voksende ulvestamme, men ser ikke at vi har retten å begrense den/utrydde den heller.) Det finnes så mye som er langt farlige.

Så det du sier er at din blodtørst går foran rovdyrenes rett til naturen. Om du virkelig vil kalles jeger så har du bare godt av å lete litt etter dyra. Her ute er det iallfall rikelig nok av hjortedyr så bare kom å hent! Har frysern full i deilig hjortekjøtt så har ikke noe imot jakt, men ikke si at ulven tar fra deg muligheten til å utføre den. Om tallene til Ulvemor stemmer så burde vi kanskje snu på det og la statskassa kun betale erstatning til de dokumenterte tilfellene av tap til rovdyr? Vil da tro at alle dyrene hadde blitt passet bedre på. Vel du får ha lykke til i kveld. Ulv i fullmåne er ikke å spøke med;)

Sol og 10-15c oppe over 2000m i oktober, går det ann? Dumhøe, Skardstinden og Nåla Forrige helg så været for godt ut til å være sant, så jeg bestemte meg for å dra til Jotunheimen. Etter å ha deltatt på kveldsmiddag ute på byen her i Trondheim fredag, dro jeg hjem å pakka sekken. En 2 timer lang 'powernap' var nok, jeg kjørte sørover kl 02.45! Kl 07.00 var jeg framme ved Geitsætre (1000moh) i Leirdalen, her var veien stengt videre opp til Leirvassbu, noe som overasket meg da det ikke var ett fnugg av snø. Var i gang med å gå en halvtime senere, temperaturen lå rundt 0c nede i dalen, men steg fort mens jeg gikk oppover. Da jeg fikk sola i ansiktet på rundt 1600m var temperaturen oppe i 5c. Er ganske vant til at temperaturen detter nedover når jeg går oppover i fjellet, spesielt så seint på høsten, så jeg storkoste meg iført kun t-sjorte på overkroppen! Først på 2000m lå det litt nysnø fra snøværet tidligere, nesten alt var smeltet bort. Besteg Dumhøe som ikke var så mye til bestigning, men fin utsikt og profil av både Skardstinden og Galdhøpiggen herfra. Kløyv så opp til Vestre og tilslutt selve Skardstinden. Gikk helt greit å gå usikra opp her da det var helt tørt opp klyve/klatretrinnene. Storslagen utsikt fra toppen, spesielt la jeg merke til hvor liten å ubetydelig Store Smørstabbtinden blir iforhold til Hurrungane i bakgrunnen! Turen ned og opp på Nåle gikk fint, her var det endel is, spesielt i skyggen av Nåle. Men videre ned renna fra Nåla ble ei utfordring uten sikring. Har var det nesten bare nysnø på glatt is. Hadde nok ikke vært noe problem ned her på tørt sommerføre, men jeg brukte nesten 1 time på 100 høydemetre! Vel nede gikk turen videre øst til Søraustre Skardstinden. Herfra så jeg to klatrere på vei ned fra Nåle. Tenkte meg egentlig opp på Ymmelstinden og Storjuvtinden med det samme jeg var i denne teigen, men det var såpass seint at jeg måtte ned før sola tok kvelden. Nede ved enden av Nørdre Illåbreen så jeg forsatt de to klatrerne oppe der, tenkte at det skulle bli bra mørkt før de kom seg ned. Senere ser jeg en artikkel på Fjuken at de to klatrerne måtte hentes ut av helikopter da den ene av de hadde falt å knekt begge anklene. Store og Søre Soleibotntindane Dagen derpå gikk turen til Hurrungane og opp på Store Soleibotntindane. Tok akkurat 3 timer å gå fra parkeringa ved Tverrelvi (1220m) til topps. Etter litt mat gikk turen videre ut på Søre Soleibotntindane, noe som ga mersmak. Her var det mye klyving og en luftig egg, spesielt over og ut på toppen helt mot Ringstinden. Her traff jeg på to til og vi joina lag da vi tenkte å prøve oss på traversen fra Store Solei. til Lauvnostinden uten sikring. Har hadde det nok også gått fint på en tørr og fin sommerdag, men vi endte opp med å snu halveis mellom Store og Nørdre Solei. Har var det kun snø og skummelt glatt is å klyve i, så det var vel sånn passe uforsvarlig å fortsette! Så det ble slått retrett. Opp på Store Solei. for tredje gang denne dagen og ned til bilen igjen. Både på Skardstinden og Soleibotntinden var det t-sjorte vær, stasjonen på Fannaråki viste 11.0c på lørdagen. Minnet mer om en topptur midt på sommeren, uten at dn behøvde solkrem! Snart sol, fra Raudhamran. Klikk på bildene for å forstørre! Utsikt fra Dumhøe, Skardstinden til høyre. Mektig skue fra Skardstinden Store Smørstabbtinden og Kniven med Skarstøltindane i bakgrunnen. Nåle sett fra Søraustre Skardstinden. Klatrere på tur ned fra Nåle. Nørdre Illåbreen og Nørdre Bukkehøe Overnattet i Ringsbotn, under stjernene og Ringstindene! Lang eksponering av Midtre Ringstinden Store Soleibotntinden Sola står opp ved Austanbotstindane Austanbotstindane sett fra ryggen opp mot Soleibotntindane. Flott fjell! Utsikt fra Store Soleibotntindane

