Vinnerliste

Takk for i år. Da står desember for døren med alt det medfører av ståk og stress. Det er selvsagt fortsatt mulig å komme seg inn til Blåfjellenden, men for min del må det vente til det er skiføre. Jeg pleier normalt ikke å være inne på hytta i desember (ikke alltid i november en gang), og første skituren blir om regel i slutten av januar. Det er folk innover, men ikke mange. Pinnekjøttgjengen som er innover første helg i desember, holder sikker fortsatt ut. Om det blir besøk i julen, gjenstår å se. Det er ikke alltid været tillater å komme innover (eller tilbake). Selv i februar, med sola litt høyere på himmelen og dermed varme inn vinduene, kan temperaturen inne i hytta være godt under null ved ankomst. Da tar det tid å få varmen i hytta. Og sengene med dyne og pute er steinkalde. Jeg tror det beste er å ha med sovepose om noen tar innover. I desember og januar, kan det sikkert være ennå kaldere, og mørkere. Det er ikke mye sol som når ned til hytta midt på vinteren. Og det er muligens tid for et lite tilbakeblikk på året som har gått. Vinteren 2013 var skikkelig bra. Med mye godt turvær. Jeg var innover på ski første gangen i slutten av februar. Og kom meg inn til hytta totalt 5-6 ganger gjennom vintersesongen. Det som huskes best er betongføret. Jeg tror det ble å gå på beina ned deler av bakken hver gang. Det går kjappest, og det er også mindre sannsynlig at eggene knuser, om bakken tas på beina. Påsken var fantastisk, med et strålende vær og nok snø. Og så må det tas med at vi serverte 40 komlemiddager på skjærtorsdag. Sommersesongen startet i slutten av mai. Litt tidligere en ”normalt”. Været i sommer var også bedre enn året før, som omtrent regnet bort. Det var nedbør sommeren 2013, men også mange gode, tørre og solrike dager. Men det ble ikke mye bading. Som vanlig var det en god del utlendinger innom hytta. Litt mer besøk enn før fra gamle østblokkland. Og ikke alle disse besøkende har helt peiling på ”det norske systemet”, men ønsker normalt å gjøre tingene mest mulig riktig. Som alltid kommer det en hel del besøkende til Blåfjellenden, som er på sin første fjelltur. Det er både kjekt og inspirerende å ta i mot slike folk. Mye på grunn av at det gir anledning til å ta fram gode minner fra min egen første tur til hytta. Jeg håper de fleste får tilsvarende gode minner fra sin tur. Og det er alltid svært hyggelig å få besøk av folk jeg har truffet tidligere. Dette året har det blitt en del. Og takk for det. Det gir ofte hyggelige kvelder og stunder på hytta. Høsten ble lang. Siste turen innover var i begynnelsen av november. Litt trist og vemodig å stå på terrassen, se utover Fidjadalen og ta farvel med hytta for året 2013. (Med lua i hånden. Det må skje i høytidlige former.) Et år er gått. Sola snur om ikke så lenge, og det vil igjen gå mot lysere tider. Og forhåpentlig et nytt år på Blåfjellenden.

Høsten 2013 har vært fantastisk fin. Det vet jeg ekstra godt fordi jeg valgte å bytte jobb, og la i den sammenheng inn en lang pause for blant annet å bruke på friluftsliv. Her er en turrapport fra en vandring igjennom Femundsmarka nasjonalpark i starten av September. Det var siste uken Femunden II gikk. Værvarslet for Femundstraktene de nærmeste dagene var svært lovende, og jeg hadde ennå ikke prøvd ut mitt MSR Hubba enmannstelt jeg hadde kjøpt et par år tidligere. Det var på tide med en liten gampetur med overnatting, og jeg visst hvor jeg ville. For det første ville jeg gå Langegga, moreneryggen som går rett igjennom Langeggtjønnene nord for Røa. Og for det andre ville jeg campe ved Nedre Muggsjøen og dens fantastiske sandstrender (om man ser bort i fra badetemperaturen). http://www.fjellforum.no/gallery/image/2295-/ Tirsdag morgen, 3. september. Fra bryggen i Synnervika kunne man se over rolig sjø til Svuku, men skydekket lå foreløpig lavt, og toppen lå godt skjult. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2296-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2297-/ På vei langs Røa opp til Røvollen var det mye tamrein langs stien. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2298-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2299-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2300-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2301-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2302-/ Lunsj ble spist ved Langeggtjønnene, en halvtimes gange fra Røvollen. Her ble det også fisket litt, men ørreten var smartere enn meg og slapp med skrekken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2303-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2304-/ Når man passerer over ved Volsjøene er man over skoggrensen, og naturen blir en del hardere. Revsjøen, og Rogen på svenskesiden, kan skimtes i det fjerne. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2305-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2306-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2307-/ Når man får forsert de iskalde innløpene til Nedre Muggsjøen så åpenbarer det seg et paradisaktig område for fotturisme. De stenete stiene fra tidligere er byttet ut med balsamerte sandjordstier. Nedre Muggsjøen lokker med sandstrender som overgår Solastranda. Å finne egnet teltplass er ikke vanskeligere enn å slippe ned sekken fra ryggen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2308-/ Å campe for seg selv er jo ikke noe problem, men jeg føler det er her å ha med en hund hadde virkelig kommet i sitt ess. Istedenfor hund som selskap hadde jeg med meg en iPad med de siste episodene av Alias som ennå ikke var sett. Neste tur blir det nok heller en hund (bank i bordet), men for all del - en iPad på solotur er ikke å forakte, spesielt på høsten når nattemørket kommer tidlig. Jeg campet ved rullesteinsstrand istedenfor sandstrand da jeg antok det ville være mindre grunt og fisket ville være bedre der. Flere fisker ble også observert følgende sluket, og jeg hadde også napp, men igjen ble jeg bestet av ørreten. Like greit - så fikk jeg til slutt spist opp turistprovianten som gikk ut i 2008. Før bålet ble tent kunne jeg også nyte synet av en flokk reinsdyr som danset rundt på stranden på andre siden av bukten. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2309-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2310-/ Morgenen etter, onsdag. Yr.no leverte, og det lå an til nok en strålende dag. Motivet er av Flenskampene i horisonten på andre siden av Nedre Muggsjøen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2311-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2312-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2313-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2314-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2315-/ Når man kommer vandrende til Nedre Muggsjøen og ser en ideell sandstrand å campe ved - vit at det ikke er den eneste... http://www.fjellforum.no/gallery/image/2316-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2317-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2318-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2319-/ Bare ett løvtre hadde startet høstforberedelsene. De andre trærne visste bedre - det fantastiske, sommerlige været kom til å fortsette ennå en god stund. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2320-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2321-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2322-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2323-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2324-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2325-/ Muggsjølia-koiene er av de bedre koiene jeg har sett - der var det virkelig koselig. Angrer ikke på å campe ved Nedre Muggsjøen dog, men ved en senere anledning vil jeg nok trekke hit om det er skikkelig skitvær. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2326-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2327-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2328-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2329-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2330-/ Denne tjønna ble siste rast før Nordvika. Bena verket av hard medfart og jeg hadde gapt over unødvendig mye ved å sette av bare to dager til denne turen. Tre dager og mere fisking ville vært svaret. Fire dager, ennå bedre Men når man sier to dager og oppholder seg utenfor mobildekning får man ta konsekvensen av det og lære til neste gang istedet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2331-/ Hva er det med furutrær som gjør at de prøver å trasse alt av steingrunn?

