Vinnerliste

Har jeg tolket deg og flere innlegg helt feil når jeg trodde at dere mente at dette tilbudet (som jo var alt for godt til å være sant) burde fortsatt ut året? Når Fjellsport sier til meg på telefonen at de på svært mange ordrer til brukere hos oss har solgt med direkte tap - hva skal jeg svare på det? Skal jeg forlange at de skal fortsette å subsidiere brukere her fra Fjellforum? For meg blir det fullstendig feil - og de vel ga et veldig godt plaster på såret. De har ikke brutt noen avtale med oss og den avtalen vi hadde var svært uvanlig og helt urimelig for dem. De ble som jeg har nevnt før - oppmerksomme på det når jeg sendte ut den eposten - greit nok. De som benyttet seg av det fikk mange gode kjøp og det var over svært lang tid - hele 4 måneder. Jeg har en liten bug så jeg får ikke fjernet annonsene fra fremsiden for sponsorene - men det skal jeg fnne ut av i morgen

Innledning ... en kjapp titt på Google maps; hold til høyre rundt det første vannet forså å krysse gjennom skogen til leir-plassen – easy as, tenkte jeg. Hauktjern ligger tross alt nesten i byen, så med en plan om tidlig avreise og rutebeskrivelsen mentalt lagret var alt lagt til rette for en kjapp spasertur i dagslys og fritt valg av innbydende furulegger. Kapittel 1 - Fanget Fredag 15.40 Planen om å resie fra jobben før 15 røk da innboksen formerlig eksploderte idet amerikanerne kom på jobb...... 14.50 ble til 15.10 som ble til 15.40 før jeg endelig kom meg avgårde. Kapittel 2 – Endelig fri Fredag 16.05 Et klikk fra nøkkelen og bildørene er låst. 48 timer gratis parkering - sweet. Jeg nikker fornøyd, slipper nøkkelen ned i lomma og entrer lysløypa rett øst for parkeringsplassen. Grusveien nedover var frossen, og jeg registrerer noe overasket at det ligger is på vannet allerede – skulle jeg tatt med vann alikevel ? Hagla ligger igjen hjemme, men jeg har med kniv, så hull på isen skal jeg vel alltids klare å lage. Det hadde vært enklere med hagle. Kunne kanskje kommet i avisen også. Kapittel 3 – En dragning mot skogen Fredag 16.10 Mitt instinkt om å holde til høyre ble utfordret nesten umiddelbart med en avstikker. Fra stor grusvei til en litt mindre en, som snart ble til bratt traktorvei hvor rennende vann hadde funnet sin vinterdvale i frosne hjulspor. Det begynte å snø og idet jeg nådde toppen av bakken ble jeg ønsket varmt velkommen av et lokalt lavtrykk med kuling i kastene. Minst. Og sannelig skrudde ikke noen av lyset også. Frem med lue og hodelykt, no worries. Lysene fra lysløypa og Oslo trengte fortsatt gjennom trærne. Traktorveien ble til et Y kryss og fortsatte som to stier. En mot venstre og en annen mot høyre. Kapittel 4 – Gråbein (i noen kretser bare under navnet mørkredd) Fredag 16.20 Jeg var litt forfjamset for jeg kunne ikke huske dette krysset fra Google maps, men det var i grunnen ikke et vanskelig valg. Så bar det av sted ned mot høyre på stien som forsvant inn mellom granleggene og det dype mørket. Gråbein lusket rundt meg og jeg måtte stadig skremme ham vekk ved å brå-snu meg og lyse innover i mørket. Faren med å gjøre det er, som vi alle vet, at når du da snur deg for å fortsette står han rett foran deg. Det gikk heldigvis bra denne gangen. I alle fall en stund, for om litt dreide stien mer mot høyre og jeg kunne skimte et islagt vann nede til venstre. Dette stemte overhodet ikke med at jeg skal holde høyre og gå rundt vannet, tenkte jeg. Jeg fisket opp mobilen. I og med at vi skulle være i skauen hele helga hadde jeg ladet fullt før jeg forlot jobben og skrudd av Wifi, GPS og datatrafikk for å spare strøm. Problemet var bare at kartet på telefonen plasserte meg mitt blandt lavblokker og rekkehusene på Oppsal. Jeg skal innrømme at jeg ikke visste hvor jeg var, men jeg visste hvor jeg ikke var og det var mellom juledekorerte småhus i en av Oslos drabantbyer. Kapittel 5 – Telefonsamtalen Fredag 16.40 Smart som jeg er hadde jeg lagret nummeret til @tronn før jeg reiste: - Ja det er Eirik - ... ummm...@tronn...? - Ja - ..ok ?....Det er @7homas fra Fjellforum. Jeg tror jeg har gått meg bort... - Hehe, ok, hvor er du nå ? - Hadde jeg visst hadde jeg ikke ringt, men jeg gikk fra parkeringa og tok av første til høyre, inn en traktorvei og nå er jeg på en sti - Du skal gå et stykke på grusvei, det er bare det siste stykket på 5-600 meter som er på sti Fortsettelse følger, i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Kirkeruinene, Foræderen, Turistforeningen, Den forsvunne blå-løypa m.m.

Syntes denne var litt morsom. http://www.5080.no/2013/11/over-400-snoscootere-tatt-av-rovdyr-i-ar/ En dag i -40 og stiv kuling høyt oppe på et fjell vil jeg møte på et monster av en jerv. Eneste utvei er å sloss til en av oss dør. Har også konfrontert morder-tiuren ved flere anledninger.

Tid for hengekøyetreff? Må nok bli ei natt det svinger av, trur eg..

