Vinnerliste

Dette får meg til å tenke på historien om bonden på Jæren som hadde fått et barometer i gave. På dette barometeret stod det i tillegg til en skala for lufttrykk, også teksten Tørt, Pent, Ustadig, Regn og Storm. Midt på sommeren drev han og kjørte inn høy, og det er ikke uvanlig at det etter en periode med varmt tørt vær kan komme noen kraftige tordenbyger. Disse bygene påvirker ikke lufttrykket og vises heller ikke på barometeret. Bonden så at det bygget seg opp noen mørke truende skyer i horisonten, men stolte på barometeret som stod på pent og fortsatte som før. Så kom det en kraftig tordenbyge og bonden måtte søke ly inne i huset sitt. Da gikk han bort til barometeret som fremdeles stod på pent, hentet det ned fra veggen,holdt det under dråpefallet på huset med disse ordene: "Kjenne du nå atte det rigna!"

Turen startet med en biltur til Møsvatn hvor vi forlot bilen og ventet på bussen som skulle frakte oss til Røldal via Haukeli. Herifra kjørte Røldal Taxi oss inn Valldalen og til startpunktet for turen. Vi var startklare og ferdig pakket rundt 17:00. Vi har ikke spart på noe siden vi skal padle mesteparten av turen og dette gjorde at startvekten på sekkene ble anslått til rundt 45+ kg. Vekten fikk vi smertelig erfare etter 20 meter i første motbakke da melkesyra spruta ut i iskald lår muskulatur og undertegnede lurte på om det var mulig å bære dette opp i en vending, men Ole var overbevist og labba avgårde i front. Motvillig fulgte jeg etter. Etter mange pustepauser, en matpause, hvilepauser, drikkepauser og stopp måtte vi konstatere at det ble mørkt og at vi enda hadde langt igjen. Totaldistansen var ca. 1 mil og 600 høydemeter og vi hadde brukt 6 timer. Det var BLYTUNGT. Men tanken på å våkne neste dag å kunne sette seg rett i kanoen ble for fristende og vi gampet videre. Det føltes ut som vi aldri skulle komme frem, bare en ås til, bare en høyde til, bare en ryggkam til. Det var umulig å orientere seg i mørket for utenom stien som vi så i lyset fra hodelykta. Til slutt så Ole en liten flate med mulighet for å legge soveposen og brøt ut: «HER skal vi sove, NÅ!» Klokka var når 0100 og vi hadde gått i 7 timer, det var bare å kapitulere…. Neste morgen oppdaget vi at vi hadde 400-500 meter med slak nedoverbakke å gå før vi var ved målsetningen for gårsdagen. Det var en enorm lettelse og vi var begge enige om at det var den tyngste fysiske anstrengelsen vi noen gang hadde gjort. Sola skinte og egg og bacon ble frest i panna på gassbrenneren og nå kunne turen for alvor starte. Vi prøvde fiskelykken i Holmavatn så best det var, samt de små vanna før du kommer til Kvennsjøen, men ikke så mye som et livstegn. Vi hadde vel ikke helt trua da tidligere rapporter tilsa at det var lite eller ingen fisk i disse vannene. Første dag oppe på vidda ble en fantastisk padletur ned til neste planlagte leirplass som lå mellom Kvennsjøen og Litlosvatn, også kalt Fiskos. Fiskekonkurranse er en naturlig del av våre turer og den hadde vart siden første padletak. Veddmålet var at den som fikk først fisk over 0,5 kg slapp å betale burgeren på vei hjem. Rett før utoset fra Litlosvatnet hogg det til i stanga til Ole og turens første fiske var et faktum, men de 0,4 kiloene som den ble veid inn til holdt ikke til å vinne konkuranssen. I all entusiasmen og gleden over å endelig være på tur etter et halvt års nedtelling av dager gjorde at vi glemte å ta bilder de 2-3 første dagene. Dagen etterpå bestemte vi oss for å gå til Litlos turisthytte å kjøpe en øl også ta en fiskerunde på nordsia av hytta. Vi fikk mye fisk, men alt var under den berømte halvkiloen. Jeg fikk vel bortimot 10 stykker denne dagen og er man ute etter storfisk kan jeg si at Skadvatn, Perapytten og Ambjørgsvatnet ikke er stedet man vil dra. Men har du med unger og målet er å få fisk vil det være perfekt med kobber og rødt her. Vi fikk også våre eneste 3 timer med regn denne dagen. Etter å ha pakket sammen leiren ved Fiskos tok vi årene fatt nedover Kvennsjøen. Vi var heldig med vær og vind så det gikk fort og enkelt. Nesten for fort for markdraget og rapala’en som hang på slep bak oss i vannskorpa. Det var ikke så mye som et napp, nordavinden og sola fikk skylda for det, for det skulle i hvert fall ikke stå på utstyret. Vi hadde jo rana både Gmax, XXL og Ebay i forkant av turen. Mellom Kvennsjøen og Krokavatn er det mange ruter å velge mellom, men vi fant vår vei gjennom mylderet av bekker. Akkurat denne passasjen ble et av padlehøydepunktene på turen. Sola skinte og naturen viste seg fra sin beste side der vi gled ned gjennom de brede og grunne bekkene mens vi bare styrte doningen. Det gikk som en lek. Siste biten ned mot Øvre Krokavatn måtte vi bære, men aller først var det lunsj. Denne besto av liten delikatesse med knekkebrød, selvfanget fjellørret, rømme og en skive bacon på toppen. Ikke engang Hellstrøm kunne fått det til å smake bedre. Siden vi var ivrige fiskere hadde vaderene blitt med og disse ble flittig brukt på turen. Ikke til fluefiske, men rett og slett til å vade kanoen ned de mindre strykene istedenfor å bære den. Vi følte dette var lettere i de litt mindre bærepassasjene. Fordelen var at man slapp å tømme kanoen hver gang. Dagen endte opp nede ved Hansbu hvor det er et naust man kan overnatte i mot en liten betalingsordning beskrevet i en bok. Men det var så bedritent og skittent at vi valgte å ligge ute lavvoen i stede. Men etter litt rekognisering rundt naustet fant vi vedrester nok til et bål, og det ble snart god stemning med både øl og vin foran bålet. Dette skulle bli den lengste bæreetappen på til sammen ca 3.5 km. Klok av skade valgte vi å gå 2 turer, først sekkene også kanoen. Polarbrød