Vinnerliste

"Nå var det ikke bare deg jeg siktet til..." Takk skal du ha Tiur, men da sikter du i alle fall til meg, og det er vel hovedsaken. Jeg synes fremdeles at vi har noen misforståelser å oppklare. For det første er det ingenting som heter hybridulv. Det er et mediaskapt ord. I genetikken kalles et avkom etter to forskjellige arter for en hybrid. Prøv å parre en ulv og sau, så får du en ulvehybrid, eller sauehybrid for den sakens skyld. Dersom to underarter under samme art parres får du en bastard. Både ulv og hund har arts (slekts-) navnet Canis på latin og en blanding av disse er derfor en bastard. Altså snakker vi om bastarder og ikke hybrider. Ulvebastarder i naturen har vært oppdaget, det er riktig. I Østfold ca 2000 ble det oppdaget en ulvetispe med valper som etter dna-prøver ble klassifisert med genmateriale mellom ulvetispa og antagelig en schaferhund. Disse ble avlivet. Dette skapte imidlertid store mediaoppslag i tabloidavisene hvor "Ulvehybrider" var tema. Å skrive om en bastard var antagelig litt for kjedelig ordvalg for førstesidene når først disse uhyrene av noen valper var avdekket. At individer innen samme arter parrer seg er helt vanlig. Se på hester, hunderaser og katter, all biologisk evolusjon bygger på genetisk utvikling. Det er også gjort forsøk på å parre ulver med hunder ut fra å skape nye raser, enten "bak låven", men også mer "vitenskapelig". Dette er imidlertid ikke de ulvene vi har i Norge og det vet vi. Dette er heller ikke ønsket og de ganger det er skjedd har de blitt avlivet straks. I Norge er omtrent alle ulveindivider kartlagt ved hjelp av DNA og de spores og identifiseres ved hjelp av hår og ekskrementer. På den måten kan man identifisere omtrent hvert eneste individ på "møkka" og håravfall og dermed følge bevegelsene. Noen snakker som om det er tusenvis av ulv i landet, men bestanden består kun av ca. 30 individer som man regner som den norske delen av den skandinaviske stammen. Det er SNO (Statens Naturoppsyn) som følger ulvene og det er NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) som utfører prøver og analyser av DNA-materialet som brukes for kartleggingen av individene. Det er på dette viset bygget hele "slektstreet" til vår lille ulvestamme, hvor det er lett å skille ut "innvandrere" og de forskjellige individene og flokkene fra hverandre. I Vestfold ble det skutt en ulv i mars i år, og DNA-tester fra denne påviste at det var en ung hann på vandring som kom fra Ulriksberg i Säfsäs i Sverige. Man vet derfor med 100% sikkerhet at dette ikke er bastarder eller utsatte blandingsulver. Skulle dette bli oppdaget, ville de uansett bli avlivet da det er en uønsket utvikling. Og ja, dine fordomsfulle og myteomspundne røverhistorier om ulvehybrider er nok uvesentlige for meg. De henger ikke på greip og er vitenskapelig tøv. Du kunne sikkert kommet et stykke med dem rundt et bål i skauen på 1600-tallet, men nå lever vi i 2013 hvor de genetiske byggeklossene i DNA `et avslører foreldre, søsken, familie, slektskap og opphavsland og hvor et hårstrå er nok for identifisere det enkelte individ. Jeg forstår at det er irrelevant for deg det å trekke inn sau og elg, men det er antagelig fordi du mistet poenget. Naturen er en økologisk balanse som vi mennesker er superdyktige til å tilklusse og forkludre. Jeg prøver en enkel sammenligning siden du også er fuglehundeier og sikkert fuglejeger: Småviltet reguleres av smågnageråra og rovdyra etter disse. Dette går i syklus. Hjemme har vi lemen på trammen i smågnageråra og ørn, hauk og revebestanden øker. Også rypa blir det flere av fordi predatorene finner nok mat andre steder. Gode jaktår for deg er betinget av lemenår. Derfor er det også plass til ulv når vi nå har en så stor elgbestand at den er et problem både for seg selv, andre dyrearter, dens eget lokale økosystem og oss mennesker. Ulven er kjøtteter og den er genetisk programmert til å jakte etter maten. I Norge har vi erstatningsordninger hvor det er valgt en lav bevisterskel for rovdyrtapte dyr. Rovdyra i Norge er først og fremt bjørn (ca. 150 individer), gaupa (ca 350 individer), jerven (ca 360 individer) og kongeørn (ca 1200 individer) . Dersom de 40.000 sauene (med snittvekt ca 40 kg) som ble borte på beite i fjor og rovdyra fikk skylda ble spist av de 2100 rovdyra våre (hvor 1200 altså er ørn) , måtte de i snitt spise ca 765 kg hver. Den voksne kongeørna har en egenvekt på ca 4,5 kg, så etter denna matsesongen burde den uansett ikke være i jaktbar tilstand på en tid. Jeg vil ikke påstå at erstatningsordningene blir misbrukt, men la oss være enige om at de nok er romslige. Det jeg vil fram til er at antallet dyr tatt av rovdyra logisk nok er en del lavere enn hva som framstilles blant ulvemotstanderne og i media basert på erstatningene. Du snakker igjen tullete og kunnskapsløst når du hevder at det ikke er innavl i ulvestammen. Det er blant annet påvist degenerering i ryggpartiet på flere felte individer de siste åra. http://naturvernforbundet.no/nyheter/skremmende-innavl-i-den-skandinavisk-ulvebestanden-article7501-796.html http://www.forskning.no/artikler/2005/januar/1106765810.44 http://www.rovdata.no/Ulv/Bestandsstatus.aspx http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article971214.ece#.UrDV2uITWvE Du kaller meg naiv, Tiur. For min del er jeg er litt overrasket over hvor kunnskapsløse enkelte på et fjell- og villmarksforum kan være. Dine holdninger og meninger hviler på fordommer, gamle myter og 20-30 år gamle hendelser som er tatt ut av sin sammenheng. Du må gjerne ha dine meninger om ulven, men et velmenende råd fra ei 30 år gammel jente fra Telemark er å søke litt fakta. '

