Vinnerliste

Det er trist og egoistisk at vi ikke klarer å akseptere mangfoldet og plass i naturen til de dyrene som historisk og klimatisk faktisk hører til her. I tall er det ca. 30 ulver som har fast tilhold i Norge. Ut over dette er det et nasjonalt bestandsmål at ulven skal få øke med 3 valpekull pr år. De fleste av disse er merket slik at trekkruter og adferd overvåkes nøye. Det er som oftest konflikten mellom sau og ulv som synliggjør ulvens eksistens. Sammen med bjørn (ca. 150 individer i Norge), gaupa (ca 350 individer), jerven (ca 360 individer) og kongeørn (ca 1200 individer) er det oppstått mange myter om disse naturens drapsmaskiner, samt at vi i samme slengen farliggjør disse dyrene for mennesker. Til sammenligning gikk det ca. 2,1 millioner sau på beite i fjor. Av disse forsvant eller omkom ca 140.000. Av disse er igjen ca 40.000 innberettet som tatt av rovdyr. Hvor blir fokusen av på de 100.000 sauene som forsvinner og dør av sykdommer, skader, giftige planter (hvorfor utrydder vi ikke plantene ??), drukning, osv. Dersom rovdyrene faktisk spiste 40.000 sau, og hver sau veier i snitt 40 kg, blir det ca. 1,600.000 kg fordelt på ca 2100 rovdyr (som inkluderer ca 1200 kongeørn som i snitt har en egenvekt på ca. 4,5 kg), det blir ca. 765 kg pr rovdyr. Unyansert regnestykke mener sikkert noen, så vi drar det ned til ulven igjen: I 2008 ble det dokumentert 89 sauer drept av ulv i utmark i Norge, Det betyr ca. 3 byttedyr pr ulv/år. Det ble imidlertid utbetalt erstatning for 390 ulvedrepte sau. Hvordan opptrer disse tallene i media og hvilket inntrykk skapes det om ulven som "farlig for mennesker"? Ulven er naturlig et rovdyr, og som genetisk jakter på mat (byttedyr). Det samme gjør vi mennsker. Er den norske naturen så trang og liten at vi ikke kan akseptere at ulven trenger mat som den nedlegger på sin naturlige måte? Ulver som får leve uforstyrret i naturen er regnet som ufarlige for mennesker, og vi er ikke er et naturlig byttedyr for ulv. PS! Nicket mitt er tilfeldig i denne sammenhengen og betyr ikke at jeg gråpelset

Lurer på hvem som har angrepet flest mennesker i Norge de siste 100 år. Ulv eller elg eller ----.. hund?

Det jeg syns er litt merkelig er at vi ikke klarer se andre løsninger enn å skyte ulv som blir for nærgående. Mennesket har ikke enerett på jorden, vi må dele den med andre. I andre land skremmer de unna rovdyr som blir for nærgående. Det hadde ikke vært vanskelig å gjøre det i Norge også. Jeg velger å ha hunden min løs fordi han fortjener den friheten. Sjansen for at han blir tatt av ulv er liten. Mer sannsynelig at han plutselig en dag får nærkontakt med en bil eller blir sparket og drept av en elg. La dyr være dyr. Mennesket er ekspert på å lage et stort nummer ut av alt

