Vinnerliste

November er en flott tid for å være ute på tur, med fine farger i fjellet og mange steder en overgang mellom høst og vinter. Jeg hadde noen dager fri og uten andre planer tidlig i måneden og bestemte meg for å gå noen dager på tur. Etter litt kartlesing og tips fra en annen her på forumet valgte jeg å legge turen til Luksefjell. Luksefjell er et stort sammenhengende skogsområde i Telemark, Vestfold og Buskerud med noen fjellpartier. Mest kjent er kanskje Sauheradfjella og Skrimfjella, som utgjør Skrim og Sauheradfjella Naturreservat. Mitt inntrykk er at det er få som går lengre turer i dette området. Den sørlige delen av Sauheradfjella (med bla. Narefjell) og de østlige delene av Skrimfjella (med bla. Styggmann) ser ut til å være godt besøkt, men nordover i Sauheradfjella og lenger vestover i Skrimfjella, samt hele området mellom disse fjellpartiene virket for meg å være lite besøkt. Turen startet tidlig en tåkefull mandag morgen. Det hadde vært svært mye nedbør dagen i forveien, så jeg visste at terrenget ville være vått. Demningen man går forbi ved Svanstulvannet gav en viss indikasjon. Turen gikk langs grusveien rundt Svanstulvannet. På nordsiden av vannet begynte jeg på turen over Sauheradfjella. Jeg droppet å besøke Narefjell (den høyeste toppen, fint mål for dagsturer) og la opp ruten ganske direkte over midten av fjellpartiet. Slik så ferden over ut: På tross av en del myrområdet (som var mye våtere og større nå som det hadde regnet så kraftig) går turen over Sauheradfjella ganske greit. Det går jo litt fortere når man kan følge sti og blåmerking. På dette bildet ser man både et par klopper og et stort blått merke: Når man kommer helt nord i Sauheradfjella så møter man på en bratt nedstigning mot Eiangen. Mens man ennå er oppe i høyden tar man da rett østover i retning DNT-hytta Sommerseter. Der møtte jeg noen storviltjegere som slepte rundt på en elg (det går grusvei opp til hytta, ligger i en lomme som sniker seg innpå grensene til naturreservatet). Jeg følte jeg hadde gått langt nok og tok kvelden her. Neste dag var en litt mer kjedelig dag og egentlig en ren transportetappe. Ingen fine fjellpartier, ikke noe særlig utsikt. Det var bare å følge en krøttete og ganske dårlig merka, stedvis litt gjengrodd sti i retning Solum, hvor jeg tok kvelden. Neste dag der igjen var litt mer spennende. Jeg hadde bare gått rundt tre kilometer før jeg fikk første blikk av Skrimfjella langt der borte. Nå var det også begynt å bli en del kaldere i lufta, og de partiene i terrenget som ikke får mye sollys var dekket av frost. Beverne jobber selv i kulda! Jeg fikk forbi flere trær som så ut som om de akkurat var blitt tygget ned, så jeg satte fra meg sekken og snek meg innover langs vannet for å se om jeg kunne se beverne i aksjon. Det fikk jeg, men de var selvsagt på andre siden av vannet (i et svært utilgjengelig område), så jeg så bare noen bevegelser litt unna mellom all vegetasjonen. Men de holdt på, og jeg hørte plutselig et brak da en bjørk falt i bakken. Morsomt! Jeg slo opp leir for natten og var noe sløv med oppsettet av tarpen. Den burde jeg strammet bede opp, for denne natten snødde det. Neste morgen var det kuldegrader og årets, for meg, første snøfall. På dag fire av turen ankommer jeg Sørmyrseter, en DNT-hytte rett sør for Skrimfjella. Dette var kun en kort marsj fra der jeg sov natten før, og jeg ankom rundt lunsjtid. Planen var å sette igjen sekken der og ta en avstikker opp til Styggmann, det høyeste punktet i Skrimfjella, for så å gå ned igjen til Sørmyrseter og sove der denne natta. Jeg la imidlertid de planene på is(!). Det var veldig tåkete og en del snø i terrenget med delvis is og glatte fjell under, og veien opp og ned til toppen fra hytta er ganske bratt. Så jeg lot det hele være og får heller komme tilbake og gå opp på toppen en annen gang. Koste meg heller på hytta hele ettermiddagen og kvelden. Neste dag var det, som jeg var blitt vant til, tett tåke på morgenen da jeg startet på turens siste etappe. Tåken lettet imidlertid ganske tidlig og det ble en superfin tur i flott vær, med blå himmel og fantastisk natur. Det gav energi, og jeg endte opp med å gå mye fortere enn jeg hadde trodd. Kom inn i en skikkelig bra flyt. Snøen gjorde det tidvis umulig å følge den blåmerka stien, ettersom den smale stien ofte ble usynlig og mange av merkene forsvant, så her var det bare å dra frem kart og kompass. Ikke noe problem, i fint vær er jo det bare gøy! Jeg gikk i sørøstlig retning til jeg traff fylkesveien hvor jeg ble plukket opp. Dette var en kjempefin tur som jeg gjerne anbefaler folk å ta. Kan gås i begge retninger og er lett tilgjengelig om du bor i nærheten. Vil man pakke lett er det mulig å droppe telt, sovepose, liggeunderlag og slikt og gå den som en ren hytte-til-hytte tur. Da blir dagsmarsjene rundt en mil hver.

