Vinnerliste

Fornyet medlemskap i DNT. Det spanderer frua på meg hver jul. Det tar heller ikke særlig stor plass i boden....

Hva mener du med reinraid? Er det reinflytting du mener? Turisme kombinert med reindrift er noe samisk reiseliv og reindriftssamer samarbeider om for å skape arbeidsplasser i et område med dårlig innovasjon og arbeidsledighet. I tillegg er all rein i finnmark og nord-troms tamrein, og reindrifta bruker snøscooteren for å gjete reinen da dette er jobben deres. At de da kan ta med seg turister er da ikke et stort problem da de får vist fram landsdelen og kan få seg en ekstra inntekt. Skulle de gjort dette på ski hadde reinflokkene vært ganske mye mindre og de ville ha fått et mindre livsgrunnlag Dette er noe privat næringsliv aldri vil kunne tilby, fordi i norge må du ha reinmerke for å eie rein. For å kunne få reinmerke må du være av samisk ætt. I tillegg må du ha en forelder eller besteforelder som har levd av reindrift, og du må være tatt opp i et samisk reindriftslag. Å sammenligne Finnmark og Nord-Troms med resten av norge i en snøscooterdebatt går ikke har jeg innsett for ikke så lenge siden. Der har vi en helt annen holdning til naturen enn resten av landet virker det som, vi får inn naturvett med morsmelka. Vi bruker naturen som en ressurs, til rekreasjon og fornøyelse. I tillegg er der stor plass for alle grupper til å boltre seg på, skigåere, hundekjørere og snøscootere. Selv kjører jeg snøscooter og går på ski , jeg kan helt fint nyte en skitur uten å høre scooterdur eller se et eneste scooterspor, og jeg kan møte skigåere i scooterløypa og fortsatt ha en god og hyggelig samtale. Vi bruker snøscooteren for å frakte ting, til redningsoppdrag, til fornøyelse, til arbeid og mer.

Någon som har några bra förslag på hur jag får tag i stenarna på vintern, när det är en massa snö och is överallt? Ta med i ryggsäcken eller gräva upp dom?

Jeg ser at det diskuteres mye interssant klassisk naturvern her. Kun helt nødvendig bruk av motorisert ferdsel i utmark som f.eks. ved ulykker, har vært legitimt i den norske friluftslivtradisjonen. Den nye regjeringens intensjon om en større lokal forvaltning av denne ferdselen står nok i en stor kontrast til denne tradisjonen. Ved å ta et blikk mot vestlandet så ser vi at dette har enda større konsekvenser enn bare økt bruk av snøscooter. Både på Møre og i Sogn er det nå søkt om å drive forsøk med heli-skiing som en følge av regjeringens intensjoner. Heldigvis er det flere som sier i fra om at dette er like uønsket som økt bruk av snøscooter.

"Bright as day" Novemberbidrag

Kun eksemplifisering av uløkka. Kjell Iver. Du kan putte hvilke stedsnavn du vil i setningen.

"Opplev den magiske vinteren, måneskinnet og urørt natur! Bli med på scootertur fra Finse til Haukeliseter" -Den dagen den reklamen der kommer legger jeg inn åra.

Jeg tipper det er noen av oss som sliter med å finne julegave til noen som har samme interresse som oss - dvs friluftsliv. Mange har det meste - og det er begrenset med bodplass, og å finne noe som er utenom det vanlige er nesten umulig. Har sansen for å kjøpe ting som blir brukt og som er til nytte, og det er begrenset hvor mye man kan ha av alt mulig. Har du sett noe genialt i en nettbutikk - eller noe spesielt lurt man kan ønske seg til jul?

