Vinnerliste

Forventer man at andre skal endre adferd, er det alltid et godt utgangspunkt å begynne med seg selv

Kapittel 6 – Dødsangst Fredag 16.50 Snøværet var over like brått som det begynte, forskjellen på før og etter var bare at all is nå i tillegg til å være usynlig også var tilført ekstra glider i form av et sjikt av pudder oppå. Jeg tråkket varsomt tilbake nedover den bratte traktorveien da et sjebnesvangert nedslag med høyrefoten traff svartisen - og hei som det ble action ! Hvert skritt var en symfoni av tynnslitte nerver og ukontrollert farstøkning. Hvert skritt etterlot 60-70cm lange sklispor i snøen og det virket ikke osm om det neon ende ville ta. På et blunkt passerte livet i revy og det føltes som om noen kappet fortøyning akkurat idet jeg fikk låne et par av Asbjørnsen og Moe’s 7-mils støvler. Jeg var helt sikker på at jeg i det minste kom til å få jævlig vondt, men mirakuløst nok hellet plutselig veien mot venstre...og spyttet meg ut mellom to store steiner – rett i en telefonstolpe. Flaks. Kapittel 7 - Kirkeruinene Fredag 17.00 Med Eiriks veianvisning var jeg tilbake på rett kjøl og da jeg kom til ruinene på Sarabråten visste jeg, utifra hva Eirik hadde sagt, at det bare var ca 5-600 meter opp til campen. Jaja, litt etter skjema, men ingen fare, det var jo flere som ikke kom seg unna før litt seinere alikevel så god-trærne var nok fortsatt ubesudlet og jomfruelige, beskyttet fra tafsende køye-entusiaster enn så lenge. Det gikk en sti opp rett ved ruinene, men denne var ikke merket med skilt. Det vil si, det er flere skilt der, men ingen hvor det står ”Hauktjern”. Jeg ville nødig gå feil en gang til så jeg speidet litt rundt og hundre meter lenger bort ser jeg en annen sti som tar av mot venstre. Denne er også skiltet så jeg bestemmer meg for iallefall å sjekke hva det står der før jeg tar en avgjørelse. Kapittel 8 – Foræderen* Fredag 17.10 Fremme ve den adnre stien pustet jeg lettet ut "Hauktjern ->" sto det - Puh, jammen bra jeg ikke gikk opp den første stien og gikk meg vill en gang til...det hadde gjort seg, hehe. Med et bredt smil om munnen satte jeg fornøyd kursen inn i mørket på ny. Stien fulgte delvis et bekkeleie og med den nye snøen var ded mange sjulte skøytebaner man måtte se opp for. * Forklaring følger i et senere kapittel Kapittel 9 – Turistforeningen Fredag 17.20 Etter en stund kom jeg til en Turistforening T> som viste hvor blå løype fortsatte ut av bekkeleiet oppover til høyre, like etter ringer Eirik og lurer på om jeg har tatt av fra grusen enda. "Jada" sier jeg. "Er du på vei oppover" er neste spørsmål. Dette bekreftes og han kan fortelle at jeg kommer til et monument omtrent på toppen og jeg skal holde høyre av det. Også blir vi brutt, men jeg har jo fått beskrivelse så det er bare å trave på innover. Kapittel 10 – Den forsvunne blå-løypa Fredag 17.30 Stort sett går det greit å se de blå merkene på trærne, men noen steder er de litt slitt eller også er det såpass mørkt at den lille ”telt-hodelykta” ikke er sterk nok. Jeg karrer meg oppover og stien blir etterhvert såpass smal at sekken tar borti greiner og kratt. I tillegg er det en stund siden jeg har sett noen blå merker så jeg stopper opp for å prøve telefonen igjen. Den laster en blå pil for å indikere min posisjon, flott, men men uten kart blir jeg ikke særlig mye klokere. Jeg ringer @tronn igjen. Han bekrefter at ”joda, det er blå-løype hele veien inn” så jeg slår retrett og finner omsider stedet hvor blå-løypa tar av bratt opp til venstre og ikke rett frem den stien jeg hadde tatt. Kapittel 11 – Över bakkar og berg Fredag 17.50 Etter å nærmest å ha klatret opp blå-stien flater den ut og terrenget er behagelig å vandre. Jeg føler jeg tar igjen litt av det tapte. Ergelig å ha gått feil enda en gang. Får vel vurdere å skaffe et papirkart over området til neste gang. Jeg kommer til sted jeg må klyve nedover og på det sleipe underlaget er det en prøvelse å komme seg helskinnet ned. Stien fortsetter å slange seg gjennom terrenget, men jeg må da ha gått mer enn 5-600 meter nå!? – Ja, @7homas? Jeg har ringt @tronn igjen – Det skal være litt klyving på denne stien? - Nei - Hmm... Jeg tror jeg har et vann foran meg fordi terrenget har begynt å synke og jeg synes å skimte en åpning i skogen nedenfor meg. Prøver kartet på telefonen igen og nå lastes kartet. Jeg er nesten framme ved vannet. Men det er ikke Hauktjern – det er Igletjern.... faen og. Fortsettelse følger (men ikke nå), i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Topptur, Angst, Monumentet, Farlig terreng, Møtet m.m