Hei Karita! Hvordan bevisterskelen er i den enkelte sak det søkes om vet jeg lite om og det kan sikkert variere. Noen saker kan sikkert også avgjøres feil. Jeg vil ikke bruke eksempler fra mitt eget hjemsted, det vil uansett også bli enkelttilfeller og "synsing" fra min side, så jeg lar heller statistikken si noe om hvordan tallene generelt ser ut: I 2010 ble det søkt om erstatning for ca. 56000 sau for rovdyrtap. Av disse ble ca 2200 funnet bevist tatt av rovdyr. Av dette ble det likevel utbetalt erstatning for ca 32500 sau. Erstatningene for sauetap samme året utgjorde omtrent 72 millioner kroner. I alle tall over om rovdyrtap har jeg kun tatt med sauen, fordi Tiur3 hadde noen meninger om sau på beite i et av innleggene over. En vel så stor andel av meldte tap gjelder tamrein. I samme året ble det innmeldt tap av 77000 tamrein. Av disse ble ca 66000 meldt tatt av rovdyra. Av disse ble ca 1000 rein funnet og bevist tatt av rovdyr. Erstatning ble utbatealt for ca 19000 rein og erstatningssummen for rein var ca 60 mill dette året. Altså skulle ca 2100 rovdyr som inkluderer 1200 kongeørn ha avlivet 32500 sau + 19000 reinsdyr = 51500 tildels store byttedyr på beite i 2010. Alle tall er hentet fra Direktoratet for Naturforvaltning og Rovdyrportalen. Mange saue- og reineiere har hatt sine tap (det har vi også hjemme), det er helt sikkert, men jeg mener fremdeles at ordningen er romslig. Det bør den også være for å unngå konflikter. Jeg vil gjerne understreke at jeg IKKE representerer noen gruppe eller organisasjon i dette, jeg representerer kun mine egne meninger, men mangfoldet i naturen betyr mye for meg. Om vi snakker om sau, jerv, elg, gaupe, blåbær eller ulv, vil du nok møte meg med den overbevisningen om at det er plass til alle i den norske faunaen hvis vi bare legger litt til rette for det. Dette er ikke enkelt, og vi har mistet sau hjemme selv. Gaupa og reven er de mest merkbare rovdyra på mitt hjemsted også. Imidlertid opplever vi ikke gaupa som den massedrapsmaskinen jeg leser om fra andre steder og ønsker heller å se den som den er: En naturlig jeger og kjøtteter som også har sin naturlige eksistens i naturen. At den lærer ungene sine å jakte er en naturgitt del av dette for å overleve. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/19493/127137.pdf?sequence=1 http://www.sagat.no/sak&article=35628

Dette bildet beviser at også små engelsksetter-valper kan være direkte livsfarlige. Tittelen er: "Ruby har spist nissen"

Synes dette var en bra kronikk: http://harvest.as/artikkel/redd-klimaet-skit-i-naturen

Jeg tror ikke rovdyrbestanden slår beina av noe som helst. Jeg tror ikke at det blir færre jegere. Jeg tror ikke rovdyrbestandens oppgang eller nedgang påvirker middelaldrende menns bilbruk i distriktene eller behov av -eller muligheter for trim. Eller jegeres eventuelle ønske om å jakte i andre deler av verden. Jeg tror at jegere jakter når de kan, har lov, ønsker, har råd eller hva grunn nå er og det er helt ok. Jakt er ok hvis jakten følger landets lover og jeger etikk. Jeg tror heller ikke at rovdyr er problemfrie. Rovdyrene er ikke like farlige på fjellet eller i skogen som været, vår vurderingsevne, primuskjøkken, andre vandrere, ras, overmot eller andre faktorer. Hva dør/skader seg folk av i naturen? Slutter jegerne å jakte fordi de ev skader seg i naturen? Rovdyrsdebatten er betent og usaklig.

Må innrømme at jeg ikke helt forsto hva du mente. Syns du ulven i Hedemark og Østfold skal flyttes til marka rundt Oslo? Østmarka har ulv, så den er jo ihvertfall grei. Så til ulven i Russland og Canada. Da er jeg tilbake på hva jeg har nevnt tidligere i tråden. Hvorfor skal disse landene akseptere å ha ulv mens vi i Norge kan utrydde den? Har canadiere og russere en bedre tone med ulven enn det vi har, jakter de ikke i disse landene, har de ikke fuglehunder som kan bli angrepet av ulv der, er ikke deres hunder og sauer like mye verdt som de i Norge? Hvorfor skal ikke vi være med på å holde bestanden oppe?

Tar du på deg jobben å oppdra ulvene til hvor de kan og ikke kan gå? Og kan du love at du selv da aldri setter en fot i øst- eller nordmarka, men lar ulven få være i fred der? Skal vi fjerne alle samfunnsøkonomiske kostnadene? Et menneske koster samfunnet mye mer enn et dyr, så kanskje vi skulle begynne med å utrydde oss selv. I Oslo har de jo da tydeligvis forstått det. De ønsker ulven velkommen, men dreper hverandre over en lav sko. Jeg har selv vært bosatt i et distrikt som har ulv, livskvaliteten var ikke noe dårligere enn det den er nå (det er, så vidt meg bekjent, ikke observert ulv i Modum). Nå har det vel blitt bevist endel ganger her (ulvemor er flittig med tall ) at ulven ikke tar så mange sau som folk liker å tro. Det er nok elg til både ulv og jeger. Å skulle utrydde et dyr pga tap av rekreasjon (noe som bare er tull) for jegere er det mest egoistiske jeg har hørt på lenge.

