Vinnerliste

Da er avstemningen forlengst stengt. Det var 2 turrapporter som lå helt tett - nemlig Trollørret i villreinens rike av @Anders Eriksen og En uke på Hardangervidda av @Martin HJ. Førstepremien går til Anders - han får soveposen til en verdi av vel 4000,- fra Fjellsport Selv om vi ikke hadde noen andrepremie har jeg forhandlet meg til en Hilleberg Tarp 10UL fra Fjellsport til en verdi av 1650,- til Martin. Det var noe han trengte Gratulerer begge to - vi må få til noe slikt neste år også!

Hadde ikke før kommet hjem på søndagsmorgen etter en bålnatt ute før frua begynte å mase på en søndagstur. Hun hadde hørt fra en kollega om et skar oppe ved Valbjørgsvann som hette Helvete. Der øst av Grendi i nedre Setesdal ville hun inn. så da var det bare å repakke sekken og ta avgårde til dette Helvete. Det går skogsbilveg fra Grendi og opp til Valbjørgvann. De første 300 høydemetere. Tåka lå tett nede i dalen men det lysnet dess høyere vi kom. Kona gjorde den genistreken å gå på piggsko. Jeg bomma grovt på skovalget og sleit her. Oppe ved Valbjørgsvann holdt beveren på med vinterhogsten. Vi gikk videre inn til toppen midt imot, Navnløs topp på 702 moh. Helvete skulle ligge nede til høyre for den. Men det gav sikkert beveren fanden i... Lunch på Haugøygardstøylen i lav desembersol: På toppen av 702. Plasserte sola bak kona slik at nordlendingene som nå ligger i mørke og dvale ikke skal våkne for tidlig.. I svarte Helvete: Innst inne i Helvete: En fin søndagstur ble det. 14 kilometer og 500 høydemetere. Rakk akurat bilen før mørket kom. Middagen smakte fortreffelig etterpå !

Videorapport fra badetur til Stusserudvannet i awesome Kodal i Andebu, Vestfold, 8. desember i år, turen ble foretatt med bil:

Tiur3: For å begynne med misforståelsene: Ulvestammen i Norge er like lite "oppdrettsulv" som de øvrige ulvene i Skandinavia. Hvor har du dette fra? Likeledes har nesten alle de nedskutte dyrene som er felt de siste årene vært streifende ungulver. Det er livsmønsteret deres å traske rundt til de rundt 2 års-alder søker revir, gjerne i nærheten av andre etablerte flokker. Ulveangrepet du viser til Sverige skjedde i Kolmgården Dyrepark hvor en dyrepasser ble angrepet inne i ulvegården. http://www.kolmarden.com/Attraktioner-och-djur/Djur-A-O/Djur-A-O/Varg/ http://www.dagbladet.no/2012/06/17/nyheter/ulv/rovdyr/utenriks/sverige/22149396/ Dette er, for å bruke dine egne ord, et tullete eksempel på hvor farlige ulver er for mennesker når de er i sitt naturlige miljø. Du må gjerne utdype hvorfor "naturvernere" med jobb ikke bør ha stemmerett, attpå til med lønnede foreldre, dette var litt håpløst for meg å forstå. Jeg kommer fra ei lita bygd selv, med både sau og faktisk også fuglehunder, og år om annet har vi også sett ulvespor i utmarka vår. Jeg er utrolig glad for at jeg har vokst opp der jeg kommer fra, og dette setter nok også noen spor i forhold til engasjementet mitt til det vi har igjen av natur og villmark. Alle forstår at vi ikke skal ha en ukontrollert ulvestamme i Norge og den tanken er ganske umulig i 2013 uansett. Bjørka forvinner heller ikke av den grunn, og tregrensa er fremdeles på vei oppover og ikke nedover. Hjemme bruker vi fjellbjørka til ved. Problemet i dag er at ulven ikke forvaltes i det hele tatt, men utryddes systematisk gjennom ulovlig jakt (ca 50% av dødeligheten) og fordomsfull politisk behandling. Pr i dag er stammen på ca. 30 individer, fordelt på ca. 160.000 km2 utmark, så selv om landet er smalt, er det nok plass. For at ulvene i det hele tatt skal overleve som art, må de tilføres genetisk fornyelse. Allerede nå lider den norske ulvestammen av degenerering på grunn av inneavl, så dersom vi mener noe med ordene "biologisk mangfold" må vi akseptere at ulvetammen må være noe større enn i dag, og få "nytt blod" fra en og annen innvandrer som kommer østfra. Dra gjerne sauen inn som eksempel. Jeg gjentar denne opplysningen som jeg har brukt i et annet innlegg her tidligere: I 2012 gikk det ca. 2,1 millioner sau på beite i Norge. Av disse forsvant eller omkom ca 140.000. Av disse er igjen ca 40.000 innberettet som tatt av rovdyr ( det betyr ikke at de er tatt av rovdyr). Hvor blir fokusen av på de 100.000 sauene som forsvinner og dør av sykdommer, skader, giftige planter (hvorfor utrydder vi ikke plantene ??), drukning, osv? Ut fra det jeg kjenner sauedrifta hjemmefra kan det være at det er endel å hente på andre dødelige hendelser i utmarka i beitetida enn å fokusere kun på rovdyra. Elgbestanden er til sammenligning aldri vært så stor (ca. 100.000 dyr), men den er nå i ferd med å gå tilbake, fruktbarheten går ned, vekta på dyra går ned og det er kamp om vinterbeite mange steder. Problemet her er at det altfor mange elg. http://www.nrk.no/nordland/elgbestanden-vokser-i-norge-1.7844553 http://www.aftenposten.no/dyr/article3032118.ece#.Uq7rMeITWvE Antagelig er elgen den største drapsdyret i Norge hvis vi tar med ulykkene. I løpet av et par oktoberuker har elgen drept flere mennesker i trafikkulykker enn ulven har gjort de siste 110-115 årene. Usaklig kanskje, men hvorfor er vi så redde for ulv? http://www.vegvesen.no/_attachment/432731/binary/729126?fast_title=Temaanalyse+av+trafikkulykker+i+tilknytning+til+viltp%C3%A5kj%C3%B8rsel+2005%E2%80%932011+%282012%E2%80%932013%29.pdf Om en balansert og sunn ulvebestand kan leve på sitt naturlige vis med en og annen elg som byttedyr, vil det kun bidra til å skape en bedre økologisk balanse.