Hadde lyst på en overnattingstur denne helgen, men når yr et par dager i forveien endret værvarselet fra kaldt og fint vintervær til stiv kuling, mildvær og litt nedbør på lørdagskvelden så måtte jeg kikke meg om på kartet etter et litt laverliggende område. Valget falt på Kvitlen og for at det ikke skulle bli altfor kort tur så gikk jeg inn fra veien inn Austdalen. Første del gikk veldig fint, litt snø på marka, men greit og fint å gå på. Ble litt lettet når jeg fant ut at det gikk sti på begge sider av bekken ved broa så jeg slapp å krysse den. Litt lengre opp i dalen ble det brattere og mer is, heldigvis rasket jeg med meg noen brodder på XXL på fredagen til 100 kr, uten disse tror jeg nesten jeg måtte snudd igjen. Var mye is på stien videre. Hadde egentlig sett for meg at det verste var over når jeg kom opp til Laugarvatnet, men innså at jeg hadde studert kartet litt for dårlig. Stien bar oppover fjellsiden til venstre for vannet, og det var stedvis ganske bratt tatt i betraktning den stedvis isbelagte stien. En tydelig rød pil viser at "ja, mann skal forbi her". Med is på fjellsiden ble eneste mulighet å fire sekken ned først og så skli etter selv. Når vannet var passert gikk det imidlertid langt lettere igjen. Ned gjennom skogen var stien fin og ingen flere glatte partier. Men tida gikk og dagslyset var nesten borte når jeg fant meg en fin teltplass. Når teltet var slått opp var det allerede blitt mørkt. Kjøpte nylig en omnilite multifuel brenner og denne har jeg ikke fått prøvd før, så brukte litt av kvelden på å gjøre meg kjent med den. Første tabben var jo at jeg hadde glemt fyrstikkene. Heldigvis har jeg alltid liggende noen fyrstikker i førstehjelpsposen. Men 7 fyrstikker er i minste laget når man skal fyre primus (som selvsagt slokte et par ganger pga nybegynnertabber) og prøve å fyre bål på våt ved. Heldigvis ble det etterhvert gang i sakene og et varmt måltid kan inntas før jeg kryper inn i teltet. Entrecote og fløtegratinerte poteter går Real en god gang... Trøtt etter en god tur kryper jeg tidlig inn i teltet. Litt kos med varm tomatsuppe, smågodt og chips sammen med siste pondus. Utover kvelden begynner det varslete uværet og ta til og vindkastene kjennes ganske kraftig ut til tider. Litt regn kommer det også. Det blåser kraftig helt til godt over midnatt og det er bra å merke at teltet står stødig som fjell. Morgenen etter våkner jeg ikke før kl 9, slik går det når man har det for komfortabelt i teltet. Med både ridgerest, downmat og en god dunpose så sover man jo bedre enn hjemme. Havregrynspannekaker er fint til frokost. Oppover mot hytta på Kvitlen. Siden det var endel isete partier jeg ikke hadde særlig lyst på å måtte forsere motsatt vei som dagen før så bestemte jeg meg for å gå ned den kortere veien til Bjordal. Her var det mye finere og mer markert sti og første delen var veldig fin å gå. Litt mindre vekt i sekken som nok passerte 20 kg på vei inn hjalp også på og i løpet av natta har det frosset på og stien var hard og fin å gå på. Den siste biten ned mot Bjordal hvor det blir brattere var det igjen litt isete og noen halvfrosne bekker som måtte krysses, men ingenting som skapte store problemer. Likevel godt å være nede igjen. Etter å ha gått 2-3 km langs veien kommer det noen østeuropeere som har vært på søndagskjøretur og jeg for haike tilbake til bilen min med dem. Snilt gjort og sparte meg for 6-7 km trasking langs veien. Alt i alt en flott tur, men tipper det ble siste fottur for i år, ihvertfall av noen lengde.

Gass i vinterhalvåret ? Nei aldri mer !

Det er trist at ulven lager trøbbel. Det er og trist at vi beskylder den for ting den er uskyldig til. den er nokså ufarlig for mennesker, men ikke helt. - Ulv tilhører faunaen vår. Jeg synes vi bør ha en levedyktig stamme. - De sk sosialiserte ulveflokkene i Kolmården var ikke naturlige flokker med en alfahann og alfahunn med unger. De fungerte ikke naturlig og flokken og dyrene var manipulerte av mennesker. Ulver fungerer heller ikke som hunder, på tross av genetisk likhet. - Ulver KAN angripe, skade og drepe mennesker, men det er uvanlig. - Ulv er farlig for hunder og sau. (Jeg ser at det er godt om lammekjøtt i butikken så noen har klaret seg for ulvens kjefter og funnet veien til slakteren...) - Vi kommer aldri få ulvebestander på størrelse med elg. Sammenlikning blir rar. - Ulver som blir aggressive mot mennesker bør skytes på linje med bjørner som forandrer adferd. - Naturen er vakker, dramatisk, spennende og fascinerende. Naturen kan til tider bli farlig og skummel. Våre rovdyr er mindre skummel enn været, elvekryssinger, kvikksand, myrhøl, andre mennesker og vandrere, bilturen til parkeringsplassen og ikke minst andres hunder som av og til kommer bjeffende mot meg i skog og på fjell. Og jeg synes faktisk ikke at andres hunder skal skytes heller...