Innledning ... en kjapp titt på Google maps; hold til høyre rundt det første vannet forså å krysse gjennom skogen til leir-plassen – easy as, tenkte jeg. Hauktjern ligger tross alt nesten i byen, så med en plan om tidlig avreise og rutebeskrivelsen mentalt lagret var alt lagt til rette for en kjapp spasertur i dagslys og fritt valg av innbydende furulegger. Kapittel 1 - Fanget Fredag 15.40 Planen om å resie fra jobben før 15 røk da innboksen formerlig eksploderte idet amerikanerne kom på jobb...... 14.50 ble til 15.10 som ble til 15.40 før jeg endelig kom meg avgårde. Kapittel 2 – Endelig fri Fredag 16.05 Et klikk fra nøkkelen og bildørene er låst. 48 timer gratis parkering - sweet. Jeg nikker fornøyd, slipper nøkkelen ned i lomma og entrer lysløypa rett øst for parkeringsplassen. Grusveien nedover var frossen, og jeg registrerer noe overasket at det ligger is på vannet allerede – skulle jeg tatt med vann alikevel ? Hagla ligger igjen hjemme, men jeg har med kniv, så hull på isen skal jeg vel alltids klare å lage. Det hadde vært enklere med hagle. Kunne kanskje kommet i avisen også. Kapittel 3 – En dragning mot skogen Fredag 16.10 Mitt instinkt om å holde til høyre ble utfordret nesten umiddelbart med en avstikker. Fra stor grusvei til en litt mindre en, som snart ble til bratt traktorvei hvor rennende vann hadde funnet sin vinterdvale i frosne hjulspor. Det begynte å snø og idet jeg nådde toppen av bakken ble jeg ønsket varmt velkommen av et lokalt lavtrykk med kuling i kastene. Minst. Og sannelig skrudde ikke noen av lyset også. Frem med lue og hodelykt, no worries. Lysene fra lysløypa og Oslo trengte fortsatt gjennom trærne. Traktorveien ble til et Y kryss og fortsatte som to stier. En mot venstre og en annen mot høyre. Kapittel 4 – Gråbein (i noen kretser bare under navnet mørkredd) Fredag 16.20 Jeg var litt forfjamset for jeg kunne ikke huske dette krysset fra Google maps, men det var i grunnen ikke et vanskelig valg. Så bar det av sted ned mot høyre på stien som forsvant inn mellom granleggene og det dype mørket. Gråbein lusket rundt meg og jeg måtte stadig skremme ham vekk ved å brå-snu meg og lyse innover i mørket. Faren med å gjøre det er, som vi alle vet, at når du da snur deg for å fortsette står han rett foran deg. Det gikk heldigvis bra denne gangen. I alle fall en stund, for om litt dreide stien mer mot høyre og jeg kunne skimte et islagt vann nede til venstre. Dette stemte overhodet ikke med at jeg skal holde høyre og gå rundt vannet, tenkte jeg. Jeg fisket opp mobilen. I og med at vi skulle være i skauen hele helga hadde jeg ladet fullt før jeg forlot jobben og skrudd av Wifi, GPS og datatrafikk for å spare strøm. Problemet var bare at kartet på telefonen plasserte meg mitt blandt lavblokker og rekkehusene på Oppsal. Jeg skal innrømme at jeg ikke visste hvor jeg var, men jeg visste hvor jeg ikke var og det var mellom juledekorerte småhus i en av Oslos drabantbyer. Kapittel 5 – Telefonsamtalen Fredag 16.40 Smart som jeg er hadde jeg lagret nummeret til @tronn før jeg reiste: - Ja det er Eirik - ... ummm...@tronn...? - Ja - ..ok ?....Det er @7homas fra Fjellforum. Jeg tror jeg har gått meg bort... - Hehe, ok, hvor er du nå ? - Hadde jeg visst hadde jeg ikke ringt, men jeg gikk fra parkeringa og tok av første til høyre, inn en traktorvei og nå er jeg på en sti - Du skal gå et stykke på grusvei, det er bare det siste stykket på 5-600 meter som er på sti Fortsettelse følger, i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Kirkeruinene, Foræderen, Turistforeningen, Den forsvunne blå-løypa m.m.

OG det må jeg si! Jeg deltar i en DEL skuterdebatter nå, både lokalt og på facebook. Jeg har blitt kalt litt av hvert, det virker umulig å holde en saklig diskusjon. Som oftest (alltid) er det folk med et fartsmonster eller skuterhjelm som profilbilde som kaller meg ting med referanser til både det kvinnelige og mannlige kjønnsorgan, som ikke egner seg for sarte sjeler. Det er disse jeg frykter ved et frislipp, ikke familien som tar skuterne til isfiske på Altevann. Men HONNØR til så og si samtlige i denne tråden, både de jeg er enig med og de jeg er sterkt uenig med, som klarer å opprettholde en saklig tone i debatten. Det opprettholder min tro på menneskeheten, eller, i hvertfall Fjellforums medlemmer

Ønsker bare å minne om hva noen har definert som stillhet. Stillhet er ikke fravær av lyd. Vi vet jo alle at det er mye lyder i naturen, men naturens stillhet er fravær av støy. Hva som er støy har enkelte også prøvd å definere. Vil ikke gå inn på det her fordi støy fra ulike mekaniske innretninger i naturen kan både ha med øyne, ører og verdier å gjøre. Denne støyen er det mange gode grunner å forsvare seg mot.

Jeg kjøper gjerne brukt og opplever ofte at dette er fullverdige valg i forhold til nytt. For eksempel er Fretex en undervurdert forretning når det gjelder fritidsklær. En av Norrønajakkene mine kommer derfra, antagelig 1-2 år gammel, omtrent ubrukt og ble kjøpt til en 10`-del av prisen i forhold til ny. Har også kjøpt et par nesten ubrukte Crispi fjellstøvler, omtrent ikke inngått, antagelig har ikke eieren forstått at slike støvler må tråkkes inn for at de skal sitte best på foten.. Også tykke gensere og ull generelt kan det være mye å velge i. Er nytt det eneste eller beste alternativet, kjøper jeg selvsagt det. For meg handler ikke bruktkjøp først og fremst om penger, men det er blitt en sport rundt omtanke for miljø og overforbruk, samt skape holdninger for meg selv i forhold til dette.

For å svare på topic, istedenfor å ta diskusjonen om hvor mye ekstra kg i sekken ødelegger turen eller ikke; Det er ingen fast maksgrense i antall kg, for når det blir skadelig å gå med sekk. Det kommer an på flere individuelle faktorer, som andre påpeker. Vet ikke ditt utgangspunkt eller din plan, men dersom du planlegger å gå med tung sekk, anbefaler jeg at du trener deg opp med en systematisk progresjon i antall kilo i sekken. Lett og bli for ivrig her, men det er bare en bjørnetjeneste. Det kan være skadelig for ryggen dersom du går med for mye vekt over tid som oftest. Foruten om gnagsår som kommer lettere med tung sekk samt belastningsskader, så er det gjerne betennelser du møter først på. Da risikerer du å få deg en lang og uønsket pause. Systematisk progresjon er derfor viktig.

