Vinnerliste

Farsdag. Fars dag!! Lovende. 07:00 - vekket av minsten som "bare" skulle finne noen klær. Fikk ikke sove etter det. Derfor ble det ikke frokost på senga denne gangen heller, ikke en smule en gang. Men det kan man leve med. Stod opp og sjekket yr.no. Lovende. La noen planer. Dagen i dag skulle bli fars dag, ikke som i går. Ikke med malerkost og rørtang. Derfor kjørte jeg igang miksern, for jeg skulle sikre meg kake på dagen. Deretter fikset jeg hjortesteika, sausen, poteten, grønnsakene. Det ble tidlig søndagsmiddag i dag. Og været ble bedre utover. Så, skulle min del av dagen starte. Jeg fikk resten av den lyse tiden. Bare min tid, mitt lys, min tur. Jeg valgte Madland og Vådlandsknuten. En flott tur som kan gjennomføres som raskere trimtur, eller som heldagstur med slentring rundt om kring i heia. Det var kun lys til det siste, selv om hodelykt var med sånn i tilfelle. Madland fremsto i vinterprakt. Noe vått og lite hold under, men vinteren var der. Fantastisk. Jeg fikk håp om skiføre før jul. Får vente å se. Det hadde vært noen der før meg. Ikke vanskelig å se. Egentlig ikke ofte jeg ser spor etter andre der oppe. Før var dette Stavanger og omegns utfartssted, særlig vinterstid. Nå er det relativt langt mellom siddisene der oppe. Aner en liten økning etter at området ble omtalt i Fjell og vidde og lokalavisen. Uansett; de som tar turen opplever flott natur. Tross mengder med hjorteproteiner i kroppen var det litt tungt å gå i den glatte snøen. Har ikke lagt om til vinterdekk ennå. Jeg toppet Vådlandsknuten (811 moh) i skodde. Utsikten som er formidabel her fra Madlands tak uteble. Mens jeg gjorde klart for returen glimtet sola til. Hvor flott blir ikke det i nykledde, hvite fjell? Noen nydelige minutter. En gave på farsdagen. Returen ble lett. Og hjemme ventet en saftig pavlova, toppet med snøhvit mascarponekrem med pasjonsfrukt, masse bær og pasjonsfruktsirup. En fantastisk avslutning av farsdagen.

Tidliggere i uken så det ut på værmeldingen som det kunne bli mulighet for en topptur på søndagen. Med snø hele uken var det meldt opphold og 5-7 ms. Planer ble lagt og søndagen ankom. Det som møtte oss var totalt vindstille, ikke et sky på himmelen og 20-30 cm pudder. Helt fantastisk! Stavsnuten er en lett og kort tur. Ca 4 km til toppen og rett under 600 høydemeter når man går fra Haukelitunnelen. Turen oppover gikk også meget fint, kjente litt i beina at det er litt andre muskler som brukes på ski enn til fots, men med en slik ramme på turen er det bare godt å kjenne at beina må arbeide litt. Selv helt oppe på toppen på 1661 moh var det ikke et vindpust og vi kunne nyte matpakken med utsikt over hele Hardangervidda. Endelig er vinteren i gang

Igår var jeg i Mosjømarka.

Hej Fjellforum, Jag är ny och svensk här och tänkte få testa mina tankar i samband med köp av vintertält för fjällbruk. Har tidigare haft H-berg Nammatj 3 GT men sålde detta efter en vinter då jag inte gillade att få kort ligglängd på grund av indrivande snö under fotändens yttertält samt att min fru inte gillar att ligga med huvudet i ingången. Annars ett bra tält med fantastisk kvalitet och styrka i alla detaljer. Tänkte att det var enkelt då, att bara byta upp mig till Keron 3 GT och få jämn takhöjd i hela innertältet och dubbla ingångar. Ända tills jag hittade Svea 3 Camp. - Större innertält (skadar inte på vintern med all utrustning och hundplaner framöver). - Bättre torkningsmöjligheter för lätta persedlar - Stormmattor som standard. (Hillebergs gör detta på beställning men det kostar drygt 1000 SEK) - Något kortare tältlängd Har tittat överallt på www efter mera information om Sveatälten men de verkar inte vara så mycket använda som t ex Svalbard och Patagonia samt de mindre Fjellheimen X_treme. Jag behöver få höra lite erfarenheter från er som äger Svea 3 Camp och efterlyser bilder från innertältet som överhuvudtaget inte går att hitta någonstans. Tack / Olle, Lycksele, Södra Lappland

Prøvde skiene for første gang denne sesongen. Flott tur både lørdag og søndag ved Spåtind.

