Vinnerliste

Innledning ... en kjapp titt på Google maps; hold til høyre rundt det første vannet forså å krysse gjennom skogen til leir-plassen – easy as, tenkte jeg. Hauktjern ligger tross alt nesten i byen, så med en plan om tidlig avreise og rutebeskrivelsen mentalt lagret var alt lagt til rette for en kjapp spasertur i dagslys og fritt valg av innbydende furulegger. Kapittel 1 - Fanget Fredag 15.40 Planen om å resie fra jobben før 15 røk da innboksen formerlig eksploderte idet amerikanerne kom på jobb...... 14.50 ble til 15.10 som ble til 15.40 før jeg endelig kom meg avgårde. Kapittel 2 – Endelig fri Fredag 16.05 Et klikk fra nøkkelen og bildørene er låst. 48 timer gratis parkering - sweet. Jeg nikker fornøyd, slipper nøkkelen ned i lomma og entrer lysløypa rett øst for parkeringsplassen. Grusveien nedover var frossen, og jeg registrerer noe overasket at det ligger is på vannet allerede – skulle jeg tatt med vann alikevel ? Hagla ligger igjen hjemme, men jeg har med kniv, så hull på isen skal jeg vel alltids klare å lage. Det hadde vært enklere med hagle. Kunne kanskje kommet i avisen også. Kapittel 3 – En dragning mot skogen Fredag 16.10 Mitt instinkt om å holde til høyre ble utfordret nesten umiddelbart med en avstikker. Fra stor grusvei til en litt mindre en, som snart ble til bratt traktorvei hvor rennende vann hadde funnet sin vinterdvale i frosne hjulspor. Det begynte å snø og idet jeg nådde toppen av bakken ble jeg ønsket varmt velkommen av et lokalt lavtrykk med kuling i kastene. Minst. Og sannelig skrudde ikke noen av lyset også. Frem med lue og hodelykt, no worries. Lysene fra lysløypa og Oslo trengte fortsatt gjennom trærne. Traktorveien ble til et Y kryss og fortsatte som to stier. En mot venstre og en annen mot høyre. Kapittel 4 – Gråbein (i noen kretser bare under navnet mørkredd) Fredag 16.20 Jeg var litt forfjamset for jeg kunne ikke huske dette krysset fra Google maps, men det var i grunnen ikke et vanskelig valg. Så bar det av sted ned mot høyre på stien som forsvant inn mellom granleggene og det dype mørket. Gråbein lusket rundt meg og jeg måtte stadig skremme ham vekk ved å brå-snu meg og lyse innover i mørket. Faren med å gjøre det er, som vi alle vet, at når du da snur deg for å fortsette står han rett foran deg. Det gikk heldigvis bra denne gangen. I alle fall en stund, for om litt dreide stien mer mot høyre og jeg kunne skimte et islagt vann nede til venstre. Dette stemte overhodet ikke med at jeg skal holde høyre og gå rundt vannet, tenkte jeg. Jeg fisket opp mobilen. I og med at vi skulle være i skauen hele helga hadde jeg ladet fullt før jeg forlot jobben og skrudd av Wifi, GPS og datatrafikk for å spare strøm. Problemet var bare at kartet på telefonen plasserte meg mitt blandt lavblokker og rekkehusene på Oppsal. Jeg skal innrømme at jeg ikke visste hvor jeg var, men jeg visste hvor jeg ikke var og det var mellom juledekorerte småhus i en av Oslos drabantbyer. Kapittel 5 – Telefonsamtalen Fredag 16.40 Smart som jeg er hadde jeg lagret nummeret til @tronn før jeg reiste: - Ja det er Eirik - ... ummm...@tronn...? - Ja - ..ok ?....Det er @7homas fra Fjellforum. Jeg tror jeg har gått meg bort... - Hehe, ok, hvor er du nå ? - Hadde jeg visst hadde jeg ikke ringt, men jeg gikk fra parkeringa og tok av første til høyre, inn en traktorvei og nå er jeg på en sti - Du skal gå et stykke på grusvei, det er bare det siste stykket på 5-600 meter som er på sti Fortsettelse følger, i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Kirkeruinene, Foræderen, Turistforeningen, Den forsvunne blå-løypa m.m.

Løyperne är inte något problem. Problemet är att om man släpper det mer fritt för skoterkörning, så som förslaget vill, så är den tid man kunde gå på tur på fjället utan kosntant motorbuller borta. Man kan lägga skoterløypa 5 km undan från skidområdet. Det hörs ändå, i alla fall på dagar med ltie vind. På dagar med inversion hörs en skoter utan vidare längre än så, speciellt omderna typer med 2-taktsmotor. Det är alltså hela konceptet med ett fjäll med stillhet, lugn och ro som är på väg att försvinna på många håll. Några komuner har dock intsett vad som är på gång och har inte ens sökt. Jag antar att dessa ser en stor potentiell marknad i form av skidåkare, både folk som går på tur och friåkare som är mest intresserade av toppturer och nedförsbackar.

