Vinnerliste

Turen startet med en biltur til Møsvatn hvor vi forlot bilen og ventet på bussen som skulle frakte oss til Røldal via Haukeli. Herifra kjørte Røldal Taxi oss inn Valldalen og til startpunktet for turen. Vi var startklare og ferdig pakket rundt 17:00. Vi har ikke spart på noe siden vi skal padle mesteparten av turen og dette gjorde at startvekten på sekkene ble anslått til rundt 45+ kg. Vekten fikk vi smertelig erfare etter 20 meter i første motbakke da melkesyra spruta ut i iskald lår muskulatur og undertegnede lurte på om det var mulig å bære dette opp i en vending, men Ole var overbevist og labba avgårde i front. Motvillig fulgte jeg etter. Etter mange pustepauser, en matpause, hvilepauser, drikkepauser og stopp måtte vi konstatere at det ble mørkt og at vi enda hadde langt igjen. Totaldistansen var ca. 1 mil og 600 høydemeter og vi hadde brukt 6 timer. Det var BLYTUNGT. Men tanken på å våkne neste dag å kunne sette seg rett i kanoen ble for fristende og vi gampet videre. Det føltes ut som vi aldri skulle komme frem, bare en ås til, bare en høyde til, bare en ryggkam til. Det var umulig å orientere seg i mørket for utenom stien som vi så i lyset fra hodelykta. Til slutt så Ole en liten flate med mulighet for å legge soveposen og brøt ut: «HER skal vi sove, NÅ!» Klokka var når 0100 og vi hadde gått i 7 timer, det var bare å kapitulere…. Neste morgen oppdaget vi at vi hadde 400-500 meter med slak nedoverbakke å gå før vi var ved målsetningen for gårsdagen. Det var en enorm lettelse og vi var begge enige om at det var den tyngste fysiske anstrengelsen vi noen gang hadde gjort. Sola skinte og egg og bacon ble frest i panna på gassbrenneren og nå kunne turen for alvor starte. Vi prøvde fiskelykken i Holmavatn så best det var, samt de små vanna før du kommer til Kvennsjøen, men ikke så mye som et livstegn. Vi hadde vel ikke helt trua da tidligere rapporter tilsa at det var lite eller ingen fisk i disse vannene. Første dag oppe på vidda ble en fantastisk padletur ned til neste planlagte leirplass som lå mellom Kvennsjøen og Litlosvatn, også kalt Fiskos. Fiskekonkurranse er en naturlig del av våre turer og den hadde vart siden første padletak. Veddmålet var at den som fikk først fisk over 0,5 kg slapp å betale burgeren på vei hjem. Rett før utoset fra Litlosvatnet hogg det til i stanga til Ole og turens første fiske var et faktum, men de 0,4 kiloene som den ble veid inn til holdt ikke til å vinne konkuranssen. I all entusiasmen og gleden over å endelig være på tur etter et halvt års nedtelling av dager gjorde at vi glemte å ta bilder de 2-3 første dagene. Dagen etterpå bestemte vi oss for å gå til Litlos turisthytte å kjøpe en øl også ta en fiskerunde på nordsia av hytta. Vi fikk mye fisk, men alt var under den berømte halvkiloen. Jeg fikk vel bortimot 10 stykker denne dagen og er man ute etter storfisk kan jeg si at Skadvatn, Perapytten og Ambjørgsvatnet ikke er stedet man vil dra. Men har du med unger og målet er å få fisk vil det være perfekt med kobber og rødt her. Vi fikk også våre eneste 3 timer med regn denne dagen. Etter å ha pakket sammen leiren ved Fiskos tok vi årene fatt nedover Kvennsjøen. Vi var heldig med vær og vind så det gikk fort og enkelt. Nesten for fort for markdraget og rapala’en som hang på slep bak oss i vannskorpa. Det var ikke så mye som et napp, nordavinden og sola fikk skylda for det, for det skulle i hvert fall ikke stå på utstyret. Vi hadde jo rana både Gmax, XXL og Ebay i forkant av turen. Mellom Kvennsjøen og Krokavatn er det mange ruter å velge mellom, men vi fant vår vei gjennom mylderet av bekker. Akkurat denne passasjen ble et av padlehøydepunktene på turen. Sola skinte og naturen viste seg fra sin beste side der vi gled ned gjennom de brede og grunne bekkene mens vi bare styrte doningen. Det gikk som en lek. Siste biten ned mot Øvre Krokavatn måtte vi bære, men aller først var det lunsj. Denne besto av liten delikatesse med knekkebrød, selvfanget fjellørret, rømme og en skive bacon på toppen. Ikke engang Hellstrøm kunne fått det til å smake bedre. Siden vi var ivrige fiskere hadde vaderene blitt med og disse ble flittig brukt på turen. Ikke til fluefiske, men rett og slett til å vade kanoen ned de mindre strykene istedenfor å bære den. Vi følte dette var lettere i de litt mindre bærepassasjene. Fordelen var at man slapp å tømme kanoen hver gang. Dagen endte opp nede ved Hansbu hvor det er et naust man kan overnatte i mot en liten betalingsordning beskrevet i en bok. Men det var så bedritent og skittent at vi valgte å ligge ute lavvoen i stede. Men etter litt rekognisering rundt naustet fant vi vedrester nok til et bål, og det ble snart god stemning med både øl og vin foran bålet. Dette skulle bli den lengste bæreetappen på til sammen ca 3.5 km. Klok av skade valgte vi å gå 2 turer, først sekkene også kanoen. Polarbrød med diverse pålegg ble fortært til lunsj og padlingen kunne igjen starte over Sandvatn. Kanskje tidenes mest langgrunne vann, så fiskeredskapen kunne bare bli værende i boksen, men på enden av vannet så Ole sitt snitt til å fiske og kastet ut supersluken over alle. Og plutselig hogger det til i stanga og det er ikke tvil, fiskekonkurransen er tapt. Fisken veies inn til 0,7 kg og en overlegen vinner så