Vinnerliste

Steinbuknuten er nok ikke det offisielle navnet på denne kollen. Men som tenåringsgutter bygde vi ei steinhytte her oppe. Senere råtnet taket bort og hytta ville nok ha blitt glemt hadde jeg ikke kommet oppom for en tjue år side. Flatt og fint er det oppe på kollen og fredelig ligger den. Om våren tar jeg med motorsag og øks inn, feller 4-5 trær som kløyves til ved. Veden hiver jeg inn mellom de gamle veggene og dekker den med et par bølgeblikksplater. Dermed er det nok ved til 4-5 overnattinger med heftig bålfyring. Best er det når en svak bris stryker over Steinbuknuten og gir et forutsigbart røykfritt sengeleie. Å steike poteter og koteletter utover kvelden er bare digg. Krype i posen når timene blir små og høre på skogens lyder før Jon Blund kommer. Eldstegutten spøker med at han har odel på Streinbuknuten.

Hmmm..... Så var det den villmarksfølelsen da. Intr. lesning her. Mange meninger og synspunkter på hva villmarksfølelsen innebærer. For min del er det helt klart ALDRI om å komme lengst mulig vekk, men å finn de stedene der en slipper unna bilstøy og bylarmen. Ja, vinden spiller inn her men finner da stort sett alltid et "høl" som lyden ikke når. Her i Vestfold er det enormt mye skog men og enormt mye skogsveier som da igjen betyr hytter og trafikk. Tipset fra meg til dere som bor her er å dra innover mot Andbu, Skrim områdene, Kvelde osv. Utall av muligheter. Er dette villmarsfølelse: Akkurat dratt opp en 700gr ørret i et skogsvann med flue, tyribålet knattrer i bakrunn og en elg drikker av vannet på andre siden. For meg er dette helt klart den følelsen. Stillheten, fiskeopplevelsen i et øde skogsvann, se skogens dyr og villt bevege seg uten å ense min tilstedeværelse. Det er villmarksfølelse for meg.

Jeg trenger ikke dra så langt for å få "følelsen av villmark", men jo sterkere villmarksfølelse jeg er ute etter jo lenger må jeg dra. Gjerne langt østover og nordover fra der jeg bor. Kortreist villmarksfølelse: Sveio i Hordaland

Joda man kan jo mene hva man vil om motorsag og bølgeblikk. Men nå er jo ikke jeg mer relegiøs en paven så det går greit. Fint å kunne være effektiv et par timer i årets vedhogst. Jeg er nok ikke typen til å stå med håndsag en hel dag fordi det er 0,01% sjans for at en på tur skulle komme forbi.

Man kan selvfølgelig finne avisutklipp om misfornøyde skiturister pga snøskuter, ulykker på snøskuter, fyllekjøring på snøskuter. Men man finner også utklipp av misfornøyde skiturister pga feil sporbredde i løypa, ulykker på ski, fyllegåing på ski. Så om man baserer argumentasjonen fra det man har henter frem av enkeltsaker i aviser, blir det for dumt. I avisene finner man akkurat det man vil finne. De som er motstander av ny snøskuterlov og som har noe reel erfaring om saken, tar jeg seriøst. Jeg trur ikke vi kan noen gang bli enige, men man kan få en mye mer saklig diskusjon som andre kan se verdien av. Snødde her i natt Ligger 10 cm løssnø. Satser på endel mer snø, så litt mildvær så snøen får trykt seg ned, så mere snø. Da har vi fin snø å kjøre løype på

Ingen steder såvidt jeg kan se, men du formulerte deg muligens feil? Jeg forholder meg til hva som ble skrevet: "Du sier nå at du har "sittet på i en scooterslede i ca to km for drøyt 10 år siden, kjøring av snøscooter interesser meg særdeles lite" Hvis det er alt du vet om saken så syns jeg det er mer enn merkelig at du i et hele tatt deltar i denne debatten." Gjennom hele tråden er det gjentatt påstander om hvor mye støy, stygg kjøring, ubehag og annet enkelte sier de blir utsatt for, urelevant sier du?

Brage: Nå falt du helt igjennom, din argumentasjon er ikke lenger troverdig til noe. Å si at en som ferdes mye i naturen men ikke på scooter ikke kan uttale seg blir tro det eller ei, utrolig useriøst. Hele argumentasjonen er jo bygd opp om at de som går til fots eller på ski får ødelagt hele turopplevelsen pga snøscootere. Jaja, vi får se om det dukker opp noe saklig igjen her, det er på tide.

Synes du ærlig talt at du har nok erfaring til å si så veldig mye reindrifta? Kjenner du noen i reindrifta? Vet du noe historie bak reindrifta? Vet du hvor mange det er som har rein? Vet du noe om motstanden i Finnmark mot reindrifta? Vet du noe om den indre konflikten i reindriftsnæringen? Hvis du kan svare ja på alt dette er du på god vei til å forstå litt om en svært lukket del av kulturen i Finnmark. Glem reindrifta i denne debatten, du kan ha rett i mye annet rart i denne debatten men å trekke inn reindrifta som et moment er bare feil. Reindrifta er ikke grunnen til at "alle" har en eller to snøscooter i Finnmark ei heller har de noe med scooterkulturen i Finnmark. Den er ene og alene oppstått ved prøv og feil metoden. Poenget mitt er, og har alltid vært med "jeg er fra Finnmark og jeg er en scooterbruker" er at skrevne og uskrevne regler må læres og jeg vil gjerne gjøre det. Ungdom må læres opp i hva som er jævla dumt, hva som er "gjør det på eget ansvar" dumt og hva som er kjempe flott. Søring-ungdom er ikke dummere enn andre ungdom lengre opp i landet(noen hevder de er smartere faktisk) og kan læres å kjøre snøscooter, og jeg tenker ikke bare på få start på den og klemme inn klipa(gassen), men skikk og bruk. Ja jeg innrømmer at du kan lett gå en i fella og terge på deg feil personer og det er lett å være en drittsekk. Ungdom er vel ikke kjent for å tenke så mye på andre så dette må det snakkes mye om og vi i miljøet må tidlig si i fra(og det gjør vi også) at det er ikke kult å leke Cory Micku i nærheten av folk som synes karbonski og blå swix er kult nok. Jeg ble lært fra jeg var en ølkasse stor at kjøring nært andre folk, om de gikk på ski eller også kjørte scooter, i hundre og helvete var rødt kort og null kjøring resten av den uken. Dette må læres! Jeg synes dagens ungdom oppe i Finnmark er veldig "skikkelige" og er flinke til å "forsvinne" så man hverken ser eller hører de. Lyden kan høres godt i fjellheimen men som oftest gjør den ikke det, spesielt i løssnøen blir lyden dempet veldig mye. "Effektanlegg" på snøscooter er heller ikke veldig "in" for tiden siden de ikke gir noe effekt heller kanskje mindre siden produsentene er ekstremt dyktige til å lage et eksosanlegg som gir mest effekt, minst forbruk og minst støy(nå har de ikke noe valg, de blir målt på dette og lavest mulig støynivå er blitt en salgs-pich i statene og har vært det i mange år nå). Har helt glemt av dette med "Slednecks". Har faktisk aldri hørt det bli brukt om noen andre enn de som faktisk er med i Slednecks filmene. Ja de er gærne hvis du lurer på det.

