Vinnerliste

Synes du tar opp noen viktige tanker. Jeg har fått mange (jule-)gaver oppgjennom som har vært helt ubrukelige, eller... jeg har i alle fall aldri brukt de en eneste gang. Ting som egentlig er kjøpt i god mening, men til en som har det jeg trenger allerede. Og jeg klarer meg fint uten "alt". En annen ting er "dobbelt av det de trenger..:"; jeg tar meg av og til i det selv at jeg ønsker meg eller erstatter nærmest fullgodt utstyr kun fordi det er kommet noe nytt. Eller ønsker meg dibbedutter jeg godt klarer meg uten. Boden min kan sikkert renses for 2/3 av innholdet, og da hadde jeg antagelig likevel sittet igjen med et godt utvalg av alt det jeg egentlig trenger. Jeg kan forresten ikke huske en eneste tur hvor det var utstyret i seg selv som gjorde turen så spesielt minneverdig. For noen (og sikkert meg selv også) kan av og til ønskene rundt utstyr ta fokus vekk fra selve Turen. Ønskene om flere ting blir kanskje egentlig bare substitutter for de turene vi ønsker oss, men ikke får gjennomført. Istedet vokser utstyrshaugen i boden.... Ganske offtopic, beklager, men tankene kom bare etter å ha lest innlegget til REJOHN

Tur ilag med kjæresten Elske euforisk etterpå !

Høres ut som noen revestreker her jeg ligger ved bålet under noe så skjeldent som en fullmåne, men sikkert effektivt som matauk. Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Jeg blir egentlig litt misunnelig. Alle (neste) på min alder i Norge, og som har jobbet hele tiden, har stort sett en slik økonomi at de har dobbelt av det de trenger, og alt de ønsker seg. Dette gjelder i hvert fall meg. Det handler selvsagt litt om prioritering, men for meg er det turutstyr som gjelder. Det er vanskelig å finne noe jeg virkelig ønsker meg.

Isbjørn Jan Mayen sovepose til meg og kona

Skjerf til 1300, barnejakker til 8000... Dette handler ikke om kvalitet i det hele tatt, det handler om merke og status. "Joa, vi må ha den Canada Goose-jakka for den er så varm og god..." Man får minst like solide, varme og komfortable jakker til halve prisen og mindre. Å prøve seg på argumenter rundt kvalitet i denne debatten faller steinhardt på sin egen urimelighet.

Jeg brukte i høst mitt speilkompass som lyssignal for å markere min posisjon til jaktkammerater som var 1 km unna. Forutsatt at sola skinner, så tar du bare opp en finger mot målet som skal se deg og vinkler rundt med speilet til du lyser opp fingeren. Jaktkammeratene mine mente at lyset i speilet hadde sterkere lumen enn de kraftigste lommelyktene man får kjøpt, og dette var på lyse dagen. Når du har gådd deg bort fra noen, så kan du også signalisere rundt med fingeren i området som et fyrtårn, slik at du blir oppdaget. Signaliseringen brukes også mot fly langt unna feks til å markere "sos".

Takk for svarene. Det kom litt brått på meg at det er så strengt der inne...ingen fiske, ingen tur... Hehe, kanskje teleskopstanga er løsningen som du sa Tyranitar. Jeg skal sjekke ut dette litt nærmere.

En gang for lene lenge siden, sånn ca i steinalderen i forige årtusen, jobbet undertegnede i en fritidsklubb med ansvar for den såkalte "Villmarksgruppa" dvs ungene styrte selv gruppa, jeg var bare med for å passe på at de ikke frøs i hjel, datt utafor et stup eller ble tatt av ras...ja også lære dem et triks eller to om det å være ute. I alle fall, hadde samme opplevelse som deg. (ørten par jeans, ikke noe ull og 20 liter cola i sekken... I alle fall....etter den første turen med det der holdt vi "pakke sekken kurs....for foreldrene. Samt et påkledningskurs fra topp til bunn hvor undertegnede stilte i full mundur og strippet for de håpefulles foreldre...noe som gjord såpass inntrykk at det avstedkom store forandringer i både påkledsel og utstyr. Og noe kunne lånes av oss. Alle skulle med, nemlig.