med diverse pålegg ble fortært til lunsj og padlingen kunne igjen starte over Sandvatn. Kanskje tidenes mest langgrunne vann, så fiskeredskapen kunne bare bli værende i boksen, men på enden av vannet så Ole sitt snitt til å fiske og kastet ut supersluken over alle. Og plutselig hogger det til i stanga og det er ikke tvil, fiskekonkurransen er tapt. Fisken veies inn til 0,7 kg og en overlegen vinner så langt. Selvtilliten min har nå fått seg en real knekk og vi fleiper litt på kanten om nord-norsk haill og fiskelykke. Jeg kjenner at det sårer litt, men i morgen er det min tur det kan du banne på. I enden av vannet finner man Breidvadhølen og her ligger en fantastisk fin leirplass og ikke nok med det, men det så perfekt ut for å teste fluestanga i kulpene. Fangst ble det, men størrelsen trenger vi ikke snakke om. Det ble nok en bæreetappe først på dagen og denne gangen ned til Gunleiksbuvatnet. Vi valgte å gå to turer denne dagen også. Været var igjen i det fantastiske hjørnet så t-skjorta ble lagt oppi kanoen på runde nummer 2. Sola stekte, svetten rant og det var bare utrolig deilig å befinne seg på 1100 meters høyde. Når vi kom ned til Gunleiksbutangen lå det en hytte hvor det befant seg noen godt erfarne fjellfanter. Eldstemann var over 80 og de hadde kommet inn med helikopter. Slik vil jeg også leve når jeg blir 80 det er sikkert. Men ikke nok med det, vi fikk servert hver vår iskalde halvliter etter bærestrabasen samt et par skiver med ferskt brød. Det er kanskje en av de beste ølboksene jeg har fått servert i min karriere. Vi forserte Gunleiksvatnet i en fei i medvind og når vi ikke kunne padle lenger gikk vi i land. Her tok vi en matbit og slappet av i le for vinden med sola i ansiktet. Kamera ble som vanlig liggende i sekken når det helst burde vært tatt frem. Jeg fikk min første fisk som jeg følte det var litt størrelse over mens Ole lå og slikka sol. Det skal sies at jeg bare skulle i kanoen å hente noe, så stanga stå der å skrike til meg og det hele ble for fristende. På 3. kastet dro jeg opp en fin ørret fra kulpen og vekta viste ikke et gram mer en 0,49 kg. SÅ ERGELIG!! Det var ikke tvil, dette kom ikke til å bli den turen hvor vi fikk den stor kjemperuggen, tvert imot. I starten på Briskevannet ligger det nok en fin leirplass. Vi slo leir oppå en kolle og kasta oss i fiskinga. Det ble nok en innbringende kveld med mye fisk på land, men størrelsen var ikke noe å skryte av, men mat hadde vi i hvert fall nok av. Vi ser nå at vi kunne spart oss for noen kilo mat og vips så er vi en erfaring rikere til neste tur ihvertfall. Vi hadde kommet over noe tørt kjærr og kratt som vi hadde samlet med i kanoen og her fikk vi også dekning for første gang på turen så kvelden ble brukt foran bålet med nattønsket på FM-radioen og hilsning til de hjemme. Det var stjerneklart og kaldt denne kvelden. Neste morgen kan ikke beskrives, bare oppleves og et bilde sier mer enn 1000 ord. Dette er synet vi våknet til da vi dro opp glidelåsen på lavvoen: Det skal nesten ikke være mulig. Det er ikke en krusning på vannet og ikke en sky å se. Å padle nedover Briskevatnet i baris uten en krusning på vannet ble en majestetisk opplevelse. Fisk fikk vi også, men kilosruggene ville fortsatt ikke være med på leken. Ned mot Honserundvatnet måtte vi igjen bære kanoen en stykke. Været var så fint så vi somla mye før vi kom oss til Vollevatnet. Honserudfossen var et tøft syn så høyt til fjells og vi brukte litt tid i kulpen under for å se om kanskje den berømte kilosfisken ville være med å leke, men ikke snakk om. Det var bare å bære kanoen bortover steinura og sjøsette igjen. Midt på Vollevatnet hogg det til i stanga mi og jeg var ikke i tvil, nå skulle jeg også få en fisk med litt størrelse på, men kom Murphys lov til å slå til? Fiskeutstyr hadde vært godt brukt den siste uka. Skulle sena ryke, kom knutet til å slite, ville stanga knekke(Ole gjorde det for et par dager siden) eller skulle fisken rett og slett bare ryke av kroken. Det ble god stemning da fisken ble landet i håven og vi kunne konstatere turens største fisk på 0,85 kg. Kanskje ikke gedigent i den store sammenheng, men en seier for to karer som har vært en uke på tur og sett 2 av 40 fisk være over 0,5 kg. På kvelden ble det fiskebiff, med ris og saus til middag. Fisk hadde vi i hvert fall nok av så det var ikke det det skulle stå i. Batman(Les: Ole) koste seg med middagen selv var jeg ikke noe mindre happy akkurat. Men vi satt med en liten bismak i munne fordet, det var vår siste natt i lavvoen. Dagen i dag kom til å bli en transport etappe og det hadde vi visst hele turen, ca 8 km gange gjensto av årets tur før vi skulle sette oss på Fjellvåken over Møsvatn og tilbake til bilen som vi forlot for en uke siden. Jeg skrøt av at vi ikke fikk regn på turen, men det var en hvit løgn. Siste dagen spruta det ned så til de grader. Vi var kliss våte allerede før vi hadde fått sekkene på ryggen, og etter å ha traska i myr og kratt i 3 timer så fantes det ikke et tørt punkt på kroppene våre. Det var derfor stormende jubel og glede da Mogen turisthytte kunne by på noe godt å drikke med ferske halvvarme kanelsnurrer til. Bare for å ha det sagt, tidenes beste kanelsnurrer. Vi var begge slitne og trøtte på tur hjem og vi gleda oss til en burger på Esso i Rauland. Det hadde vært en tung uke, spesielt de første 2 dagene og det mest på grunn av den harde første etappen opp til Holmavatn, men vi ville aldri vært den foruten. Opplevelsene og inntrykkene kommer til å sitte i for alltid og er nok en historie som kommer til å bli fortalt om til både barn og barnebarn. Og etter som årene går har vel også fisken en tendens til å bli bare større og større…