Og der kom budskapet fram. Ja det er utrolig egoistisk og vet du hva, jeg bryr meg ikke om noen røde T'er. Vet du hvorfor? Fordi jeg sjelden ser de men poenget er gyldig. Jeg tror første gangen jeg så røde T'er var når jeg kjørte ATV langs en av rutene deres, og siste gang når jeg gikk ned fra Nissefjell etter en klatretur. Det som er "ødeleggende" for meg kan være fint for andre, jeg klarer ikke å irritere meg over alt jeg enten ikke liker eller opplever. Har du sett Madagaskar(filmen) og de pingvinene? "Just smile and wave boys, smile and wave". Sånn er jeg. Alt er ikke tilpasset meg, alle liker meg ikke og alle er ikke enig med meg og sånn er det bare og det er ikke bare greit, det er sunt. Får litt mark kjenner jeg av denne påstanden om at DNT er så bra for folkehelsa. Det er en sovepute, de gjør ikke en dritt for noen andre enn seg selv. De "selger" en gratis vare til folk som ikke gidder å sette seg inn i hva det virkelig betyr å være i skauen og i skogen. Kan du ikke gå i skauen uten en rød T bør du seriøst vurdere om du har noe der å gjøre. Kanskje burde du heller først lære deg basic kunnskap om å være ute, bruke kompass og kart og deretter ta turen. Før DNT gikk så knallhardt ut mot snøscooter ga jeg i grunnen blaffen i hele DNT og tenkte at det er en greie for byfolk som fortsatt ikke klarer å riste av seg saueflokkmentaliteten som ikke gjør meg noe. La de nå holde gå på turene sine sammen med naboen. Nå derimot klarer jeg ikke å bare la de bli framstilt som fasiten for hvordan norsk natur skal oppleves. Opprinnelig trodde jeg at snøscooter og DNT er litt på samme siden av skyttergraven. DNT har god greie på hvordan kanaliserer en haug med mennesker til sine "stasjoner", få de til å levne igjen en haug med vaffelpenger, selge vann på flasker osv. Fra DNT sin side trodde jeg at snøscooter var gode nyheter, Svenske turistforening har ikke noe i mot snøscooter og ønsker de velkommen med løyper som går inntil hyttene. I går var jeg på tur med samboeren min på hest til en DNT hytte. Tror du jaggu ikke at det kom DNT folk dit med to biler for å selge vafler dagen etter? Er det dette som menes med nyttekjøring? I ekte DNT stil kunne jeg nå ha hylt og bært meg over støyen fra bilene og at de helt fint kunne gått fra bommen med sekk og litt stæsj for å lage denne vaffelrøra. Tror jaggu de sa de måtte ha med seg vann, enda et stort vann ligger 20m fra hytta. DNT er de som ligger lavest på troverdighetsskalaen min når det kommer til slikt. Det er som om den lokale gokart foreningen skulle klage på støy fra skytebanen ved siden av.

Utfor allfarvei Jeg drar oftest til forskjellige områder i Troms, Trøndelag, Finnmark. Har noen områder i Nordland jeg skal sjekke ut også. Mye å ta av!

Mye fin ved til bål. At man kanskje også i tillegg blir kvitt store mengder med svartelistet Sitkagran er en bonus!

En skitur. Denne nyheten høre hjemme i avisene og burde komme på TV. Skitur i begynnelsen av desember, er ingen selvfølge for meg, på disse kanter av landet og så tidlig. Men når værgudene velger å strø snø over landskapet, ble en skitur den enkleste muligheten for en lørdagstur. Dekorativt er det, og det ble noen bilder. Værmeldingen var ikke helt klar på hvor, og hvor mye snø det ville komme. Det så en stund ut til at det igjen skulle bli mulig med en tur langs sjøen. Den planen ble bokstavlig lagt på is, lørdags morgen. Det var hvitt, over det hele, og opp mot 15 cm snø. Jeg hadde trodd snøen ville pakke seg i fenner og bare ligge enkelte plasser. Det er oftest slik det går når vi har vind og snø samtidig. Men nei, jeg måtte derfor finne et alternativ til de vanlige turene. Hvor tanken kom fra, vet jeg ikke. Skitur er ikke det første jeg tenker på. Ski er, når sant skal sies, langt nede på listen over foretrukne aktiviteter.Det ble litt hektisk en stund. Litt sånn ”Folk og røvere i Kardemommeby”: Hvor er buksa mi og hvor er skia og stavene? Alt kom på plass i bilen, og det var klar for den første bilturen på vinterføre i år. Det går ikke fort i svingene…. Oppover mot Brekkå viste termometeret minus 8 grader, for oss på sørvestlandet – bikkjekaldt. Men for skifolket må det være topp forhold med minus 6-8 grader, nysnø, vindstille og klar himmel. For meg var det ”brukbart” og det ble noen runder i lysløypa. Det var ikke så mye folk, på den første runden så jeg bare en mann og ble forbiskøytet av en jente. På neste runden var det en del folk i løype. En god del utenlandske, jeg hørte både noen som snakket fransk og andre som snakket engelsk. Jeg hørte bare en med lokal dialekt. Det er nok noen som kikker litt ekstra på meg og lurer på hva en gammel gubbe gjør i snøhaugen, iført ”vanlige” turklær, med smale smørefrie ski, og som bare lusker rundt og rundt i løypa. Etter opp mot 2 ½ time syntes jeg det fikk klare seg. Av erfaring vet jeg at det blir litt stive bein dagen etter årets første skitur. Men selv om turen gikk med planker på beina, var været og forholdene så pass bra at det må sies å ha vært en fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

OG ikke minst.. Bristlecone bivy, MLD Duomid + Grace Duo.. julegavene til meg selv er i boks, blir gaver fra Nille på resten..

