Vinnerliste

Kulda ser ut til å holde seg, så i helgen blir det barfrost i oslomarka. Myrene er stort sett frosset i høyden, det er bare å spasere rett over. Barfrosten gir spesielt fine turmuligheter synes jeg. Her er noen (mobil)bilder fra Ottertjernsåsen nær Sørkedalen igår. Isen begynner faktisk å bære endel steder. Men dette er ingen oppfordring til å prøve!!!

Har kun ved noen få anledninger tidligere overnattet i telt ute vinterstid. Men har i høst bestemt meg for å gjøre dette litt oftere. Litt innkjøp måtte til og nytt telt, fjellski og en skikkelig multifuel primus er innkjøpt. Har også kjøpt meg en parispulk som jeg må få lært meg å trekke. Blir bare kortere turer i vinter så jeg kan lære meg litt mer om overnattinger vinterstid før jeg begir meg ut på lengre turer hvor elementene kan bli litt tøffere. Tar gjerne imot tips og råd for vinterovernatting og vinterturer, bortsett fra dagsturene på toppturski er dette en nytt område for meg som jeg håper å lære mer om både gjennom egenerfaring og forhåpentligvis kunne trekke litt råd fra andre også.

Med et speilkompass er det aldri noen tvil om hvem som har gått seg bort

Ser knall ut! Da blir det fort en dagstur eller to i helgen

hei Josef. Jau da, hørte på ho Ulvemor jeg og kjøpte to fra Silva på xxl. Ble ett m. speil og ett uten. Tror de kosta ca 500 tilsammen og synes no ikke det var så dyrt. Har tørrtrena litt inne og har tenkt på å teste innkjøpa no i helga.

Jeg er alltid interesser i å lese flere turrapporter fra vårt område (og andre plasser), Så skriv gjerne flere rapporter. Hvorfor ikke starte en blogg, og få postene på bloggen linket automatisk direkte inn til Fjellforum (og lenke inn på veggen på Facebook om det er av interesse). Det gir noen fordeler å ha en blogg (her snakker jeg av erfaring) Det er enkelt å skrive inn på bloggen. Det er enkelt å dele med andre - send adressen, eller de kan søke på nøkkelord. Du har alle rapportene på en plass, og i rekkefølge - det er mulig å søke i bloggen. Det er enkelt å få en utskift (bok) av bloggen. (Jeg var imponert over resultatet - ikke innholdet, men produktet.) Du får delt bildene dine med andre. (mine blir ellers bare liggende på hard-disken.) (en liten advarsel - ikke vent tusenvis av lesere på bloggen din sånn i utgangspunktet.)

Jeg fant noen morsomme bilder i arkivet fra veldig lenge siden. Dette var på tidlig 70-tall, vi var 17-18 år, fryktløse og udødelige. Vi gikk Indre Troms på kryss og tvers sommer og vinter, og ble etter hvert lommekjent i området. Her er skikkelig kladdeføre i Rostadalen. Legg forresten merke til vindbuksa i dunlerretstoff, sydd av mamma. Romslig, lett og vindtett, og kostet et par kroner i materialkostnader Første natta i telt var nokså guffen: Men det ble bedre. Her er Rostaelva langt oppe, nærme grensen til Sverige: Her er vi kommet inn i Sverige, på Kungsleden. Svenskene er klin gærne, og bygger svære bruer over den minste bekk. Men i det været vi fikk, var vi glad for det. Vi måtte surre teltene fast i brua for å være sikker på de ble stående hele natta. Teltene var et kapittel for seg. Det var de billigste vi fant, tror de kostet 150 kroner. Knøttesmå i enkel bomullsduk, med bunn i tykk plastfolie. I kulda ble den stokk stiv, og sprakk når vi rullet teltet sammen. Men det tålte stormen! Og med reinskinn som underlag hadde vi det forholdsvis fint i teltet - selv om det ikke var vindtett, det merket vi godt. Her er morgenen etter, det var sikkert 25-30 kalde grader. Vi måtte bokstavelig talt sparke oss ut av teltet for å komme gjennom de hårde snøfonnene som hadde lagt seg foran inngangen. En av oss hadde ikke lagt skiskoene i soveposen om natta, han sleit dagen etter

Ser at du nevner at du er redd for avgasser i teltet. Det er en reell fare du ikke skal kimse med. Jeg for min del ville aldri lagt meg i et telt uten våken fyringsvakt dersom varmen var på. Så er du alene på tur, så ta heller med en varmere sovepose og sov uten fyring. Eventuelt ligg ute med et godt bål...