Jeg hadde engang en (unnskyld uttrykket) jævlig irriterende nabo. Han var nok sur fordi jeg lot hunden min gå løs overalt, mens han ikke kunne slippe sin uten at den forsvant. Fordelen med gjeterhund framfor jakthund . Vel, hver gang jeg møtte på han skulle han beklage seg over at vi hadde ulv i landet og lekse meg inn med hvilken risiko jeg løp ved å ha hunden min løs, og enda værre ble det da ulven kom til skogen vi hadde i nærheten (utkanten av østmarka). All ulv burde skytes mente han. Ofte tenker jeg "bare jatt med du Elisabeth så blir det ingen diskusjon", men jeg syns vi skal ha ulv i landet og fyren var for påståelig og grinete til å la han slippe unna med sine usakeligheter, så jeg spurte "Hva med tigere og løver i Afrika, burde vi ikke kvitte oss med dem også?" Jeg fikk et svar som satte meg litt ut. "Det er noe annet med Afrika." Ok, afrikanere er ikke like mye verdt som norsk sau. Det er litt trist at noen mener det. Fattige land klarer å tilpasse seg og leve med rovdyr tett på, mens rike Norge ikke kan ha noen ulv luskende rundt fordi vi ikke klarer passe på sauene våre. Det jeg vil fram til her er at jeg har en ekkel følelse av at det ikke bare er denne ene gale mannen som mener dette. Jada, klart vi skal dele kloden med rovdyr, bare ikke her, i lille Norge, det passer så dårlig, la de heller være i Finland, eller Sverige, det er mye lettere for dem å ha disse farlige dyrene. Har jeg rett?

Jeg annbefaler å ta en titt på alle videoene som ligger på vimeo og youtube. Det gir et godt innblikk i en type kultur som vil kunne øke. Jeg har vanskelig for å tro at den jevne norske innbygger ønsker dette. Det er god grunn til å være restrektiv i scooterpolitikken for å holde motorsporten unna villmarken. Der har den vitterlig ingen ting å gjøre. Motorsporten har vel sin plass, men det er ikke ute i naturen. La oss heller satse på den kulturen vi har, og satse på å utvikle og gjøre den "nye" toppturkulturen på ski sikrere. Gi ungdommen ski sier jeg bare! Her er et noen klipp:

Tiur3: For å begynne med misforståelsene: Ulvestammen i Norge er like lite "oppdrettsulv" som de øvrige ulvene i Skandinavia. Hvor har du dette fra? Likeledes har nesten alle de nedskutte dyrene som er felt de siste årene vært streifende ungulver. Det er livsmønsteret deres å traske rundt til de rundt 2 års-alder søker revir, gjerne i nærheten av andre etablerte flokker. Ulveangrepet du viser til Sverige skjedde i Kolmgården Dyrepark hvor en dyrepasser ble angrepet inne i ulvegården. http://www.kolmarden.com/Attraktioner-och-djur/Djur-A-O/Djur-A-O/Varg/ http://www.dagbladet.no/2012/06/17/nyheter/ulv/rovdyr/utenriks/sverige/22149396/ Dette er, for å bruke dine egne ord, et tullete eksempel på hvor farlige ulver er for mennesker når de er i sitt naturlige miljø. Du må gjerne utdype hvorfor "naturvernere" med jobb ikke bør ha stemmerett, attpå til med lønnede foreldre, dette var litt håpløst for meg å forstå. Jeg kommer fra ei lita bygd selv, med både sau og faktisk også fuglehunder, og år om annet har vi også sett ulvespor i utmarka vår. Jeg er utrolig glad for at jeg har vokst opp der jeg kommer fra, og dette setter nok også noen spor i forhold til engasjementet mitt til det vi har igjen av natur og villmark. Alle forstår at vi ikke skal ha en ukontrollert ulvestamme i Norge og den tanken er ganske umulig i 2013 uansett. Bjørka forvinner heller ikke av den grunn, og tregrensa er fremdeles på vei oppover og ikke nedover. Hjemme bruker vi fjellbjørka til ved. Problemet i dag er at ulven ikke forvaltes i det hele tatt, men utryddes systematisk gjennom ulovlig jakt (ca 50% av dødeligheten) og fordomsfull politisk behandling. Pr i dag er stammen på ca. 30 individer, fordelt på ca. 160.000 km2 utmark, så selv om landet er smalt, er det nok plass. For at ulvene i det hele tatt skal overleve som art, må de tilføres genetisk fornyelse. Allerede nå lider den norske ulvestammen av degenerering på grunn av inneavl, så dersom vi mener noe med ordene "biologisk mangfold" må vi akseptere at ulvetammen må være noe større enn i dag, og få "nytt blod" fra en og annen innvandrer som kommer østfra. Dra gjerne sauen inn som eksempel. Jeg gjentar denne opplysningen som jeg har brukt i et annet innlegg her tidligere: I 2012 gikk det ca. 2,1 millioner sau på beite i Norge. Av disse forsvant eller omkom ca 140.000. Av disse er igjen ca 40.000 innberettet som tatt av rovdyr ( det betyr ikke at de er tatt av rovdyr). Hvor blir fokusen av på de 100.000 sauene som forsvinner og dør av sykdommer, skader, giftige planter (hvorfor utrydder vi ikke plantene ??), drukning, osv? Ut fra det jeg kjenner sauedrifta hjemmefra kan det være at det er endel å hente på andre dødelige hendelser i utmarka i beitetida enn å fokusere kun på rovdyra. Elgbestanden er til sammenligning aldri vært så stor (ca. 100.000 dyr), men den er nå i ferd med å gå tilbake, fruktbarheten går ned, vekta på dyra går ned og det er kamp om vinterbeite mange steder. Problemet her er at det altfor mange elg. http://www.nrk.no/nordland/elgbestanden-vokser-i-norge-1.7844553 http://www.aftenposten.no/dyr/article3032118.ece#.Uq7rMeITWvE Antagelig er elgen den største drapsdyret i Norge hvis vi tar med ulykkene. I løpet av et par oktoberuker har elgen drept flere mennesker i trafikkulykker enn ulven har gjort de siste 110-115 årene. Usaklig kanskje, men hvorfor er vi så redde for ulv? http://www.vegvesen.no/_attachment/432731/binary/729126?fast_title=Temaanalyse+av+trafikkulykker+i+tilknytning+til+viltp%C3%A5kj%C3%B8rsel+2005%E2%80%932011+%282012%E2%80%932013%29.pdf Om en balansert og sunn ulvebestand kan leve på sitt naturlige vis med en og annen elg som byttedyr, vil det kun bidra til å skape en bedre økologisk balanse.