Har nå sammen med en kamerat "testet" denne lett å lage brenneren, for den er virkelig enkel å lage http://api.viglink.com/api/click?format=go&key=5ec9f8b0b610c68fa9dcb466b920f55e&loc=http%3A%2F%2Fwww.fjellforum.no%2Findex.php%3F&v=1&libId=3f7b68b4-dd97-43ae-badc-fe9640e8ac14&out=http%3A%2F%2Fwww.realfarmacy.com%2Fhow-to-turn-a-beer-can-into-camping-stove%2F&ref=http%3A%2F%2Fwww.fjellforum.no%2Ftopic%2F27187-lettpakking-kj%25C3%25B8kken%2Fpage-3&title=Replying%20To%20Lettpakking%3A%20Kj%C3%B8kken%20-%20Fjellforum&txt=http%3A%2F%2Fwww.realfarma...-camping-stove%2F&jsonp=vglnk_jsonp_13848931839918 og en cat stove med enkel rad med hull. Moro med slike tester For å koke 0.5 l vann som holdt ca 7 grader i en hermetikkboks med lokk tok det rundt 8 minutter for begge brennerne. Cat stove en aning raskere. "Testen" ble gjort i vindstille (garasjen)i ca 0 grader lufttemp. Forbruk av rødsprit er ca 20 gram. Gjorde en ekstra "test" med ølboksbrenneren og kokte opp 0.5 l vann i boks uten lokk denne gang og det tok nær 10 min til koking og forbruk ca 25 gram rødsprit. Det er nok svært forskjellig hvilke koketider man oppnår avhengig av vanntemperatur ved oppstart hvor mye vind som omgir brenneren og utetemperatur.

Jeg ser at det diskuteres mye interssant klassisk naturvern her. Kun helt nødvendig bruk av motorisert ferdsel i utmark som f.eks. ved ulykker, har vært legitimt i den norske friluftslivtradisjonen. Den nye regjeringens intensjon om en større lokal forvaltning av denne ferdselen står nok i en stor kontrast til denne tradisjonen. Ved å ta et blikk mot vestlandet så ser vi at dette har enda større konsekvenser enn bare økt bruk av snøscooter. Både på Møre og i Sogn er det nå søkt om å drive forsøk med heli-skiing som en følge av regjeringens intensjoner. Heldigvis er det flere som sier i fra om at dette er like uønsket som økt bruk av snøscooter.

Jeg noterer at samtlige av debattantene i denne tråden er for økte kontroller. Det er positivt! Ordningen kommer, enten vi (jeg) liker det eller ikke. Da blir det vår oppgave som friluftsfolk å påpeke ulovlig kjøring, samt øve press på forvaltningen slik at man får til en regulering alle kan leve med. Der tror jeg vi alle er enige

Tja, jeg vet at i Telemark er det kontroller også i øvrige kommuner. Som en kuriosa kan jeg si at jeg jobbet en periode i Tokke imens jeg bodde i Vinje, som jo er en "prøvekommune". Om vinteren var det beltespor overalt i utmarka i Vinje. Og da mener jeg overalt!. I Tokke så jeg scooterspor èn gang ila en vinter, og det var på jordet til en bonde. Er fornøyelseskjøring med scooter forbudt kjøper færre scooter. Så enkelt er det.