En masse kalendere kommet i hus blir å gjøre klar for sending videre i helga

Finnes det i det heile noko argument for at kommmunane fritt skal kunne etablera så mange scooterløyper som dei vil overalt, utanom verneområder (som jo er ein liten del av norsk utmark)? Det einaste argumentet som eg ser ligg føre er at dei som eig scooter skal ha ein mulighet til å køyre ein stad, noko eg kan forstå ut frå ein scootereigar sitt synspunkt. Imidlertid verkar det som at dette noko kortsiktige argumentet manglar ei vurdering som strekk seg lenger enn neste sundagsturen. I dag er dei fleste scooterar eigd av fastbuande i distrikta og det er få hyttefolk som investerar i scooter fordi det er små mulighetar for bruke den og det manglar tilrettelegging (iallefall i område sør for Trondheim). Ein auka grad av mulighetar for å bruke scooter og ein auka grad av tilrettelegging vil føre til at fleire vil nytte seg av tilbodet som dette gjer. I Oppland fylke er det i dag 48 000 fritidsbustadar. Med ein auka grad av tilrettelegging er det svært sannsynleg at dei som i dag ikkje har sett behovet eller ikkje har hatt mulighet til å køyre scooter vil gå til anskaffelse av scooter. Eg meiner det difor er svært sannsynleg at ein utstrakt mulighet for kommunane til å etablera scooterløyper vil føre til ein svært stor auke i talet på scooterar. Allereie i dag ser ein i Voss kommune at det er ein auke i tal på hytteeiegarar som eig scooter og at det dei siste vintrane har vore ein sterk auke i talet på saker som omhandlar uloveg køyring (vel og merke grunna både fastbuande og tilreisande). At ein kommune vil sei nei til scooterløyper som kan føre til at det vert meir turisme i området og med auka inntekter til kommunen fell på sin eigen urimelegheit. Mindre ressursar til tilsyn både til SNO og redusksjon av handlingsrommet til fylkesmannen i tilsynssaker gjer at ein i tillegg til auka tilgong til løyper kan forventa auke i ulovleg køyring. Det er nemleg ein tett samanheng mellom oppfølging og handheving av regelverk, og graden av ulovlighet. At ein kan forventa ein radikal auke i talet på scooterar med ein auka grad av tilrettelegging er noko som i liten grad er trekt inn i diskusjonen, der ein har nytta tillit-til-lokaldemokratiet argumentet til å slå i hjel dei viktige samfunnsspørsmåla som ligg i tilknyting til problemstillinga.

Mildt sagt noen merkelige fiskeregler der, ikke lov til å fiske mer enn fem ørreter/harrer om dagen i tillegg til at småfisken skal slippes ut igjen. Ikke rart vi har svenskevitser....!

Budsjettønske: Tid, ... mer fritid. Euforisk ønske: En ny firbeint turvenn står veldig, veldig høyt på ønskelista, men som all fornuft sier at bør vente på grunn av nåværende bosted, jobb, håpløs bolig og lite hundevennlig livssituasjon ....

Største ønske er et himla dårlig vær langs kysten i romjula slik at riggen bruker lang tid nordover til Barentshavet og at jeg slipper å reise ut 3. juledag. Samtidig er det et flott høytrykk i sørøst. Men det er kanskje for godt til å være sant

Det står S i sertifikatet mitt. Trodde det kom automatisk da jeg tok motorsykkel lappen. Har bare kjørt snøskooter på Svalbard. Kjedelige greier...

Budsjettønske: Stille og rolig vær = flatt hav Euforisk ønske: At jeg fikk være hjemme med familien i julen.....

Western Mountaineering Alpinlite. Men den må jeg kjøpe selv. Denne passer godt inn her.

Problemet er at den blåblå-regjeringen har satt i sitt program at de skal begrense fylkesmannens makt betraktelig, ja endog vurdere å avvikle hele posisjonen! Hvem skal da passe på? Jeg er for øvrig helt for nyttekjøring og persontransport til veiløse hytter og setre, sommer som vinter.

Apropos behov for økt kontroll med motorferdsel i utmark: Blånissene foreslår å kutte øremerkede midler til motorferdsel-oppsyn fra justisdepartementets (i.e. politiets) budsjett for 2014 (jf. vedlegg). Begrunnelsen synes å være at kommunene selv skal stå for motorferdsel-forvaltningen - dermed skal de også ha ansvar for å besørge nødvendig oppsyn. Hvordan regjeringen ser for seg at kommunene skal løse dette i praksis sies det intet om. Jeg undrer: Har de aktuelle kommunene tilstrekkelige ressurser og mannskaper med kompetanse og politimyndighet som kan utføre nødvendig tilsyn/oppsyn? Eventuelt: Finnes det en eneste kommune som har det? ???

After many months camping on Svallbards and waiting in a small tent for better weather, this crazy idea got into my mind: Make the inner tent deeper to create more space. the outer tent stays the same to prevent getting to much wind. So last year I enlarge the innertent 60cm, using glue and tape to connect the bigger innertent together. Results: It works, a lot of space more. I used it last winter on Svalbard The weight of the tent is not increasing too much.. You need to have a tent which has a big space between the inner and outer tent, just to be sure that the tentpoles don't fall in the gap and that the snow on the snowflaps on the outertent will stay there. When it is a nice day and you don't want/need to dig down just use the tent as normal, the extra innertentvolume is laying down and give no problems. Look at the last picture: My jacket and touser is hanging on the top of the innertent and won't touch my sleeping bag.