Steinbuknuten er nok ikke det offisielle navnet på denne kollen. Men som tenåringsgutter bygde vi ei steinhytte her oppe. Senere råtnet taket bort og hytta ville nok ha blitt glemt hadde jeg ikke kommet oppom for en tjue år side. Flatt og fint er det oppe på kollen og fredelig ligger den. Om våren tar jeg med motorsag og øks inn, feller 4-5 trær som kløyves til ved. Veden hiver jeg inn mellom de gamle veggene og dekker den med et par bølgeblikksplater. Dermed er det nok ved til 4-5 overnattinger med heftig bålfyring. Best er det når en svak bris stryker over Steinbuknuten og gir et forutsigbart røykfritt sengeleie. Å steike poteter og koteletter utover kvelden er bare digg. Krype i posen når timene blir små og høre på skogens lyder før Jon Blund kommer. Eldstegutten spøker med at han har odel på Streinbuknuten.

Siden jeg ikke fikk demonstrert min lille dutch ovn så tenkte jeg at jeg skulle gi dere en liten smakebit her av hva dere gikk glipp av. Premien skulle forøvrig være en identisk jerngryte som er avbildet. Kanskje vi skal gjøre nok et forsøk på gi den bort i et annet treff? Magnus' magiske morgenmuffins: 50g hvetemel 1 knivsodd sennepspulver 1 knivsodd paprikapulver 1 knivsodd chilipulver 12g smør (1 serveringspakke) 6g nido melkepulver 1 1/4 ts bakepulver 2ss revet ost 1ss stekt bacon (For å gjøre det enkelt bruker jeg 2 skiver skivet bacon ost.) 4cl vann (et shotglass) ikke før du skal steke! http://www.fjellforum.no/gallery/image/2334-/ Hiv alt i en lynlåspose (klem ut luft) og putt det i matposen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2335-/ Når du skal spise så moser du smøret ut i melet, FØR du har i vann. Når smøret er godt fordelt, ingen klumper, så har du i vannet og knar litt mer. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2336-/ Klipp et hjørne av posen og klin griseriet over i en forvarmet dutch oven som er dekket innvendig med bakepapir (kan gjenbrukes). http://www.fjellforum.no/gallery/image/2337-/ Stek i ca 20 minutter. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2338-/ Spis http://www.fjellforum.no/gallery/image/2333-/

Trenger ikke å dra så veldig langt nord for å begynne å lure. Mitt syn etter noen år på jakt er at samene (hel, halv, kvart og tremenninger), gjerne må få alle rettigheter over enda større landområder enn i dag, men da får de leve i pakt med sine egne tradisjoner.

For at du kanskje lettere skal klare å forstå; Når jeg er inni østmarka her i Oslo, så får jeg forsåvidt en villmarks-følelse, men jeg jeg kan både se og høre byen som ligger tett inntil skoggrensen. Da gjerne i form av lys i skylag samt at støyen og larmen fra byen bæres med vinden om den kommer i min retning fra byen. Oppe på Saltfjellet ute av den rødmerka rødløypa derimot... Det er noe spesielt med den følelsen når du står på en høyde og både ser og vet at det er ingenting og ingen i nærheten. Men at det er forskjell på folk skal man jo ikke legge skjul på At du kan vandre 50 meter inn i skogen fra nærmeste E6, slå opp tarp eller telt, legge deg i posen og få skikkelig villmarks-følelse, trenger jo ikke å si at jeg opplever det samme

Uansett hvor du er i landet så skal du ikke mange meterne vekk fra en merket sti og du kan være helt alene i ukesvis.. Jeg ser ikke helt problemstillingen?

En skitur. Denne nyheten høre hjemme i avisene og burde komme på TV. Skitur i begynnelsen av desember, er ingen selvfølge for meg, på disse kanter av landet og så tidlig. Men når værgudene velger å strø snø over landskapet, ble en skitur den enkleste muligheten for en lørdagstur. Dekorativt er det, og det ble noen bilder. Værmeldingen var ikke helt klar på hvor, og hvor mye snø det ville komme. Det så en stund ut til at det igjen skulle bli mulig med en tur langs sjøen. Den planen ble bokstavlig lagt på is, lørdags morgen. Det var hvitt, over det hele, og opp mot 15 cm snø. Jeg hadde trodd snøen ville pakke seg i fenner og bare ligge enkelte plasser. Det er oftest slik det går når vi har vind og snø samtidig. Men nei, jeg måtte derfor finne et alternativ til de vanlige turene. Hvor tanken kom fra, vet jeg ikke. Skitur er ikke det første jeg tenker på. Ski er, når sant skal sies, langt nede på listen over foretrukne aktiviteter.Det ble litt hektisk en stund. Litt sånn ”Folk og røvere i Kardemommeby”: Hvor er buksa mi og hvor er skia og stavene? Alt kom på plass i bilen, og det var klar for den første bilturen på vinterføre i år. Det går ikke fort i svingene…. Oppover mot Brekkå viste termometeret minus 8 grader, for oss på sørvestlandet – bikkjekaldt. Men for skifolket må det være topp forhold med minus 6-8 grader, nysnø, vindstille og klar himmel. For meg var det ”brukbart” og det ble noen runder i lysløypa. Det var ikke så mye folk, på den første runden så jeg bare en mann og ble forbiskøytet av en jente. På neste runden var det en del folk i løype. En god del utenlandske, jeg hørte både noen som snakket fransk og andre som snakket engelsk. Jeg hørte bare en med lokal dialekt. Det er nok noen som kikker litt ekstra på meg og lurer på hva en gammel gubbe gjør i snøhaugen, iført ”vanlige” turklær, med smale smørefrie ski, og som bare lusker rundt og rundt i løypa. Etter opp mot 2 ½ time syntes jeg det fikk klare seg. Av erfaring vet jeg at det blir litt stive bein dagen etter årets første skitur. Men selv om turen gikk med planker på beina, var været og forholdene så pass bra at det må sies å ha vært en fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Bestilte meg en ULA Ohm 2.0 og en Quilt fra Katabatic Gear litt på impuls. Burde bli bra Noen som er interessert i en Osprey Exos 46? Svart / Grønn, som ny..