En flaske Oma Barbera d`Alba ble med hjem fra polet i dag. Den skal sørge for julestemning i fjellteltet til helgen, sammen med prefabrikkert pinnekjøtt på primusen. Vi er tre jenter i lag på vår årlige Lucia-tur før jul, så da blir det 3 primuser å koke på og gastronomiske opplevelser under stjernene Gleder meg

Endelig kom den! Liten, lett og portabel: Emberlit-ovn i titanium. Og en i stål til speidernevøen. Fin julegave, det. http://www.emberlit.com/emberlit-ul-titanium

Hvordan andre bruker sine "surt ervervede", legger jeg meg ikke bort i. Jeg synes det er kjekt å handle utstyr. Det blir mest (mye) nytt, men det hender jeg også finner noe brukt. Og da blir spørsmålet, er et reinskinn brukt eller nytt?

Jeg handler mye utstyr brukt, og mener det er bedre for miljøet! For hver ting jeg kjøper brukt (give or take) så blir det produsert en ting mindre. Ja ,teltet, skiene eller spaden er allerede produsert og transportert, men da blir det altså ikke produsert et til. Og når "du" kjøper et nytt telt etter at jeg har kjøpt ditt gamle, ja så ble det laget et nytt telt og ikke to. Altså en "besparelse" på et telt........

5 km?! Er du klar over hvor langt 5 km luftlinje er?! Så mye som jeg har vært i fjellet, og rastet langs skuterløypene, så vet jeg bedre. Forresten har min mor hytte som ligger rett ved hovedåren for skutertrafikk i kommunen. Der hører man som oftest ikke scooterne før man kan se dem, dvs. 4-500 meter unna. Snowmobiles produced since February 1, 1975 and certified by the Snowmobile Safety and Certification Committee's independent testing company emit no more than 78 dB(A) from a distance of 50 feet. (Dagens scootere bråker mindre) Prøver meg på et lite regnestykke her 78 db på 15 meters avstand, gir en styrke på 112,5 db ved eksospotta (20 * log(dist meter) + 11) . Reduksjon på 5000 meter(uten noen hindringer) er 85 db. Da sitter du igjen med under 30db lyd(svakere enn hvisking).. I fritt rom enda... Så kan man trekke i fra demping av terreng. Bare en bitteliten kolle i mellom deg og scooteren, og man kan trekke ifra minimum 20 db, og da er lyden uregistrerbar selv for superfølsomme ører På 2 km avstand er lyden redusert til 35 db i fritt rom, fortsatt på nivå med hvisking, og helt uregistrerbar hvis det er litt kuppert. Selv skistavene dine bråker mer Slutt å overdrive med lyden folkens!! Åja forresten. Jeg har flere ganger selv sittet i terrenget og observert skutere på avstand i mørket. Man ser lyset i det fjerne humper og blinker, forsvinner og dukker opp igjen, og kommer nærmere og nærmere, men man hører ingenting. Man venter overraskende lenge før man tilslutt hører lyden av motoren, og da er de veldig nært.

78 år gamle Berntsen går nok, i likhet med mange andre, rundt og tror at det ikke kjøres noe særlig skuter i dag. Når han tar frem kvikklunsjen etter en 2-3 timers lang skitur kan han hverken se eller høre skutere. Derfor tror han at det nesten ikke kjøres skuter i fjellet. Det er der jeg mener de fleste tar feil. Det kjøres mye i dag. Men motstanderene får ikke dette med seg, siden de svært sjeldent befinner seg i fjellet og i områdene der det kjøres. Regulert fornøyelsekjøring vil ikke doble antall skutere i fjellet. Det vil regulere de som allerede kjører skuter inn i egnede løyper/områder. Slapp av folkens! Dere kan nok fortsatt nyte kvikklunsjen uten å se skuterspor og tro dere er i urørt natur.