Glad i: Brynje Devold Dynafit Garmin Kjøper ikke: Stormberger Dovre Timberland Norwegian Ryan Air

Hva med å gjøre det litt mere interessant ved å inkludere - "Derfor elsker jeg" / "Derfor misliker jeg" ?

Hei. For det første så skriver jeg ikke dette for å hisse opp gramjegere og andre som er veldig opptatt av utstyr, jeg er seriøst nysgjerrig på denne trenden(?), og hvorfor det har blitt sånn. Skal nå ramse opp en del utstyr som jeg ikke med min beste vilje kan finne noen grunn til å dra med seg ut i naturen, og hvorfor. Snakker nå om normale turer, korte som lange, på Fastlands-Norge. GPS: For ikke så mange år siden var slike kun å finne på amerikanske krigskip og missiler. Derfra gikk utviklingen via sivil sjø- og -luftfart, til de håndholdte mottakerne vi har i dag. Kjøpte min første GPS for ca. 15 år siden, og har ennå ikke hatt noen reell bruk for den. Unntaket er engang jeg brukte den for å finne ut om jeg var ute på isen eller ikke. (Grunnt fiskevann, flatt lys.) Har drevet med friluftsliv i rundt 25 år nå, og kan ikke se at det er noe som har forandret seg i naturen i Norge som tilsier at man må ha med GPS. Mobiltelefon: Nesten samme historikk som GPS, det er ikke så lenge siden at du måtte kjøpe en bil for ha mobiltelefonen i. Det var ikke nødvendig å være i kontakt med folk som ikke var med deg på tur før 1995, og det kan jeg skjønne at det er nå heller. Nødpeilesender og satelittbaserte dupeditter: Hva er behovet, og hvorfor? Skredsøker: Hvordan kan denne dingsen forhindre at du blir tatt av et skred? Hvorfor ikke gjøre som man gjorde før og holde seg unna skredfarlig terreng? Tilslutt, all denne elektronikken må da veie svinaktig mye? I tillegg batterier, ladere og solcellepanel?? Det hjelper fint lite å ha spart inn ett kg, når denne blir erstattet av elektronikk istedet for mat? Er det ikke viktigere å vite: hvor store kull fjellrypa har, forskjellen på sædskvett og steinskvett, hvordan fyre bål på snaufjellet i øsregn, enn å vite hvordan man sender en SMS i områder uten mobildekning?

Jag hade tidigare sagt: Aldrig mera gas. Men så lyckades jag lura mig själv att köpa denna, delvis eftersom en av dom i butiken själv använde denna och lovade på sin Heder, att jodå, denna skall fungera fint ned under nollan. I äkta vinterföre, så kör man förståss bensin men några minus och snö skall den klara galant, sa han. Så jag köpte den. Provade den uppställd i snö i några minusgrader och en del vind. Packade kaffekannan full med snö och körde igång. Jag täntke hinna fotografera lite medan snön smälte, men fick avbryta efter 5-6minuter. Då var kaffevattnet klart. Jag körde med boxen upp och ned. Jag har sedan kört den i mer normalt höstväder och har inget att klaga på. Gasen har varit primus propan(isobutan/butan-mix. Ett bra köp, känns det som. Köket fungerar precis så bra som karln i affären påstod!

Jeg ville lagt vekt på bråk hvis du skal bruke den til å varme opp inni teltet i den kalde årstiden. Nå i helga lå jeg i lavvo med en kompis som har Primus multifuelbrenner. Den bråkte veldig mye mer enn min Coleman 442. Når man har den på noen timer i teltet blir det viktig etter hvert..