Jeg pleier å si at hvis man ikke er så veldig vandt til å bære sekk så bærer menn 20% av kroppsvekta og damer 15%. Hvis man har trent en stund, med sekk, vekter teller ikke, og er godt vandt til å bære sekk så bærer menn 25% og damer 20% av kroppsvekta. Jeg har erfart hva som skjer hvis men er sterkere i hodet enn i beina. En liten uke med 22 kg på ryggen, for liten trening og 8 - 10 timers dagsmarsjer resulterte i at ryggen sluttet å verke etter 3 dager og menisken i venstre kne sprakk etter 4 dager. Dag 5 og 6 var ingen fornøyelse, alene på fjellet med sprukket menisk. Men nu går alt så meget bedre som han sa gamle Willoch, nå har jeg vert en tur innom en klinikk i Bergen og der fikset de menisken min. Så nå, hvis jeg ikke er "for tøff i trynet" så går det som en drøm over både stokk og stein. Men nå trøbler det andre kneet også og hvem vet, kanskje må det også under kniven. Dette er bare en liten advarsel til de som har sett for mye på Lars Monsen og 71 grader nord. Blir lasset for stort så må noe gi seg, og knærne er et svakt punkt.

Mye gode kjøp på Black Friday. Bare så synd at den skulle samfalle med Blakk Fredag...

Filmen fra ekspedisjonen kommer på TV2 i jula. Her er første bittelille smakebit:

Liker du ikke de nye planene om å gi tilgang til motorisert ferdsel i naturen? Støtt da gjerne dette oppropet fra turistforeningen. http://www.turistforeningen.no/stillenatur/ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Turistforeningen-i-strupen-pa-Regjeringens-snoscooter-politikk-7385292.html

Og her er traileren: Kommer på TV2 30. Desember.

Å sammenligne en aksjons underskrifter der man vil forsøke å stoppe noe, med en avstemning i en nettavis for eller imot noe som de fleste ønsker velkommen blir søkt... Eneste gode sammenligningsgrunnlag ville vært om det også ble samlet inn underskrifter FOR, med trusselen i bakhånd at dette kunne blitt endret. Da hadde man fått likt engasjement hos begge parter. Svært få som gidder å engasjere seg i noe de tror de får uansett. Underskriftskampanjen som går nå har enda et godt stykke igjen før det er 1% av befolkningen som har gitt sin underskrift....

Jeg skjønner ikke helt diskusjonen Hva er valutaen i Norge, Prosent eller Nkr? For meg er det prisen som gjelder, ikke hvilken rabatt jeg får. Enkelt sagt; Hvem er billigst...?

Samme her. Jeg er verken stor eller kraftig, men for meg er det avgjørende å ha en god sekk som er riktig for ryggen min, med gode skulderstropper samt et bredt og godt hoftebelte som bærer og stabiliserer. Er sekken i tillegg pakket med riktig fordeling av tyngde og innhold , betyr dette mye mer enn antall kilo på vekta. Man kan like gjerne bære på seg skader med lett belastning som sitter feil på ryggen og er galt pakket, som en tung sekk alene.

Eg bær per i dag 1/3 av kroppsvekta mi greit over fleire dagar, og kan også bære så mykje som 50 % av kroppsvekt, men då ikkje over mange dagar, då streikar høgre Akilles. Dette er kapasitet bygd opp over år. Eg er nøye med å variere korleis eg bær sekken. Sent from my C6903 using Tapatalk

Det er sant. En må trene på det man skal gjøre til enhver tid. Skal du bli god i sykling hjelper det lite å bare trene jogging. Selv om du trener opp O2 opptaket og får en bedre kondis som basis så blir belastningen en annen. Selv om jeg trener mye forskjellig så må det å gå med sekk bygges opp hver vår(er ikke så mye ute på vintern). Men jeg tar gjerne en 70 liters sekk som dagstursekk i marka og stapper oppi mat, brenner, ved, klær etc så jeg fort har optil 10 kilo vekt, får jeg litt trening jevnlig.

Personlig mener jeg det er viktigere å være vant til å bære enn at du er godt trent generelt. Ikke misforstå, det er viktig å være godt trent, men det hjalp ikke meg å sykle 5 mil etter jobben annehver dag/ 2500km ila sommeren da jeg tok på sekken og gikk ut fra Spiterstulen. Måtte bare innse mine begrensinger og snu i tide. Ble ikke sliten i musklatur som var trent, men i den som ikke var vant til å bære sekk, nakke, skuldre, armer, korsrygg, hofter, tåballer