Kapittel 12 – Disney on ice Fredag 18.05 Jaja, så var tredje bomtur et faktum, jeg tok det ikke så tungt lenger, bare å snu og følge fotsporene mine tilbake til lysløypa. BANG ! og der lå jeg rett ut på stien. Litt au. Høyre foten traff litt sjult is og skvatt til venstre. Enda en dråpe, men jeg har stort beger. Kapittel 13 – Forræderen II Fredag 18.20 Vel nede på grusveien igjen stopper jeg ved skiltet (tidligere nevnt i kap.8 ). Joda, det sto fortsatt Hauktjern med pil opp den stien jeg akkurat hadde testet. Hauktjern. Rød pil. ”Løype” står det på skrå med liten font. Herregud! Det er skiltet for skiløypa til Hauktjern. Håndflate i panna. Kapittel 14 – Bittert håp Fredag 18.30 Jeg går bort til ruinene igjen, ser oppover stien jeg trodde jeg var smart som gikk forbi halvannen time tidligere og rister oppgitt på hodet. Surt, men nå er jeg i alle fall snart framme. Det er ingen tid å miste - skal man få en bra plass gjelder det å få ræva i gir. Det er tross alt 16 påmeldte i tråden på FjellForum, minus et par som hadde biltrøbbel og noe annet, men 14 hengekøyer – det er 28 bra trær det, i passe avstand fra hverandre og i nærheten av leirplassen. Er ikke sikkert hengekøyeplassene vokser på trær...hmm.... Stien går selvsagt oppover igjen, og jeg hiver inn en ny audition for Bambi, the musical. Denne gangen holder jeg på å sli rett utfor en skrent, men stopper akkurat på kanten. Forrige gang var det hånda som fikk seg en smell, nå var det kneet. Best å passe litt ekstra på videre nå for neste som treffer isen er vel skallen. Kapittel 15 – Monumentet ? Fredag 19.00 På veien oppover finner jeg en enslig vedsekk henslengt mer eller mindre midt i stien. Jeg slenger den over skuldra, men det er kjipt å gå på skakke oppover og med dårlig rygg fra før setter jeg ned sekken igjen etter 50-60 meter. Jeg føler jeg har gått i en evighet da jeg mer eller mindre plutselig er på toppen av åsen. Jeg begynner å bli litt sliten og må ta et par 10 sekunder power breaks på vei oppover. Her oppe, med god utsikt over de sør-østre drabantbyers nattlige utsonderinger, tar vinden godt i klærne. Jeg drar opp glidelåsen i jakka akkurat idet jeg endelig kommer til skiltet @tronn snakket om: ”Farlig terreng ->” Det er tre andre skilt på samme trestamme og en av disse er ”Hauktjern kløftene”... i samme retning som det er farlig terreng. I motsatt retning står det ”Kroktjern” Jeg virrer litt rundt for meg sjøl i 10 minutter og plutselig er jeg usikker på hvilken sti jeg egentlig hadde kommet opp... mørke tanker måtte lokkes vekk med løfte om ehandel fra kartbutikken.no i nærmeste framtid. - Ja @7homas? - Nå står jeg ved det farlig-terreng-skiltet - Ok, da følger du stien til høyre forbi monumentet Jeg lyste rundt meg - Monument? Det var i alle fall ikke noe monument i en radie på 25 meter - Ja, det er rett ved farlig terreng skiltet Ny runde inn i mørket med klementinen jeg hadde teipet til lua uten å se noe jævla monument - Øhhh....ummm....nei, det er ikke noe monument her. - Ok, men du skal ta til høyre ved det skiltet – ikke gå mot det farlige terrenget. - Men det farlige terrenget er til høyre... Samtalen fortsetter en stund uten av vi egentlig sier noe nytt. - Det er masse fotspor på den stien til høyre - Ok, da tar du denne Høyre – det er ikke sikkert dette er et godt valg... Kapittel 16 – Tom tank Fredag 19.20 Ikke lenge etter at jeg har satt avgårde nedover på stien til høyre som vissnok går forbi et monument, noe Speider greier, kommer jeg pinadø til enda et Wfarlig terreng” skilt. I alle dager. Nå begynte jeg virkelig å merke at jeg har hatt på meg sekk i tre timer og ikke spist eller drukket noe siden 12.00. Med sekken på bakken og en neve eller to blandet energi innabords ringte jeg @tronn igjen. Han var på vei oppover fra Sarabråten sammen med @Tor Magnus. Etter litt frem og tilbake blir vi enige om vi skal møtes ved vedsekken. Jeg håper bare jeg tar riktig sti ned igjen... Kapittel 17 – Møtet, også det jævla monumentet Fredag 19.35 Jeg hører stemmer der nede et sted. Nå så jeg et lysglimt også. Tror jeg. Joda, der var det igjen. Jeg stopper for å vente på dem. Føler ikke akkurat trangen til å fortsette nedover bare for å snu og gå opp igjen samme vei. Har i grunn aversjoner mot nedoverbakker – enten har jeg akkurat kastet bort masse energi på å gå oppover eller så venter en slitsom oppoverbakke om ikke lenge, but I digress. Et par minutter senere er de oppe på hylla jeg står på. Vi hilser pent, måler hverandres ansiktspryd og fortsetter oppover stien. @Tor Magnus har vedsekken på toppen av den vanlige ryggsekken. @tronn har en vedsekk i ryggsekken sammen med en masse annet, bl.a en UQ (under quilt) jeg har fått låne av @Tor Magnus. Det tar ritkignok ikke så lang tid før @tronn stopper og sier han lurer på om vi har gått feil... feil, jeg smaker på ordret. FEIL. Really....IGJEN ?! Han forsvinner nedover og ber oss vente. Etter 5 minutter ringer han og ber oss komme nedover, han har funnet riktig sti. I mørket var det visst flere som gikk seg litt bort. Og her, endelig, passerer vi det sagnomsuste MONUMENTET,[edit] - og tro det eller ei - enda et "farlig terreng"-skilt.... og det peker mot venstre....ahhh....nå gir hele kvelden litt mer mening. Kapittel 18 – Landkjenning Fredag 19.55 Den lille kolonnen vår slanger seg gjennom terrenget. Jeg ovetar vedsekken fra @Tor Magnus og den er mye enklere å bære på toppen av ryggsekken enn slengt over den ene skuldra, men det er deilig da vi endelig kjenner lukta av bål og annet fanteri. Vi runder en knaus og der rett forut ser vi tre skikkelser som sitter rundt den blafrende ilden. 40 minutters tur tok 4 timer, men Vinterheng 2013 er i gang ! (og hadde telefonen min lastet kart i tillegg til bare å vise en pil midt på skjermen hadde jeg kanskje truffet mål litt tidligere...) [edit] har lagt til litt tekst jeg ser har falt ut... håper det forklarer litt, hehe Kart, rute inn:

Da har fotokonkurransen vart ett år og det er på tide å kåre en årets vinner. Bildene vi stemmer på her er vinnerne av hver måned igjennom 12 måneder. Vinneren får en fin premie sponset av Helsport. Ett Patagonia telt med veiledende pris på ca 10.000kr Det blir en fin julegave Lykke til alle sammen!

Vel, det er tydlig at det er veldig delte meninger her, så å si alle innleggene jeg leste på saken ønsket seg snøscooterkjøring. Litt interessant å se resultatet her: http://www.vg.no/poll/?id=18089 Står i sterk kontrast til denne: http://www.opprop.net/jatilstillenatur