Hei sromsdal ! Jeg har googlet på "reinraid" og finner det brukt på samme måte som det jeg har gjort: "Transport med rein som trekkraft". Et par andre skiturister og jeg snakket med kusken under en rast som ekvipasjen hadde. Han spurte oss om vi hadde "en dram" til ham fordi det var "så kailt" , men det er en annen historie. Vi skituristene så ikke noe galt i det som skjedde. For oss var det en interessant opplevelse. Men det var altså rein som ble brukt som trekkraft og vi hørte bare bjellene på reinene. En annen historie fra samme tur har jeg omtalt ovenfor her på FF. Det var to , trolig berusete,- ungdommer, som bedrev bajasskjøriing på en diger snøskuter i nærheten av Lappoluobal. Men det er også en annen historie. (Se ovenfor) Det er den slags kjøring vi for all del må bli forskånet for på Hardangervidda. Brage.

På seg selv kjenner man andre o.s.v

Heisan, og takk for svar! Og de svaret ditt gjorde at jeg i morgen drar på sportn og,,, kjøper....

Hehe, du har et inntrykk av at jeg er rimelig sta, altså? Skjønner ikke hvor du får det fra...

Fjellforumkalenderen, selvsagt!

Her ligger alle bildene som jeg har mottatt originalfilene fra. Samme tråd vil bli brukt til avstemningen - som begynner rundt den 1 desember og går til julaften. Denne posten er selvsagt ikke ferdig - pågående redigering. Januar - Jøran Solnes Skaar - Månelyst Februar - Espen Haagensen - "Høyt over Nærøyfjorden" Mars - Ole Jakob Bøe Skattum - "Storsteindalen by Night" April - Kristian Nesser - "Steinfjellet i april" Mai - Nicolas Lietaer - "Mørke skyer over Sognefjorden" Juni - Kristian Nesser - "Kald fornøyelse" Juli - Espen Haagensen - "Fjordutsikt" August - Lars Anders Mathisen - "Ut på tur, aldri sur" September - Espen Haagensen - "Høst i Jotunheimen" Oktober - Fredrik Bochon - "Femundsmarkas trolldom" November - Lars Anders Mathisen "Bright as day" Desember - Håkon Johansen - Nordlys over Klåpheia

Går det an å få for mye ull ?

Har et par Amundsen med BC Manuell. Funker fint i løyper også

Ja, 75mm-systemet gir mer støtte sideveis, det vil si at det blir lettere å kante skien på hardt føre. Dette kan man merke på en vanlig påskepulktur på Hardangervidda. Ulempen med 75mm systemet er blant annet at sålene på 75mm støvler er veldig stive (tenker på bøyestive, ikke vridning). Det gir lavere komfort og ofte fæle gnagsår. BC-systemet gir mye større valgfrihet i å velge en støvel med bøyestivhet tilpasset den kroppsvekten brukeren har. 75mm-systemet passer best for personer som veier opp mot 100kg og over etter min mening.

Gi f... i stenene og ta med en skikkelig primus så klart - spritbrenner er etter min erfaring en tålmodighetsprøve om det er vinter og kaldt