langt. Selvtilliten min har nå fått seg en real knekk og vi fleiper litt på kanten om nord-norsk haill og fiskelykke. Jeg kjenner at det sårer litt, men i morgen er det min tur det kan du banne på. I enden av vannet finner man Breidvadhølen og her ligger en fantastisk fin leirplass og ikke nok med det, men det så perfekt ut for å teste fluestanga i kulpene. Fangst ble det, men størrelsen trenger vi ikke snakke om. Det ble nok en bæreetappe først på dagen og denne gangen ned til Gunleiksbuvatnet. Vi valgte å gå to turer denne dagen også. Været var igjen i det fantastiske hjørnet så t-skjorta ble lagt oppi kanoen på runde nummer 2. Sola stekte, svetten rant og det var bare utrolig deilig å befinne seg på 1100 meters høyde. Når vi kom ned til Gunleiksbutangen lå det en hytte hvor det befant seg noen godt erfarne fjellfanter. Eldstemann var over 80 og de hadde kommet inn med helikopter. Slik vil jeg også leve når jeg blir 80 det er sikkert. Men ikke nok med det, vi fikk servert hver vår iskalde halvliter etter bærestrabasen samt et par skiver med ferskt brød. Det er kanskje en av de beste ølboksene jeg har fått servert i min karriere. Vi forserte Gunleiksvatnet i en fei i medvind og når vi ikke kunne padle lenger gikk vi i land. Her tok vi en matbit og slappet av i le for vinden med sola i ansiktet. Kamera ble som vanlig liggende i sekken når det helst burde vært tatt frem. Jeg fikk min første fisk som jeg følte det var litt størrelse over mens Ole lå og slikka sol. Det skal sies at jeg bare skulle i kanoen å hente noe, så stanga stå der å skrike til meg og det hele ble for fristende. På 3. kastet dro jeg opp en fin ørret fra kulpen og vekta viste ikke et gram mer en 0,49 kg. SÅ ERGELIG!! Det var ikke tvil, dette kom ikke til å bli den turen hvor vi fikk den stor kjemperuggen, tvert imot. I starten på Briskevannet ligger det nok en fin leirplass. Vi slo leir oppå en kolle og kasta oss i fiskinga. Det ble nok en innbringende kveld med mye fisk på land, men størrelsen var ikke noe å skryte av, men mat hadde vi i hvert fall nok av. Vi ser nå at vi kunne spart oss for noen kilo mat og vips så er vi en erfaring rikere til neste tur ihvertfall. Vi hadde kommet over noe tørt kjærr og kratt som vi hadde samlet med i kanoen og her fikk vi også dekning for første gang på turen så kvelden ble brukt foran bålet med nattønsket på FM-radioen og hilsning til de hjemme. Det var stjerneklart og kaldt denne kvelden. Neste morgen kan ikke beskrives, bare oppleves og et bilde sier mer enn 1000 ord. Dette er synet vi våknet til da vi dro opp glidelåsen på lavvoen: Det skal nesten ikke være mulig. Det er ikke en krusning på vannet og ikke en sky å se. Å padle nedover Briskevatnet i baris uten en krusning på vannet ble en majestetisk opplevelse. Fisk fikk vi også, men kilosruggene ville fortsatt ikke være med på leken. Ned mot Honserundvatnet måtte vi igjen bære kanoen en stykke. Været var så fint så vi somla mye før vi kom oss til Vollevatnet. Honserudfossen var et tøft syn så høyt til fjells og vi brukte litt tid i kulpen under for å se om kanskje den berømte kilosfisken ville være med å leke, men ikke snakk om. Det var bare å bære kanoen bortover steinura og sjøsette igjen. Midt på Vollevatnet hogg det til i stanga mi og jeg var ikke i tvil, nå skulle jeg også få en fisk med litt størrelse på, men kom Murphys lov til å slå til? Fiskeutstyr hadde vært godt brukt den siste uka. Skulle sena ryke, kom knutet til å slite, ville stanga knekke(Ole gjorde det for et par dager siden) eller skulle fisken rett og slett bare ryke av kroken. Det ble god stemning da fisken ble landet i håven og vi kunne konstatere turens største fisk på 0,85 kg. Kanskje ikke gedigent i den store sammenheng, men en seier for to karer som har vært en uke på tur og sett 2 av 40 fisk være over 0,5 kg. På kvelden ble det fiskebiff, med ris og saus til middag. Fisk hadde vi i hvert fall nok av så det var ikke det det skulle stå i. Batman(Les: Ole) koste seg med middagen selv var jeg ikke noe mindre happy akkurat. Men vi satt med en liten bismak i munne fordet, det var vår siste natt i lavvoen. Dagen i dag kom til å bli en transport etappe og det hadde vi visst hele turen, ca 8 km gange gjensto av årets tur før vi skulle sette oss på Fjellvåken over Møsvatn og tilbake til bilen som vi forlot for en uke siden. Jeg skrøt av at vi ikke fikk regn på turen, men det var en hvit løgn. Siste dagen spruta det ned så til de grader. Vi var kliss våte allerede før vi hadde fått sekkene på ryggen, og etter å ha traska i myr og kratt i 3 timer så fantes det ikke et tørt punkt på kroppene våre. Det var derfor stormende jubel og glede da Mogen turisthytte kunne by på noe godt å drikke med ferske halvvarme kanelsnurrer til. Bare for å ha det sagt, tidenes beste kanelsnurrer. Vi var begge slitne og trøtte på tur hjem og vi gleda oss til en burger på Esso i Rauland. Det hadde vært en tung uke, spesielt de første 2 dagene og det mest på grunn av den harde første etappen opp til Holmavatn, men vi ville aldri vært den foruten. Opplevelsene og inntrykkene kommer til å sitte i for alltid og er nok en historie som kommer til å bli fortalt om til både barn og barnebarn. Og etter som årene går har vel også fisken en tendens til å bli bare større og større…