Har også brukt Primus Omnifuel i 4-5 år, men solgte den. Fungerte fint, men ønsket å gå over til parafin og slangeløse brennere for pålitelighet og sikkerhet. I ettertid har jeg lært at enveisventilen i pumpa til Omnifuel kan kile seg under pumping, og dette gjør den helt uaktuell for teltbruk i mine øyne. Det betyr at brenneren kan begynne å lekke fuel fra pumpa mens du f.eks pumper for å vedlikeholde trykket. Da er du ikke langt unna en teltbrann. Sannsynligheten for at dette skjer er nok ikke så stor, men at Primus selv nevner at dette kan skje i instruksjonsvideoen sin sier sitt, mener jeg (Murphys lov skal man ikke tulle med ) I all hovedsak er det bare gass som kan streike som drivstoff ved lave temperaturer. Rødsprit bruker også lang tid på snøsmelting, og gir mindre varme per kg drivstoff. Da har du valget mellom bensin eller parafin. Disse har hver sine fordeler og ulemper, og valget av drivstoff avhenger av hva du prioriterer. (Miljø)bensin: Svært lett å fyre med, lukter lite og trenger ikke rødsprit til forvarming, men er flyktig og lettantennelig. Parafin: Bør ha rødsprit til forvarming, lukter mer og fordamper ikke fra klær o.l. ved søl. Til gjengjeld er det et sikrere drivstoff fordi det er mindre antennelig enn bensin. Om du ikke absolutt trenger en multifuelbrenner får du mye mer å velge i (hvor ofte har du behov for å bytte drivstoff underveis på tur?). Til parafin kan Optimus 00/Høvik 41 o.l. være gode valg. Robuste, svært pålitelige og med god effekt. Effektjusteringen er god og presis. Vekta er heller ikke så langt bak Omnifuel som man skulle tro. Bakdelen er at disse må demonteres etter bruk, og kun tar parafin. Du kan finne en slik brenner fra 1935, bytte noen få pakninger/smådeler, og få en helt velfungerende brenner. Det har jeg vanskelig for å tro man får til med en gammel Omnifuel om 80 år. Til bensin er Coleman 400/442 e.l. gode valg. Brenner og tank i ett, med god effekt og relativt lydsvak brenner. Ekstremt enkle i bruk (pump opp, åpne ventilen og tenn på), men er ikke like stødige som Trangia eller slangebrennere. Multifuelbrennere har større fleksibilitet på drivstoff, lav vekt og ofte svært høy effekt. Mer leamikk/pakninger og mindre solid konstruksjon (bøyelige slanger, mange O-ringer, plastdeler i pumpe osv). Som oftest funker de svært bra, men kan være mer utsatt for svikt eller skade enn brennere med enklere design og mer solid konstruksjon. Mange av disse er også lite egnet til småkoking pga høy minimumseffekt. Her blir det også å veie fordeler (effekt/vekt/drivstoffutvalg/lavt tyngdepunkt) mot bakdeler (skjørere konstruksjon). Velger du en fra en kjent og velrenommert produsent blir du nok godt fornøyd (Primus, MSR, Optimus). Gjør du deg opp noen tanker rundt fordeler/ulemper med parafin/bensin, og multifuel vs "monofuel", blir det mye enklere å gjøre et valg som passer deg og din bruk.

mallamute trapplein er en fin kennel

Tittel: Rein Hvor: Medkila i Harstad, 17.11.2013

Altså, man burde ha doktorgrad i turbukser for å klare å henge med Den henger ikke og slenger for det er ikke noe problem å holde den med hånda eller legge den i stilongsen. Skal jo gjerne holde alt annet unna også så litt bukse fra eller til spiller ingen rolle. Hadde den hengt og slengt bak hadde problemet vært større, der er det ikke så lett å holde unna. Men enig med deg, det letteste er å dra ned buksa, men noen ganger er det veldig greit å bruke seler og da er jo luka fin å ha

Du glemte teodolitten. Du stiftet vel bekjentskap med den også. Det fikk meg til å tenke på historien om landmåleren som reiste med toget og ble sittende i en togkupé sammen med en enslig dame. I et forsøk på å få i stand en samtale så fortalte han at han var landmåler. Dette hjalp ikke noe videre så han spurte om hun ville se på teodolitten hans. "NEI, ikje vil eg sjå den og ikje vil eg ha den og tek du den frem så skrik eg". Bilder: Teodolitt før og nå.

