Vinnerliste

Etter mitt syn er det ikke ønskelig å tilrettelegge for skutertrafikk. Men: Jeg tror du undervurderer betydningen av forskriften som gjelder på området, jfr. link fra Eirik 78 over. Her er det forutsatt at skuterløypene skal planlegges etter regelverket i plan- og bygningsloven og at traseene skal være nedfelt i reguleringsplaner. Det betyr at planleggingen av traseene skal følge regelverket for utarbeidelse av reguleringsplaner. Kommunestyret i den enkelte kommune skal vedta disse planene, men er forpliktet til å ta hensyn til de uttalelsene som kommer fra berørte parter underveis i prosessen. Enkelte instanser, som for eksempel Fylkesmannen har også innsigelserett i reguleringssaker og kan dermed forhindre kommunens egengodkjenning. Av Dagbladets fremstilling ser det ut som om det bokstavelig talt bare er å kjøre i vei, men slik er det ikke. Planleggingen av en kontroversiell skuterløype vil kunne strekke seg over mange år før den eventuelt blir godkjent.

Larka skrev: Jeg leste i avisa her om dagen at prisen på elgkjøtt for de som driver med elgjakt er høyere enn det vi andre må betale i butikken. Dette er for meg et mysterium. Norske skoger er full av elg, Historisk har det aldri vært så mye elg i fedrelandet. Dette burde tilsi at elgkjøtt burde være å få kjøpt til en billig penge i butikken. Men dessverre, i Norge har vi mye penger. Det betales i dyre dommer for å få lov til å skyte dette husdyret. Kan ingen snart ta opp kampen mot alskens kommersielle krefter som skal tjene penger på vår natur? Tror du har misforstått en del Larka. Det er ikke jegerene som bestemmer hvor mange elg som skal skytes. Det er det staten som avgjør. Staten skal også ha sine avgifter for hver elg. At grunneigeren prøver å få maxpris for å leige ut elgjakta har jeg stor forståelse for. Vi som bor på landsbygda kan nok leve lenge på luft og kjærlighet, men noen kontanter i lommeboka må vi også ha. Å skyte elg for å legge kjøttet ut for en billig penge i butikken høres jo veldig idealistisk ut, men det er slikt som byfolk drømmer om. At alt som kommer fra landsbygda skal selges billig eller helst hentes gratis, f.eks poteter og juletrær.