Dette får meg til å tenke på historien om bonden på Jæren som hadde fått et barometer i gave. På dette barometeret stod det i tillegg til en skala for lufttrykk, også teksten Tørt, Pent, Ustadig, Regn og Storm. Midt på sommeren drev han og kjørte inn høy, og det er ikke uvanlig at det etter en periode med varmt tørt vær kan komme noen kraftige tordenbyger. Disse bygene påvirker ikke lufttrykket og vises heller ikke på barometeret. Bonden så at det bygget seg opp noen mørke truende skyer i horisonten, men stolte på barometeret som stod på pent og fortsatte som før. Så kom det en kraftig tordenbyge og bonden måtte søke ly inne i huset sitt. Da gikk han bort til barometeret som fremdeles stod på pent, hentet det ned fra veggen,holdt det under dråpefallet på huset med disse ordene: "Kjenne du nå atte det rigna!"

Uansett hvor du er i landet så skal du ikke mange meterne vekk fra en merket sti og du kan være helt alene i ukesvis.. Jeg ser ikke helt problemstillingen?

Turen startet med en biltur til Møsvatn hvor vi forlot bilen og ventet på bussen som skulle frakte oss til Røldal via Haukeli. Herifra kjørte Røldal Taxi oss inn Valldalen og til startpunktet for turen. Vi var startklare og ferdig pakket rundt 17:00. Vi har ikke spart på noe siden vi skal padle mesteparten av turen og dette gjorde at startvekten på sekkene ble anslått til rundt 45+ kg. Vekten fikk vi smertelig erfare etter 20 meter i første motbakke da melkesyra spruta ut i iskald lår muskulatur og undertegnede lurte på om det var mulig å bære dette opp i en vending, men Ole var overbevist og labba avgårde i front. Motvillig fulgte jeg etter. Etter mange pustepauser, en matpause, hvilepauser, drikkepauser og stopp måtte vi konstatere at det ble mørkt og at vi enda hadde langt igjen. Totaldistansen var ca. 1 mil og 600 høydemeter og vi hadde brukt 6 timer. Det var BLYTUNGT. Men tanken på å våkne neste dag å kunne sette seg rett i kanoen ble for fristende og vi gampet videre. Det føltes ut som vi aldri skulle komme frem, bare en ås til, bare en høyde til, bare en ryggkam til. Det var umulig å orientere seg i mørket for utenom stien som vi så i lyset fra hodelykta. Til slutt så Ole en liten flate med mulighet for å legge soveposen og brøt ut: «HER skal vi sove, NÅ!» Klokka var når 0100 og vi hadde gått i 7 timer, det var bare å kapitulere…. Neste morgen oppdaget vi at vi hadde 400-500 meter med slak nedoverbakke å gå før vi var ved målsetningen for gårsdagen. Det var en enorm lettelse og vi var begge enige om at det var den tyngste fysiske anstrengelsen vi noen gang hadde gjort. Sola skinte og egg og bacon ble frest i panna på gassbrenneren og nå kunne turen for alvor starte. Vi prøvde fiskelykken i Holmavatn så best det var, samt de små vanna før du kommer til Kvennsjøen, men ikke så mye som et livstegn. Vi hadde vel ikke helt trua da tidligere rapporter tilsa at det var lite eller ingen fisk i disse vannene. Første dag oppe på vidda ble en fantastisk padletur ned til neste planlagte leirplass som lå mellom Kvennsjøen og Litlosvatn, også kalt Fiskos. Fiskekonkurranse er en naturlig del av våre turer og den hadde vart siden første padletak. Veddmålet var at den som fikk først fisk over 0,5 kg slapp å betale burgeren på vei hjem. Rett før utoset fra Litlosvatnet hogg det til i stanga til Ole og turens første fiske var et faktum, men de 0,4 kiloene som den ble veid inn til holdt ikke til å vinne konkuranssen. I all entusiasmen og gleden over å endelig være på tur etter et halvt års nedtelling av dager gjorde at vi glemte å ta bilder de 2-3 første dagene. Dagen etterpå bestemte vi oss for å gå til Litlos turisthytte å kjøpe en øl også ta en fiskerunde på nordsia av hytta. Vi fikk mye fisk, men alt var under den berømte halvkiloen. Jeg fikk vel bortimot 10 stykker denne dagen og er man ute etter storfisk kan jeg si at Skadvatn, Perapytten og Ambjørgsvatnet ikke er stedet man vil dra. Men har du med unger og målet er å få fisk vil det være perfekt med kobber og rødt her. Vi fikk også våre eneste 3 timer med regn denne dagen. Etter å ha pakket sammen leiren ved Fiskos tok vi årene fatt nedover Kvennsjøen. Vi var heldig med vær og vind så det gikk fort og enkelt. Nesten for fort for markdraget og rapala’en som hang på slep bak oss i vannskorpa. Det var ikke så mye som et napp, nordavinden og sola fikk skylda for det, for det skulle i hvert fall ikke stå på utstyret. Vi hadde jo rana både Gmax, XXL og Ebay i forkant av turen. Mellom Kvennsjøen og Krokavatn er det mange ruter å velge mellom, men vi fant vår vei gjennom mylderet av bekker. Akkurat denne passasjen ble et av padlehøydepunktene på turen. Sola skinte og naturen viste seg fra sin beste side der vi gled ned gjennom de brede og grunne bekkene mens vi bare styrte doningen. Det gikk som en lek. Siste biten ned mot Øvre Krokavatn måtte vi bære, men aller først var det lunsj. Denne besto av liten delikatesse med knekkebrød, selvfanget fjellørret, rømme og en skive bacon på toppen. Ikke engang Hellstrøm kunne fått det til å smake bedre. Siden vi var ivrige fiskere hadde vaderene blitt med og disse ble flittig brukt på turen. Ikke til fluefiske, men rett og slett til å vade kanoen ned de mindre strykene istedenfor å bære den. Vi følte dette var lettere i de litt mindre bærepassasjene. Fordelen var at man slapp å tømme kanoen hver gang. Dagen endte opp nede ved Hansbu hvor det er et naust man kan overnatte i mot en liten betalingsordning beskrevet i en bok. Men det var så bedritent og skittent at vi valgte å ligge ute lavvoen i stede. Men etter litt rekognisering rundt naustet fant vi vedrester nok til et bål, og det ble snart god stemning med både øl og vin foran bålet. Dette skulle bli den lengste bæreetappen på til sammen ca 3.5 km. Klok av skade valgte vi å gå 2 turer, først sekkene også kanoen. Polarbrød med diverse pålegg ble fortært til lunsj og padlingen kunne igjen starte over Sandvatn. Kanskje tidenes mest langgrunne vann, så fiskeredskapen kunne bare bli værende i boksen, men på enden av vannet så Ole sitt snitt til å fiske og kastet ut