I høstferien skulle jeg etter planen endelig gjennomføre turen jeg så lenge har drømt om, nemlig tur til Yngsdalen i Indre Sogn. Men det skjer alltid noe som man ikke regner med, plutselig bestemte min kjære ektemann seg for å bli med, og dermed ble turen annerledes enn planlagt. Vi nådde ikke frem til Yngsdalen, så drømmen står fortsatt der, og skal gjennomføres, men vi fikk en utrolig flott tur likevel. Vi bilte, rv 7 til Gol og over Hemsedal, ned vakre, ville Lærdal, og en tur over med den gode gamle ferja. Jeg har bodd flere år i Sogn, og det var veldig rart å komme tilbake til gamle trakter etter ikke å ha vært der på nesten ti år. Her møter vi ferja på ferja over Sognefjorden, til Mannheller. Klokka halv seks var vi fremme ved Soget i Hafslo. Her går den gamle stølsveien fra, og her er jeg kjent. Men jeg vet at det blir mørkt om et par timer. Tør vi begynne oppstigningen? Vi bestemte oss for at ja, det gjorde vi. Jeg vet at turen opp til første brukbare teltplass tar ca en time...så vi tok sjansen! Vi hadde jo lykt. Start! Soget er vakkert, denne trange passasjen mellom Veitastrondsvatnet og Hafslovatnet, hvor vannet er så fascinerende grønt, har alltid trollbundet meg. Her står de innbitte fiskerne fra Hafslo og jakter på Hafslobesten, myyyyser ned i vannet etter det de mener å se er en diger duvende fjellørret... Vi vandrer oppover i taktfast tempo, stien er nokså bratt et sted, ellers går den slakt oppover. Vi tok ikke noen bilder her da vi hadde nokså knapt med tid. Jeg husker godt stien, og syns det er utrolig trivelig. Vi kom frem til Simosete omtrent klokken åtte, og da var det nokså skumring. Måtte finne en teltplass, og det så ut som en utfordring, for det var rimelig vått overalt. Men idet vi måtte se oss om etter en omvei pga veldig våt og glatt stein som måtte passeres, kom vi forbi et gammelt steingjerde, og innenfor der var det tørre og fine partier, skjult fra stien og trimmerne som dagen etterpå sannsynligvis ville passere oss. Vi fikk opp teltet i en fart, fyr på stormkjøkkenet og mat i skrotten, vi frøs og lengtet veldig etter posene. Som den frøsapinnen jeg er, gruet jeg meg fælt og med tidligere mislykkede netter i friskt minne, var jeg spent på hvordan det skulle gå. Men byttet til rene ullsokker og kokte vann og tok på flaska mi og tredde en ullsokk pent på den..la nederst i soveposen og lot føttene mine riktig koooose seg med den flaska. Da ble Maria god og varm ja. Vi var tidlig på plass i posene, ca halv ti. Da var det mørkt ute. Koste oss med litt godis før vi sovnet, og sov til syv-halvåtte dagen etterpå. Da våknet vi opp til dette: Mitt elskede Helsporttelt. Kjøpte det nytt ca 2002, det er med andre ord 11 år gammelt og godt brukt! Flere av stengene er bøyde nå, og det er et par smårifter i det. Vet at jeg nok må ha et nytt telt snart, men jeg skal bruke dette til det ikke kan brukes lenger. Et glimt at de karakteristiske steingjerdene. Disse skulle holde feet ute, slik at de fikk høste gresset og bringe det hjem som vinterfõr. Et par glimt av Simosete, en travel støl i sin tid. Mange er flinke og holder de gamle selene i hevd som fritidshytter. Etterhvert fikk vi dratt de trøtte kroppene våre ut av teltet, og oppdaget rimfrost overalt. Vakker soloppgang fikk vi. Vi pakket sammen etter en varm og deilig frokost. Måtte ta et par bilder før vi duret videre. Veien går vannrett bortover fjellsiden fra Simosete. En nylaget traktorvei gjorde stor glede. Passerte en utrolig diger furu på veien. Så tar vi av opp mot Turrli, og her er det bratt. Rett opp, stien er smal og tydelig utgravd av tidligere føtters trinn, av mennesker og dyr og ikke