Vinnerliste

Da kan vi gratulere @Bochkon med seieren med 25stemmer. Gratulerer så masse

Ble en kort tur her i nærmiljøet. Ble en fin tur til Vardahei ( Kaupanger ) i dag. Kaldt i fjellet og merker vinteren er i annmarsj

Har en standard Trangia spritbrenner. Satt å funderte på hva som er optimal avstand mellom toppen av spritbrenneren og bunn av gryta/kaffekjelen. Googlet og fant denne siden "http://www.ultralight-hiking.com/stoves-trangia.html" der noen ser ut til å ha gått "vitenskapelig" til verks for å finne ut av akkurat det! Ca 30mm synes å være det optimale etter deres funn. Kjøpte meg nylig en Foldingfirebox Nano, http://www.fireboxstove.com/camp-stoves/3-inch-folding-firebox-nano, en liten lett flatpakket sak i stål (dobbelt så dyr Titanium versjon kommer) - som når oppslått man kan brenne kvist i. Med plass til ei en kjele/gryte på topp altså. Har ikke fått testa denne på tur enda, men vil tro at det holder til å koke opp litt kaffevann, som er hva jeg tenker å bruke den til..... Anyway, tanken var her at den sikkert også kan gjøre nytten som "stativ/vindskjerm" for en Trangia spritbrenner...flerbruksfunksjonalitet altså. I stedet for f.eks. en original Trangia Triangel vindskjerm, som vist her: Prøver nå på bordet foran meg..og finner at spritbrenneren passer perfekt oppi NANOen og at dersom jeg legger skrulokket til spritbrenneren i bunn av NANOen, og plasserer brenneren oppå dette igjen, så får jeg omlag 3 cm som ønsket fra toppen av brenneren og opp til gryteholderne på Nanoen. Hmm,, hva finner man ikke ut av. Gjenstår å prøve "live" så klart. Og...kanskje neste skritt da blir å "optimalisere" settet med en enda lettere/mer effektiv spritbrenner...for de finnes vel de og?