Det er heller ikke meningen min å vektlegge tall og regnestykker alene, men vise til at ertsatningsordningene er ment å fange opp at ikke alle de tapte dyra nødvendigvis må bevises som rovdyrtapte, noe tallene også viser. Jeg er også klar over at populasjonene varierer og at grensetraktene i øst er mer utsatt for ulv og rovdyr enn hos oss. Vi har først og fremst gaupa på besøk der jeg kommer fra, men jeg ønsker den ikke utryddet av den grunn. Eksempelet med kongeørna var ment med et glimt i øyet, men fakta er at kongeørna er den mest tallrike delen av det definerte rovviltet (ca 1200 individer), da jerven, ulv og gaupa og bjørnestammen tilsammen er ca 900 individer pålandsbasis. Når det regnes rovdyrtap og tapt slaktevekt/ økonomisk tap er det uansett en interessant kunnskap å vite at over halvparten av våre ca 2100 rovvilt veier under 4,5 kg. La det bare være til ettertanke. Jeg går også over død sau i fjellet, Lompa. Men det kan være greit å vite at det er over dobbelt så mange sau som dør av naturlige årsaker på beite enn det rovdyra tar. Skader, drukning, giftige planter og sykdom er eksempler på det. Det opereres med tall i overkant av ca 100.000 sau som dør hvert år av disse andre årsakene. Det er derfor veldig fint at ørn, hauk, ravn, kråka, og reven og andre kan livnære seg av kadaverne. Det er altså ikke rovdyra som står bak alle de døde tamdyra vi finner på turene våre. Jeg er veldig glad for at vi taster sak og setter pris på et kritisk øye, Lompa, noe du har i dine tilsvar. Men det er jo ikke enkle løsninger på alt, og det er heller ikke min mening å si. Imidlertid er mitt utgangspunkt at vi har plass til en mangfoldig natur i Norge hvor en bærekraftig og kontrollert rovdyrstamme også har sin plass.

Hvor har du det antallet fra? Totalt i verden er ulvebestanden et sted mellom 150.000 og 200.000 individer tilsammen. Canada har en ulvebestand på ca. 55000 ulv og det geografiske området som tidligere utgjorde Sovjetunionen har en bestand på ca. 50000. Jeg synes innlegget ditt blir lite troverdig når du bløffer med tall.

skal vi snakke samfunnsøkonomi så er det ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt at bonden ikke passer på dyra sine. Hvor er fornuften når du slipper dyra fritt på beite uten oppsyn? Jeg registrerer at du har setter, er det rypene du er redd at ulven skal ta? Jeg er fra vest og vil gjerne ha ulv her.

Har lest raskt gjennom debatten og ser det blir henvist til "hybrid-ulv", og mener å ha opplysninger om dette. For noen år tilbake var innavlsgraden i norsk/svensk ulv så høy at man på svensk side eksperimenterte med å avle inn hund for å redusere denne. Man fikk ned innavslgraden, men kom samtidig i skade for å avle bort noe av ulvens naturlige frykt for menneske. I Torsby området i sverige (finnskogen), hvor jeg har endel bekjente, slet man i ettertid med halvtam ulv som kom inn på tun og gårdsplasser og tok hunder og andre husdyr. Om vi på død og liv skal ha en bærekraftig bestand av ulv i Norge så sier jeg ja, men forutsatt at disse holder seg i og rundt Oslo. Ulven får være der ulvetillhegerne holder til. Vi bør i større grad ta inn over oss hvor stor den samfunnsøkonomiske kostnaden faktisk er. En ting er tap av sau, en annen ting er tap av kjøtt fra jakt, tap av rekreasjon for flere hunder tusen jegere og ikke minst livskvalitet for dem som er bosatt i distriktene som har ulv. Har nettopp tegnet meg som lisensjeger på beistet som for tiden gjør nedre Telemark tilnærmelsesvis ubeboelig, så ikveld henger børsa på ryggen når jeg skal ut i skauen med setter'n.

Landbasert vindkraft? Lost case! Latterlig at denne grisedyre, vedlikeholdskrevende og ineffektive kraftkilden i det hele tatt satses på i dette landet hvor vi bugner over av fornybar energi i form av vannkraften. Arvesølvet! Naturen må lide når gravemaskinene, bulldozerne og sprengstoffladningene begynner å gjøre seg gjeldende. Mange glemmer alle de irreversible skadene på naturen når man skal reise et vindkraftverk, som er ENORMT arealkrevende. Turbinfundamenter, oppstillingsplasser, kilometervis med veger og kabelgrøfter.. Dette er ikke bare å "tilbakeføre til naturen" som utbyggerne så fint hevder i sine konsekvensutredninger.