Det som skjer nå er ganske forstemmende. Politiet har hatt svært begrensede ressurser til kontroll med den ulovlige ferdselen - og det var i det foreløpige budsjettet fra de rød-grønne bevilget 5 mill til kontroll. Dette er nå fjernet av de mørkeblå-blå. http://www.regjeringen.no/pages/38526882/PDFS/PRP201320140001T01DDDPDFS.pdf - side 80 Hvilke resurser har kommunene til å følge opp de nye trase'ene? Hvilken politimyndighet har kommunene i slike saker egentlig?

Vel, i 20 kalde tror jeg du skal jobbe hardt for å ikke kjenne om man blir kald på tåa men...det er jo bare å jobbe hardt da, eller beholde ullsokkene på. Jeg har Exped dunsokker, de er skikkelig turn on, om man har en ting for aliens Gode og varme er de ihvertfall. Enig med Oz, tror det er et helvetes styr å ha seg i posen.

Det tog mycket tid och kraft men nu har jag beställt tältet! Valet föll på ett Hillberg Keron 4 GT i stället för Svea 3 Camp från Helsport. Jag har tidigare haft Hilleberg och var sugen på att testa ett Helsporttält men följande detaljer avgjorde mitt val: Svea 3 Camp väger enligt användare i Norge ända upp mot 5,5 kg med allt i påsen. Då får man till samma vikt ett ännu rymligare tält med Keron 4 GT och dessutom jämn takhöjd (110 cm) i hela innertältet. Dörrlösningen på Hbergs GT-absider är oslagbar för vintertältning och denna absid är dessutom störst och med mest takhöjd. Den mindre absiden är även denna större än på Svea 3 Camp. Tältgolven i Hbergs Black label-serie är gjorda av 70D polyester och är marknadens absolut tjockaste golvmaterial. När Hberg syr på stormmattor blir även dessa i detta material. Kopparna på Keron för tältstängerna är rymliga nog för dubbla stänger och förberedda för vinteranvändning. På Helsporttälten måste man beställa en annan typ. Alla tältlinor har en mycket bra uppfästning och trasslar sig inte. Keron har färre fästpunkter än Svea och det innebär mindre trassel med snören. Slutligen är mina erfarenheter av vintertältning i fjällmiljö att snö vid hårt väder ofta trycker in väggarna på tunneltälten och inkräktar på innertältets utrymme rejält. Detta fick mig att ta steget upp till Keron 4 med sin liggbredd på 210 cm där man med 2 personer i tältet har rejält med plats för all utrustning under dåligt väder och ändå mycket space över för matlagning och annan existens. Tältet beställdes från Addnature.se och i priset fick jag ett skyddsgolv. Tack för alla konstruktiva kommentarer i denna tråd och ett utmärkt forum!

Å ha seg i sovepose, dobbel eller ikke, er et helvetes styr, og ikke på noen måte verdt strevet.

"Dere som er så inderlig i mot, ville dere heller blitt hjemme om alternativet til å få nyte utsikten hadde vært å kjøre scooter?" Selvfølgelig! Det at jeg ikke lenger er istand til å komme meg til fjells for egen "maskin", gir meg ikke noen rett til å ødeleggge naturopplevelsen for andre. Norges Handikapforbund er forøvrig imot økt motorisert ferdsel i utmark.