I høstferien skulle jeg etter planen endelig gjennomføre turen jeg så lenge har drømt om, nemlig tur til Yngsdalen i Indre Sogn. Men det skjer alltid noe som man ikke regner med, plutselig bestemte min kjære ektemann seg for å bli med, og dermed ble turen annerledes enn planlagt. Vi nådde ikke frem til Yngsdalen, så drømmen står fortsatt der, og skal gjennomføres, men vi fikk en utrolig flott tur likevel. Vi bilte, rv 7 til Gol og over Hemsedal, ned vakre, ville Lærdal, og en tur over med den gode gamle ferja. Jeg har bodd flere år i Sogn, og det var veldig rart å komme tilbake til gamle trakter etter ikke å ha vært der på nesten ti år. Her møter vi ferja på ferja over Sognefjorden, til Mannheller. Klokka halv seks var vi fremme ved Soget i Hafslo. Her går den gamle stølsveien fra, og her er jeg kjent. Men jeg vet at det blir mørkt om et par timer. Tør vi begynne oppstigningen? Vi bestemte oss for at ja, det gjorde vi. Jeg vet at turen opp til første brukbare teltplass tar ca en time...så vi tok sjansen! Vi hadde jo lykt. Start! Soget er vakkert, denne trange passasjen mellom Veitastrondsvatnet og Hafslovatnet, hvor vannet er så fascinerende grønt, har alltid trollbundet meg. Her står de innbitte fiskerne fra Hafslo og jakter på Hafslobesten, myyyyser ned i vannet etter det de mener å se er en diger duvende fjellørret... Vi vandrer oppover i taktfast tempo, stien er nokså bratt et sted, ellers går den slakt oppover. Vi tok ikke noen bilder her da vi hadde nokså knapt med tid. Jeg husker godt stien, og syns det er utrolig trivelig. Vi kom frem til Simosete omtrent klokken åtte, og da var det nokså skumring. Måtte finne en teltplass, og det så ut som en utfordring, for det var rimelig vått overalt. Men idet vi måtte se oss om etter en omvei pga veldig våt og glatt stein som måtte passeres, kom vi forbi et gammelt steingjerde, og innenfor der var det tørre og fine partier, skjult fra stien og trimmerne som dagen etterpå sannsynligvis ville passere oss. Vi fikk opp teltet i en fart, fyr på stormkjøkkenet og mat i skrotten, vi frøs og lengtet veldig etter posene. Som den frøsapinnen jeg er, gruet jeg meg fælt og med tidligere mislykkede netter i friskt minne, var jeg spent på hvordan det skulle gå. Men byttet til rene ullsokker og kokte vann og tok på flaska mi og tredde en ullsokk pent på den..la nederst i soveposen og lot føttene mine riktig koooose seg med den flaska. Da ble Maria god og varm ja. Vi var tidlig på plass i posene, ca halv ti. Da var det mørkt ute. Koste oss med litt godis før vi sovnet, og sov til syv-halvåtte dagen etterpå. Da våknet vi opp til dette: Mitt elskede Helsporttelt. Kjøpte det nytt ca 2002, det er med andre ord 11 år gammelt og godt brukt! Flere av stengene er bøyde nå, og det er et par smårifter i det. Vet at jeg nok må ha et nytt telt snart, men jeg skal bruke dette til det ikke kan brukes lenger. Et glimt at de karakteristiske steingjerdene. Disse skulle holde feet ute, slik at de fikk høste gresset og bringe det hjem som vinterfõr. Et par glimt av Simosete, en travel støl i sin tid. Mange er flinke og holder de gamle selene i hevd som fritidshytter. Etterhvert fikk vi dratt de trøtte kroppene våre ut av teltet, og oppdaget rimfrost overalt. Vakker soloppgang fikk vi. Vi pakket sammen etter en varm og deilig frokost. Måtte ta et par bilder før vi duret videre. Veien går vannrett bortover fjellsiden fra Simosete. En nylaget traktorvei gjorde stor glede. Passerte en utrolig diger furu på veien. Så tar vi av opp mot Turrli, og her er det bratt. Rett opp, stien er smal og tydelig utgravd av tidligere føtters trinn, av mennesker og dyr og ikke minst regn. Hvordan de har dratt med seg kuer, griser og alskens fe hit i gamle dager, er beundringsverdig. Vi nøt natur, og etterhvert tok bjørk over for granskog. Bjørk i flotte lysende høstfarger. Måtte stå og beundre. Blåbær ble fortært jevnt og trutt Etter en times tid kom vi frem til Turrli. Stølen har formidabel utsikt utover Hafslo og Hafslovatnet, som er en vakker fjellbygd i Indre Sogn. Fra Hafslo kommer man også til Veitastrond, en avsidesliggende bygd ved foten av Jostedalsbreen. Det er veldig vakkert der. Få fastboende, og veien blir ofte stengt av snøras vinterstid. Ørreten i vannet er hvit i kjøttet! Og nå får vi flott utsikt mot de fascinerende toppene i Hurrungane Så går veien litt videre igjen, denne gangen til stølen Nos. Der bestemmer vi oss for å tilbringe natten, der er flatt og tørt, tilgang til friskt vann, flott utsikt og noe tørr ved av einer kan vi også se. Camp Nos! Dagen etter bestemmer vi oss for ikke å gå lenger av hensyn til mannens bein. (Han har en skade og han er redd vi kan bli sittende fast på fjellet om vi går lenger.) Men vi tar en liten tur opp på en tusenmeterstopp ikke langt ved, og får enda bedre utsikt til fjellNorge rundt oss. Nydelig, er det. Etter et par netter her, starter vi på nedturen igjen. Vi bruker minst dobbelt så lang tid nedover som oppover, og kjenner det GODT i beina dagen etterpå. Jeg syns det er en god følelse å kjenne at man har brukt kroppen. Her er noen bilder av nedturen. Mange partier med store steinblokker som er strategisk plassert for at folk og fe skulle komme seg til støls. Dette arbeidet står det STOR respekt av! Alt i alt; en nydelig høsttur. Var fantastisk deilig for en småbarnsmor med en stressende og masete hverdag å komme seg vekk fra alt og til fjells. Jeg kjenner på en stor ærefrykt og respekt for arbeidet våre forfedre nedla da de skulle til fjells for å gjøre nytte av fjellets grøde, både i form av å finne frem til disse gode beitene, å tilrettelegge stølsveien så den ble god nok, og alt de gjorde på stølen, og alle turene frem og tilbake...alle burde vi stoppe opp og vise dem den ærefrykt og respekt de fortjener. Spesielt nå som vi lever i en tid hvor veldig mange er opptatt av å ha best mulig utstyr og å ha det mest mulig komfortabelt på tur. Kjenn litt på slitet. Man har ikke vondt av å ligge litt hardt om natten...eller fryse litt...du våkner om morgenen og er stiv og støl, men etterhvert tør du opp og du kjenner at du har en levende og sprek kropp...eller spikke seg en visp, ta med den hjem og bruke den hver dag..kjenne gleden over å bruke den, tilfredsheten ved å vite at denne har du laget selv, den forurenser ikke miljøet noe og ved å lage og bruke denne har du ikke bidratt til det materialistiske overforbruk som preger dagens samfunn.. Neste år skal turen gjentas, da med meg og snuppa på 6, og da skal vi komme oss til Yngsdalen. På bilturen gjennom Lærdalsdalen måtte vi ta gamleveien. Jeg vet ikke om mange av dere har kjørt gamleveien før de nye tunnellene kom, men da jeg var gift på Vestlandet og ofte tok bussen hjem til øst for å besøke familien, kjørte bussen på de gamle veiene. Stor var spenningen da vi møtte lastebiler og vogntog i de smale svingene. Så jeg måtte bare stoppe og lunsje her, ved Galden, Lærdalsdalens mest beryktede sted. På andre siden her går gamleveien, og den var viden kjent for sin strekning akkurat her. Her er gården Galden med flere gamle hus bevart. Å gå denne gamleveien er en av mine turdrømmer, ikke akkurat noe villmarkseventyr, men likevel et eventyr for meg. Til sist, avslutter jeg rapporten med dette bildet av undertegnede, hutrende i kald soloppgang!