Det er en blanding av propan og butan i boksene. Om boksen står rett vei og det er kaldt så brenner man opp propanen først siden denne holder seg i gassform selv om det er kaldt. Når propanen er oppbrukt har du ikke noe trykk igjen før det blir så varmt at butanen går over til gass. Når man snur gassen opp ned så ligge fortsatt propanen øverst men nå dytter den ut flytende butan igjennom slangen. Når denne kommer over i den varme primusen så går den over til gass. Derfor skal man bruke boksen mest mulig opp ned når det er kaldt( med denne typen brenner) Det kan være slik at man må starte den med boksen den vanlige veien for å få litt varme i brenneren før man kan snu boksen. En annen ting å tenke på er at å slippe gass ut av boksen er det samme som å kjøle den ned. Er man litt tøff så kan man sette boksen ganske nærme flammen så den får litt varme. De tåler egentlig veldig mye men kan ikke anbefale det til noen Når det blir kaldt nok så vil man uansett ikke få noe kos ut av en propan/gass boks. Det finnes dyre alternativer med ren propan men det er tungt. Det høyere trykk så man må ha en solidere flaske. Det beste er bensin/parafin brennere når det det blir kaldt. Til nød gass ned mot 5minus. Med rett brenner og gass

Det jeg mente tronn var at man må ha mobildekning for å tilkalle hjelp, ikke for å bruke GPS`n

Orginal og Exclusive. Sistnevnte solgte jeg da den ikke greide mitt urealistiske krav om å være sovepose/bivak på sommeren. Men antagelig den Jervenduken som kan brukes hele året. Orginal er mer eller mindre fast inventar i sekken - god til mye, ikke perfekt til noe. Stoffet i disse dukene er vanntett, så kondens vil være noe å ta hensyn til. De fungerer fint som tillegg til andre ting, men kun Jervenduk til overnatting er ment for nødbruk.

Apropos Alaska: Det er vel ikke akkurat den skandinaviske brunbjørnen de sliter mest med der borte....

Jervenduken original er ubrukelig som soveposeovertrekk eller å sitte inne i når den helt gjenlukket over tid på grunn av kondens. Den er helt tett og i løpet av en natt blir soveposen klissvåt hvis du lukker godt igjen. Den fungerer imidlertid greit som underlag eller overtrekk som spennes opp noen centimeter over soveposen. Jeg har også brukt Thermo og synes den fungerer noe bedre når det gjelder kondens. Jeg ville derfor valgt denne til vinterbruk. Min Jerven Original er noen år gammel og er den første Jervenduken jeg kjøpte, så det er mulig pustegenskapene er blitt bedre. Imidlertid vet jeg om flere som har dårlige erfaringer med denne og kondens. Synes den fungerer best som en lett raste- og vindpose, men dårlig til overnatting.