Takk for i år. Da står desember for døren med alt det medfører av ståk og stress. Det er selvsagt fortsatt mulig å komme seg inn til Blåfjellenden, men for min del må det vente til det er skiføre. Jeg pleier normalt ikke å være inne på hytta i desember (ikke alltid i november en gang), og første skituren blir om regel i slutten av januar. Det er folk innover, men ikke mange. Pinnekjøttgjengen som er innover første helg i desember, holder sikker fortsatt ut. Om det blir besøk i julen, gjenstår å se. Det er ikke alltid været tillater å komme innover (eller tilbake). Selv i februar, med sola litt høyere på himmelen og dermed varme inn vinduene, kan temperaturen inne i hytta være godt under null ved ankomst. Da tar det tid å få varmen i hytta. Og sengene med dyne og pute er steinkalde. Jeg tror det beste er å ha med sovepose om noen tar innover. I desember og januar, kan det sikkert være ennå kaldere, og mørkere. Det er ikke mye sol som når ned til hytta midt på vinteren. Og det er muligens tid for et lite tilbakeblikk på året som har gått. Vinteren 2013 var skikkelig bra. Med mye godt turvær. Jeg var innover på ski første gangen i slutten av februar. Og kom meg inn til hytta totalt 5-6 ganger gjennom vintersesongen. Det som huskes best er betongføret. Jeg tror det ble å gå på beina ned deler av bakken hver gang. Det går kjappest, og det er også mindre sannsynlig at eggene knuser, om bakken tas på beina. Påsken var fantastisk, med et strålende vær og nok snø. Og så må det tas med at vi serverte 40 komlemiddager på skjærtorsdag. Sommersesongen startet i slutten av mai. Litt tidligere en ”normalt”. Været i sommer var også bedre enn året før, som omtrent regnet bort. Det var nedbør sommeren 2013, men også mange gode, tørre og solrike dager. Men det ble ikke mye bading. Som vanlig var det en god del utlendinger innom hytta. Litt mer besøk enn før fra gamle østblokkland. Og ikke alle disse besøkende har helt peiling på ”det norske systemet”, men ønsker normalt å gjøre tingene mest mulig riktig. Som alltid kommer det en hel del besøkende til Blåfjellenden, som er på sin første fjelltur. Det er både kjekt og inspirerende å ta i mot slike folk. Mye på grunn av at det gir anledning til å ta fram gode minner fra min egen første tur til hytta. Jeg håper de fleste får tilsvarende gode minner fra sin tur. Og det er alltid svært hyggelig å få besøk av folk jeg har truffet tidligere. Dette året har det blitt en del. Og takk for det. Det gir ofte hyggelige kvelder og stunder på hytta. Høsten ble lang. Siste turen innover var i begynnelsen av november. Litt trist og vemodig å stå på terrassen, se utover Fidjadalen og ta farvel med hytta for året 2013. (Med lua i hånden. Det må skje i høytidlige former.) Et år er gått. Sola snur om ikke så lenge, og det vil igjen gå mot lysere tider. Og forhåpentlig et nytt år på Blåfjellenden.

Ta deg en tur nordover Erik78, så skal du se med egne øyne hvor dårlig sporadiske kontroller fungerer. Det går scooterspor på kryss og tvers utenom de lovlig oppmerkede løypene... Dette gjelder både i Finnmark og Nord-Troms der det allerede er løyper for rekreasjonskjøring, og lengre sør, både i Troms, Nordland og Trøndelag, der løypene er begrenset til nyttekjøring til hytter og isfiskeløyper. Når man blir god å kjøre scooter så søker man større utfordringer enn løypene... Sånn er det bare... Highmarking blir vel feks populært sørpå også ganske straks... Dette er kjøring som ikke akkurat foregår i lovlige løyper. http://www.nordlys.no/nyheter/article6001081.ece http://www.nrk.no/nordnytt/_high-marking_-ga-forerkortbeslag-1.10967209 Det er overhodet ingen som helst tvil om at det er i almennhetens interesse at Turistforeninga går i front og protesterer mot ytterligere økning av scooterkjøring. Vi har nok scooterkjøring med gjeldende regelverk i Norge pr dags dato. Det er ingen problem å få disp til nyttekjøring til si egen hytte. Det er mange isfiskeløyper i det ganske land for folk som vil kjøre scooter hele eller deler av isfisketuren. Almennheten ønsker ikke tilstander tilsvarende Nord-Troms og Finnmark i hele Norge. Avslutningsvis anbefaler jeg folk å lese denne artikkelen, den setter litt perspektiv på ting. http://harvest.as/artikkel/overskuddsliv-i-naturen-friluftsliv-arne-naess

Bestilt en helt ubrukt og fin Optimus 111. For jeg hadde ikke nok med mine 11 andre primuser..

Her har du en link som forteller om et forsøk på svalbard og dyrelivet der http://www.snoscooter.no/miljo/dyreliv/, selve rapporten klarte jeg ikke å google meg fram til. Kan også si som erfaren scooterkjører og skigåer at dyreliv ikke forstyrres noe nevneverdig av passerende snøscooter som kjører på en fast oppmerket løype. Det er noe annet om det er et gjeng med bajaser som kjører villmann på kryss og tvers utenfor oppmerket løype, da vil dyreliv kunne påvirkes, men dette er noe majoriteten av scooterkjørere er imot. Helt rett, regler og lover kan endres, men det vil 110% sikkert ikke skje i en nasjonalpark. Hadde dette vært tilfelle så hadde det muligens vært gjort hjemme i finnmarks to store nasjonalparker for lenge siden, hvor det har vært lov å kjøre snøscooter i flere tiår. Disse er som nevnt tidligere bevoktet av både fjellpoliti og statens naturoppsyn, og det er MEGET strenge straffer om noen skulle prøve å kjøre på det området. Folk flest, scootermotstandere og scooterforkjempere r heller ikke interessert i å endre reglene der.