KrF og Venstre vil tvinge miljøvernminister Tine Sundtoft (V) til å stoppe forsøket med snøscooterkjøring i 108 kommuner - i alle fall inntil lovligheten i prøveordningen er avklart. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10148427

jeg har de siste årene blitt mindre opptatt av utstyr, slikt avtar vel litt med alder. De fleste av oss skal ikke på ekstreme turer som fordrer ekstremt utstyr. Jeg er litt som deg, men med noen flere netter ute på vinterstid enn deg. Forrige helg var jeg på en liten tur i nordmarka (1 natt), og jeg hadde med følgende (barmark, -5 grader): - Liten turøks (hyggelig med bål) - Mat som lages på bål (hyggeligere enn å lage mat på primus) - Enekelt liggeunderlag (Bamse, brukes rundt bålet og under et annet mer luksuriøst liggerunderlag for isolasjon.) - Exped synmat 9 (for isolasjon og luksus. For meg ble innkjøpet av dette liggeunderlaget et vendepunkt. Før sov jeg lite, nå sover jeg godt!) - Sovepose (Marmot dunpose, dyr og deilig. Bruk lang tid på soveposekjøp og finn de beste tilbudene, her er det mye å spare) - Dunjakke ( digg i pauser og rundt bålet. jeg har en rimelig dunjakke fra Stormberg. Mye bedre enn mine kameraters dyre dunjakker som ikke kan brukes rundt bål i frykt for gnistskader fra bålet) - Tarp (eller presenning) - Votter og lue. - Tynn vindtett jakke til de gangene man er i aktivitet. Multifuel (som bråker), vintertelt, pulk osv mener jeg kan komme etterhvert. Da trenger man egentlig ikke mer til en enkel tur. Tror jeg.

Man får ikke nye reinskinn Man får kun second hand.

Hei Tenk langsiktig her, så dere også klarer å gå til fjells som pensjonister uten slitasje skader! Jo lettere sekk dess bedre. I ungdommelig vovemot har jeg også båret omkring 25-30 kg, men gikk rask ned til omkring 20-22 kg på telt turer, hvilket jeg klarer ennå. Hilsen Elgen

Etter et års bruk og 35 overnattinger, noen under minus 20 er en 450 grams Thermarest NeoAir XTherm mer enn godt nok for meg. Hvorfor drasse på madrass ?

Jeg handler noe nytt og mest brukt/NOS/vintage, og en del lager jeg selv. Mest fordi det passer best inn i min filosofi og tankegang rundt friluftsliv/villmarksliv. At gjennbruk har en viss miljøgevinst er helt åpenbart.

Hos meg er det kun penger det står om. Miljøet ofrer jeg aldri en tanke når jeg kjøper noe. Ønsker jeg meg noe nytt, og det blir for dyrt for meg med nytt, finner jeg noe brukt....eller bestiller dingsen direkte fra det utlandet jeg får det billigst fra. Alternativet er å klare meg uten. Noe man sagtens kunne gjort, men dete r ikke noe moro...

Kort spørsmål om Optimus 111: Fikk min nye (ubrukte) 111 i dag. Måtte selvsagt teste. Etter noen minutters fyring oppstod det svake stikkflammer ved pakkboksen. Litt teiting på mutter samt mer omtanke med pumpa ser ut til å ha løst problemet. Det jeg lurer på er om det ikke kan provoseres fram slik stikkflamme dersom man pumper for stort trykk i tanken?

Mye fiskeutstyr, fotoutstyr, mat ,drivstoff og litt hundefor for 3 uker blir fort 40 kg, det tror jeg ikke er noe uvanlig. Lars Monsen hadde startvekt på 48 kg for 50 dager, men da bar dyret mye mer enn hva min gamle AH-tispe klarer.

    Du bør ikkje tru at CO samlar seg i eit hjørne av teltet! Og dersom du trur at CO er ein tung gass som blir liggande i søkk i terrenget på same måte som vatn, tar du farleg feil. CO er akkurat like tung som anna luft, og blandar seg totalt med denne. Ved rein forbrenning er CO-produksjonen liten. Det einaste som hjelper for å halde CO-konsentrasjonen nede i teltet, er å lufte.

OK jeg må bare dele en artig historie her. Når jeg var en spjole var vi var på hytte til hyttetur med familien samt onkel og tanten min med deres barn. På den ene hytten gikk tante ut og pusset tennene mens vi stod mye lengre oppe i bekken. Hun lurte på hvorfor vi stod der og ikke rett bortenfor hytten. Vel ehh sa vi og pekte på skiltet hvor det stod "nedfall sone fra utedo" nedenfor. Hun ble helt hvit og hadde mageproblemer resten av turen, sikkert mye i hodet men fy søren som vi lo av det lol

Har kun ved noen få anledninger tidligere overnattet i telt ute vinterstid. Men har i høst bestemt meg for å gjøre dette litt oftere. Litt innkjøp måtte til og nytt telt, fjellski og en skikkelig multifuel primus er innkjøpt. Har også kjøpt meg en parispulk som jeg må få lært meg å trekke. Blir bare kortere turer i vinter så jeg kan lære meg litt mer om overnattinger vinterstid før jeg begir meg ut på lengre turer hvor elementene kan bli litt tøffere. Tar gjerne imot tips og råd for vinterovernatting og vinterturer, bortsett fra dagsturene på toppturski er dette en nytt område for meg som jeg håper å lære mer om både gjennom egenerfaring og forhåpentligvis kunne trekke litt råd fra andre også.

Applaus Thomas, nå har jeg ledd godt her. Takk for en flott rapport!

Takker for alle tilbakemeldingene! Lett randoneutstyr utgår- har pudderfjøler (telemark) m/plastsko, det får holde- har ellers ikke noe forhold til alpint. Men E99 kommer til kort når det er litt bratt over lengre tid- i tillegg til å mangle innsving er de jo også rel. smale. Var og snoka i butikkene i dag og fikk sammenliknet skia. Begge har brukbart med spenn- overraskende mye faktisk. E109 virker noe stivere enn Ingstad og begge har omtrent lik midtrand. Men for det blotte øyet så de temmelig like ut ellers. Trodde muligens Vetletind var litt overkill? Og i fall- hvordan fungerer de bortover? Til bruken jeg tenker meg her er det uaktuelt å gå med plastsko- jeg blir kald på beina og gangen nokså unaturlig og stiv, og jeg ser at Vetletind/Storetind ofte anbefales brukt m plastsko. Målet er ikke å gjøre de beste og flotteste svingene, men å komme meg ned på høvelig vis uten å plages alt for mye. Tenker vel bruken til noe mer oppover/nedover enn bortover, men ikke sånn stupbratt. Kosetur med sjokolade og appelsin i sekken sjølomatte det er langt til toppen altså.