supersluken over alle. Og plutselig hogger det til i stanga og det er ikke tvil, fiskekonkurransen er tapt. Fisken veies inn til 0,7 kg og en overlegen vinner så langt. Selvtilliten min har nå fått seg en real knekk og vi fleiper litt på kanten om nord-norsk haill og fiskelykke. Jeg kjenner at det sårer litt, men i morgen er det min tur det kan du banne på. I enden av vannet finner man Breidvadhølen og her ligger en fantastisk fin leirplass og ikke nok med det, men det så perfekt ut for å teste fluestanga i kulpene. Fangst ble det, men størrelsen trenger vi ikke snakke om. Det ble nok en bæreetappe først på dagen og denne gangen ned til Gunleiksbuvatnet. Vi valgte å gå to turer denne dagen også. Været var igjen i det fantastiske hjørnet så t-skjorta ble lagt oppi kanoen på runde nummer 2. Sola stekte, svetten rant og det var bare utrolig deilig å befinne seg på 1100 meters høyde. Når vi kom ned til Gunleiksbutangen lå det en hytte hvor det befant seg noen godt erfarne fjellfanter. Eldstemann var over 80 og de hadde kommet inn med helikopter. Slik vil jeg også leve når jeg blir 80 det er sikkert. Men ikke nok med det, vi fikk servert hver vår iskalde halvliter etter bærestrabasen samt et par skiver med ferskt brød. Det er kanskje en av de beste ølboksene jeg har fått servert i min karriere. Vi forserte Gunleiksvatnet i en fei i medvind og når vi ikke kunne padle lenger gikk vi i land. Her tok vi en matbit og slappet av i le for vinden med sola i ansiktet. Kamera ble som vanlig liggende i sekken når det helst burde vært tatt frem. Jeg fikk min første fisk som jeg følte det var litt størrelse over mens Ole lå og slikka sol. Det skal sies at jeg bare skulle i kanoen å hente noe, så stanga stå der å skrike til meg og det hele ble for fristende. På 3. kastet dro jeg opp en fin ørret fra kulpen og vekta viste ikke et gram mer en 0,49 kg. SÅ ERGELIG!! Det var ikke tvil, dette kom ikke til å bli den turen hvor vi fikk den stor kjemperuggen, tvert imot. I starten på Briskevannet ligger det nok en fin leirplass. Vi slo leir oppå en kolle og kasta oss i fiskinga. Det ble nok en innbringende kveld med mye fisk på land, men størrelsen var ikke noe å skryte av, men mat hadde vi i hvert fall nok av. Vi ser nå at vi kunne spart oss for noen kilo mat og vips så er vi en erfaring rikere til neste tur ihvertfall. Vi hadde kommet over noe tørt kjærr og kratt som vi hadde samlet med i kanoen og her fikk vi også dekning for første gang på turen så kvelden ble brukt foran bålet med nattønsket på FM-radioen og hilsning til de hjemme. Det var stjerneklart og kaldt denne kvelden. Neste morgen kan ikke beskrives, bare oppleves og et bilde sier mer enn 1000 ord. Dette er synet vi våknet til da vi dro opp glidelåsen på lavvoen: Det skal nesten ikke være mulig. Det er ikke en krusning på vannet og ikke en sky å se. Å padle nedover Briskevatnet i baris uten en krusning på vannet ble en majestetisk opplevelse. Fisk fikk vi også, men kilosruggene ville fortsatt ikke være med på leken. Ned mot Honserundvatnet måtte vi igjen bære kanoen en stykke. Været var så fint så vi somla mye før vi kom oss til Vollevatnet. Honserudfossen var et tøft syn så høyt til fjells og vi brukte litt tid i kulpen under for å se om kanskje den berømte kilosfisken ville være med å leke, men ikke snakk om. Det var bare å bære kanoen bortover steinura og sjøsette igjen. Midt på Vollevatnet hogg det til i stanga mi og jeg var ikke i tvil, nå skulle jeg også få en fisk med litt størrelse på, men kom Murphys lov til å slå til? Fiskeutstyr hadde vært godt brukt den siste uka. Skulle sena ryke, kom knutet til å slite, ville stanga knekke(Ole gjorde det for et par dager siden) eller skulle fisken rett og slett bare ryke av kroken. Det ble god stemning da fisken ble landet i håven og vi kunne konstatere turens største fisk på 0,85 kg. Kanskje ikke gedigent i den store sammenheng, men en seier for to karer som har vært en uke på tur og sett 2 av 40 fisk være over 0,5 kg. På kvelden ble det fiskebiff, med ris og saus til middag. Fisk hadde vi i hvert fall nok av så det var ikke det det skulle stå i. Batman(Les: Ole) koste seg med middagen selv var jeg ikke noe mindre happy akkurat. Men vi satt med en liten bismak i munne fordet, det var vår siste natt i lavvoen. Dagen i dag kom til å bli en transport etappe og det hadde vi visst hele turen, ca 8 km gange gjensto av årets tur før vi skulle sette oss på Fjellvåken over Møsvatn og tilbake til bilen som vi forlot for en uke siden. Jeg skrøt av at vi ikke fikk regn på turen, men det var en hvit løgn. Siste dagen spruta det ned så til de grader. Vi var kliss våte allerede før vi hadde fått sekkene på ryggen, og etter å ha traska i myr og kratt i 3 timer så fantes det ikke et tørt punkt på kroppene våre. Det var derfor stormende jubel og glede da Mogen turisthytte kunne by på noe godt å drikke med ferske halvvarme kanelsnurrer til. Bare for å ha det sagt, tidenes beste kanelsnurrer. Vi var begge slitne og trøtte på tur hjem og vi gleda oss til en burger på Esso i Rauland. Det hadde vært en tung uke, spesielt de første 2 dagene og det mest på grunn av den harde første etappen opp til Holmavatn, men vi ville aldri vært den foruten. Opplevelsene og inntrykkene kommer til å sitte i for alltid og er nok en historie som kommer til å bli fortalt om til både barn og barnebarn. Og etter som årene går har vel også fisken en tendens til å bli bare større og større…

Hei Elisabet ! Du sier at det ikke er antall timer på skuter som er avgjørende. Ja, det er jeg helt enig i. Hva er det da vi er uenige om ??? Brage

Førerhund er nok bedre hjelp enn stedsansen til tider Klar over at dette ikke var noen lettvektkonkurranse - sekken min hadde veid 3 kg - men likevel; jern. Noen her må snakke lenge og høyt om karbon for å gjøre bot.

Heldigvis er kommunen stor grunneiger i mitt nærområde, så da er det bare å henvise til en muntlig avtale med en byråkrat for en mannsalder siden, og byråkraten han er borte forlengs.... Er det andre som har en bålplass så kom gjerne med et bilde og et par ord om den...