En ”skadeskutt” utflukt. Denne gangen var det ikke ”kånene” som bestemte turmålet, men rygg og fot. Jeg strever fortsatt litt med ryggen, og når broderen også var usikker på om bakfoten holdt en hel fjelltur, fikk vi snu på flisa og ta en enklere tur. Enklere enn rundt Synesvarden og Steinkjerringå er vanskelig å finne. Nå utvidet vi turen litt med å starte fra Tovfdal. Og vi ble litt overrasket over å se en del andre biler også. Det pleier ikke å være mange som starter her, mens parkeringsplassen ved Holmavatn kan være smikkfull. Det var lovet bedre vær på søndagen enn på lørdagen. Det var både litt sol og høyere temperatur på gang. Men som alltid, så er det litt rått og kaldt ved start. Ikke langt oppe i bakken blir det imidlertid varmt, og lua kan stappes i lommen – for resten av turen. Vi møtte selvsagt en del folk med jakken godt kneppet opp i halsen. Når vi da går i skjorteermene og uten noe på hodet, blir det litt kontrast. Bakkene opp mot Synesvarden er akkurat så bratte at det er mulig å holde tempoet oppe, uten å komme helt opp i puls. Slik jobbing på eller opp mot syreterskelen skal være god trening, så det får bli litt ”trøsten” og erstatning for en noe kortere tur enn vanlig. Nede ved Holmavatn ble det en kort stopp for å hive innpå en liten hvit. Det hjalp ikke vesentlig, men det er jo bare å gå på. Vondt men ikke farlig, er håndterbart.Vi så folk i det vi kom over kanten og kunne se bortover flatene. På toppen før Steinkjerringå tok vi igjen kjentfolk. Det ble til at vi tok følge et stykke nedover til stidelet. Vi tok av, opp mot Synesvarden. I le av ryggen oppover var det skikkelig bra temperatur og når så sola titter så vidt frem igjen, blir det så avgjort levelig. Vi hadde ingen egentlig pause på turen. Normalt blir det en stopp ved kjerringå, men denne gangen gikk vi bare videre. Nå var ikke turen verken så lang eller tung at vi trengte påfyll, men det er ikke så mange årene siden det så avgjort var nødvendig med både pause og påfyll av saft og kalorier på slike turer.Nå ja, mange år… det er vel en 10-12 år siden… Tiden går. Selv om farten har minket, så kan det virke som om vi har blitt mer vant med å gå uten nettopp påfyll. Sauebjellene fulgte oss et godt stykke på veien. Oppe i heia hører vi normalt bjellene fra sauene fra juni til september, men her nede har de sauene ute stort sett hele året. Det gir litt sommerfølese, og en liten utsettelse av vinteren. Nede ved bilen, var det ikke vanskelig å være enige om at det ”tross alt” hadde vært en fin tur, og så får vi heller ta de lengre og tyngre turene når det kan passe. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Tja - jeg ser bare hvor ille det ble i prøvekommunen Hattfjelldal. Der er det scooterløyper og fri ferdsel på Røssvatnet. Vi feiret påske der for noen år siden og motorstøyen var nærværende hele påsken. Også på nettene. Det ble arangert barneskirenn ved vannet - men hele arrangementet ble ødelagt av støyende motorferdsel. Vel og merke - lovlig motorferdsel. Var noen forbanna? Ja... Jeg skrev et leerinnlegg om dette som skapte mye røre i lokalavisen. Til og med ordfører og lensmann engasjerte seg - litt morsomt.. Jeg har hytte i nabokommunen - Grane. 400 hytter rundt vannet - og fred og ro råder. Hytteforeningen har gitt sin uttalelse til kommunen når det gjelder ønsket om motorferdsel. Et unisont nei. Folk er vant med å brøyte sin egen vei i snøen - slik de alltid har gjort, og det fungerer helt utmerket. Det er et stort flertall som ønsker det slik - men mange av de lokale ønsker jo større frihet til rekreasjonskjøring.