Tenkte jeg skulle søke litt tips og råd hos folket der ute, i forbindelse med noen spørsmål jeg har om denne rasen. Jeg har veeeldig lyst på en AM, men er litt usikker på om dette er den rette rasen for meg. Har inntill nylig hatt en Finsk Lapphund som også er en polar/spisshund, dog mye mindre. jeg ønsker en tøff hund som kan være med meg overalt alltid. både på skiturer, fjellturer året rundt, fisketurer på svabergene, besøk hos kompiser og potensielt fremtidige svigerforeldre osvosv... Har alltid synes at AM er en utrolig flott og majestetisk hund. og de individene jeg har møtt har tilsynelatende godt lynne. Min hund vil så klart bli 90% kosehund, da jeg dessverre ikke har mulighet til å dra på tur hver eneste uke. Jeg bor heller ikke på en stor gård, men har hus og hage i ett boligstrøk og gode turområder i umiddelbar nærhet. Så til spørsmålene: - Kan en Alaskan Malamute bo inne døgnet rundt, eller bør den stå i gård hele eller deler av døgnet? - Kan en Alaskan Malamute være hjemme alene når eier er på jobb? (08-16 jobb) forutsatt gode turer før og etter så klart. - Hvor mye trim trenger egentlig denne rasen sånn til daglig? (min Lapphund svinset rundt i hagen en halvtimestid på morgen og fikk en halvtime/timestur på kvelden + at han løp så mye han ville rundt i hagen resten av tiden. Dette passet meg perfekt) Mvh. Jaran

Litt off topic, men minner meg om da sjefen på gamle jobben fortalte at han skulle fyre opp i peisen og hadde kjøpt en pakke med opptenningsbriketter. Dette var av typen med 3 rutete plater i en pakke. Så han la en plate i bunnen, også noen kubber bjørk oppå der, før han fyrte opp......Og mens kona kjefta og dattera hyl-grein prøvde han febrilsk å få slukket faenskapet.

Jeg fikk denne i presang fra en kammerat og den ble testet i helgen. Utrolig effektiv, men jeg har ikke sett den i butikken her hjemme. Kanskje noen andre vet om den selges her? http://www.edenwebshops.co.uk/en/pt/-light-my-fire-tindersticks1.htm Fant denne på YouTube:

Må man skatte av det mon tro ?

De fleste er skeptiske til dampsperre helt til de har prøvd noen dager og skjønner hvor bra det funker... Ta med deg anntiback, litt spray på tærne i ny og ne dreper det meste av lukt fra føtene. Stalltipset er antiback med sitronduft!

Ser at flere er bekymret for "bajaskjøringen", derfor er dere imot regulert fornøyelseskjøring. Men grunnen til at denne reguleringen kommer, er jo pga at i dag er det mye bajaskjøring rundt om kring siden kjøringen allerede er ulovlig. Et regelverk som omfavner denne gruppen vil ikke føre til mer bajaskjøring. Det vil føre til bajaskjøringen skjer der det er ment det skal kjøres bajas. Og de som ikke vil se eller høre bajaskjøring, men kjøre snøskutertur med familien, kan kjøre i løypene som er regulert til dette. De som vil gå på ski uten, å gå i skuterspor, greier fint å finne den såkalte urørte naturen (som ikke er urørt og ligger i en radius av 10 km fra hytta.... Det blir ikke lagt skuterløyper der. Jeg tror det er mye mer kjøring på heia i dag enn hva mange av dere er klar over. Dere ferdes ikke i disse områdene og merker derfor ingenting til dette. Så om dere kan leve med dagens stillhet i fjellet går dette helt greit. Eneste forskjellen er at kjøringen som allerede er der blir lovlig.

Her er en kort reklame/bruk av-video på Klättermusens Frekebukse (en saltogpepperbukse som jeg å kalle dem! ), den viser i hvertfall dropfunksjonen som er ganske lik Njordbuksa ( som ikke er en full salopettebukse, lightutgave av Freke. Håp at denne videoen fra KM kan være oppklarende?

Man tenker jo "dersom atte" i flere store spørsmål når det kommer til miljø og klima. Det er jo ikke noen annen måte å gjøre det på. Som du sier vil kun tiden vise hva som vil skje. Tror dere virkelig at en "prøveordning" med 100 kommuner som nå står på trappene kan trekkes tilbake om det ikke fungerer?? Hadde det vært så vel hadde jeg også vært for denne prøveordningen, om enn bare for å "prove my point". Det vil nå bli opprettet scooterklubber, folk vil kjøpe seg scooter. Importører og selgere vil dukke opp på samme måte som i Sverige. Det blir en stor næring i dette. Ikke bare i scootersalget, men også rundt scooterturisme og teambuilding-arrangører. Det er _ingen_ politikere, røde eller blå, som da om fem år kan komme å si "sorry, prøveordningen fungerer ikke, vi må tilbake til slik vi hadde det før 2013". Hva da med jobbene? Konkursene? Foretakene? Alle privatpersonene som har kjøpt seg snøscooter? Dette er ingen prøveordning. Det er en regulert åpning av snøscooterkjøring i fornøyelsesøyemed. Det er slik de blå-blå ønsker, jfr FrPs partiprogram. Angående ditt siste spørsmål: Et høyt og rungende ja. Jeg ville ikke satt meg på den scooteren. Det hadde vært rimelig hyklersk av meg, synes du ikke? Jeg mener nå jeg har fått belyst mine bekymringer rimelig godt i denne tråden til å måtte gjenta samtlige argumenter.