Kan annbefale Snowline Brodder. Har 2 par selv og suverene på is og snø. Og veldig greie å bruke ellers der det er glatt og sleipt. Kan også slipast til når du føler piggene ikke griper godt pga slitasje. Tåler mye juling og bruk.Lett å ta på og av etter behov. Prøvd mye brodder med tiden og desse er suverene både til vinter og sommerbruk

Kan anbefale Hjerkinn-Ringebu fjellet (gjennom Rondane). Korte etapper, liten rasfare, selvbetjente hytter, fin natur. Selv om traseen ikke er merket så tidlig på året er orienteringa enkel der. Alternativt enda snillere terreng, og dels oppkjørte løyper, fra Ringebufjellet til Lillehammer. Søk på Hjerkinn-Lillehammer og dere finner mye info. Blir han ikke drømmemannen etter en slik fin tur er det bare å lete videre

Heisann, jeg har en Ommifuel jeg bruker på tur, er storfornøyd med denne, også på vinteren... Jeg bruker enten gass eller polarfuel(beregnet for kuldegrader) og dette har funket for meg når det kommer til varme i teltet synes jeg det er litt risky, i allefall i mitt akto telt å fyre primusen, så løsningne min ble å kjøpe en primus lampe som går på gass... den veier lite, og bruker vanligvis samme gassboksen til denne som til primusen, da jeg har med flere

Svea 123 samt Juwel 33 eller 34 er svært enkle og brukervennlige bensinbrennere, ingen pumpemekanisme å bare pakning i pakkboks/ Lokk. Ytelse rundt 1500 watt. Den elste Juwel 33 ern jeg har er fra før ww2, har skifta dyse en gang og pakninger en gang. Den veier knappe 500g med full tank, er beskyttet inni en stålsylinder med lokk i bunn og topp. Verktøy/ Reservedeler ligger i en blikkeske som går inni sylinderen ilag med påfyllingstrakt samt bensin lighter. Kompakt, lett og solid/ Driftsikker

Balle er inne på noe viktig her når han nevner det å ikke overdrive lengden på dagsmarsjene med tung sekk. Jeg opererer med tre "vektbegreper" når jeg veier sekken. En "basisvekt" som består av alt jeg må ha med og som også blir med hjem, og en "forbruksvekt" som i hovedsak er mat og drivstoff. Samt totalvekt. Det er "basisvekten" som etter min mening er den viktigste å holde på et absolutt minimum. Mat og drivstoff må man ha, og selv om man selvsagt begrenser dette også til det minimum man føler seg komfortabel med utgjør dette en stor del av totalvekten, men er etter min mening en mindre viktig plass å lete etter gram som kan fjernes. Dette nettopp på grunn av prinsippet om å ikke overdrive dagsmarsjene og at "forbruksvekten" blir mindre for hver dag. Det gjør ingenting om jeg går bare halvparten eller kanskje en tredjedel av den gjennomsnittlige distansen jeg må for å holde tidsplanen de første dagene, da jeg vet at jeg tar dette igjen med letthet mot slutten av turen når sekken begynner å nærme seg "basisvekten". Som regel sjekker jeg bare at "basisvekten" er så lav som jeg liker å ha den og bryr meg ikke om å sjekke totalvekten.

-Hvordan kan du si dette med så stor sikkerhet? Hvordan vet du at antall skutere ikke vil øke?? Er det ikke et rimelig logisk resonnement at flere vil kjøpe skutere når det blir lovlig? Det skjedde i Sverige, hvorfor skal det ikke skje her? Det skjedde i prøvekommunen Vinje, "alle" fikk seg skuter. Når det gjelder decibel-innlegget til frantic minnes jeg at dette ble rimelig tatt fra hverandre og knust som argumentasjon tidligere i tråden..

Ja det blir en del nostalgi i det for meg også. Det finnes f.eks helt sikkert nye og moderne fotposer i et eller annet materiale som gjør dem himmelvidt bedre enn forsvarets modell. Men velger nok sistnevnte fra nærmeste overskuddlager neste gang fotposene mine skal byttes også. Og ulla mi kan godt komme fra samme sted.

Hei frantic Jeg blir heller ikke i særlig grad forstyrret av skutere fra Røde Kors og andre lovlige transportører når jeg møter dem hvor det måtte være i fjellet der vi har hytte på Sjusjøen. Jeg har ikke så mye greie på decibel og støynivå at jeg kan ta en diskusjon med deg om det temaet. Men jeg kan forestille meg hvordan det vil fortone seg å møte en av de åsgårdsreiene vi har sett avbildet her på FF. Det er disse cowboyene,- som ikke skjønner at de ødelegger turen og naturopplevelsen for så mange andre som er problemet. Cowboyene er åpenbart først og fremst opptatt av skuterturen og ikke naturopplevelsen. Hvilken kommune er det som har vilje og ressurser (les penger) til å "ta i tu" med den saken som de visstnok sier i Sverige hvor situasjonen mange steder,- etter sigende,-er helt ute av kontroll..Det er dette som er problemet, Og nå vil de blåblå koble seg inn på det svenske skuternettet også. Det er ikke et generelt hat hos "folk flest" -for å bruke et kjent uttrykk blant de blåblå - mot all motorferdsel i fjellet. Det som er lovlig nyttekjøring etter det någjeldende regelverk kan all leve godt med. Brage

Når det kommer til pakking av proviant, utstyr osv. synes jeg å de å ha med seg for mye stæsj er bare tull... ha med det du trenger pluss pittelitt ekstra klær og proviant( som kommer utenfor hovedmåltidene, sjokolade, en flaske solbærsirup osv). å bære for mye: over 15-20 kg vil jeg si at man ødelegger ukesturen. har derfor satset på lettvektsutsyr og enkle løsninger(sommerstid) hvor fint vær er inkludert På vinterstid tenker jeg at 20kg er normalt, kanskje mye også. En vanlig ukestur for meg har jeg en vekt i sekken på rundt 10-15 kg(har ikke hund, så slipper mat til den osv. men skulle gjerne ønsket en slik turkompis)...