En verdig vinner, knallrapport fra øverste hylle! Og tusen takk for andreplassen, da ble jeg glad Tarpen skal komme på sin plass så absolutt, når sesongen begynner igjen våren neste år skal den få sin jomfrutur til Skrimfjella God jul alle mann!

Jeg har en Fjellreven anorak no 8. Tittet på veldig mange jakker da jeg fant ut at min Bergans anorakk ikke var noen god ide i sterk vind og ikke tålte våt snø i det hele tatt. Anoraken er ganske stiv og litt tung, men jeg elsker den. Hetta dekker godt, den tåler litt regn (har ikke testet hvor mye enda) den har gode luftemuligheter, den er veldig god i halsen. Syns denne anoraken er den mest gjennomtenkte jakka jeg har sett til den bruken den er tiltenkt. Alle glidelåser er lett å håndtere med votter på, den har en lomme som er så stor at du har plass til halve livet i den, den har gode justeringer i hetta og den er lang nok bak til å dekke godt over rumpa. Vekta skyldes at jakka er robust, den har helt klart potensiale for å leve lenge. Jeg føler ikke at den er stiv og tung når jeg har den på, men om du ønsker en lett jakke bør du nok gå for noe annet. Jeg bruker min hele året, varierer bare med hva jeg har under. Det er vel få jakker som er 100% bomull? Epic-bomull er jo bomullsfibre som er kapslet inn i silikon. Jo mer et plagg er motstandsdyktig mot vann dess dårligere puster det. At det er bomull hjelper jo ikke så mye om fibrene er kapslet inn. Jeg har aldri testet epic så kan godt være jeg tar feil ang pusteegenskapene, men jeg ser ingen grunn til at de skal være bedre enn på et imprignert bomull/polyesterplagg. En av fordelene, slik jeg ser det, med G 1000 er at du selv kan bestemme forholdet mellom pusteegenskaper og vanntetthet utifra hvor mye voks du velger å ha på.

Prøvde skiene i Nordmarka på lørdagen, men Oslofjorden fristet mer på søndag. Ikke en påhengsmotor å høre. Bare jeg og Nesoddferga..

Her ligger noen programmer som omhandler lokale ildsjelder i Haugesund turistforening. De forskjellige episodene tar for seg "Friluftsliv for alle", sti og vardekomiteen, hyttebygging, Barnas turlag, naturvern komiteen, og DNT ung Noen gang lurt på hvem som maler alle T`ene? Her får du svaret http://tvh.no/serier/ta-turen-sesong-3-ildsjeler/episode/ta-turen-2013-episode-1-kjell-bjelland-og-friluftsliv