Ah. I mitt hode er det forskjell på luke og det som kanskje heller bør beskrives som flapp. Men skjønner godt at det blir mer likt salopette-varianten med sideglidelås. For å englifisere; min erfaring er at drop-seat er noe tull dersom glidelåsen går i bue over rumpa. Og jeg ser at min gamle trollveggen-bukse har sideglidelåser hele lengden, og at nyere modeller har dropseat.

Men nå vil de jo generelt bevilge mer penger til politi og ansette fler tjenestemenn så kanskje det ikke er nødvendig med disse øremerkede midlene fordi det vil bli bedre kapasitet hos politiet til å ta seg av disse sakene. Å si at pengesekken snøres til blir veldig feil når regjeringen ønsker å satse sterkere på politi.

For det første så synes jo trådtittelen å være helt offtopic siden det ikke fremgår at det er tafsekvaliteten til soveposene trådstarter er ute etter. For det andre så synes det som om det "å ha seg i posen" er et undervurdert testkriterium i reviews og tester. Her bør det gis noen tilbakemeldinger slik at dette parameteret også kan få sine terninger og stjerner ...

Det jeg prøvde å forklare er at ihvertfall på Njord er sideglidelåsene luka. Det er ikke en luke i tillegg. Altså er det ingen fler glidelåser enn på bukser med lufting hele veien opp på sidene. Selene er festet på framdelen, man drar ned glidelåsene på sidene og bakdelen er da "løs". Vet ikke helt hvordan det skal forklares på en forståelig måte, men poenget er at det er ikke fler glidelåser

Om noen har interesse av tester gjort på soveposer, av tidsskriftet Utemagasinet, http://www.utemagasinet.no/Utstyr/vintersoveposer

Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Etter hva jeg klarte å finne med et enkelt googlesøk, så er de for at handikapede skal få kjøre selv i utmark for å få oppleve naturen på lik linje med alle andre. De er helt sikkert ikke for fullstendig frislepp, men det er det vel ikke så mange andre som er heller, og det er jo heller ikke snakk om et frislepp.

Det er ikke jeg heller, det er bare det at denne gruppen har blitt flittig "brukt" av snøskutermiljøene og deres argumenter. Da synes jeg at det er morsomt at gruppens eget forbund uttalte for noen år siden, at de ikke var tilhengere av økt trafikk i naturen.

Hei Balle ! Bare så det er sakt: Personlig har jeg IKKE noe i mot at funksjonshemmede blir transportert med skuter , når det skjer på en forsvarlig måte. Jeg tror mange "snøskutermotstandere" er enige med meg i dette. Det er den, mer eller mindre, ukontrollerte bajaskjøringen utenfor godkjente løyper vi er imot. Brage