Siste tur med fiskestanga til fjells i dag. Til Olalia i Etnefjellene.

Regn og sludd - vinteren er her. Jeg burde jo egentlig ha forstått at det beste hadde vært å holde senga denne dagen. På vei hjem fra heia søndag klarte jeg å falle skikkelig, med vond rygg som følge. Onsdag kom det brev fra myndighetene, som ville ha penger, mange penger, bare fordi jeg hadde fått noen kroner for mye i lønn - hver måned. Og da jeg skulle ta dagens første foto, så hadde kamera sagt takk for seg. Og dagens elektronikk er selvsagt ikke lønnsom å reparere. Alt i alt burde jeg heller holdt meg hjemme, men da hadde det ikke blitt tur. (Selvmotsigelser er mote...). Med fredagen fri for tur, mente jeg det lå til rette for en lørdagstur til Bynuten. Passe lang tur og ikke så mye kjøring at det gjør noe. Nå er det en hel del bakker opp mot toppen, og det må trening til for å holde formen ved like, så... Værmeldingen tidlig i uka var ikke helt gal, men jeg sto opp til skikkelig regnvær. Og Yr hadde ombestemt seg. Det ville bli regn og bare mer regn. Selvsagt fikk Yr rett denne gangen. Pisseregn fra start til jeg var tilbake ved bilen. Til min overraskelse var det en bil utenom min på parkeringsplassen. Var det virkelig andre halv (eller hel) galne som skulle på tur denne dagen? Det var ikke spor oppover, og jeg så ikke en kjeft på hele turen. Med andre ord ensom og helt gal. Nå er ikke regn ukjent, selv i mange timer sammenhengende, så jeg trodde nok at det ville la seg gjøre å komme opp til toppen. Regnet gjorde det skikkelig sleipt, både i sorpa og på fjellet. Med en rygg som hadde fått seg en killevink, måtte jeg ta det med ro og sikre hele tiden. Jeg tok ikke risken på nok et fall. Et stykke fra toppen kjente jeg at ryggen begynte å trøble, litt vondt kan ikke skade og toppen er jo bare rett der borte, eller mer korrekt opp noen bakker over noen hauger og bort. Kort fortalt, ryggen ble ikke bedre, men heller ikke værre, den holdt ned. Om den er brukbar for en søndagstur får vi se på. Men vått var det. Jeg har den siste tiden brukt ull med tynn fleece over og så jakken i regnvær. Dette er bedre enn det jeg tidligere har forsøkt - det føles tørrere. Jakken er selvsagt Gore-Tex, de som sverger til softshell eller bomull bør forsøke dette i pissevær, slik jeg hadde i dag. Denne gangen VAR det vått, alt fra innerst til ytterst. Den eneste plassen jeg var tørr var i skoene. Gore-tex er en fin oppfinnelse. Øverst var det sludd/snø og nesten null utsikt. Skyene lå under toppen og dekket hele utsikten. Det ble ikke lange stoppen, men varm saft smaker godt og varmer opp en kald skrott. Det gikk greit nedover, i hvert fall uten fall eller andre ulykker, men sent. Dette var ikke dagen for å sette fartsrekord. Det er selvsagt først på slutten av turen at fuktigheten og kulden virkelig kjennes, og det er alltid de siste meterene som er værst. Men jeg kom da både opp og ned - heldigvis. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Klarte det! :-) Etter et døgn kunne jeg flytte kniven en sentimeter i slira. Slog den tilbake, og brukte to tenger før å trekke slira og kniv i hver sin rettning. Etter mye frem og tilbake slapp til sist kniven. Innsiden på slira var nå ganske ru i overflaten, og jeg kunde ganske enkelt se hvor det tog i. Slipepappir på kniv, og på innsiden av slira. Akkurat nå ny olje på kniven, og fornyet voksing av slira. Det som er slående er hvor lite anfrett kniv og lær er, etter flere uker rett på bakken, uten noe skydd mot været - ikke en gang et tre. Sliren hadde jeg behandlet med Camp Dry, før kona mistet kniven. Dette er en bi-voks variant, med lanolin. Treet var oljet. Det er tydelig at denne komboen ikke er så dårlig.