Årets turrapport hadde vi såvidt i fjor, og dette vil vi prøve på igjen. Denne gangen vil vi ha en svært bra premie - en sovepose fra Mammut sponset av Fjellsport til en verdi av rundt 4000,- Husk forøvrig den rause rabatten som vi får hos Fjellsport - http://www.fjellforum.no/topic/28629-kode-til-rabatt-p%C3%A5-fjellsportno/ Regler for årets turrapport: Må ligge i turrapportforumet og selvsagt skrevet av vedkommende som poster. NB: Har du skrevet en turrapport i annet forum - f.eks. "Barn og friluftsliv" så gi beskjed så skal vi flytte det. Må omhandle en spesifikk tur. Må ha et minimum av 3 bilder. Må være en tur som er gjort i år - og kun turrapporter skrevet i perioden 1/1 2013 til 1/11 2013 teller. Hvem vinner? De 5 turrapportene med mest Likes går til avstemming. En bruker kan kun ha en rapport med. I tillegg tas det med 5 turrapporter som plukkes av moderator og admin teamet. Dette for å eventuelt fange opp de siste turrapportene eller turrapporter som vi mener fortjener å være med i en slik avstemming. Vi er åpne for smøring og bestikkelser Avstemmingen om hvem som vinner går fra den 1/11 til den 1/12. Poster dette som en åpen post slik at man man komme med innspill om regelendringer osv..

Tur i høyden. Det er ikke ofte de siste årene, at forholdene har vært slik at det har vært mulig å komme seg til topps på Bynuten i desember.Det har vært mye snø og is. Vi kan jo håpe at det er den globale oppvarmingen som endelig gjør utslaget, og at det igjen blir varme vintre. I fjor var siste turen mot toppen 18. november – en måned tidligere, og året før var det ikke snakk om toppturer i desember.Denne dagen var det meldt om bra vær og varmt – for årstiden. Og det stemte. På vei innover var det svarte og sinte skyer i nord, men de trakk fort over og det ble sol. Jakken kom av et stykke oppe i bakken. Fra der og til jeg var tilbake ved bilen gikk turen i skjortearmene. I desember er det bra. Jeg var på parkeringsplassen i Seldalsheia rundt 11. Så sent på året er det fortsatt morgenlys. Og det ble ikke skikkelig dagslys før helt opp mot toppen – med utsikt utover heia og havet.Til min overraskelse var det en annen bil på parkeringsplassen, og det var spor oppover. Jeg så folk oppe ved fossen, og da jeg kom ut mot toppen møtte jeg tre gutter. De hadde pause ved varden, og ville nedover mot Selvikstakken. Nede ved bilen var det rundt 5-6 grader. Det klaret opp, og oppe ved fossen, ble det merkbart kaldere. Jeg gikk å så etter ”snerk”, for det kan ikke ha vært mange gradene over null, helt øverst.Heldigvis ble det ikke kaldere, og isen holdt seg vekke. Men det lå snø under fossen og på sørsiden i Svartdalen. Det må ha vært en del snø tidligere. På toppen var det god sikt innover heia, og det var ikke mye snø og se der. Vinteren har ikke helt klart å legge det hvite teppet over landskapet ennå.Det var kjekt å være på en skikkelig fjelltur. Det tar tross alt mellom 3 og 4 timer totalt opp og ned, og det er noen skikkelige bakker. Kjekt å kjenne at kroppen fungerer. Jeg håper vinteren holder seg vekk en god stund til. Nedover bakkene gikk det litt forsiktig. Sorpa er sleip, og jeg seilte skikkelig et par plasser. Halvveis nede kom det en kar joggende oppover. Da var klokka nærmere to. Jeg tillot meg å spørre om han hadde kontroll på klokka, og fikk kontant svar tilbake – her var det full kontroll. Det var helt sikkert ikke snakk om 3-4 timers tur for den karen. Noen er i god form.På vei nedover Lyseveien mot bilen forsvant sola bak åsene mot vest. Det ble kveldsstemning. Og da gjensto det bare å skifte klær og komme seg hjem. En fin tur i midten av desember. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Falliterklæring fra grunneieren mao. Spørs hva han helst hadde foretrukket mellom Èn løype, flere ulovlige løyper, eller ingen løyper. Eller hva med en lovlig trasè og flere ulovlige løyper, samt lovlige tilførsesløyper og tilførsesløyper til tilførselsløypene. Jamfør 2 grunneiere i Vinje som nå har fått nok og trekker seg fra avtalen. Overskriften til tråden er forresten "Motorisert ferdsel i utmark", så ATV kan vel og diskuteres her. Det er vel det neste som liberaliseres. Intet stress det vel, de skal sikkert få løyper å holde seg til de også...og kjører de ulovlig kan SNO gjemme seg bak en stubbe og ta dem i kontroll.

Gratulerer så mye til dere begge, det er dere vel unt. Gromt lesestoff !

Gratulerer, og måtte premiene bli vel brukt!