En ”skadeskutt” utflukt. Denne gangen var det ikke ”kånene” som bestemte turmålet, men rygg og fot. Jeg strever fortsatt litt med ryggen, og når broderen også var usikker på om bakfoten holdt en hel fjelltur, fikk vi snu på flisa og ta en enklere tur. Enklere enn rundt Synesvarden og Steinkjerringå er vanskelig å finne. Nå utvidet vi turen litt med å starte fra Tovfdal. Og vi ble litt overrasket over å se en del andre biler også. Det pleier ikke å være mange som starter her, mens parkeringsplassen ved Holmavatn kan være smikkfull. Det var lovet bedre vær på søndagen enn på lørdagen. Det var både litt sol og høyere temperatur på gang. Men som alltid, så er det litt rått og kaldt ved start. Ikke langt oppe i bakken blir det imidlertid varmt, og lua kan stappes i lommen – for resten av turen. Vi møtte selvsagt en del folk med jakken godt kneppet opp i halsen. Når vi da går i skjorteermene og uten noe på hodet, blir det litt kontrast. Bakkene opp mot Synesvarden er akkurat så bratte at det er mulig å holde tempoet oppe, uten å komme helt opp i puls. Slik jobbing på eller opp mot syreterskelen skal være god trening, så det får bli litt ”trøsten” og erstatning for en noe kortere tur enn vanlig. Nede ved Holmavatn ble det en kort stopp for å hive innpå en liten hvit. Det hjalp ikke vesentlig, men det er jo bare å gå på. Vondt men ikke farlig, er håndterbart.Vi så folk i det vi kom over kanten og kunne se bortover flatene. På toppen før Steinkjerringå tok vi igjen kjentfolk. Det ble til at vi tok følge et stykke nedover til stidelet. Vi tok av, opp mot Synesvarden. I le av ryggen oppover var det skikkelig bra temperatur og når så sola titter så vidt frem igjen, blir det så avgjort levelig. Vi hadde ingen egentlig pause på turen. Normalt blir det en stopp ved kjerringå, men denne gangen gikk vi bare videre. Nå var ikke turen verken så lang eller tung at vi trengte påfyll, men det er ikke så mange årene siden det så avgjort var nødvendig med både pause og påfyll av saft og kalorier på slike turer.Nå ja, mange år… det er vel en 10-12 år siden… Tiden går. Selv om farten har minket, så kan det virke som om vi har blitt mer vant med å gå uten nettopp påfyll. Sauebjellene fulgte oss et godt stykke på veien. Oppe i heia hører vi normalt bjellene fra sauene fra juni til september, men her nede har de sauene ute stort sett hele året. Det gir litt sommerfølese, og en liten utsettelse av vinteren. Nede ved bilen, var det ikke vanskelig å være enige om at det ”tross alt” hadde vært en fin tur, og så får vi heller ta de lengre og tyngre turene når det kan passe. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hei igjen Impen. Du skriver gode og lange turrapporter med masse bilder. Men synes bildene dine blir litt grå og dulle siden du sikkert ikke kjører dem innom et bildeprogram men tar dem rett fra kamera. Bare ved å kjøre Auto Correct i f.eks Microsoft Office programmet blir bildene stort sett bedre og litt mer detaljrike, synes nå jeg da. Her er et lite eksempel. Før: Etter

Hei utemannen ! Vi vet jo ikke hva som vil skje !!! Men "sporene skremmer" i dobbel forstand. Det som må skremme alle er at selveste statsministeren og miljøvernministeren allerede har tatt sterke og krystallklare initiativer til endring av loven for å gjøre fornøyelseskjøring lettere. Mindre endringer i forskriftene for å lette aktverdige transportbehov kan vel alle være med på. Men her legges det altså opp til fornøyelseskjøring. Vi vet hva det betyr. Ærlig talt: Jeg tror ikke statsministeren vet hva hun egentlig har gått inn for. Brage

Tja - jeg ser bare hvor ille det ble i prøvekommunen Hattfjelldal. Der er det scooterløyper og fri ferdsel på Røssvatnet. Vi feiret påske der for noen år siden og motorstøyen var nærværende hele påsken. Også på nettene. Det ble arangert barneskirenn ved vannet - men hele arrangementet ble ødelagt av støyende motorferdsel. Vel og merke - lovlig motorferdsel. Var noen forbanna? Ja... Jeg skrev et leerinnlegg om dette som skapte mye røre i lokalavisen. Til og med ordfører og lensmann engasjerte seg - litt morsomt.. Jeg har hytte i nabokommunen - Grane. 400 hytter rundt vannet - og fred og ro råder. Hytteforeningen har gitt sin uttalelse til kommunen når det gjelder ønsket om motorferdsel. Et unisont nei. Folk er vant med å brøyte sin egen vei i snøen - slik de alltid har gjort, og det fungerer helt utmerket. Det er et stort flertall som ønsker det slik - men mange av de lokale ønsker jo større frihet til rekreasjonskjøring.