hei Vindkraft er ikke bare -bare. Store vindturbiner bråker en del, de er farlige for fugle og de synes godt i landskapet. Dessuten er de ganske ressurskrevende å bygge og en del vedlikehold, som sjeldent blir omtalt. Danske Vestas hadde en lenger periode store problemer med de belgisk produserte gear, som slites ut og må byttes eller vedlikeholdes regelmessig - ressurskrevende. Jeg er ikke kjent med total levetiden for en vindturbin (25 år?), men den er formentlig svært mye kortere enn for vannkraftturbiner, hvor mange er forbausende gamle i flere kraftverk. Ressursbruken blir enda større ved Vind parker til havs både i anleggs- og driftsfasen. Med ressurs mener jeg ikke bare økonomi, men hvor mye diesel mv. som må svies av for å produsere og sette turbinene er i drift. Dessuten må kabler legges og spyles ned i sjøbunnen for ikke å bli skadd av trål mv. (Dette har jeg vært med på som yrkesdykker i sin tid, derfor mitt kjennskap til møllerparker og mange samtaler med folk fra kraftbransjen) Kraftbransjen er ikke spesielt begeistret for vindkraft, fordi den ikke kan lagres eller det ikke nødvendigvis blæser, når det er behov for strøm. Det er kraftmessig vanskelig å håndtere spissbelastningene tidlig på morgenen, når industri og folk setter i gang, verst om vinteren, når det også el-varmes. Juleaften er også en spissbelastning, når stekeovnene tennes kl. ca. 13-14 til juleribben . Kraftverkene må være dimensjonert etter disse spisser. I andre land må de fyre godt med kull eller gass god tid før. Her i Norge med vannkraft er man i den lykkelige situasjon, at kraftverket relativt kort før spissbelastningen blott kan åpne mer for den store vannkranen. I vannkraftverker er en del turbiner fra før 2. verdenskrig eller kort etter, så det er helt sikkert mye å hente ved oppgradering, men dette viser også lang levetid. Man kan selvfølgelig kritisere vannkraft utbygging fordi det ødelegger herlighetsverdien av et bestemt vassdrag og der medgår også en del ressurser til bygging av demning, tunneler og kraftverk, men med meget stor langtids holdbarhet og mulighet for kraft produksjon etter behov. Hilsen Elgen

Det er ingen problemer med å sette vindmøller på havbunnen utenfor Norge. F.eks. på Ekofisk er det vel ikke mer enn ca. 70m dypt, og når vi ser på hva vi allerede har bygget i nordsjøen så burde det ikke være noe problem. Strøm fra vindmøller blir subsidiert langt mer, med våre skattepenger, enn vannkraft. Dette gjøres for at produsentene skal kunne selge denne strømmen til konkurransedyktige priser. jeg er overbevist om at vindmøller ikke bare er et blindspor, men også en gedigen sovepute for myndighetene slik at de slipper å sponse forskning på alternative energikilder som kunne ha gitt både billigere og mer stabil kraft. http://www.youtube.com/watch?v=RtgBWNKwBkE http://www.bt.no/utenriks/Her-eksploderer-vindmollen-1877765.html#.UrGK6tLuLeA http://www.nordlys.no/nyheter/article5074174.ece http://www.tekniskenyheter.no/Saker/1inn121217kjempeskruer_.html http://www.enova.no/finansiering/naring/aktuelt/flumill-kjempeskruer-skal-gjore-tidevann-elektrisk/250/948/ http://www.tu.no/kraft/2012/03/27/far-bygge-tidevannskraftverk http://www.flumill.com/

Personlig synes jeg ikke vindmøller i utgangspunktet ikke er noe problem. Vi har ytterst få vindmølleparker pt. Det vil bygges en del flere, men de kan tas ned igjen og er strengt tatt ikke så veldig store. NIB er vel generelt stemninga for slike prosjekter. Men det er helt utopisk å si "gjør som tyskland, sett de i sjøen". Jeg håper dere da forstår at havvindmøllene til Tyskland, Danmark og UK (med Doggerbank som hovested) ikke er flytende møller, men møller som står på fundament fordi det er så grunt der (det er forsåvidt heller ikke 1000vis i Tyskland). Norge har ikke akkurat den samme topografien til sjøs, noe som gjør at det kreves en helt annen teknologi for å sende de til havs i Norge enn utenfor Tyskland. Nå har Statoil prosjekter med Haywind, men det er likevel ikke bent frem å anlegge flytende vindmølleparker til havs ettersom forholdene og risikoen er en helt annen enn til lands, for ikke å snakke om utfordringene ved å knytte møllene til nettet. Det er å ta klimaansvar å bygge ut mer fornybar energi i Norge, selvfølgelig er det mye annet som også kunne blitt gjort i Sandnes kommune, men det slår likevel ikke forslaget om mer fornybar energi ihjel. Jeg er for å verne mange områder i Norge fra vindkraft og annen utbygging, men mener at vindkraft har fått altfor mye oppmerksomhet sett i sammenheng med hvor lite det utgjør og at det ofte er snakk om relativt reversible inngrep ettersom folk er mest opptatt av hvordan møllene ser ut (de har som oftest konsesjonstid og faktisk levetid på 25 år). Det er også ganske drøyt å påstå at folkevalgte i kommunene som ønsker vindkraftutbygging driver stortstilt korrupsjon uten noen form for dokumentasjon.

Brukte ikke ispigger, svømte mot land, hvis isen hadde knekt hele veien hadde jeg likevel kommet opp. Den type is er ikke så glatt, stålis er imidlertid ekstremt glatt, det kommer i tillegg vann fra hullet man har laget når man går igjennom. Til vanlig bruker jeg alltid ispigger.

Jeg fikk nettopp en fin julepresang fra Chile. Ikke akurat friluftsutstyr, men i ca. 18 år har jeg sponset en gutt som har bodd i et hus / familie drevet av SOS Barnebyer. Årets julekort fortalte at denne gutten nå hadde fått seg fast jobb og hadde flyttet inn i egen leilighet. Så kan jeg glede meg over at mine penger har vert med på å berge et menneske fra et liv i elendighet på gaten et sted i Chile. En fin julepresang synes i hvert fall jeg.