Pokker da Anders! Hadde håpet den turrapporten skulle bare forsvinne her inne slik jeg fikk den samme turen med like lite folk neste år;) Såg digg ut! Gratulere til dere begge:)

Holdbarhetsdatoen er til evig tid og innholdet i RSP er Rester av Sprengt Personell Usansynlig godt stekt i steikepanna med potetmos til...men du driter ikke på et par dager etterpå...

Hurra! En fin julegave dette:) Takk!

What to say about this................. The only way for an active outdoor tourist to get mentioned in an Norwegian Newspaper is if he/she had to be rescued or died during an outdoor activity. If an tourist is making an outstanding excellent new trip/activity in Norway, which no one has ever done before (including Norwegians) you don't get mentioned in an Norwegian newspaper......... so as usual only things which goes wrong get mentioned in a newspaper. But that is not only in Norway, it is worldwide. So beside all the accidents which tourist make, there are many successful trips you will never noticed that.

Dette er høyst relevant, det handler om kommunenes kapasitet til å føre kontroll , de greier det ikke idag, hvordan skal det da gå med økt aktivitet ?

He he... Aldri mer tom for strøm på mobilen!

Ramla over noen ildsjeler innen friluftsliv på NRK sin YouTube kanal: Friluftslivets ildsjel 2013: Thor Bergesen Friluftslivets ildsjel 2013: Thomas Hisdal Friluftslivets ildsjel 2013: Jannike Reymert Friluftslivets ildsjel 2013: Else Bjørg Finstad

Nå skal vel ikke det som enkelte sier i et kommentarfelt tillegges en hel yrkesgruppe? Ulvebestanden i Norge har de siste par hundre år vært så lav at det knapt har vært kontakt mellom ulv og mennesker.. Trolig må vi tilbake til 1700-tallet før vi finner belagte ulvedrap, men da var bestanden langt høyere enn i dag (og elgbestanden mindre). Spørsmålet er heller hvor mye høyere vi ønsker å ta bestanden? Lar vi ulvebestanden bare vokse, kommer vi til å få drap på mennesker før eller siden. Så får vi sette oss noen politiske mål for hvor mange ulv vi skal ha, og hvor stor sjanse for drap på mennesker vi aksepterer. Dette må sammenholdes med hvor stor kjøttproduksjon vi skal ha mulighet til å ha i utmarka, både i form av jakt og tamdyrhold.

Interresant at fisken er død i enden av kroken når han lander den i håven 5:26 i den første videoen.

En stor bunke med kalendere klar for posting i morgen. Håper og tror de rekker frem til jul. . Har noen få kalendere igjen

"At ein kan forventa ein radikal auke i talet på scooterar med ein auka grad av tilrettelegging er noko som i liten grad er trekt inn i diskusjonen, der ein har nytta tillit-til-lokaldemokratiet argumentet til å slå i hjel dei viktige samfunnsspørsmåla som ligg i tilknyting til problemstillinga." Det var så spot-on at jeg bare måtte gjenta det. Også honnør til Brage som klarer å ignorere gjentatte sleivete, latterliggjørende kommentarer.

Du engasjerer deg veldig, Brage, og det er jo for så vidt bra. Men jeg har en følelse av at de "blåblå" er et større problem for deg enn selve problematikken med snøscootere.

Børste.

Jeg annbefaler å ta en titt på alle videoene som ligger på vimeo og youtube. Det gir et godt innblikk i en type kultur som vil kunne øke. Jeg har vanskelig for å tro at den jevne norske innbygger ønsker dette. Det er god grunn til å være restrektiv i scooterpolitikken for å holde motorsporten unna villmarken. Der har den vitterlig ingen ting å gjøre. Motorsporten har vel sin plass, men det er ikke ute i naturen. La oss heller satse på den kulturen vi har, og satse på å utvikle og gjøre den "nye" toppturkulturen på ski sikrere. Gi ungdommen ski sier jeg bare! Her er et noen klipp:

Sikkert bare en glipp men hodelykt og lommelykt. Kansje ha med nødbluss om du skal på lengre tur? Veldig fin liste, har lagret den for eget bruk!

Jeg snakket i dag med en grunneier i Åmli som eier en del skog. Når ha fikk spørsmålet om han godtar en skuterløype gjennom eiendommen hans, svarte han: "Ja, jeg vil mye heller ha en løype på eiendomen enn slik som det er i dag. Nå er det skuterspor rundt om kring siden de ikke har noen løype å kjøre i". Håper det er flere grunneiere i Åmli som sier dette. Da kan det bli løyper

Vi er noen mil innafor bibelbelte her REJOHN så vi har en del dristige navn. Ei myr som gjerne er fuktig og våt blir gjerne kallet for fiti. Så kan en lure på hva som kom først, høna eller egget....