Jeg svarte han på facebook, men velger å poste svaret mitt her også, siden du refererte innlegget hans Dette er vel et av de bedre innleggene jeg har sett fra motparten hittil. Ikke minst er det saklig, uten personkarakteristika og angrep, en mangelvare fra scootertilhengere i debatten ellers. Jeg begynner gå smålei den semantiske arrogansen "bygdefolket" viser i denne debatten. Hvordan vet han om disse 30 000 er "byfolk"? Og hvis det er tilfelle, hva så? Er min signatur da mindre verdt? Kan ikke jeg uttale meg om utmarksforvaltning i Norge fordi jeg ikke bor nær nok? Hvor er logikken der? JEG har sett "rekreasjonskjøring" i nasjonalt villreinområde. Jeg har sett spor etter "highmarking" i trekkområdet til villrein. Jeg har sett scooterfolk gi blaffen i politikontroller. Eksempelvis: http://www.varden.no/.../stakk-fra-politiet-pa... Vi har sett, og har dokumentasjon på, at lokal forvaltning er fallitt i dette spørsmålet. "Snøscooterkjøring i utmark ga mer støy og belastning i de kommunene som etablerte et forsøk med egne løyper. Men viktige spørsmål står ubesvart" -Margrete Skår, PhD, NINA og ansvarlig for evaluering av forsøkskommunene, hvor bl.a. Vinje i Telemark er med. Konklusjonen i rapporten er klar: det å innføre nye kjøreformål førte til økt støy- og trafikkbelastning totalt sett i forsøkskommunene. Av en eller annen merkverdig grunn sier fortsatt scooterfolket i Vinje at forsøket har vært en suksess. Uten annen "dokumentasjon" enn en fornøyd SV-ordfører i Arne Vinje. Og selvfølgelig fornøyde scooterklubber, som sammen med "lokaldemokratiet" i bystyret hysjer ned alle andre lokale som er imot, i en fellesforståelse på at disse ikke vet hva de snakker om. Vi har også eksempler på grunneiere i Vinje som nå nekter scooterkjøring på sin eiendom, selv om de i utgangspunktet var positive. Argumentasjon er bl.a. forsøpling. Så denne karen er ikke nødvendigvis representativ for alle. Jeg har forresten bodd noen år i diverse grisgrendte strøk. Det som slo meg var "wow"-faktoren til besøkende, når de så naturen, fjella. Jeg tok det litt for gitt etter å ha sett det samme synet dag ut og dag inn. Noen ganger er det kanskje greit med utenforståendes "input" når det kommer til verdiforvaltning av naturen vår. Derfor mener jeg man skal lytte til reiselivsnæringa og Turistforeningen. Hadde nå endelig ulovlig scooterkjøring gått ned som følge av lovliggjøring hadde saken stilt seg totalt annerledes. Hvorfor ikke øke forsøksordningen med 40 kommuner slik initielt planlagt? Hvorfor gi "ja" til ALLE som søker? Særlig når resultatene hittil er som de er? Dette er ikke et spørsmål om lokaldemokrati. Det er ikke en krangel mellom bygdefolk og Holmenkoll-Hans og hans gordonsetter. Det er et verdispørsmål som flere tusen brukere av naturen er redd for skal gå galt av sted. Forsøksordning, OK. Frislipp (for det er det dette er), ikke OK.

Vi er klare for nye eventyr, kanskje vi får oppleve solnedgangen på Enaresjøen igjen. Et nytt eventyr begynner å nærme seg. Som tidligere nevnt på bloggen har jeg og Kathrine bestemt oss for ca fem nye måneder på Nordkalotten til sommeren, jeg har fått innvilget permisjon fra 1 mai til 1 oktober. Kathrine venter fortsatt på svar på sin permisjonssøknad, men tur blir det uansett. Vi kan trygt si at dette gleder vi oss til og kan nesten ikke vente til å nok en gang å få nyte friluftslivet over lengre tid i den ville naturen på Nordkalotten. Halve moroa med en slik tur, eller nesten halve moroa da, er planleggingen. Vi diskuterer fortsatt hvilke område vi ønsker å besøke og har enda ikke klart å spikre alt. Det vi vet er at vi satser på å komme oss på fire lengre turer som vil vare fra tre til fire uker i løpet av friperioden. Til forskjell fra sist satser vi denne gangen på å kjøre bil oppover. Vi tror det vil gjøre logistikken enklere å kunne kjøre egen bil og slippe å forholde oss til offentlig transport. Det blir en del studering av kart. Så langt har vi kommet fram til følgende alternativ. Pasvikdalen: Vi har allerede utforsket Øvre pasvik nasjonalpark og vurderer denne gangen å utforske mer av Pasvikdalen. Vi tenker å starte i Vaggetem å gå til Piilolahytta, men i stedet for å fortsette innover parken vil vi gå nordover langs grensa til Finland og ser hvor langt vi kommer før vi må trekke tilbake til sivilisasjonen. Å bevege seg i grenseområdene her ser veldig spennende ut og dessuten er det en del åpne koier i området som absolutt er en bonus. Dette blir nok første turen, altså fra midten av mai til midten av juni. Vi er spente på fisket, om det i det hele tatt er snøfritt og ikke minst om vi kommer til å treffe på bamsefar. Pasvik er magisk, vi satser på en ny tur i disse mystiske skogene. Gallokvidda: Et område vi lenge har hatt lyst å utforske. Vi vurderer å starte turen i Neiden å gå mot Polmak, også på denne turen har vi muligheten til å bevege oss i grensetraktene mellom Norge og Finland. Her har vi store forhåpninger til fisket (og myggen), og drømmer om kilosfisk og ny personlig rekord for begge oss to. Ser at det er en del myr i dette området og er litt redd for at det kan bli en fuktig tur når vi starter såpass tidlig på sommeren (midten av juni til midten av juli). Gallokvidda er et område vi finner lite informasjon om og alle tips vil bli mottatt med et stort takk. Vi drømmer om å oppleve dette igjen. Øvre Dividalen nasjonalpark: Et område som vi har blitt anbefalt ev flere personer og har allerede fått god hjelp til gode rutevalg og hvor det kan være verdt å prøve fiskelykken. Vi ønsker å parkere ved Altevann, padle til Storbukta og trekke kanoen opp til Geavdnajavri som ligger i Rohkunborri nasjonalpark. Etter ca en uke padler og bærer vi kanoen ned til Leinavann og setter kursen mot Politiodden. Her legger vi fra oss kanoen, strammer skolissene og bruker de neste par ukene til å utforske Øvre Dividalen nasjonalpark. Turen avsluttes med å padle Altevann tilbake til bilen. Har hørt at det er mulig med båtskyss her, dette kan bli et alternativ for å spare tid. Dette eventyret satser vi på å gjennomføre fra midten av august til midten av september, det blir altså den siste turen før vi kjører sørover igjen. Enaresjøen og Vatsari: Her har vi vært før og det ga mersmak for å si det mildt. Å padle på den enorme innsjøen er et eventyr i seg selv og Vatsari er ei perle. Om vi tar denne turen vil vi nok velge ei annen rute enn sist. Et alternativ kan være å sjøsette kanoen på den nordvestre delen av Enare, padle til den nordøstre siden og videre mot Surnujavri i Vatsari. Herfra tenker vi å bære/padle over Rajapaafjellet og videre over Sandnesvannet før turen avsluttes. Her er vi åpne for forslag, så vi tar gledelig mot tips om andre rutevalg om noen vil være så snill å bidra med det. Det blir nok en del trekking av kano til sommeren også. Øvre Anarjohka Nasjonalpark: En nasjonalpark som frister og alle med interesse for friluftsliv i villmarka har vel drømt om å utforske denne parken. Ut i fra kartet ser det ut som at det er mulig å starte i Sihccajavri fjellstue og gå mot parken derfra. Dette vil gi oss en mulighet til å utforske litt av denne relativt store og utilgjengelige parken. Utenom dette vet vi svært lite om dette området og det finnes sikkert flere andre gode innfallsporter. Nok en gang blir vi veldig glad for innspill fra andre friluftsfolk. Laksefjordvidda: En sikker vinner når det kommer til fiske. Sist gikk vi fra Ifjord til Sirbma, denne gangen vurdere vi å gå fra Sirbma til Lakselv. Her finnes drøssevis av vassdrag som kan være spennende å prøve fiskelykken i. Det som kanskje kan være negativt er at det vist nok ferdes en del folk i dette området og naturen skal være preget av det. Om dette stemmer vet vi ikke og den beste måten å få bekreftet eller avkreftet dette på er vel å ta turen selv. Dette er vel de alternativene vi har vurdert så langt. Hittil er det vel Pasvikdalen, Gallokvidda og Øvre Dividalen som står høyest på listen, men dette kan fort forandre seg. Vi blir veldig glad for alle innspill vi eventuelt får, hvor ville du tatt turen om du var oss? Uansett hvor turene blir lagt gleder vi oss helt enormt og så er det vel slik at turen blir til underveis. Det viktigste er at vi kan nyte hver eneste dag og glede oss over at vi før gjøre det som vi har mest lyst til å gjøre av alt. Vi er heldige! Vis artikkelen på bloggen