Hei Kikut !! Flott at du fortsatt oker å argumentere mot "smaug" og andre som bruker de samme argumentene, men det hjelper vel litt selv om det neppe vil være avgjørende i kampen mot de blåblås skuterfrislepp i friområdene i over 100 kommuner. Brage

OK, men når du siterer meg og skriver under sitatet at det går fort off topic var det kanskje forståelig at jeg tolket det feil. Men beklager.

Nå må du ikke få krøll på trusa - jeg mente at jeg gikk off topic

Må innrømme jeg blir litt forundret over motorsag og bølgeblikk, men så vet jeg at jeg er litt sær også, da.

Når det kommer til Hardangervidda må jeg slå et slag for Mogen og stien inn mot Lågaros og forbi. En naturskjønn del av vidda, som begynner bra med en flott båttur!

Har aldri sett en sånn rød "T"...og tror ikke jeg gidder å reise for å finne en heller...

Sitat: Mye fin ved til bål. At man kanskje også i tillegg blir kvitt store mengder med svartelistet Sitkagran er en bonus! Så har da stormen gjort noe godt da. !...

Det er et lite paradoks at noen for å komme i villmarka må en reise langt og lenge. Da blir liksom vinninga opp i spinniniga. Kommer jeg bare over åsen der skogsmaskinene aldri kommer fram så er jeg inne i villmarka. Her er intet spor av mennesklig aktivitet så lenge skooterene holder seg borte om vinteren.

1. Fet og stor tekst bidrar faktisk ikke til å øke sannhetsgehalten i et innlegg, det er bare masete. 2. Fortsatt klarer du ikke å linke direkte til sakene der du kun henter ut sitatene som er fordelaktig for din synsing. 3.Tåpelige påstander tatt ut av intet gjør at du faller ytterligere igjennom. Fablingen din som gjør meg til skuterkjører, faktisk en aktiv sådan, er godt gjort. Jeg har sittet på i en scooterslede i ca to km for drøyt 10 år siden, kjøring av snøscooter intereserer meg særdeles lite. Utifra svarene ellers så kan vi vel konkludere med at det totale forfall altså ikke preger scooterløypene i Sverige som du tidligere påsto.

Har brukt ULA Ohm 2.0 et par år nå. Kjempesekk!

Nå tror jeg det er like før partene blir enige. Not! Jeg kan kjøre hjemmefra, forbi et hopetalls "motstandere", gjennom fredelige områder med unntak av veien jeg kjører på og parkere bilen min og gå ut i ødemarken for å oppleve "min" stillhet uten tanke på alle dem jeg forstyrret. Klart jeg vil hegne om dette privilegium Jeg har for ordens skyld ingen sterke meninger om temaet. Men registrerer at lyden av en snøscooter er mindre irriterende om de har en kasse øl og en propanflaske som last enn en raring som synes det er morsomt å kjøre. God helg!

Dette er vel å lage storm i et vannglass? At èn scooterforkjemper som uttalte dette ble til flere, det er vel litt overdrevent. Jeg kjører også snøscooter, men jeg følger også den røde T'en innimellom når jeg er på fjelltur om sommeren.

Om det blir så mye klabb som enkelte her mener vil grunneiere sette seg på bakbena. De har ingenting å tape på å "sette kjepper i hjula" for scooterfolka og det vil ikke bli noen løyper å kjøre i. Om det er så livsfarlig å kjøre scooter som enkelte her mener vil de som kjører svin utrydde seg selv og problemet blir borte. Om foreldre/skole begynner å ta litt ansvar vil man i ung alder lært hvordan man skal oppføre seg i naturen og få en tilknytning og respekt for den. Jaging av dyr o.l ville blitt et langt mindre problem. Vi må stole på at kommunene ønsker det som er best for seg. Det er ingenting som sier at selvom staten overlater ansvaret til kommunene så blir det lov å kjøre overalt. Funker det ikke så vil vel heller ikke kommunene ha det. Og igjen, det er uansett ikke snakk om et frislepp.

I finnmark samarbeider reindrift og kommuner om snøscooterløyper og beiteområder for å unngå konflikter. Konflikter vil det alltid være, men det er ikke dermed sagt at reinbeitekonfliktene er ensrettet mot scoterløyper. Det er interne konflikter, konflikter med andre beitedistrikter, konflikt med bønder, konflikt med privat eindom, eiendomsrett og mye mer. Snøscooteren presenterer en meget liten del av disse konfliktene. At reindriften kan kjøre hvor de vil irriterer nok noen ja, men de fleste har forståelse for at de har en jobb å gjøre. Og jeg vet ingen bedrifter i finnmark som er i konflikt med snøscooterløyper. At det kan komme konflikter sørpå kan jeg forstå i henhold til turisme og mange grunneiere. Nå kunne du vel også nevnt at han som kjørte ikke var lokal, men kom sørfra. Og at han kjørte i et ulovlig område. Ikke at det rettferdiggjør promillekjøringen eller nedkjøring av en gravid kvinne, men at sammenligningsgrunnalget fra alta faller litt bort da dissse var lokale og kjørte i lovlig løype. Dette med tanke på innlegget om ulykkesstatistikken. Og jeg gjentar, det er ikke ok med fyllekjøring eller kjøring utenfor lovlig løype.

Hei smaug ! Jeg har IKKE dratt Finnmark inn i denne tråden bare forsøkt å påviseat praksis og erfaringwr derfra , etter min oppfatning, har liten relevans til de båblås "prøveordning" som for øvrig var avsluttet da de blåblå kom inn i regjeringskontoreene. Jeg er for øvrig helt enig i at det er det nå omtalte "frisleppet" til statsråd Sundtoft som bør være tema for den videre debatt. Men da må smaug slutte å snakke om hvor greit det er med skuter i Finnmark, hvor han, etter det han selv sier, har så gode erfaringer og opplevelse. Brage

Nå var det ikke å forherlige fyllekjøring jeg ville med innlegget heller, dette er totalt uakseptabelt, og var heller ikke det jeg ville fram til. Promillekjøring med hva som helst er vel et utbredt problem over hele landet. Det jeg ville fram til var hele diskusjonen med ulykker, statistikker, svartmaling og at i dette området var ikke slike møteulykker hverdagskost. Jeg betegnet det vel heller ikke som et "uhell", men mer som en TRAGISK ULYKKE om jeg får sitere meg ordrett. Å prøve å vri på mine meninger og synspunkt er bare dumt. Altevatn som ligger i troms kan jeg ikke uttale meg om da det ligger 450 kilometer og en 6 timers kjøretur unna alta. Og hvorfor kom du ikke med et avisinnlegg om den saken? Om dere har et stort problem med at fyllekjørere meier ned folk der så får du ta det innlegget, ikke prøv å vinkle det til at jeg synes fyllekjøring er greit, det er ikke ok. Brage, det du har der er et utdrag fra reindriftsloven. Den gjelder for reindriftsnæringen og er ikke gjeldende for privatpersoner. For private i finnmark gjelder egne løyper og lovverk. Hvorfor er du så opphengt i reindrift og scooterkjøring? Dette har absolutt ingenting med den nye prøveordningen å gjøre. Det har heller ikke de lovlige scooterløypene i finnmark heller da de har eksistert lenge før en forsøksordningordning var påtenkt. Kan vi ikke holde denne tråden til det den var tiltenkt, den NYE FORSØKSORDNINGEN.