Kapittel 12 – Disney on ice Fredag 18.05 Jaja, så var tredje bomtur et faktum, jeg tok det ikke så tungt lenger, bare å snu og følge fotsporene mine tilbake til lysløypa. BANG ! og der lå jeg rett ut på stien. Litt au. Høyre foten traff litt sjult is og skvatt til venstre. Enda en dråpe, men jeg har stort beger. Kapittel 13 – Forræderen II Fredag 18.20 Vel nede på grusveien igjen stopper jeg ved skiltet (tidligere nevnt i kap.8 ). Joda, det sto fortsatt Hauktjern med pil opp den stien jeg akkurat hadde testet. Hauktjern. Rød pil. ”Løype” står det på skrå med liten font. Herregud! Det er skiltet for skiløypa til Hauktjern. Håndflate i panna. Kapittel 14 – Bittert håp Fredag 18.30 Jeg går bort til ruinene igjen, ser oppover stien jeg trodde jeg var smart som gikk forbi halvannen time tidligere og rister oppgitt på hodet. Surt, men nå er jeg i alle fall snart framme. Det er ingen tid å miste - skal man få en bra plass gjelder det å få ræva i gir. Det er tross alt 16 påmeldte i tråden på FjellForum, minus et par som hadde biltrøbbel og noe annet, men 14 hengekøyer – det er 28 bra trær det, i passe avstand fra hverandre og i nærheten av leirplassen. Er ikke sikkert hengekøyeplassene vokser på trær...hmm.... Stien går selvsagt oppover igjen, og jeg hiver inn en ny audition for Bambi, the musical. Denne gangen holder jeg på å sli rett utfor en skrent, men stopper akkurat på kanten. Forrige gang var det hånda som fikk seg en smell, nå var det kneet. Best å passe litt ekstra på videre nå for neste som treffer isen er vel skallen. Kapittel 15 – Monumentet ? Fredag 19.00 På veien oppover finner jeg en enslig vedsekk henslengt mer eller mindre midt i stien. Jeg slenger den over skuldra, men det er kjipt å gå på skakke oppover og med dårlig rygg fra før setter jeg ned sekken igjen etter 50-60 meter. Jeg føler jeg har gått i en evighet da jeg mer eller mindre plutselig er på toppen av åsen. Jeg begynner å bli litt sliten og må ta et par 10 sekunder power breaks på vei oppover. Her oppe, med god utsikt over de sør-østre drabantbyers nattlige utsonderinger, tar vinden godt i klærne. Jeg drar opp glidelåsen i jakka akkurat idet jeg endelig kommer til skiltet @tronn snakket om: ”Farlig terreng ->” Det er tre andre skilt på samme trestamme og en av disse er ”Hauktjern kløftene”... i samme retning som det er farlig terreng. I motsatt retning står det ”Kroktjern” Jeg virrer litt rundt for meg sjøl i 10 minutter og plutselig er jeg usikker på hvilken sti jeg egentlig hadde kommet opp... mørke tanker måtte lokkes vekk med løfte om ehandel fra kartbutikken.no i nærmeste framtid. - Ja @7homas? - Nå står jeg ved det farlig-terreng-skiltet - Ok, da følger du stien til høyre forbi monumentet Jeg lyste rundt meg - Monument? Det var i alle fall ikke noe monument i en radie på 25 meter - Ja, det er rett ved farlig terreng skiltet Ny runde inn i mørket med klementinen jeg hadde teipet til lua uten å se noe jævla monument - Øhhh....ummm....nei, det er ikke noe monument her. - Ok, men du skal ta til høyre ved det skiltet – ikke gå mot det farlige terrenget. - Men det farlige terrenget er til høyre... Samtalen fortsetter en stund uten av vi egentlig sier noe nytt. - Det er masse fotspor på den stien til høyre - Ok, da tar du denne Høyre – det er ikke sikkert dette er et godt valg... Kapittel 16 – Tom tank Fredag 19.20 Ikke lenge etter at jeg har satt avgårde nedover på stien til høyre som vissnok går forbi et monument, noe Speider greier, kommer jeg pinadø til enda et Wfarlig terreng” skilt. I alle dager. Nå begynte jeg virkelig å merke at jeg har hatt på meg sekk i tre timer og ikke spist eller drukket noe siden 12.00. Med sekken på bakken og en neve eller to blandet energi innabords ringte jeg @tronn igjen. Han var på vei oppover fra Sarabråten sammen med @Tor Magnus. Etter litt frem og tilbake blir vi enige om vi skal møtes ved vedsekken. Jeg håper bare jeg tar riktig sti ned igjen... Kapittel 17 – Møtet, også det jævla monumentet Fredag 19.35 Jeg hører stemmer der nede et sted. Nå så jeg et lysglimt også. Tror jeg. Joda, der var det igjen. Jeg stopper for å vente på dem. Føler ikke akkurat trangen til å fortsette nedover bare for å snu og gå opp igjen samme vei. Har i grunn aversjoner mot nedoverbakker – enten har jeg akkurat kastet bort masse energi på å gå oppover eller så venter en slitsom oppoverbakke om ikke lenge, but I digress. Et par minutter senere er de oppe på hylla jeg står på. Vi hilser pent, måler hverandres ansiktspryd og fortsetter oppover stien. @Tor Magnus har vedsekken på toppen av den vanlige ryggsekken. @tronn har en vedsekk i ryggsekken sammen med en masse annet, bl.a en UQ (under quilt) jeg har fått låne av @Tor Magnus. Det tar ritkignok ikke så lang tid før @tronn stopper og sier han lurer på om vi har gått feil... feil, jeg smaker på ordret. FEIL. Really....IGJEN ?! Han forsvinner nedover og ber oss vente. Etter 5 minutter ringer han og ber oss komme nedover, han har funnet riktig sti. I mørket var det visst flere som gikk seg litt bort. Og her, endelig, passerer vi det sagnomsuste MONUMENTET,[edit] - og tro det eller ei - enda et "farlig terreng"-skilt.... og det peker mot venstre....ahhh....nå gir hele kvelden litt mer mening. Kapittel 18 – Landkjenning Fredag 19.55 Den lille kolonnen vår slanger seg gjennom terrenget. Jeg ovetar vedsekken fra @Tor Magnus og den er mye enklere å bære på toppen av ryggsekken enn slengt over den ene skuldra, men det er deilig da vi endelig kjenner lukta av bål og annet fanteri. Vi runder en knaus og der rett forut ser vi tre skikkelser som sitter rundt den blafrende ilden. 40 minutters tur tok 4 timer, men Vinterheng 2013 er i gang ! (og hadde telefonen min lastet kart i tillegg til bare å vise en pil midt på skjermen hadde jeg kanskje truffet mål litt tidligere...) [edit] har lagt til litt tekst jeg ser har falt ut... håper det forklarer litt, hehe Kart, rute inn:

Takk for gode svar, alle! Alle mine primuser fungerer nå perfekt. Nå kan vinterstormer og strømbrudd komme. Ved til ovnen, og primuser til kaffekokinga. Og kanskje det blir en aldri så liten vintertur.

