Vinnerliste

Må få opp noen bilder, så jeg må skrive litt billedtekster Evt skrivefeil byr jeg på Så vår bande på 5 satte av sted i vesterled (du må se for deg vest som litt nord. Egentlig bare nord). Det var en vakkker formiddag, solen strålte fra skyfri himmel og det gnistret i alle 3 mm med snø som kom fredag ettermiddag. Isen lå som et hvitt teppe over vannet og det var nok flere enn meg som ønsket noen hadde med seg pilke utstyr så vi kunne fått noen steke ørret til lunsj. Ikke alle kan meske seg med Pizza Lagdamagnus heller. Stien bød på litt opp og ned lags vannkanten. Litt sjult is under snødekket gjorde det akkurat passe spennende. I nordenden av tjernet ledet @ an, men ingen gadd å følge etter uti. Ganske komisk i grunn - prøv å se for dere en kar i godt driv som går igjennom isen ned i myra, såpass godt driv at det tar 3-4 steg bare for å få stoppet, så snur han og plasker tilbake mens han på spørsmål fra bekymrede (for syns skyld) kompanjonger svarer at "Jada, det går bra - jeg blei ikke våt, fikk bare vann i støvla, men det blir fort varmt - bare bytter sokker etterpå". Vi gikk tilbake og krysset litt lenger opp hvor det var en åpen sildrebekk. Terrenget her er overaskende kupert så det ble mye klyving Svære steinblokker har blitt sprengt ut av "fjellsiden" (ca 40-50 mtr høyt, vertikalt) og en relativt stor stein lå og vilte mot et tre bare 2 cm fra stien (etter å ha krysset stien). Vil anta at treet var Ø40cm og steinen 100 x 100 x 40 cm. Stor nok til at du får blåmerke om den treffer deg (for ikke snakke om at du dør). Men i.o.m at den hang der den hang kan det ikke være altfor lang tid siden den falt. og med det i tankene vandret vi videre. Som Jack Black så elegant sa det: This is not The Greatest Song in the World. This is just a tribute. Couldn't remember The Greatest Song in the World. This is a tribute - to The Greatest Song in the World And the peculiar thing is this my friends: the song we sang on that fateful night it didn't actually sound anything like this song. Så her er et bilde av noen andre steinblokker. Same same but different, you know ?! Det var et ganske spektakulært terreng å bevge seg i og etter en stund sto vi på det stedet jeg hadde satt fra meg sekken kvelden i forveien, dere vet, ved det andre "Farlig terreng" skiltet. Hadde jeg gått 15 meter lenger hadde jeg stått 150 meter unna og 50 mtr høyere enn campen, men i mørket er alle fjell 2000 meter. Tåka kom drivende så en stund var det bare en hvit vegg, men like plutselig som den kom var den borte igjen. Neida @, du var sikkert ikke våt på beina Og takk til @Björn som passa på bålet/ var velkomst-komité for @Walle mens vi andre lufta litt bål-lukt ut av klærne Det går blå-løype omtrent rett ned herfra ned til vannet i bakgrunnen, noen meter lags vannet og man kommer til en kløft i fjellet. Her er det poplært å klatre og det var diverse metall festet til veggene Herfra og hjem igjen var det mer transport enn ekspedisjon, så ingen rapporte om demoner eller sjøormer, selv om Draugen visstnok hadde vært på besøk kvelden før. Ved campen lå det er gammelt winfsurfing brett. Det ble kommentert at hvem i all verden drar med seg dette til Hauktjern? Hauktjern med sine fantastiske 750x 50 meter areal. Kanskje man burde ta med søpla til parkeringsplassen? Etter lunsjen ble det hogget og sagd opp ved. De fortjener ros som valgt aktiv oppvarming istedetfor den passiv varianten ved bålet. Jeg tenkte jeg fikk bidra med litt tips, jeg har jo selv fyrt i både ovn og peis flere ganger, så jeg vet at for lange kubber kan være en utfordring. @Walle og @tronn sysnes jeg var dum. 1 meter kubber er jo akkurat passe @virrma og @Björn var enige. Men @Björn var nok litt bekymra da @virrma dro fram sangriabøtta igjen, også midt på da'n a gitt, men det var mer uskyldig denne gangen, bare litt rett i koppen (les:bøtta) @virrma måtte som sagt dra på et julebord, tipper det blei litt mer sangria der så de resterende fant sine plasser i lyset fra flammene og et sted mellom lunsj, ved-kløyving, røverhistorier og skåling dukket det opp en hodelykt på motsatt side, rett ved kløfta med klatreveggen. Lyset snudde og ble borte før det dukket opp igjen bak hengekøyene etter omtrent 20 minutter - det var repoter'n. @Manape. Nå gjaldt det å passe på hva man sa - er man riktig uheldig kommer det på trykk med påfølgende superstjerne status, sånn som Justine Bieber, og man ser jo hvordan det har gått med henne, og andre som blir stjerne over natten eller vinner i Lotto - det er ikke så enkelt å håndtere slikt. Praten gikk om enn kanskje litt mer seriøst enn kvelden før, men det var like god stemning ! @Manepe kunne fortelle at det om sommeren er populært å buldre i veggen vi står på i det ene bildet over her, samt det @tronn lastet opp mens jeg skrev dette innlegget. Han sa også at det pleide å ligge en flåte her et sted som man brukte for å komme seg over til andre siden. "Surfbrettet!" ble det ropt i kor før det ble diskutert om 2 Bixit i en kopp med litt varmt vann blir til havregrøt. @Björn og @ dro litt før oss andre på søndag. Resten slo følge til sørenden av Hauktjern hvor reporteren valgte å gå til høyre ved "Farlig terreng" skiltet. Men mannen er fjellvandt så det gikk nok bra og så håper vi at hengerne er like blide etter å ha lest artikkelen i A-Posten som @Manape ga inntrykk av å være mens han skrev den Vi skilte iallefall lag som venner.