Den diskusjonen er der allerede, i alle fall rundt den mest unyttige bruken av sjøen. Vannscootere har vært forbudt i skjærgården fram til nå, med omtrent de samme argumentene som brukes mot snøscootere. Importørene av disse maskinene har tatt saken til EU og det ser nå ut til at Norge må åpne for fri bruk av vannscootere. Min bekymring både på land og vann er først og fremst av hensyn til naturens egne beboere. Jeg tenker på villreinen, fjellreven (de vi har igjen), jerv, fuglelivet osv. Dyrene har til nå hatt sine egne friområder hvor kun de mest ihuga av oss har gått inn til fots, men hvor deres tilværelse har kunnet være relativt uforstyrret fra mennesker og aktivitetene vi fører med oss. Dersom snøscootere får større radius i villmarken vår, ser jeg for meg at også disse mest utilgjengelige fristedene forsvinner for dyr og fugl. En annen ting er ulovlig jakt, en feig jakt på forsvarsløse dyr i dypsnøen fra snøscooter. Jeg har tidligere i en periode bodd i et område i landet hvor dette nærmest var allment praktisert. Ok, det har ingenting med den nye prøveordningen å gjøre, men den tilgjengeliggjør og legitimerer en bruk av motorferdsel i naturen som videre er lett å misbruke for de som ønsker det. Mulig jeg er i overkant negativt naiv, men jeg har veldig vanskelig for å ikke være det i denne saken

78 år gamle Berntsen går nok, i likhet med mange andre, rundt og tror at det ikke kjøres noe særlig skuter i dag. Når han tar frem kvikklunsjen etter en 2-3 timers lang skitur kan han hverken se eller høre skutere. Derfor tror han at det nesten ikke kjøres skuter i fjellet. Det er der jeg mener de fleste tar feil. Det kjøres mye i dag. Men motstanderene får ikke dette med seg, siden de svært sjeldent befinner seg i fjellet og i områdene der det kjøres. Regulert fornøyelsekjøring vil ikke doble antall skutere i fjellet. Det vil regulere de som allerede kjører skuter inn i egnede løyper/områder. Slapp av folkens! Dere kan nok fortsatt nyte kvikklunsjen uten å se skuterspor og tro dere er i urørt natur.