Dette er helt klart en tur du må få gjort Bjarne

Lite respons fra Nordland... Du kan jo snoke litt her: Ørretjakt og fine turer i Salten Også finner du kanskje litt info på sidene til Bodø Jeger og fiskeforbund Sulis, Beiarfjellet, Glomfjordfjellet, Rago Nasjonalpark og Saltfjellet kan alle by på fine turer med gode muligheter for storfisk

Det er jo innlysende at ulovlig kjøring vil gå ned når man lovliggjør noe som før var ulovlig.

Kona har fått klar beskjed om å skaffe Oslos nære villmark av @manepe. Hvis den ikke er å finne under treet, må jeg i butikken selv på nyåret. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg får en større villmarksfølelse i skogen enn på fjellet, men jeg liker utsikten på fjellet så villmarksfølelsen blir litt nedprioritert. På fjellet kan hvemsomhelst finne på å gå hvorsomhelst, selvom d fleste nok følger T'ene. I tett skog er det ingen som gidder gå utenfor stiene. Det forstår jeg veldig godt og alikevel forviller jeg meg bort fra dem stadig vekk. Det er slik jeg oppdager perlene eller får "alene i verden" følelsen. Har aldri hatt så mye villmarksfølelse som jeg hadde på en 4-dagers tur i Østmarka. Man kan møte folk langt inne i skogen og det er mange som telter der, men gå 50 m bort fra stia og det finnes ikke annet enn deg og skog. Vel, nå kan du kanskje møte på en ulv eller tre, men det gir vel bare enda større villmarksfølelse. Så, min egen "bakhage" er stedet som gir meg mest villmarksfølelse

Hvor i alle dager (eller i verden) skal du dra for å unngå fly???

Budsjettønske: Truger Euforisk ønske: form til å bruke dem

Hmmm..... Så var det den villmarksfølelsen da. Intr. lesning her. Mange meninger og synspunkter på hva villmarksfølelsen innebærer. For min del er det helt klart ALDRI om å komme lengst mulig vekk, men å finn de stedene der en slipper unna bilstøy og bylarmen. Ja, vinden spiller inn her men finner da stort sett alltid et "høl" som lyden ikke når. Her i Vestfold er det enormt mye skog men og enormt mye skogsveier som da igjen betyr hytter og trafikk. Tipset fra meg til dere som bor her er å dra innover mot Andbu, Skrim områdene, Kvelde osv. Utall av muligheter. Er dette villmarsfølelse: Akkurat dratt opp en 700gr ørret i et skogsvann med flue, tyribålet knattrer i bakrunn og en elg drikker av vannet på andre siden. For meg er dette helt klart den følelsen. Stillheten, fiskeopplevelsen i et øde skogsvann, se skogens dyr og villt bevege seg uten å ense min tilstedeværelse. Det er villmarksfølelse for meg.

Det er et lite paradoks at noen for å komme i villmarka må en reise langt og lenge. Da blir liksom vinninga opp i spinniniga. Kommer jeg bare over åsen der skogsmaskinene aldri kommer fram så er jeg inne i villmarka. Her er intet spor av mennesklig aktivitet så lenge skooterene holder seg borte om vinteren.

For min del, er det nødvendig med litt utfordringer for å få den gode villmarksfølelsen. Mestringsfølelsen, (eller illusjonen av), jeg føler etter en elvekryssing i Børgefjell, eller etter å ha fått kokt fisken på bål i skikkelig drittvær, er nødvendig for at turen skal bli vellykket. Nå er det ikke sånn at jeg krysser ei flomstor elv ved siden av brua, det er heller vissheten om at det ikke finnes noen bru, dette må du klare selv. Søppel finnes det dessverre overalt i Børgefjell og Saltfjellet også, det dreier seg mer om en ørliten spenning, en liten usikkerhet om hvorvidt dette går bra eller ikke. Kommer jeg over ved Jaamegaaloe, eller må jeg krysse både Bisseggelva og Kjukkelelva...Finner jeg ved, eller må jeg bruke opp siste rest av gassen, osv. Det blir liksom ikke det det samme i Trollheimen, der det bare er å gå en liten omvei for å komme tørrskodd over en liten bekk.

Fikk helsport fjellheimen superlight 3 idag! Gleder meg til våren

Varm kakao, varm kakao, varm kakao, varm kakao .....

Med et speilkompass er det aldri noen tvil om hvem som har gått seg bort