Høsten 2013 har vært fantastisk fin. Det vet jeg ekstra godt fordi jeg valgte å bytte jobb, og la i den sammenheng inn en lang pause for blant annet å bruke på friluftsliv. Her er en turrapport fra en vandring igjennom Femundsmarka nasjonalpark i starten av September. Det var siste uken Femunden II gikk. Værvarslet for Femundstraktene de nærmeste dagene var svært lovende, og jeg hadde ennå ikke prøvd ut mitt MSR Hubba enmannstelt jeg hadde kjøpt et par år tidligere. Det var på tide med en liten gampetur med overnatting, og jeg visst hvor jeg ville. For det første ville jeg gå Langegga, moreneryggen som går rett igjennom Langeggtjønnene nord for Røa. Og for det andre ville jeg campe ved Nedre Muggsjøen og dens fantastiske sandstrender (om man ser bort i fra badetemperaturen). http://www.fjellforum.no/gallery/image/2295-/ Tirsdag morgen, 3. september. Fra bryggen i Synnervika kunne man se over rolig sjø til Svuku, men skydekket lå foreløpig lavt, og toppen lå godt skjult. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2296-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2297-/ På vei langs Røa opp til Røvollen var det mye tamrein langs stien. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2298-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2299-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2300-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2301-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2302-/ Lunsj ble spist ved Langeggtjønnene, en halvtimes gange fra Røvollen. Her ble det også fisket litt, men ørreten var smartere enn meg og slapp med skrekken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2303-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2304-/ Når man passerer over ved Volsjøene er man over skoggrensen, og naturen blir en del hardere. Revsjøen, og Rogen på svenskesiden, kan skimtes i det fjerne. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2305-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2306-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2307-/ Når man får forsert de iskalde innløpene til Nedre Muggsjøen så åpenbarer det seg et paradisaktig område for fotturisme. De stenete stiene fra tidligere er byttet ut med balsamerte sandjordstier. Nedre Muggsjøen lokker med sandstrender som overgår Solastranda. Å finne egnet teltplass er ikke vanskeligere enn å slippe ned sekken fra ryggen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2308-/ Å campe for seg selv er jo ikke noe problem, men jeg føler det er her å ha med en hund hadde virkelig kommet i sitt ess. Istedenfor hund som selskap hadde jeg med meg en iPad med de siste episodene av Alias som ennå ikke var sett. Neste tur blir det nok heller en hund (bank i bordet), men for all del - en iPad på solotur er ikke å forakte, spesielt på høsten når nattemørket kommer tidlig. Jeg campet ved rullesteinsstrand istedenfor sandstrand da jeg antok det ville være mindre grunt og fisket ville være bedre der. Flere fisker ble også observert følgende sluket, og jeg hadde også napp, men igjen ble jeg bestet av ørreten. Like greit - så fikk jeg til slutt spist opp turistprovianten som gikk ut i 2008. Før bålet ble tent kunne jeg også nyte synet av en flokk reinsdyr som danset rundt på stranden på andre siden av bukten. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2309-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2310-/ Morgenen etter, onsdag. Yr.no leverte, og det lå an til nok en strålende dag. Motivet er av Flenskampene i horisonten på andre siden av Nedre Muggsjøen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2311-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2312-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2313-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2314-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2315-/ Når man kommer vandrende til Nedre Muggsjøen og ser en ideell sandstrand å campe ved - vit at det ikke er den eneste... http://www.fjellforum.no/gallery/image/2316-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2317-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2318-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2319-/ Bare ett løvtre hadde startet høstforberedelsene. De andre trærne visste bedre - det fantastiske, sommerlige været kom til å fortsette ennå en god stund. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2320-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2321-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2322-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2323-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2324-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2325-/ Muggsjølia-koiene er av de bedre koiene jeg har sett - der var det virkelig koselig. Angrer ikke på å campe ved Nedre Muggsjøen dog, men ved en senere anledning vil jeg nok trekke hit om det er skikkelig skitvær. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2326-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2327-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2328-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2329-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2330-/ Denne tjønna ble siste rast før Nordvika. Bena verket av hard medfart og jeg hadde gapt over unødvendig mye ved å sette av bare to dager til denne turen. Tre dager og mere fisking ville vært svaret. Fire dager, ennå bedre Men når man sier to dager og oppholder seg utenfor mobildekning får man ta konsekvensen av det og lære til neste gang istedet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2331-/ Hva er det med furutrær som gjør at de prøver å trasse alt av steingrunn?

Lykke til med turen og skitt fiske! I Gebna er det muligheter for storfangst

Konklusjonen fra forrige prøveperiode : http://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_naturomrader/suksess-med-scooterloeyper-article30039-151.html

Føyer meg til det som er sagt over her. Skal du på lange turer over tregrensa må du være kledd i klær som tåler vær og vind, spesielt nå i vinterhalvåret. Skal du ut i skogen og marka, godt under tregrensa, så kan du gå på tur med hva som helst av klær. Kjøp noe som er billig og funksjonelt som du ikke er redd for å ødelegge med for eksempel glør fra bål og slikt. På vinteren har du ullundertøy og ullgenser i tillegg. Ikke noe problem. Sikkert lett å tro at man trenger veldig bra utstyr for å gå på tur, men sånn er det ikke. Bruk først mye penger på gode klær dersom du tenker å utsette deg for litt hardere omgivelser. Tips til billige og bra turklær: For jakker og bukser, sjekk ut Pinewood. Det har de rundt om flere steder, du finner sikkert forhandlere på nett. For ullgensere og annet turtøy: Sjekk ut Beaver Lake. Igjen, finn forhandlere på nett. Beaver Lake lager blant annet nato-gensere og islender-gensere i ull, skikkelig bra saker, koster noen få hundrelapper.