Jeg er på jakt etter kokeutstyr jeg skal bruke året rundt, og har søkt litt rundt på nettet for å prøve å finne riktig system. Men blir helt blank i øya av dette virvaret med alle navnene og nummerne og sånn. Har vanlig stormkjøkken til rødsprit fra før, og er ganske fornøyd med det, men samtidig er jo dette veldig mye å drasse på. Og det er vel ikke så gunstig å bruke når man trenger varme i teltet på høsten og vinteren heller. Så har jeg sett at det er masse primuser og multifuelgreier der ute (hva er egentlig forskjellen?). Har også forstått det slik at ikke alle primusene virker på vinteren, men at andre rett og slett er livsfarlige fordi de kan gasse deg ihjel i teltet. Hva gjør jeg????? Er altså grønn på dette, så søker hjelp her! Veldig fint nettsted, forresten:) Petra

Hei! Til sommeren drar jeg og dama tilbake til Finnmark for et nytt 4-5 måneders opphold som skal fylles med 4 lengre villmarksturer der hver tur skal vare fra tre til fire uker. Da vi gjorde et tilsvarende opplegg i 2012 benyttet vi kun offentlig transport, dette opplevde vi som noe tungvint. Denne gangen tenker vi på å kjøre egen bil, fylle den opp med alt utstyret vi trenger og kjøre den til startpunktet for hver enkelt tur. Kanskje et litt dumt spørsmål, men vi lurer litt på om det er trygt å la bilen stå i tre til fire uker på en eller annen parkeringsplass der oppe i nord? Som for eksempel når vi skal til Pasvik tenker vi å finne en plass å parkere i Vaggetem, dra på tur i ca en måned å komme tilbake å hente den. Er dette en stor sjanse å ta? Risikerer vi at noen bryter seg inn i bilen å stjeler de få eiendelene som blir liggende igjen? Vi tenker at en av de andre turene skal være på Gallokvidda, da må vi finne en plass i eller nærheten av Neiden vi kan parkere. Er dette trygt for den stakkars bilen vår? Dette ble sikkert forklart på en utrolig dårlig måte, håper noen forstår hva jeg mener og kan komme med sin menig om dette STORE problemet. Anders

Jeg har selv grønlandshunder, men mye av det særegne ved polarhunder er likt for de ulike rasene. Når det gjelder jaktinstinkt og polarhund er det to innfallsvinkler. Hvis du ser på det som et problem og et slitasjemoment, ikke kjøp polarhund. Hvis du klarer å se på det som en naturlig del av det å ha polarhund, så går det greit å takle. Jaktinstinktet er jo faktisk en del av overlevelseskarakteren til polarhunder, noe av det som har gjort det mulig for dem å overleve under de forholdene hundetypen har utviklet seg. Personlig synes jeg jaktinstinktet er en såpass viktig del av helheten at jeg synes en polarhund helt uten jaktlyst mangler en av sine viktige overlevelsesegenskaper og kanskje derfor ikke bør avles på. Men som sagt så er det en helt personlig mening. Etter egne observasjoner og observasjoner gjort av andre, jakter de fleste grønlandshunder (og trolig malamuter) mest på blikkontakt. Ser de et vilt, særlig ett som flykter, så jager de. Lukter de spor blir de interessert, men det ser ikke ut til å vekkejaktlysten på samme vis. Kanskje det er et slags kost-nytte instinkt som henger igjen fra tidligere tider. Det har derimot fungert greit for meg å bruke grønlandshund til å spore opp felt hjortevilt. Av egen erfaring føler jeg at jaktinstinktet først dukker opp omkring 5-6 mnd alder. Jaktinstinktet er ikke kjønnsbundet. At noen opplever det slik er trolig rent tilfeldig og basert på individuelle forskjeller. Gisle

Hei Jaran84. Jeg har en mutte gutt på litt over 18 mnd. Jeg har hundegård utenfor huset, men han trives faktisk bedre inne. Han har ingen problemer med å være inne på dagtid 8-16 så lenge han får sin dose med turer. Jeg har regnet ut at det går med ca. 15-17 timer i gjennomsnitt i uka til turer. Dette synes jeg selv er et minimum ut i fra hva en slik hund er god for. Dette er et spørsmål du bør stille deg selv før du eventuelt går til anskaffelse av en AM. Det er også viktig og gi den hjernetrim i tillegg til vanlige turer. En hund som kjeder seg er en destruksiv hund. Min hund har per dags dato aldri bitt i stykker noe når den har vært alene hjemme. Rasen har forøvrig et sterkt jaktinstinkt som flere har nevnt. Dette er stort sett sterkere hos hannhundene. Elg, rein og annet hjortevilt springer han etter hvis han får mulighet. Båndhund med andre ord. Katter som står stille, null problem, springer de bør de springe fort... Aggresivitet mot andre hannhunder…stort problem med min hund. Møter jeg en hund av typen setter så vet jeg va jeg har i vente. Jeg har selv kommet imellom noen ganger og har endt opp med kutt, bitemerker, blåøye etc… disse dyra er noen tøffinger. Er AM en kosebames? definitivt. Er en AM din beste turvenn? garantert. Kan jeg anbefale AM? Ja! Så fram til at du skjønner hva en AM står for og hvordan rasen er og du er motivert til og gå litt ekstra på tur så kjør på! Du kommer ikke til og angre på det. Vennlig hundehilsen fra Chris og Rago