Jeg trasker en tur gjennom Trøsken, de indre gemakker av skogene ved Skiptvedt i Østfold. I løpet av fire timer rekker jeg å lære litt om både kroppen og sjelen og naturen. Og jeg får et par lærepenger. 1. Ikke legg ut på tur uten kart og kompass. Spesielt ikke hvis kroppen er ute av vinkel. Da kan det nemlig bli ekstra slitsomt å spasere i feil retning. En lei prolaps gjør at jeg stavrer meg fremover under trekronene. Ryggen rykker til som en buestreng med ujevne mellomrom, men det er ikke synd på meg. For pokker! Det er så vakkert her! Etter å ha loffet bortover skogsveien en kilometers tid, får jeg øye på en liten sti. Jeg dukker inn under en gammel gran, krysser et lite bekkefar. Så bukter stien seg oppover en åsside, og om litt faller den sammen med et tråkk som er merket med orienteringsposter. Lenge følger jeg denne løypa, men da den svinger nedover igjen et lite stykke før toppen, klarer jeg ikke dy meg. Jeg baner min egen vei opp det siste stykket. Jeg tar opp telefonen. Kikker på gps-en, og ser at det er et vann som ligger og lokker over mot nordvest. I høyre hånd holder jeg en fiskestang. Hvis jeg krysser hele åskammen kan jeg altså prøve noen kast. Jeg bestemmer meg for å gå over toppen på langs. Skogen er duggvåt og irrgrønn. Den dufter vår. Det blir en deilig spasertur i passe lettgått terreng. Det er først da jeg begynner å gå nedover igjen, at skjønner jeg at kart og kompass skulle vært med. Saftig tåkedis velter nedover trærne, og den forbannede telefon-gps-en har plutselig sluttet å funke. Ute av dekning. Og i denne trolske skogen er det ikke lett å se hvor man er. Alt er likt. Jeg kan jo snu. Men dette vannet … Fremad! Med krokete rygg stavrer jeg meg nedover lia. Og dessverre: Med et konstant drag mot høyre. Resultatet er at jeg havner ute av lei, og dermed er det klart for en ny lærepenge: 2. Ikke kryss våtmark hvis helsen halter. Gå heller tilbake og sjekk om det finnes en annen vei over. For det gjør det. Etter en times tid flater terrenget ut, før en bergvegg dukker opp på motsatt side av en liten åskam. Sammen danner de nærmest en slags trakt. Nederst har det samlet seg en del vann. Buskaset stikker opp imellom myrpyttene. Det lukter gjørme. På et eller annet vis må jeg komme meg over. Det er en skam å snu i tide. Jeg lirker meg rundt de første pyttene, men må stanse før jeg kan ta den neste. Tåler ryggen et hopp på én og en halv meter? Jeg lander med høyrefoten i den grønne mosen. Og går rett gjennom! Det er som om bakken bader på et lite lag av is, for det knaser idet fjellstøvelen treffer. Issørpen står til over låret, og beinet rykkes opp i ren refleks. Jeg spretter over de neste meterne, og gauler som en elg. Faen, det gjør dritvondt! På trygg grunn halter jeg fremover. Og etter bare noen minutter oppdager jeg det: Kryssingen ville blitt smertefri hvis jeg bare hadde tatt meg bryet med å gå hundre meter tilbake den veien jeg kom. Og så ser jeg … en orienteringspost! Jeg er endelig tilbake på sporet. 3. Åååå, det er et yrende fugleliv i disse skogene! Det kakler og skvetter og uler. Jo lengre inn i skogen jeg kommer, dess mer intens blir opplevelsen. Småfuglene kvitrer mellom kvistene, mens to grågjess sveiper rett over og forbi meg. Gakakakagak! Og hakkespetten driller og driller. Og hører jeg ugler? Midt på lyse dagen?! 4. Ja, det spilles opp til dans på våren, men det er ikke bare fugler i orkesteret. Langt om lenge har jeg krysset denne åsen. Jeg må halte det siste stykket gjennom tett kratt før jeg endelig er ved målet. Vannet ligger der, som urørt. Stien går av en eller annen grunn rett forbi et stykke bortenfor. Jeg puster ut litt. Heller en kaffeskvett fra termosen. Det er da jeg hører et kvekk, rett i nærheten. Det høres ut som en and. Jeg er musestille. Kikker utover vannet. Hvor har den gjort av seg? Der er det igjen. Kvekk. Og om litt; flere på en gang. Men fortsatt ikke spor etter fugl. Jeg sitter skjult bak noen høye strå, og stirrer utover vannet. Så ser jeg en liten krusning i overflaten. To øyne dupper opp av vannet. Og der er to til. Og to til, og to til. Haha, det er en hel froskekoloni, hundrevis av dem. Og nå stemmer de i. Selveste froskekoret! Jeg er betatt. Opplevelsen er utrolig fascinerende. Jeg blir sittende slik å kikke, lenge, tør nesten ikke puste. Men nistepakken blir spist og jeg slurper i meg kaffe, så stille som mus. 5. Fisket er heller labert i disse traktene. Det vil si: Det er ikke en krusning på vannflaten. Og selv om vårfluene klekkes, ser jeg ikke et eneste vak. Jeg prøver fiskestanga en liten halvtime, men merker ikke antydning til napp. Noe sier meg at vannet i hvert fall er tomt for ørret. Kanskje ligger gjedda og lurer bak sivet, kanskje en og annen abbor. Dette må jeg finne ut av senere. 6. Det bor bever her! På veien tilbake gjennom krattskogen må jeg klatre over et nedfallstre. Og dét er ikke en lett sak når prolapsen får ryggen til å bombarderes med små lynnedslag. Så jeg bruker litt tid på øvelsen. Og jeg strever akkurat lenge nok, for mens jeg står der og skrever, får jeg øye på noen kutt der stammen er brukket i to. Like bortenfor står et par større trær, de har også digre kutt nederst på stammen. En stund lurer jeg på om sårene kan være menneskeskapt. Det ser ut som om en eller annen begynte på vedhogsten, men ikke orket å holde på helt til trærne deiset i bakken. Men på nært hold ser jeg de små riflene som er merker etter tenner. Dette er beverens verk. Og kuttene virker ganske nye, så dyret er trolig ikke særlig langt unna. Dette er enda et dypt fascinerende syn. Sånt har jeg bare sett på museum før. Ekte beverhogst gjør meg rett og slett litt lykkelig. 7. Ryggtrøbbel er ille, men ikke nødvendigvis så vondt at det ikke er godt for noe. Det var nemlig kiropraktoren som sendte meg ut på turen i første omgang. Jeg tusler hjemover på skogsveien og kjenner at kroppen er varmere, ryggen er mykere og sinnet er rikere enn på lenge, Hakkespetten driller en fanfare. Uglen som kanskje ikke er en ugle uler en trudelutt. Jeg tørker svetten av pannen. Og ønsker at øyeblikket kan vare bare en bitteliten stund til.