For min del, er det nødvendig med litt utfordringer for å få den gode villmarksfølelsen. Mestringsfølelsen, (eller illusjonen av), jeg føler etter en elvekryssing i Børgefjell, eller etter å ha fått kokt fisken på bål i skikkelig drittvær, er nødvendig for at turen skal bli vellykket. Nå er det ikke sånn at jeg krysser ei flomstor elv ved siden av brua, det er heller vissheten om at det ikke finnes noen bru, dette må du klare selv. Søppel finnes det dessverre overalt i Børgefjell og Saltfjellet også, det dreier seg mer om en ørliten spenning, en liten usikkerhet om hvorvidt dette går bra eller ikke. Kommer jeg over ved Jaamegaaloe, eller må jeg krysse både Bisseggelva og Kjukkelelva...Finner jeg ved, eller må jeg bruke opp siste rest av gassen, osv. Det blir liksom ikke det det samme i Trollheimen, der det bare er å gå en liten omvei for å komme tørrskodd over en liten bekk.

Jeg misforstår med vilje her, for å sette saken litt på spissen. For noen av oss, ganske få og sikkert langt i mellom, kan slike uttaleser virke en smule, men bare en svært liten smule, egoistiske. Det er ennå ikke en menneskerett å få heia, fjellet eller skogen for seg selv, og med tanke på hvor mange som bruker de T-merkede stiene i forhold til antall teltere (i mitt område) så er det også ørlite, men bare ørlite, elitistisk. Teltere (og andre supermennesker) er ikke mye bedre - bare litt - enn andre, og bør muligens, eller kansje ikke, dele heia, fjellet eller skogen med andre?

Jeg synes den som tar vare på naturen uten å ødelegge den, skal ha rettighetene. Tenker da på inngrep og spor som blir stående i flere eller mange år. Om det er samer eller "nordmenn" som lager dem, spiller ingen rolle. Dessverre er det sånn at samene er like dårlige til å ta vare på naturen som folk flest, eller som norske myndigheter. Der forsvinner noe av samenes legitimitet til rettighetene, synes jeg.

"jerngryte"

Må få opp noen bilder, så jeg må skrive litt billedtekster Evt skrivefeil byr jeg på Så vår bande på 5 satte av sted i vesterled (du må se for deg vest som litt nord. Egentlig bare nord). Det var en vakkker formiddag, solen strålte fra skyfri himmel og det gnistret i alle 3 mm med snø som kom fredag ettermiddag. Isen lå som et hvitt teppe over vannet og det var nok flere enn meg som ønsket noen hadde med seg pilke utstyr så vi kunne fått noen steke ørret til lunsj. Ikke alle kan meske seg med Pizza Lagdamagnus heller. Stien bød på litt opp og ned lags vannkanten. Litt sjult is under snødekket gjorde det akkurat passe spennende. I nordenden av tjernet ledet @ an, men ingen gadd å følge etter uti. Ganske komisk i grunn - prøv å se for dere en kar i godt driv som går igjennom isen ned i myra, såpass godt driv at det tar 3-4 steg bare for å få stoppet, så snur han og plasker tilbake mens han på spørsmål fra bekymrede (for syns skyld) kompanjonger svarer at "Jada, det går bra - jeg blei ikke våt, fikk bare vann i støvla, men det blir fort varmt - bare bytter sokker etterpå". Vi gikk tilbake og krysset litt lenger opp hvor det var en åpen sildrebekk. Terrenget her er overaskende kupert så det ble mye klyving Svære steinblokker har blitt sprengt ut av "fjellsiden" (ca 40-50 mtr høyt, vertikalt) og en relativt stor stein lå og vilte mot et tre bare 2 cm fra stien (etter å ha krysset stien). Vil anta at treet var Ø40cm og steinen 100 x 100 x 40 cm. Stor nok til at du får blåmerke om den treffer deg (for ikke snakke om at du dør). Men i.o.m at den hang der den hang kan det ikke være altfor lang tid siden den falt. og med det i tankene vandret vi videre. Som Jack Black så elegant sa det: This is not The Greatest Song in the World. This is just a tribute. Couldn't remember The Greatest Song in the World. This is a tribute - to The Greatest Song in the World And the peculiar thing is this my friends: the song we sang on that fateful night it didn't actually sound anything like this song. Så her er et bilde av noen andre steinblokker. Same same but different, you know ?! Det var et ganske spektakulært terreng å bevge seg i og etter en stund sto vi på det stedet jeg hadde satt fra meg sekken kvelden i forveien, dere vet, ved det andre "Farlig terreng" skiltet. Hadde jeg gått 15 meter lenger hadde jeg stått 150 meter unna og 50 mtr høyere enn campen, men i mørket er alle fjell 2000 meter. Tåka kom drivende så en stund var det bare en hvit vegg, men like plutselig som den kom var den borte igjen. Neida @, du var sikkert ikke våt på beina Og takk til @Björn som passa på bålet/ var velkomst-komité for @Walle mens vi andre lufta litt bål-lukt ut av klærne Det går blå-løype omtrent rett ned herfra ned til vannet i bakgrunnen, noen meter lags vannet og man kommer til en kløft i fjellet. Her er det poplært å klatre og det var diverse metall festet til veggene Herfra og hjem igjen var det mer transport enn ekspedisjon, så ingen rapporte om demoner eller sjøormer, selv om Draugen visstnok hadde vært på besøk kvelden før. Ved campen lå det er gammelt winfsurfing brett. Det ble kommentert at hvem i all verden drar med seg dette til Hauktjern? Hauktjern med sine fantastiske 750x 50 meter areal. Kanskje man burde ta med søpla til parkeringsplassen? Etter lunsjen ble det hogget og sagd opp ved. De fortjener ros som valgt aktiv oppvarming istedetfor den passiv varianten ved bålet. Jeg tenkte jeg fikk bidra med litt tips, jeg har jo selv fyrt i både ovn og peis flere ganger, så jeg vet at for lange kubber kan være en utfordring. @Walle og @tronn sysnes jeg var dum. 1 meter kubber er jo akkurat passe @virrma og @Björn var enige. Men @Björn var nok litt bekymra da @virrma dro fram sangriabøtta igjen, også midt på da'n a gitt, men det var mer uskyldig denne gangen, bare litt rett i koppen (les:bøtta) @virrma måtte som sagt dra på et julebord, tipper det blei litt mer sangria der så de resterende fant sine plasser i lyset fra flammene og et sted mellom lunsj, ved-kløyving, røverhistorier og skåling dukket det opp en hodelykt på motsatt side, rett ved kløfta med klatreveggen. Lyset snudde og ble borte før det dukket opp igjen bak hengekøyene etter omtrent 20 minutter - det var repoter'n. @Manape. Nå gjaldt det å passe på hva man sa - er man riktig uheldig kommer det på trykk med påfølgende superstjerne status, sånn som Justine Bieber, og man ser jo hvordan det har gått med henne, og andre som blir stjerne over natten eller vinner i Lotto - det er ikke så enkelt å håndtere slikt. Praten gikk om enn kanskje litt mer seriøst enn kvelden før, men det var like god stemning ! @Manepe kunne fortelle at det om sommeren er populært å buldre i veggen vi står på i det ene bildet over her, samt det @tronn lastet opp mens jeg skrev dette innlegget. Han sa også at det pleide å ligge en flåte her et sted som man brukte for å komme seg over til andre siden. "Surfbrettet!" ble det ropt i kor før det ble diskutert om 2 Bixit i en kopp med litt varmt vann blir til havregrøt. @Björn og @ dro litt før oss andre på søndag. Resten slo følge til sørenden av Hauktjern hvor reporteren valgte å gå til høyre ved "Farlig terreng" skiltet. Men mannen er fjellvandt så det gikk nok bra og så håper vi at hengerne er like blide etter å ha lest artikkelen i A-Posten som @Manape ga inntrykk av å være mens han skrev den Vi skilte iallefall lag som venner.