Det blir litt utenfor tråd tema, men stridsrasjonen fra 1963 hadde innlagt varmeelement (boks med rødsprit)

Den eldste jeg har spist var fra 1962. Men det var i 1990... 68 årgangen var forøvrig utmerket

Om det er problemer med kontrollkapasitet så vil jo det være et av punktene som vil kunne sette en stopper for et slik forsøk i den enkelte kommune. Men jeg kjenner ikke saken som at det er mangel på kontroll, helt fra jeg var liten så har jeg vært vant med at grunneierne har oppsynspersonell der jeg ferdes i skog og mark. Sterke påstander i Aftenposten, dokumentfalsk er en alvorlig beskyldning. Bare ved å lese kronikken til denne forskeren så får man inntrykket av at hun selv forsøker å endre innholdet i forskningsrapporten, også nevnt noe lenger opp i tråden.

Då he gubben sjøl fått velge frå øverste hylle. Nøktern som han er ville han ha en Isbjørn Barents, so då vert det både sovepose og salt i julegrauten Isbjørn syr den 220 cm rundt skuldrane og sjølvsagt då resten av posen i relativ størrelse. Andre gong eg handlar hjå dei på eit år, kan ikkje sei meg anna enn nøgd med servicen! Takk for hjelp og innspel

RSP er vell mere som turistproviant, enn snurring. Masse fett, og herlighet, sammen med en pose potetmos, så har man ett måltid for menn

ReserveStridsProviant skulle være det samme som Snurring, men jeg menr det ikke er helt likt. Hermetikk holder et par kriger. Om ikke boksen blir skadd/rustet. Innholdet blir litt kornet, og smaken ikke helt på topp om boksen fryser og tiner noen gangen gjennom årene. Jeg har fortsatt et par bokser fra forrige århundre, og ville ikke ha problemer med å spise disse om det trengtes.

Tja... Det er vel mer for å påpeke at måten han ordlegger seg på gjør at innholdet ikke blir tatt seriøst. Han som engasjerer seg mest i debatten bruker formuleringer og tar ting ut av kontekst såpass ofte at det blir en "komiske Ali" -effekt utav det hele. Og å påpeke at det vil bli flere scootere er å sparke inn åpne dører, det er jo ganske åpenbart.

Noen gode minner fra 2013. Snåsa er en fin plass! Mvh Bengt Are

Søndag formiddag har jeg dratt pulken inn i stua og prøver ut forskjellige måter å pakke på for å finne en grei fordeling av de forskjellige sakene oppi pulken. Værmeldinga har egentlig ikke vært det store for helga og jeg blir nesten litt overrasket når jeg kikker ut av vinduet og ser at det er sol og finvær. Kanskje heller komme seg ut enn å pakke pulk i stua? Pakker pulken ferdig og får den lastet i bilen sammen med ski, staver og skisko. En må ganske langt opp i sirdal for å finne snø nå, men en søndagskjøretur byr meg uansett ikke i mot så setter kursen mot Ådneram. På veien til Lysebotnen som er stengt for vinteren er det preppet skispor og jeg velger å gå innover der siden det er litt for lite snø til å gå i terrenget. Etter de siste dagers mildvær og litt regn har det frosset på og snøen er knallhard. Men pulken glir ihvertfall lett og jeg har greit feste på fellene. Blir ikke så lange biten før jeg finner en plass å slå opp teltet bare for å trene litt på rutiner rundt rigging av telt og pakking igjen i pulken. Med lite og hard snø erfarer jeg at snøpluggene gir mye bedre feste enn skiene. Greit å finne ut av slike ting på korte turer og uten full storm så kan man gjøre de riktige valgene når det virkelig teller. På veien ned igjen er det nedoverbakke hele veien. Og når jeg enten må velge mellom sporet hvor det er umulig å bremse eller å stå i ruglete is fra scootersporet så tar jeg den feige metoden og legger skiene på pulken og går ned igjen. En ting å stå på ski på hardt føre med bare skiene, men med en pulk hengende etter blir det straks mer utfordrende. Uansett er det flott å gå tilbake i måneskinn.