Her er link til rasehundklubben. De kan du bare kontakte hvis du har spørsmål. Alle hundeeiere elsker en hundeprat: http://www.namk.no/ Jeg har hatt malamute, og som de sier over så går det helt greit at de er innehunder og alene hjemme på dagtid. Jeg ruslet en morgentur på 20-30 min, og da lå hun pent hjemme hele dagen. Men jeg har også hørt historier om de reneste monsterhunder som rett og slett raserer møbler og leiligheter. Selv tror jeg at en gradvis tilvenning er viktig. Men viktigst av alt mener jeg det er at de har et rikt liv (er med deg mange steder), og at de får brukt kreftene sine. Da får de ikke behov for å være kreative på møblenes bekostning. Malamuten er skapt for å jobbe. Hvis du ikke synes det er gøy å ut å trene ( sykkel, ski, lange turer i marka, ev jogging) skal du kanskje vurdere om dette er rasen for deg. De har sterkt behov for å få trening. Såpass mye at det nesten blir en livsstil å dra ut med bikkja i marka hver kveld. Som turkamerater på fjellet er de helt uovertrufne. Ikke spesielt raske foran pulken eller skiene dine, men de kan gå uendelig lenge. Og de elsker å være på tur. Når jeg gikk i fjellet ble jeg litt mer sliten hver dag. Bikkja var motsatt, mer og mer krefter jo lenger vi gikk. Irriterende MEN: Dette er en båndhund. Den VIL jakte sau, reinsdyr, mus, lemen, elg, og alt annet som dukker opp. Det er gode jakthunder som dreper det de får tak i. Så du har et stort ansvar. Det finnes individer som er unntak fra denne regelen, men det er nok dessverre svært lite sannsynlig at nettopp du vil bli eier av et slikt sjeldent individ. Det er instinkter som sitter dypt. Når det er sagt så får du aldri en bedre kamerat enn en malamute. De er store, rause, kjempesterke kosebamser som er med på det meste. Da jeg skaffet meg mamalute hadde jeg valget mellom å skaffe en rase som passet til livet mitt, eller å endre livet mitt for å passe til en malamute. Jeg har aldri angret på de endringene. Lykke til med valg av hund.

Paragraf 4, e) : En snøskooterløype skal ikke legges i skredutsatte områder eller bratt terreng. Feiginger !

Finnes det egentlig friluftsfolk som respekterer dette bålforbudet helt ut? Jeg har alltid fyrt et kaffebål når jeg har vært ute på tur, enten det har vært i skogsmark eller til fjells. Det har aldri vært noe problem. Men det er selvsagt lov å bruke hue.