Mest mulig urørt villmark er noe undertegnede ofte søker. Men etter som samfunnsutviklingen går sin gang blir det stadig vanskeligere å finne slike steder i fedrelandet. Derfor ønsker jeg noen synspunkter på hvor folk drar for å få en form for villmarksfølelse.

Ytterst skjeldent at et lavtrykk tar kursen over oss her i Indre Agder. Som regel dreier de nordover og følger kysten oppover. Det blåste infernalsk i dagmorges, så utover dagen roet det seg. Samtidig sank trykket fra 980 mbar til for oss utrulige 965 mbar. Har i de siste 30 årene aldri registrert så lav lufttrykk her inne i landet. Helt stilt var det i en times tid, mens ble det meldt orkan i kastene på Lindesnes, 100 km lenger syd. Man kan riktig si at vi var i stormens øye. Senere har det blåst opp og nå er det ganske friskt og lavtrykket på veg østover.

Det er godt med en plass man kan komme tilbake til hvor man vet ting er på stell. En plass som ikke er for langt unna, og som ikke krever mye planlegging. Det gir behagelig friluftsliv på sitt mest grunnleggende

Du får nyte det så lenge som mulig- Her for et par tre år siden var det voldsomt med støy pga et snøfall på Jæren. Skulle tro hele landsdelen stoppa opp hørtes det ut som. Et par uker etter tok jeg toget over Jæren og så da bare noen få snøhauger i alt det grønne. Her forsvinner det tydligvis like fort som det kommer...........

Herlig! Det er det som er livet!!

Det er sikkert flere enn meg som er bekymret over samenes stadige tilraning av makt over friluftslivets utøvelse i nord. Etter min mening skjer dette på et grunnlag som de fleste nordmenn i andre sammenhenger ville kalle rasistisk. Altså på bakgrunn av det vi kan kalle blodsbånd. Alle har vel hørt om halv- og kvartjøder i 2. verdenskrigs terminilogi. Sjekk kriteriene for å bli innlemmet i samemantallet og dra dine egne slutninger. Ikke kan jeg skjønne hva dette har med demokrati å gjøre. At et lite mindretall i den norske befolkningen skal ha en så stor innflytelse som det samene har, er meg en vederstyggelighet. Legg ned Sametinget og behandle samene som alle andre norske statsborgere. Snart er vi nordmenn, hva enten vi kommer fra nord eller sør, en paria i eget land.

Herlig rapport, nå fikk jeg lyst på en tur til Hardangervidda sommerstid. Må bare bli ferdig med denne vinteren først

Nå var det ikke å forherlige fyllekjøring jeg ville med innlegget heller, dette er totalt uakseptabelt, og var heller ikke det jeg ville fram til. Promillekjøring med hva som helst er vel et utbredt problem over hele landet. Det jeg ville fram til var hele diskusjonen med ulykker, statistikker, svartmaling og at i dette området var ikke slike møteulykker hverdagskost. Jeg betegnet det vel heller ikke som et "uhell", men mer som en TRAGISK ULYKKE om jeg får sitere meg ordrett. Å prøve å vri på mine meninger og synspunkt er bare dumt. Altevatn som ligger i troms kan jeg ikke uttale meg om da det ligger 450 kilometer og en 6 timers kjøretur unna alta. Og hvorfor kom du ikke med et avisinnlegg om den saken? Om dere har et stort problem med at fyllekjørere meier ned folk der så får du ta det innlegget, ikke prøv å vinkle det til at jeg synes fyllekjøring er greit, det er ikke ok. Brage, det du har der er et utdrag fra reindriftsloven. Den gjelder for reindriftsnæringen og er ikke gjeldende for privatpersoner. For private i finnmark gjelder egne løyper og lovverk. Hvorfor er du så opphengt i reindrift og scooterkjøring? Dette har absolutt ingenting med den nye prøveordningen å gjøre. Det har heller ikke de lovlige scooterløypene i finnmark heller da de har eksistert lenge før en forsøksordningordning var påtenkt. Kan vi ikke holde denne tråden til det den var tiltenkt, den NYE FORSØKSORDNINGEN.