Jag har själv sett på att gå från havsnivå till Galdhøpiggen. Men tänkte gå via utnadalen istället. Jag räknar med att turen tar en vecka. Jobbigt. Att gå den vägen ni har tänkt är lättare. Även om jag skulle inte gå via fannaråkhytta, det är en 7-jäkla backe upp från Turtagrö-hållet. Jag skulle heller inte gått via Krossbu, utan mer rakt öster ut (syd om fannaråken, förbi gjertvasstind. Jag har glömt vad hytten man kommer till heter). "Er ett par av gutta som ikke er i strålende form..." Då är det bra om dom lägger sig i träning. Annars blir turen bara ett långt lidande. Dom kan börja nu, redan i kväll. Gå en timme varje kväll istället för att se på TV.

På den annen side vil den bråkete minoriteten ikke engang fylle brøkdelen av en promille. Den bråkete minoriteten starter derfor intet opprop, eller forbigår eget opprop i stillhet, dersom det måtte eksistere.

Hei igjen. En liten førerapport fra Vegglifjell / Blefjell sist helg. Sundtjønn - Øvre Fjellstul: - Eriksbu: Snødekket er ikke allverdens, men bærer godt og den grovkorna snøen fredag ga veldig god glid. Natt til søndag hadde det regna litt på Eriksbu så det var et tynt skarelag. Tørrsnø tilbake mot Øvre Fjellstul. Det var skikkelig varmt og regna godt på Kongsberg i går, så jeg er litt usikker på hvordan dette virket inn på føret i høyden. Lykke til med planlegging av juleturen virrma! EirikW

Mange er fornøyde med EPIC bomull, men mange (inkludert meg!) har erfart at det puster skuffende dårlig til å være bomull. I likhet med @Blackbrrd over her har jeg også Bergans Microlight som jeg bruker hele året, og synes den er veldig bra. Men til det tøffeste vinterværet synes jeg nok den kan være i tynneste laget (er jo ikke helt vindtett hvis det blåser skikkelig kraftig), også foretrekker jeg å bruke lange jakker som dekker ned til lårene på vinteren. Altså samme lengde som typiske anorakker. Når det gjelder helt vanlig bomyll/polyester-miks ("polycotton") tviler jeg på at det har så mye å si om det er Bergans eller Fjellreven eller noen andre som står bak, det er nok i praksis helt likt uansett. Men Fjellreven bruker mye ressurser på å markedsføre akkurat sitt stoff under navnet "G1000" som noe helt unikt og spesielt. Stormberg bruker akkurat samme stoff i noen plagg og kaller det for GX2000. Har et par gamasjer i GX2000 til hundre kroner, og det stoffet er helt likt og oppfører seg helt likt G1000-stoffet i buksa mi fra Fjellreven. Så her står man bare igjen med å finne en modell man liker godt (kvalitet på sømmer og design varierer jo). Og de er nok vindtette nok for de fleste forhold, spesielt dersom man impregnerer stoffet. Norrøna sin arktis cotton er enda tykkere og vil nok være det mest vindtette alternativet. Så har man en type bomull som heter ventile/etaproof, som blant annet Klattermusen har et par jakker av. Det er et veldig bra, men ganske dyrt, materiale som også har litt bedre vannavvisende egenskaper enn de andre typene. Når alt dette er sagt så tviler jeg på at det i praksis vil ha særlig mye å si om materialet i jakken er G1000 fra Fjellreven, tilsvarende bomull/poly-miks fra Bergans eller andre produsenter, Norrøna arktis cotton eller Klattermusen Etaproof. Nå snakker jeg om vinterfjellet hvor det i hovedsak er vindtetthet som er viktig og hvor nedbøren kommer som snø. Man er nok blid og fornøyd uansett stoff, det aller, aller viktigste er et bra design som er funksjonelt. Og selvfølgelig at det er god kvalitet i sømmer og sånt for god slitestyrke. @Elisabeth-81 er jo for eksempel tydeligvis svært fornøyd med anorakken sin. Selv synes jeg Norrøna sin Arktis Cotton Ano Jacket er et sabla bra design (god lengde og bra hette er viktig!!).

I dag melder nyhetene at det tragisk nok er satt i gang enda en ny ulvejakt i Telemark og Vestfold fra 14. desember 2013 fordi det er observert ulvespor utenfor Skien. I Telemark har de allerede tatt ladegrep, mens i Vestfold har bøndene fått bestemt at dette er farlig for sau og storfe. Hvor er tamdyra på denne årstiden ..?.. hvis man husker å lukke døra til fjøset etter seg, burde de være ganske trygge uansett. Ungulv er ofte enslige streifdyr inntil de er et par år gamle og kan traske i skogene mellom store områder og landsdeler inntil de slår revir, gjerne nær andre etablerte ulvebestander, som stort sett er de østlige grensetraktene og i Sverige. Det at ungulver av og til nærmer seg bebodde strøk er fordi de er unge, alene og mangler erfaring. Det er mange typer vilt som ikke viser naturlig redsel eller respekt for hus, biler og andre menneskeskapte ting, selv om de har en naturlig skyhet og avstandsforhold i direktekontakt med mennesker. Dere har vel også opplevd å sitte i en bil nær en elg eller rådyr på næravstand uten at det skjer noen ting; Hva skjer i det du går ut av døra på bilen og dyret ser og lukter deg direkte på nært hold? Hva er det med oss nordmenn som gjør at vi må skyte alt som ikke passer oss? Andre land, som har mye mindre erfaring enn oss med villmark og dyr, aksepterer mangfold av arter og klarer å ta vare på viltstammen de har. Og hvis man først skyter, hvorfor kan man ikke bruke et spesialgevær som bedøver med barbiturater og som gjør at man kan flytte dyret til et ønsket område... det er stort sett ungulv på sine naturlige og vinterlige streifrunder som er skutt såkalt legalt de siste årene. Jeg er ikke i mot jakt, og forstår godt at vi må forvalte viltet ut fra antall, beitegrunnlag, tetthet, sykdom, osv. Det jeg ikke forstår er behovet for å avlive en enslig ungulv på sitt naturlige streif midt på vinteren, når den sannsynligvis er på vei østover igjen før våren hvis den får leve. Eller flytte den hvis det er nødvendig. Har ulven ellers normal adferd fortjener den livets rett. Jeg har forsøkt å finne ut om ulv har drept mennesker i Norge i det 19.-århundre, men finner ingenting. Det har i samme tidsrom vært utallige tilfeller av nærkontakt mellom ulv og mennesker. Derimot har både hest og storfe drept mennesker flere ganger i samme tidsrom. Til og med sau. Angrep med familiehunder skjer hele tiden, så vi bør kanskje revurdere hva vi bør være redde for. Nå skal altså også denne ungulven som har satt sine spor i Telemark avlives. Den skal avlives fordi den er en trussel mot sau og storfe som står på båsen. Ganske villt spør du meg...