Jeg har to slike bokser som jeg fikk en gang, men tror de er merket 1978 (?). Hva er det egentlig i disse, Humle, og hva er holdbarhetsdatoen? Har ikke prøvd dem da jeg ikke vet hva som er på innsiden

Min eneste komentar:

En god turdag Værmeldingen for lørdagen var ikke dårlig. I midten av desember er det ofte enten frost eller regn. Overskyet og varmegradet er en god melding. Men hvor turen skulle gå, var ikke avgjort. Det ble kjapt klart at det lå ann til en rask tur rundt Lifjellet. Broderen ville være med på tur lørdag. Søndag var avsatt til andre ting. I midten av desember blir dagseddelen ofte full. Vi avtalte å møtes rundt 10:30, fortsatt tidlig, men tross alt med dagslys. Det hadde vært frost tidligere i uka, men denne morgenen var det forhold for en tur. Riktig nok fortsatt sørpe vått i bakken, og med sorpe der det hadde vært folk, men det er vi etter hvert vandt med. På Dale var det en bil utenom vår. Og det var spor utover langs sjøen. Vi tok igjen et følge rett før henget. De skulle også videre mot Bymarka. Det går ikke så veldig fort med oss i henget og videre utover langs sjøen, men vi så ikke mer til de andre. I skogen hadde stormen rasert fælt. Det lå en masse trær som var blåst over ende, og et par lå tvers over stien. ”Noen” må vel rydde opp…. Denne dagen var det jeg som slet med å holde farten oppe. Oppover bakkene måtte jeg ta det med ro, og broderen som trener vesentlig mindre enn meg (men mer riktig) hadde ikke problemer med å holde følge. Det blir litt nedtur, når det i tillegg sprinter en kar forbi på det bratteste. Noen har stålkondis. Men bakkene opp mot toppen tar jo slutt, og på toppen ble det en sedvanlig pause for varm saft. På denne turen var det broderen som hadde problemer med glatte sko, det er normalt jeg som sklir og må gå forsiktig. Denne turen brukte jeg noen høye jaktstøvler fra Crispi. De hang bedre på vått fjell enn s litte ALFAsko. Vi får ta en test med nye ALFA Walk-king litt senere på vinteren. Over toppen var det sol, og etter hvert tørket flyene opp, og det ble greit å gå. Som vanlig vvar det noen som alt hadde vært på toppen, vi kunne se spor, men vi så ellers ikke en kjeft. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Bra tråd! Aclima har flyttet sin fabrikk fra Krøderen til Estland. De har lagt sin garanti for etisk produksjon på nettsiden: http://aclima.no/responsibility

Jeg har Scarpa T2 og vil anbefale de foran T1 som er stivere å gå med, samt noe tyngre. Skiene mine er Majesty Dirty Bears med Voilè Switchback bindinger. Knall oppsett som funker i fjellet og i preppa bakke, skiene mine er fra før de kom med rockertuppp så de kan dukke under i dyp løssnø. I fjor kjøpte jeg et par lette randoneeski brukt, som raskt ble komplettert med lette Dynafitbindinger og svært lette scarpasko. Oppturen ble mye lettere med dette lette randoutstyret i forhold til telemarksutstyret mitt, men rando er ikke like gøy ned igjen Jeg slet/sliter med å kjøre med fast hæl, etter over 20 år med telemark er det vanskelig å omstille hodet Telemark har hengt etter i forhold til randonnee nå det kommer til lett utstyr, men det begynner kanskje å komme etter?

Var en kort tur i skogen rett bak der jeg bor og ble overrasket av et rådyr som løp tvers over stien 5-10m foran meg. Litt spesielt, ettersom jeg ikke var mer enn 20m utenfor boligfeltet...

Gikk forby Ilabekken i Trondheim på vei til jobb i går-mårrest!

No var vel joggaren i denne saka ute i "rovdyras" rike og det er også jegere med hund. Da bør vel både joggar og jeger oppføre seg deretter og ta naturlege forhandsreglar? Ser litt ironi i at vi etter å ha bygd ned so mykje av villmarka må skote ned alt av rovdyr som forvillar seg inn på "våre" områder samtidig som vi veit kor arealkrevande rovvilt er. Minnar ein god del om 1800-tallets indianarpolitikk i USA... Og ja, ulv ER farleg og kan i verste fall drepa folk. Få nektar på det, men likevel har ulven sin plass i naturen. Bevegar eg meg ut i naturen aksepterar eg at det er ein risiko på same måte som eg aksepterar risikoen med bilkøyring. Sjansen for å bli skada/drepe av ulv er så astronomisk liten at eg ikkje ser nokon grunn til å ta hensyn til dei som har ei irrasjonell frykt for den (når sjansen er so liten er frykta irrasjonell, veps, elg, tobakk, bikkje, ku, hoggorm, bil, ektefelle og moskus er mange gonger farlegare).