minst regn. Hvordan de har dratt med seg kuer, griser og alskens fe hit i gamle dager, er beundringsverdig. Vi nøt natur, og etterhvert tok bjørk over for granskog. Bjørk i flotte lysende høstfarger. Måtte stå og beundre. Blåbær ble fortært jevnt og trutt Etter en times tid kom vi frem til Turrli. Stølen har formidabel utsikt utover Hafslo og Hafslovatnet, som er en vakker fjellbygd i Indre Sogn. Fra Hafslo kommer man også til Veitastrond, en avsidesliggende bygd ved foten av Jostedalsbreen. Det er veldig vakkert der. Få fastboende, og veien blir ofte stengt av snøras vinterstid. Ørreten i vannet er hvit i kjøttet! Og nå får vi flott utsikt mot de fascinerende toppene i Hurrungane Så går veien litt videre igjen, denne gangen til stølen Nos. Der bestemmer vi oss for å tilbringe natten, der er flatt og tørt, tilgang til friskt vann, flott utsikt og noe tørr ved av einer kan vi også se. Camp Nos! Dagen etter bestemmer vi oss for ikke å gå lenger av hensyn til mannens bein. (Han har en skade og han er redd vi kan bli sittende fast på fjellet om vi går lenger.) Men vi tar en liten tur opp på en tusenmeterstopp ikke langt ved, og får enda bedre utsikt til fjellNorge rundt oss. Nydelig, er det. Etter et par netter her, starter vi på nedturen igjen. Vi bruker minst dobbelt så lang tid nedover som oppover, og kjenner det GODT i beina dagen etterpå. Jeg syns det er en god følelse å kjenne at man har brukt kroppen. Her er noen bilder av nedturen. Mange partier med store steinblokker som er strategisk plassert for at folk og fe skulle komme seg til støls. Dette arbeidet står det STOR respekt av! Alt i alt; en nydelig høsttur. Var fantastisk deilig for en småbarnsmor med en stressende og masete hverdag å komme seg vekk fra alt og til fjells. Jeg kjenner på en stor ærefrykt og respekt for arbeidet våre forfedre nedla da de skulle til fjells for å gjøre nytte av fjellets grøde, både i form av å finne frem til disse gode beitene, å tilrettelegge stølsveien så den ble god nok, og alt de gjorde på stølen, og alle turene frem og tilbake...alle burde vi stoppe opp og vise dem den ærefrykt og respekt de fortjener. Spesielt nå som vi lever i en tid hvor veldig mange er opptatt av å ha best mulig utstyr og å ha det mest mulig komfortabelt på tur. Kjenn litt på slitet. Man har ikke vondt av å ligge litt hardt om natten...eller fryse litt...du våkner om morgenen og er stiv og støl, men etterhvert tør du opp og du kjenner at du har en levende og sprek kropp...eller spikke seg en visp, ta med den hjem og bruke den hver dag..kjenne gleden over å bruke den, tilfredsheten ved å vite at denne har du laget selv, den forurenser ikke miljøet noe og ved å lage og bruke denne har du ikke bidratt til det materialistiske overforbruk som preger dagens samfunn.. Neste år skal turen gjentas, da med meg og snuppa på 6, og da skal vi komme oss til Yngsdalen. På bilturen gjennom Lærdalsdalen måtte vi ta gamleveien. Jeg vet ikke om mange av dere har kjørt gamleveien før de nye tunnellene kom, men da jeg var gift på Vestlandet og ofte tok bussen hjem til øst for å besøke familien, kjørte bussen på de gamle veiene. Stor var spenningen da vi møtte lastebiler og vogntog i de smale svingene. Så jeg måtte bare stoppe og lunsje her, ved Galden, Lærdalsdalens mest beryktede sted. På andre siden her går gamleveien, og den var viden kjent for sin strekning akkurat her. Her er gården Galden med flere gamle hus bevart. Å gå denne gamleveien er en av mine turdrømmer, ikke akkurat noe villmarkseventyr, men likevel et eventyr for meg. Til sist, avslutter jeg rapporten med dette bildet av undertegnede, hutrende i kald soloppgang!