Sammen med noen kammerater planlegger jeg tur fra o til 2469 moh. i sommer. «Nullpunktet» er Luster kommune, hvorfra turen går til den første hytta Fuglesteg. Fra Fuglesteg går veien videre til, Fanaråkhytta, Krossbu, Leirvassbu og Spiterstulen. Etter overnatting fra Spiterstulen går turen siste dagen opp og ned Galdhøpiggen. Det er første gang mange av oss beveger oss i Jotunheimen og vi søker i den forbindelse feedback på rutevalget og eventuelt forslag til endringer i rute, eller ting som er verdt å se/gjøre underveis. Alle svar mottas med stor takk

Nei det er dei ikkje Gubben konkluderte etter litt tenking med at han dei gongane vekt er av betydning kan bruke ein kile i den gamle dunposen sin, men at han i dei fleste tilfeller godt kan leve med den ekstra kiloen som syntetposen veg. Då har han i tillegg ein av kvar, og kan velje pose litt etter tilhøve også. Soving under open himmel på eit fuktig Vestland favoriserar ikkje alltid dunposar i veldig stor grad

Nylon og Polyamid er det samme. Nylon er merkenavnet til Dupont som fant opp nylon. Polypropylen/polypro er en annen fiber. Polyester er igjen en annen fiber. Microfiber sier noe om hvor fine fibrene i ett stoff er, og kan være laget av en rekke forskjellige syntetiske fiber. Poly/cotton har vel vært brukt i klær ganske lenge nå. Hvis du ser på gamle anorakker fra 60/70-tallet er de som oftest 65/35 polycotton. Og militært har vel nylon og polyester blitt brukt enda lenger.

Hytta i Simsskaret er åpen og veldig hyggelig, men den ligger veldig i utkanten av området. Fint på vei ut eller inn. Det snødde inn i Båttjønnhytta i 2007 og såvidt jeg har lest/hørt har det ikke blitt bedre. Viermahytta ved Namsvatnet er fin, men det er også helt i utkanten. Denne hytta står åpen. Mener at også Jengelhytta fungerer som nødly ved at gangen er åpen. Jeg har vært på et par vinterturer i Børgefjell sent i februar. Det var fine skiforhold begge gangene, mye og hard snø. Den første turen tok vi toget til og fra Majavatn, den siste kjørte vi til Simsskaret. Den turen varte for øvrig 10 dager og været svingte fra et par plussgrader og regn til under -30.

Har ikke så mye fornuftig å hjelpe med, men hørtes ut som et kult prosjekt. Lykke til! Hvilken rute har dere planlagt å ta fra Fuglesteg til Fanaråkhytta? Opp Berdalen? Ser ut som dette kan bli en lang og kronglete etappe.

Ulvemor. NÅ var det ikke bare deg jeg siktet til, i mitt siste innlegg. Det er bevist, at det er skutt hybridulver her i landet! Det er også privatfolk, som har inrømmet uttsetting av oppdrettet ulv! Og det har vært utsatt ulv av "myndighetene"! Og noen av disse ulvene, er mistenkelig tamme. At noen tror at et vilt dyr, attpå til et råvdyr og er like tamme og nærgående som nabones katt, er ufattelig. Kan ikke ha mye erfaring med ville dyr! Da begynner jeg virkelig å undre på, de som kommer med uttalelsene om at dette er ville dyr. Streifdyr kan da likegjerne være utsatte. At de streifer, er ikke bevis på noe som helst. Selv tammkatter, kan streife i uker og måneder. Vet ikke hvor du har vokst opp, men det har ikke vært noen ulivespor i Finnrmarka, eller andre steder rundt Vikersund. Men, gaupe streifer innom. Er vel også lite fjellbjørk i Vikersund, måtte være noe i nærheten av Breiflaka det da Undrer på hva du vil med: "....Bjørka forvinner heller ikke...." og resten av avsnittet. Hvis det skulle være en kommentar til, at dyr på beite holder vegitasjonen nede, er det malplassert. Å "holde nede" i denne forbindelse, gjelder ikke bare i fjellet, men også i lavlandet. Uten beitedyr, vil landet gro igjen! Og flere steder/bygder, er dette allerede et stort problem, fordi folk flytter ut og hele bygder gror til. Og problemet vil øke, hvis folk flytter fra områder, som har problemer med ulv. Men, dette er uvesentlig for deg. Hvor mange sau og elg det er i Norge, eller hvor mange km2 det er med utmark, er da urrellevandt. (Har ikke giddet å sjekke tallene dine, det er uvesentlig). Det er i første rekke områdene langs svenskegresnsen (i sørnorge), som er størst plaget. Blir det vesentlig mer ulv, blir det også flere streifulv. Propaganda om innavel i den norske stammen, er tull. Det er bare et forsøk på å villede folk og et ønske om mer ulv her. Stammen (populasjonen) er en del av den svenske stammen, som igjen får blod (streifdyr), fra både Finnland og Russland. Det er umulig å hindre dyr fra Sverige, å blande seg med "den norske stammen". Så, slutt med denne propagandan. Si heller ærlig, at du ønsker mer ulv og det er ok. å ha den meningen. Hvem som dreper mest tam-og villdyr, har jeg ikke diskutert. Å blande inn elg-kollisjoner er også tullete. Redde ulven? Trenger ikke redde den, det er nok av den både i Sverige, Finnland og i Russland. Selvfølgelig har alle stemmerett og talerett. Men noen virker ganske naive og tenker lite på hva deres engasjemet, kan ha for innvirkning på andre folk og hele samfundet, bare de får gjennomslag for sine romantiske forestillinger om natur og naturen. Men de fleste "vokser opp" og endrer holdninger. Ellers er det litt merkelig at enkelte skal redde, ikke bare Norge, men gjerne hele verden, bare det ikke går ut over dem selv.