Har jeg dumma meg ut nå igjen

I stedet for å tillegge den ene eller andre siden meninger, kan det være greit å utdype hva en selv mener. Jeg er skeptisk til en økning av scooterbruk i Norge. Hvorfor? Fordi stillhet og urørt natur er et knapphetsgode som bør tas vare på. Og fordi jeg er pessimistisk av natur og så lenge "mye vil ha mer", kan jeg ikke tenke meg at et begrenset "frislipp" i dag vil stoppe der. Jeg ser, uten problem, at det kan være utrolig gøy å kjøre scooter. Jeg har ikke prøvd, kunne gjerne tenkt meg å prøve, og jeg kan lett se for meg at følelsen av å suse innover vidda, alene med naturen, i en fart og med utstyr som gjør at jeg forventer å nå steder jeg aldri har vært før, se ting som ellers ville ta uker å oppleve, og være hjemme til middag må gi en rus uten sidestykke. Omtrent som 18-åringen som har nettopp fått lappen, eller kicket frikjøreren får når snøen er perfekt og ingen har kjørt akkurat denne linja før. Men: Hvem er det som skal få bestemme hvordan jeg kan oppføre meg i naturen, der hvor jeg er utenfor byens trafikkregler, jobbens leveringskrav eller bygdesladderen som følger meg over alt? I VG stod følgende: http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10148180 Sitat fra oppsummeringen: For at naturen skal være fri for alle, må friheten til å bruke den akkurat slik man selv vil være begrenset. Dette er i dag styrt gjennom en rekke lover, deriblandt friluftsloven, lov om motorferdsel osv osv. De aller fleste av oss innretter seg etter dette. En oppmykning av det ene kan gå bra, men det jeg leser her inne og gjennom media, gir meg grunn til skepsis. Skepsisen bunner i at scooterkjørere (ikke alle) ser ut til å tro at allemannsretten også gjelder når de kjører scooter. At det å kjøre i utmarka, når det er vinter og sporene bare er der for en kort tid, ikke er det samme som å kjøre andre kjøretøy på sommeren. Og det er jeg ikke enig i. JEG mener, at scooterkjøring godt kan tillates, ja endog være fornuftig jf. Røde Kors og annen nyttekjøring, men det må være under forutsetning at brukerne viser moderasjon og aksepterer at dette ikke er leketøy, men kjøretøy på lik linje med hjulbaserte kjøretøy, og må brukes deretter. I dagens VG så jeg en annonse fra Visit Norway, som ikke bare inviterer til opplevelse med samer og reinsdyr, men også egne turer ut på vidda for å oppleve dyrelivet der. Med Scooter. At dette er etablert praksis nordpå får være så, men skal dette også komme sørover? På Dovre er det idag en lang diskusjon om DNT sin bruk av buss på nedlagte forsvarsveier i det gamle skytefeltet inn til Snøheim kontra villreinstammen i området. Hvor lang tid tar det før denne trafikken er erstattet med scootertur til foten av Snøhetta? Jeg husker en påsketur på 90-tallet gjennom Jotunheimen. Vi passerte Leirvassbu, og reagerte dengang på "byfolkets" inntog, slalomski og afterski midt i den helligste fjellheimen! Nå er topptur med påfølgende nedfart et helt annet fenomen nå enn hva det var da, men spranget fra det vi opplevde da til at Hyttene tibyr scootertur mot toppene for at man skal slippe å gå opp er heller kort. Tilbake til meningen fra VGs leder som jeg referte til øverst. Der stod også følgende: Å begrense motorbruken handler om å la naturen i størst mulig grad få være natur. Mennesket er ikke verdensmester til å behandle jorda slik at våre etterkommere får mest mulig glede av den de og. Derimot skal vi nyttemaksimere mest mulig for oss her og nå. Vi har en unik sjanse til å si at her i Norge, her tar vi fremtiden på alvor, og vil at også våre etterkommere skal få oppleve samme stillhet, samme urørte flater og samme natur som oss. Det er for dumt at historiebøkene skal gjenkjenne oss som generasjonen som bare tok til egen nytelse, uten respekt eller evne til å vise moderasjon. Eller til å la naturen være natur.

And it was all a dream... Eller var det det? Lørdag morgen opprand kald og sprø med et lett lag rim på innsiden av tarpen. Jeg passet selvfølgelig på å røre meg forsiktig rundt under tarpen slik at jeg kun fikk 99.9% av rimet rett i ansiktet. Hmf! På tross av en køye som trolig var dem beste av de jeg har, så hadde jeg til tider vært en smule kald i ryggen. Dette synes jeg var litt merkelig fordi jeg hadde jo foret opp med ekstra dun! En hånd ført under køya bekreftet mistanken, i min iver etter å minimere luft under køye hadde jeg tatt litt mye i og lagt meg for nærme. Underquilten føltes fuktig, om ikke våt, og tarpen hadde nok derfor også samlet opp det meste av fuktig luft. Etter å ha slengt både under og overquilt opp i trærne for lufting så begynte vi dinglere å dra oss ned til det gode, varme bålet som bakkemannskapet hadde fyrt opp. Frokost av ymse slag ble inntatt og jeg lurte på om det kanskje hadde vært en ide å ta med litt egg og bacon mens jeg satt og gumlet på Real Frokostblanding... Etter mye om og men, rydding, prating om hengekøyers fortreffelighet og generell roting så fikk @tronn endelig dratt oss avgårde på en liten tur. @Björn holdt fortet for å passe på at vi kom tilbake til et varmt bål. Etter knappe 100 meter fikk @ mulighet til å teste isen på mye og bekreftet at den faktisk ikke var tykk nok. Rerutet inn på trygt land tok @tronn oss så resten av veien rundt Hauktjern, en kjapp liten runde som selv om det er ganske spektakulært, selv i tåke, kanskje ikke strakk til for å tømme alle føtter for vandrelyst. Vel tilbake til bålet var det på tide med en sen lunsj, og undertegnede begynte nå å vise at han kunne lage god mat hvis det sto om æren. Lokket på en liten dutch oven passer akkurat til et polarbrød som før du vet ordet av det og ved hjelp av litt tomat saus, ost og pølse, er en liten pizza. Lokket på gryta mi passet akkurat over dutch oven lokket og dette ble den perfekte lille ovn. Digg. @virrma forlot oss etter lunsj, men ble erstattet av @Walle slik at vi ikke gikk ned i manntall. Resten av kvelden kan egentlig oppsummeres slik, 90% skjitprat, 5% spising og 5% drikking. @ fikk nytt kallenavn denne kvelden, "redningstjenesten" (var det ikke det). @Manepe kom trampende etter mørkets frembrudd for å revolverintervjue oss og ta bilder av oss i kompromitterende situasjoner. Det er ukjent hvorvidt han lyktes med dette ennå, vi venter fremdeles spent på bilder og tekst. Denne dagen ble avsluttet noe tidligere enn forrige dag da en del av oss sikkert var litt slitne av å ha sittet i ro nesten hele dagen. Tar på å mate bål vettu. Mens vi gjorde oss klare til å legge oss begynte vinden å ta seg opp... Forsettes muligens i morgen!

Mest mulig urørt villmark er noe undertegnede ofte søker. Men etter som samfunnsutviklingen går sin gang blir det stadig vanskeligere å finne slike steder i fedrelandet. Derfor ønsker jeg noen synspunkter på hvor folk drar for å få en form for villmarksfølelse.