Må nok innrømme at jeg er av dem som synes slike ting er meningsløst, for ikke å bruke sterkere ord. River stort sett ned alt jeg kommer over av småvarder, der det er tydelig at den ikke har noen aktverdig funksjon. Fatter ikke poenget med absolutt å måtte sette spor etter seg. Det samme gjelder disse meningsløst store steinringene som mange synes det er morsomt å samle sammen, for deretter å fyre bål oppi. Hvorfor i allverden? Man skulle tro det skulle la seg gjøre å kaste steinene utover igjen etter at bålfyringen er over, men nei da. De neste som kommer fyrer mer bål og samler mer stein, og tilslutt har det blitt en enorm borg full av aluminiumsfolie, hermetikk og kull. I en bok jeg leste, kalte en svensk same slik bålfyring for vandalisme, spesielt fordi det ofte ble utført på de fredede melkevollene deres...

VI har hytte i Vinje, hvor de allerede har hatt dette "prøveprosjektet" noen år, og jeg blir mer og mer negativ. Jeg har ingenting i mot nyttekjøring, eller tilrettelegging for at handikappede skal komme seg mer ut i naturen, men den villmannskjøringen jeg til tider ser i området "vårt" er lite å trakte etter... Skuterspor overalt, defintivt mange som driter i eventuelle løyper, og mye bråk. Når nedkjøringen på toppturene er herja i stykker av skuterspor blir turopplevelsen litt ødelagt for min del.

Liker du ikke de nye planene om å gi tilgang til motorisert ferdsel i naturen? Støtt da gjerne dette oppropet fra turistforeningen. http://www.turistforeningen.no/stillenatur/ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Turistforeningen-i-strupen-pa-Regjeringens-snoscooter-politikk-7385292.html

Det er saklighet og rasjonalitet som har ført oss ut i den triste situasjonen vi er idag. Saklighet og rasjonalitet greier ikke å motivere oss til å ta vare på naturen. De gode følelsene knyttet til naturopplevelse motiverer til naturvern, men mange (som styrer og steller) har aldri opplevd disse. Et veldig godt eksempel på nettopp dette, er at det er truede arter som skal til for å få vernet et naturområde, ikke opplevelsesverdien området har i seg selv.

Vel, da må du ha misforstått. Det gjelder snøscooter. Link til forskriften finner du i tråden der prøveordningen diskuteres. Jeg støtter ikke oppropet, eller veldig mye av motstanden. Motstanden drives fryktbasert og av føleri, ikke så mye av det som hevdes kan understøttes med noe saklig. Om det virkelig hadde vært fare for at stillheten i naturen skulle ødelegges så hadde det allerede vært full fyr i bildekk utenfor Stortinget. Vi er tross alt i Norge og der er naturen ganske så hellig. Skal man være i mot noe så må det promoteres saklig om det skal ha gjennomslagskraft, det nytter ikke å hisse opp massene med føleri om man ikke samtidig legger frem noe saklig som kan brukes til noe. Hadde en så amatørmessig protest blitt gjennomført av motparten så tviler jeg ikke et sekund på at ord som bajas og harry mfl hadde haglet

Bra video! - tillot meg å legge den direkte på forumet. Er du med selv?

Dette er ikke noe by mot bygd, jeg er i fra en bygd og jeg ønsker ikke økt motorisert ferdsel i fjellheimen - og det er mange flere bygdefolk som mener som meg. Finn deg et annet argument! Sent from my iPhone using Tapatalk

Mange årsaker til røyser og varder, håpar dei som riv dei held tunga beint i munnen i forhold til kva som er nytt og kva som er kulturminner. Denne er frå Jett-tjernet, rett ved sidan av vegen på tur opp til Jetta: Kari Jakobsdotter Kirstihagen døde på denne staden på nordsida av Jett-tjernet den 1. mai 1863. Ho vart 70 år gammal og vart gravlagt på kyrkjegarden i Vågå den 7. mai 1863. Kari tente til livets opphald gjennom å spinne for folk rundt om på gardane, og ho var på tur frå Dovre over til Vågå for å besøke dattera si da ho døde her denne maidagen i 1863. Kari var født den 3.12.1793 på Øvre Hågåvolden på Dovre og døypt i Lesja den 8.12. same året. Ho vart gift den 29.12.1821 med Johannes Iversen Nedre Kirstihagen, og dei tok over plassen Kirstihågån på Lesja. Dei hadde tre barn. Etter kvart utvikla det seg ein skikk med å leggje ein stein på denne plassen når ein gjekk forbi på tur til og frå Jettsetra. Dette har etter kvart vorte denne minnerøysa etter Kari Jakobsdotter Kirstihagen. (Tekst på minneplakett)

Jeg fikk akkurat tilsendt et høyst leseverdig "oppslag" - som er laget for akkurat dette stedet. Sett dette oppslaget og hverdagen det beskriver i perspektiv med denne steinrøysa det har blitt steinalderboplassene v torghatten.pdf

Spesielt varder under tregrensa er festlig meningsløst. Kanskje jeg skal få laga en vardeapp, hvor man kan bygge så mange store varder man vill tett i tett, til hele den norske fjellheimen er en stor varde?