Hva ville behovet være for et opprop for de som vil ha et skikkelig prøveprosjekt? Det er jo allerede bestemt, og da ser vel ikke folk store behovet for å engasjere seg? Det er jo bare å lene seg tilbake og vente. Men godt å vite at du ikke ser for deg at det omfatter mer enn noen promille som vil være aktive brukere, der er vi helt på linje og den store støyproblematikken kan vi da kanskje bare avblåse en gang for alle?

Fra artikkelen: "Miljøaktivist og leder i Norges Narturvernforening, Lars Haltbrekk, frykter den stille majoriteten blir overkjørt. – Dette er en motorisert invasjon av naturen vår. Det har vært 60% økning av snøskutere de siste 12 årene." Om det har vært en såpass stor vekst i salget, selv uten mange steder å kjøre, hvor stor er da egentlig den "stille majoriteten"? Titter man på oppropet som har stått noen uker nå, så omfatter det kun 42.000, altså fortsatt ikke engang 1% av landets innbyggere.

Jeg er veldig fornøyd med min Gregory Deva. Sjekk prisen hos sportsnett før du handler. De har solgt de til 50 %.

Forholdet til forsøksloven. Jeg har ovenfor pekt på at NINA-forskerne mente at anlegg av snøskuterløyper for å fremme "reiseliv og næringsutvikling" ikke er et "formål" som er forenlig med motorferdsellovens formålsparagraf. Når det gjelder forholdet til forsøksloven vil jeg vise til brevet av 25.11.2013 fra DNT,FRIFO og "Virke" (NHO) hvor det bl.a. står: "Slik vi ser det forsøker Miljøverndepartementet å konstruere en hjemmel for å komme forbi ovennevnte forbud ved å hevde at det er tale om et forsøk hjemlet i forsøksloven. Reelt sett tilsidesettes derved en helt sentral del av motorferdselloven uten at det skjer på den ordinære måten ved at lovendringsforslag forelegges og vedtas av Stortinget. ...... "Etter vår vurdering hjemler ikke forsøksloven en slik ordning som Miljøverndepartementet nå legger opp til". ...... "I forarbeidene til forsøksloven Ot. prp.nr. 54 (1991-92) uttales det at formålet med ordningen er å åpne for "reelle forsøk som krever avvik fra gjeldende regelverk og forvaltningsstruktur, som ledd i en klar utviklings- og/eller reformstrategi" Det understrekes at det ikke er meningen å åpne for en alminnelig dispensasjonsmulighet. ...... For det andre fremkommer det videre av ovennevnte sitat at loven forutsetter at det kun er tale om et begrenset antall forsøksenheter. ... For det tredje fremkommer det av forarbeidene, om sitert ovenfor, at formålet med forsøket skal være "læring og framskaffelse av konkret erfaringsmateriale " som danner grunnlag for en ev. lovendring. I foreliggende sak har regjeringen bestemt at den ønsker at kommunene skal forvalte motorisert ferdsel i utmark. Dette fremkommer av regjeringsplattformen og av endringsproposisjonen til statsbudsjettet for 2014.Miljødepartementet har også uttalt at det er i gang med utarbeidelse av et høringsnotat om endringer i motorferdselloven, med tanke på etablering av løyper for fornøyelseskjøring på vinterføre" .... "Etter vår vurdering misbruker Miljødepartementet forsøksloven i foreliggende sak." ..... Hele brevet som er på 5 A4 sider ligger på internettsidene til de nevnte organisasjonene. Jeg har her bare sitert noen av de avsnittene som jeg mener er mest interessante. Brage

Tur i høyden. Det er ikke ofte de siste årene, at forholdene har vært slik at det har vært mulig å komme seg til topps på Bynuten i desember.Det har vært mye snø og is. Vi kan jo håpe at det er den globale oppvarmingen som endelig gjør utslaget, og at det igjen blir varme vintre. I fjor var siste turen mot toppen 18. november – en måned tidligere, og året før var det ikke snakk om toppturer i desember.Denne dagen var det meldt om bra vær og varmt – for årstiden. Og det stemte. På vei innover var det svarte og sinte skyer i nord, men de trakk fort over og det ble sol. Jakken kom av et stykke oppe i bakken. Fra der og til jeg var tilbake ved bilen gikk turen i skjortearmene. I desember er det bra. Jeg var på parkeringsplassen i Seldalsheia rundt 11. Så sent på året er det fortsatt morgenlys. Og det ble ikke skikkelig dagslys før helt opp mot toppen – med utsikt utover heia og havet.Til min overraskelse var det en annen bil på parkeringsplassen, og det var spor oppover. Jeg så folk oppe ved fossen, og da jeg kom ut mot toppen møtte jeg tre gutter. De hadde pause ved varden, og ville nedover mot Selvikstakken. Nede ved bilen var det rundt 5-6 grader. Det klaret opp, og oppe ved fossen, ble det merkbart kaldere. Jeg gikk å så etter ”snerk”, for det kan ikke ha vært mange gradene over null, helt øverst.Heldigvis ble det ikke kaldere, og isen holdt seg vekke. Men det lå snø under fossen og på sørsiden i Svartdalen. Det må ha vært en del snø tidligere. På toppen var det god sikt innover heia, og det var ikke mye snø og se der. Vinteren har ikke helt klart å legge det hvite teppet over landskapet ennå.Det var kjekt å være på en skikkelig fjelltur. Det tar tross alt mellom 3 og 4 timer totalt opp og ned, og det er noen skikkelige bakker. Kjekt å kjenne at kroppen fungerer. Jeg håper vinteren holder seg vekk en god stund til. Nedover bakkene gikk det litt forsiktig. Sorpa er sleip, og jeg seilte skikkelig et par plasser. Halvveis nede kom det en kar joggende oppover. Da var klokka nærmere to. Jeg tillot meg å spørre om han hadde kontroll på klokka, og fikk kontant svar tilbake – her var det full kontroll. Det var helt sikkert ikke snakk om 3-4 timers tur for den karen. Noen er i god form.På vei nedover Lyseveien mot bilen forsvant sola bak åsene mot vest. Det ble kveldsstemning. Og da gjensto det bare å skifte klær og komme seg hjem. En fin tur i midten av desember. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg vet det er vanskelig å tro, men også nordmenn skader seg på tur. Ikke bare i Norge, men til og med utenlands. Turister altså.