Tok en del, men mye dårlig. (Kompakt)kameraet er ikke det beste og har ekstremt lang lukkertid hvis det ikke er perfekte lysforhold, derfor blir det mye med dårlig fokus. Faktisk blir det gjerne bedre bilder med min 2012 LG Optimus HD4 telefon enn det gamle Samsung kameraet (ca anno 2005/2006), og jeg er sjelden imponert av bilder tatt med telefonkamera. Skulle tatt med D60'n, men var redd for å virke som en noob med (for) tungt utsyr. De fleste bildene ble nok tatt på runden rundt tjernet på lørdagen og da var jo ikke du med. men vi venter vel på en del bilder fra ditt minnekort også ? (Eller skal du fremkalle og scanne inn old school?) Vi kunne gått med ledsager bånd mellom oss og et team fra NRK for å dokumentere blind og blindere på tur

Bare for å vise at det finnes idioter i alle samfunnsgrupper: http://dittoslo.no/lokalavisengroruddalen/nyheter-groruddalen/de-slar-etter-oss-med-skistaven-1.6781090 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10090975

En tragisk ulykke, men dette er fortsatt ikke standarden blant scooterkjørere i alta, og heldigvis noe som ikke utgjør en plage for lokalbefolkningen. Det finnes selvfølgelig idioter i alle samfunnsgrupper, men å dra fram denne enkeltsaken for å svartmale alle scooterkjørere i dette område uten å ha noen som helst kunnskap til lokal oppførsel er bare tåpelig. Du vil sikkert nekte for dette, men jeg ser ingen andre grunner til å dra fra en enkeltsak uten å forklare hvor sjeldent slike ulykker skjer i alta. Jeg kan med 100% sikkerhet si at dette ikke er hverdagslig kost, sist det skjedde en like alvorlig møteulykke i dette området var i 1986, da uheldigvis med dødelig utfall. Det skal også sies at dette er en av mest trafikkerte lovlige scooterløypene i alta. Der ferdes både scootere og skigåere hele vinteren, i LOVLIG SCOOTERLØYPE. Og alle viser hensyn til hverandre, men som med alle andre aktiviteter skjer det ulykker fra tid til annen Jeg sier ikke at dette var skigåerens feil, men dette va altså ikke noe som ble gjort med vilje fra scooterførerens side, at føreren prøver å vri seg unna straffeskyld er en annen diskusjon da det er noe som skjer i omtrent alle straffesaker. Og jeg vet at så å si alle i alta som vet om denne saken syntes det var forkastelig gjort. Alta kommune er stort i areal, det samme er finnmark fylke, at ulykkesstatistikker ved hammerfest sykehus er høy kan vel enkelt begrunnes med at det finnes to sykehus som skal dekke hele finnmark fylke, det ene ligger i kirkenes ved gransa til russland, det andre ligger i hammerfest i vest. Dette vil si at nesten alle store skader blir kanalisert dit, og statistikken blir ført opp der. det føres ikke statistikk over hvor ulykkene har skjedd. Men å sitte å sammenligne ulykker blir bare for dumt, både fra forkjempere og motstandere sin side. Det skjer ulykker uansett hva du gjør, enten det er snøscooterkjøring, skikjøring i preparerte løyper, frikjøring i fjellet, bilkjøring, matlaging, du kan til og med skli i dusjen. Skal man styre sine aktiviteter etter ulykkesstatistikker så bør man kanskje bare holde seg i sengen innsurret i bobleplast. Smaug har sin fulle rett i stusse over masingen om reindrifta. Reindrifta presenterer ikke majoriteten av scooterførere i finnmark, og som sagt tidligere har det eksistert lovlige løyper i finnmark som er åpen for alle som har lov å kjøre snøscooter i flere tiår før det ble tenkt på noe prøveprosjekt i resten av landet. Reindrift og scooterkjøring har også eksistert lenge før finnmarksloven ble vedtatt. Du nevner ikke dette når noen drar finnmark inn i diskusjonen. At omtrent "alle" har snøscooter i finnmark betyr heller ikke at noen ikke er i mot, men det er det store flertallet av befolkningen i finnmark som er for, og kjører snøscooter. Og dette er ikke dratt ut fra løse luften, det er heller ikke snøscooterforeninger og kompiser i kommunestyrene der oppe som presser gjennom saker. Det er hele befolkningen. Så å sitte på ene siden av landet å dra fram eksempler fra den andre siden av landet uten god lokal kunnskap er meningsløst. De som bor i prøvekommunene der det drives hærverk og jaging av villrein har jeg ingen grunn til å betvile når de drar fram eksemplene sine.

Jeg tror ikke det er noen i min kommune som kommer til å kjøpe seg snøskuter pga at vi er med i dette prosjektet. Alle som er interessert i å kjøre snøskuter har skuter fra før. Eller de har tenkt å kjøpe en i høst uansett. Om det i det hele tatt lar seg gjennomføre å lage en eller fler løyper her innerst i Aust-Agder tviler jeg litt på. Mange grunneiere er redd for hva dette kan føre til. Da er de ikke redd for hva de lokale snøskuterfolket gjør, men alle "byfolka" som slenger fra seg bil og henger i veien, kjører tulling, vet ikke hvordan man skal oppføre seg på heia rett og slett. Det er noen av de allerede. Men lovlige løypenett kan trekke til seg flere av disse. Jeg personlig mener vi burde ha løyper i kommunen. Vi burde også prøve å ha det åpent for "byfolket". Men de må lære seg heiskikk! F.eks. det at man ikke skal frese opp et plantefelt, jage dyr, spinne opp løypene, kaste søppel osv. Om dette utarter seg til mye tullekjøring vil ant. grunneier si stopp. Evnt at man må være medlem av lokal snøskuterklubb for å kunne benytte seg av løypenettet.