Tar meg friheten til å poste et facebook-innlegg av Bjørgulv Sverdrup Lund Stillhet – og motorferdsel…? 29. november 2013 kl. 23:08 Stillhet er viktig for oss alle – når vi ønsker det. Og jeg kan forstå at for hun eller han som har valgt å bosette seg på Grünerløkka, med trikkeskinner utenfor døra, roping i gatene, blinkende trafikklys med pipeintervall for gående… ja, alle de lydene som inngår i, tilhører, definerer og særpreger en by – så er det viktig med stillhet. Noen av oss har valgt å bosette oss i stillheten. Mulig det gir et mer nyansert syn på stillhet. Mulig at det er det som gir meg grunnlag for å undre – er det virkelig ikke plass til både stillhet og motorferdsel i regulerte løyper i Norge? Jeg tør påstå at jeg går langt mer enn snittnordmannen uti naturen. Det være seg til fots, eller vinterstid på truger eller fjellski. Som regel sammen med våre to hunder. Ingen andre. Jeg møter faktisk ingen. Når jeg bakser og puster meg oppover herlige snøtunge vierlier, så hører jeg ingenting annet enn mitt eget hjerte som banker, herjer og slår for å drive en altfor stor innpakning til topps. Inni nasjonalt villreinområde på Setesdal Austhei møter jeg mine naboer fra bygda jeg tilhører. Jeg ser ikke ivrige familier fra DNT, ikke miljøentusiaster fra Grünerløkka. Ikke engang humørfylte venndøler møter jeg! Så jeg kan ikke fri meg, hvor er dere? Alle dere 30.000 som har signert på oppropet mot at lokaldemokratiet skal bestemme om – og eventuelt hvor – skuterentusiastene skal få kjøre? For det blir ikke rekreasjonskjøring i nasjonalt villreinområde. Og det er stort, sammen med verneområdet dekker det nok over 70 % av min kommune. Rekreasjonsløypene blir i definerte områder avklart gjennom regional planprosess kalt Heiplanen. De fleste av oss har vært i fly over vårt fantastiske land. Har dere tittet ned? Har dere tittet ned og tenkt; hvor er menneskene hen? Hvor er byene? Selvsagt er bildet nyansert også på arealbruk. Men mitt poeng er at det er møtet mellom motorferdsel og turgåer som gir konflikt. Og det er når lokalt sjølstyre håndterer arealbruken og definerer hvor motorferdsel lovlig kan være, at vi løser denne konflikten. For det er nok areal til å løse dette – og jeg tror DNT også bør tenke seg om. For selv om det er arealer til oss alle, så er ikke et vedlegg med 30.000 signeringer noe godt dokument å ta med seg til nye grunneiere for å etablere turløyper. Når jeg som grunneier leser oppropet fra DNT m.fl. mot regulert motorferdsel så slår det meg; nei, jeg tror ikke jeg vil ha noen turistløype over eiendommen min. Jeg vil heller ha ro og fred. Denne type handlinger tjener verken stillheten, skigåere eller skuterentusiaster. Vi er tjent med å regulere løyper som hindrer konflikter mellom stillhet og motorferdsel! I Valle stiller kommunen med gratis kontorplass og store økonomiske bidrag for at Turistforeningen med tilhold i Kristiansand skal etablere en prosjektstilling for å utvikle aktiviteten i regionen. I slike situasjoner er det viktig med respektfull dialog. Det er plass til både stillhet og motorferdsel. Vår nye miljøvernminister Tine Sundtoft vet det, og tar det lokale sjølstyret på alvor. Etter 8 år med rødgrønt styre hilser jeg det hjertelig velkommen. Det var på tide nå, Tine ! Bjørgulv Sverdrup Lund

Vet ikke om denne er postet tidligere, men tar sjansen. http://www.magasinetkote.no/artikler/snoskuter Velskrevet og analytisk!

Ser ikke på meg selv som en skutercowboy. Men du vet vel best.

Jeg var opptatt av det samme da jeg kjøpte Exped Downmat 9-underlaget mitt. Jeg har forstått dette med r-verdi å ha 3 og oppover for et 3-sesongsunderlag (vår-sommer-høst) og minst 5 og oppover for vinterbruk. Mer komplisert har ikke jeg gjort dette. Se denne tabellen over forskjellige r-verdier litt nede på siden: http://www.oslosportslager.no/magasinet/liggeunderlag-og-r-verdi-990.aspx Skal du på tur på kalde dager, anbefaler jeg gjerne Exped-Downmat 9 med r-verdi = 8. Det hadde høyest r-verdi av standardvarer da jeg kjøpte mitt for noen år siden, og ser av tabellen over at det kommer bra ut enda. Det eneste med dette er at det ikke er raskest å pumpe opp med den innebygde pumpa, men med litt øvelse og tålmodighet (vi er da på tur?) så går det veldig greit. Ikke fall for fristelsen å blåse opp et Downmat med pusten, pumpa er der for å unngå kondens innvendig i underlaget. Å sove godt gir meg den energien jeg trenger for å gå langt neste dag, så et godt underlag er viktig

Tja ikke så veldig mye å skrive om, ikke annet enn at jeg var I et område av Pasvikdalen som er ikke er så bevandret av andre enn hundekjørere og reingjetere. Torsdag - Hurtigruta fra Vadsø og buss videre til Skogfoss. Så med pulk rett vestover mot Malbekken, fulgte der stort sett den gamle traseen til Pasvtrail. Mener å huske at de ikke har brukt den varianten på trailen siden 2004. Fulgte så hundeløypa mot Sameti, men dreide igjen vestover før jeg kom til Sameti brua, som også var stedet for første overnatting. Veldig mye tørrfuru I området som gir knallfine bål, Fredag - rett vest, via Rautajävri og Abborvann (gikk ikke på isen) så mot Sandneselva, fulgte den til finskegrensa hvor jeg telta Lørdag- Mer eller mindre langs grensegjerdet nordover mot Neiden Søndag- til Neiden og buss tilbake til Vadsø Været, ok til natt til Søndag. Søndag blåste det dog ganske så mye fra nord, men ikke noe å lage noe leven av. Helt grei langhelg hvor jeg fikk brukt opp 15 flextimer Blir litt bortskjemt av å bo her i nord!

25% på alle Åsnes fjellski på Fjellsport.no ut uka. http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/ski-utstyr/ski/fjellski.html

Fantastisk tur å se frem til, må si jeg blir litt missunlig Håper dere får en helt kongetur og med opplevelser dere vil huske resten av livet! Jeg gleder meg til turrapporten når den tid kommer

Hei Johan2000 ! Ja, det er "just precis" det som er saken, men skutercowboyene mener noe annet. Vi må stå opp mot dem og sørge for at de ikke vinner fram hos politikerne og skuterselgerne. For øvrig gjør jeg oppmerksom på at denne saken (skutersaken) også diskuteres på tråden. "Støtt opprop om stille natur" Brage

Signert!!! Denne snikinnføringen er bare tragisk. Nyttekjøring er helt greit og de som må ha noe fraktet har utmerkede muligheter til å leie transport eller frakte ting på sommertid. Har padlet ett par ganger ved Hvaler og på stille dager er det som 1000 gressklippere med turtall overalt, det er bensinlukt og røyk, ingen fugleskrik, ingen plasser til ro og fred, kun hekkbølger og stygge plastbåter som sneier farlig nær. En av dagene dro det opp en sørvestlig kuling, og da var det atter en ro over stedet til vanlig friluftsliv. Det døgnet var det 1200 lystbåtførere som ringte for assistanse. Vi er blitt en befolkning uten kompetanse, med for mye penger, uten omtanke og fremferd med tanke på naturen. Sjøen er tapt! La oss kjempe for fjellet!