Jeg er generelt en skeptiker, men selv jeg skjønner at man ikke kommer videre om man kun tenker "hvis om atte, dersom atte" Kun tiden vil vise hva som vil skje. Og det er ingenting man gjør som man ikke kan trekke tilbake om det viste seg å være en dårlig ide. Folk har en tendens til å krisemaksimere. Det er jo ikke snakk om et frislepp og for alt vi vet så kanskje vi ikke vil merke noe forskjell. Kanskje man plutselig står der selv en dag og trenger scooter for å komme seg opp på fjellet. Dere som er så inderlig i mot, ville dere heller blitt hjemme om alternativet til å få nyte utsikten hadde vært å kjøre scooter?

Om prøveperioden nevnes uten å ta med utfordringer også så gir det hvertfall et skjevt bilde av situasjonen. Men det blir jo litt som å lese leserinnlegget på NRK der skribenten starter med å si at det blir siste år der man ikke vil bli plaget av støy overalt i fjellet. Slike svartmalinger gjør at man blar videre, og beslutningstagere tar ikke med seg slike tullete fremstillinger med i sitt arbeid. Jeg har ikke sagt at forvaltning og kontroll vil fungere, på forhånd kan man jo ikke vite fasit, og det er direkte dumskap å tro at det ikke vil dukke opp enkelthendelser som må tas tak i. Det er nå det skal settes på prøve, og hadde det ikke vært tillit til at en kommune kan drive på en forsvarlig måte så... Ettersom man har tillit til at vår forvalting fungerer så fortsetter altså prøveperioden, og den blir utvidet. Utfordringer vil dukke opp, og det er først om problemene ikke blir tatt tak i at man evt kommer til det punktet at prøveperioden avsluttes. Så blir det opp til folk å ta opp de ulike problemer som oppstår på en saklig måte, det er da man kommer videre. Kanskje noen burde se på muligheten for å opprette interessegruppen "Trygg scooterTrafikk"

Du høres ut som om du er på min alder. Men ser mye yngre ut

Husk at det å koble sammen to poser når det er skikkelig kaldt, i grunn holder det med kaldt ikke nødvendigvis er så moro/ romantisk. Det er ikke alltid like romantisk når fruen eller du skal snu litt på deg og slepper inn masse kald luft. Man våkner, blir irritert osv. Mitt tips er å prøve ut dette i litt kontrolert form først. Kanskje funker det gull for dere, kanskje blir turen totalt bedre av å sove inntil hverandre, men med hver sin pose. Ikke meningen å være negativ, men av erfaring vil jeg anbefale at dere tester det ut.. God tur i alle fall:)

Du bør ta med deg noen fjelltopper på løpeturen din. Som REJOHN skriver, det kan bli lange dager på hyttene.

En nyhet, godt gjemt i en bisetning. Jeg tror dette er et meget bra tillegg. Jeg vil aldri være i tvil om hvor rapporten er fra,og i tillegg er det jo en elegant teknisk løsning.