En tragisk ulykke, men dette er fortsatt ikke standarden blant scooterkjørere i alta, og heldigvis noe som ikke utgjør en plage for lokalbefolkningen. Det finnes selvfølgelig idioter i alle samfunnsgrupper, men å dra fram denne enkeltsaken for å svartmale alle scooterkjørere i dette område uten å ha noen som helst kunnskap til lokal oppførsel er bare tåpelig. Du vil sikkert nekte for dette, men jeg ser ingen andre grunner til å dra fra en enkeltsak uten å forklare hvor sjeldent slike ulykker skjer i alta. Jeg kan med 100% sikkerhet si at dette ikke er hverdagslig kost, sist det skjedde en like alvorlig møteulykke i dette området var i 1986, da uheldigvis med dødelig utfall. Det skal også sies at dette er en av mest trafikkerte lovlige scooterløypene i alta. Der ferdes både scootere og skigåere hele vinteren, i LOVLIG SCOOTERLØYPE. Og alle viser hensyn til hverandre, men som med alle andre aktiviteter skjer det ulykker fra tid til annen Jeg sier ikke at dette var skigåerens feil, men dette va altså ikke noe som ble gjort med vilje fra scooterførerens side, at føreren prøver å vri seg unna straffeskyld er en annen diskusjon da det er noe som skjer i omtrent alle straffesaker. Og jeg vet at så å si alle i alta som vet om denne saken syntes det var forkastelig gjort. Alta kommune er stort i areal, det samme er finnmark fylke, at ulykkesstatistikker ved hammerfest sykehus er høy kan vel enkelt begrunnes med at det finnes to sykehus som skal dekke hele finnmark fylke, det ene ligger i kirkenes ved gransa til russland, det andre ligger i hammerfest i vest. Dette vil si at nesten alle store skader blir kanalisert dit, og statistikken blir ført opp der. det føres ikke statistikk over hvor ulykkene har skjedd. Men å sitte å sammenligne ulykker blir bare for dumt, både fra forkjempere og motstandere sin side. Det skjer ulykker uansett hva du gjør, enten det er snøscooterkjøring, skikjøring i preparerte løyper, frikjøring i fjellet, bilkjøring, matlaging, du kan til og med skli i dusjen. Skal man styre sine aktiviteter etter ulykkesstatistikker så bør man kanskje bare holde seg i sengen innsurret i bobleplast. Smaug har sin fulle rett i stusse over masingen om reindrifta. Reindrifta presenterer ikke majoriteten av scooterførere i finnmark, og som sagt tidligere har det eksistert lovlige løyper i finnmark som er åpen for alle som har lov å kjøre snøscooter i flere tiår før det ble tenkt på noe prøveprosjekt i resten av landet. Reindrift og scooterkjøring har også eksistert lenge før finnmarksloven ble vedtatt. Du nevner ikke dette når noen drar finnmark inn i diskusjonen. At omtrent "alle" har snøscooter i finnmark betyr heller ikke at noen ikke er i mot, men det er det store flertallet av befolkningen i finnmark som er for, og kjører snøscooter. Og dette er ikke dratt ut fra løse luften, det er heller ikke snøscooterforeninger og kompiser i kommunestyrene der oppe som presser gjennom saker. Det er hele befolkningen. Så å sitte på ene siden av landet å dra fram eksempler fra den andre siden av landet uten god lokal kunnskap er meningsløst. De som bor i prøvekommunene der det drives hærverk og jaging av villrein har jeg ingen grunn til å betvile når de drar fram eksemplene sine.

Jeg tror ikke det er noen i min kommune som kommer til å kjøpe seg snøskuter pga at vi er med i dette prosjektet. Alle som er interessert i å kjøre snøskuter har skuter fra før. Eller de har tenkt å kjøpe en i høst uansett. Om det i det hele tatt lar seg gjennomføre å lage en eller fler løyper her innerst i Aust-Agder tviler jeg litt på. Mange grunneiere er redd for hva dette kan føre til. Da er de ikke redd for hva de lokale snøskuterfolket gjør, men alle "byfolka" som slenger fra seg bil og henger i veien, kjører tulling, vet ikke hvordan man skal oppføre seg på heia rett og slett. Det er noen av de allerede. Men lovlige løypenett kan trekke til seg flere av disse. Jeg personlig mener vi burde ha løyper i kommunen. Vi burde også prøve å ha det åpent for "byfolket". Men de må lære seg heiskikk! F.eks. det at man ikke skal frese opp et plantefelt, jage dyr, spinne opp løypene, kaste søppel osv. Om dette utarter seg til mye tullekjøring vil ant. grunneier si stopp. Evnt at man må være medlem av lokal snøskuterklubb for å kunne benytte seg av løypenettet.

Neida, selvsagt er ikke telterne bedre mennesker. Tvert om har de jo misforstått helt, i Norge er idealet å gå i flokk. Fra hytte til hytte, på oppmerka sti. Det er dette som er idealet, må vite.

Ingen er nok i mot fritidsbåter i Oslofjorden, men det er problematisk synes mange av oss at fritidsbåter i Oslofjorden er greit med svært få restriksjoner, du kan ha hekken full av påhengsmotorer og alle synes det er kult men du kan ikke kjøre på fjellet med en vanlig scooter. Mange krever stillhet der de selv ikke bor fordi de selv har valgt å bo i et miljø som støyer. Jeg kan ikke bo i en by og jeg liker svært dårlig å være i en stor by men det er det valget jeg har gjort og jeg får mer enn nok stillhet. Stillhet er enkelt å finne på bygda. Det det sier mange av oss er at miljø er i allefall ikke det som er argumentet mot snøscooter, det kan det bare ikke være. Jeg er temmelig sikker på at en fjellkommune innerst i Aust-Agder eller Telemark klarer å styre sitt nærmiljø bedre enn det stortinget klarer å gjøre med Oslofjorden. Jeg er også temmelig sikker på at kortreist styring er mye bedre en fjernkontroll. Det det koker ned til er at vi som bor i bygdene er like glade i vår nærmiljø som hvilken som helst grønt parti, DNT eller miljøorganisasjon men vi deler ikke samme syn på hva som er skadelig og det er det heller ingen grunn til. Ingen har så langt klart å dokumentere at snøscooter tar livet av noe som helt annet enn en og annen snøscooterkjører som driter seg ut, så ja, kjører du idiot kan du dø - helt klart! Dette ansvaret overlater jeg til enkeltmenneske å finne ut av.

Og når stormen var forbi så kunne vi se resultatet. Ikke et for vanlig syn her på disse kanter.