Poenget er at slike uttalelser ikke fører noe godt med seg. Det blir lettere for de som gjerne følger reglene å gi faen fordi de allerede er dømt. Du drar alle scooterkjørere under en kam, det eneste du oppnår med det er at de som nå tar hensyn slutter med det.

Kommentarer som at scooterfolket ikke klarer holde seg til løypene bidrar til mer ulovlig kjøring. De er jo allerede dømt, folk forventer at de skal bryte loven, da kan de like godt gjøre det. For uansett blir de hatet av de som vil ha hele fjellet for seg selv. Personlig møter jeg heller en scooter enn en skiløper. De på scooter blir fortere ute av synet. Mannfolk i overgangsalderen som tror de er Bjørn Dæhlie er definitivt de som er flinkes til å ødelegge en ellers koselig skitur. Jeg har ikke opplevd mange scootere, men de jeg har møtt på har senket farten og enten stoppet eller kjørt veldig rolig til jeg har passert.

I skogen vinterstid er jo det viktigste at man har en tjukk ullgenser eller et annet varmeisolerende plagg. Og gjerne en varmebukse av et eller annet slag også.

Noen korte kommentarer: Det er ikke annonsert et frislipp. Ingen angrer såvidt jeg har forstått. Med støyen som forsøkes skapt så ville det ikke vært mulig å fremme en lovendring nå. Derfor en utvidet forsøksordning slik at saken seinere evt kan lovbehandles på et reelt erfaringsgrunnlag. Også derfor var det ikke ønskelig å fremme et lovforslag, de ønsker nok å ha noe reelt å forholde seg til før man evt går til et slikt skritt. Om kommunene lokalt haler ut saksbehandlingen så har nok det andre årsaker også, kommunene som skal behandle dette har jo selv meldt sin interesse i å få til noe i ordnede former. Har FF arrangert egen underskriftsaksjon?

Jeg mener at dette viser det eneste seriøse fremstøtet så langt, som både omhandler noe konkret og som blir rettet i riktig retning på en saklig måte. Jeg mener også at dette etterhvert bør skape en debatt om hva turistforeningen bruker medlemmers midler og statsstøtte til. Det er et par punkter som vel er naturlig å fremme for å skape en viss vinkling, men som ikke nødvendigvis er noe man bør lønne juristen for å ha kommet opp med Feks all den tid under en fjerdedel av landets kommuner har fått godkjent sin søknad om å delta i prøveprosjektet, så er det søkt å snakke om frislipp. Det er fortsatt 323 kommuner som ikke får ta del i denne forsøksordningen. Men jeg klapper som sagt uansett for fremstøtet, skal man stille seg uenig så må det gjøres på både korrekt og skikkelig måte. Brevet til sivilombudsmannen er uansett mye bedre fundert enn et brev jeg fikk lese som var skrevet av en lokallagsleder i naturvernforbundet. Jeg er selv godt inne i et prosjekt der det kjempes imot vedtak som er fattet på tvers av sunn fornuft og bedre viten, og det er store mistanker om at enkelte politikere ikke har lest utdelte sakspapirer. Det er et stort engasjement rundt saken, og den er på vei til å bli løftet opp på rikspolitisk nivå. Da er det kun de saklige argumentene og engasjementet som fungerer. Også vår sak ville blitt drastisk svekket om det er fordommer, enkelttilfeller, og synsing som kom i forgrunnen. Slik scootersaken er, så er fortsatt min mening at det er først nå fremover med muligheten for bredere erfaringsinnhenting at man kan få et godt grunnlag for et evt lovendringsforslag en gang i fremtiden. Denne saken mister tilhengere for hver gang feks en påstand om frislipp fremmes. Så skal man kjempe imot, så er et godt tips å følge opp om intensjonene i forskriften holdes. Forskriften ville kommet uansett en eller annen gang om forrige regjering virkelig hadde intensjon om å følge opp, forskjellen er nå at det er 60 kommuner ekstra som er med. Så vi får se om et par år når vi kan høste reelle erfaringer, skulle de verste fordommene slå til så blir jeg førstemann til å endre standpunkt.

Mange årsaker til røyser og varder, håpar dei som riv dei held tunga beint i munnen i forhold til kva som er nytt og kva som er kulturminner. Denne er frå Jett-tjernet, rett ved sidan av vegen på tur opp til Jetta: Kari Jakobsdotter Kirstihagen døde på denne staden på nordsida av Jett-tjernet den 1. mai 1863. Ho vart 70 år gammal og vart gravlagt på kyrkjegarden i Vågå den 7. mai 1863. Kari tente til livets opphald gjennom å spinne for folk rundt om på gardane, og ho var på tur frå Dovre over til Vågå for å besøke dattera si da ho døde her denne maidagen i 1863. Kari var født den 3.12.1793 på Øvre Hågåvolden på Dovre og døypt i Lesja den 8.12. same året. Ho vart gift den 29.12.1821 med Johannes Iversen Nedre Kirstihagen, og dei tok over plassen Kirstihågån på Lesja. Dei hadde tre barn. Etter kvart utvikla det seg ein skikk med å leggje ein stein på denne plassen når ein gjekk forbi på tur til og frå Jettsetra. Dette har etter kvart vorte denne minnerøysa etter Kari Jakobsdotter Kirstihagen. (Tekst på minneplakett)