Påpekte aldri at det var lite ulovlig kjøring i Vinje, men motsa meninga di, om at Vinje var MYKJE verre en Tokke, pga av at dei hadde løypenett. Det stemmer ikkje. Å skylde auknaden av snøskutersalg, og ulovlig kjøring, på løypenettet blir også feil, den auka ser ein generelt over heile landet, sjølv om kommunane er med på prøveprosjekt eller ikkje. Å seie at auka er pga løypenettet, blir kun påstand, og ikkje noko du kan bevise. Snøskuter har komme for å bli, og er ein viktig inntekts kilde for lokalbefolkninga. Nokre nye løyper kan det nok bli. men om du trur det blir 100 nye løyper i ein kommune tar du nok feil, det er i hovedsak prek om nokre hovedtraseer. Eg kjenner til lokal planen her i kommunen, og veit ca kvar dei kunen tenkt seg og hatt løype, der er det pr dags dato løype ifra før. Men kva gjer det at majoriteten av dei lokale ska få bestemme at det skal regulerast lovlege løyper? Er det ikkje som regel fleirtallet som bestemmer? Og kvifor skal det vere slik at dykk som ikkje bur her eingang, skal få bestemme kva me skal få lov til eller ikkje? Ser du ikkje egoismen i det? Du seier vår utmark. Når fakta kjem fram, så er det lokalbefolkninga her sin utmark, ikkje nokre av dykk ifra byen ivertfall. Slutt og lat som dykk kan bestemme over alt, og tru att di alltid har rett. Angåande handikapp, så kan eg bruke min erfaring, og livsituasjon akkurat slik eg vil. Å seie det blir feil får vere di meining, dette er ein ting som betyr mykje for meg, og burde absolutt kunne leggast vekt på i denne diskusjonen, da eg veit og kjenner fleire med fysiske plager, som ikkje kjem seg ut, pga dei ikkje har lov.