Liten oppdatering av turkartet i kveld. Om man limer inn en lenke til turkartet i et innlegg vil man automatisk få et kartutsnitt nederst i innlegget. Dette gjelder bare for lenker som bare viser rapporter fra en spesifikk bruker, eller til et kartutsnitt. Med andre ord, alle andre lenker enn denne: Eksempel: http://www.fjellforum.no/tripReport?lat=65.33383&lng=13.11562&zoom=12&map=statkart EDIT: I tillegg vises kartet automatisk i alle turrapporter som er markert på kartet.

Joda man kan gå rundt å lure på mye, men dette blir vel kåret til månedens useriøse på FF...

Leser det som skrives om jaktinnstinktet. Jeg har lest en del om malamute (er på hundejakt selv også, har ingen nå), men funnet ut at jeg antkelig ikke vil ha denne rasen pga dens jaktinnstinkt og at man bør ha den i bånd på fjellet og i skauen for å være sikker på å ikke få uønskede overaskelser... For min del blir jaktinnstinkt litt turn-off. Men alle de andre egenskapene som er nevnt her og det jeg har lest meg til, så er hunden perfekt for fruluftsliv og ville nok, ut fra det jeg har lest meg til, passe bra til et bruksområde Jaran84 beskriver. Hva med en hund som kan gå løs på fjellet og i skogen UTEN jaktinnstinkt, og som har malamute styrke både for kløv og drag + de sosiale egenskapene? Finnes denne rasen, evt hvilken rase ligger nærmest? PS: håper mitt innlegg utfyller diskusjonen rundt malamute ved å trekke inn en egenskap mange ikke ønsker - jeg mener ikke å kapre tråden!! Fokus er på trådstarter/-eier sitt spørsmål.

Rester etter et bål er da ikke verre enn gamle stier etter ATV og scooter..

Pussa fjellskoene og rigga sekken klar! Følte jeg var med på turen og fikk umiddelbart en sterk trang til å ta en tur i Mossemarka.

Er ikke dette en litt sånn "normelov" for å kontrollere den store massen? Altså en lov som ikke håndheves, men bidrar til en ønskelig adferd i befolkningen generelt. Jeg tenker i allefall at det er det. Hadde aldri falt meg inn å ikke fyre bål når som helst på året så lenge forholdene tilsier at jeg kan gjøre det på en trygg måte.

Blir spennende å se om skutersalget øker noe særlig. Jeg tror ikke det blir noe stor økning her i bygda. De som har lyst å kjøre skuter har skuter allerede. I 2012 var det i Åmli kommune 141 registrerte snøskutere. I 2008 var antallet 103 (er endel uregistrerte også). Antall motorsykkler i 2012 var 93. Motorsykkel er lovlige å bruke fra før og har en lengere brukssessong. Allikevel er det flere snøskutere. Hvorfor? Jo, fordi snøskuteren er et supert fremkomstmiddel for hele familien. Og det at det er så ulovlig å bruke snøskuter gjør at folk ikke bryr seg. Det er bare å kjøre. Det har folk gjort i årevis. Nå kan det komme lovlige områder for fornøyelseskjøring, og da slipper alle disse å være lovbrytere for å ta seg en skutertur. Men hvor disse løypene skal legges og om grunneiere er interessert i dette blir en ny diskusjon.

Det håpar eg at det gjer. Sjølv fyrer eg i alle fall aldri bål i skogen sumarstid. Det er ikkje greit fordi det stort sett går bra. Problemet er at det enkelte gonger går gale, og då går det ordentleg gale.

Det spiller ingen trille hvor mange forskrifter man kommer med så lenge mange ikke følger dem. Det er det som er essensen. Økt lovliggjøring fører til ØKT ulovlig kjøring. Man kan ikke bare vedta noe og forvente at sånn blir det. Dessverre. Jeg får direkte vondt i mellomgulvet av denne nyheten.