Liker du ikke de nye planene om å gi tilgang til motorisert ferdsel i naturen? Støtt da gjerne dette oppropet fra turistforeningen. http://www.turistforeningen.no/stillenatur/ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Turistforeningen-i-strupen-pa-Regjeringens-snoscooter-politikk-7385292.html

Kanskje ikke så mye friluftsliv, men det gir kanskje et lite inntrykk av hvor mye vind vi har her vest. Jeg har en ti meter høy flaggstang i hagen og der henger det en 3m lang vimpel mesteparten av sommeren, bortsett fra på offesielle flaggdager og andre festlige anledninger. (jeg er litt glad i å bruk flagget.) Her hos oss blåser det som sakt nesten alltid og dette sliter på vimpelen. Noen år har jeg tatt den ned og reparert den, og et år fikk jeg ny fra produsenten. De hadde et års garanti, men etter ca. 5 måneder så var den utslitt. Da ble det ny på garantien. I år ble vimpelen hengende opp litt lenger enn vanlig, og da hadde virkelig vinden hatt det moro med vimpelen min. Resultatet var en gordisk knute uten like, men jeg fikk den opp like vel. Jeg tror ikke jeg gidder å prøve å reparere denne vimpelen i år. Jeg kan kanskje ønske meg en ny til jul?

Ja. Har en syltynn North Peak fleece genser/ jakke (glidelås i halsen). Denne er knallfin som andre-lag over tynn Merino. Jeg vil si den er 3 sesongers. På vinteren har jeg tjukkere Polartech strikket fleece og ull, så da får North Peak'n hvile.

Mobbing av etniske minoritetsgrupper synes å ha gode levevilkår for tiden. Men utnyttelse av systemet finner vi over alt og blant alle. Trenger bare å kjøre et par mil til denne sauebonden: http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Krever-ett-ar-og-sju-maneders-fengsel-for-Aseral-bonde-2502674.html

Her tror jeg det er du som misforstår, om det er slik vi skal kalle det når vi avviker fra det som opprinnelig er skrevet. Det er jo ingen steder nevnt noe om å endre forutsetningene for nasjonalparker. Utifra lovgivingen så går det ikke å ha en forsøksordning i en nasjonalpark, der er det jo et absolutt forbud mot motorisert ferdsel.

Da jeg jobbet for noen år siden ute var der mange som brukte varde klesmerke. Det er et klesmerke fra spar kjøp. Fungerte utmerket =) Det er sammenheng mellom pris og kvalitet på klær, men ikke så stor som prisveksten. Står blant annet i markedsføringsboken til Troye fra NHH. Altså en t-skjorte i snitt for 100 er ikke dobbel så god som en for 50- men i teorien er den dyreste noe bedre.

Er ikke all natur som ikke er nasjonalpark mulig å kalle "forsøksnasjonalpark"?

Lovendringer er dagligdagse ting. Så kanskje med en ny regjering om 8 år? Og hvorfor ikke i en "forsøks-nasjonalpark"?

Jeg har som sagt etterlyst noe håndfast, i linken så sies det: "Kan" og vet ikke. Enkeltobservasjoner er kun enkeltobservasjoner, helt uavhengig av ståsted. Litt usikker på om du kan definere hva som er mine meningsfeller utav det der. Min mening er kun at ingen lovendring er på vei, det blir utvidet forsøk for å innhente reelle erfaringer, og jeg mener kontrolltiltak skal følges med på, akkurat som i ellers av den siviliserte verdenen vi lever i. Hvorfor kan det ikke la seg gjøre å kjøre snøscooter der? Uten å vite så vil jeg tro det er sannsynlig at det allerede er en snøscooter der ettersom forsvarsanlegget har utvendige installasjoner. Ingen lover er på vei til å endres nå. Det må også til en lovendring for å endre bruken av en nasjonalpark.

Men hva er sannsynligheten for at det skjer når ingen av partiene ønsker det?

Har du lest den linken Holm la ut ovenfor her? Jeg for min del skulle gjerne ha sett noen forskningsrapporter (vitenskaplige sådanne) som påviser at dyrelivet ikke påvirkes av økt motorisert ferdsel. Ikke bare påstander framsatt om "at jeg kjenner noen som har en video av noen som kjører forbi en elg, og den reagerte ikke..." som en av dine meningsfeller skrev tidligere i tråden. Hva gjelder diskusjonen om hvor de 108 kommunene som har søkt om å delta i forsøksordningen og hvor disse er lokalisert så er jo dette relativt mange innlandskommuner. Jeg for min del er glad for at det er 323 som av diverse årsaker ikke har søkt.

Som alt annet utetøy må vimpelen impregneres. Bruker å spraye den av og til med impregnering beregnet for tekstiler. Det øker levealderen betraktelig.

Takk alle sammen . Høsten er min absolutte favoritt-sesong for bruk av Femundsmarka. Da er myggen og knotten nesten borte (i forhold til fellesferie-nivåene), og det bugner av bær over alt, I tillegg til at været pleier å være mer stabilt og bra også. Men ære være de som nyter/utnytter naturen like bra uansett sesong. Tror det må bli et nytt prosjekt for meg - å få gjort noe med hvor pinglete jeg er i forhold til vinter- og vår-turer... (hater så inderlig å være kald og/eller våt)

"Hvis det foregår uvettig kjøring, så kan man da ikke dra inn et generelt forbud som virkemiddel" Det er allerede et generelt forbud mot motorisert ferdsel i utmark, gjeldende lov er så vidt jeg vet fra først på 70-tallet. All "lovlig" kjøring i dag foregår etter dispensasjon fra loven, unntakene er skogsdrift, reindrift, redningsaksjoner o.l. Det har aldri vært snakk om å forandre loven, det som regjeringen prøver på nå, er en uthulning/omgåelse av loven