Da var dagen kommet for å dra på det faste jaktterrenget oppi Nord Trøndelag sammen med den samme gamle gjengen, bestående av Roger og Amund og jaktlagets nye jeger var Carina som er frøkna til Amund. Amund og Carina gikk oppover på onsdagen for hytten var leid i fra onsdag til søndag slik man fikk seg noen dager å jakte på. Det er en lang reise oppover så er greit å ha litt tid i terrenget. Onsdag: Amund sitt innlegg. Jeg og Carina dro opp til hytta onsdag 16 oktober. Etter at sekken var pakket med mat, jakt utstyr og go drikke sto vi klar til turen fra parkerings plassen nede ved bilen rundt kl 1200. Turen opp gikk rolig etter som myrene var fylt med vann etter en uke med regn vær i trøndelag, men humøret var på topp da det så ut som været skulle være på vår side disse dagene på jakt. Etter som jeg har vert her oppe med Espen og Roger to ganger tidligere viste jeg at det var stor sjangse for at man fikk se noen ryper på vingene denne jakt turen også. Etter litt over to timers gange var vi framme ved hytta. Hytten var mer falleferdig enn sist vi var her oppe. Men de var i gang med å bygge den nye hytta som skal komme. Vi fikk i oss noe lunsj og gjort klar hytta før det ble en liten tur rundt hytta på jakt. Det ble mest en tur for at Carina skulle få prøve seg med hagla å lete etter ful i terrenget. Vi så ikke noe ful på denne lille turen vi hadde rundt hytta, men gledet oss til og jakte hele torsdag. Torsdags morgen våknetet vi til ny snø, tåke og vind. Det så veldig skummelt ut for at det skulle bli en go jakt dag på fjellet. Etter frokost var sekken pakket og klar for tur. Selv om vi hadde tett tåke gikk vi ut og prøvde og komme oss inn mot toppen å håpet på at tåken skulle lette på tur inn over fjellet. Etter en og en halv time så hadde vi gått fra sikt på 350m til nærmere 100m. Snø og vind gjore det ikke enklere og se hvor man var eller hvor man skulle. Så vi bestemte oss for og gå ned til hytta for og se ann været for resten av dagen. Det ble lit bedre vær ut på ettermiddagen så vi gikk oss en tur ut rundt hytta i gjenn ogg vi fikk sett ful 2 ganger. Det var en enkel rype som Carina tok opp like bak hytta, hun fyrte av men skuddet havnet bak rypen som flø fint vidre. Vi går over toppen og tar opp rypa en gang til, denne gangen får jeg skutt i ei åpning rypen flyr i gjennom. Bom på rypa denne gangen også. Like etterpå gikk vi tilbake til hytta for å gjøre klar mat og varme til Espen og Roger som skulle komme senere på kvelden. Torsdag: Jeg og Roger kom kjørende i fra Trondheim på torsdagen og vi var fremme på parkeringsplassen kl 19 på kvelden så det hadde begynt å bli mørkt i området men man var forberedt på mørkets frembrudd med hodelykter med nye batterier. Turen oppover i fjellet kom til å ta ca en og halv time i fra parkeringen, men det skulle vise seg at det kom ikke til å stemme. Vi begynte å gå oppover med våre kompakte sekker og våpen, føret var bløtt og jævelig og området vi skulle passere var selvsagt over myr og beiteområder som kyr har gått ned og gjort om til et gjørmehelvete. Temperaturen var rundt 1 grad og helt klar himmel så det ble en tur under stjerneklar himmel. Turen begynte bra men etter hvert så begynte musklene til de eldre å stivne og man måtte bare ta tiden til hjelp, man stresset ikke pga det var ikke planlagt noen jakt før dagen etterpå, men Amund og Carina skulle vist ordne taco til kvelds så man hadde jo et mål å komme seg frem i såfall. Etterhvert så begynte noen å bli utålmodig å begynte å spørre hvor langt det var igjen, og med mitt beste oppmuntrende stemme sa jeg 600 meter og da hørte jeg bak meg i en høy tone, 6 km igjen e du gal... hehe noen hadde vist hørt feil men jeg nøt øyeblikket i et lite sekund før jeg rettet på misforståelsen. Da kom det et lettet pust i fra Old papa san og turen gikk videre, var bare en 30 min igjen så var vi fremme på hytten der Amund og Carina hadde laget ferdig tacoen som hadde stått på bordet i en time å ventet pga litt forsinkelser, men som sagt vi hadde det ikke travelt. Ble en hyggelig kveld med god drikke og gode historier i fra gode gamle tider. Fredag: Der ringte klokken og man så at visern viser 06.30, man merker at det er ikke hverdagselig at man våkner opp på denne tiden av døgnet men heldigvis er det jaktdag. Man står opp å ser ut av vinduet at det er rene snøstormen utenfor og det er absolutt ingen vits å gå ut i dette været enda, Amund hadde våknet tidligere enn oss andre og tatt på seg jobb som fyringsbøter for hytta, bra valg J. Vi alle sov videre noen timer for å å stå opp til å begynne å lage frokost og en herlig kaffekopp mens man så på all snøen som hadde kommet i løpet av natten, det er utrolig hvor varierende været kan være på fjelle og man ser at man skal alltid være forberedt på dårlig vær når man vandrer i fjellheime i Norge. Endelig så klarnet været opp og man tok turen ut i snø paradiset i fjellheime. Vi delte oss opp slik vi greide å dekke så stort område som mulig og vandret avgårde. Det ble observert og skutt etter noen ryper tidlig på dagen så dette var virkelig med på å motivere jegerne som var på tur. Ellers vandret vi i terrenget men snøbygerne slo til i mellom slagene. Etterhvert ble det så ille at man måtte bare søke tilflukt i hytta for det var ingen vits å jakte i dette været, der sikten var bare 10 meter. Lunsj ble servert i hytta og det var godt å få noe varmt å drikke på og få litt ekstra energi av de alt for mange sjokoladeplatene som vi hadde med oss (særlig Amund). Etterhvert klarnet været opp og vi tok turen ut igjen for å sjekke om vi fant de rypene vi hadde gått på tidligere på dagen. Ble flere skudd sjangser i løpet av dagen men ble ikke noen ryper i sekken før jeg plutselig gikk på 4 ryper så lå i le av en grøft der jeg avfyrte 2 skudd for å så felle 2 ryper. Dette var selvsagt høydepunktet for meg, og de andre var misunnelig men fornøyd alikavel. Resten av dagen ble området saumfart men ikke flere ryper ble observert, men Roger fikk en orrhane på skuddhold men greide ikke å treffe den med sine veljusterte skudd. Etterhvert havnet vi på hytta igjen etter det begynte å sny igjen og begynte å bli sent på dagen så det var like før mørkets frembrudd. Roger skulle stå for middagen for dagen og da ble det servert hvalgryte som smakte helt fortreffelig og så ble det selvsagt god drikk på siden av så middagen var virkelig verd å vente på. Resten av kvelden gikk i å spille yatsy og kort. Lørdag: Lørdagen kom og en ny jaktdag sto foran oss, men denne dagen skulle vise seg skulle bli akkurat samme som fredagen, snø snø og atter snø. Vi tok en runde rundt i terrenget men fant ut det var ingen vits å være her når det er så store vær skiftinger og vi hadde sett på værvarslet at det var meldt store mengder med snø i løpet av ettermiddagen så vi tok en beslutning at vi skulle dra ned i fra fjellet i dag. Vi spiste lunsj på hytta før det ble vasket og ryddet i hytta og selvsagt ble det skrevet i hytteboken og som er tradisjon, det er moro å komme tilbake å lese i bøkene å se hva som er blitt opplevd på hytten i de forskjellige periodene når man selv ikke er der. Det var ca 20 cm med snø på bakken da vi gikk ned i fra fjellet og det var en merkbar forskjell i fra da vi gikk opp fjellet da buskene fortsatt var grønn og det var liv i skogen, men nå var alt tildekt av tunge lag av snø. Vi brukte litt over en time ned til bilene som var skikkelig dekket av snø men heldigvis var det greit føre selv med mye snø liggende på skogsveien nedover mot motorveien. Turen skal oppleves til neste år også. Takker for denne gangen. God gjeng, god stemning og selvsagt super skyting på alle sammen Roger, Amund, Carina og Espen Bilder fra turen:

Man skulle tro at landet faller sammen før påske om man ser enkelte reaksjoner. Realiteten er at vi kun har litt mer enn doblet antall forsøkskommuner. Ikke alle forsøkskommuner vil få en meter med løype heller om jeg regner riktig. Løyper må legges inn i overenskomst med grunneiere, verneområder, og alle de krav som stilles i forskriften.