Opptur Jotunheimen og Norske isbreer på bokkilden.no til 49 kroner per stykk. Bør jo være ein overkommeleg pris det. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4701020&rom=MP http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4199704&rom=MP

Dropp luke! Gå for en salopette, høy bukse med glidelås i begge sidene og bukseseler. Når tiden er inne: dra opp jakka, åpne glidelåsen i buksa på ene siden, dra hele buksa til en side, dra ned hva du måtte ha av undertøy, huk deg ned og gjør hva du må. Min erfaring er at luke er kludrete, glidelåsen i luka er et sårbart punkt og vanskeligere å håndtere enn varianten over. Selv ønsker jeg glidelås i hele lengden på siden på buksa uansett pga ventilering.

VG, papirutgaven altså.

Med rabattkode på Oslo Sportslager ble det kjøpt inn ett par Alfa Gaiter BC GTX i str. 47. Ser frem til mange turer med dem Oppdaga seff etterpå at de også hadde en Haglöfs Roc High Gore Tex jakke på SALG . Så ble vist en slik en. Den gamle sliteren fra Norrøna har litt lapper her og der så en ny jakke føler jeg da er på tide.

Flott turrapport. Måtte inn litt på kartet og myse over stedsnavnene og så ut som et veldig flott område med mange muligheter Du får forresten tak i nye stenger til teltet ditt fra outlet butikken på helsport.no om du vil...

Knallbra rapport, trigget turlysten

Denne virker også lovende. Ikke like liten som en cat-stove, men billigere og enklere å lage? http://www.realfarmacy.com/how-to-turn-a-beer-can-into-camping-stove/ Grunde

Det er to ting som er bedre enn valium når stressnivået blir litt for høyt og det er fiskestang og et kaffebål. Det gir en utrolig ro å sitte og se inn i flammene og tenke på ingening. Det er nok litt av urmennesket som henger igjen i genene.

At Kikut automatisk følte seg truffet av mitt generelle utsagn i flertall "nettfora" kan ikke jeg gjøre noe med. Jeg har heller ikke uttrykt så mye om dette gjelder her inne, da min omtale igjen var i flertallsform. Men dette er hvertfall det eneste forumet jeg deltar i selv på denne måten, vi har det trygt og godt her inne om vi sammenligner med feks nettavisers kommentarfelt. Slike blir bare lest og all støyen notert som uvesentlig. Uansett skikkelig dårlig gjort ovenfor fjellforum å sammenligne med nettdebatter ellers Men alle steder foregår det "støysending", feks om man kun setter ett premiss som riktig, som forbud her i denne tråden. I artikkelen fra Varden kan vi lese om at flere faktisk ble bøtelagt, noe som også er det vanlige. Det er ikke slik at det ved kontroller så unnslipper de fleste. Sammenligningen med bil, alkohol, eller hva det nå enn er, der flesteparten av brukerne forholder seg til reguleringer anser jeg fortsatt for å være innafor. Både alkohol og bil er feks også belagt med endel restriksjoner, også der synes folk det er for mye Jeg ser like lite nytte i å totalforby slikt på lik linje med en snøscooter. Fungerer kontrollen for dårlig så er det der man må rette oppmerksomheten, ikke ramme alle som forholder seg lovlydige. Vi har forsøplere som ferdes til fots i fjellheimen også Enten man er for eller i mot snøscootere så tror jeg det er på tide å innse at å kjempe for et forbud ikke er veien å gå, de som styrer nå er allergisk mot sentral styring, kontroll og forbud. Det ble jo ettertrykkelig bevist nå som de gjorde noe så enkelt som å utvide og forlenge prøveperioden. Gjort med et pennestrøk, og dermed så trengte de ikke engang å kaste bort tia på å ta turen via stortinget. Som med bil eller annet, svikter kontrollen så er det der fokuset bør være, og eneste måte å luke ut de som ikke kan tilpasse seg andre. Tar folk seg til rette, eller oppfølging ikke er bra nok, så er det det som kan velte den nå ubegrensede prøveperioden og kommuner om slikt ikke innskjerpes. Noen plages nok helt sikkert med at sentrale forbud og styring forsvinner, men du verden hvor bra en frihetsfølelse er for folkehelsa.