Hei jeg har hatt Primus Omnifuel noen år og er kjempefornøyd med denne. En skikkelig helårs brenner. For tiden bruker jeg 4.takts bensin fra Statoil. http://www.gmax.no/produkt/702299(BC_7)/primus-omnifuel/

Hei. Multifuelbrennere er en betegnelse på kokeapparater som kan bruke forskjellige typer drivstoff, f.eks bensin, gass og parafin. Optimus, Primus, Brunton, MSR, osv. er forskjellige merker. Primus Omnifuel er en brenner som tar alt, mens Optimus Nova ikke kan brukes på gass.

Ville sjekka Kennel Trapline. Har 2 AM dær i fra, kjempe fornøyd.

Jeg tok brevet bort for en stund siden det skal presenteres i andre fora først - noe jeg ikke var klar over. Legger det inn igjen senere

Hilleberg har ihvertfall, men det er ikke nødvendig, jeg har aldri savnet det, jo færre ting som kan blåse bort, jo bedre. Har ingenting å si om det stikker ut litt bak, man må bare passe på at stengene ikke blir skadet. Å bruke tau kan nok være litt trasig i kupert terreng, jeg anbefaler stivt drag.

Hei. Her kommer mine beste tips for å ha det behagelig og trygt i telt vinterstid: -Ikke fyr mens du sover, alt annet er idiotisk! -Kjenn kokeapparatet ditt ut og inn før du tar det inn i innerteltet.Montér brenneren på en plate, slik at den ikke kan velte. -Ikke bruk kjeler med varmeveksler inne i teltet, ha god lufting ved bruk av andre kokekar. CO-produksjonen er størst når flammen avkjøles. -Bruk pisseflaske. -Bruker du pulk, er det veldig greit å tape sammen stengene, bortsett fra midten, og ha de i stangkanalene hele tiden. Kjapt å sette opp, kjapt å ta ned. -Husk å ordne med smeltesnø til neste morgen.

Jeg kjøpte en malamute valp i september. Jeg hadde tidligere en Alaska husky. Malamutten er en skikkelig harding. "Hard i hauet" som jeg sier. Stridig, men tåler en trøkk. Jeg har hunden ute i gård om natten og dagen mens vi er på jobb. Om morran slepper jeg hun ut av gården og lar henne løpe fritt rundt huset (har ingen naboer). Jakt innstinktet har ikke gjort seg bemerket enda, men det kommer nok... Håper jeg kan lære henne til å løpe fritt på tunet uten å stikke til skogs. Alaska huskyen løp alltid fritt ute. Der var jaktinnstinktet kun svakt tilstede når vi var på tur. Når vi er hjemme er malamutten inne med oss. Storkoser seg under stuebordet. Har en guttunge på 16 mnd som stadig blir lagt i velten av en malamutt som er endel større enn hva den tror Men guttungen kan gjøre hva han vil med hunden. Aldri vist noe aggressivitet. Virker som det er ei skikkelig kosebikkje. Jeg kan anbefale malamute.

Takk for oppfordringen rejohn Jeg startet en blogg i vinter, men føler det er litt mer tiltak og skrive et blogginnlegg enn en liten rapport på et forum, og det blir bare noen turer jeg gadd å skrive noe om. Har ikke noe særlig til skrivekunnskaper heller, så blir mest faktaopplysninger om turen ispedd litt bilder. Her er linken til bloggen min, men den er ikke oppdatert med de siste turer. http://nedturer.wordpress.com/

Jeg bruker telt om vinteren, og siden jeg stort setter ligger kort vei fra bil og parkering, så fyrer jeg hele tiden mens jeg er i teltet, også om natta. I pulken drar jeg med meg en 11 kg propanbeholder som jeg bruker på en gassovn (Mr. Buddy portable heater). Jeg har det defor varmt hele tiden og kan sitte i undertøyet. Skal jeg dra langt med pulken, bruker jeg ikke propanflaske og brenner, men vanlig bensinbrenner. Vanligvis er propan problematisk å bruke i sterk kulde, men dersom man unngår de små beholderne, så går det greit.