Det jeg syns er litt merkelig er at vi ikke klarer se andre løsninger enn å skyte ulv som blir for nærgående. Mennesket har ikke enerett på jorden, vi må dele den med andre. I andre land skremmer de unna rovdyr som blir for nærgående. Det hadde ikke vært vanskelig å gjøre det i Norge også. Jeg velger å ha hunden min løs fordi han fortjener den friheten. Sjansen for at han blir tatt av ulv er liten. Mer sannsynelig at han plutselig en dag får nærkontakt med en bil eller blir sparket og drept av en elg. La dyr være dyr. Mennesket er ekspert på å lage et stort nummer ut av alt

Jag tycker det skulle vara trevligt med mer av ulv och björn och lo i skogen. Jag har aldrig sett någon av dom. Det fungerar bra med ulv i kombination med tamdjur i andra länder. Men där passar folk på sina djur. Det är väl jobbigt här, antar jag. Bättre då att mörda dom djur man tycker är besvärande.

https://turhistorie.blogspot.com/ 22.08.2013 - 25.08.2013 Reinheimen nasjonalpark ble opprettet i 2006, er hele 1969 km2 og er den tredje største nasjonalparken i Norge. I tillegg grenser seks landskapsverneområder til Reinheimen og tilsammen er verneområdet på 2600 km2. Så her er det store områder for de som måtte ønske å jakte, vandre eller fiske. En av hovedgrunnene til å opprette nasjonalparken var å ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen. Men denne helgen kunne villreinen leve trygt, vi skulle prøve oss på ørreten. Slik reinjakta forgikk i gamledager. Når jeg ikke er på tur bruker jeg mye av tiden min på internett der jeg ser etter informasjon om nye turmuligheter. Her om dagen kom jeg over noen bilder fra ei hytte som heter Trollbua. Inne i hytta var det papirkopier av fisker som hadde blitt tatt i nærheten, der den største hadde vært 3,5 kg. At den ble tatt i 1943 gjorde ikke så mye. Jeg klarte såvidt å tyde skriften på bildet og kunne lese i hvilket vann den hadde blitt tatt. Da var det avgjort, neste turmål var satt. Kristian som har vært med på et par turer tidligere i sommer var også lysten på å bli med denne gangen. Her snakket vi virkelig om høyfjellsfiske, de vanna som vi skulle viske i lå på ca 1400 meters høyde. Trollørret i villreinens rike. Nok til å få en fjellfisker gira, jeg måtte bare hit. Reinheimen er den tredje største nasjonalparken i norge. Da vi parkerte i Brøstdalen var det blå himmel og steikende sol. Det var ikke mange bilene som stod parkert her. Dette er et vanlig startpunkt vist du skal rusle til Vakkerstøylen eller Pyttbua og det er godt besøkte områder i disse tider. Vi skulle til et område som ikke var "DNT styrt" og hadde forhåpentligvis ikke den samme trafikken. Da vi begynte å gå mot Trollbua var noe av det første som skjedde at vi skremte opp 8 ryper fra ura, en fin start, men det var ørreten vi hadde kommet for. Det ble et litt svetting i begynnelsen med bratt oppstigning for to slitne vandrere som hadde pakket litt for tungt, ikke noen "gramjegere" på denne turen. Da vi kom frem til Trollbua hadde klokka blitt ca 21.00, solen hadde snart gått ned og vi kunne til vår store glede konstatere at hytta var ledig og stod åpen. Ei lita sjelfull bu med to senger, et bord med noen krakker og en vedovn. Alt som skal til for å gjøre to fjellfiskere fornøyd. For et supert tilbud dette er for friluftsfolk, all respekt til de som gjør dette mulig. Resten av kvelden brukte vi på å blant annet å lese og skrive i hytteboken. Det kunne virke som at Trollhytta til tider var godt besøkt, men det skjedde stort sett i helgene eller fellesferien. Det var tydelig at det var populært å fiske i disse områdene, men der var ingen som hadde skrevet om fangst av fisk av noe særlig størrelse. Ut på natten fikk vi oppleve en nydelig måneoppgang, og det var to fornøyde karer som sovnet i hver sin seng etter et solid måltid og noen kalde pils. Det var jo viktig å lette vekten på sekken så fort som mulig. En godt brukt innfallsport til Pyttbua og Vakkerstøylen. Ikke provoser hunden! Litt for tunge sekker på denne turen. Utsikt mot Ulvådalsvatnet. Så var vi ferdige med de verste bakkene, da er det vel fortjent med en liten pause. Er vi fremme snart? Kristian går de siste meterne mot Trollbua. Å den var ledig! "Skrytefisk" fra 40 tallet. Trollbua. Kveldstemning. Så kom månen. Ikke helt treffsikker. Neste dag stod vi opp i 10 tiden, pakket sekken og gikk den siste etappen mot Heimste og Inste Glupvatnet. Dette var en kort etappe og