De første ti årene var det vel ikke ett forumetreff, men det siste året må det ha vært nesten ti Gøy at forumet funker på den måten også! Og med slike gode turrapporter så er turene underholdende også for de som ikke var med

Jeg trenger ikke dra så langt for å få "følelsen av villmark", men jo sterkere villmarksfølelse jeg er ute etter jo lenger må jeg dra. Gjerne langt østover og nordover fra der jeg bor. Kortreist villmarksfølelse: Sveio i Hordaland

For det første er jeg fra bygda selv... og faktisk fra Telemark. 1 - 0 til deg. For det andre handler dette like mye om snøscootere i Telemark, som Nordmarka og Finnmark som alle andre steder. 0-1 til meg. For det tredje driter jeg ikke i hva som skjer i Nordmarka, Telemark eller Finnmark; VÅKN OPP og finn deg noen meninger og ha engasjement selv om ting som ikke bare angår deg selv! 0-1 til meg. For det fjerde handler dette ikke om løypemaskiner og det vet du antagelig veldig godt. 0-10 til meg. Jeg kjenner forresten mange i "bygdenorge", det er der jeg er fra og har mine beste og næreste venner. Alle disse har et stort engasjement om andres ve og vel, og ikke minst stor omtanke for den fantastiske naturen vi har vokst opp med rett utenfor stuedøra. Engasjement betyr ikke at man på død og liv alltid må tviholde på seg, sitt, eget ve og vel og det man tror man selv er best tjent med? Mulig jeg er tastaturmiljøverner også, det er vel på disse mediene slagene vil stå i fremtiden, så hvorfor ikke? Nå er sekk, ski og pulk lastet, så i helgen skal jeg være litt praktiker også. God helg

@7homas, jeg veit ikke om det er på grunn av at du gikk og gikk og aldri kom fram, men Fjellforum tror ihvertfall på Twitter at du har vært i Nordmarka...

Ost, dette var en fantastisk fin oppsummering av innlegget ditt (jeg tillater meg å gjenta og utheve slik at andre lettere skal se det) ... Mennesket er ikke verdensmester til å behandle jorda slik at våre etterkommere får mest mulig glede av den de og. Derimot skal vi nyttemaksimere mest mulig for oss her og nå. Vi har en unik sjanse til å si at her i Norge, her tar vi fremtiden på alvor, og vil at også våre etterkommere skal få oppleve samme stillhet, samme urørte flater og samme natur som oss. Det er for dumt at historiebøkene skal gjenkjenne oss som generasjonen som bare tok til egen nytelse, uten respekt eller evne til å vise moderasjon. Eller til å la naturen være natur.

Hvorfor lokale beboere vil forsøple sitt eget nærmiljø mer enn tilreisende har jeg også lurt på flere ganger. Man kan godt ta en diskusjon rundt DNT sine "motorveier" i fjellet, hvorvidt dette er gunstig for naturen og fauna, fordeler med kanalisering og ulemper. At DNT gjør mye godt for folkehelsa, noe som er særs viktig, bør vel uansett være hevet over enhver tvil. Du snakker om påstander, men kommer jo ikke med annet selv. Påstander og personlige opplevelser, slik de fleste av oss viser til. Dokumentasjonen man har finner man i 2 NINA-rapporter, og kun der. Også hadde vi et veldig illustrerende bilde fra Sverige lenger opp i tråden. Bl.a. påstanden din om ATV finner jeg litt provoserende, da jeg med selvsyn ser hvordan dette ødelegger naturen i heiene jeg ferdes. Det var en septembermåned i 2009, mye regn det året, og en enkelt ATV kjørte langs et fjellvann sør for hytta mi. Sporene er der enda. Jeg tror faktisk flere av snøskutertilhengerne i denne tråden er imot ATV-liberalisering, men der kan jeg jo arresteres. Angående Sverige viser jeg til flere linker, bl.a. hvorav en viser til en rapport, fra en annen i denne tråden. Jeg har forståelse for snøskuterbruk i Finnmark. I min verden er det stor forskjell på utmarka i Fyresdal og viddene i Finnmark. Jeg kan også gå med på at en skutertur med isfiske og bålbrenning kan defineres som friliftsliv. Men å ræle rundt på en bredbelta fartsdoning uten annen transportkapasitet enn en enkelt person handler ikke om friluftsliv og dets verdier. Det er motorsport hvor plutselig utmarka har blitt arena. Mestringsfølelsen er der nok, men det har ingenting med naturen å gjøre. Jeg er også jeger og ferdes mye i naturen. Jeg tilhører ikke "nikkersadelen", slik skutertilhengerne har en tendens til å kalle min side i debatten. Ja, sette oss i bås om du vil? Jeg kan ikke se at noen av debattantene her i tråden har satt skuterfolket i bås? I såfall blir det en tolkning fra din side. Jeg har hele tiden vært med på at det er de få som ødelegger for de mange. Jeg har ingen intensjoner om å kriminalisere alle som eier en snøskuter.

Faktisk ikke så sjeldent nå lenger at lavtrykka går østover i stedet for nordover langs kysten. Dette var mer vanlig på 1950 til 1970 tallet, men så skjedde det noe. I denne perioden var det ikke uvanlig med en eller to reale høststormer som tok med seg noen trær og noen låvetak sørover på Jæren. I denne perioden var det også mye kaldere vintre med mye mer snø og skøyteis på vannene her vest. Nå i den senere tiden har vi stadig oftere sett at lavtrykka går østover , det har begynt å kommet skøyteis på vannene og skiføre rundt husene. Det siste jeg har hørt fra forskningsfronten er at sola er i ferd med å gå inn i en periode med redusert utstråling, noe i likhet med det som ble observert på 1960 tallet. Vi har også nettopp passert en topp hva solflekkaktivitet angår, og den aktiviteten går i 11 års sykluser. Det kan se ut som at vi går mot enn periode med klima som for 40 - 50 år siden. P.S. Ikke forsøk å forklare dette til slike klimafanatikere for da ødelegger du hele regnestykket deres og da kan du oppleve samme situasjon som om du forsøker å bortforklare Gud i et bedehus på Sørlandet.

Jeg trodde du var sponset. Hadde du dratt med den av egen fri vilje ? Den veier jo sikkert borti 350 gram ! UL my ass

Synes du skriver utrolig bra og underholdene @7homas! Vil bare fortsette og lese... Synes forøvrig jeg burde få sponsing av Snickers for snikreklamen min, ganske subtil på sånn "product placement".

Her er et bilde fra turen rundt Hauktjern. Vi står på stupet på vestsiden av vannet og ser ned på leirplassen. Klarer så vidt å se bålet gjennom tåka. Var vel forresten her 7homas fant ut at jeg lider av empati. Får helt skjelven av å se folk stå på kanten på den måten. Ikke lett å ha høydeskrekk ved Hauktjern. Men det gikk nå bra denne gangen også

Uansett hvor du er i landet så skal du ikke mange meterne vekk fra en merket sti og du kan være helt alene i ukesvis.. Jeg ser ikke helt problemstillingen?