Vet ikke om det blant annet var det jeg nevnte om pumpelekkasje i en tidligere tråd du refererte til her? Uansett, at denne feilen er reell er det i alle fall et par tråder om her på forumet som viser (les f.eks denne: http://www.fjellforum.no/topic/27473-primus-nybegynner-trenger-hjelp/?p=256250 ). Det skumle er at denne feilen nettopp er helt uavhengig av brukeren. Forsiktighet og riktig bruk gir ingen forsikring mot dette. Her har produsenten har tatt til takke med et mindre optimalt design, eller for høye toleransegrenser i produksjonen, for å spare kostnader og/eller vekt. Et grovt overslag: Det er ca 10.000 medlemmer på forumet, anta at 40% bruker Omnifuel, og anta at alle slike pumpefeil blir rapportert på forumet. Ett slikt rapportert tilfelle tilsier da 0.025% sannsynlighet for at et tilfeldig eksemplar får denne feilen, i løpet av forumbrukernes gjennomsnittlige brukstid for brenneren. Dette synes jeg er antakelser som kommer brenneren til gode, og likevel gir det tall som absolutt er reelle. For å si det sånn: hadde det vært så stor sjanse for å vinne i Lotto hadde jeg begynt å spille. Flere ganger, hver uke! Setter man denne litt vel teoretiske betraktningen mot veggen kan man si at det er mye annet ved friluftslivet man utøver som gir større sannsynlighet for at noe kan gå galt. Og at det omtrent alltid går helt fint å fyre de fleste primuser i telt. Nå som jeg allerede har vært så dum å gjøre denne tankegymnastikken rundt risiko osv bærer jeg gledelig 200g ekstra for å slippe å tenke på dette når jeg ligger i teltet. Kanskje handler det vel så mye om nettopp det, at jeg hang meg opp i en liten detalj, og dermed ikke klarte å trives med brenneren. Likevel synes jeg slike forhold er viktige å vurdere, spesielt når konsekvensene av en plutselig og kraftig pumpelekkasje er såpass store som de kan være. Selv om sannsynligheten er relativt lav (men langt fra ubetydelig) vil konsekvensene gjøre risikoen mye mer tungtveiende. I mine øyne er dette det aller verste som kan skje med en brenner i bruk. Nå er jeg rimelig risikoavers, så dette var nok til å avskrive denne primusen for meg.

Antagligen, och det med god grund. Vill man ha lugn och ro till sjöss så får man ge sig ut antingen på natten och/eller i uselt väder som motorbåt-folket inte vågar sig ut i. Nu är Oslofjorden extrefall, men jag var ut för 3-4 veckor sedan när jag trodde att alla fått upp sina båtar ur sjön, men icke: Det var ständigt någon någonstans med motorbåt. BRRRRRRRRRR... Det räcker med en. Kanske blir det lika till fjälls, att man måste ut i dåligt väder eller på väldigt konstiga tider.

Jeg har kjørt scooter på fjellet i mange år, men da i forbindelse med aktivitet i Røde Kors. Det høres ut som at det bare er støyen som er problemet, men det er en del andre problemer som også følger med. F.eks. Når det begynner å mørkne så graver fjellrypa et hull i snøen. Bunnen av hullet fylles med rypeskitt. I denne årstida kvitter rypa seg bare med avfallet en gang i døgnet og det er nå like før den skal overnatte. Så sitter den og utnytter varmen fra rypeskitten så lenge den varer. Dette gir bedre overlevelse i kalde vinternetter. Som scootersjåfør så har jeg flere ganger opplevd at det flyr opp ryper foran scooteren ved kjøring kveld og natt. I slike tilfeller taper rypa ekstra mye varme siden den da må grave seg et nytt hull uten varmeelement i bunnen. Hvis dette gjentar seg flere netter på rad så kan faktisk rypa stå i fare for å fryse ihjel. Scooterkjøring skal kun skje i faste løyper, men vi vet hvor vanskelig slike ting er å kontrollere på fjellet. I Finnmark sliter politiet med at de ikke har godt nok utstyr til å kontrollere scooterkjørere som enkelt kjører fra politiet når det trengs. Så kommer neste trekk fra de motorglade: Scootertraseene ligger jo der og hvorfor ikke da benytte disse til å kjøre ATV sommerstid? Argumentene for dette er sikkert like gode som for scooter.

At motstanden bare er fryktbasert er bare tøv. Det sier seg sjøl at det er fare for stillheten i naturen hvis du skal legge inn haugevis av løyper på kryss og tvers der folk tidligere har vært nødt å ta seg fram med egen maskin. Jeg går mye på tur i områder der det kjøres mye scooter, jeg kjører scooter sjøl innimellom og det er ganske krystallklart at dersom man slipper dette ytterligere løs så blir det langt færre "ødemarker" å gå på tur til for folk som søker ro i naturen. Man blir i mye større grad enn i dag tvunget til å søke ro i (de relativt begrensede) nasjonalparkene hvis man vil unngå scootertrafikk. Hvor løypene så legges er opp til kommunene å bestemme, men det vil utvilsomt legges scooterløyper inn i områder der du per dags dato kan finne ro og fred i naturen. Mange fine områder vil altså bli relativt uinteressant å gå skitur i for folk som søker ro i naturen. Og sist, men ikke minst: Flere scooterløyper --> Flere scootere --> Mer ulovlig kjøring utfor løypene --> Enda mindre ro i naturen.

    Ein ting er om ein skal åpne opp for meir skuterkøyring i utmark eller ikkje. Men eg er mest kritisk til måten det vert gjort på. Det vert kalla ei forsøksordning. Og nettopp derfor er det gjort nokre snarvegar. Det vil nødvendigvis føre til at mange kjøper seg skuter i tida framover, og den dagen forsøksordninga skal opphøyre, vil presset for å få det til å vera ei permanent ordning vera mykje større enn det er idag. Dette er derfor ei snikinnføring. Så lenge villreinområde, hyttefelt og andre beskytta område skal gå fri for skuterløyper, er eg ikkje så veldig redd for støyen i naturen. Men lokalisering og omfang av skuterløypene kjem til å føre tili nokre h... opprivande debattar i mange lokalsamfunn. Eg veit av erfaring at slike saker kan føre til både trugsmål og oppskårne bildekk. Om ikkje anna kan lesarbrevdebattar hjelpe til å halde liv i enkelte lokalaviser

Jeg støtter ikke dette oppropet.Som pensjonist og bestefar så bruker jeg snøscooter til hytta hver vinter sammen med barnebarn,en tur på 50 km tur-retur.Kan se ut som det å vere på forumet og ha snøscooter ikke er en bra kombinasjon.