Hei Kikut ! Helt enig med deg ! Den som tar jobben med å slå opp på lovens § 4 vil se at det er ganske mange former for skuterkjøring som er unntatt fra forbudet i § 3.. Jeg vil særlig nevne: § 4 pkt c hvor det står: "nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder i jordbruks- , skogsbruks- og reindriftsnæring" Men så står det også: " Jakt , fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse" Personlig kan jeg også tenke meg å unnta transport av personer og gods inn til hytter som ikke ligger ved brøytet vei. Det vil forhåpentligvis ikke bli tolket som dekkende for all den bajasskjøringen som foregår mange steder. Motorferdselsloven er lett å finne på www.lovdata.no Brage

Regn og sludd - vinteren er her. Jeg burde jo egentlig ha forstått at det beste hadde vært å holde senga denne dagen. På vei hjem fra heia søndag klarte jeg å falle skikkelig, med vond rygg som følge. Onsdag kom det brev fra myndighetene, som ville ha penger, mange penger, bare fordi jeg hadde fått noen kroner for mye i lønn - hver måned. Og da jeg skulle ta dagens første foto, så hadde kamera sagt takk for seg. Og dagens elektronikk er selvsagt ikke lønnsom å reparere. Alt i alt burde jeg heller holdt meg hjemme, men da hadde det ikke blitt tur. (Selvmotsigelser er mote...). Med fredagen fri for tur, mente jeg det lå til rette for en lørdagstur til Bynuten. Passe lang tur og ikke så mye kjøring at det gjør noe. Nå er det en hel del bakker opp mot toppen, og det må trening til for å holde formen ved like, så... Værmeldingen tidlig i uka var ikke helt gal, men jeg sto opp til skikkelig regnvær. Og Yr hadde ombestemt seg. Det ville bli regn og bare mer regn. Selvsagt fikk Yr rett denne gangen. Pisseregn fra start til jeg var tilbake ved bilen. Til min overraskelse var det en bil utenom min på parkeringsplassen. Var det virkelig andre halv (eller hel) galne som skulle på tur denne dagen? Det var ikke spor oppover, og jeg så ikke en kjeft på hele turen. Med andre ord ensom og helt gal. Nå er ikke regn ukjent, selv i mange timer sammenhengende, så jeg trodde nok at det ville la seg gjøre å komme opp til toppen. Regnet gjorde det skikkelig sleipt, både i sorpa og på fjellet. Med en rygg som hadde fått seg en killevink, måtte jeg ta det med ro og sikre hele tiden. Jeg tok ikke risken på nok et fall. Et stykke fra toppen kjente jeg at ryggen begynte å trøble, litt vondt kan ikke skade og toppen er jo bare rett der borte, eller mer korrekt opp noen bakker over noen hauger og bort. Kort fortalt, ryggen ble ikke bedre, men heller ikke værre, den holdt ned. Om den er brukbar for en søndagstur får vi se på. Men vått var det. Jeg har den siste tiden brukt ull med tynn fleece over og så jakken i regnvær. Dette er bedre enn det jeg tidligere har forsøkt - det føles tørrere. Jakken er selvsagt Gore-Tex, de som sverger til softshell eller bomull bør forsøke dette i pissevær, slik jeg hadde i dag. Denne gangen VAR det vått, alt fra innerst til ytterst. Den eneste plassen jeg var tørr var i skoene. Gore-tex er en fin oppfinnelse. Øverst var det sludd/snø og nesten null utsikt. Skyene lå under toppen og dekket hele utsikten. Det ble ikke lange stoppen, men varm saft smaker godt og varmer opp en kald skrott. Det gikk greit nedover, i hvert fall uten fall eller andre ulykker, men sent. Dette var ikke dagen for å sette fartsrekord. Det er selvsagt først på slutten av turen at fuktigheten og kulden virkelig kjennes, og det er alltid de siste meterene som er værst. Men jeg kom da både opp og ned - heldigvis. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ble en kort tur her i nærmiljøet. Ble en fin tur til Vardahei ( Kaupanger ) i dag. Kaldt i fjellet og merker vinteren er i annmarsj

Eller hva med en av disse? http://www.backpacker.com/gear-zone-gear-review-female-urination-devices/gear/14173

Igår var jeg i Mosjømarka.

Her var det mange fine tur tips. Minituren følger deg på Instagram også

pakksekken.blogg.no