Ja, det lurte jeg og på!

Men brenner'n a? Hjelper jo lite at den er rein om den fortsatt ikke funker.

Jeg blir så utrolig rørt når andre som skal late som det er et argument at det kan skje noe gærnt med meg på scootertur. Dette bryr du deg ikke om og alle vet det. Skal jeg finne fram statistikk over skadde i norges skibakker?

Så du mener altså ikke scooterfolk generelt? Jeg forsto det som at alle som "herjer" med scooter i fjellet er slednecks. Jeg kjenner fler som gjerne skulle kjørt villmann i fjellet, men som også kan se ut som en hvilken som helst annen turgåer når de lebber til fots eller på ski. Dette er ikke kriminelle pøbler, men folk som liker fart og spenning.

"Grunnen til at jeg mener saken er noe overdrevet er at grunneiere også her har full råderett uansett om det måtte komme aldri så mange nye lover." "Kan det være grunneier selv kanskje? De kan stort sett kjøre hvor de vil om de har med en motorsag allerede i dag." Nå er du skikkelig på bærtur (skutertur), en grunneier kan overhodet ikke kjøre hva eller hvor han vil, dette er regulert i loven. Det eneste som er dispensasjonsfri kjøring, er kjøring i næringsøyemed. Jeg som grunneier, kan ikke råne rundt i min egen skog (kommer fra gård) på søndagene. med en motorsag på skuteren, med det formål å hogge litt bjørk til bruk på hytta. Dette må det innhentes tillatelse til fra kommunen, på lik linje med all annen kjøring som ikke er dispensasjonsfri.

"selv tar jeg en liten svingom en eller annen plass før jeg slår meg til ro ved bålet og ser ikke noe galt med det." Her tror jeg mye av problemene med skuterkjørere ligger: De evner rett og slett ikke å se at det de driver med er til ulempe for andre, og iallefall ikke at de er kriminelle. Begynner forøvrig å bli lei denne argumentasjonen om at "byfolk" ikke har noe de skal ha sagt på "på annen manns grunn". Bor og har bodd på landsbygda 90 % av mitt liv, og det er "mine" fjell som skuterkjørerne har overtatt. Hvis disse er er så friluftsinteresserte, hvor er de da utenom skutersesongen? Har aldri sett en "sledneck" på tur om sommeren, for disse er det kun eksos og støy som teller! At endel vil komme til å holde seg til løypene og kjøre "lovlig", kommer ikke til å stoppe den omfattende tullkjøringen. Ingen kjøper en "langbander" med høykam for å rusle etter ei løype i 70 km/t!

...og når skal jeg lære at sarkasme ikke alltid noteres når den forekommer skriftlig. Men det jeg da mente å få frem, er nå at det er jo så fint at tabloiden VG for en gangs skyld IKKE overdriver, eller hva? . Synd du ikke finner meg interessant, men det er vel ikke helt min agenda i debatten.

Hei Eirik 78 ! Det kan være mye sant i det du sier. Noen maler "Fanden på veggen" straks de ser eller hører ordet, mens andre ikke har et eneste stygt ord å si hverken om skuteren i seg selv eller bruken av den Sannheten ligger, her som ofte ellers et sted midt. imellom. Jeg tror de fleste "skuterhatere" vil akseptere turistløyper, eller hva du vil kalle det, som er lagt i rimelig avstand fra bebyggelse og andre omgiveluakseptable ser som er følsomme for motorstøy og det som følger med. Erfaring fra de forsøk som allerede er avviklet viser dog at kontrollen med manges oppførsel er og blir kontrollen med virksomheten. All erfaring hittil viser det !! Det er utopisk, etter min menig, å tro at "oppsynet" av alle kategorier har og vil bruke de ressurser (penger) som må til for en effektiv kontroll. Brage.

Eg ville i alle fall vera meir betenkt på å fyre i Akto enn i Soulo. På Akto kan duken slå i vinden, og det er ikkje bra når primusen står rett under. På Soulo er i alle fall takhøgda konstant så lenge det ikkje er ekstremvær. Begge telta er nok bra telt, med ganske ulike eigenskapar. Så er det bare å vege dei eigenskapane ein har bruk for. Til 3-sesongsbruk (haust, vinter og vår) i fjellet, ville eg valgt Soulo av desse. Nettop pga av vindeigenskapane. Eg har sjølv Soulo til haust og vårbruk. Eg driv ikkje med lettpakking på vinteren, så då har eg eit større og tyngre telt.

Ja for VG er jo ihvertfall ikke kjent for å overdrive og formulere seg feil for å virke mer interessant Sorry om jeg knerter gleden, men hverken VG eller du blir mer interessant av å kalle det et frislepp

Jeg er i tvil om mye av det som blir fremført som sannheter av enkelte her, og ymse påstander, er med på å vinkle saken positivt for de som er i mot forsøksordningen. De fleste er jo oppegående nok til å undersøke påstander som ikke har noen referanse, og det er det jo flere eksempler på her. Ser ut som de som er for er bedre til dette de siste dagene

Hei smaug ! For det første: Det er en misforståelse å tro at alle vi som er i mot det som nå går under navnet "frisleppet" mener at alle på skuter er pøbler, men enkelte (for ikke å si mange) er det. Det er dokumentert her på Fjellforum ,og andre steder, så det holder. Hvorfor er så mange i mot frislipp for skutere hvis det ikke er plagsomt å oppleve det ?. For det andre: Finnmark er Finnmark. Der er snøskuteren blitt en nødvendighet i reindriftsnæringen .Kautokeino meldte seg ut av den første prøveperioden uten at noen i kommunen av denne grunn er blitt kritisert - enn si "straffet". For et tredje: Det er heller ingen sør i landet som protesterer mot den nyttekjøring som allerede er godt forankret og dekket i lovverket slik det er. Det kan ikke bortforklares at det i Sør Norge er alt for mye "heisakjøring" som bare har nettopp det formålet og intet annet formål. Det er meget godt dokumentet her på Fjellforum og i aviser og tidsskrifter. Praksis viser, med all ønskelig tydelighet, at det, så å si, er umulig å hanke inn og bøtelegge de som bryter restriksjonene i den enkelte kommune. Ingen tror vel at det vil være mulig å innføre så mye kontroll at det skulle kunne holde heisakjørerne borte fra løypene. Brage