Som tidlegare nevnt er vurderinga av terrenget ein nøkkel ( i tillegg til alder, trening osv). Terrengvurdering er viktig ikkje berre i forhold til kapasitet. Det er også viktig i forhold til å førebygge skadar...feiltrakk i ur med 10 kg på ryggen og feiltrakk i ur med 27 kg på ryggen kan sjå nokså ulikt ut for ein ankel eller eit kne. Når det er sagt har eg alltid synest det har sett snodig ut med desse stavane folk drassar med overalt....ikkje har eg fått til å gå med dei tidlegare heller, gjekk seinare med stavar enn utan, då eg følte eg fekk 4 føter.... Dette heilt til eg av rasjonelle/førebyggande årsaker bestemte meg for å venje meg til det. No tek eg med stavar om sekken overstig 15 kg. Eg tenkjer at det også er viktig å hugse at muskelstyrke går raskare å byggje en senjar/ledd/ligament greier å auke kapasiteten. Mange vel difor å kjøre på etterkvart som dei vert sterkare, utan å tenkje på at det er meir enn den tverrstripa muskulaturen som skal styrkast og venjast. Då ber ein gjerne om bråk

Kapittel 6 – Dødsangst Fredag 16.50 Snøværet var over like brått som det begynte, forskjellen på før og etter var bare at all is nå i tillegg til å være usynlig også var tilført ekstra glider i form av et sjikt av pudder oppå. Jeg tråkket varsomt tilbake nedover den bratte traktorveien da et sjebnesvangert nedslag med høyrefoten traff svartisen - og hei som det ble action ! Hvert skritt var en symfoni av tynnslitte nerver og ukontrollert farstøkning. Hvert skritt etterlot 60-70cm lange sklispor i snøen og det virket ikke osm om det neon ende ville ta. På et blunkt passerte livet i revy og det føltes som om noen kappet fortøyning akkurat idet jeg fikk låne et par av Asbjørnsen og Moe’s 7-mils støvler. Jeg var helt sikker på at jeg i det minste kom til å få jævlig vondt, men mirakuløst nok hellet plutselig veien mot venstre...og spyttet meg ut mellom to store steiner – rett i en telefonstolpe. Flaks. Kapittel 7 - Kirkeruinene Fredag 17.00 Med Eiriks veianvisning var jeg tilbake på rett kjøl og da jeg kom til ruinene på Sarabråten visste jeg, utifra hva Eirik hadde sagt, at det bare var ca 5-600 meter opp til campen. Jaja, litt etter skjema, men ingen fare, det var jo flere som ikke kom seg unna før litt seinere alikevel så god-trærne var nok fortsatt ubesudlet og jomfruelige, beskyttet fra tafsende køye-entusiaster enn så lenge. Det gikk en sti opp rett ved ruinene, men denne var ikke merket med skilt. Det vil si, det er flere skilt der, men ingen hvor det står ”Hauktjern”. Jeg ville nødig gå feil en gang til så jeg speidet litt rundt og hundre meter lenger bort ser jeg en annen sti som tar av mot venstre. Denne er også skiltet så jeg bestemmer meg for iallefall å sjekke hva det står der før jeg tar en avgjørelse. Kapittel 8 – Foræderen* Fredag 17.10 Fremme ve den adnre stien pustet jeg lettet ut "Hauktjern ->" sto det - Puh, jammen bra jeg ikke gikk opp den første stien og gikk meg vill en gang til...det hadde gjort seg, hehe. Med et bredt smil om munnen satte jeg fornøyd kursen inn i mørket på ny. Stien fulgte delvis et bekkeleie og med den nye snøen var ded mange sjulte skøytebaner man måtte se opp for. * Forklaring følger i et senere kapittel Kapittel 9 – Turistforeningen Fredag 17.20 Etter en stund kom jeg til en Turistforening T> som viste hvor blå løype fortsatte ut av bekkeleiet oppover til høyre, like etter ringer Eirik og lurer på om jeg har tatt av fra grusen enda. "Jada" sier jeg. "Er du på vei oppover" er neste spørsmål. Dette bekreftes og han kan fortelle at jeg kommer til et monument omtrent på toppen og jeg skal holde høyre av det. Også blir vi brutt, men jeg har jo fått beskrivelse så det er bare å trave på innover. Kapittel 10 – Den forsvunne blå-løypa Fredag 17.30 Stort sett går det greit å se de blå merkene på trærne, men noen steder er de litt slitt eller også er det såpass mørkt at den lille ”telt-hodelykta” ikke er sterk nok. Jeg karrer meg oppover og stien blir etterhvert såpass smal at sekken tar borti greiner og kratt. I tillegg er det en stund siden jeg har sett noen blå merker så jeg stopper opp for å prøve telefonen igjen. Den laster en blå pil for å indikere min posisjon, flott, men men uten kart blir jeg ikke særlig mye klokere. Jeg ringer @tronn igjen. Han bekrefter at ”joda, det er blå-løype hele veien inn” så jeg slår retrett og finner omsider stedet hvor blå-løypa tar av bratt opp til venstre og ikke rett frem den stien jeg hadde tatt. Kapittel 11 – Över bakkar og berg Fredag 17.50 Etter å nærmest å ha klatret opp blå-stien flater den ut og terrenget er behagelig å vandre. Jeg føler jeg tar igjen litt av det tapte. Ergelig å ha gått feil enda en gang. Får vel vurdere å skaffe et papirkart over området til neste gang. Jeg kommer til sted jeg må klyve nedover og på det sleipe underlaget er det en prøvelse å komme seg helskinnet ned. Stien fortsetter å slange seg gjennom terrenget, men jeg må da ha gått mer enn 5-600 meter nå!? – Ja, @7homas? Jeg har ringt @tronn igjen – Det skal være litt klyving på denne stien? - Nei - Hmm... Jeg tror jeg har et vann foran meg fordi terrenget har begynt å synke og jeg synes å skimte en åpning i skogen nedenfor meg. Prøver kartet på telefonen igen og nå lastes kartet. Jeg er nesten framme ved vannet. Men det er ikke Hauktjern – det er Igletjern.... faen og. Fortsettelse følger (men ikke nå), i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Topptur, Angst, Monumentet, Farlig terreng, Møtet m.m