Jeg synes også AM er herlige hunder og det hadde nok vært mitt valg også, men dette er mer ut fra hva jeg TROR jeg vet enn hva jeg faktisk KAN om disse to hunderasene Noe som imidlertid vil veie tungt for meg neste gang jeg skal ha hund og skal velge mellom to eller tre ellers likestilte og aktuelle raser, er kunnskap om rasens generelle helsestatus. Jeg TROR blant annet at rottweiler som rase er mer eksponert for hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsartrose (AA) enn AM, som jeg generelt oppfatter som en friskere og mindre utsatt rase for arvelige og avlsutsatte defekter. Typiske brukshunder generelt er ofte avlet mer etter bruksegenskaper og funksjon enn utstilling og rasestandarder, derfor AM hvis jeg skulle velge blant disse. Dessuten har AM ordentlig pels ...

Fin fin turrapport. Særlig sett i lys av en del andre diskusjoner som går her på forumet. En slik tur med slikt utstyr i dag ville nok av enkelte bli karakterisert som både uansvarlig og farlig.

Hadde jo vært enklere om de samtidig åpnet for fiske med dynamitt under slike spesielle omstendigheter

Som admin på dette forumet har jeg prøvd å ikke engasjere meg for mye i debatten om Motorferdsel. Den gamle snøscootertråden ble en tung sak å håndtere på forumet - med både drapstrusler og annet. Det gikk heldigvis over, og nå er ikke frontene så steile som de en gang var. Nå er saken på en måte kommet i en annen fase. Saken er ikke tapt, men det betinger at vi som friluftsbrukere gir innspill. Bruker de kanalene man har - debattfeltene i avisene - forumer, naturvernorganisasjoner og blant folk flest. Viktig å gi tilkjenne sin mening - selv om det kan være tungt av og til. Hvorfor ikke politianmelde om man ser ulovligheter? Jeg har selv sluttet med å dokumentere alle spor i naturen - tenker da på ATV spor på sommeren, og MC spor i Børgefjell osv. Jeg har resignert for det gjør meg nedstemt på en kanskje ellers fin dag - men det som nå skjer gjør at det i hvert fall kan bli feil! De fleste har et kamera i lommen - dokumenter det man ser og opplever og ikke la de snøscootersporene som går på kryss og tvers i fjellsidene forsvinne uten at det blir dokumentert. Jeg vil mene det er naturlig at vi kanskje lager en tråd der vi dokumenterer hvordan det fungerer. Kanskje den nye forskriften også vil fungere helt utmerket - ja så kan det også legges inn i en slik tråd. At det kanskje ikke er noe ulovlig som foregår. Jeg fikk i hende et brev som er forfattet av Lederen i Naturvernforbundet i Nordland - som jeg synes beskriver det som skjer nå veldig godt.

Med truger og hodelykt i Rostadalen, Målselv kommune, indre Troms:

Åpning for motorisert ferdsel i vår fantastiske natur er på sikt en blemme av dimensjoner, kort og godt et feiltrinn på sitt aller værste. Registrerer også at Norge kom på en meget svak 25 plass av Europas land når det gjelder miljøvern Har med viten og vilje forsøkt og finne gode grunner for motorferdsel i naturen men kan ikke se en eneste god grunn for dette.. Leste om en Engelsk konge som var totalt ubrukelig til styre og stell... han sjøldaua ... folket likte ikke denne kongen så de gravde han opp etter noen år og hang han i en stolpe. Vil til slutt ønske alle som er for motorisert ferdsel i naturen en riktig god bedring, og husk at naturen går sin gang og at historien har en lei tendns til å gjenta seg selv,

Ein gammal Radius No. 21. Primusen er i god stand, men lufteskruven i tanklokket var ikkje mogleg å få tett, så eg må skaffe meg eit nytt tanklokk. For å prøvekøyre primusen, måtte eg derfor tjuvlåne tanklokket frå 111'ern min. Då fekk eg endeleg trykk på tanken, og primusen fekk seg eit halvtimes prøvekøyring på verandaen. Effektjusteringa vart sjølvsagt ikkje heilt optimal, men det lot seg godt gjera å sleppe ut litt trykk nokonlunde kontrollert med dette tanklokket også. I skrivande stund kosar eg meg i alle fall med ein kopp nytrekt primuskaffe.