@Lompa, enig med deg i at det kan diskuteres om ikke DNT er litt i overkant ivrige med å tilrettelegge fjellheimen slik at det skal være mest mulig som å være hjemme i byen. Samtidig er det jo flott at de fronter denne saken. Når man ikke lenger kan spenne på skia og gå på tur i stille og rolig vinternatur, som er det vakreste som finnes, uten å ha et titalls dritings lokale ungdommer herje villmann med snøscooter og bråke på alle bauger og kanter, da blir jo naturopplevelser noe som må inn i historiebøkene. Dessverre. Det kjøres jo allerede masse ulovlig fritidskjøring rundt om. Om reglene endres vil masse folk gå til anskaffelse av dyre og flotte snøcrossere, og når man har en sånn maskin stående så blir den jo brukt. Og da er roen i fjellet brutt for alltid.

Jeg støtter jo prinsippet, men jeg vet ikke hvor troverdig DNT er i denne saken.. Hvor mye bråkete viselkjøring genererer de? Hvor mye bråker de ikke i Jotunheimen under Vinjerock? Hvor sterkt har de jobbet for å få kjøre på Snøheimveien? Hvor mange dieselaggregater står og durer i nasjonalparkene? Det er stille i glasshuset...

Jeg har blandede følelser. De som roper høyest er jo Skiforeningen og DNT, som jo breier seg altfor kraftig fra før.

Slike steinrøyser som vokser kalles "varp". Det fins faktisk kvistvarp også. Man slenger på en stein hver gang man går forbi. Å ikke gjøre det kan bringe ulykke.. Gammel overtro. De fins valdig mange steder. Jeg er helt enig med deg Kjell Iver, at det er masse uvettig vardebygging som ødelegger gamle fangstanlegg og andre kulturminner. Det er forresten kommet ei veldig fin bok om ulike varder og steinsettinger i fjellene i Dag G sine områder. Anbefales: http://www.vaf.no/arkiv/2013/08/spennende-ny-fylkeskommunal-kulturhistorisk-bok/

Tipper de fleste signerer, ja. Har gjort det selv, selv om jeg er kritisk til DNTs eget bråk..

Vernebriller til bruk på jobb skal vel dekkes av arbeidsgiver i følge arbeidsmiljøloven. Da har du nok krav på noe tilrettelegging dvs. egne briller med styrke. Jeg fikk i alle fall vernebriller med styrke dekket når jeg trengete det i jobbsammenheng.

Ser den. Arrvev er ofte en vanlig komplikasjon ved slike operasjoner og som også kan vanskeliggjøre linser på sikt, men alt dette har du sikkert fått informasjon om av legen din allerede. Veldig fint at det er vellykket, da er også tilbakefallsprosenten for tilsvarende (grønn og grå..) veldig liten Ønsker deg i alle fall lykke til med tiden framover og gled deg over at det er overstått

Slike steinrøyser som Kjell Iver beskriver finnes ganske mange plasser, bla langs stien opp til Gaustatoppen. Det finnes vel en eller annen mening med dem. En slags fellesskapsfølelse eller noe slikt blant turgåere. Dem tenker vel: Hei, jeg hiver også en stein på her og bidrar med mitt. Det går jo an å se på disse røysene som kulturminner over alle vandrere som har gått forbi. Et kulturminne trenger da ikke være hundre år ?

Jeg synes rett og slett det er litt umoralsk og slemt å dra frem "argumenter" som dette. Om vi skal dra frem dette i et folkehelseperspektiv kan man jo starte en diskusjon på hvilken løsning som er best for helsa til flertallet. De siste årene har jeg vært på ukesturer på Hardangervidda med sterkt funksjonshemmede mennesker. De irriterer seg over å bli brukt som alibi for liberalisering av snøscooterkjøring. Norsk Handikapforbund har vel på et tidspunkt også uttalt seg om at de ikke vil bli brukt i denne saken? Å insinuere at folk som er imot økt liberalisering gjør dette av egoistiske grunner synes jeg man skal vokte seg vel for. Neste steg er personkarakteristika. Nei, la oss holde slikt utenfor en ellers ryddig debatt.

Fra Hunnedalen og til Blåfjellenden bli det merket løype til vinterferien. Det bli ikke merket videre opp til Langavatn. Årsaken er snøskredfare. Jeg har aldri vært med på at det har gått farlige snøskred i Blåstøldalen, men lenger oppe mot Rundevatn, kan det nok komme et og annet skred. Det er likevel vanlig at det kommer folk ned dalen fra Langavatn til Blåfjellenden gjennom vinteren.

Flott årsrapport! Har aldri vært der inne selv, men det skal det gjøres noe med på nyåret. Vet du forresten hvordan det er å gå på ski videre oppover Blåstøldalen mot Langavatn?

Hei hjaadd! Nei, jeg hadde ikke dine erfaringer eller det du referte til i tankene. Jeg henviser mer til kommentarer som "Omnifuel/ MSR/ Hiker er no`dritt" , uten å ha noen nærmere formening utover dette. Jeg er opptatt av sikkerhet selv, og tar til meg alle de hendelser som er konkrete, tilsvarende dine erfaringer over. Andres erfaringer lærer jeg mye av. Primus er det mye sikkerhet i og må virke i kalde miljøer. Samtidig er feil bruk av primus farlig. Synes derfor disse erfaringene er viktige og setter pris på at dere deler. Nå må jeg jobbe...

Derfor har jeg sluttet å bruke bensin på min multifuelbrenner og brenner nå parafin og tennvæske. Rart at det alltid rakkes ned på MSR-pumpene, jeg har hatt en MSR Dragonfly siden 2007 og pumpa har aldri sviktet... En del trøbbel med Primus sine pumper har vært en del omtalt i det siste, jeg mener at den påstanden din begynner å slå sprekker!