Litt generelle kommentarer Import til Norge: Det er kun toll på matvarer og tekstiler/ klær. Det er en del særavgifter, de fleste på bil/ motor og tilhørende deler, tobakk og alkohol Merverdiavgift: Hvis sendingen har en verdi på 200 kroner eller mer, skal du betale merverdiavgift (moms, MVA) på 25 prosent (15 prosent på mat og drikke). Du skal betale merverdiavgift selv om varen er tollfri. Mva legges til det toale beløpet man har handlet for i utlandet, dvs. selve vareprisen + frakten. Tjenester utført i Norge (så som fortollingen) er det allerede mva på så det legges ikke til mva grunnalget Problemet med at man kan deklarere selv er at du er nødt til å kontakte transportøren/ speditøren i hvert enkelt tilfelle for å gi beskjed om at du vil fortolle selv. For det første er det lett for transportøren å "misforstå" eller "glemme" dette og etter at de har fortollet er det lite du får gjort. Det andre er at om de "husker" på det legger de bare på andre gebyrer for å veie opp for det de taper på å ikke kunne fakturere deg fortollingsbegyr. Da ender du opp med samme eller omtrent lik regning også må du i tillegg reise til tollvesenet for å gjøre fortollinga sjøl. Ved at grensen for fortolling/ mva heves til f. eks 1000,- vil man unngå hele denne balletten. Utenlandske butikker vil ikke heve prisen selv om Tollvesent hever grensa (foruten speialbutikker som selger dyrere varer rabattert til 199,- inkl frakt nettopp for å kunne selge til Norge). EU har derimot toll på nesten alle varer som importeres (fra utsiden av "EU-ringen", Norge er med i denne ringen gjennom EØS avtalen), så hvis Norge blir med i EU vil det komme toll på stort sett alt man handler fra USA eller Kina/ Hong Kong/ Australia, det vil derimot ikke lenger være toll eller mva på varer fra EU, så da vil man slippe å be tyske nettbutikker sende "poste restante" til postkontoret Strømstad eller Charlottenberg.

Snøret ble som sagt byttet i 98/99, men jeg kan godt tenke meg at det er skjedd en del ja. Kan tenke meg byggesettet kostet rundt tusenlappen, så det er nok langt fra noen toppmodell, men når man ikke vet bedre og alt det der...mestret selve kastinga veldig raskt den gang og stanga skyter (skjøt iallefall) snøret veldig lett. Får teste litt, kanskje allerede til helga, selv om det ikke biter kan det jo hende man får svar på om stanga knekker eller snøret ryker

Det var dagen for en kort tur. Også denne søndagsettermiddagen var det sosiale forpliktelser på dagseddelen. Jeg hadde en liten runde med broderen på morgenen. Vi måtte starte tidlig, og kom oss avgårde rundt 10. Det var en del biler på Dale, og det så ut som om vi ikke ville bli alene rundt. Men selv om vi så spor, og det måtte være andre på tur denne dagen, så vi ikke folk før på toppen, ved senderen. Yr hadde meldt om bra vær med sol. Jeg hadde håpet at det skulle bli tørre forhold, men det var fortsatt fuktig på berget bortetter stien langs fjorden. Det gjorde berget spinnglatt. Vi måtte ta det med ro. Rett før Einernestet måtte vi ta en stopp for å kontrollere kristtornen. Den sto som vanlig fin, med masse bær. Jeg antar det vil bli utsted en forordning fra HK om henting, noe nærmere jul. Det er ofte både vått og glatt på disse tidlige vinterturene. Det er ikke like lett å holde tempo oppe. Og det mangler nok litt på motivasjonen. Ingen flere turer i heia, tidlig mørkt og helst vått og/eller kaldt, gir dårlig grobunn for entusiasme. Det hjelper selvsagt å treffe kjentfolk på toppen. en prat om forholdene og turer, og i dette tilfellet om Blåfjellenden, gir fornyet tro på at vi - også denne gangen - vil nå bilen. Ned bakkene mot Dale går som en røyk, vi småsprang forbi noen, og de var nok noe overrasket over oss gamlekara, som kom ramlende ned bakken.  Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg har også en Akto, men har ikke brydd meg om å redusere vekten noe særlig. Det viktigste for meg er at den er enkel å sette opp. Min erfaring er at Akto er et veldig bra telt. Som gammel Hjelpekorpsmedlem så blir mann vant til å bære tung sekk. Man skal jo sikre seg mot alle mulige hendelser og da blir det ofte andre ting enn teltet som gir vekt i sekken. Dette bildet er fra før jeg kjøpte Akto, men de som har prøvd sier at også Akto fungerer bra i snøen.