Hadde ikke før kommet hjem på søndagsmorgen etter en bålnatt ute før frua begynte å mase på en søndagstur. Hun hadde hørt fra en kollega om et skar oppe ved Valbjørgsvann som hette Helvete. Der øst av Grendi i nedre Setesdal ville hun inn. så da var det bare å repakke sekken og ta avgårde til dette Helvete. Det går skogsbilveg fra Grendi og opp til Valbjørgvann. De første 300 høydemetere. Tåka lå tett nede i dalen men det lysnet dess høyere vi kom. Kona gjorde den genistreken å gå på piggsko. Jeg bomma grovt på skovalget og sleit her. Oppe ved Valbjørgsvann holdt beveren på med vinterhogsten. Vi gikk videre inn til toppen midt imot, Navnløs topp på 702 moh. Helvete skulle ligge nede til høyre for den. Men det gav sikkert beveren fanden i... Lunch på Haugøygardstøylen i lav desembersol: På toppen av 702. Plasserte sola bak kona slik at nordlendingene som nå ligger i mørke og dvale ikke skal våkne for tidlig.. I svarte Helvete: Innst inne i Helvete: En fin søndagstur ble det. 14 kilometer og 500 høydemetere. Rakk akurat bilen før mørket kom. Middagen smakte fortreffelig etterpå !

Sammen med noen kammerater planlegger jeg tur fra o til 2469 moh. i sommer. «Nullpunktet» er Luster kommune, hvorfra turen går til den første hytta Fuglesteg. Fra Fuglesteg går veien videre til, Fanaråkhytta, Krossbu, Leirvassbu og Spiterstulen. Etter overnatting fra Spiterstulen går turen siste dagen opp og ned Galdhøpiggen. Det er første gang mange av oss beveger oss i Jotunheimen og vi søker i den forbindelse feedback på rutevalget og eventuelt forslag til endringer i rute, eller ting som er verdt å se/gjøre underveis. Alle svar mottas med stor takk

I går kveld fikk jeg, sammen med 120 andre, sett hele filmen på førpremieren på Frammuseet. Dette bør dere få med dere folkens! Kanonbra! TV2 altså. 30. desember klokken 21.45. To timer med herlig polarporr og generelt bra villmarks/eksedisjonsfilm.

Denne hybridmyten er seiglivet.. Forskerne har full kontroll på genmaterialet til de ulvene vi har i landet. Det har versert haugevis med ulike rykter om hybrider (eller bastarder, jf posten litt lenger opp). Ulven i dag er ikke slike blandinger. Det er ulv.

Selv kjøpte jeg Wasabi batterier til mitt Gopro Black Edition. Varer littegrann kortere i kulden enn orginalbatteriene gjør, men glimerende på sommeren til en mye bedre pris enn originalbatterier. Får også tak i enda billigere batterier fra hongkina, men disse har jeg ikke testet (Wasabi er ikke piratbatterier).

Da ble det en tur innom www.bokkilden.en etter å ha lest @ innlegg om denne boka, "Hardangervidda - De beste turene" Søringan skryter jo sånn av dette fjellplatået så dermed må man vel kanskje lese seg litt opp og ta seg en tur etterhvert Og når jeg først var innom bokkilden, så la jeg liksågodt @Manepe sin bok "Oslos nære villmark" også i handlekurven.

Hei Ulvemor Jeg har sansen for det du skriver, og måten du skriver det på, men jeg er ikke like begeistret for denne måten å telle rovdyrdrap på. Kriteriene for å komme i statistikken som et rovdyrtatt individ, krever at det har vært kompetente folk fra SNO, fylkesmannen eller lignende og observert/analysert kadaveret. Ikke alle dyrene blir funnet, og svært mange av dem som blir funnet blir aldri undersøkt.. I år har jeg båret ned seks bjelleklaver i løpet av et par jakthelger i Rondane. Jeg har gitt beskjed til både eier og SNO, men det er bare eieren som er interessert i koordinatene.. Har sett sikkert 30 drepte sau i år i fjellet. Få av dem har vært spist opp av rovdyrene. Det er ravn, rev og andre åtseletere som gjør hovedjobben. Det er alt for lett å sette opp regnestykker som ikke går opp, og så gjøre narr av kongeørner med fulle mager.. Rondane ligger for øvrig så nær svenskegrensen at det er gode sjanser for at det ikke er "norske rovdyr" som har tatt dyrene. I Telemark har dere nok ikke like mange streifdyr fra svensk side, hvor rovdyrtettheten er en helt annen..

Sandnes bør ta sin del av klimautfordringene ? Hvorfor satser de ikke heller på kollektiv trafikk, bybane mm. FUCK AP, Høyre, Venstre og hele sylamitten. Sett vindmøllene langt til havs. Tyskland setter opp tusener av møller i Nordsjøen nå. Lær og gjør som Tyskland. De er det som er det ledende miljøfyrtårn i verden !!

Nå er den blitt låst ja - men Granehytta noen km bortenfor har nødbu

Det er ingen lav bevisterskel for dyr drept av rovdyr. Hvis de ikke kan bevise hvilke dyreslag som har tatt dyret får man ingen erstatning selv om alle er enige om at dyret er drept av rovdyr. Tilfellet jeg sikter til var et stort fullvoksent lam som ble drept som bjørn vanligvis dreper sau. Dette var rett bak huset. Siden det ikke "skulle" være bjørn i området ble erstatning nektet. Dette selv om myndighetene peilet bjørn med fly jevnlig og det ble observert streifbjørn i området noen uker etter. Det er mange tilfeller med nektet erstatning... Tror du virkelig rovdyr spiser alle dyra de dreper! Gaupe med unger som skal lære ungene å drepe har jeg funnet mange lam etter og de har kun hatt strupebitt. Gaupa har ikke spist noe.