Overraskende fin debatt her og jeg må innrømmet at jeg har spolt fram fra side 6 fordi det ble skrevet lite nytt så tilgi meg hvis det jeg skriver er tatt opp ørten ganger. Først, jeg er en slik vill scooterramp selv, dvs jeg er blitt eldre og liker å tro at jeg er det men er vel bare for gubbekjører å regne blant mange. Jeg har bodd mesteparten av livet mitt i Finnmark med dertil scooterkultur som jeg har tatt med meg sørover. Det er et par påstander en del her inne brer om seg som jeg ikke kjenner meg igjen i og som rett og slett virker litt, hva skal man si, unaturlig. Hvorfor tror mange her at lokale folk er mindre glad i sin "egen" natur enn det turister er? Hvorfor vil lokale beboere forsøple sitt eget nærmiljø mer enn tilreisende? Jeg skjønner ikke den tankegangen. Det mest skadelige for naturen slik jeg ser det er jo DNT. Ingen kan vel mene at naturen har hatt godt av flere DNT hytter og stier? Vi må jo ta innover oss at alt vi mennersker gjør er på bekostning av noe og i så måte er vel DNT de som burde trå lettest. Ingen har vel fått transportert mer skrot og luksusartikler på fjellet, fått lokket til seg turister lang veis fra og kranglet til seg traséer gjennom sarte områder? ATV er blitt nevnt som en stor stygg ulv, jeg har det selv(det også) og kan se hvordan den har større potensiale på å gjøre skade men her er jo også ramaskriket sterkt overdrevet og rett og slett urealistisk. Litt morsomt i grunn fordi for en som sitter på andre siden av skyttergraven fra mange her, ser jeg det som totalt urealistisk og utopi at vi i dette landet noen ganger får noen form for frikjøring. I Finnmark hvor snøscooter har vært en egen religion de siste 40 årene, er ikke noen form for frikjøring noe tema. Alle vet at det kommer ikke på tale så ingen gidder å prøve på å få det til engang. Ingenting hadde gledet meg mer enn å få til samme forhold som i Sverige men jeg har absolutt null tro på at vi noen ganger klarer å få det til. Ikke om vi vil engang klarer vi noen gang å dra noe sånt i land. Garantert! Hvis det er frykten trenger ingen å tenke på det. Skjer ikke. Jeg er forøvrig jeger, har et par hunder, har kjørt med hund i mine ungdomsår før jeg kunne kjøre lovlig snøscooter og mener at måten snøscooterfolk blir satt i bås på, er fryktelig sort/hvit. De fleste er noe annen enn scooterkjører også. Mange er jegere, går på ski(ikke jeg, har ikke greie på det), bruker naturen om sommeren, fisker, går turer og er med i mye frivillig arbeid. Du blir ikke automatisk idiot selv om du kjører scooter. Ja ungdommen tar av, ungdom er ungdom og skal de lære må de også drite seg ut men tross alt mener jeg det er jævla mye bedre at ungdommen faktisk kommer seg ut i naturen, lærer seg å beherske den og kanskje får litt mestringsfølelse uten at man må være helt Lars Monsen og gå 20 mil på ski for å være godkjent som friluftsmenneske.

Tror det blir litt feil å si at de rødgrønne ikke var fornøyd med resultatet. Det var vel kun sv som blokkerte og trenerte ny motorferdsellov. http://www.nrk.no/nordnytt/_-det-blir-ingen-ny-motorferdsellov-1.7082846 http://www.nrk.no/nordnytt/sp-politiker-kritisk-til-sv-1.10936190 http://www.hoyre.no/Det+er+p%C3%A5+tide+med+en+endring+av+Motorferdselloven!.d25-TMRjQ24.ips http://www.nrk.no/nordnytt/forsinket-motorferdsellov-1.6262594

Kapittel 12 – Disney on ice Fredag 18.05 Jaja, så var tredje bomtur et faktum, jeg tok det ikke så tungt lenger, bare å snu og følge fotsporene mine tilbake til lysløypa. BANG ! og der lå jeg rett ut på stien. Litt au. Høyre foten traff litt sjult is og skvatt til venstre. Enda en dråpe, men jeg har stort beger. Kapittel 13 – Forræderen II Fredag 18.20 Vel nede på grusveien igjen stopper jeg ved skiltet (tidligere nevnt i kap.8 ). Joda, det sto fortsatt Hauktjern med pil opp den stien jeg akkurat hadde testet. Hauktjern. Rød pil. ”Løype” står det på skrå med liten font. Herregud! Det er skiltet for skiløypa til Hauktjern. Håndflate i panna. Kapittel 14 – Bittert håp Fredag 18.30 Jeg går bort til ruinene igjen, ser oppover stien jeg trodde jeg var smart som gikk forbi halvannen time tidligere og rister oppgitt på hodet. Surt, men nå er jeg i alle fall snart framme. Det er ingen tid å miste - skal man få en bra plass gjelder det å få ræva i gir. Det er tross alt 16 påmeldte i tråden på FjellForum, minus et par som hadde biltrøbbel og noe annet, men 14 hengekøyer – det er 28 bra trær det, i passe avstand fra hverandre og i nærheten av leirplassen. Er ikke sikkert hengekøyeplassene vokser på trær...hmm.... Stien går selvsagt oppover igjen, og jeg hiver inn en ny audition for Bambi, the musical. Denne gangen holder jeg på å sli rett utfor en skrent, men stopper akkurat på kanten. Forrige gang var det hånda som fikk seg en smell, nå var det kneet. Best å passe litt ekstra på videre nå for neste som treffer isen er vel skallen. Kapittel 15 – Monumentet ? Fredag 19.00 På veien oppover finner jeg en enslig vedsekk henslengt mer eller mindre midt i stien. Jeg slenger den over skuldra, men det er kjipt å gå på skakke oppover og med dårlig rygg fra før setter jeg ned sekken igjen etter 50-60 meter. Jeg føler jeg har gått i en evighet da jeg mer eller mindre plutselig er på toppen av åsen. Jeg begynner å bli litt sliten og må ta et par 10 sekunder power breaks på vei oppover. Her oppe, med god utsikt over de sør-østre drabantbyers nattlige utsonderinger, tar vinden godt i klærne. Jeg drar opp glidelåsen i jakka akkurat idet jeg endelig kommer til skiltet @tronn snakket om: ”Farlig terreng ->” Det er tre andre skilt på samme trestamme og en av disse er ”Hauktjern kløftene”... i samme retning som det er farlig terreng. I motsatt retning står det ”Kroktjern” Jeg virrer litt rundt for meg sjøl i 10 minutter og plutselig er jeg usikker på hvilken sti jeg egentlig hadde kommet opp... mørke tanker måtte lokkes vekk med løfte om ehandel fra kartbutikken.no i nærmeste framtid. - Ja @7homas? - Nå står jeg ved det farlig-terreng-skiltet - Ok, da følger du stien til høyre forbi monumentet Jeg lyste rundt meg - Monument? Det var i alle fall ikke noe monument i en radie på 25 meter - Ja, det er rett ved farlig terreng skiltet Ny runde inn i mørket med klementinen jeg hadde teipet til lua uten å se noe jævla monument - Øhhh....ummm....nei, det er ikke noe monument her. - Ok, men du skal ta til høyre ved det skiltet – ikke gå mot det farlige terrenget. - Men det farlige terrenget er til høyre... Samtalen fortsetter en stund uten av vi egentlig sier noe nytt. - Det er masse fotspor på den stien til høyre - Ok, da tar du denne Høyre – det er ikke sikkert dette er et godt valg... Kapittel 16 – Tom tank Fredag 19.20 Ikke lenge etter at jeg har satt avgårde nedover på stien til høyre som vissnok går forbi et monument, noe Speider greier, kommer jeg pinadø til enda et Wfarlig terreng” skilt. I alle dager. Nå begynte jeg virkelig å merke at jeg har hatt på meg sekk i tre timer og ikke spist eller drukket noe siden 12.00. Med sekken på bakken og en neve eller to blandet energi innabords ringte jeg @tronn igjen. Han var på vei oppover fra Sarabråten sammen med @Tor Magnus. Etter litt frem og tilbake blir vi enige om vi skal møtes ved vedsekken. Jeg håper bare jeg tar riktig sti ned igjen... Kapittel 17 – Møtet, også det jævla monumentet Fredag 19.35 Jeg hører stemmer der nede et sted. Nå så jeg et lysglimt også. Tror jeg. Joda, der var det igjen. Jeg stopper for å vente på dem. Føler ikke akkurat trangen til å fortsette nedover bare for å snu og gå opp igjen samme vei. Har i grunn aversjoner mot nedoverbakker – enten har jeg akkurat kastet bort masse energi på å gå oppover eller så venter en slitsom oppoverbakke om ikke lenge, but I digress. Et par minutter senere er de oppe på hylla jeg står på. Vi hilser pent, måler hverandres ansiktspryd og fortsetter oppover stien. @Tor Magnus har vedsekken på toppen av den vanlige ryggsekken. @tronn har en vedsekk i ryggsekken sammen med en masse annet, bl.a en UQ (under quilt) jeg har fått låne av @Tor Magnus. Det tar ritkignok ikke så lang tid før @tronn stopper og sier han lurer på om vi har gått feil... feil, jeg smaker på ordret. FEIL. Really....IGJEN ?! Han forsvinner nedover og ber oss vente. Etter 5 minutter ringer han og ber oss komme nedover, han har funnet riktig sti. I mørket var det visst flere som gikk seg litt bort. Og her, endelig, passerer vi det sagnomsuste MONUMENTET,[edit] - og tro det eller ei - enda et "farlig terreng"-skilt.... og det peker mot venstre....ahhh....nå gir hele kvelden litt mer mening. Kapittel 18 – Landkjenning Fredag 19.55 Den lille kolonnen vår slanger seg gjennom terrenget. Jeg ovetar vedsekken fra @Tor Magnus og den er mye enklere å bære på toppen av ryggsekken enn slengt over den ene skuldra, men det er deilig da vi endelig kjenner lukta av bål og annet fanteri. Vi runder en knaus og der rett forut ser vi tre skikkelser som sitter rundt den blafrende ilden. 40 minutters tur tok 4 timer, men Vinterheng 2013 er i gang ! (og hadde telefonen min lastet kart i tillegg til bare å vise en pil midt på skjermen hadde jeg kanskje truffet mål litt tidligere...) [edit] har lagt til litt tekst jeg ser har falt ut... håper det forklarer litt, hehe Kart, rute inn:

Hei. Jeg har den gamle versjonen av Helsport Tempelfjorden, Artic Super. De få gangene jeg har brukt begge posene, har det samlet seg mye is i ytterposen.Det må sies at jeg ikke brukte dampsperreposen, og tørket gjennomvåte ullklær på kroppen. Har absolutt null erfaring med dunsoveposer, men den erfaringen jeg ellers har, tilsier at den ytterste posen bør være av kunstfiber. Fuktigheten vil opp og ut, derfor blir det is når denne tilslutt blir avkjølt i de ytterste isoleringslag. Ser at svenskene ikke er enige med meg... (Har svensken på seg MMA-hansker?) Tempelfjorden har forøvrig fått en innskudd av dun i innerposen, hvordan dette virker, vet jeg ikke. Ellers kan du regne med at komforttemperaturen kryper ca. 10 grader nedover med en fiberytterpose som veier litt over kiloen, altså med en komf.temp på 2-3 grader. Denne posen må være romslig, slik at innerposen ikke klemmes sammen, mange modeller fra f.eks Ajungilak, er altfor trange til denne oppgaven.

Innledning ... en kjapp titt på Google maps; hold til høyre rundt det første vannet forså å krysse gjennom skogen til leir-plassen – easy as, tenkte jeg. Hauktjern ligger tross alt nesten i byen, så med en plan om tidlig avreise og rutebeskrivelsen mentalt lagret var alt lagt til rette for en kjapp spasertur i dagslys og fritt valg av innbydende furulegger. Kapittel 1 - Fanget Fredag 15.40 Planen om å resie fra jobben før 15 røk da innboksen formerlig eksploderte idet amerikanerne kom på jobb...... 14.50 ble til 15.10 som ble til 15.40 før jeg endelig kom meg avgårde. Kapittel 2 – Endelig fri Fredag 16.05 Et klikk fra nøkkelen og bildørene er låst. 48 timer gratis parkering - sweet. Jeg nikker fornøyd, slipper nøkkelen ned i lomma og entrer lysløypa rett øst for parkeringsplassen. Grusveien nedover var frossen, og jeg registrerer noe overasket at det ligger is på vannet allerede – skulle jeg tatt med vann alikevel ? Hagla ligger igjen hjemme, men jeg har med kniv, så hull på isen skal jeg vel alltids klare å lage. Det hadde vært enklere med hagle. Kunne kanskje kommet i avisen også. Kapittel 3 – En dragning mot skogen Fredag 16.10 Mitt instinkt om å holde til høyre ble utfordret nesten umiddelbart med en avstikker. Fra stor grusvei til en litt mindre en, som snart ble til bratt traktorvei hvor rennende vann hadde funnet sin vinterdvale i frosne hjulspor. Det begynte å snø og idet jeg nådde toppen av bakken ble jeg ønsket varmt velkommen av et lokalt lavtrykk med kuling i kastene. Minst. Og sannelig skrudde ikke noen av lyset også. Frem med lue og hodelykt, no worries. Lysene fra lysløypa og Oslo trengte fortsatt gjennom trærne. Traktorveien ble til et Y kryss og fortsatte som to stier. En mot venstre og en annen mot høyre. Kapittel 4 – Gråbein (i noen kretser bare under navnet mørkredd) Fredag 16.20 Jeg var litt forfjamset for jeg kunne ikke huske dette krysset fra Google maps, men det var i grunnen ikke et vanskelig valg. Så bar det av sted ned mot høyre på stien som forsvant inn mellom granleggene og det dype mørket. Gråbein lusket rundt meg og jeg måtte stadig skremme ham vekk ved å brå-snu meg og lyse innover i mørket. Faren med å gjøre det er, som vi alle vet, at når du da snur deg for å fortsette står han rett foran deg. Det gikk heldigvis bra denne gangen. I alle fall en stund, for om litt dreide stien mer mot høyre og jeg kunne skimte et islagt vann nede til venstre. Dette stemte overhodet ikke med at jeg skal holde høyre og gå rundt vannet, tenkte jeg. Jeg fisket opp mobilen. I og med at vi skulle være i skauen hele helga hadde jeg ladet fullt før jeg forlot jobben og skrudd av Wifi, GPS og datatrafikk for å spare strøm. Problemet var bare at kartet på telefonen plasserte meg mitt blandt lavblokker og rekkehusene på Oppsal. Jeg skal innrømme at jeg ikke visste hvor jeg var, men jeg visste hvor jeg ikke var og det var mellom juledekorerte småhus i en av Oslos drabantbyer. Kapittel 5 – Telefonsamtalen Fredag 16.40 Smart som jeg er hadde jeg lagret nummeret til @tronn før jeg reiste: - Ja det er Eirik - ... ummm...@tronn...? - Ja - ..ok ?....Det er @7homas fra Fjellforum. Jeg tror jeg har gått meg bort... - Hehe, ok, hvor er du nå ? - Hadde jeg visst hadde jeg ikke ringt, men jeg gikk fra parkeringa og tok av første til høyre, inn en traktorvei og nå er jeg på en sti - Du skal gå et stykke på grusvei, det er bare det siste stykket på 5-600 meter som er på sti Fortsettelse følger, i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Kirkeruinene, Foræderen, Turistforeningen, Den forsvunne blå-løypa m.m.