Hva er det med denne reindrifta du messer om? Reindrifta har ingenting med Finnmarks eller Troms forhold til snøscooter å gjøre. Det er svært få reindriftsutøvere i Finnmark men mange flere snøscootere, "alle" har en. Reindrifta kjører mye ATV mens svært har en ATV i Finnmark og de som har en bruker den til noe helt annet. Endring i motorferdselsloven har da lenge vært et tema og noe alle på stortingen utenom SV var for. Siste periode hadde SV MD-posten og satt seg på bakbeina slik at denne 40 kommuners forsøksordningen ble lansert. De Blå/blå mente da vel at det var ikke det alle hadde i tankene før SV satt seg på bakbeina og gjorde det nest beste, de lot alle som har søkt og visst interesse prøve å få til noe. Kudos til de blå/blå for å ha gjort det de lovet de skulle gjøre. Dette er jo et demokrati i praksis og jeg må si det er lenge siden jeg har følt at vi faktisk har et folkestyre hvor man stemmer fram noen og at de faktisk gjør det de sier de skal gjøre. Når de da ønsker å delegere ansvar nedover til kommunene er det jo bare helt topp. Igjen, kommuner kan vedta løpetraséer så mye de vil men uten samtykke fra grunneiere er man like langt, derfor mener jeg at hele debatten er sterkt farget av følelser og synsinger som nødvendigvis ikke er riktig. La oss nå si at det ble en løype gjennom Telemark og mot Vest-Agder en eller annen plass. Løypa vil da gå igjennom veldig mange eiendommer sannsynligvis følge linjetraséer der det er mulig ellers over vann og åpne områder, skogsbilveier osv. Skulle de da utvikle seg en ukultur hvor for mange ikke klarer å beherske seg vil selvsagt en grunneier få vite dette, og det er slutt på morroa. En grunneier kan og vil gjøre dette så mao, vi som kjører scooter er dønn avhengig av å oppføre oss og påvirke andre til å oppføre seg. Blir det klabb og babb i starten, ja helt sikkert? Noen vil helt sikkert gå helt amokk når de endelig får lov til å kjøre scooter men dette vil normalisere seg. Mange vil kjøpe snøscooter i starten og akkurat som med ATV blir det lagt på is når nyhetens interesse har lagt seg. Snøscooter er ikke for alle, du blir kald, det koster en del å kjøre, scooteren skal vedlikeholdes og kan man ikke skru selv kan det også fort bli dyrt for å ikke snakke om hvis du kjører noe i filler. Jeg spår at vi få en scooterboom i starten og at den kommer til å vare i 3-4 år.

Jeg holdt på i mange år og lette etter ny nikkers. Den gamle grønne med fór og seler fra Norrøna var så slitt at regndråpene gikk rett gjennom uten at stoffet ble vått. Det var nikkers i butikkene, men enten var det slike plagg som var laget for å vise seg frem i skiløypa en dag med finvær eller så var det tynne treningsnikkerser. Til slutt fant jeg en fra Fjellreven som fungerte sånn noenlunde, men den er ikke perfekt. Nå ser jeg at Bergans har begynt å lage nikkers igjen, men jeg har ikke sett noen fra Norrøna. Nikkers finner i butikkene men de er ikke billige, og det er ikke lett å fine noen som er brukbare i fjellet når været ikke er det aller beste. http://nettbutikk.bergans.no/Bekledning/Nikkers/Finse-Nikkers-Dk-Blue-L--126298-p0000078276 http://www.fjellrevenshop.no/fjallraven-alv-knickers-p-1051-c-144.aspx http://www.fjellforum.no/topic/22018-norr%C3%B8na-nikkers/

Du gjentar hele tiden fremsatte påstander, men er det noe i de? Å gjenta en usannhet ofte gjør den ikke korrekt, uansett hvor hardt man forsøker. Påstanden om tilstanden i Sverige er bare et eksempel. Når man fremsetter påstander, så må de noen ganger underbygges med en link direkte til kildene. Jeg har vært påpasselig med å gjøre det i denne diskusjonen. Ang Sverige; etter å ha bodd der tidligere i en kommune med scooterløyper og også hatt de passerende forbi rett utenfor kontorvinuet, sitter jeg fortsatt ikke igjen med annet enn et positivt inntrykk av scooterfolk. Dette har jeg nevnt tidligere i tråden også. Som friluftsmann, sammen med mange kollegaer som også naturlig nok var friluftsfolk, var det aldri noen konflikter eller støy forbundet med scooterløypene. Inntrykket har ikke forandret seg ved noen av mine mange turer der borte i seinere tid heller. Så hva er realiteten bak påstanden om en situasjon ute av kontroll i Sverige? En slik påstand kan ikke underbygges av kun et par avisartikler om enkelthendelser, like lite som det samme kan tegne et godt bilde av forholdene på rett side av grensa.

Seff funker den nå. Og det blir avleiringer over tid i en brenner. Skikkelig bra med fres i den nå også og tror en slik vask en sjelden gang uansett drivstoffet ikke er dumt. @7homas : Bytta ikke engang sokker og de nye ullsokka som var med på turen ble aldri tatt i bruk. Var bare vann i kanten av støvelen og det lille der tørka opp mens vi trava langs med vannet. Og var jo bare ett par tråkk gjennom isen før jeg stoppa og returnerte. Verre vis jeg står stille og lar vannet ta ferden skikkelig oppi ved å la det renne over kanten. Sent from my Nexus 7 using Tapatalk 4

Det var hengekøyetreff, ingen som sa noe om lettpakking. Som sagt, tyngste sekken jeg noen sinne har pakket, hadde jo to av disse jernklumpene på 1 1/2 kilo i sekken...

Nå skal vi vel kanskje huske at det var vi "nordmenn" som først ranet oss til ressursene til samene, de var der først. Dessuten er det nettopp demokrati som har ført til opprettelsen av sametinget og rettighetene endel samer (og andre nordmenn som bor i finnmark) har. Forstå det eller ikke, men demokrati er det.