Ludde, 3,5 mnd gammel gatemix som jeg håper skal bli en god turkamerat når han blir eldre Nå liker han best småturer og å ligge i sofaen.

Familien lurte på hva jeg ønsket meg til 30-års dagen min. De ble nok litt skuffa da jeg sa turting. De mente visst at å bli 30 krevde større ønsker. Men de fant ut at de ihvertfall fikk underholde seg selv litt i handlinga, tror de fikk mesteparten fra div turutstyrsavd på xxl. Jeg fikk (bortsett fra et objektiv, som kanskje ikke er noe man kjøper til venner) en bok som heter "Drømmeturer i Norge", microfiberhåndkle (tar nesten iikke plass, veldig praktisk), engangsponcho (ligger fortsatt i skuffen), stormlighter, stormfyrstikker, Thermos, div ullundertøy, tursåpe og antibac +++ (er et par år siden så jeg husker ikke alt) kuldekrem og solfaktor er også forbruksvarer det er kjekt å ha på tur og, som ihvertfall jeg, syns det er veldig greit å slippe å bruke penger på selv . Syns det er greit å gi forbruksvarer til de som har alt fra før ellerså ender det bare med at man får altfor mye.

I høstferien skulle jeg etter planen endelig gjennomføre turen jeg så lenge har drømt om, nemlig tur til Yngsdalen i Indre Sogn. Men det skjer alltid noe som man ikke regner med, plutselig bestemte min kjære ektemann seg for å bli med, og dermed ble turen annerledes enn planlagt. Vi nådde ikke frem til Yngsdalen, så drømmen står fortsatt der, og skal gjennomføres, men vi fikk en utrolig flott tur likevel. Vi bilte, rv 7 til Gol og over Hemsedal, ned vakre, ville Lærdal, og en tur over med den gode gamle ferja. Jeg har bodd flere år i Sogn, og det var veldig rart å komme tilbake til gamle trakter etter ikke å ha vært der på nesten ti år. Her møter vi ferja på ferja over Sognefjorden, til Mannheller. Klokka halv seks var vi fremme ved Soget i Hafslo. Her går den gamle stølsveien fra, og her er jeg kjent. Men jeg vet at det blir mørkt om et par timer. Tør vi begynne oppstigningen? Vi bestemte oss for at ja, det gjorde vi. Jeg vet at turen opp til første brukbare teltplass tar ca en time...så vi tok sjansen! Vi hadde jo lykt. Start! Soget er vakkert, denne trange passasjen mellom Veitastrondsvatnet og Hafslovatnet, hvor vannet er så fascinerende grønt, har alltid trollbundet meg. Her står de innbitte fiskerne fra Hafslo og jakter på Hafslobesten, myyyyser ned i vannet etter det de mener å se er en diger duvende fjellørret... Vi vandrer oppover i taktfast tempo, stien er nokså bratt et sted, ellers går den slakt oppover. Vi tok ikke noen bilder her da vi hadde nokså knapt med tid. Jeg husker godt stien, og syns det er utrolig trivelig. Vi kom frem til Simosete omtrent klokken åtte, og da var det nokså skumring. Måtte finne en teltplass, og det så ut som en utfordring, for det var rimelig vått overalt. Men idet vi måtte se oss om etter en omvei pga veldig våt og glatt stein som måtte passeres, kom vi forbi et gammelt steingjerde, og innenfor der var det tørre og fine partier, skjult fra stien og trimmerne som dagen etterpå sannsynligvis ville passere oss. Vi fikk opp teltet i en fart, fyr på stormkjøkkenet og mat i skrotten, vi frøs og lengtet veldig etter posene. Som den frøsapinnen jeg er, gruet jeg meg fælt og med tidligere mislykkede netter i friskt minne, var jeg spent på hvordan det skulle gå. Men byttet til rene ullsokker og kokte vann og tok på flaska mi og tredde en ullsokk pent på den..la nederst i soveposen og lot føttene mine riktig koooose seg med den flaska. Da ble Maria god og varm ja. Vi var tidlig på plass i posene, ca halv ti. Da var det mørkt ute. Koste oss med litt godis før vi sovnet, og sov til syv-halvåtte dagen etterpå. Da våknet vi opp til dette: Mitt elskede Helsporttelt. Kjøpte det nytt ca 2002, det er med andre ord 11 år gammelt og godt brukt! Flere av stengene er bøyde nå, og det er et par smårifter i det. Vet at jeg nok må ha et nytt telt snart, men jeg skal bruke dette til det ikke kan brukes lenger. Et glimt at de karakteristiske steingjerdene. Disse skulle holde feet ute, slik at de fikk høste gresset og bringe det hjem som vinterfõr. Et par glimt av Simosete, en travel støl i sin tid. Mange er flinke og holder de gamle selene i hevd