Her er utstyrslista mi for vinterturer: I pulken: I stor vanntett pakkpose (legges fremst i pulken: Sovepose Lakenpose Tisseflaske I vanntett pakkpose: Ekstra ullklær Fleecebukse batterilader våtservietter toalettpapir Stor plastboks (midt i pulken): All mat som skal spises i teltet og dagsniste for fremtidige dager samt nødproviant Stor plastboks (bak i pulken) Multifuel brensel fjøl gryter boks/skål Fyrstikker telys bestikk Kopp Ekstra teltstang Kost Liten plastboks (oppi den store): Repsaker til telt Repsaker til liggeunderlag Ekstra barduner Tau Gaffatape Multiverktøy til brenner Multiverktøy Ekstra fyrstikker Reservebatterier Pakkpose bakerst i pulken: Dunjakke Løst i pulken: Liggeunderlag ridgerest Liggeunderlag downmat (i trekk) Telt (oppå alt det andre med stenger i) Pose med snøplugger Termos I sekk: Førstehjelp Søkestang Spade Vindsekk Skredsøker Spot Hodelykt Reservelykt Skibriller Liten pakkpose: Fleecejakke 2 balaklavaer (en med ansiktsmaske og en uten) ekstra votter vindvotter Vannflaske i termostrekk Dagsproviant Rundt halsen: Kart Kompass GPS Noe jeg har glemt, eller burde ordnet anderledes?

G-1000 er halvsyntet, bomull/polyester. EPIC er 100% bomull. Eneste forskjellen er at halvsyntet tørker fortere(er mitt inntrykk), også er det kanskje lettere?

Da er avstemningen forlengst stengt. Det var 2 turrapporter som lå helt tett - nemlig Trollørret i villreinens rike av @Anders Eriksen og En uke på Hardangervidda av @Martin HJ. Førstepremien går til Anders - han får soveposen til en verdi av vel 4000,- fra Fjellsport Selv om vi ikke hadde noen andrepremie har jeg forhandlet meg til en Hilleberg Tarp 10UL fra Fjellsport til en verdi av 1650,- til Martin. Det var noe han trengte Gratulerer begge to - vi må få til noe slikt neste år også!

En stor bunke med kalendere klar for posting i morgen. Håper og tror de rekker frem til jul. . Har noen få kalendere igjen

Shame on me… Men det er vel bedre seint enn aldri ? Har vært litt for opptatt i det siste så bildene ble helt avglemt. Her er de som ble mest suksessfulle Ruta jeg valgte inn til Hauktjern - ble ca 3 mil Første kvelden. Herlig! Første morgen. Kvelden før hadde jeg for første gang jeg har satt opp en tarp, og det ble som dere ser en suksess - Sat.. hvor jeg knota i mørket med å få satt den opp på en noenlunde fornuftig måte. Tror jeg allerede etter 2 minutter kom til konklusjon om at jeg må nok investere i en som er litt mindre, så får denne være "familietarpen" ( Dovrefjell 3x4 m ) Første morgen. Det hadde nok vært en smule kaldere i løpet av natta enn hva jeg først trodde, hadde lagt seg is på vannet, nedenfor elveutløpet. Andre morgen. Ble vekt av en nysjerrig bikkje som var inne en tur i tarpen hilste på, og eieren som kom like etterpå med full flombelysning. Vi kom i prat, og jeg fikk anbefalt noen alternative ruter som jeg burde sjekke ut, bla en gapahuk som han hadde lagd av natures materialer, da han i yngre dager trålet østmarka. Den skulle etter sigende være i flott stand enda. Hyggelig start på morgen. Etterhvert kom det litt dagslys og siden nalgene flaska jeg lå og ruget på var i ferd med å klekke så var det bare å komme seg opp. Litt trollsk morgenstemning Dukket opp ved Hauktjern litt utpå lørdagen, og hadde ikke fått med meg at leirplassen var "flyttet" på, så etter en kjapp tlf til @tronn så fikk jeg instruksene som skulle til for å finne bålet. Her var det bare @Björn som var tilstede, eller det vil si, etter å ha laget litt lyd så dukket han plutselig fram litt opp i mellom trærne ( se bildet litt lengre nede ) De andre var på nevnte oppdagelsesferd rundt vannet. Igang med vedhogst og lunsjforberedelser etter rundturen rundt vannet. Quiz - Hva er det @ holder i henda sine, som har blitt nevnt noen ganger i tråden Liggeplassene. Scarp Tent 2 Ser dere den ? Her oppi en plass dukka @Björn fram Jugefri sone Hele gjengen som natta over til søndagen Øvde meg på litt bilder med lange lukkertider, og skal fortsette med det Ble bare så jæv.. kald på fingrene, så jeg lærte jo bla at man kan starte å finsjekke innstillinger FØR man drar avgårde på tur.. Har dessverre ingen bilder fra søndagen, bla fordi da jeg var ferdig å ruge på naglene flaska og kom meg ut av posen, så hadde de fleste fått stort sett pakket sammen. Så @Tor Magnus, føl deg mer en velkommen til å tromme sammen slike treff flere ganger, da skal jeg ta meg tid til å få sett mere på hengekøyene Og for å gjenta det atter en gang, Herlig gjeng som møtte opp, og ikke minst hyggelig at @Björn kom helt fra Bergen for å delta WebRep currentVote noRating noWeight

Neida, selve ulven er observert den også, ikke bare spor. http://www.ta.no/nyheter/article7045634.ece Når det ropes om saken i kommentarfelt så klarer også våre lokale bondetamper å si rett ut at om ikke ulven blir skutt så spiser den barna den møter.

Boken til Villmarksjenta. Hyggelig lesning!

Artig fenomen det her med "stillheten" når noen spør direkte om tips til tur med storfisk potensial på +2kg:-).