For min del, er det nødvendig med litt utfordringer for å få den gode villmarksfølelsen. Mestringsfølelsen, (eller illusjonen av), jeg føler etter en elvekryssing i Børgefjell, eller etter å ha fått kokt fisken på bål i skikkelig drittvær, er nødvendig for at turen skal bli vellykket. Nå er det ikke sånn at jeg krysser ei flomstor elv ved siden av brua, det er heller vissheten om at det ikke finnes noen bru, dette må du klare selv. Søppel finnes det dessverre overalt i Børgefjell og Saltfjellet også, det dreier seg mer om en ørliten spenning, en liten usikkerhet om hvorvidt dette går bra eller ikke. Kommer jeg over ved Jaamegaaloe, eller må jeg krysse både Bisseggelva og Kjukkelelva...Finner jeg ved, eller må jeg bruke opp siste rest av gassen, osv. Det blir liksom ikke det det samme i Trollheimen, der det bare er å gå en liten omvei for å komme tørrskodd over en liten bekk.

Ingen er nok i mot fritidsbåter i Oslofjorden, men det er problematisk synes mange av oss at fritidsbåter i Oslofjorden er greit med svært få restriksjoner, du kan ha hekken full av påhengsmotorer og alle synes det er kult men du kan ikke kjøre på fjellet med en vanlig scooter. Mange krever stillhet der de selv ikke bor fordi de selv har valgt å bo i et miljø som støyer. Jeg kan ikke bo i en by og jeg liker svært dårlig å være i en stor by men det er det valget jeg har gjort og jeg får mer enn nok stillhet. Stillhet er enkelt å finne på bygda. Det det sier mange av oss er at miljø er i allefall ikke det som er argumentet mot snøscooter, det kan det bare ikke være. Jeg er temmelig sikker på at en fjellkommune innerst i Aust-Agder eller Telemark klarer å styre sitt nærmiljø bedre enn det stortinget klarer å gjøre med Oslofjorden. Jeg er også temmelig sikker på at kortreist styring er mye bedre en fjernkontroll. Det det koker ned til er at vi som bor i bygdene er like glade i vår nærmiljø som hvilken som helst grønt parti, DNT eller miljøorganisasjon men vi deler ikke samme syn på hva som er skadelig og det er det heller ingen grunn til. Ingen har så langt klart å dokumentere at snøscooter tar livet av noe som helt annet enn en og annen snøscooterkjører som driter seg ut, så ja, kjører du idiot kan du dø - helt klart! Dette ansvaret overlater jeg til enkeltmenneske å finne ut av.

Hva er det med denne reindrifta du messer om? Reindrifta har ingenting med Finnmarks eller Troms forhold til snøscooter å gjøre. Det er svært få reindriftsutøvere i Finnmark men mange flere snøscootere, "alle" har en. Reindrifta kjører mye ATV mens svært har en ATV i Finnmark og de som har en bruker den til noe helt annet. Endring i motorferdselsloven har da lenge vært et tema og noe alle på stortingen utenom SV var for. Siste periode hadde SV MD-posten og satt seg på bakbeina slik at denne 40 kommuners forsøksordningen ble lansert. De Blå/blå mente da vel at det var ikke det alle hadde i tankene før SV satt seg på bakbeina og gjorde det nest beste, de lot alle som har søkt og visst interesse prøve å få til noe. Kudos til de blå/blå for å ha gjort det de lovet de skulle gjøre. Dette er jo et demokrati i praksis og jeg må si det er lenge siden jeg har følt at vi faktisk har et folkestyre hvor man stemmer fram noen og at de faktisk gjør det de sier de skal gjøre. Når de da ønsker å delegere ansvar nedover til kommunene er det jo bare helt topp. Igjen, kommuner kan vedta løpetraséer så mye de vil men uten samtykke fra grunneiere er man like langt, derfor mener jeg at hele debatten er sterkt farget av følelser og synsinger som nødvendigvis ikke er riktig. La oss nå si at det ble en løype gjennom Telemark og mot Vest-Agder en eller annen plass. Løypa vil da gå igjennom veldig mange eiendommer sannsynligvis følge linjetraséer der det er mulig ellers over vann og åpne områder, skogsbilveier osv. Skulle de da utvikle seg en ukultur hvor for mange ikke klarer å beherske seg vil selvsagt en grunneier få vite dette, og det er slutt på morroa. En grunneier kan og vil gjøre dette så mao, vi som kjører scooter er dønn avhengig av å oppføre oss og påvirke andre til å oppføre seg. Blir det klabb og babb i starten, ja helt sikkert? Noen vil helt sikkert gå helt amokk når de endelig får lov til å kjøre scooter men dette vil normalisere seg. Mange vil kjøpe snøscooter i starten og akkurat som med ATV blir det lagt på is når nyhetens interesse har lagt seg. Snøscooter er ikke for alle, du blir kald, det koster en del å kjøre, scooteren skal vedlikeholdes og kan man ikke skru selv kan det også fort bli dyrt for å ikke snakke om hvis du kjører noe i filler. Jeg spår at vi få en scooterboom i starten og at den kommer til å vare i 3-4 år.

For at du kanskje lettere skal klare å forstå; Når jeg er inni østmarka her i Oslo, så får jeg forsåvidt en villmarks-følelse, men jeg jeg kan både se og høre byen som ligger tett inntil skoggrensen. Da gjerne i form av lys i skylag samt at støyen og larmen fra byen bæres med vinden om den kommer i min retning fra byen. Oppe på Saltfjellet ute av den rødmerka rødløypa derimot... Det er noe spesielt med den følelsen når du står på en høyde og både ser og vet at det er ingenting og ingen i nærheten. Men at det er forskjell på folk skal man jo ikke legge skjul på At du kan vandre 50 meter inn i skogen fra nærmeste E6, slå opp tarp eller telt, legge deg i posen og få skikkelig villmarks-følelse, trenger jo ikke å si at jeg opplever det samme

Det er veldig utbredt blandt mange skuterkjørere å henvise til bortimot all annen aktivitet, enn den de driver med selv, flertallet er bl.a veldig imot fritidsbåter i Oslofjorden. Det er mange aktiviteter som er farlige, men disse er lovlige...Kanskje man skal legalisere fyllekjøring med bil, fordi de aller fleste kjører forsiktig og ikke krasjer?

Ost, dette var en fantastisk fin oppsummering av innlegget ditt (jeg tillater meg å gjenta og utheve slik at andre lettere skal se det) ... Mennesket er ikke verdensmester til å behandle jorda slik at våre etterkommere får mest mulig glede av den de og. Derimot skal vi nyttemaksimere mest mulig for oss her og nå. Vi har en unik sjanse til å si at her i Norge, her tar vi fremtiden på alvor, og vil at også våre etterkommere skal få oppleve samme stillhet, samme urørte flater og samme natur som oss. Det er for dumt at historiebøkene skal gjenkjenne oss som generasjonen som bare tok til egen nytelse, uten respekt eller evne til å vise moderasjon. Eller til å la naturen være natur.