Alle fotografer redigerer bildene litt.

En 75 mm-binding, naturligvis.

Selv har jeg nansenskiene og magnumbindingene. Det går sånn halvveis å gå med skiene nedi sporene, mens bindingene derimot har ingen problemer når det gjelder sporene. Det er skiene som er problemet.

Okay, for mine bindinger stikker mye på utsiden av selve skien. I spor vil jeg da kanskje anta at mine magnum bindinger er for brede. Heldigvis er ikke dette noe problem for meg, ettersom jeg aldri går der det er spor, men beveger meg i løssnø.

Det finnes jo noen som har det meste av det du ikke ante at du ikke kunne klare deg uten. Eks.: http://www.enklereliv.no/polsemaskin.html http://www.enklereliv.no/automatisk-visp.html http://www.oceanshop.no/fritid-og-sikkerhetsutstyr/vannsport-og-fritid/glass,-kopper-og-tilbehoer/drammeglass.aspx http://www.dinside.no/922364/smart-tur-brodrister http://www.enklereliv.no/quirky-tether.html http://www.enklereliv.no/teleskopisk-kameraholder.html? http://www.shapeways.com/model/48206/picnic-glass-holder.html http://www.enklereliv.no/skiholder.html? http://www.enklereliv.no/teleskopisk-kameraholder.html? http://www.enklereliv.no/skiholder-alpin.html? http://www.kitchentopia.com.au/shop/steady-sticks-wine-glass-holders-74701683 http://www.amazon.co.uk/Buffet-Clip-Wine-Glass-Holder/sim/B003BII5FK/2

Det kommer jo ut en god del bøker med bilder og inspirasjon til nye turmål. Det tar heller ikke stor plass i sekken å bli inspirert til å forsøke et nytt område. Forøvrig slites jo alt utstyr, fiskesnører morkner, osv., så noe nytt kan det jo være man finner på.

Klart at man skal tenke "dersom atte", men ikke kun det. Det er så mange måter å løse dette på uten at det nødvendigvis blir et problem for skigåerene. Man kan alltid trekke tilbake en prøveordning. Hvor mange ganger har vel ikke skateboard vært on and off. Skjønner at det er av en litt annen kaliber. Men om folk er så dumme at de setter igang store virksomheter basert på en prøveordning så syns jeg ikke synd på dem om de må legge ned. En helt annen ting er om dette er en prøveordning eller ikke. Det har jeg ikke fått helt klart for meg. Du mener det ikke er det, jeg trodde heller ikke det var det, men overalt jeg leser står det prøveprosjekt. Jeg forstår utmerket godt hva du mener, men alt er mulig, det er bare ikke alt som alltid er så populært. Helt enig med deg på ditt siste avsnitt, at det ville vært rimelig hyklerisk av deg, men det har seg slik at mennesker er hykleriske. Jeg sier ikke at du ikke mener det du skriver der. Har en mistanke om at du er rimelig sta, så det vil ikke overraske meg om du faktisk mener det. Men de fleste ville sagt at "nei, da hadde jeg holdt meg hjemme." helt til de står der i situasjonen. Da blir saken fort en annen. Jeg vet hvilke "abstinenser" man kan få av å ikke komme seg på fjellet, et helt liv uten fjell hadde vært usannsynlig tøft og kjipt for de fleste her inne.

SKREKKSCENARIET for meg er en snøskuterutgave av de reinraidene vi kan oppleve på Finnmarksvidda. Turister fra utlandet får være med på "reinraid" fra Reisadalen til Kautokeino. Det har jeg selv opplevd, riktig nok bare som tilskuer, under en skitur over Finnmarksvidda for noen år siden. Det gir en del penger i kassen til enkelte reindriftssamer som, synes å ha "konsesjon" på slike turer. Det vil være et godt eksempel på "entreprenørskap" som de blåblå liker å snakke om. Snart får vi vel kanskje også en annonsekampanje laget av First House som forteller hvor strålende en slik tur vil bli f.eks. fra Finse til Haukeliseter eller Rjukan, helst ved påsketider for da er også alle DNT-hyttene åpne ,åkke som. Verneforskrifter etc. etc. kan fort fikses av Tine og Jan Tore godt hjulpet av First House som også kan ta seg av DNT selv om DNT pr dato er en sterk motstander av en eskalering av all skutertrafikk. First House fikser alt. God Påske 2014 ! Brage

Jeg noterer at samtlige av debattantene i denne tråden er for økte kontroller. Det er positivt! Ordningen kommer, enten vi (jeg) liker det eller ikke. Da blir det vår oppgave som friluftsfolk å påpeke ulovlig kjøring, samt øve press på forvaltningen slik at man får til en regulering alle kan leve med. Der tror jeg vi alle er enige

Jeg vet ikke om bajas områder er noe tema, men håper det er med i planene. På Eiken i Hægebostad har etter det jeg har hørt eget område for bajaskjøring. Dette har slått godt ann bland de lokale. Hekkfjell heter området. Det lages filmer lages av denne kjøringen. Hekkfjellnuts heter filmene. Det er visning på kino og greier, så jeg regner med at det jeg har hørt er riktig. Lovlig bajaskjøring. Ville jo håpe at den nye reguleringen kan lovliggjøre bajaskjøring i ett avgrenset område. Da kan de som liker det frese av seg der, og kjøre hjem i løypene. Kjører de utenfor området, skal det selvfølgelig få konsekvenser.