Synes du tar opp noen viktige tanker. Jeg har fått mange (jule-)gaver oppgjennom som har vært helt ubrukelige, eller... jeg har i alle fall aldri brukt de en eneste gang. Ting som egentlig er kjøpt i god mening, men til en som har det jeg trenger allerede. Og jeg klarer meg fint uten "alt". En annen ting er "dobbelt av det de trenger..:"; jeg tar meg av og til i det selv at jeg ønsker meg eller erstatter nærmest fullgodt utstyr kun fordi det er kommet noe nytt. Eller ønsker meg dibbedutter jeg godt klarer meg uten. Boden min kan sikkert renses for 2/3 av innholdet, og da hadde jeg antagelig likevel sittet igjen med et godt utvalg av alt det jeg egentlig trenger. Jeg kan forresten ikke huske en eneste tur hvor det var utstyret i seg selv som gjorde turen så spesielt minneverdig. For noen (og sikkert meg selv også) kan av og til ønskene rundt utstyr ta fokus vekk fra selve Turen. Ønskene om flere ting blir kanskje egentlig bare substitutter for de turene vi ønsker oss, men ikke får gjennomført. Istedet vokser utstyrshaugen i boden.... Ganske offtopic, beklager, men tankene kom bare etter å ha lest innlegget til REJOHN

Tenkte jeg kunne bidra med en liten nybegynner-skildring. Var på tur i helgen, fra fredag til søndag. Vi dro fra Oslo til Myrkdalen ved Voss. Veien opp på Vikafjellet var stengt, så vi slo leir like ved bilveien (som uansett ikke var traffikert grunnet været). Fant en fin og god leirplass uten for mye vind. Det var snø til låret, og kvaliteten på snøen var veldig god. Først tråkket vi ned snøen så mye vi kunne, deretter slo vi opp teltene våre. Her har jeg nå erfart at det kan være lurt å vente litt med å sette opp teltet til snøen har fått satt seg litt mer. Ganske vanskelig å få en flat og fin flate hvis ikke man venter. Kuldegrop ble gravd, i fotende-utgangen av mitt kaitum 2. Kvelden gikk med på å lage sittegrupper, bålplass, kjøkken og toalett i snøen. Ganske deilig å ha noe å drive med, så holdt fint varmen. Jeg hadde lånt sovepose (dumt å kjøpe før jul..) og liggeunderlag. Liggeunderlaget fra mammut skulle pumpes opp med sånn håndpumpe inne i ligeunderlaget. Fytti grisen så lang tid det tok. Fikk vel ikke optimalt med luft inn, og det merket jeg på natta. Kjente godt kulden (-12) fra bakken. Frøs også noe grådig på bena, men det var vel litt fordi jeg kløna det til og begynte å skulle skifte sokker osv i friluft før jeg la meg. Da satt kulden seg i bena. Dagen etterpå var det supert vær og vi prøve å gå en ganske bratt linje på vikefjellet, men kom ikke frem pga for mye snø.. haha.. luksusproblem. Vi fikk lekt oss litt og handlet inn ved til kvelden. Nå var jeg bedre forberedt og sov med innerskoen fra snowboardskoene i posen. god og varm hele natten og sov som en drøm. Dagen etter våknet vi til mer snø.. mildt sagt. Her har jeg gravd ut teltet mitt, mens sidemannens telt fortsatt er nedsnødd. Det ble en artig søndag i fjellet og vi var akkuratt sånn passe slitne når vi kom hjem til midnatt.. Dette blir det mer av:)

Det var en mørk og stormfull natt... I løpet av natten tok vinden seg opp da et lavtrykk seg innover landet. Jeg våknet et par ganger av at tarpen sto som et seil og at all varmen i underteppet ble blåst ut. Stikk i strid med mine prinsipper om lettpakking hadde heldigvis en fjellduk funnet veien ned i sekken min og den dekket opp for varmetapet fra vinden. Kanskje plasseringen min på tvers av ryggen på en bakke ikke var helt ideell allikevel? Flott utsyn men veldig utsatt... Nok en gang lå vi trebananer til godt etter at bålet var tent, så spørsmålet er; er vi late fordi vi henger i hengekøyer eller henger vi i hengekøyer fordi vi er late? Siden været var blitt litt hustrig så pakket de fleste sammen utstyret sitt før frokost og hutret seg rundt bålet mens man skrøt av hvor enestående ens eget utstyr var. Selvfølgelig var alle enige om at jeg hadde det beste og alle var tydelig veldig misunnelige. @ imponerte med overmektige pannekaker, visstnok lagd med en hel boks med rømme samt sjokolade, men da det strengt tatt ikke var bakverk ble han diskvalifisert fra en direkte walk-over da ingen andre konkurrerte i bakekonkurransen. Etter å ha latt bålet brenne ned ble det klart at revolverjournalisten hadde samlet nok bevis informasjon til å skrive en liten snutt om oss så vi pakket sammen de siste restene av leiren og vandret ut...

Her er et greit tips for litt ekstra varme i posen. Jeg har en Nalgene flaske på ca en liter. I god tid før sengetid koker jeg opp vann og fyller på flaska. En tykk ullsokk isolerer nok til at jeg ikke brenner meg på den. Lemper den i soveposen. Da har jeg varm sovepsoe når jeg legger meg. Flaska med varmtvann holder seg varm hele natta. gir fin lun varme i sovepsoen. Du kan godt bruke de fuktige sokkene du hadde på deg om dagen. Da vil de være knusktørre, varme og klare for en ny dag om morran. Vannet har fremedeles såpass lunk etter 12 timer at det fungerer utmerket til tannpussen, og en liten kattevask. Jeg har også med et par zippo handvarmere. Fyrer dem opp om kvelden og legger dem i støvlene som legges i en pose. Da er også de varme og gode når jeg tar dem på. Legger til at vekt er uvesentlig for meg da jeg bruker pulk om vinteren

Gikk forby Ilabekken i Trondheim på vei til jobb i går-mårrest!