Mobbing av etniske minoritetsgrupper synes å ha gode levevilkår for tiden. Men utnyttelse av systemet finner vi over alt og blant alle. Trenger bare å kjøre et par mil til denne sauebonden: http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Krever-ett-ar-og-sju-maneders-fengsel-for-Aseral-bonde-2502674.html

Ytterst skjeldent at et lavtrykk tar kursen over oss her i Indre Agder. Som regel dreier de nordover og følger kysten oppover. Det blåste infernalsk i dagmorges, så utover dagen roet det seg. Samtidig sank trykket fra 980 mbar til for oss utrulige 965 mbar. Har i de siste 30 årene aldri registrert så lav lufttrykk her inne i landet. Helt stilt var det i en times tid, mens ble det meldt orkan i kastene på Lindesnes, 100 km lenger syd. Man kan riktig si at vi var i stormens øye. Senere har det blåst opp og nå er det ganske friskt og lavtrykket på veg østover.

Målt trykk stemte veldig bra med varselet Tor-Kjell ! Hengekøye og vind er vel ikkje den beste kombinasjonen, Jegerjente. Det kan fort gå rundt for enhver..

Ja dessverre. Det er derfor pulken er oppfunnet..

Tusen takk. Dette er det mest oppmuntrene jeg har lest på lenge Om man ser bort ifra nå som jeg har skadet nerve i begge anklene og egentlig ikke kan bære noe uten at det gjør sinnsykt vondt, så har jeg ikke vært på en overnattingstur hvor sekken har veid mindre enn 15 kg. Det er over 25% av min egen vekt. Stort sett veier den rundt 17 kg på begynnelsen av turen, det er 29% av min egen vekt. Har skjedd litt for ofte at jeg har måtte ta kløven til bikkja og da havner sekken på 20 kg. Det er tungt. Jeg har bært samme vekta fra jeg begnte å traske i fjellet, sekken har hverken blitt lettere eller tyngre. Men uten sekk kan jeg gå ihvertfall 3 ganger så langt som med sekk. Jeg har nok en liten fordel at jeg har en jobb hvor alle sener og muskler blir brukt, men jeg har ikke på langt nær den sekk-treninga andre snakker om her. Har liksom bare blitt med tanken å trene seg opp Men som andre nevner også, sekken har mye å si. Har en sekk som egentlig er beregnet på tung bør, den er ubehagelig på alt over 10-12 kg. Den sekken ble relativt fort erstattet med en som er veldig mye mer stabil og derfor kan være tyngre uten at det føles sånn.

Har alltid brukt statoil sin grønne. Men har nå gått over til biltema sin 4-takts alkylatbensin, den brenner meget bra på coleman 550 og Primus omnilite. Biltema sin bensin er betydelig billigere og du får rabatt hvis du kjøper fem liter.

Det går helt fint, jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg utgangspunktet ditt. Jeg er helt enig i at presenning midt på vidda om vinteren er for de virkelig ekstreme, som gjør det for å gjøre et poeng ut av å alltid klare seg med kun presenning, ikke fordi det nødvendigvis er sikrest, behageligst eller mest praktisk. Innlegget mitt var ment mer generelt i forhold til trådens tema, så jeg mente at presenningen ofte er et godt, men undervurdert, alternativ ved 3-sesongs lettpakking eller vinterturer i beskytta terreng.

    For best mogleg isolasjon, vil det vera best å ha celleplasunderlaget øverst, for å fordele vekta betre over det mjukare oppblåsbare, og med det unngå samantrykking av det oppblåsbare. Eventuelt blåse det oppblåsbare så hardt at det ikkje vert samanklemt av kroppstyngden. Men for komforten er det best å ligge rett på det mjukaste underlaget og ha dette passe mjukt, og heller ha celleplastunderlaget underst. Eg vel det siste.

Du kan merke deg at R-verdi er målt når luft står stille (ingen bevegelse). Har selv et thermarest x-lite, som er helt likt som x-therm, men med lavere R-verdi og tynnere materialer. Har også symat ul9. Thermarest underlagene har langt flere luftkammere, som gjør at du beholder varmen langt bedre når du beveger deg. Beveger du deg mye når du sover, ville jeg valgt x-therm i kombinasjon med Solar. I Solaren har du nesten ingen bevegelig luft i det hele tatt, og i X-therm beveger luften seg mindre.