Elsk: Norrøna

Med vind og sol i ansiktet. Å vokne opp til frost og litt snø/haggel på bakken var ikke min plan. Ikke engang YR hadde nevnt noe om frost og langt mindre sagt noe om nedbør. Men slik var det nå denne morgenen. Planen var nok en gang å ta en tur i høyden. Plan B, var en runde rundt Lifjell. Slik ble det heller ikke. Etter å ha hentet broderen, satte vi kursen mot høgjæren, men valgte å ta 44 utover jæren. Ved avkjørselen til Hå gamle prestegård ble det tatt en kjapp sjefsbeslutning og en krapp sving ned mot stranden. Og denne dagen var det så avgjort rette besluttning. En tur langs kongeveien med sol i ansiktet og vinden bakfra i slutten av november kan umulig være feil.Nå blåste det litt fra starten, og det ble kaldt i trekken. Vi startet derfor med fleece. Den ble fort våt i ryggen. Det var ikke hardt i bakken nede ved sjøen, men det var ikke langt fra sjøen før det var frost i bakken. Og det tinte ikke så veldig mye i løpet av turen. Nå er det egentlig greit med frost. Det er noen myrsøkk, og tråkkes det igjennom så er myra nærmest bunnløs. Enkelte plasser blir det litt ”Petere Pan” opplegg – kun lette tanker. Det er enkelt å forstå at slike myrer, med et tynt lag av grass, blir kalt ”dinså”. Her ute langs sjøen er det fortsatt grønne marker. Sauene er også ute på marka, og det er mulig fortsatt å finne blomster, bare hestehov og hvitkløver, men…..I le for vinden, med sol i ansiktet ble det egentlig for varmt til å ha på jakke, men det fikk heller bli svettevåte klær, for øverst oppe på Komedelen var det kalt. Men det er helt greit å ha en tur i slutten av november der teperaturen minner om varmere årstider, selv om det bare blir sånn litt inne i mellom. Turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård og tilbake er nærmer 9-10 km hver vei, med andre ord en respektabel søndagstur. (Nesten uten bakker, men la nå det forbli en hemmelighet.) Det blir varmt under beina på de første turen, og normalt blir vi også temmelig tunge og stive i beina. Det går over med øvelse.Likevel ønsker vi helst turer i høyden, selv gjennom vinteren. Denne søndagen var det likevel riktig med en tur langs sjøen, med sol og varme. Så får andre kose seg med snø. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ei uke i Børgefjell var noe som jeg hadde gledet meg stort til i mange måneder, så det var en gledens dag da det endelig var klart for avgang mot Fjellrevens rike. Jeg startet ferden fra Ballangen og tok bussen til Fauske. Der ventet jeg på min gode turkamerat Runar som kom med toget fra Bodø, og sammen skulle vi ta toget til Mosjøen. Venting på Fauske På togturen leste vi oss opp på Børgefjell fra blant annet boken til Lars Monsen og noen turhistorier vi hadde skrevet ut fra nett. Vi noterte ned tips både på elvekrysninger og fiskevann og ble ikke mindre spent på turen etter lesingen. I tillegg kikket vi spent ut vinduet når vi kjørte over Saltfjellet. Vi har nemlig planlagt tur til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark til neste år. Det ble en ekstra lang stopp her pga venting på nordgående tog. Vel framme i Mosjøen ble vi plukket opp av min gode venn Stian Langfjord, som skulle kjøre oss ned til Susendalen hvor vi skulle starte ferden inn i Børgefjell. I tillegg hadde han kjøpt kart til oss, for kart over Børgefjell var hverken å oppdrive i Tromsø, Narvik eller Bodø. Stian Langfjord vår eminente sjåfør Vel framme på Øyum i Susendalen tok vi en kjapp oversikt over utstyret, før vi med tunge sekker på ryggen tok farvel med sjåføren og satte innover mot nasjonalparken. Øyum er den plassen hvor man kommer raskest inn i Børgefjell nasjonalpark, så det tok ikke mange minutter før vi var inne i selve nasjonalparken. Klar for Børgefjell Terrenget innover var lettgått og med jevn stigning oppover. Det var fint vær og ganske varmt, så når vi tok oss en hvil tok det ikke lang tid før mygga begynte å bli plagsom. Når vi gikk var derimot mygga ikke nå problem, så det ble ikke så mange stopp på veien. Glade turkamerater Når vi nærmet oss skoggrensen begynte vi å se etter en egnet plass å slå leir for natten. Vi hadde bestemt oss for å ha et skikkelig leirbål første kvelden og var dermed avhengig av å finne en plass med mye nedfallsved. Etter å ha vurdert en del plasser på vei oppover, fant vi til slutt en perfekt plass helt øverst i skoggrensen. Teltplassen Etter å ha fått opp teltet, sanket vi ved og hentet vann og satte i gang med å lage kveldsmat. Vi skulle kose oss skikkelig første kvelden, så på menyen sto det biff med masse godt tilbehør:) Biffen til steking Etter middag satt vi bare med bålet og nøt den flotte utsikten. Stian som kjørte oss til Susendalen gav oss et par øl, og de smakte nydelig der vi satt og kikket utover landskapet. Det var et lite vinddrag i luften som holdt det meste av mygga borte og dermed gjorde kvelden helt perfekt. Skål! Etter flere timer ved bålet krøp vi inn i teltet og gjorde klart for en god natts søvn. Det var langt på natt og sola var på tur opp igjen, så vi fikk en fantastisk utsikt over soloppgangen i teltåpningen. Nydelig utsikt fra teltet Det ble nesten litt vanskelig å sovne med sola skinnende inn i teltet, men etterhvert sovnet vi begge 2 og dermed var første dagen i Børgefjell nasjonalpark over. Flere bilder og resten av turen på Børgefjell kan du lese om på http://turopplevelser.blogg.no/