Sier ikke at den ulovlige kjøring kommer til å opphøre, jeg prøver å si at om man vil at folk skal følge loven må man oppfordre dem til å gjøre det, gi dem gode grunner til det, IKKE forhåndsdømme. Alle mennesker er ikke kriminelle selvom mange er det, alt kan ikke være forbudt fordi noen ikke eier vett, da er det bedre å prøve å lære dem. De tenker sikkert ikke over hva de gjør og hvilke konsekvenser det ev får for naturen. Alt de hører er syting og klaging over de håpløse "scooterfolka" som aldri gjør noe riktig. Om alle klagde på deg samme hvor mye du prøvde å gjøre ting riktig og aldri ga deg en god grunn for klagingen, ville det ikke da til slutt gå en faen i deg? Det vet jeg det gjør hos meg ihvertfall. Debatten trenger ikke være svart/hvitt. For meg personlig har det ingenting å si om scooterkjøring er lovlig eller ikke. Jeg har ikke scooter og kommer sikkert aldri til å kjøpe en heller. Kjørt scooter en gang selv, var moro det, men siden jeg har hund liker jeg bedre å finne på ting som han kan være med på. Men jeg kan se at andre kan ha glede av scooterkjøring og at det kan gjøre endel ting lettere for dem. Jeg føler ikke det er min rett å ta fra folk det. At de som debaterer her, spes motstanderne, trekker seg til den mest ekstreme ytterkant er jo egentlig meningsløst. Det diskuteres noe som aldri kommer til å skje. Som folk har sagt mange ganger før her, det er ikke snakk om et frislepp. Men det som blir tatt opp her er alt eller ingenting. Alt har aldri vært et tema.

Signert!

Oppropet er behørig signert.

Er ikkje det eit viktig argument? Eg veit med sikkerheit, at fleirtallet her ynskjer desse skuter løypene. Da burde vell dei bli høyrd? Det som er så synd, er at majoriteten av snøskuter folket, er villige til og finne ein løysning, for å dele naturen me har å tilby dykk. Men di vil bare ha og ha og ha. Utruleg egoistisk og usympatisk. Einaste eg kan trøste meg med, snøskuter har kommet for å bli, uanset kor mykje di skrik og skapar oppror, så kommer dykk nok desverre for kort.

Kampanjen støttes av meg. 100 prosent.

Hei Vil bare føye meg til balle sitt resonnement. Dog har heller ikke jeg prøvd produktet du nevner. Man trenger ikke bukser eller jakker til flere tusen i utgangspunktet. At det er ok med ordentlige klær til en tur på vidda midtvinters skjønner jeg, og foretrekker det selv også. Det du eventuelt kan tenke på er jo graden av hvor vannavisende klærne eventuelt skal være. Julen for to år siden fikk jeg ei alt mulig bukse/turbukse som den gang kostet omkring 400-500 kroner om jeg skulle tippe. I dag når jeg var innom xxl så jeg den til salgs til 300 et eller annet. Den måtte jeg kaste nylig fordi jeg gjorde en tabbe i heimen som gjorde at den ble ødelagt. Den buksa brukte jeg på et tresifret antall turer( dagsturer inkludert) senest ei lita uke på Hardangervidda i september. Jeg sier ikke det at det var ei bukse av topp kvalitet, men jeg sier det kan funke det som er rimelig også ( beklager at dette ble litt knotete, skrevet på mobil) Mvh SRM

Eit einaste spørsmål eg ikkje får svar på her virkar det som, synast dykk, att det er rettferdig att di skal kunne bestemme korleis me på bygdane skal leve, når me lokale her sjølv ynskjer dette? Eller er det som er mest viktigast, at dykk har ro dei turane di er her i løpet av året?

Spesielt varder under tregrensa er festlig meningsløst. Kanskje jeg skal få laga en vardeapp, hvor man kan bygge så mange store varder man vill tett i tett, til hele den norske fjellheimen er en stor varde?

Må nok innrømme at jeg er av dem som synes slike ting er meningsløst, for ikke å bruke sterkere ord. River stort sett ned alt jeg kommer over av småvarder, der det er tydelig at den ikke har noen aktverdig funksjon. Fatter ikke poenget med absolutt å måtte sette spor etter seg. Det samme gjelder disse meningsløst store steinringene som mange synes det er morsomt å samle sammen, for deretter å fyre bål oppi. Hvorfor i allverden? Man skulle tro det skulle la seg gjøre å kaste steinene utover igjen etter at bålfyringen er over, men nei da. De neste som kommer fyrer mer bål og samler mer stein, og tilslutt har det blitt en enorm borg full av aluminiumsfolie, hermetikk og kull. I en bok jeg leste, kalte en svensk same slik bålfyring for vandalisme, spesielt fordi det ofte ble utført på de fredede melkevollene deres...

Jeg har aldri hatt primustrøbbel selv utover det som har vært selvforskylt. Har sett andre som har hatt problemer med pakninger, kran, pumpe, osv i nesten alle merker og typer, men jeg tror det meste av dette kan spores tilbake til feil bruk eller små uhell. Mine venner er ikke glad i bruksanvisninger, noe som har ført til noen pussige episoder med flere ting Det er sikkert flere som har hatt uforskylte feil, men jeg tror de fleste primuser er ganske feilfrie når de brukes riktig over tid.