Men den triller så dårlig her på østlandet

Ang sum av R-verdier: Om vi antar bare konduksjon, og at R = 1/U, der U er underlagets varmegjennomgangstall. (med andre ord vil et godt isolert underlag ha lav U, og høy R). 1/U = 1/U1 + 1/U2 = R1 + R2 = R(totalt). Så ja, ved første øyekast kan R-verdier plusses sammen. Boken min i termodynamikk ligger i bokskapet, og orker ikke gå hente for å sjekke om jeg tenkte rett, men her er en wikipedialink http://en.wikipedia.org/wiki/Thermal_conduction Edit: Mener å huske jeg regna på isolering av rør med varm gasstrøm en gang, og kom frem til at rør/isolasjon og isolasjon/rør ikke var det samme, så mulig rekkefølgen på underlagene spiller inn her. Noen andre som vil utdype?

Det med stav er ikke så dumt, her i Finnmark gikk alle med stav i fjellet før. Dette både for støtte, kaffekjepp og sist men ikke minst, om man går seg i et myrhull med tung sekk er staven veldig grei å ha.

Den lille Fjellsportannonsen plager meg overhodet ikke, det er jo såvidt jeg ser den uansett. At de vil gi 15% hele året til medlemmer her er et flott tilbud, og jeg har full forståelse for at de ikke kan gi den rabatten på toppen av andre tilbud. De driver en business, og jeg ser gjerne at de kan fortsette å drive butikk i fremtiden. Det er litt snodig hvis Fjellforum sier nei takk til tilbudet dersom det eneste de forlanger tilbake er den lille annonsen.

Nå er det vel ikke mange som tar disse tabloide meningsmålingene i nettaviser særlig seriøst da. Hvem skulle i såfall det være?...

Det ironiske i saken nå, er at det kan ende opp med en lovendring i motorferdselsloven uten at dette blir gjort på bakgrunn av en skikkelig prøveperiode som var forutsetningen i starten. Pga en aksjon som støyet mer enn en snøscooter stiller Sp om nødvendig flertallsgaranti i Stortinget. Jaja... Hvem skal vi i såfall takke? De som ville ha en grundig prøveperiode først, eller de som gjorde det umulig å få gjennomført og som sørget for at det måtte vedtas en lovendring som åpner for en utvikling man ikke kan spå om på forhånd?

Hvilke grunner? Uten å vite hvilke grunner kan jeg ikke ta stilling til om de er forståelig. Uansett begrunnelse syns dette var en dårlig nyhet! Vet de hva de gjør? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at jeg som fjellsport-kunde har fulgt med på ukens tilbud og ulike kampanjer i spenning, vel vitende at jeg som "fjellforumist" ville få 15% på på alle kjøp, også kampanjepriser og ukens tilbud. Dette har bidratt til at jeg har handlet mer enn jeg strengt tatt trenger når nettoprisen har vært "uimotståelig". Utover å slå til på et konkret tilbud har jeg som regel hver gang jeg har handlet rasket med meg div.andre ting i samme slengen. Enten fordi jeg trengte disse tingene,...eller bare fordi de falt i kategorien "kjekt å ha" og jeg nå likevel måtte betale samme frakta...eller fordi det var disse tingene som gjorde at jeg ville bikke over den magiske grensen for fri frakt. Kort sagt har de ekstra 15 prosentene gjort at jeg har handlet mer hos fjellsport enn jeg ellers ville ha gjort.Nei, nå blir det ikke like spennende å følge med på "ukens tilbud hos dem"...ikke noe jeg på "død å liv" må sjekke hver tirsdag når det kommer nye.

Ok. Eg opplever ikkje at smørjelomme nødvendigvis gjer ei ski kjip å svinge med, det kjem an på dei øvrige spesifikasjonane. Men eg har ikkje førstehands kjennskap til Ingstadskia. Eg har sjølv E99, og likar den godt, men den kjem noko til kort dersom det vert litt laussnø og eg har oppakning/pulk.... Eg har difor ein draum om Nansen, som eg opplever som ein god hybrid og eit godt kompromiss, i alle fall det eg har brukt den. E109 ville eg ikkje kjøpt hvertfall, dersom den skal fungere nokolunde bortover også.

Fattern gikk fra Skogadalsbøen til Sognefjellshytta, hentet mat og bar de ca 50kg ned til Skogadalsbøen igjen. Tror turen er på ca 2x17km. Han opererte riktignok hoften når han rundt 60, men utenom det så er han i fin form. Han har forsåvidt nevnt at han syntes det var litt tungt... Har selv båret et 40kg vindu (vinduet var festet til en bæremeis) opp til hytta på Blefjell og det var jævelig tungt, spesielt fordi sekken satt dårlig og jeg ikke hadde trent noe særlig. Hadde nok gått bedre hvis jeg var vant til å bære tungt. Jeg ble ikke skadet, bare sliten.

Et ps til det er jo at han starta en vanlig uke på snarefangst med proviant i sekken, så ble jo sekken tyngre og tyngre ettersom han røktet snarene å fylte på med ryper, han var på sitt største 160cm høy å tynn som en strek til sin dødsdag. Evne til å gå og bære består av fysisk og ikke minst psykisk styrke/ Vilje. Hørte aldrig at han klaga på ryggsmerter heller, men knærne blei litt ømme etter at han fylte 80

OG det må jeg si! Jeg deltar i en DEL skuterdebatter nå, både lokalt og på facebook. Jeg har blitt kalt litt av hvert, det virker umulig å holde en saklig diskusjon. Som oftest (alltid) er det folk med et fartsmonster eller skuterhjelm som profilbilde som kaller meg ting med referanser til både det kvinnelige og mannlige kjønnsorgan, som ikke egner seg for sarte sjeler. Det er disse jeg frykter ved et frislipp, ikke familien som tar skuterne til isfiske på Altevann. Men HONNØR til så og si samtlige i denne tråden, både de jeg er enig med og de jeg er sterkt uenig med, som klarer å opprettholde en saklig tone i debatten. Det opprettholder min tro på menneskeheten, eller, i hvertfall Fjellforums medlemmer

Hvordan andre bruker sine "surt ervervede", legger jeg meg ikke bort i. Jeg synes det er kjekt å handle utstyr. Det blir mest (mye) nytt, men det hender jeg også finner noe brukt. Og da blir spørsmålet, er et reinskinn brukt eller nytt?