Er egentlig litt i tvil om jeg kan noe særlig mer om pc-bruk enn det du kan, men jeg har ikke problemer med å se at en link har blitt kortet ned og derfor ikke fører meg dit det var ment at den skulle føre meg. Det jeg derimot er litt stolt av er at jeg tenkte for et par sider siden at du måtte være jurist Det er heller ikke det at jeg ikke kan bruke lovdata, det lærte vi i læra, er nemlig et krav til at man skal ha en viss greie på hvordan man finner fram i arbeidsmiljøloven. Men noen ganger kan det bli så mye informasjon at man får problemer med å luke ut det viktige. Jeg ville ha brukt mange dager på å gå igjennom alt du legger ut. Jeg ville faktisk ikke rukket å sette meg ordentlig inn i det ene før det hadde kommet noe nytt. Det er ikke ment som en klage til deg, men en forklaring på hvorfor jeg ikke får med meg alt du skriver og linker til og hvorfor jeg ikke gidder lete meg fram til det jeg tror du mente jeg skulle lete meg fram til på lovdata. Vel, nok om det. Her diskuteres ikke yrker eller folks lese/skriveferdigheter. Eirik78 har jo nå lagt ut forskriftene kommunene må forholde seg til. Det er vel i bunn og grunn det som er viktig, hva forskriftene sier. Jeg syns disse forskriftene hørtes ganske greie ut, det gis ikke tilatelse til "tut og kjør". Så får det jo være opp til oss å rapportere inn til kommunene om vi ser overtredelser og gjerne dokumentere de så godt som mulig. Om det ikke hjelper å gå til kommunene så får man jo sørge for at staten får denne dokumentasjonen. Men det er viktig å være saklig og ikke bare finne på ting eller overdrive fordi man ikke vil ha scootere på fjellet.

Hei Med utgangspunkt i overskriften på tråden tenker jeg at dersom bruken av "dippeduttene" du nevner er av en slik art at man hopper over grunnleggende og viktige basiskunnskaper når man starter sitt friluftsliv er svaret ja. Om du har det grunnleggende i bunn og bruker "dippeduttene" som nødutstyr dersom ulykken er ute eller bruker det for å forenkle ting for deg på andre måter er svaret nei. Dette tror jeg vil variere avhengig av hvem som hadde blitt satt under lupen. Kort, og i mitt hode godt:) Mvh SRM

Du tror ikke det samme som meg da, at mange ikke kommer seg ut fordi de tror at man må ha utstyr for 25000,- for ei utenatt i skogen?

Hei ! Ja, helt enig ! Jeg skal helt til bunns i denne saken. Rapportene fra NINA ligger på nettet, men med så mange sider at jeg vil ha papirkopier. NINA har lovet å sende dem, men jeg har ikke fått dem ennå. Hvis de ikke kommer snart vil jeg purre. Det er noen som ikke skjønner at denne saken vekker følelser som politikerne må ta hensyn til, eller fronte med gode argumenter. Brage

Det som vi som friluftsbrukere må være flinkere til er å sende inn våre egne erfaringer med forsøksordningen. Gode eller dårlige. Det var jo en tidligere forsøksordning med 7 kommuer - der man klarte det kunststykket å formidle at det hele hadde vært en stor suksess og nå skal denne ordningen utvides. Hadde man vært mer systematisk til å formidle erfaringer med ulovlig motorisert ferdsel kunne kanskje saken stått annerledes i dag.

Her kommer noen få bilder fra en 14-dagers skitur i februar 2010 i det indre av Alaska, nærmere bestemt Takotna og Beaver Mountains. Store deler av turen fulgte vi fangstlinja til den lokale pelsjegeren, og passerte flere nedlagte gullgraver-samfunn før vi ankom den uendelige villmarka og Beaver Mountains.

Nå har jeg endelig fått svar på hvorfor besteforeldrene mine alltid brukte riskorn i saltbøssa. Mener å ha sett det andre steder også.