En gammel tråd men kaster meg på likevel med erfaring fra Nordmarka. Jeg synes Nordmarka kan være helt schizo på folk/ikke folk. Har gått en del fra kollektiv til kollektiv og erfaringen min er nesten uten unntak: Ingen (eller svært få) folk på stiene, fullt trafikkaos av ymse sykler på veiene - spesielt når man trekker ned mot byen. Gikk fra Hakadal til Skar en helg i høst. Lå over ved Elvvannet og ved Bjørnsjøen (ikke langt unna Kikut), og på stiene traff jeg rett og slett ikke folk før jeg kom ned til Øyungen og møtte barnefamiliene som kom på søndagstur eller hadde vært på overnattingstur ved vannet. Men med en gang vi skulle krysse en vei er det masse folk på sykkel. Jeg synes det nesten er magisk.

Er du sikker på at butikken har gjort noe som helst med den sålen der? For meg ser det ut som sålen på helt nye og uslipte ski.

Såler blir slik når de ikke er vokset nok. Et par ting du trenger for å friske de opp. - Børster. Helst både fint stål og messing/bronse men du greier deg med sistnevnte. - smørekork som er ny så den er mest mulig plan under - fint våtslipepapir korning 800-1200. - Violett Fibertex - Div voks som f.eks Swix CH 10. Rex Base oil. De trenger og en hardere voks som f.eks Swix LF4/LF6. Begynn med sandpapir og smørekloss. Dra jevnt fra front og bakover skiene uten press. 4-5 drag pr ski er nok. Ta ca 20 drag pr ski med stålbørste eller 30 med messing/bronse børste. Legg Fibertex mellom en børste og skiene. Sånn ca 10 drag pr ski. Etter dette har nok det meste av det grå forsvunnet. KJør evt en ruinde til med børsting. Gliding. Bruk Rex Base Oil først. Den holder seg flytende kald og trekker bra inn. Legg på varm voks som f.eks Swix CH10. Varm inne, la den kjøle, varm inn igjen. Skrap og børst når voks er varm. Legg en ny runde varm voks. Varm inn, la kjøle og varm inn en gang til. Vent nå til den er kald, skrap og børst. Legg på kald voks som LF4/LF6. Varm inn 2 ganger.. Skrap og børst. Skal du ikke gå på skiene med en gang så legg et lag LF6 og lagre de med den på. Så skraper og børster du før du skal bruke de. LF6 er en slitesterk og fin "allroundvoks" ved minusgrader. Steinslipte ski vil lettere bli litt grå når de er nye da det er mer "ull" igjen etter steinslipen. Etter noe bruk bør du vokse de på nytt men da trenger du bare ta en kjapp runde med børste og så legge på aktuell glider. Varm inn 2-3 ganger. Og du skal så klart ikke glide i festesonen på skia, der du har feller eller festevoks. Der rubber du opp med fint sandpapir, korning 100-120

For fjellsykling er en fatbike perfekt. Man kommer fram på steder som før var utilgjengelig.

Jeg er på jakt etter kokeutstyr jeg skal bruke året rundt, og har søkt litt rundt på nettet for å prøve å finne riktig system. Men blir helt blank i øya av dette virvaret med alle navnene og nummerne og sånn. Har vanlig stormkjøkken til rødsprit fra før, og er ganske fornøyd med det, men samtidig er jo dette veldig mye å drasse på. Og det er vel ikke så gunstig å bruke når man trenger varme i teltet på høsten og vinteren heller. Så har jeg sett at det er masse primuser og multifuelgreier der ute (hva er egentlig forskjellen?). Har også forstått det slik at ikke alle primusene virker på vinteren, men at andre rett og slett er livsfarlige fordi de kan gasse deg ihjel i teltet. Hva gjør jeg????? Er altså grønn på dette, så søker hjelp her! Veldig fint nettsted, forresten:) Petra

Haha! Dritbra

40 kg? Har du både peis og køyeseng i sekken?

Veldig bra og morsomt skrevet, jeg gleder meg til fortsettelsen.

Da har jeg omsider fått det meste i hus, mangler bare selve pulkfeste på meg, noen som vet hvor jeg får kjøpt det? Akkurat laga meg plate til primusen så da blir det noe bedre på snø tusen takk for mange flotte tips om friluftsliv om vinteren

Hei Kikut ! Helt enig. Fint at du finner fram til slike artikler. Men jeg er litt redd for at for få tar "bryet" med åpne lenkene. Brage

    Du bør ikkje tru at CO samlar seg i eit hjørne av teltet! Og dersom du trur at CO er ein tung gass som blir liggande i søkk i terrenget på same måte som vatn, tar du farleg feil. CO er akkurat like tung som anna luft, og blandar seg totalt med denne. Ved rein forbrenning er CO-produksjonen liten. Det einaste som hjelper for å halde CO-konsentrasjonen nede i teltet, er å lufte.

Høres helt fantastisk ut! Jeg tror jeg ville valgt de områdene det er vanskelig å få tid til å dra til i en vanlig ferie. Feks er Øvre Dividalen betraktelig lettere tilgjengelig for en søring enn Øvre Anarjohka hvis man bare har 2 uker tilgjengelig for å dra på tur. Nå er det vel et luksusproblem, da alle områdene er over gjennomsnittet interessante på den ene eller den andre måten. Lykke til!

Å åpne opp for motorisert ferdsel vil øke sannsynligheten for økt forsøpling over et større området når det er mulig å kjøre ut alt ellers hadde måtte bære med seg. Definisjonen for støy er UØNSKET LYD. Å sitte i vinterfjellet å høre på INGENTING.. Det er sjelefred det. Hvilket behov politikerne har får å åpne opp, liberalisering! Jeg undres.

Dette gir abstinenssymptomer ja ...