Men hvordan kan noen vite hvor mye bajaskjøring som foregår i de andre kommunene som ikke er med i prøveordningen? Det er så og si ingen kontroller av dette.

Ser at flere er bekymret for "bajaskjøringen", derfor er dere imot regulert fornøyelseskjøring. Men grunnen til at denne reguleringen kommer, er jo pga at i dag er det mye bajaskjøring rundt om kring siden kjøringen allerede er ulovlig. Et regelverk som omfavner denne gruppen vil ikke føre til mer bajaskjøring. Det vil føre til bajaskjøringen skjer der det er ment det skal kjøres bajas. Og de som ikke vil se eller høre bajaskjøring, men kjøre snøskutertur med familien, kan kjøre i løypene som er regulert til dette. De som vil gå på ski uten, å gå i skuterspor, greier fint å finne den såkalte urørte naturen (som ikke er urørt og ligger i en radius av 10 km fra hytta.... Det blir ikke lagt skuterløyper der. Jeg tror det er mye mer kjøring på heia i dag enn hva mange av dere er klar over. Dere ferdes ikke i disse områdene og merker derfor ingenting til dette. Så om dere kan leve med dagens stillhet i fjellet går dette helt greit. Eneste forskjellen er at kjøringen som allerede er der blir lovlig.

Man tenker jo "dersom atte" i flere store spørsmål når det kommer til miljø og klima. Det er jo ikke noen annen måte å gjøre det på. Som du sier vil kun tiden vise hva som vil skje. Tror dere virkelig at en "prøveordning" med 100 kommuner som nå står på trappene kan trekkes tilbake om det ikke fungerer?? Hadde det vært så vel hadde jeg også vært for denne prøveordningen, om enn bare for å "prove my point". Det vil nå bli opprettet scooterklubber, folk vil kjøpe seg scooter. Importører og selgere vil dukke opp på samme måte som i Sverige. Det blir en stor næring i dette. Ikke bare i scootersalget, men også rundt scooterturisme og teambuilding-arrangører. Det er _ingen_ politikere, røde eller blå, som da om fem år kan komme å si "sorry, prøveordningen fungerer ikke, vi må tilbake til slik vi hadde det før 2013". Hva da med jobbene? Konkursene? Foretakene? Alle privatpersonene som har kjøpt seg snøscooter? Dette er ingen prøveordning. Det er en regulert åpning av snøscooterkjøring i fornøyelsesøyemed. Det er slik de blå-blå ønsker, jfr FrPs partiprogram. Angående ditt siste spørsmål: Et høyt og rungende ja. Jeg ville ikke satt meg på den scooteren. Det hadde vært rimelig hyklersk av meg, synes du ikke? Jeg mener nå jeg har fått belyst mine bekymringer rimelig godt i denne tråden til å måtte gjenta samtlige argumenter.

En nyhet, godt gjemt i en bisetning. Jeg tror dette er et meget bra tillegg. Jeg vil aldri være i tvil om hvor rapporten er fra,og i tillegg er det jo en elegant teknisk løsning.