Spørretimen i Stortinget onsdag 17.12.2013. I morgen stiller Heiki Holmås spørsmål til miljøvernministeren om skutersaken. Brage

Jeg hadde engang en (unnskyld uttrykket) jævlig irriterende nabo. Han var nok sur fordi jeg lot hunden min gå løs overalt, mens han ikke kunne slippe sin uten at den forsvant. Fordelen med gjeterhund framfor jakthund . Vel, hver gang jeg møtte på han skulle han beklage seg over at vi hadde ulv i landet og lekse meg inn med hvilken risiko jeg løp ved å ha hunden min løs, og enda værre ble det da ulven kom til skogen vi hadde i nærheten (utkanten av østmarka). All ulv burde skytes mente han. Ofte tenker jeg "bare jatt med du Elisabeth så blir det ingen diskusjon", men jeg syns vi skal ha ulv i landet og fyren var for påståelig og grinete til å la han slippe unna med sine usakeligheter, så jeg spurte "Hva med tigere og løver i Afrika, burde vi ikke kvitte oss med dem også?" Jeg fikk et svar som satte meg litt ut. "Det er noe annet med Afrika." Ok, afrikanere er ikke like mye verdt som norsk sau. Det er litt trist at noen mener det. Fattige land klarer å tilpasse seg og leve med rovdyr tett på, mens rike Norge ikke kan ha noen ulv luskende rundt fordi vi ikke klarer passe på sauene våre. Det jeg vil fram til her er at jeg har en ekkel følelse av at det ikke bare er denne ene gale mannen som mener dette. Jada, klart vi skal dele kloden med rovdyr, bare ikke her, i lille Norge, det passer så dårlig, la de heller være i Finland, eller Sverige, det er mye lettere for dem å ha disse farlige dyrene. Har jeg rett?

Jeg vet det er vanskelig å tro, men også nordmenn skader seg på tur. Ikke bare i Norge, men til og med utenlands. Turister altså.

Shame on me… Men det er vel bedre seint enn aldri ? Har vært litt for opptatt i det siste så bildene ble helt avglemt. Her er de som ble mest suksessfulle Ruta jeg valgte inn til Hauktjern - ble ca 3 mil Første kvelden. Herlig! Første morgen. Kvelden før hadde jeg for første gang jeg har satt opp en tarp, og det ble som dere ser en suksess - Sat.. hvor jeg knota i mørket med å få satt den opp på en noenlunde fornuftig måte. Tror jeg allerede etter 2 minutter kom til konklusjon om at jeg må nok investere i en som er litt mindre, så får denne være "familietarpen" ( Dovrefjell 3x4 m ) Første morgen. Det hadde nok vært en smule kaldere i løpet av natta enn hva jeg først trodde, hadde lagt seg is på vannet, nedenfor elveutløpet. Andre morgen. Ble vekt av en nysjerrig bikkje som var inne en tur i tarpen hilste på, og eieren som kom like etterpå med full flombelysning. Vi kom i prat, og jeg fikk anbefalt noen alternative ruter som jeg burde sjekke ut, bla en gapahuk som han hadde lagd av natures materialer, da han i yngre dager trålet østmarka. Den skulle etter sigende være i flott stand enda. Hyggelig start på morgen. Etterhvert kom det litt dagslys og siden nalgene flaska jeg lå og ruget på var i ferd med å klekke så var det bare å komme seg opp. Litt trollsk morgenstemning Dukket opp ved Hauktjern litt utpå lørdagen, og hadde ikke fått med meg at leirplassen var "flyttet" på, så etter en kjapp tlf til @tronn så fikk jeg instruksene som skulle til for å finne bålet. Her var det bare @Björn som var tilstede, eller det vil si, etter å ha laget litt lyd så dukket han plutselig fram litt opp i mellom trærne ( se bildet litt lengre nede ) De andre var på nevnte oppdagelsesferd rundt vannet. Igang med vedhogst og lunsjforberedelser etter rundturen rundt vannet. Quiz - Hva er det @ holder i henda sine, som har blitt nevnt noen ganger i tråden Liggeplassene. Scarp Tent 2 Ser dere den ? Her oppi en plass dukka @Björn fram Jugefri sone Hele gjengen som natta over til søndagen Øvde meg på litt bilder med lange lukkertider, og skal fortsette med det Ble bare så jæv.. kald på fingrene, så jeg lærte jo bla at man kan starte å finsjekke innstillinger FØR man drar avgårde på tur.. Har dessverre ingen bilder fra søndagen, bla fordi da jeg var ferdig å ruge på naglene flaska og kom meg ut av posen, så hadde de fleste fått stort sett pakket sammen. Så @Tor Magnus, føl deg mer en velkommen til å tromme sammen slike treff flere ganger, da skal jeg ta meg tid til å få sett mere på hengekøyene Og for å gjenta det atter en gang, Herlig gjeng som møtte opp, og ikke minst hyggelig at @Björn kom helt fra Bergen for å delta WebRep currentVote noRating noWeight

Synes du tar opp noen viktige tanker. Jeg har fått mange (jule-)gaver oppgjennom som har vært helt ubrukelige, eller... jeg har i alle fall aldri brukt de en eneste gang. Ting som egentlig er kjøpt i god mening, men til en som har det jeg trenger allerede. Og jeg klarer meg fint uten "alt". En annen ting er "dobbelt av det de trenger..:"; jeg tar meg av og til i det selv at jeg ønsker meg eller erstatter nærmest fullgodt utstyr kun fordi det er kommet noe nytt. Eller ønsker meg dibbedutter jeg godt klarer meg uten. Boden min kan sikkert renses for 2/3 av innholdet, og da hadde jeg antagelig likevel sittet igjen med et godt utvalg av alt det jeg egentlig trenger. Jeg kan forresten ikke huske en eneste tur hvor det var utstyret i seg selv som gjorde turen så spesielt minneverdig. For noen (og sikkert meg selv også) kan av og til ønskene rundt utstyr ta fokus vekk fra selve Turen. Ønskene om flere ting blir kanskje egentlig bare substitutter for de turene vi ønsker oss, men ikke får gjennomført. Istedet vokser utstyrshaugen i boden.... Ganske offtopic, beklager, men tankene kom bare etter å ha lest innlegget til REJOHN

Tur ilag med kjæresten Elske euforisk etterpå !