Hei Ulvemor. Eg syntest det same som deg i forhold til å pumpe opp. Når eg då kom over ein pakkpose som med ein "adapter" eller overgangsdel kan brukast til å blåse opp underlag med integrert pumpe, var eg ikkje sein om å prøve. Synest dette funkar fint, det krev mindre plass, spes er det praktisk ved møkkavær i små telt om vinteren (for den som ikkje har vinterpalass), for du kan stå i kokegropa i forteltet og bruke pakkposen til å blåse opp, i staden for å ligge på knes i eit lavt telt å utføre hjartekompresjonar. Therese

Hei Her er ide til hobby arbeid i juleferien! Jeg har før nevnt, at jeg liker Trangia opplegget, men med Optimus Nova brenner i. Fordi det står stabilt, har optimal vindskjerming og varmen utnyttes bra med en "pipe"effekt likesom i Nansen kjelen. Til vinterbruk med snøsmelting er det bra med 2 gryter og panne/lokk. Kaffekjelen har jeg ikke, for jeg kan gjerne koke kaffe i en av grytene. med en Trangia ultralight blir det vektmessig ikke så ille. Selvsagt skal det brukes noe annet enn spritbrenneren - om vinteren må det bli en fuelbrenner, for meg med parafin. Men Trangiaen smelter sig ned i snøen og må stå på en plate. Jeg har limt 2 syltynne kryssfiner plater sammen etter å skåret 6 store hul i den ene som passer til basen på et te-lys. Den største runde plate er så stor, at den akkurat passer inn i pannen/lokket. Den andre med hullene passer innvendig i underste foten til Trangiaen. Dermed får man en beskyttelse av Teflon belegget i kanten av pannen, når det hele er samlet til bæring. Trangia har faktisk en silikone? matte nettopp til dette. Samtidig har man altså et bra underlag Trangiaen kan stå på i snøen. Og så får du i tillegg en bra liten te-lys ovn til peis-kos i teltet om kvelden blott ved å sette underste foten over! Det skal selvfølgelig behandles med forsiktighet -likesom al annen åpen ild i telt. Ikke sov heller! Hilsen Elgen

Her er eksempel på en dagsrasjon som jeg pleier ta utgangspunkt i når jeg planlegger hva jeg trenger ha med meg. Steker da pannekaker av havre, eggepulver og proteinpulver og har da til lunsj også. En pakke real synes jeg er litt lite kalorier og har en porsjonspose ris i tillegg til denne. Har mann med seg fiskestang kan en selvsagt kutte ned litt og satse på at man dekker endel av energibehovet med fisk. En mann vil fort forbrenne 4-5000 kalorier pr dag med lange dagsmarsjer, så nesten uansett hvor mye mat man tar med seg vil man ha et underskudd i løpet av en lengre tur.

Noen av oss er begge deler. Å være på tokt i havkajakken langs Vestfold, Telemark og Agderfylkene i juli er allerede en suicidal opplevelse. Dette er et surrialistisk miljø av skjærgårdsjeeper, joller, og hvite slagskip, hvor fellesnevneren er at alle holder 30 knop eller mer, ingen forholder seg til såkalte fartsgrenser, den sterkeste`s rett råder og hvor kontrollmyndighet er tilnærmet fraværende. Bølger er gøy, men alle behøver nødvendigvis ikke være ingeniørkonstruerte ... Om ikke alt er sammenlignbart med snøscooterkjøring i fjellet, ser jeg absolutt noen fremtidige paralleller.

Gjorde en liten rundtur der for et par år siden. -Fløy til Buenos Aires og var der et par dager fin by med store forskjeller. Hold på verdisakene om du beveger deg mot Boca, ellers opplevde vi ingen fare eller følte oss ubekvem der. -Innenlandsfly videre til Bariloche hvor vi bodde på La Bolsa Hostel. Koselig sted med høy hyggefaktor. Man kan rusle litt rundt i byen, i fjellene rundt byen, ta en tur på sjøen eller hva med en ridetur? Husk å spise biff! - Videre tok vi buss til El Chalten. Dette er en laaaaang tur (drøyt 24 timer), men bussene er komfortable med store seter, matservering osv. Mener å huske vi kjørte med et selskap som heter Marga (el.l.). På vei mot El Chalten var vi innom Calafate, og dette var en by vi gjerne skulle brukt litt mere tid. -Med El Chalten som base kan man komme seg inn til (og evt. opp på) flotte fjell som Fitz Roy og Cerro Torre. Vi ruslet bare dagsturer, men det er også muligheter for å telte. Da må man forholde seg til angitte leirplasser. -Laaang busstur videre mot østkysten og opp til Puerto Madryn. Her ble det pingviner, sjøløver og generell avslapping før turen gikk tilbake til BA. Skulle gjort en ny tur ville jeg: -utforsket nord (Salta) eller -dratt helt i sør (Ushuaia) Husk: Spis empanadas og drikk Quilmes Stout . Her kan dere også se en litt annerledes film fra en kompis som er helt fortapt i Argentina og som er der flere måneder hver sommer: https://vimeo.com/64574209

For å få opp antall stemmer i konkurransene, at flere FF-ere bruker stemmeretten sin, kan det kanskje være en ide med en lokkepremie? Eks. en kalender. Dette gjøres andre steder har jeg sett.

Flertallet ønsker en oppmykning av regelverket, og jeg vil si ordningen de er kommet fram til er meget god for alle parter. Kommunene skal selv bestemme, det er i første omgang et prøveprosjekt, og det er kun snakk om opprettelse av løyper. Altså ingen fri ferdsel overalt. Skifolket får ha løypene sine i fred, interessene deres er ivaretatt. Jeg mener de også burde opprette enkelte områder for frikjøring, for de som liker den type kjøring. Så slipper man å måtte bryte loven hver gang man skal ta seg en tur i pudderet Btw, jeg så en meningsmåling i VG(eller var det Aftenposten) for noen måneder siden, angående oppmykning av motorferdsel loven for snøscooter. Der var resultatet godt over 90% i favør oppmykning

Et annet forhold, for å leke med tall og meninger. 35 000 underskrifter. Totalt antall innbyggere fra Elverum til Selbu langs svenksegrensa 38 287 (2012-tall). Jeg antar disse kommunene er meget interessert i scooterkjøring.