Jeg har kjørt scooter på fjellet i mange år, men da i forbindelse med aktivitet i Røde Kors. Det høres ut som at det bare er støyen som er problemet, men det er en del andre problemer som også følger med. F.eks. Når det begynner å mørkne så graver fjellrypa et hull i snøen. Bunnen av hullet fylles med rypeskitt. I denne årstida kvitter rypa seg bare med avfallet en gang i døgnet og det er nå like før den skal overnatte. Så sitter den og utnytter varmen fra rypeskitten så lenge den varer. Dette gir bedre overlevelse i kalde vinternetter. Som scootersjåfør så har jeg flere ganger opplevd at det flyr opp ryper foran scooteren ved kjøring kveld og natt. I slike tilfeller taper rypa ekstra mye varme siden den da må grave seg et nytt hull uten varmeelement i bunnen. Hvis dette gjentar seg flere netter på rad så kan faktisk rypa stå i fare for å fryse ihjel. Scooterkjøring skal kun skje i faste løyper, men vi vet hvor vanskelig slike ting er å kontrollere på fjellet. I Finnmark sliter politiet med at de ikke har godt nok utstyr til å kontrollere scooterkjørere som enkelt kjører fra politiet når det trengs. Så kommer neste trekk fra de motorglade: Scootertraseene ligger jo der og hvorfor ikke da benytte disse til å kjøre ATV sommerstid? Argumentene for dette er sikkert like gode som for scooter.

At motstanden bare er fryktbasert er bare tøv. Det sier seg sjøl at det er fare for stillheten i naturen hvis du skal legge inn haugevis av løyper på kryss og tvers der folk tidligere har vært nødt å ta seg fram med egen maskin. Jeg går mye på tur i områder der det kjøres mye scooter, jeg kjører scooter sjøl innimellom og det er ganske krystallklart at dersom man slipper dette ytterligere løs så blir det langt færre "ødemarker" å gå på tur til for folk som søker ro i naturen. Man blir i mye større grad enn i dag tvunget til å søke ro i (de relativt begrensede) nasjonalparkene hvis man vil unngå scootertrafikk. Hvor løypene så legges er opp til kommunene å bestemme, men det vil utvilsomt legges scooterløyper inn i områder der du per dags dato kan finne ro og fred i naturen. Mange fine områder vil altså bli relativt uinteressant å gå skitur i for folk som søker ro i naturen. Og sist, men ikke minst: Flere scooterløyper --> Flere scootere --> Mer ulovlig kjøring utfor løypene --> Enda mindre ro i naturen.

VI har hytte i Vinje, hvor de allerede har hatt dette "prøveprosjektet" noen år, og jeg blir mer og mer negativ. Jeg har ingenting i mot nyttekjøring, eller tilrettelegging for at handikappede skal komme seg mer ut i naturen, men den villmannskjøringen jeg til tider ser i området "vårt" er lite å trakte etter... Skuterspor overalt, defintivt mange som driter i eventuelle løyper, og mye bråk. Når nedkjøringen på toppturene er herja i stykker av skuterspor blir turopplevelsen litt ødelagt for min del.

Vel, da må du ha misforstått. Det gjelder snøscooter. Link til forskriften finner du i tråden der prøveordningen diskuteres. Jeg støtter ikke oppropet, eller veldig mye av motstanden. Motstanden drives fryktbasert og av føleri, ikke så mye av det som hevdes kan understøttes med noe saklig. Om det virkelig hadde vært fare for at stillheten i naturen skulle ødelegges så hadde det allerede vært full fyr i bildekk utenfor Stortinget. Vi er tross alt i Norge og der er naturen ganske så hellig. Skal man være i mot noe så må det promoteres saklig om det skal ha gjennomslagskraft, det nytter ikke å hisse opp massene med føleri om man ikke samtidig legger frem noe saklig som kan brukes til noe. Hadde en så amatørmessig protest blitt gjennomført av motparten så tviler jeg ikke et sekund på at ord som bajas og harry mfl hadde haglet

Støttes! Jeg støtter for øvrig DNT's arbeid med å få folk til fjells. Vi må passe på at vi ikke blir alt for elitiske her inne!

Gikk forby Ilabekken i Trondheim på vei til jobb i går-mårrest!

@Lompa, enig med deg i at det kan diskuteres om ikke DNT er litt i overkant ivrige med å tilrettelegge fjellheimen slik at det skal være mest mulig som å være hjemme i byen. Samtidig er det jo flott at de fronter denne saken. Når man ikke lenger kan spenne på skia og gå på tur i stille og rolig vinternatur, som er det vakreste som finnes, uten å ha et titalls dritings lokale ungdommer herje villmann med snøscooter og bråke på alle bauger og kanter, da blir jo naturopplevelser noe som må inn i historiebøkene. Dessverre. Det kjøres jo allerede masse ulovlig fritidskjøring rundt om. Om reglene endres vil masse folk gå til anskaffelse av dyre og flotte snøcrossere, og når man har en sånn maskin stående så blir den jo brukt. Og da er roen i fjellet brutt for alltid.

Arcteryx Alpha sv jakke, Arcteryx Beta ar bukse og to sett med Devold longs og trøye.

Den første snøen i Bergen, 19/11. Mine bidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/

Her ligger alle bildene som jeg har mottatt originalfilene fra. Samme tråd vil bli brukt til avstemningen - som begynner rundt den 1 desember og går til julaften. Denne posten er selvsagt ikke ferdig - pågående redigering. Januar - Jøran Solnes Skaar - Månelyst Februar - Espen Haagensen - "Høyt over Nærøyfjorden" Mars - Ole Jakob Bøe Skattum - "Storsteindalen by Night" April - Kristian Nesser - "Steinfjellet i april" Mai - Nicolas Lietaer - "Mørke skyer over Sognefjorden" Juni - Kristian Nesser - "Kald fornøyelse" Juli - Espen Haagensen - "Fjordutsikt" August - Lars Anders Mathisen - "Ut på tur, aldri sur" September - Espen Haagensen - "Høst i Jotunheimen" Oktober - Fredrik Bochon - "Femundsmarkas trolldom" November - Lars Anders Mathisen "Bright as day" Desember - Håkon Johansen - Nordlys over Klåpheia

Høst i Stølsheimen - 11/10 Mine bidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/