Jeg tror kanskje utgangspunktet blir litt feil. Det har ikke blitt sånn - det har alltid vært sånn. Vi utvikler oss stadig og hver gang det kommer et nytt stykke utstyr er det noen som ser nytten i det, mens andre ikke ser nytten av det i det hele tatt fordi man har klart seg uten. Slik var det når kart ble oppfunnet - og slik var det når kompass ble oppfunnet. Jeg er sikker på at når ull ble oppfunnet var det noen som var i mot at man skulle bruke det i stedet for skinn. Utviklingen gjør at man ikke trenger den ekstreme kunnskapen eller knallgode formen for å komme seg i fjellet. Dette er kanskje også en grunn til at snøscooterkjøring blir så uglesett. Det skal være krevende å komme seg i fjellet, og når det ikke blir det så er det noe naturstridig. Men utviklingen er nok vanskelig å stoppe desverre. Alt var bedre før

dyrt utstyr eller godt med kunnskap, viste ikke att det ene utelukket det andre

Syns du fremstiller dette som ganske svart-hvitt. Man trenger verken å være gramjeger eller spesiellt opptatt av utstyr for å ha med seg noe av det du lister opp her. Det høres litt påtatt ut at du med din beste vilje ikke klarer å komme på en eneste grunn til å ha med noe av dette når samtlige ting på lista di har og vil redde flere liv rundt omkring i fjellheimen. De handler ikke om å fremmedgjøre seg naturen på noen som helt måte, men å kunne dra ut i naturen vel vitende om at man har mulighet til å kontakte andre og få hjelp hvis det er nødvendig. Man kan gjerne gå rundt med en nasjonalromantisk tilnærming til eget friluftsliv. Men holdningen du fremmer her kan desverre smitte over på andre som kansje ikke har like stor kunnskap som deg selv eller som ikke er supergira på å si takk for seg hvis man f.eks skulle havne i et skred. At folk ikke må satse liv og helse på tekniske løsninger er en annen men viktig diskusjon som med det med fordel kunne vært mer fokus på.

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-26-847/KAPITTEL_8#KAPITTEL_8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Paragraf 8-2, avsnitt 3: "Med unntak av brenning som nevnt i annet ledd er det i tidsrommet 15. april - 15. september forbudt å gjøre ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det." http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-27-31 Lov om skogbruk, kapittel 1, paragraf 2, avsnitt 1: "Denne lova gjeld for all skog og skogmark. Med skogmark forstår ein i denne lova grunn som er skogproduserande, eller som etter ei samla vurdering er best eigna for skogproduksjon, og som ikkje er nytta til andre formål." Dette betyr altså at bålforbudet kun gjelder på grunn som er definert som skogmark. Mange har inntrykk av at forbudet gjelder generelt i "skog og mark", det stemmer altså ikke. Du kan altså med god samvittighet fyre bål på vidda hele sommeren.

En runde På XXL og en pulk ble innkjøpt... 2999,- for en fjellpulken 144

Jeg leste masse om dette i fjor så veldig mye på Arcteryx Alpha SV og Theta SV. Landet på Theta SV da jeg ikke klatrer men går mere turer i fjell på vinterstid. Jeg kjøpte nok LANGT mere en det jeg trengte. Ville jo ha det beste... Det har skjedd mye den siste tiden og om vi ikke snakker polarekspedisjon eller særdeles teknisk klatring i kaldt vær så er disse 5 - 6 tusen kroners jakkene overkill. Fungerer forsåvidt godt til Alpint / utforkjøring om man ikke trenger å være veldig aerodynamisk. Gå for Active modellene. De puster bedre og er lettere en Pro Shell. De er muligens ikke like vanntette, men de er vanttette nok. Siden Pro Shell er tykkere puster det også dårligere. Bruker dessverre ikke Theta jakken så mye som jeg ønsker ute på tur nettopp fordi den blir for varm når man har på sekk og får litt tempo i kroppen, Blir mest brukt som en litt for dyr regnfrakk og byjakke. Min jakke for denne for denne sesongen blir en packlite / active shell. Så får jeg se om de lever opp til det som skrives om de.