For å svare på topic, istedenfor å ta diskusjonen om hvor mye ekstra kg i sekken ødelegger turen eller ikke; Det er ingen fast maksgrense i antall kg, for når det blir skadelig å gå med sekk. Det kommer an på flere individuelle faktorer, som andre påpeker. Vet ikke ditt utgangspunkt eller din plan, men dersom du planlegger å gå med tung sekk, anbefaler jeg at du trener deg opp med en systematisk progresjon i antall kilo i sekken. Lett og bli for ivrig her, men det er bare en bjørnetjeneste. Det kan være skadelig for ryggen dersom du går med for mye vekt over tid som oftest. Foruten om gnagsår som kommer lettere med tung sekk samt belastningsskader, så er det gjerne betennelser du møter først på. Da risikerer du å få deg en lang og uønsket pause. Systematisk progresjon er derfor viktig.

40 kg? Har du både peis og køyeseng i sekken?

Hei. Råd nr.1: Ikke kjøp for billige truger, typiske feil på slike er bindinger som ryker når det er kaldt og gripeklør som flater ut. Råd nr. 2: Kjøp truger med hælløfter. Dagens truger er så lette å gå med, at de blir mye mer brukt enn man på forhånd trodde. Det skal ikke rare bakken til, før det er en fordel med hælløfter. Disse er så vidt innom budsjettet ditt, men det var lengde og vekt, da. http://www.xxl.no/Root/Villmark/Turutstyr/Truger-og-staver/tubbs--Journey-30-truger/p/1077314_1_Style Jeg veier ca. 80, og savner sjelden noe lengre enn 30-toms. Skal se hva jeg finner ut, det skal finnes en vekttabell et sted... Fant det,her står det endel:http://www.hansi.no/

Fakta og myter om snøscootere Snøscooteren bråker En vanlig snøscooter gir under 75 dBA på 15 meters avstand. Moderne 4-taktere har ett langt lavere nivå. Blant beregninger som er gjort, og som brukes mot snøscooteren – starter ”støy” på 40 dBA. Ved 20 dBA er lyd såvidt hørbar. En vanlig samtale gir 70 dBA. Snøscooteren forurenser De norske snøscooterne slipper ut 16 000 tonn CO2 i løpet av ett år, det gir 300 kg CO2 i gjennomsnitt pr snøscooter. Den norske fritidsbåtparken slipper ut 32 000 tonn CO2på en time, hvis alle går samtidig. Snøscooteren forstyrrer dyrelivet Observasjoner over hele verden sier det samme, dyrene lar seg ikke skremme av kjøretøy med motoren i gang. Stopper man derimot motoren og begynner å gå mot dyrene, blir de redd. Kjøretøy oppfattes ikke som en naturlig fiende. En undersøkelse fra Universitetet i Tromsø på Svalbard konkluderer med at de ikke på noen måte kunne påvise noen reduksjon i det fysiske velværet til reinsdyrene pga snøscooterkjøring. Snøscooteren skader terrenget En skiløper som står stille utøver ett trykk på marken som er dobbelt av en snøscooter. Når skiløperen sparker ifra er trykket 10 ganger høyere. Når snøen smelter forsvinner skisporet, og likeledes snøscootersporet. Vekstforholdene i og ved siden av en snøscooterløype er identiske. Ingen forskning har påvist varige skader på plantelivet pga snøscooter. Det er for mange snøscootere Det er registrert 55 000 snøscootere i Norge. Til sammenligning finnes det ca 450 000 fritidsbåter. I Norge har vi 431 kommuner, det er lov å kjøre snøscooter i 24 av dem. Fritidsbåt er lovlig i alle. Snøscooteren hører ikke hjemme på fjellet Snøscooteren er for mange i distriktet det samme som fritidsbåten for folk som bor nærme kysten. Ingen tør vel foreslå å innføre lignende begrensninger for båtene som snøscooterbrukere har i dag. Undersøkelser sier at folk vil ha vekk snøscooteren Dersom man foretar undersøkelser i byene vil ikke svaret bli det samme som i distriktene. Undersøkelser MMI har foretatt viser en overvekt av positive holdninger til snøscooter i områder hvor man benytter snøscooter. Nødvendig transport kan dekkes opp gjennom bruk av leiekjøring Ved bruk av leiekjøring / ”snøscooter-taxi” vil trafikken bli det dobbelte, i og med at vedkommende må kjøre samme strekning to ganger. Hvem som helst kan kjøre snøscooter Alle som skal kjøre snøscooter må ha førerkort. Fra 01.07.06 innførtes førerkort klasse S, med krav til opplæring. Hvem som helst kan gå rett om bord i en 49 fots båt med flere tusen hestekrefter. Det stilles ingen krav til kompetanse, ferdigheter eller erfaring for å kjøre båter inntil 15 meters lengde. Promillegrensen for snøscooter er 0,2 – mens den for båtførere er 0,8. Snøscooter-organisasjonene vil ha fritt frem overalt Alle seriøse snøscooter organisasjoner i Norge ønsker ikke fritt frem. Vi ønsker ett tilrettelagt løypenett, vedtatt av den enkelte kommune – ikke bestemt av sentrale myndigheter. Den enkelte kommune er best skikket til å tilrettelegge løypenettet i sin kommune. Norge er så stort at det er plass til både skiløpere og snøscooterkjørere. Straffen for ulovlig kjøring er for lav Man risikerer i dag bøter i størrelsesorden 10000 – 15000,- for ulovlig snøscooter-kjøring. I tillegg kan politiet beslaglegge snøscooteren. I det nye forslaget fra Direktoratet for naturforvaltning foreslås det i tillegg fengsel i inntil ett år hvis man forringer noens mulighet for å oppleve stillhet og ro. Man kan i dag utføre særdeles grov vold mot andre før man blir idømt fengsel på ett år. Promillekjøring med bil, med ca 2-3 i promille – vil normalt gi 20- 30 dagers betinget fengsel og ca 15.000,- i bot. Det strider mot svært manges rettsoppfatning at dommene for slike forbrytelser skal være den samme.