Veldig individuelt det der tror jeg, kroppen min har i 25 år fint tålt ca. 50 dager med 20-30 kg, pluss en uke eller to med 40 kg. Veier nå rundt 80 kg. Er du godt trenet for oppgaven og ikke overdriver lengden på dagsmarsjene, skal det ikke være noe noe problem å bære 30 kg. Folk gjorde jo det før i tiden også, da med elendige sekker i forhold til nå.

I militæret hadde dere også fyringsvakt som satt utenfor soveposen, med klærne på, full kontroll over primusen og klar til å gripe inn i henhold til UD 2-1. Hvis ikke bør befalet deres skytes...

Tar meg friheten til å poste et facebook-innlegg av Bjørgulv Sverdrup Lund Stillhet – og motorferdsel…? 29. november 2013 kl. 23:08 Stillhet er viktig for oss alle – når vi ønsker det. Og jeg kan forstå at for hun eller han som har valgt å bosette seg på Grünerløkka, med trikkeskinner utenfor døra, roping i gatene, blinkende trafikklys med pipeintervall for gående… ja, alle de lydene som inngår i, tilhører, definerer og særpreger en by – så er det viktig med stillhet. Noen av oss har valgt å bosette oss i stillheten. Mulig det gir et mer nyansert syn på stillhet. Mulig at det er det som gir meg grunnlag for å undre – er det virkelig ikke plass til både stillhet og motorferdsel i regulerte løyper i Norge? Jeg tør påstå at jeg går langt mer enn snittnordmannen uti naturen. Det være seg til fots, eller vinterstid på truger eller fjellski. Som regel sammen med våre to hunder. Ingen andre. Jeg møter faktisk ingen. Når jeg bakser og puster meg oppover herlige snøtunge vierlier, så hører jeg ingenting annet enn mitt eget hjerte som banker, herjer og slår for å drive en altfor stor innpakning til topps. Inni nasjonalt villreinområde på Setesdal Austhei møter jeg mine naboer fra bygda jeg tilhører. Jeg ser ikke ivrige familier fra DNT, ikke miljøentusiaster fra Grünerløkka. Ikke engang humørfylte venndøler møter jeg! Så jeg kan ikke fri meg, hvor er dere? Alle dere 30.000 som har signert på oppropet mot at lokaldemokratiet skal bestemme om – og eventuelt hvor – skuterentusiastene skal få kjøre? For det blir ikke rekreasjonskjøring i nasjonalt villreinområde. Og det er stort, sammen med verneområdet dekker det nok over 70 % av min kommune. Rekreasjonsløypene blir i definerte områder avklart gjennom regional planprosess kalt Heiplanen. De fleste av oss har vært i fly over vårt fantastiske land. Har dere tittet ned? Har dere tittet ned og tenkt; hvor er menneskene hen? Hvor er byene? Selvsagt er bildet nyansert også på arealbruk. Men mitt poeng er at det er møtet mellom motorferdsel og turgåer som gir konflikt. Og det er når lokalt sjølstyre håndterer arealbruken og definerer hvor motorferdsel lovlig kan være, at vi løser denne konflikten. For det er nok areal til å løse dette – og jeg tror DNT også bør tenke seg om. For selv om det er arealer til oss alle, så er ikke et vedlegg med 30.000 signeringer noe godt dokument å ta med seg til nye grunneiere for å etablere turløyper. Når jeg som grunneier leser oppropet fra DNT m.fl. mot regulert motorferdsel så slår det meg; nei, jeg tror ikke jeg vil ha noen turistløype over eiendommen min. Jeg vil heller ha ro og fred. Denne type handlinger tjener verken stillheten, skigåere eller skuterentusiaster. Vi er tjent med å regulere løyper som hindrer konflikter mellom stillhet og motorferdsel! I Valle stiller kommunen med gratis kontorplass og store økonomiske bidrag for at Turistforeningen med tilhold i Kristiansand skal etablere en prosjektstilling for å utvikle aktiviteten i regionen. I slike situasjoner er det viktig med respektfull dialog. Det er plass til både stillhet og motorferdsel. Vår nye miljøvernminister Tine Sundtoft vet det, og tar det lokale sjølstyret på alvor. Etter 8 år med rødgrønt styre hilser jeg det hjertelig velkommen. Det var på tide nå, Tine ! Bjørgulv Sverdrup Lund

Signert!!! Denne snikinnføringen er bare tragisk. Nyttekjøring er helt greit og de som må ha noe fraktet har utmerkede muligheter til å leie transport eller frakte ting på sommertid. Har padlet ett par ganger ved Hvaler og på stille dager er det som 1000 gressklippere med turtall overalt, det er bensinlukt og røyk, ingen fugleskrik, ingen plasser til ro og fred, kun hekkbølger og stygge plastbåter som sneier farlig nær. En av dagene dro det opp en sørvestlig kuling, og da var det atter en ro over stedet til vanlig friluftsliv. Det døgnet var det 1200 lystbåtførere som ringte for assistanse. Vi er blitt en befolkning uten kompetanse, med for mye penger, uten omtanke og fremferd med tanke på naturen. Sjøen er tapt! La oss kjempe for fjellet!

Jeg har ikke barn selv, men har vært på en del vinterturer med speidere fra 10 år og opp. Det viktigste er underlaget. Sjekk at underlagene dekker hele teltbunnen i det største teltet, det er iskaldt å havne i sprekken. Tynne skumgummiunderlag type tradex e.l. Gir utrolig mye varme for pengene(ca 110,-) (i tillegg til de dere har fra før) selv foretrekker jeg å tape de tynne underlagene sammen før turen, for å være sikker på at de dekker, men det går også an å bare legge dem med overlapp. Hvis soveposene er for tynne kan man ta to poser utpå hverandre. Til dette fungerer billige hytteposer fra f.eks. Jysk eller europris helt utmerket, det er luften i mellom posene som varmer.(men billigposer er ofte store i volum selv om de ikke er så tunge) Prøv å få lånt ekstra soveposer hos venner og bekjente, det er greit å vite hva man egentlig har behov for før man bruker masse peng på utstyr. Legg de voksne ytterst, barna i midten, og sov med lue og tørre sokker.klærne man sover med bør heller ikke være for trange, luft mellom lagene... Fyring i telt er risikosport, vær helt sikker på at dere kjenner brenneren, og at barna sitter helt stille hvis dere skal gjøre det. Alt i alt- prøv dere frem, og god tur! Vintertelting er fantastisk!