som fritidshytter. Etterhvert fikk vi dratt de trøtte kroppene våre ut av teltet, og oppdaget rimfrost overalt. Vakker soloppgang fikk vi. Vi pakket sammen etter en varm og deilig frokost. Måtte ta et par bilder før vi duret videre. Veien går vannrett bortover fjellsiden fra Simosete. En nylaget traktorvei gjorde stor glede. Passerte en utrolig diger furu på veien. Så tar vi av opp mot Turrli, og her er det bratt. Rett opp, stien er smal og tydelig utgravd av tidligere føtters trinn, av mennesker og dyr og ikke minst regn. Hvordan de har dratt med seg kuer, griser og alskens fe hit i gamle dager, er beundringsverdig. Vi nøt natur, og etterhvert tok bjørk over for granskog. Bjørk i flotte lysende høstfarger. Måtte stå og beundre. Blåbær ble fortært jevnt og trutt Etter en times tid kom vi frem til Turrli. Stølen har formidabel utsikt utover Hafslo og Hafslovatnet, som er en vakker fjellbygd i Indre Sogn. Fra Hafslo kommer man også til Veitastrond, en avsidesliggende bygd ved foten av Jostedalsbreen. Det er veldig vakkert der. Få fastboende, og veien blir ofte stengt av snøras vinterstid. Ørreten i vannet er hvit i kjøttet! Og nå får vi flott utsikt mot de fascinerende toppene i Hurrungane Så går veien litt videre igjen, denne gangen til stølen Nos. Der bestemmer vi oss for å tilbringe natten, der er flatt og tørt, tilgang til friskt vann, flott utsikt og noe tørr ved av einer kan vi også se. Camp Nos! Dagen etter bestemmer vi oss for ikke å gå lenger av hensyn til mannens bein. (Han har en skade og han er redd vi kan bli sittende fast på fjellet om vi går lenger.) Men vi tar en liten tur opp på en tusenmeterstopp ikke langt ved, og får enda bedre utsikt til fjellNorge rundt oss. Nydelig, er det. Etter et par netter her, starter vi på nedturen igjen. Vi bruker minst dobbelt så lang tid nedover som oppover, og kjenner det GODT i beina dagen etterpå. Jeg syns det er en god følelse å kjenne at man har brukt kroppen. Her er noen bilder av nedturen. Mange partier med store steinblokker som er strategisk plassert for at folk og fe skulle komme seg til støls. Dette arbeidet står det STOR respekt av! Alt i alt; en nydelig høsttur. Var fantastisk deilig for en småbarnsmor med en stressende og masete hverdag å komme seg vekk fra alt og til fjells. Jeg kjenner på en stor ærefrykt og respekt for arbeidet våre forfedre nedla da de skulle til fjells for å gjøre nytte av fjellets grøde, både i form av å finne frem til disse gode beitene, å tilrettelegge stølsveien så den ble god nok, og alt de gjorde på stølen, og alle turene frem og tilbake...alle burde vi stoppe opp og vise dem den ærefrykt og respekt de fortjener. Spesielt nå som vi lever i en tid hvor veldig mange er opptatt av å ha best mulig utstyr og å ha det mest mulig komfortabelt på tur. Kjenn litt på slitet. Man har ikke vondt av å ligge litt hardt om natten...eller fryse litt...du våkner om morgenen og er stiv og støl, men etterhvert tør du opp og du kjenner at du har en levende og sprek kropp...eller spikke seg en visp, ta med den hjem og bruke den hver dag..kjenne gleden over å bruke den, tilfredsheten ved å vite at denne har du laget selv, den forurenser ikke miljøet noe og ved å lage og bruke denne har du ikke bidratt til det materialistiske overforbruk som preger dagens samfunn.. Neste år skal turen gjentas, da med meg og snuppa på 6, og da skal vi komme oss til Yngsdalen. På bilturen gjennom Lærdalsdalen måtte vi ta gamleveien. Jeg vet ikke om mange av dere har kjørt gamleveien før de nye tunnellene kom, men da jeg var gift på Vestlandet og ofte tok bussen hjem til øst for å besøke familien, kjørte bussen på de gamle veiene. Stor var spenningen da vi møtte lastebiler og vogntog i de smale svingene. Så jeg måtte bare stoppe og lunsje her, ved Galden, Lærdalsdalens mest beryktede sted. På andre siden her går gamleveien, og den var viden kjent for sin strekning akkurat her. Her er gården Galden med flere gamle hus bevart. Å gå denne gamleveien er en av mine turdrømmer, ikke akkurat noe villmarkseventyr, men likevel et eventyr for meg. Til sist, avslutter jeg rapporten med dette bildet av undertegnede, hutrende i kald soloppgang!