Prøvar og gje eit nogenlunde svar på spørsmåla til deg, ost: Hvis det etableres faste scooterløyper i terrenget. Vil jeg da måtte ta hensyn til denne som en fotgjenger tar hensyn til en trafikkert vei? -Nei, skuterløypene er skilta både for å gjere ski gåar oppmerksam, og for skuter trafikant. Det er skilta der det kan vere farlege situasjonar, eller ski løype og skuter løype kryssas. Det er snøskuter førar sitt ansvar og stoppe og vike for ski gåar. Jeg ser for meg at en scooter kan kjøre bra fort. Jeg antar at hastighetsbegrensninger bør innføres, men neppe midt ute på vidda. I en ferdigkjørt løype med pappa i 40-årskrisa og eldstemann på 20 i front for første gang på tur inn på vidda på nyinnkjøpt scooter, ser jeg for meg at en hastighetsbegrensning på f.eks 30 km i timen er glemt før nøkkelen i maskina er skrudd om og hjelmen satt på hodet. -Dette er henta ifra Politi.no, der har du fartsgrensene som gjelder snøscooter. Fartsgrensen ved kjøring i terrenget uten slede er 70 km/t. Fartsgrensen ved kjøring i terrenget med slede, uten passasjer, er 60 km/t. Fartsgrensen ved kjøring i terrenget med slede og passasjer er 40 km/t. -Kva 20åringen forran pappa gjer, må han stå ansvar for. Alle som er født i 1988 eller etter dette, må ta kurs og prøve for å få snøscooter førarkort, og bryter ein da dei fartgrensene som er satt, ventar det bot eller førarkort inndragelse. Akkuratt på lik linje om du kjøyrer for fort med bil, båt eller motorsykkel. For meg som turgåer medfører det at jeg da må se meg om til vestre, høyre og venstre igjen hvis jeg skal krysse scooterløypa? -Nei, kryssingar av skiløyper og snøskuter løyper er som sagt tidlegare skilta godt, og snøscooter fører har alltid vikeplikt for skigåer. Jeg må vel for all del ikke finne på å gå på ski i løypa, for den er forbeholdt scooteren, og nåde meg hvis scooteren må bremse for å kjøre forbi meg? Det er vel også på eget ansvar at jeg da ferdes i denne løypa? -Generelt sett her oppe, så er skuter trafikantar veldig flinke til og vike for ski gåere. Korleis reglane blir på på dette veit eg desverre ikkje. Hvordan kan det videre garanteres at scooteren holder seg til denne løypa. Kjører du bil, vrenger du neppe ratten kjapt over for å slenge SUVen over den nærmeste kornåkeren midt på sommere bare fordi bilen takler det og du synes det er gøy. Så langt jeg kan se finnes de få, om ingen, mekanismer som aktivt styrer scootertrafikk på samme måte som biltrafikk. Folks oppfattelse av hva som er frihet og fri ferdsel ser i denne saken ut til å gå vekk fra friluftslovens begrensning til myke trafikkanter. Dette er igjen bare synsing, og hvis hvis hvis sitasjoner, og veit ikkje kor stort eg vil kommentere. Nokon vil nok bryte loven, akkuratt som nokon bryter lovar med båt, bil, vannskuter osv. Oppfatter snøscooterfolket seg selv som en myk trafikant? Vil scooterfolket akseptere begrenseninger på scooterbruk? -Som nevnt tidlegare, snøscooterfolket har vegtrafikk lovar og følge, og anser seg ikkje som ein mjuk trafikant. Ivertfall etter min oppfattning. -Problemet pr.dags dato, er att nesten ingenting er lov, derfor blir det ein "gje faen" holdning, som utviklar seg i feil rettning, og fleire og fleire kjøyrer ulovleg. Om det blir regulerte løyper, vil det etter min meining hjelpe på å blir kvitt noko av det problemet, da folk har eit lovleg alternativ og ta til, istadenfor og uansett måtte bryte loven om ein vil besøke hytte naboen 1mil unna. Sammanlignar du antallet idag som kjøyrer ulovleg, mot tallet 1år etter løypenettet har tredd i kraft, så trur eg att tallet har minka drastisk. Det er temmeleg mindre tall av dei som kun driver på med hærje kjøring, ødelegging for andre, osv.

Enig med REs. Jeg synes parallellen til sjøen er meget god. Det handler om hva vi er blitt vant til. Om skuterkjøring hadde vært tillatt i 50 år, og man i dag skulle innføre lystkjøring med båt i skjærgården, ville protestene vært de samme..

Du kan også slenge på microfly, vet det har vært mye klaging på støy fra microfly og diverse fly for fallskjermhopping, dra opp seilfly etc på Oppdal. På en finværsdag så skal alle opp i lufta samtidig som lokalbefolkning og hyttefolk koser seg på terrassen / i hagen. Det er jo en grunn til at vannscooter også har masse begrensninger nytteverdien er 0 , kun for lek og morro som genererer mye støy

Du kan bruke denne WMS-tjenesten: http://openwms.statkart.no/skwms1/wms.rutenett?. Den legger du til i f.eks. Qgis.

At dette med fritidsbåter har kommet ut av kontroll i sør-norge er ingen grunn til å gjøre samme feil på fjellet. Da er det ingen plasser igjen der det er stille. Jeg synes det er også rart at man ikke først evaluerer de eksisterende prøveprosjektene før man innfører en eventuell stor-skala "prøveprosjekt". Hvis det viser seg som noen nevnte over at prøveordningen har ført til mye villmannskjøring utenfor løypene, er det et godt argument for å ikke utvide det.

Vi som bor her ved vestlandskysten vet godt hva vind er, og noen av oss vet også at det ikke er noe problem å seile mot vinden. Det er det som heter å krysse, og det er da det virkelig er gøy å seile. Å ro er vanligvis heller ingen problem, bare man har riktig redskap. Moderne Tupper ware taper ofte mot gammel norsk trebåttradisjon. Selv har jeg en gang opplevd å ligge fredelig å fiske ved en stake og bare klukkingen fra sjøen mot båten brøt stillheten. Så, som skutt ut fra en kanon, kom en guttunge i pappas båt, en cruiser til en håndfull millioner. Han strøk så nære min båt at jeg var sikker på at det ville smelle, men heldig vis så kom jeg unna med noen kraftige bølger. jeg anslår avstanden til ca. 5cm. Han la til vet et feriested tilhørende en eller annen misjonsforening i nærheten, og etter at en lettere irritert sportsfisker hadde besøkt dem var det tydelig på farens reaksjon at det i hvert fall ikke skulle bli gutten som skulle kjøre båten hjem. Jeg går inn for stillhet både til vanns og til lands. Det er som med tobakksrøyk. Noen få skal ikke få ødelegge for flertallet.