"Bright as day" Novemberbidrag

Elsker selv å se filmer fra turer som folk har lagt ut på youtube og selv laga til 4 filmer som er en kombinasjon av bilder og film og med musikk til blir det jo ok. Bruker Windows Live Movie Maker som ligger i windows. Lett å lære seg og kjempelett å bruke. Bruker selv et vanlig diggital videokamera til filming men er jo problemer å bruke om været er dårlig da hehe. Prøvd Go Pro men var litt tungt program for behandling av råfilmen og tar enormt med giga for få minutter. Men finner sikkert videokamera til mitt formål med tiden

En finfin dag på Bynuten. Jeg kom litt sint i gang i dag morges, og frokosten ble unnagjort på rekordtid. Noe av ungenes frokostfavoritter og en skvett melk i en skål og så var jeg klar. Sånn ved 11 tiden bar det av sted. Det var farlig lite drivstoff på bilen, men den er ikke så kravstor. Bare det lukter litt sterkt av diesel så går den. På Sviland fikk jeg rødt lys på dieselmåleren, men tok sjansen på at det holdt. Jeg var bil nr. 9 på parkeringsplassen og mens jeg snørte på meg sko og gamasjer så kom det to biler til på parkeringen på andre siden av veien. Jeg la i vei oppover traktorveien, været ble bare bedre og bedre. Hva var det han sa Bergens store sønn som besteg Ulriken med en sitar. "Sorgen forgikk meg på Ulrikens topp". Jeg kunne sagt det samme om Trollabærtjørna, men jeg hadde ingen sitar. (Kanskje det var like bra.) Jeg måtte stoppe for å lette på antrekket, og skalljakken havnet i sekken. Ja vi er faktisk i slutten av november, men likevel ble det for varmt med jakke. En tynn ulltrøye og en lett bomullsskjorte fikk holde. Det var ikke mange folk å se, men jeg passerte noen utlendinger og en far med to halvstore jentunger. Jeg begynte å kjenne at frokosten nok var brukt opp og det hadde vert godt med påfyll,men en liten stopp ved fossen for å fylle på vann fikk holde og så bar det videre. På toppen var det litt kald trekk så jeg skiftet ut bomullsskjorta med en islender og skalljakken og så kom matpakken frem. Det var litt disig luft, men fremdeles fin utsikt ned mot Oltedal og Oltedalsvatnet. Det satt en annen kar på toppen. Han hadde dialekt et sted "innante" og gikk med to staver. Han hadde fått nytt hofteledd for en stund siden så det gikk ikke så veldig fort med ham, men likevel utrolig bra må jeg si. Vi gikk ned samme veien som vi kom opp. Han litt før meg. Jeg passerte ham like under toppen og så ham ikke igjen før i nordenden av Storatjørn. Der hadde jeg satt meg ned for å ta en kaffe og et par Vasa sport med brunost mellom. Dette er bedre enn sjokolade. Storatjørn var tappet ned et par meter og det så ikke så fint ut rundt kanten, men sånn er det bare. Alle vil ha strøm. Her, mellom stien og vannkanten fyrte jeg opp et lite kaffebål og fant frem kjelen. Jeg hadde fått noen opptenningsfliser av min danske venn som takk for fine turer, og dette var kjempegreier. En fyrstikk og så var bålet i gang. Jeg hadde jukset litt og tatt mrd ved hjemmefra, men med de nedbørmengdene vi har hatt her de siste dagene så ville alt annet være nytteløst i dette området som kun har litt glissen bjørkeskog. Blir det for mye vann så får vi bare tenke på hvor heldige vi er som har så mye rent fint vann. http://www.forlagsliv.no/knutepunktet/2012/07/12/ukas-dikt-nordahl-grieg-vand/ Kom tilbake til bilen akkurat når det begynte å mørkne, og dieselen holdt helt tilbake til Statoilen på Hana. En kjempefin tur i flott høstvær. P.s. Jeg fant et par lyse skinnhansker ved fossen. Hvis noen leser dette og savner disse så er det bare å gi beskjed.

Hei Jeg har også en e-trex 30 og oplever det er svært at kalibrere kompasset, dog er lykkedes det som regel efter nogen forsøg. Syntes det hjælper at holde den meget stille og dreje i roligt tempo.