Man tenker jo "dersom atte" i flere store spørsmål når det kommer til miljø og klima. Det er jo ikke noen annen måte å gjøre det på. Som du sier vil kun tiden vise hva som vil skje. Tror dere virkelig at en "prøveordning" med 100 kommuner som nå står på trappene kan trekkes tilbake om det ikke fungerer?? Hadde det vært så vel hadde jeg også vært for denne prøveordningen, om enn bare for å "prove my point". Det vil nå bli opprettet scooterklubber, folk vil kjøpe seg scooter. Importører og selgere vil dukke opp på samme måte som i Sverige. Det blir en stor næring i dette. Ikke bare i scootersalget, men også rundt scooterturisme og teambuilding-arrangører. Det er _ingen_ politikere, røde eller blå, som da om fem år kan komme å si "sorry, prøveordningen fungerer ikke, vi må tilbake til slik vi hadde det før 2013". Hva da med jobbene? Konkursene? Foretakene? Alle privatpersonene som har kjøpt seg snøscooter? Dette er ingen prøveordning. Det er en regulert åpning av snøscooterkjøring i fornøyelsesøyemed. Det er slik de blå-blå ønsker, jfr FrPs partiprogram. Angående ditt siste spørsmål: Et høyt og rungende ja. Jeg ville ikke satt meg på den scooteren. Det hadde vært rimelig hyklersk av meg, synes du ikke? Jeg mener nå jeg har fått belyst mine bekymringer rimelig godt i denne tråden til å måtte gjenta samtlige argumenter.

Da kan vi gratulere @Bochkon med seieren med 25stemmer. Gratulerer så masse

"Bright as day" Novemberbidrag

Jeg synes Brage kommer med nyttig info rundt hva slags forskrifter, bestemmelser og annet som er gjeldende, akkompagnert av politiske ståsted/føringer samt relevante mediaoppslag. Jeg mener dette er ryddig og informativt, og et viktig supplement til all synsinga som generelt foregår. Likens holder det liv i en viktig tråd som angår alle oss friluftsinteresserte. Folk bør holde seg for gode til å kommentere font... Stå på Brage! Jeg beundrer engasjementet ditt og håper det er smittende .

I mitt Helsport Rondane 4, som har metallringer i bardunfestene finnes det ikke tegn til slitasje i stoffet rundt...og det teltet har blitt brukt ca 2-300 døgn, så har ikke inntrykk av at det skal være negativt. Har nylig kjøpt Helsport Svea 4. Så langt ser det bra ut, men har bare testet i snilt vær og helt alene. Dette har lenger liggelengde enn 3.pers utgaven, men er i allefall langt mer enn nok for meg på 183m. Forteltet er massivt. Trur det skal gå å sove 2 stk. der. Lett å slå opp og få strammet opp duken, selv alene. At det er lettere å tre stengene gjennom utvendige stangkanaler skjønner jeg ikke, syntes det er motsatt, så det kan være en smakssak. Brukte Hilleberg Keron 4GT på folkehøyskolen. Fantastisk telt. Husker for lite ang. detaljer, og har ikke oversikt over hva som har endret seg på 7 år, men opplevde det som litt "slappt" sammenlignet med Helsporttelt. Inntrykk av at det er vanskeligere å stramme duken, og derfor blafrer mer i vinden enn f.eks. Helsport Spitsbergen som jeg også har prøvd noen ganger. Når det gjelder stangkvalitet kan det gå ut over Hilleberg også, ettersom vi opplevde 3 stangbrudd på disse teltene iløpet av et år (riktignok i storm). Bedre inngang til det store forteltet på Keron enn Svea! Har også inntrykk av at opplevd bredde på innertelt er bedre hos Hilleberg. Kommer til å skrive mer om Svea 4 Camp etter jeg får testet det mer. Jeg hadde gått for teltet jeg fikk best tilbud på (I mitt tilfelle ble det Svea 4 som jeg fikk til 4200,-)

"Dette er et verdivalg , ikke et spørsmål om lokaldemokratiets handlingsrom." Amen.

Ai, gikk på en smell og impulskjøpte tørrdrakt til vinterpadlingen. Gleder meg nesten til det blir kaldt i vannet...