I stedet for å tillegge den ene eller andre siden meninger, kan det være greit å utdype hva en selv mener. Jeg er skeptisk til en økning av scooterbruk i Norge. Hvorfor? Fordi stillhet og urørt natur er et knapphetsgode som bør tas vare på. Og fordi jeg er pessimistisk av natur og så lenge "mye vil ha mer", kan jeg ikke tenke meg at et begrenset "frislipp" i dag vil stoppe der. Jeg ser, uten problem, at det kan være utrolig gøy å kjøre scooter. Jeg har ikke prøvd, kunne gjerne tenkt meg å prøve, og jeg kan lett se for meg at følelsen av å suse innover vidda, alene med naturen, i en fart og med utstyr som gjør at jeg forventer å nå steder jeg aldri har vært før, se ting som ellers ville ta uker å oppleve, og være hjemme til middag må gi en rus uten sidestykke. Omtrent som 18-åringen som har nettopp fått lappen, eller kicket frikjøreren får når snøen er perfekt og ingen har kjørt akkurat denne linja før. Men: Hvem er det som skal få bestemme hvordan jeg kan oppføre meg i naturen, der hvor jeg er utenfor byens trafikkregler, jobbens leveringskrav eller bygdesladderen som følger meg over alt? I VG stod følgende: http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10148180 Sitat fra oppsummeringen: For at naturen skal være fri for alle, må friheten til å bruke den akkurat slik man selv vil være begrenset. Dette er i dag styrt gjennom en rekke lover, deriblandt friluftsloven, lov om motorferdsel osv osv. De aller fleste av oss innretter seg etter dette. En oppmykning av det ene kan gå bra, men det jeg leser her inne og gjennom media, gir meg grunn til skepsis. Skepsisen bunner i at scooterkjørere (ikke alle) ser ut til å tro at allemannsretten også gjelder når de kjører scooter. At det å kjøre i utmarka, når det er vinter og sporene bare er der for en kort tid, ikke er det samme som å kjøre andre kjøretøy på sommeren. Og det er jeg ikke enig i. JEG mener, at scooterkjøring godt kan tillates, ja endog være fornuftig jf. Røde Kors og annen nyttekjøring, men det må være under forutsetning at brukerne viser moderasjon og aksepterer at dette ikke er leketøy, men kjøretøy på lik linje med hjulbaserte kjøretøy, og må brukes deretter. I dagens VG så jeg en annonse fra Visit Norway, som ikke bare inviterer til opplevelse med samer og reinsdyr, men også egne turer ut på vidda for å oppleve dyrelivet der. Med Scooter. At dette er etablert praksis nordpå får være så, men skal dette også komme sørover? På Dovre er det idag en lang diskusjon om DNT sin bruk av buss på nedlagte forsvarsveier i det gamle skytefeltet inn til Snøheim kontra villreinstammen i området. Hvor lang tid tar det før denne trafikken er erstattet med scootertur til foten av Snøhetta? Jeg husker en påsketur på 90-tallet gjennom Jotunheimen. Vi passerte Leirvassbu, og reagerte dengang på "byfolkets" inntog, slalomski og afterski midt i den helligste fjellheimen! Nå er topptur med påfølgende nedfart et helt annet fenomen nå enn hva det var da, men spranget fra det vi opplevde da til at Hyttene tibyr scootertur mot toppene for at man skal slippe å gå opp er heller kort. Tilbake til meningen fra VGs leder som jeg referte til øverst. Der stod også følgende: Å begrense motorbruken handler om å la naturen i størst mulig grad få være natur. Mennesket er ikke verdensmester til å behandle jorda slik at våre etterkommere får mest mulig glede av den de og. Derimot skal vi nyttemaksimere mest mulig for oss her og nå. Vi har en unik sjanse til å si at her i Norge, her tar vi fremtiden på alvor, og vil at også våre etterkommere skal få oppleve samme stillhet, samme urørte flater og samme natur som oss. Det er for dumt at historiebøkene skal gjenkjenne oss som generasjonen som bare tok til egen nytelse, uten respekt eller evne til å vise moderasjon. Eller til å la naturen være natur.

Hvis den brenner urent eller soter, er det mulig du har kjøpt motorsagbensin? Det er alkylatbensin blandet med olje og skal helst ikke i primusen. Jeg bruker den fra Felleskjøpet, koster omtrent kr 150 for 4-liters kanne. Kjøp såkalt ren Alkylatbensin "4-takt" eller noe sånt (tror det står på kannen).

6 FjellForumere overnattet fredag til lørdag Her er de kalde fakta 4 køyer (venstre mot høyre i bakgrunen) @Björn, @Tor Magnus, @7homas og @ 1 tarp (midt i bildet foran) @tronn 1 telt (rett utenfor venstre billedkant) @virrma Køyene huset alle en person hver, tarpen huset kun en sekk ved og litt bagasje. Hvor mange delte telt og er det mer til den historien enn som så ? Det var -6oC da vi sto opp kl. 10.20 lørdag morgen. Så det var nok -7oC ila natta. Termometeret viste +2oC da vi gikk hjem søndag formiddag, men snøfnuggene smeltet ikke så vi konkluderte med at termometeret viser 2 grader for varmt, ergo var det -9oC også runder man alltid til nærmeste hele. Hengekøye i -10oC ække så værst det ?!

Da har fotokonkurransen vart ett år og det er på tide å kåre en årets vinner. Bildene vi stemmer på her er vinnerne av hver måned igjennom 12 måneder. Vinneren får en fin premie sponset av Helsport. Ett Patagonia telt med veiledende pris på ca 10.000kr Det blir en fin julegave Lykke til alle sammen!

En naturlig nestetopp kan jo være en Island Peak i Nepal? Det er i hvertfall en tur som jeg kan anbefale - som inneholder alle ingredinser av en ekspedisjon og som - selv om man eventuelt ikke når toppen - gir en veldig flott opplevelse i et spennende fjellområde. Når man ikke toppen kan jo Everest baze camp være et mål. Da jeg var der leide vi guide lokalt, og det er noe jeg selv har veldig god erfaring med uansett hvor jeg har reist. Jeg ser nå at du vil reise på sommeren og det setter kanskje dette området litt i bakgrunnen? Vi var der i November. Har du vurdert Elbrus? Jeg har ikke vært der selv.