Da håper jeg du har lest The stars my destination (original tittel 'Tiger! Tiger!'). I motsetning til en del andre eldre Sci-Fi bøker merker man ikke i nærheten av samme naive fremtidsskildringer. Det er selvsagt et par steder man blir minnet på at boka er skrevet i 1956, men stort sett tenker man ikke på det. Man legger også merke til at denne boka er blitt lest av alle de store film-regissørene og manusforfatterne i Hollywood - her har de stjålet bade smått og stort når de har laget en del fra Sci-Fi filmer laget de siste 40 åra for å si det sånn Kjøpte min kopi her. Gully Foyle, Mechanic's Mate 3rd Class. EDUCATION: none SKILLS: none MERITS: none RECOMMENDATIONS: none That's the official verdict on Gully Foyle, unskilled space crewman. But right now he is the only survivor on his drifting, wrecked spaceship, and when another space vessel, the Vorga, ignores his distress flares and sails by, Gully becomes obsessed with revenge. He endures 170 days alone in deep space before finding refuge on the Sargasso Asteroid and returning to Earth to track down the crew and owners of the Vorga. But, as he works out his murderous grudge, Gully Foyle also uncovers a secret of momentous proportions ...

Du glemte teodolitten. Du stiftet vel bekjentskap med den også. Det fikk meg til å tenke på historien om landmåleren som reiste med toget og ble sittende i en togkupé sammen med en enslig dame. I et forsøk på å få i stand en samtale så fortalte han at han var landmåler. Dette hjalp ikke noe videre så han spurte om hun ville se på teodolitten hans. "NEI, ikje vil eg sjå den og ikje vil eg ha den og tek du den frem så skrik eg". Bilder: Teodolitt før og nå.

En del fete væsker som tungolje, diesel etc. kan sikkert inneholde noe voks som kan forurense en del. Dett er ofte et problem i forbindelse med oljeproduksjon. Her får man ofte voksavleiringer i rørene når oljen blir kaldere. Råolje holder en ganske høy temperatur nede i reservoaret og så blir den gradvis kaldere når den går gjennom rørene, trykket minker og tiden går. Den voksen som ikke sitter igjen i rørene blir med inn til raffineriet og noe blir med gjennom hele prosessen og ut i de ferdige produktene.

Jeg har lenge trodd at JetA1 er noe av det beste du kan bruke på et kokeapparat, men man lærer så lenge man lever. Når det gjelder avgassene, var både offiserer og vernepliktige utsatt for de under min tjeneste på Ørlandet. E3-A-flyet stod ofte inne i hangaren med generatorene i gang, kjenner fremdeles lukta som satte seg i uniformen...

Cathrine har helt rett. Tennvæske er ofte det samme som luktsvak parafin. Lampeolje kan være mye rart, noen ganger er det omtrent som tennvæske, andre ganger betydelig fetere. Diesel og fete oljer har lettere for å forkulle i rørsystemet hvor parafinen skal gå over fra væske til damp (gass). Likedan kan bilbensin med tilsetningsstoffer gi avleiringer. For meg er dette nok til å unngå å bruke disse produktene. Det er faktisk nok at flere har fortalt at Viking Blå miljøbensin har skapt problemer, så ligger jeg unna. Når det gjelder flyparafin har jeg ingen betenkligheter med å bruke det. Skulle jeg av likevel sitte der å fryse, så ville jeg selvsakt gjøre et unntak, og bruke det jeg har. Når det gjelder flyparafin har jeg ingen betenkligheter med å bruke det. dsk

Jeg har fire hunder! 3 huskies og en gatemiks. Tre av dem er omplasseringshunder og en av dem har vi hatt siden hun var valp. Det beste med hund er det gode selskapet, enten man er hjemme eller alene på fjellet sammen. Og når man en sjelden gang møter noen der man vandrer rundt på fjellet, er det ekstra hyggelig om vedkommende er like glad i hund som meg!

Blei en Bergans Heilhorn. Ca 2000,- over budsjett for ny regnjakke..... Fantastisk passform og forhåpentligvis høy kvalitet så den varer i mange år. Håper den kommer til å bli mye brukt. Har en klatrer på jobben som mente at jeg ikke nødvendigvis måtte begynne med fjellklatring selv om hetta er tilpasset klatrehjelm. Betryggende.

Her er ett lite bidrag

En Oktoberdag som for det meste blåste bort. Full storm i kastene da jeg var ute. Nikon D600 18-200mm

Alfa Extreme North Pole GTX

Oktoberbidrag: Kveld ved Vigdarvatnet

Leirbål idyll Mitt oktoberbidrag. Tatt ved Langevann i Hurun marka. Kamera var et Canon G11, satt på stativ. Manuell eksponering f/4.5 , 10 sek.