vi brukte ikke mer enn en liten time før vi fant en duganes plass til å slå opp teltene på. Da jeg tok mitt første kast med haspelutstyret vart det fangst umiddelbart, en ørret på ca 350 gram, en god start. Da Kristian skulle kaste ut endte det hele med ei enorm floke på senen. "Dette gidder jeg ikke" sa han og fant frem oteren, kontroversielt tenkte jeg og så skeptisk bort på han. Vi visste begge hva som var på gang. Det var duket for en god gammeldags kamp mellom oter og fiskestang. Dette skulle jeg vinne. Det tok ikke lang tid før Kristian hadde landet sin første fisk, en fin hallkilos ørret. Mer fisk ble det ikke den dagen, så vi kan vel si at det ble et uavgjort resultat den første runden. Jeg fikk faktisk prøve oteren en runde, men det endte opp med vassing i iskaldt vann for å løsne på våtfluene som hadde satt seg fast i bunnen. Imponerende! Ut på kvelden ble de to fiskene stekt. Med kokt ris og rikelig med krydder smakte det fortreffelig. Vi koste oss her opp i høyden, steinete terreng og krystallklart vann, akkurat slik vi liker det. Jeg har aldri fisket så høyt over havet før, ca 1400 meter er rekord for min del. Vi pakker sammen etter ei herlig natt på Trollbua. Utedass i ordets rette forstand. Panoramabilde av Trollbua. Trollkyrkjetjønna Kristian går mot Glupvatna. Heimste Glupvatnet. Sånn utsikt må nytes. Leir etablert. Så satt den første fisken. Fornøyd! Så ble det en oter mot stang konkurranse. Kristian fisker ivrig med oteren. Første runde endte uavgjort. Oter er tydeligvis ikke helt min greie. Vassing på ca 1400 meters høyde er kaldt. Det viktigste på tur er å slappe av. Kokken. Stekt ørret. Heldigvis var ikke denne måka like truende som den vi traff ved Tjønnebu. Neste dag startet med en solid frokost og flere kaffekopper enn vi strengt tatt hadde godt av. Ut over dagen og kvelden fisket vi oss rundt begge Glupvatna og to navnløse vann ikke så langt unna. Resultatet ble 6-0 i favør oter. Et par napp ble det, men ingen ørreter endte sine dager grunnet meg. Jeg måtte bare innse at tapet var et faktum og kunne bare gratulere Kristian med seieren. Kanskje jeg må kjøpe en oter også? Fungerer tydeligvis veldig bra. Før så vidt jeg har kommet i gang med fiskingen hadde Kristian allerede landet sin første for dagen. Ørret under landing. Ikke av de største, men fin steikefisk. Kristian ser mot Inste Glupvatnet. Oterfiskeren i aksjon. Haspelutstyret var ikke like effektivt. Vi er på veg over en liten høyde for å komme til to navnløse vann. Utsikt mot Inste Glupvatnet. Vi hadde sol og blå himmel hele turen. Så høyt oppe ligger det snø enkelte steder så og si hele året. Navnløst vann nummer 1. Oteren leverer igjen. Her var fisken tynn. Den fikk leve videre. Ørret trygt i håven. Nærmest er navnløst vann nummer 2, lengst vekke er Heimste Glupvatn. Leiren. Enda mer hviling. Pølselunch er luksus. Måtte vasse denne kvelden også, for å redde en Panther Martin. På søndagen strålte fortsatt solen og vi pakket sammen sakene etter frokosten var fortært. Vi brukte ca to timer tilbake til bilen og når vi gikk forbi Trollbua stod den fortsatt ledig. Da vi kom til parkeringsplassen var det betraktelig flere biler enn da vi kom. Sikkert mange av de som skulle på tur til Pyttbua eller Vakkerstøylen. I løpet av disse dagene hadde vi ikke møtt en eneste person siden vi forlot parkeringsplassen. Selv om det alltid er kjekt å møte likesinnede friluftsfolk, gir det en ekstra dimensjon med turen å være helt alene. Det å føle at man har all denne naturen helt for seg selv i noen få dager er særdeles tilfredsstillende for to fjellfiskere som oss. Vi var hvert fall veldig fornøyd med vår tur, og vi kunne absolutt tenke oss å ta turen hit igjen ved en annen anledning. Om det fortsatt finnes stor ørret i disse områdene er uvisst, vi så vertfall ikke noe til den. Men det er vel lov å håpe at det fortsatt svømmer rundt noen rugger som kan bli opp til 3 kg, akkurat slik det var på 40 tallet. Om det er så veldig realistisk er jeg nok tvilende til. Klar for turen tilbake. Solen skinte denne dagen også. Jo da, fikk tatt et "jeg ser på utsikten" bilde denne gangen også. Stein og snø. Typisk for høyfjellet. Mektige fjell rundt oss. Ulvådalsvatnet. Dit skal jeg og Kathrine ta med kanoen om et par uker. Endelig tilbake på parkeringsplassen. Takk for turen til Kristian og takk for at jeg fikk bruke alle de fine bildene han tok Vis artikkelen på bloggen