Budget, Friluftsorientert: noen skikkelig kalde dager og netter i nærområdet for øvning og bruk av mitt kaldt-klima utstyr. Euforisk: En diger lottogevinst slik at jeg a) blir en økonomiskt fri man; får frihet å velge hvordan jeg bruke min tid. Frihet er den beste ting Der søkes kan all verlden kring (Av) den som frihet vel kan bære Av: Husker ikke, men strofe ur en Svensk dikt fra mange hundre år sen Ellers: Så utfordrende arbeidsoppgaver at jeg rekker å gå langt in i marke på mine fjellski i tanker, at jeg når jeg oppdager hvor jeg er nesten blir litt sjelven over hvor langt bort jeg er.

Da var dagen kommet for å dra på det faste jaktterrenget oppi Nord Trøndelag sammen med den samme gamle gjengen, bestående av Roger og Amund og jaktlagets nye jeger var Carina som er frøkna til Amund. Amund og Carina gikk oppover på onsdagen for hytten var leid i fra onsdag til søndag slik man fikk seg noen dager å jakte på. Det er en lang reise oppover så er greit å ha litt tid i terrenget. Onsdag: Amund sitt innlegg. Jeg og Carina dro opp til hytta onsdag 16 oktober. Etter at sekken var pakket med mat, jakt utstyr og go drikke sto vi klar til turen fra parkerings plassen nede ved bilen rundt kl 1200. Turen opp gikk rolig etter som myrene var fylt med vann etter en uke med regn vær i trøndelag, men humøret var på topp da det så ut som været skulle være på vår side disse dagene på jakt. Etter som jeg har vert her oppe med Espen og Roger to ganger tidligere viste jeg at det var stor sjangse for at man fikk se noen ryper på vingene denne jakt turen også. Etter litt over to timers gange var vi framme ved hytta. Hytten var mer falleferdig enn sist vi var her oppe. Men de var i gang med å bygge den nye hytta som skal komme. Vi fikk i oss noe lunsj og gjort klar hytta før det ble en liten tur rundt hytta på jakt. Det ble mest en tur for at Carina skulle få prøve seg med hagla å lete etter ful i terrenget. Vi så ikke noe ful på denne lille turen vi hadde rundt hytta, men gledet oss til og jakte hele torsdag. Torsdags morgen våknetet vi til ny snø, tåke og vind. Det så veldig skummelt ut for at det skulle bli en go jakt dag på fjellet. Etter frokost var sekken pakket og klar for tur. Selv om vi hadde tett tåke gikk vi ut og prøvde og komme oss inn mot toppen å håpet på at tåken skulle lette på tur inn over fjellet. Etter en og en halv time så hadde vi gått fra sikt på 350m til nærmere 100m. Snø og vind gjore det ikke enklere og se hvor man var eller hvor man skulle. Så vi bestemte oss for og gå ned til hytta for og se ann været for resten av dagen. Det ble lit bedre vær ut på ettermiddagen så vi gikk oss en tur ut rundt hytta i gjenn ogg vi fikk sett ful 2 ganger. Det var en enkel rype som Carina tok opp like bak hytta, hun fyrte av men skuddet havnet bak rypen som flø fint vidre. Vi går over toppen og tar opp rypa en gang til, denne gangen får jeg skutt i ei åpning rypen flyr i gjennom. Bom på rypa denne gangen også. Like etterpå gikk vi tilbake til hytta for å gjøre klar mat og varme til Espen og Roger som skulle komme senere på kvelden. Torsdag: Jeg og Roger kom kjørende i fra Trondheim på torsdagen og vi var fremme på parkeringsplassen kl 19 på kvelden så det hadde begynt å bli mørkt i området men man var forberedt på mørkets frembrudd med hodelykter med nye batterier. Turen oppover i fjellet kom til å ta ca en og halv time i fra parkeringen, men det skulle vise seg at det kom ikke til å stemme. Vi begynte å gå oppover med våre kompakte sekker og våpen, føret var bløtt og jævelig og området vi skulle passere var selvsagt over myr og beiteområder som kyr har gått ned og gjort om til et gjørmehelvete. Temperaturen var rundt 1 grad og helt klar himmel så det ble en tur under stjerneklar himmel. Turen begynte bra men etter hvert så begynte musklene til de eldre å stivne og man måtte bare ta tiden til hjelp, man stresset ikke pga det var ikke planlagt noen jakt før dagen etterpå, men Amund og Carina skulle vist ordne taco til kvelds så man hadde jo et mål å komme seg frem i såfall. Etterhvert så begynte noen å bli utålmodig å begynte å spørre hvor langt det var igjen, og med mitt beste oppmuntrende stemme sa jeg 600 meter og da hørte jeg bak meg i en høy tone, 6 km igjen e du gal... hehe noen hadde vist hørt feil men jeg nøt øyeblikket i et lite sekund før jeg rettet på misforståelsen. Da kom det et lettet pust i fra Old papa san og turen gikk videre, var bare en 30 min igjen så var vi fremme på hytten der Amund og Carina hadde laget ferdig tacoen som hadde stått på bordet i en time å ventet pga litt forsinkelser, men som sagt vi hadde det ikke travelt. Ble en hyggelig kveld med god drikke og gode historier i fra gode gamle tider. Fredag: Der ringte klokken og man så at visern viser 06.30, man merker at det er ikke hverdagselig at man våkner opp på denne tiden av døgnet men heldigvis er det jaktdag. Man står opp å ser ut av vinduet at det er rene snøstormen utenfor og det er absolutt ingen vits å gå ut i dette været enda, Amund hadde våknet tidligere enn oss andre og tatt på seg jobb som fyringsbøter for hytta, bra valg J. Vi alle sov videre noen timer for å å stå opp til å begynne å lage frokost og en herlig kaffekopp mens man så på all snøen som hadde kommet i løpet av natten, det er utrolig hvor varierende været kan være på fjelle og man ser at man skal alltid være forberedt på dårlig vær når man vandrer i fjellheime i Norge. Endelig så klarnet været opp og man tok turen ut i snø paradiset i fjellheime. Vi delte oss opp slik vi greide å dekke så stort område som mulig og vandret avgårde. Det ble observert og skutt etter noen ryper tidlig på dagen så dette var virkelig med på å motivere jegerne som var på tur. Ellers vandret vi i terrenget men snøbygerne slo til i mellom slagene. Etterhvert ble det så ille at man måtte bare søke tilflukt i hytta for det var ingen vits å jakte i dette været, der sikten var bare 10 meter. Lunsj ble servert i hytta og det var godt å få noe varmt å drikke på og få litt ekstra energi av de alt for mange sjokoladeplatene som vi hadde med oss (særlig Amund). Etterhvert klarnet været opp og vi tok turen ut igjen for å sjekke om vi fant de rypene vi hadde gått på tidligere på dagen. Ble flere skudd sjangser i løpet av dagen men ble ikke noen ryper i sekken før jeg plutselig gikk på 4 ryper så lå i le av en grøft der jeg avfyrte 2 skudd for å så felle 2 ryper. Dette var selvsagt høydepunktet for meg, og de andre var misunnelig men fornøyd alikavel. Resten av dagen ble området saumfart men ikke flere ryper ble observert, men Roger fikk en orrhane på skuddhold men greide ikke å treffe den med sine veljusterte skudd. Etterhvert havnet vi på hytta igjen etter det begynte å sny igjen og begynte å bli sent på dagen så det var like før mørkets frembrudd. Roger skulle stå for middagen for dagen og da ble det servert hvalgryte som smakte helt fortreffelig og så ble det selvsagt god drikk på siden av så middagen var virkelig verd å vente på. Resten av kvelden gikk i å spille yatsy og kort. Lørdag: Lørdagen kom og en ny jaktdag sto foran oss, men denne dagen skulle vise seg skulle bli akkurat samme som fredagen, snø snø og atter snø. Vi tok en runde rundt i terrenget men fant ut det var ingen vits å være her når det er så store vær skiftinger og vi hadde sett på værvarslet at det var meldt store mengder med snø i løpet av ettermiddagen så vi tok en beslutning at vi skulle dra ned i fra fjellet i dag. Vi spiste lunsj på hytta før det ble vasket og ryddet i hytta og selvsagt ble det skrevet i hytteboken og som er tradisjon, det er moro å komme tilbake å lese i bøkene å se hva som er blitt opplevd på hytten i de forskjellige periodene når man selv ikke er der. Det var ca 20 cm med snø på bakken da vi gikk ned i fra fjellet og det var en merkbar forskjell i fra da vi gikk opp fjellet da buskene fortsatt var grønn og det var liv i skogen, men nå var alt tildekt av tunge lag av snø. Vi brukte litt over en time ned til bilene som var skikkelig dekket av snø men heldigvis var det greit føre selv med mye snø liggende på skogsveien nedover mot motorveien. Turen skal oppleves til neste år også. Takker for denne gangen. God gjeng, god stemning og selvsagt super skyting på alle sammen Roger, Amund, Carina og Espen Bilder fra turen:

Det jeg syns er litt merkelig er at vi ikke klarer se andre løsninger enn å skyte ulv som blir for nærgående. Mennesket har ikke enerett på jorden, vi må dele den med andre. I andre land skremmer de unna rovdyr som blir for nærgående. Det hadde ikke vært vanskelig å gjøre det i Norge også. Jeg velger å ha hunden min løs fordi han fortjener den friheten. Sjansen for at han blir tatt av ulv er liten. Mer sannsynelig at han plutselig en dag får nærkontakt med en bil eller blir sparket og drept av en elg. La dyr være dyr. Mennesket er ekspert på å lage et stort nummer ut av alt

Hvordan vet du at det store flertallet ikke ønsker det? Skulle jeg tippe ville jeg trodd at det store flertallet ikke bryr seg. Men så lenge vi ikke har en folkeavstemming på det så kan vi vel ikke vite hva folk flest ønsker i den konkrete saken? Personlig syns jeg ikke noe om at vi skal kunne kjøre rundt hvor vi vil. Betyr dette at vi også kan kjøre bilen så langt ut i utmarken vi ønsker? Isåfall skal jeg teste ferdighetene til monsteret mitt, ihvertfall 50 m utenfor veien. Jeg håper ikke dette tar helt av, men jeg må si meg enig i Eirik, vi kan ikke forby alt i tilfelle noen skulle tøye reglene.

Her er mitt bidrag til sommerfilm http://www.youtube.com/watch?v=bNVFpjDjwS8