Ytterst skjeldent at et lavtrykk tar kursen over oss her i Indre Agder. Som regel dreier de nordover og følger kysten oppover. Det blåste infernalsk i dagmorges, så utover dagen roet det seg. Samtidig sank trykket fra 980 mbar til for oss utrulige 965 mbar. Har i de siste 30 årene aldri registrert så lav lufttrykk her inne i landet. Helt stilt var det i en times tid, mens ble det meldt orkan i kastene på Lindesnes, 100 km lenger syd. Man kan riktig si at vi var i stormens øye. Senere har det blåst opp og nå er det ganske friskt og lavtrykket på veg østover.

"jerngryte"

Jeg har ikke peiling på emnet, men denne tråden er om lette tunneltelt for vinter som kanskje blir laget en dag: http://www.backpackinglight.com/cgi-bin/backpackinglight/forums/thread_display.html?forum_thread_id=64979

For at du kanskje lettere skal klare å forstå; Når jeg er inni østmarka her i Oslo, så får jeg forsåvidt en villmarks-følelse, men jeg jeg kan både se og høre byen som ligger tett inntil skoggrensen. Da gjerne i form av lys i skylag samt at støyen og larmen fra byen bæres med vinden om den kommer i min retning fra byen. Oppe på Saltfjellet ute av den rødmerka rødløypa derimot... Det er noe spesielt med den følelsen når du står på en høyde og både ser og vet at det er ingenting og ingen i nærheten. Men at det er forskjell på folk skal man jo ikke legge skjul på At du kan vandre 50 meter inn i skogen fra nærmeste E6, slå opp tarp eller telt, legge deg i posen og få skikkelig villmarks-følelse, trenger jo ikke å si at jeg opplever det samme

Slapp av folkens. Problemet med tunge sekker er snart historie. Bare se her:

Jeg er enig med dere begge to. Når det gjelder månedsavstemningene @ har jeg hatt et skarpt øye på de hele tiden og det har ikke være noe uregelmessig der på noen av vinnerne så langt jeg har fått med meg. Vi har dette under oppsikt i moderatorgruppen og jeg og @Henrik har brukt Skypekommunikasjon tidligere med deling av skjerm så for at man er sikker på at en slik gjennomgang blir gjort rett kan jeg og han gjøre det i fellesskap. Blir uansett ikke å røre noe før avstemningene er ferdig og blir det en soleklar vinner er jo saken grei.

Dette burde selvsagt vært gjort allerede under avstemningene av månedsbildene i fotokonkurransen. Det burde vært satt grenser for hvem som kunne stemme på bildene f.eks. kun de som har vært medlem over en gitt periode før avstemningen tar til evt. på grunnlag av aktiviteten på FF, eller andre kriterier?. Da ville man unngått slikt som jeg mistenker har skjedd i år. Har man så store og verdifulle premier i en konkurranse bør det selvsagt være orden i slike ting.

Man trenger ikke store terrenget for at en kort tur kan bli lang. Utrolig bra beskrivelse av det å rote rundt i mørke, men også en bra påminnelse om hva mørke og ukjente omgivelse kan føre til for alle oss andre kjepphøye jækler som "selvfølgelig" ville klart oss mye bedre... Blir bra fristet til å se litt mer på en slik hengende sak av bilder og beskrivelser som dette. Gleder meg til å lese mer av hva dere opplevde, traff dere flere ulver?

Lørdag morgen, ca 10.17 Vi hengere våknet naturlig nok litt senere i våre, bokstavelig talt, himmelsenger enn marktrykkerne, populært bare kalt mud crawlers eller møddere på norsk-ish Livets første suspenderte natt ble evaluert; joda, ikke så gæernt. Frøys litt på tærne, men det gjør jeg alltid i sovepose ellers også. Ellers var jeg akkurat passe varm, sånn deilig som man ofte er om morgenen når man kan dra dyna opp rundt ørene og bare være. Følte litt på den marodre (av maroder, kontakt norsk språkråd) ryggen. Kanskje antydning til litt krampe eller noe..eller ? Nei kanskje ikke alikevel... du verden, kan bli fort vant til å henge istedetfor å ligge gitt. Kondensen hadde frøset til is i minus 7oC 10oC (var det ikke det vi rundet av til ?). Ikke mye, men litt på Tyin posen, som for anledningen var brukt som OQ (over quilt) og litt på tarpen. UQ'n jeg hadde lånt av @Tor Magnus var like tørr og fin. Klokka var allerede langt på dag for en som er vant til at klokka ringer 05.00 og nede på flata hadde allerede bålet fått et bra lag med glør. Var sikkert kaldt og guffent for mødderne, hehe. Kaffe og variasjoner av frokost ble anrettet og fortært, @'s brenner brant fortsatt og livet var herlig. @virrma skulle på julebord så hun måtte dra tidlig på ettermiddagen, og ivret derfor etter å komme avgårde på dagsturen, hvis mål og rute ikke var bestemt, men @tronn hadde en plan og selv var jeg blitt ganske godt kjent med det omkransende terrenget. Fortsettelse kan følge, men @Tor Magnus skulle vel skrive litt også, så jeg får la det være plass til å få det i riktig kronologisk rekkefølge. Ellers hadde det vært gøy å høre hvordan andre hadde det også.