Slik vil det være i alle slike saker: * Hvor mange skriver navnet sitt på slike opprop ? * Hvor mange skriver navnet sitt uten å sette seg inn i saken * Hvor mange er imot oppropet , uten å ha satt seg inn i saken * Hvor mange er enig i oppropet men som ikke er på internett ? * Hvor mange stemmer det samme partiet år etter år på gammel vane ?

Det er veldig enkelt å finne informasjon om hvor ille det har blitt i Sverige, de som gidder kan lese nettutgavene til de forskjellige Länstidningar (tror det skrives slik), og søke på "buskörning", "skoter" , osv. Et eksempel: http://ltz.se/asikter/ordetfritt/1.5784226-skoterterrorn-allt-varre http://ltz.se/nyheter/krokom/1.5770186-buskorning-kring-zlatans-stuga-uppror-grannar http://ltz.se/nyheter/are/1.2847225-folk-struntar-i-skoterforbudet-pa-renbetesfjall Litt eldre saker: http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1048076.ece http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1048075.ece

Jeg har ovenfor i korte trekk referert hva jeg selv og andre fjellfanter har erfart. Hva jeg vet finnes ikke noe vitenskapelig studie av utvikling og konsekvenser for snøscootertrafikk i Sverige. Men dersom man skal veie erfaringskunnskapen til folk som har levd ei stund, vært litt rundt og hatt øya åpne for natur- og miljøforhold opp mot synspunkter som framsettes av historieløse jyplinger og kunnskapsløse politikere, så er det ikke vanskelig å avgjøre hvor tyngdepunktet ligger. La meg si det slik: Jeg følger fjellvettreglene og lytter til erfarne fjellfolk. Avslutningsvis legger jeg ved et foto som ble tatt i Sverige påsken 2013. Bildet illustrerer på en skremmende måte hvor naivt det er å tro at man blir kvitt ulovlig kjøring dersom man bare oppretter løyper. Det må poengteres at fotoet viser en situasjon der ei lovregulert scooterløype passerer gjennom et svensk naturreservat med generelt forbud mot motorferdsel (klikk på bildet for å se det i full størrelse).

    Ein ting er om ein skal åpne opp for meir skuterkøyring i utmark eller ikkje. Men eg er mest kritisk til måten det vert gjort på. Det vert kalla ei forsøksordning. Og nettopp derfor er det gjort nokre snarvegar. Det vil nødvendigvis føre til at mange kjøper seg skuter i tida framover, og den dagen forsøksordninga skal opphøyre, vil presset for å få det til å vera ei permanent ordning vera mykje større enn det er idag. Dette er derfor ei snikinnføring. Så lenge villreinområde, hyttefelt og andre beskytta område skal gå fri for skuterløyper, er eg ikkje så veldig redd for støyen i naturen. Men lokalisering og omfang av skuterløypene kjem til å føre tili nokre h... opprivande debattar i mange lokalsamfunn. Eg veit av erfaring at slike saker kan føre til både trugsmål og oppskårne bildekk. Om ikkje anna kan lesarbrevdebattar hjelpe til å halde liv i enkelte lokalaviser

VI har hytte i Vinje, hvor de allerede har hatt dette "prøveprosjektet" noen år, og jeg blir mer og mer negativ. Jeg har ingenting i mot nyttekjøring, eller tilrettelegging for at handikappede skal komme seg mer ut i naturen, men den villmannskjøringen jeg til tider ser i området "vårt" er lite å trakte etter... Skuterspor overalt, defintivt mange som driter i eventuelle løyper, og mye bråk. Når nedkjøringen på toppturene er herja i stykker av skuterspor blir turopplevelsen litt ødelagt for min del.

Hei. Her kommer mine beste tips for å ha det behagelig og trygt i telt vinterstid: -Ikke fyr mens du sover, alt annet er idiotisk! -Kjenn kokeapparatet ditt ut og inn før du tar det inn i innerteltet.Montér brenneren på en plate, slik at den ikke kan velte. -Ikke bruk kjeler med varmeveksler inne i teltet, ha god lufting ved bruk av andre kokekar. CO-produksjonen er størst når flammen avkjøles. -Bruk pisseflaske. -Bruker du pulk, er det veldig greit å tape sammen stengene, bortsett fra midten, og ha de i stangkanalene hele tiden. Kjapt å sette opp, kjapt å ta ned. -Husk å ordne med smeltesnø til neste morgen.

Her ligger alle bildene som jeg har mottatt originalfilene fra. Samme tråd vil bli brukt til avstemningen - som begynner rundt den 1 desember og går til julaften. Denne posten er selvsagt ikke ferdig - pågående redigering. Januar - Jøran Solnes Skaar - Månelyst Februar - Espen Haagensen - "Høyt over Nærøyfjorden" Mars - Ole Jakob Bøe Skattum - "Storsteindalen by Night" April - Kristian Nesser - "Steinfjellet i april" Mai - Nicolas Lietaer - "Mørke skyer over Sognefjorden" Juni - Kristian Nesser - "Kald fornøyelse" Juli - Espen Haagensen - "Fjordutsikt" August - Lars Anders Mathisen - "Ut på tur, aldri sur" September - Espen Haagensen - "Høst i Jotunheimen" Oktober - Fredrik Bochon - "Femundsmarkas trolldom" November - Lars Anders Mathisen "Bright as day" Desember - Håkon Johansen - Nordlys over Klåpheia