Jeg vet ikke hva som er best eller verst. eller Sikkert gøy for de som holder på, men hva med oss andre?

Har også selvsagt signert og delt på FB, twitter og blogg

Tok med meg havremakroner sist jeg var på jakt. Var utrolig godt og ga rask energi og holdet seg godt i kulda(frøs ikke i telte på rundt -10-15 grader). Skal være med på alle turer fremover http://www.tine.no/oppskrifter/kaker/vafler-og-smakaker/havremakroner Bytt ut sukker med rosiner og eventuelt andre tørkede frukter.

Vedlagt er brevet som ble sendt til Sivilombudsmannen i sin helhet - for de som ikke har lest det. Jeg tror at man har en meget god sak - men det skal bli spennende å se utviklingen. Det er nå så store og tunge aktører i denne saken at man ikke bare kan nekte å ha møte med disse organisasjonene - slik man (noe amatørmessig?) har gjort til nå. Brev til sivilombudsmannen.pdf Ellers - som en kommentar til @TelemarksGut Nettopp de tilførselsløypene fra hus og hytter til den løypen man skal inn på betyr at man får fri ferdsel mellom hyttene (erfaring fra Fauske). Dette medfører at selv de som har hytte ved veien kjøper scooter for å kjøre til naboen - tilførselløypen går jo der og alle sammen kjører - overalt - og det er null kontroll. Det er folk med hytte bare 30-50 meter fra veien som allikevel kjører snøscooter fritt på disp mellom hyttene, og det er flere scootere pr hytte.

Nå er vel Muck-boots like glatte som sandaler. Så 1Km spasertur 2 ganger om dagen på holke/polert is vil du nok angre grovt på innen våren Du nevner også buss her. Så da blir det vel også å stå mye i ro å vente. Ta en titt på skittfiske.no i stedet: http://www.skittfiske.no/Avdelinger/TUR--OG-FRITIDSBEKLEDNING/Sko/Vintersko.aspx eller fisketid.no: http://www.fisketid.no/vintersko-c-302.html

Blir spennende å se om skutersalget øker noe særlig. Jeg tror ikke det blir noe stor økning her i bygda. De som har lyst å kjøre skuter har skuter allerede. I 2012 var det i Åmli kommune 141 registrerte snøskutere. I 2008 var antallet 103 (er endel uregistrerte også). Antall motorsykkler i 2012 var 93. Motorsykkel er lovlige å bruke fra før og har en lengere brukssessong. Allikevel er det flere snøskutere. Hvorfor? Jo, fordi snøskuteren er et supert fremkomstmiddel for hele familien. Og det at det er så ulovlig å bruke snøskuter gjør at folk ikke bryr seg. Det er bare å kjøre. Det har folk gjort i årevis. Nå kan det komme lovlige områder for fornøyelseskjøring, og da slipper alle disse å være lovbrytere for å ta seg en skutertur. Men hvor disse løypene skal legges og om grunneiere er interessert i dette blir en ny diskusjon.

Joda Erik, jeg kom meg fram uten å bli påkjørt. Men dessverre gikk 75 % av turen i terreng med skooterspor på kryss og tvers. Helt klart like skuffende for meg som for Scott da han traff på skispor på Sydpolen.........

"Det er bare snakk om prioriteringer" ? Den uttalen fortel meg eigentleg at eg skal gi blaffen i fleire innlegg. Men engasjemntet tek overhand. Er det berre arbeidstakaren med fast arbeid, 5 ferieveker og eit gjennomsnittleg liv som er temaet her? For så snakkar vi i alle fall om ein liten del av landets befolkning. Dei fleste som har litt innsyn i, eller arbeidar med, friluftsliv og folkehelse og spm kring dette, gjerne knytt til klasseskilje, moglegheiter, tilgjenge, sosiale årsaks-og verknadssamanhengar osv, vil soleklart sjå samanhengane her. Når ein snakkar om ressursar, handlar det ikkje alltid om pengar! Ein treng forresten ikkje arbeide med det, det held å gjere nokre objektive observasjonar ut verda som ikkje er farga av eige ønske om kva ein vil sjå. Spm er vel IKKJE korleis dette råkar dei som allereie har ressursar (til å reise til syden). Eit meir gyldig spm vil for meg være: Kva skal den som av ulike årsaker ikkje har ressursar til sydenferie og andre opplevingar gjere, når også fredelige naturområder vert ein knapp ressurs? Jau då skal dei verte sittande inne framfor skjermen, samen med kidsa sine.....Og ete Grandiosa. For det er tross alt rimeligare enn å ete sunt. Og så kan vi kritisere dei for ein usunn/meiningslaus og sjølvvalgt tilværelse etterpå. Eller bruke ein masse pengar på å utvikle nærområder på tur....i regi av ein folkehelskoordinator, eller anna meiningslaus ressursbruk. Meiningslaus fordi den kunne vore unngått. Ikkje fordi den ikkje fremjar viktige verdiar. Ærleg talt! Kven er det forresten som kjøper seg snøscooter/snøscooteropplevingar? Er i alle fall ikkje den jamne nordmann. Frå meg eit rungande NEI til kommunal autonomi på dette området. Det har sosiale kostnadar også, så vel som miljømessige. Det er mi bombastiske meining som eg kjem til å halde på til eg vert blå i ansiktet.

Det tok sin tid, men jeg har nå funnet ut at dette var en seriøs tråd.

Forteltene er små ja, men, hvor viktig er forteltet? Minst mulig bagasje bør inn i teltet grunnet kondens, og skal du lage mat (værtfall vinterstid) lager du jo dette i hovedteltet, så du samtidig får god varme. Jeg liker også egentlig kuppeltelt best, men tunell blir enklere å pakke sammen i pulk, så ender nok opp med et tunell.