Det er trist og egoistisk at vi ikke klarer å akseptere mangfoldet og plass i naturen til de dyrene som historisk og klimatisk faktisk hører til her. I tall er det ca. 30 ulver som har fast tilhold i Norge. Ut over dette er det et nasjonalt bestandsmål at ulven skal få øke med 3 valpekull pr år. De fleste av disse er merket slik at trekkruter og adferd overvåkes nøye. Det er som oftest konflikten mellom sau og ulv som synliggjør ulvens eksistens. Sammen med bjørn (ca. 150 individer i Norge), gaupa (ca 350 individer), jerven (ca 360 individer) og kongeørn (ca 1200 individer) er det oppstått mange myter om disse naturens drapsmaskiner, samt at vi i samme slengen farliggjør disse dyrene for mennesker. Til sammenligning gikk det ca. 2,1 millioner sau på beite i fjor. Av disse forsvant eller omkom ca 140.000. Av disse er igjen ca 40.000 innberettet som tatt av rovdyr. Hvor blir fokusen av på de 100.000 sauene som forsvinner og dør av sykdommer, skader, giftige planter (hvorfor utrydder vi ikke plantene ??), drukning, osv. Dersom rovdyrene faktisk spiste 40.000 sau, og hver sau veier i snitt 40 kg, blir det ca. 1,600.000 kg fordelt på ca 2100 rovdyr (som inkluderer ca 1200 kongeørn som i snitt har en egenvekt på ca. 4,5 kg), det blir ca. 765 kg pr rovdyr. Unyansert regnestykke mener sikkert noen, så vi drar det ned til ulven igjen: I 2008 ble det dokumentert 89 sauer drept av ulv i utmark i Norge, Det betyr ca. 3 byttedyr pr ulv/år. Det ble imidlertid utbetalt erstatning for 390 ulvedrepte sau. Hvordan opptrer disse tallene i media og hvilket inntrykk skapes det om ulven som "farlig for mennesker"? Ulven er naturlig et rovdyr, og som genetisk jakter på mat (byttedyr). Det samme gjør vi mennsker. Er den norske naturen så trang og liten at vi ikke kan akseptere at ulven trenger mat som den nedlegger på sin naturlige måte? Ulver som får leve uforstyrret i naturen er regnet som ufarlige for mennesker, og vi er ikke er et naturlig byttedyr for ulv. PS! Nicket mitt er tilfeldig i denne sammenhengen og betyr ikke at jeg gråpelset

Det jeg syns er litt merkelig er at vi ikke klarer se andre løsninger enn å skyte ulv som blir for nærgående. Mennesket har ikke enerett på jorden, vi må dele den med andre. I andre land skremmer de unna rovdyr som blir for nærgående. Det hadde ikke vært vanskelig å gjøre det i Norge også. Jeg velger å ha hunden min løs fordi han fortjener den friheten. Sjansen for at han blir tatt av ulv er liten. Mer sannsynelig at han plutselig en dag får nærkontakt med en bil eller blir sparket og drept av en elg. La dyr være dyr. Mennesket er ekspert på å lage et stort nummer ut av alt

Skal saken diskuteres bør i det minste debatantene opplyse om de stemte på partier som var for eller imot dette. Det hjelper forbanna lite å sitte her og lire av seg motstand mot skooterkjøring samtidig som det har stemt på et parti bare for å få en prosent eller to i skattelette. Innrømmer ærlig at jeg stemte SV og det for at jeg er mer interessert i miljø enn i privatøkonomi.

Det du sier fremstår veldig naivt for meg. Når kommunene får bestemme så er det økonomien som styrer det meste her i landet. Å tillate motorisert ferdsel vil øke tilbud som scooteropplæring i Sirdalen, heliskiing på alle toppene i jotunheimen, teambuilding med firhjuling om sommeren. De områdene som vil bli brukt er ikke nasjonalparkene og langtborte stedene. Det er de lett tilgjengelige i hovedsak. Folkene må jo komme til og da er det barnefamilier og de med mindre ressurser som blir skadelidende. Ikke alle har økonomi/mulighet til å gå flere dager inn i ingenmannsland for å slippe unna. Jeg har ikke alltid bodd i storbyen, og den tiden jeg bodde i Valdres kunne jeg ikke bevege meg i skogen overhodet uten å enten gå i oppkjørte scooterlekeplasser eller høre motorstøy. Du snakker om opptak. Jeg snakker om egen erfaring, for på en vindstille dag hører du lyden langt. Og ikke bare scooter. I våres var jeg på Skåla. Der driver de oppussing. Helikopteret kjørte skyttel og det var ikke stillferdig eller hyggelig. Tenk om det blir marked for det... For ikke å snakke om hvordan å gå i eventyrskog som plutselig blir avbrutt av pågående scooterlek eventuelt bare store oppkjørte områder ødelegger for idyllen. Jeg skjønner at de i utgangspunktet vil ha ferdselsveier / områder o.l. Men jeg tror ikke det kommer til å fungere. Hvorfor skulle det plutselig komme en holdningsendring bare fordi det blir opp til kommunene å sette reglene. Min erfaring kommer fra områder i valdres hvor det både er nasjonalpark og hvor det ikke var hyttefolk. Ingen dispensasjoner. Her gjaldt forbudet for fullt. Men de lokale kjørte allikevel. For mange i denne bygda var det et stort problem, men det ble ikke gjort noe med av myndighetene. Og hvem skal sørge for at retninglinjene blir holdt? De visuelle og auditive konsekvensene er fælt, men ved lite snø ryker faktisk bakken også. Kult når våren og sommeren kom og alt var brent på grunn av scooterkjøring.... Jeg gremmes. Det må være fint for deg å leve livet uten bekymringer, men hva gjør du den gangen du sitter med finger'n i rumpa i asfalthagen din og drømmer om den gang da?... Dette har så store konsekvenser for mange og når det gjelder dette er det ikke plass til alle. Noen ting er verd å ta vare på. Noen ting er verd å kjempe for!

Jeg bodde i Vinje en periode. Vinje har som kanskje kjent vært prøvekommune, med scooterløyper i hele kommunen. Fantastene mener at dette fungerer utmerket. Jeg mener motsatt. På skiturer kom jeg stadig over spor utenfor de lovlige traseene. Jeg hørte ofte "flåkjøring" fra fartsmonstre kun konstruert med èn hensikt, og det er ikke transport av varer eller familie. Enkelte grunneiere har nå fått nok og nekter traseer over sine jorder og i sin utmark. Det er som med luftgevær. Etter en stund går man lei blinken og begynner å lete etter nye ting å skyte på. Traseene blir kjedelige etter hvert og folk vil kjøre "off piste". Lovliggjøring førte til ØKT ulovlig kjøring. Tviler på at det er det som er hensikten med legalisering? Dette er ikke frilufstliv, det er motorsport med utmark som arena. Det er ekstremt bekymringsverdig og norske friluftsfolk bør lage felles front mot denne alvorlige trusselen. Kanskje Fjellforum-opprop hadde vært noe?