Det du sier fremstår veldig naivt for meg. Når kommunene får bestemme så er det økonomien som styrer det meste her i landet. Å tillate motorisert ferdsel vil øke tilbud som scooteropplæring i Sirdalen, heliskiing på alle toppene i jotunheimen, teambuilding med firhjuling om sommeren. De områdene som vil bli brukt er ikke nasjonalparkene og langtborte stedene. Det er de lett tilgjengelige i hovedsak. Folkene må jo komme til og da er det barnefamilier og de med mindre ressurser som blir skadelidende. Ikke alle har økonomi/mulighet til å gå flere dager inn i ingenmannsland for å slippe unna. Jeg har ikke alltid bodd i storbyen, og den tiden jeg bodde i Valdres kunne jeg ikke bevege meg i skogen overhodet uten å enten gå i oppkjørte scooterlekeplasser eller høre motorstøy. Du snakker om opptak. Jeg snakker om egen erfaring, for på en vindstille dag hører du lyden langt. Og ikke bare scooter. I våres var jeg på Skåla. Der driver de oppussing. Helikopteret kjørte skyttel og det var ikke stillferdig eller hyggelig. Tenk om det blir marked for det... For ikke å snakke om hvordan å gå i eventyrskog som plutselig blir avbrutt av pågående scooterlek eventuelt bare store oppkjørte områder ødelegger for idyllen. Jeg skjønner at de i utgangspunktet vil ha ferdselsveier / områder o.l. Men jeg tror ikke det kommer til å fungere. Hvorfor skulle det plutselig komme en holdningsendring bare fordi det blir opp til kommunene å sette reglene. Min erfaring kommer fra områder i valdres hvor det både er nasjonalpark og hvor det ikke var hyttefolk. Ingen dispensasjoner. Her gjaldt forbudet for fullt. Men de lokale kjørte allikevel. For mange i denne bygda var det et stort problem, men det ble ikke gjort noe med av myndighetene. Og hvem skal sørge for at retninglinjene blir holdt? De visuelle og auditive konsekvensene er fælt, men ved lite snø ryker faktisk bakken også. Kult når våren og sommeren kom og alt var brent på grunn av scooterkjøring.... Jeg gremmes. Det må være fint for deg å leve livet uten bekymringer, men hva gjør du den gangen du sitter med finger'n i rumpa i asfalthagen din og drømmer om den gang da?... Dette har så store konsekvenser for mange og når det gjelder dette er det ikke plass til alle. Noen ting er verd å ta vare på. Noen ting er verd å kjempe for!

En kompis hadde med seg tørka reinhjerte på tur en gang. Fy f... det var godt.

Ahh ja spekekjøtt eller aller best tørket reinkjøtt! Takk for påminnelse, jeg lå på isen og jafset i meg reinpølse i vinter. Jeg skal helt klart peise på ei reinkjøttpølse når jeg skal på tur på fredag. Øltreninga (bære 25 kg i lysløypa for å trene til tur) gikk bra i dag så jeg satser en 6er Mack 1877 når jeg stryker til fjells!

Har bestillt flere via den linken, fungerer utmerket, bestill, få kart & regning i posten... Enklere blir det ikke, og jeg er selvfølgelig privatperson... Det som skremmer MEG er at jeg var innom en sportsbutikk og spurte etter kart til nærmeste område, da kom de med Nordeca driten å sa at Kartverket ikk lengre leverte kart, kun Nordeca... Da fikk de en lekse angående hvor feilinformerte de var, Kartverket selger forsatt kart, og har fortsatt de beste kartene... Ble ikke kjøp, måtte ha kjøpt 3 Nordeca kart for å dekke området...

Siden noen ignorerte min mail om å benytte angrerett å sendte kartet likevell noen dager etterpå så sitter jeg nå med kart over samme områder fra Nordeca og Kartverket...... Kan si hva jeg ser og synes... __________________________________________________ = Identisk = Høydekurver/Topografi, vann, fjell, hytter osv er identisk.. Altså samme kartdata... = Stedsnavn er identisk, høydemeter på vann er identisk, men navn kan være flyttet over eller under eller utenfor, pga forskjellige skrifttype og størrelse. = Papir, ikke identisk, men samme type plastfibre i papiret, samme tykkelse. + Nordeca + Veier og tettsteder er utlinet med sort kantlinje, som gjør at de står bedre ut i kartet. + Noen nyanser mørkere farger som gir det mer kontraster en Kartverket. (svært lite, men merkbart) + Flere stier og veier til en viss grad. (Men siter og veier på steder jeg er kjent, er ikke oppgåtte eller finnes ikke lengre.) + Mindre skriftstørrelse, ser ryddigere ut. + Kartverket + Inndelingene av områdene er mye mer relevant ift fjell/stier i mitt område. + Kartreferanser samme hvordan man bretter kartet. + Større skrift, lettere å lese. + Tall på høydekurver, finnes faktisk ikke tall på høydekurvene på Nordeca, der må man finne seg en fjelltopp eller vann å telle opp eller ned selv. + Står foreksempel "rein gjerde" ved symbolet, trenger ikke sjekke ukjente tegn på kartet mot Tegnkorklaring i margen (slipper å brette ut igjen). Konklusjon Det er hipp som happ, kartene er i utgangspunktet identiske. Men til navigasjon og om kartreferanser er viktige så er det Kartverket som har det beste kartet i praktisk bruk/avlesning. Kartreferanser overalt, tall merking av høydekurver og større skrift... Men Norgesserien Nordeca er ikke noe dårligere, ryddigere teksting (mindre skrift størrelse med bedre skrifttype) og noe bedre kontrast på karet gjør nok sikkert så mange foretrekker dette fremfor Kartverket igjen... Men som mange sier i tråden, oppdeling av kartblad i.f.t. turområder og stier er svært viktig, får man alt på et kart fra en leverandør, hvor man må ha 2-4 kart fra en annen leverandør for å dekke aktuelt område bør være viktigst... For de jeg kjøpte nå så er statkart best på inndelingen... Stusser dog litt på de stiende som er inntegnet som jeg vet ikke vises i terrenget, det går ann å gå der, men man treffer ikke på en sti om man tror man skal navigere seg dit... (Norgesserien) (nå må ikke dette ses på som en fasit, jeg har bare sett på 3 kart opp mot hverandre, forskjellige steder kan vel være forskjellige.)

Anbefaler også Statens Kartverk sin serie fordi den er "kompatibel" med papirkart som jeg har en del av. Her i Bergen ser det derimot ut til at Nordeca har kuppet alle bokhandlene. Hvis du spør betjeningen så er det lite hjelp å få. Den eneste måten å få tak i Staten kartverk sine kart er å bestille på nett.