Litt info.... http://no.wikipedia.org/wiki/Primus http://en.wikipedia.org/wiki/Portable_stove se også artikler hos: https://sites.google.com/site/primuskongen/ Youtube: Optimus 111 - optimus hiker+ : Primuskongen viser deg hvordan Mye mer der: http://www.youtube.com/results?search_query=optimus+111 Bladde meg bakover på forumet her, under "Fjellforum → UTSTYR → Primus og kokesystem " .. så bare på overskriftene.... lister det jeg fant i farta her...nyeste tråder først...: optimus 111/Hiker+ http://www.fjellforum.no/topic/29712-optimus-111hiker/ Optimus 111 - hvilken type, og hvilken type brennstoff? http://www.fjellforum.no/topic/27084-optimus-111-hvilken-type-og-hvilken-type-brennstoff/ Optimus Hiker + http://www.fjellforum.no/topic/26873-optimus-hiker/ optimus 111 dyseskift http://www.fjellforum.no/topic/24770-optimus-111-dyseskift/ Rusten Optimus 111T http://www.fjellforum.no/topic/23559-rusten-optimus-111t/ Optimus 111, hvilken parafin? http://www.fjellforum.no/topic/23163-optimus-111-hvilken-parafin/ primushjelp - Adapter for tilpassning av optimus 111T http://www.fjellforum.no/topic/23557-primushjelp-adapter-for-tilpassning-av-optimus-111t/ Optimus 111 (hvor mange eier denne?) http://www.fjellforum.no/topic/5160-optimus-111-hvor-mange-eier-denne/ Hiker+ og dyse som løsner http://www.fjellforum.no/topic/20129-hiker-og-dyse-som-l%C3%B8sner/ petromax og optimus 111 t http://www.fjellforum.no/topic/19616-petromax-og-optimus-111-t/ Optimus Hiker+ (ny variant av den "vanlige" 111) http://www.fjellforum.no/topic/19449-optimus-hiker-ny-variant-av-den-vanlige-111/ Optimus Hiker+ (ny variant av den "vanlige" 111) http://www.fjellforum.no/topic/16317-optimus-hiker-ny-variant-av-den-vanlige-111/ Optimus Hiker + http://www.fjellforum.no/topic/16229-optimus-hiker/ optimus 111 http://www.fjellforum.no/topic/14633-optimus-111/ Rep av optimus 111 http://www.fjellforum.no/topic/13148-rep-av-optimus-111/ Optimus 111 http://www.fjellforum.no/topic/10915-optimus-111/ 111 mister trykk fort ? http://www.fjellforum.no/topic/11805-111-mister-trykk-fort/ 111T som lekker parafin når avslått http://www.fjellforum.no/topic/10872-111t-som-lekker-parafin-n%C3%A5r-avsl%C3%A5tt/ primushjelpetråd - 111 Primusproblem http://www.fjellforum.no/topic/23554-primushjelpetr%C3%A5d-111-primusproblem/ primushjelpetråd - Valg av smørefett http://www.fjellforum.no/topic/23553-primushjelpetr%C3%A5d-valg-av-sm%C3%B8refett/ Problemer med Primus 111 http://www.fjellforum.no/topic/8946-problemer-med-primus-111/ primushjelpetråd - Optimus 111 - identifisere http://www.fjellforum.no/topic/23551-primushjelpetr%C3%A5d-optimus-111-identifisere/ Hiker 111T? http://www.fjellforum.no/topic/8290-hiker-111t/ 111T, rensenål http://www.fjellforum.no/topic/8142-111t-rensen%C3%A5l/ Optimus 111, brukt fra forsvaret http://www.fjellforum.no/topic/8135-optimus-111-brukt-fra-forsvaret/ Ombygging av Optimus 111 http://www.fjellforum.no/topic/7551-ombygging-av-optimus-111/ Optimus 111 med løs spritskål http://www.fjellforum.no/topic/7536-optimus-111-med-l%C3%B8s-spritsk%C3%A5l/ Optimus 111 video http://www.fjellforum.no/topic/7458-optimus-111-video/ [AVSTEMMING] Optimus 111, 111B, 111T og 111C http://www.fjellforum.no/topic/7000-optimus-111-111b-111t-og-111c/ HV og Optimus 111 http://www.fjellforum.no/topic/5482-hv-og-optimus-111/ Optimus primus 111 http://www.fjellforum.no/topic/2966-optimus-primus-111/

Noen oppdateringer siden feilsøkinga fortsetter i dag i dagslys. Gjorde følgende: 1. Byttet ut originalnålen med en av de nye jeg fikk. Men brukte original dyse: Resultat: fin tenning og normal flamme 2. Kjøte ned, og byttet til en av de nye dysene merket "M". Instant underburn fra tenningsøyblikket. Da tror jeg at vi kan avskrive nålen som skyldig her og konsentrere oss om dysa. Skal nå forvarme på nytt og teste med opsett 2 en gnag til for å utelukke andre feilkilder som for lite forvarming, måten jeg tenner på etc...

Hei. Jeg bruker ei lita Superplastflaske med skrukork, den er vanntett. Eller var det et kjempetips det med ris, fungerer vel på samme måte som disse Silcagel-pakkene i el-nikkpakker.

Putt litt riskorn (ukokt ris) opp i salt boksen, så holder det seg tørt

Da har jeg etter mye snusing på nett laget et par snøplugger, aner ikke om det blir bra men billig var det ihvertfall. Denne ideen kom ifra andrejo.blogspot.no Reflekstape og s krok samt tau og pvc rør Noen med erfaringer med lignende hjemmelagde plugger?

Pleier å ha med en gjennomsiktig 69liters plastsekk, slik at jeg kan uv-filtrere vannet ved hjelp av sollys, filtrer i tilegg vannet hjennom et klede, aldri blitt syk av vann på denne måten. Snakket med en professer i peutroloums kjemi, han mente dette ville filtrere bort 76% av alle bakterier og virus