Jeg trenger ikke dra så langt for å få "følelsen av villmark", men jo sterkere villmarksfølelse jeg er ute etter jo lenger må jeg dra. Gjerne langt østover og nordover fra der jeg bor. Kortreist villmarksfølelse: Sveio i Hordaland

Jeg tror ikke at Heptan er det samme som miljøbensin, men jeg er ikke helt sikker. Det er rart at miljøbensin fra forskjellige butikker brenner forskjellig, for det er vel ikke så mange forskjellige produsenter som lager dette stoffet. Biltema og Jula kjøper kanskje fra en svensk produsent mens FK kanskje kjøper fra Statoil eller en annen norsk produsent. FK lager den i hvert fall ikke selv. Det blir vel som med vanlig bensin. Et raffineri kan lage bensin til flere bensinmerker. Tidligere hadde vi et raffineri på Tananger, like sør for Stavanger. Det var Shell som eide det men de solgte sine produkter til alle som ville ha. I dag eier Statoil store olje og gassbehandlingsanlegg og vi skal ikke se bort fra at det er noen dråper Statoil i de fleste pumper og kanner rundt om i landet.

Vet dere hva som skjer hvis vinden stopper på Lista? Jo, folk går på trynet..

And it was all a dream... Eller var det det? Lørdag morgen opprand kald og sprø med et lett lag rim på innsiden av tarpen. Jeg passet selvfølgelig på å røre meg forsiktig rundt under tarpen slik at jeg kun fikk 99.9% av rimet rett i ansiktet. Hmf! På tross av en køye som trolig var dem beste av de jeg har, så hadde jeg til tider vært en smule kald i ryggen. Dette synes jeg var litt merkelig fordi jeg hadde jo foret opp med ekstra dun! En hånd ført under køya bekreftet mistanken, i min iver etter å minimere luft under køye hadde jeg tatt litt mye i og lagt meg for nærme. Underquilten føltes fuktig, om ikke våt, og tarpen hadde nok derfor også samlet opp det meste av fuktig luft. Etter å ha slengt både under og overquilt opp i trærne for lufting så begynte vi dinglere å dra oss ned til det gode, varme bålet som bakkemannskapet hadde fyrt opp. Frokost av ymse slag ble inntatt og jeg lurte på om det kanskje hadde vært en ide å ta med litt egg og bacon mens jeg satt og gumlet på Real Frokostblanding... Etter mye om og men, rydding, prating om hengekøyers fortreffelighet og generell roting så fikk @tronn endelig dratt oss avgårde på en liten tur. @Björn holdt fortet for å passe på at vi kom tilbake til et varmt bål. Etter knappe 100 meter fikk @ mulighet til å teste isen på mye og bekreftet at den faktisk ikke var tykk nok. Rerutet inn på trygt land tok @tronn oss så resten av veien rundt Hauktjern, en kjapp liten runde som selv om det er ganske spektakulært, selv i tåke, kanskje ikke strakk til for å tømme alle føtter for vandrelyst. Vel tilbake til bålet var det på tide med en sen lunsj, og undertegnede begynte nå å vise at han kunne lage god mat hvis det sto om æren. Lokket på en liten dutch oven passer akkurat til et polarbrød som før du vet ordet av det og ved hjelp av litt tomat saus, ost og pølse, er en liten pizza. Lokket på gryta mi passet akkurat over dutch oven lokket og dette ble den perfekte lille ovn. Digg. @virrma forlot oss etter lunsj, men ble erstattet av @Walle slik at vi ikke gikk ned i manntall. Resten av kvelden kan egentlig oppsummeres slik, 90% skjitprat, 5% spising og 5% drikking. @ fikk nytt kallenavn denne kvelden, "redningstjenesten" (var det ikke det). @Manepe kom trampende etter mørkets frembrudd for å revolverintervjue oss og ta bilder av oss i kompromitterende situasjoner. Det er ukjent hvorvidt han lyktes med dette ennå, vi venter fremdeles spent på bilder og tekst. Denne dagen ble avsluttet noe tidligere enn forrige dag da en del av oss sikkert var litt slitne av å ha sittet i ro nesten hele dagen. Tar på å mate bål vettu. Mens vi gjorde oss klare til å legge oss begynte vinden å ta seg opp... Forsettes muligens i morgen!

Siste kjøp for 2013 (Forbud av kjæresten) North Face Himalayan Parka (1stk.) MSR Reactor Pot 2,5L (1stk.) MSR Fuel Bottle 1L (3stk.) MSR Blizzard Stake (10stk.)

En Manaslu nr. 96 primus. Japansk produsert etter modell av optimus og høvik primusene fra 40 og 50 tallet. Manaslu har laget disse primusene i flere10 år, og de skal ha en kvalitet som er like god , til bedre, enn de som ble produsert i skandinavia . Gleder meg til den ligger i postkassen min...

Exped downmat XP 9 LW

Fikk helsport fjellheimen superlight 3 idag! Gleder meg til våren

Hvis den brenner urent eller soter, er det mulig du har kjøpt motorsagbensin? Det er alkylatbensin blandet med olje og skal helst ikke i primusen. Jeg bruker den fra Felleskjøpet, koster omtrent kr 150 for 4-liters kanne. Kjøp såkalt ren Alkylatbensin "4-takt" eller noe sånt (tror det står på kannen).

Jeg har ovenfor i korte trekk referert hva jeg selv og andre fjellfanter har erfart. Hva jeg vet finnes ikke noe vitenskapelig studie av utvikling og konsekvenser for snøscootertrafikk i Sverige. Men dersom man skal veie erfaringskunnskapen til folk som har levd ei stund, vært litt rundt og hatt øya åpne for natur- og miljøforhold opp mot synspunkter som framsettes av historieløse jyplinger og kunnskapsløse politikere, så er det ikke vanskelig å avgjøre hvor tyngdepunktet ligger. La meg si det slik: Jeg følger fjellvettreglene og lytter til erfarne fjellfolk. Avslutningsvis legger jeg ved et foto som ble tatt i Sverige påsken 2013. Bildet illustrerer på en skremmende måte hvor naivt det er å tro at man blir kvitt ulovlig kjøring dersom man bare oppretter løyper. Det må poengteres at fotoet viser en situasjon der ei lovregulert scooterløype passerer gjennom et svensk naturreservat med generelt forbud mot motorferdsel (klikk på bildet for å se det i full størrelse).

Siden mobiltelefonen min må lades nesten hver dag, så har jeg investert i eksternt batteri på 20000mAH.

Her har du ei lenke til spiritburner, og manual for 123. Hvis du ser del 9414, ser du veken. Den holdes samla med en tynn metallstreng. Denne breukes til å montere veken opp i regulatorn. Etter montering klipper man vekk det overskytende av metaltråden (piperenser) http://spiritburner.com/svea300_16.htm