Opptur Jotunheimen og Norske isbreer på bokkilden.no til 49 kroner per stykk. Bør jo være ein overkommeleg pris det. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4701020&rom=MP http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4199704&rom=MP

Var meldt drømmevær i helgen, så da måtte jeg komme meg ut på lørdagen. Tok bussen fra Brugata til Elnes, en av mange inngangsporter til Nordmarka. Jeg har aldri gått herfra før. Nærmeste er en tur fra Stryken litt lengre nord på ski. Var en ganske jevn og grei stigning til jeg kom opp på "flata" som Nordmarka ligger på. Men stiene var ganske våte og gjørmete i forhold til andre steder i marka. Dette er ikke noe veldig gunstig plass å gå om du liker å gå tørrskodd med joggesko. Kom ikke i gang før 13:30, så det ble fort mørkt. Når jeg passerer Trehørningen og Askeren viker jeg fra blåmerket og går en vei som fører til rødmerka vinterløype. Normalt sett er slike stier et mareritt å gå, men denne var overraskende bra. Den førte meg fort og greit i retning Holmtjern som var målet for kvelden. Når jeg så Gryta, en liten dam nord for Holmtjern, gikk jeg av stien og mot nordvest-siden av Holmtjern. Der er det en bratt skråning før du kommer ned til vannet. Det tok heldigvis ikke lang tid før jeg fant en flott, veletablert, men lite brukt bålplass. Er nok stort sett fiskere som holder til her. Holmtjern i kveldingen Kort tid etter hadde jeg et flott bål i gang, og kvelden var sikret. Var nesten fullmåne denne kvelden, og sammen med klarvær var det nesten unødvendig å bruke hodelykta. Kom riktig nok noen få dråper fra et lite skylag i 22 tiden, men det forsvant heldigvis like fort som det kom. Hadde ikke noen tarp, men en jervenduk som jeg åpnet helt og la over soveposen. I 9 tiden kom solen opp på andre siden av Holmtjern. Den varmet godt etter en halvkjølig natt(blir lett kald på nesen ). Etter frokost og en kaffekopp pakket jeg like greit sakene, for å finne veien til Sognsvann. Gikk nordvest fra Holmtjern mot Øvre Glotjern. Her var det veldig greit og lettgått terreng. Ved Glotjern fant jeg flere flotte bålplasser, men det virker ikke som om det er veldig mye folk som går her. Glotjern var det første tjernet jeg ser med is-hinne i Nordmarka denne sesongen. Passerte så Nedre Glotjern, og ikke lenge etter fant jeg blåmerket sti som gikk mot Tømte. Dette er områder av marka jeg aldri har gått før, og denne stien var av de finere jeg har gått. Var riktig nok spor av skogsmaskiner som jobber med skiløyper ved Kalvsjøen. Ser ikke akkurat bra ut. Tømmerrenner ved Gåslungen Fra Gåslungen gikk det i kjente trakter mot Kamphaug, Ullevålseter, Lynhytta, Øvre og Nedre Blanksjø før Sognsvann(ja, gikk litt i sikksakk). Alt i alt en flott natt ute. Med så flott vær i november, er det bare å komme seg ut. Var 11.4 grader på Bjørnholt på lørdag, og ikke veldig mye kaldere på søndag. Men nå håper jeg snøen legger seg snart.

mutter kan bo inne hele året og kan være hjemme mens du er på jobb aktivitets nivået er det du legger opp til men noen lemgre turer om ettermidagen er jo en fordel du kan ikke få en mer kosete kompis enn dette hilsen en som har to kose dyr

Du tror ikke det samme som meg da, at mange ikke kommer seg ut fordi de tror at man må ha utstyr for 25000,- for ei utenatt i skogen?

Jeg har fire hunder! 3 huskies og en gatemiks. Tre av dem er omplasseringshunder og en av dem har vi hatt siden hun var valp. Det beste med hund er det gode selskapet, enten man er hjemme eller alene på fjellet sammen. Og når man en sjelden gang møter noen der man vandrer rundt på fjellet, er det ekstra hyggelig om vedkommende er like glad i hund som meg!

27/09 Høst i Jotunheimen. Utsikt mot Bygdin, Eidsbugarden, Falketind, Stølnostind, Uranostind,Langeskavlen mm Mine kalenderbidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/

Kokekaffe slik jeg gjør det: Koker opp vann, tar kjelen bort fra varmen og tømmer i kaffen. Etter at kaffen har godgjort noen minutter løfter jeg kjelen litt og setter den ned igjen (dunker den litt) ett par ganger. Gruten synker til bunns, og kaffen blir perfekt.