No var vel joggaren i denne saka ute i "rovdyras" rike og det er også jegere med hund. Da bør vel både joggar og jeger oppføre seg deretter og ta naturlege forhandsreglar? Ser litt ironi i at vi etter å ha bygd ned so mykje av villmarka må skote ned alt av rovdyr som forvillar seg inn på "våre" områder samtidig som vi veit kor arealkrevande rovvilt er. Minnar ein god del om 1800-tallets indianarpolitikk i USA... Og ja, ulv ER farleg og kan i verste fall drepa folk. Få nektar på det, men likevel har ulven sin plass i naturen. Bevegar eg meg ut i naturen aksepterar eg at det er ein risiko på same måte som eg aksepterar risikoen med bilkøyring. Sjansen for å bli skada/drepe av ulv er så astronomisk liten at eg ikkje ser nokon grunn til å ta hensyn til dei som har ei irrasjonell frykt for den (når sjansen er so liten er frykta irrasjonell, veps, elg, tobakk, bikkje, ku, hoggorm, bil, ektefelle og moskus er mange gonger farlegare).

Nettopp derfor kan ulven få være fred. Det er null fare med å ha den der... Det er en vesentlig forskjell der - sitat fra en nyhetsside om det angrepet: Wolf Army Sweden(WAS) kritiserer i sterke ordlag den griskheten som ledelsen ved Kolmgården har vist i senere tid. Dette er blant annet forbundet med det økte stresset som ulvene har blitt eksponert for, da besøk i hegnet er blitt gjennomført tilnærmet daglig i den senere tid, mot for annenhver helg for få år siden. Samtidig med stadig økende folkemengder inne hos de sosiale ulvene, har Kolmården også økt prisene dramatisk for besøkende. WAS mener derfor at ulvenes behov ikke er ivaretatt, og at Kolmårdens griskhet har mye av skylden for dagens episode. Man kan IKKE sammenligne sosialiserte ulver med ville ulver. Slik er det også med alle andre ville dyr som sosialiseres blant mennesker. Gjennom årenes løp finnes det utallige historier om forskjellige dyr i dyreparker som har angrepet og drept mennesker. Felles for historiene er at dette gjerne har vært dyr som i vill tilstand ikke er til fare for mennesker. Det er 2 helt vidt forskjellige ting

Denne var lett. Hund mest, så kommer elg. Kjedelige quisser du lager. Ulvene i Kolmgårdendyrepark var ville ulver som var vant til å omgås mennesker , akkurat som ulven i Oslomarka ...

Jag tycker det skulle vara trevligt med mer av ulv och björn och lo i skogen. Jag har aldrig sett någon av dom. Det fungerar bra med ulv i kombination med tamdjur i andra länder. Men där passar folk på sina djur. Det är väl jobbigt här, antar jag. Bättre då att mörda dom djur man tycker är besvärande.

Sporer litt av denne tråden nå, men brukte 20 min. jeg aldri får igjen, til å lete opp batteridrevne CO-alarmer på nettet. Det viser seg da at alle jeg fant bortsett fra en, har et anbefalt temp. område fra +4-+5 opp til +38-+40. Unntaket var den fra Clas Ohlson, som visstnok skal fungere ned til -10. Jeg har det ofte veldig mye kaldere i teltet under snøsmelting/matlaging enn det, så for min del tror jeg at jeg fortsetter å bruke hodet, så får andre stole på at elektronikken fungerer...

Var opp til Tussdalsnebba (1246m) ved Sunndalsøra igår. 20-30cm opp, fryktelig å gå i ura når det er sånn, blir mye knall og fall og uendelige muligheter til å knekke bein! Men virkelig verdt det når du kommer til toppen! Spisse Tussdalsnebba med Hovsnebba ragende bak. Panorama fra toppen (klikk på bildet for å forstørre)