Jeg er enig at lenking med snøskuter ikke har noe med friluftsliv å gjøre. Om jeg bruker snøskuteren i likhet som du bruker bilen, er den fremkomstmiddelet til friluftsliv. På vinteren kjører jeg snøskuter opp samme vegene som folk kjører bil om sommeren for å gå på tur. Jeg har med ski på sleden og parkerer på samme parkeringsplass. Men når det skjer på ubrøytet vei er det pr dags dato ulovlig. Her er det snakk om å få til et regelverk som fungerer. Dagens regler regler fungerer ikke. Total frislippet av snøskuter må ikke skje. Vi ser jo hvordan det er lang kysten med båter. Kaos og minimalt med regler. Skrekkeksempelet på frislippet vil jeg si er båttrafikken. Ingen ønsker dette kaoset i fjellet. Dobbeltmoralen er stor bland mange friluftsfolk. Ofte kjører de en SUV. Dette er biler som de bruker for å komme seg frem utenfor asfaltert veg når de skal opp på en topp eller inn til fiskevannet. Hytten de har er i hyttefeltet som har veg helt frem. Innlagt strøm og vann er en selvfølge. Skiløypene er ferdig oppkjørte hele sesongen. Denne "friluftsgjengen" er imot snøskuter for den ødelegger og hører ikke hjemme i fjellet. Hyttefeltet med vei, vann og strøm har ødelagt flere tusen mål som før ble brukt til friluftsliv. Skiløypene strekker seg flere mil innover heia. Løypene tråkkes med gedigen løypemaskin. Løypene graves til sommertid med gravemaskin. (En snøskuter med sporkall er ikke godt nok for denne gjengen). Når de går på ski en hel dag i og ved disse løypene, føler de at de er i urørt natur. Kommer det da en snøskuter kjørende ødelegger denne hele opplevelsen deres av urørt natur. Hvilket formål skuteren har vet ingen. Den er bare ødeleggende. De skal ha det stille i dag. Når denne gjengen klager, tar jeg det ikke seriøst. De er selv med på en enorm ødeleggelse av fjellet. Men jeg regner med fjellforumfolket ikke hører til i denne kategorien, så da kan jeg ta deres argumentene seriøst Snøen nærmer seg, malamutten vokser, pulk til guttungen skal kjøpes, skuteren skal ha service. Siden jeg ikke gidder å dure innover skogsveien med traktor og snøfres hele vinteren, brukes snøskuter. Hadde jeg brøytet først kunne jeg kjørt lovlig med bil, men må tenke litt på miljøet også.....

Du er ikke den eneste kvinnen som jeg har hørt si dette. Kanskje de heller skulle ha laget egne kvinneforpakninger med litt mindre innhold samt mannsforpakninger med litt mer i.

Det er sikkert bare et tiltak til fedmebekjempelsen Har ikke rørt en sånn pose på evig lenge, men husker at det var altfor mye mat i dem. Men det er jo sånn med alt, det krymper mens vi vokser.

Dette er jo ingenting annet enn en veldig snedig prisstigning. De kunne jo bare lagt på prisen, men da ville jo alle oppdaget det. Når de krymper innholdet er det bare de absolutt aller aller mest observante som legger merke til det.

Jeg bodde i Vinje en periode. Vinje har som kanskje kjent vært prøvekommune, med scooterløyper i hele kommunen. Fantastene mener at dette fungerer utmerket. Jeg mener motsatt. På skiturer kom jeg stadig over spor utenfor de lovlige traseene. Jeg hørte ofte "flåkjøring" fra fartsmonstre kun konstruert med èn hensikt, og det er ikke transport av varer eller familie. Enkelte grunneiere har nå fått nok og nekter traseer over sine jorder og i sin utmark. Det er som med luftgevær. Etter en stund går man lei blinken og begynner å lete etter nye ting å skyte på. Traseene blir kjedelige etter hvert og folk vil kjøre "off piste". Lovliggjøring førte til ØKT ulovlig kjøring. Tviler på at det er det som er hensikten med legalisering? Dette er ikke frilufstliv, det er motorsport med utmark som arena. Det er ekstremt bekymringsverdig og norske friluftsfolk bør lage felles front mot denne alvorlige trusselen. Kanskje Fjellforum-opprop hadde vært noe?

Hvor mye veier bunnduken (footprint) alene? Tipper at hvis du klarer deg uten det så sparer du faktisk en del. Så du har sekk over 2 kilo? Fysjom!