Hej på er Norska friluftsvänner! Jag måste slå ett slag för märket "MONTANE" för de blöta irländska /Brittiska bergen. http://www.montane.co.uk/range Jag och mina extremkompisar har använd deras kläder i många år nu och det började med att jag upptäckte att Gore-texen inte funkade under längre tid för mig. Deras kläder använder E-vent membranet och jag som svettas oerhört mkt vid aktiviteter fann med stor glädje deras funktion ihop med bra ventilation i fickorna väldigt positiv.Samt plånboken blev gladare och fler plagg för samma peng blev ett faktum. Vet ej om ngt företag för detta i Norge men i Sverige har Northstar i Umeå och Malmberget det i butik samt hemsida www.northstar.se Jag har använd deras Super-Fly jacka vikt 485gram och liten packyta senaste 3 åren http://www.northstar.se/se/produkter/klader/jackor/3-lagers-skal/montane-super-fly-jacket.html och jag kommer testa Super-Fly XT framöver http://www.northstar.se/se/produkter/klader/jackor/3-lagers-skal/montane-superfly-xt.html Beträffande Super-Fly jackan har den verkligen testats under alla tuffa förhållanden av oss och vi är oerhört nöjda, kajak, fjäll, klättring, mountainbike etc. Alla Skaljackor tål ju inte att skava mot en tung ryggsäck men det gör Super-Fly i många många mil. Super-Fly TEST - http://ymmvreviews.com/clothing/montane-superfly-jacket/ Jag rekommenderar även deras Sabretooth soft shell jacka http://www.livefortheoutdoors.com/Gear-Reviews/Search-Results/Warm-layers/Montane-New-Sabretooth--2010/ Denna jacka används mest under hela året, helt super. Vi brukar testa våra prylar i extremväder och har en liten sjuklig passion för detta.

Jeg har vasset gjennom Østmarka fra Ellingsrudåsen og nedover mot Lutvann. Det er snø, mye snø, men stiene er gått opp og er greie å gå i. Sekken er pakket med en sovepose, et liggeunderlag og litt mat. Men nå begynner det å mørkne og det ser egentlig også litt mørkt ut. Det er nemlig vanskelig å finne ved i den våte skogen og utenfor stiene er det vanskelig å bevege seg i snøen som fortsatt er ganske dypt. Håpet om utenatt nummer fem i år begynner å svinne. Skal jeg feige ut? Men så! I en skråhelling nedover i retning Lutvann ser jeg død gran. Her er det muligheter. Telefonen ringer mens jeg sanker ved. Kjæresten lurer på om jeg ikke heller skal komme hjem? Hvorfor i all verden skal jeg ligge ute i skogen, bare noen få kilometer fra nærmeste vei? Det virker jo helt meningsløst? Jeg fortsetter å sanke grannkvister og selv om veden er våt får jeg etterhvert i gang bålet. Det brenner friskt. Etterhvert senker natten seg. Og ja, jeg hører av og til lyden av sirener og fly som suser over hodet mitt. Men kvelden kommer og himmelen er stjerneklar. Bålet gir god varme. Jeg legger vekk boka og stirrer inn i flammenefrem til de slukner og jeg sovner. Hvis dette er meningsløst, er det helt greit.

Jeg ladet mine egne haglepatroner selv for mange år siden. Jeg kjøpte fenghetter, krutt og hagl av en kamerat som hadde holdt på med hjemmelading en god stund. Jeg hadde et lite verktøy til å ta ut brukte fenghetter med og til å sette inn de nye. Så målte jeg opp krutt, for jeg hadde ikke kruttvekt, og satte inn en forladning av filt. Så fylte jeg opp med hagl og la en pappskive på toppen. Så dryppet jeg litt stearinlys på toppen for å forsegle hele sulamitten. Resultatet ble haglepatroner uten kontroll. Noen ble sterke og noen ble svake og spredningsbildet var like forutsigbart som været på vestlandet. Jeg endte opp med å bruke mesteparten av kruttet til å lage saluttpatroner. De virket bra. Dvs. de laget fryktelig mye støy på 17. mai og nyttårsaften.