En Manaslu nr. 96 primus. Japansk produsert etter modell av optimus og høvik primusene fra 40 og 50 tallet. Manaslu har laget disse primusene i flere10 år, og de skal ha en kvalitet som er like god , til bedre, enn de som ble produsert i skandinavia . Gleder meg til den ligger i postkassen min...

Har jeg tolket deg og flere innlegg helt feil når jeg trodde at dere mente at dette tilbudet (som jo var alt for godt til å være sant) burde fortsatt ut året? Når Fjellsport sier til meg på telefonen at de på svært mange ordrer til brukere hos oss har solgt med direkte tap - hva skal jeg svare på det? Skal jeg forlange at de skal fortsette å subsidiere brukere her fra Fjellforum? For meg blir det fullstendig feil - og de vel ga et veldig godt plaster på såret. De har ikke brutt noen avtale med oss og den avtalen vi hadde var svært uvanlig og helt urimelig for dem. De ble som jeg har nevnt før - oppmerksomme på det når jeg sendte ut den eposten - greit nok. De som benyttet seg av det fikk mange gode kjøp og det var over svært lang tid - hele 4 måneder. Jeg har en liten bug så jeg får ikke fjernet annonsene fra fremsiden for sponsorene - men det skal jeg fnne ut av i morgen

Det går helt fint, jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg utgangspunktet ditt. Jeg er helt enig i at presenning midt på vidda om vinteren er for de virkelig ekstreme, som gjør det for å gjøre et poeng ut av å alltid klare seg med kun presenning, ikke fordi det nødvendigvis er sikrest, behageligst eller mest praktisk. Innlegget mitt var ment mer generelt i forhold til trådens tema, så jeg mente at presenningen ofte er et godt, men undervurdert, alternativ ved 3-sesongs lettpakking eller vinterturer i beskytta terreng.

Jeg pleier å si at hvis man ikke er så veldig vandt til å bære sekk så bærer menn 20% av kroppsvekta og damer 15%. Hvis man har trent en stund, med sekk, vekter teller ikke, og er godt vandt til å bære sekk så bærer menn 25% og damer 20% av kroppsvekta. Jeg har erfart hva som skjer hvis men er sterkere i hodet enn i beina. En liten uke med 22 kg på ryggen, for liten trening og 8 - 10 timers dagsmarsjer resulterte i at ryggen sluttet å verke etter 3 dager og menisken i venstre kne sprakk etter 4 dager. Dag 5 og 6 var ingen fornøyelse, alene på fjellet med sprukket menisk. Men nu går alt så meget bedre som han sa gamle Willoch, nå har jeg vert en tur innom en klinikk i Bergen og der fikset de menisken min. Så nå, hvis jeg ikke er "for tøff i trynet" så går det som en drøm over både stokk og stein. Men nå trøbler det andre kneet også og hvem vet, kanskje må det også under kniven. Dette er bare en liten advarsel til de som har sett for mye på Lars Monsen og 71 grader nord. Blir lasset for stort så må noe gi seg, og knærne er et svakt punkt.

En flaske Oma Barbera d`Alba ble med hjem fra polet i dag. Den skal sørge for julestemning i fjellteltet til helgen, sammen med prefabrikkert pinnekjøtt på primusen. Vi er tre jenter i lag på vår årlige Lucia-tur før jul, så da blir det 3 primuser å koke på og gastronomiske opplevelser under stjernene Gleder meg

Det var en gang en mor som bar på besøk hos sønnen sin som var i militæret. Den ene dagen de var ute å marsjerte, stod mange stolte foreldre å så på. SE!!! utbryter moren til Olav begeistret: Olav er den eneste som kan marsjere!! ( alle andre gikk i utakt) Tog du an?

Det var jo ingen som svarte deg, så jeg kan jo prøve å hjelpe deg. Jeg er ikke fra Røros selv, men med dine forutsetninger ville tatt med meg sykkel på toget (det høres ut som du kommer med tog), ringt Gauldal Billag og hørt om de har noen avganger med skolebuss til Feragen sånn litt etter at du ankommer. Røros vgs ligger et drøyt steinkast fra jernbanestasjonen i nordlig retning. Grunnen til at jeg nevner sykkel er at turistforeningen nevner dette som grei adkomst til hytta, da veien er sperret med bom 12 km før hytta. Så parkerer du eventuelt bare sykkelen på Ljøsnåvollen. Skjærer det seg med bussopplegget kan du fortsatt sykle til Feragen, da blir det en 3 mil ekstra på sykkelen. Ellers kan jeg jo nevne at det er greit å starte trasking i fra Langen. Dit er det nok enda verre å finne kollektivtransport på ettermiddagen. Bussen innover går vel om morgenen og korresponderer med Femundsbåten (www.femund.no). Det er vel en 3 mil fra Røros til Langen også. Ganske så flatt terreng. Fra Langen er det en times trasking til Lorthålet hvor det er fine plasser å hive opp telt ved elva (eller skal du gå hytte til hytte?). Det var bare noen tanker fra min side. Eller så kan du ringe til Ljøsnåvollen og høre om de har noen du kan haike med, evt om de har noen forhåndsmeldte gjester du kan spørre. Eeeeeller så kan du ringe til Røros Bruk, Røros Tweed, Norbitech, Byggmakker, Røros Metall, Rørosmeieriet etc og høre om de har noen fra Feragen som skal hjemover som du kan haike med. Jeg var litt sør for Ljøsnåvollen og rota rundt i forrige uke. Vannføringa var normalstor for årstiden sett ut i fra mitt uerfarne ståsted. Men med varmen vi har nå i distriktet kan det jo være at det blir litt fart i eventuell restsnø i høyden. Under tregrensa er det snøfritt. Det er endel lemmen, men bestanden har fått seg en knekk, det var betydelig mer rundt påsketider. For å si det slik, har du med firbent kompis som er glad i gnagere glefser den over kanskje én lemmen i timen. Har du ikke firbent kompis ser du et og annet levende individ, samt en del døde langs stiene der bikkjer har gått før. Det er ikke verre enn at jeg drakk av bekker/elver med stor vannføring, men paranoiaen tok overhånd ved mindre stillestående vann, der kokte jeg vannet. Jeg er fortsatt frisk og rask. Jeg bor dessverre to timer unna Røros, ellers skulle vi ha fått til noe lurt. Det ble mye fjas her en torsdag aften, håper du kan trekke ut noe vettugt fra det. God tur!