Takk for det REJOHN. Det blir en del turer, men sjelden jeg poster rapport. Det var nok rapporten din fra Bynuten som inspirerte.

"Dette er et verdivalg , ikke et spørsmål om lokaldemokratiets handlingsrom." Amen.

Snøscootere Jeg har nå funnet tilbake til nettstedet hvor Solbegs brev ligger. www.turistforeningen,no nyheter. En artikkel av Ida Amelie Helgesen skrevet den 4.oktober 2013 altså ca en måned etter at valget fant sted den 9.september har denne overskriften: Blå-blå regjering ødelegger naturopplevelsen "Fire av fem vil ikke ha mer støy i naturen, likevel vil nå den blå-blå regjeringen tillate snøskuterkjøring i norsk natur. Den Norske Turistforening reagerer sterkt på at politikerne nå ødelegger muligheten for å oppleve fred og ro i naturen. Det er en trist dag for friluftslivet".............."Undersøkelser i forsøkskommunene har vist at støy og trafikkbelastning har økt. I Vinje kommune har ulovlig kjøring blitt et så stort problem at enkelte grunneiere ikke lenger ønsker skuterløyper på sin eiendom. Den Norske Turistforening er skuffet over at flertallet i et borgerlig regjeringssamarbeid ikke ser hvor ødeleggende et slikt forslag er for naturopplevelsen og det norske folk. At disse forsøksprosjektene nå har blitt lagt bort til fordel for fullstendig råderett for den enkelte kommune , er skremmende og perspektivløst. Dette er et verdivalg , ikke et spørsmål om lokaldemokratiets handlingsrom. Vi forventer at den borgerlige regjeringen følger opp dette med en kraftig økning av kontroll. Det er helt nødvendig for å unngå ulovlig kjøring sier Berit Kjøll, styreleder i Den Norske Turistforening." Brage

Første skitur, fint føre oppe, i Nordfjord.

Fuktig fisketur i dag i Skjoldafjorden:

I strålende øs pøs regnvær la vi i veg i morgenmørket. Det grydde til dag mens vi trålet Flatebygd på kryss og tvers. Det finnes ikke en flat flekk i den bygda, tross navnet. Vi registrerte at en god del av gammel slåttemark var tatt i bruk til beite. Lyst og fint var det etter mange års nedgroing. Får håpe at Sylvi First House Listhaug's regime ikke ødlegger denne trenden. Etter en tre timers tur var det godt å komme innomhus, få seg en god dusj og frokost.

Det er jo individuelt hva folk liker plast eller ull, Jeg sverger til ull fordi jeg syns det gir best varme og polypropylen stinker etter veldig kort tid. Men Ulvemor har også et meget godt poeng med tanke på brannfare. Antiflame skal man ikke stole på og har plagget blitt vasket med skyllemiddel er det nesten garantert at det ikke er flammesikkert lenger. Dette gjelder ikke alle tilfeller, men jeg har sett splitter nye antiflame-klær stå i fyr og flamme pga en gnist fra f.eks vinkelsliper. Men selv henger jeg over bålet med gtx-klær, sikkert ikke bra det heller, selvom jeg alltid har ull under. Her kan du lese hvilke egenskaper ull og poly har: http://www.aclima.no/products/coolnet http://www.aclima.no/products/woolnet Grunnen til at jeg bruker netting innerst er for å få fukt bort fra huden og fordi lufta i nettingen gir en veldig bra isolasjon. Regner med at du til nå har forstått hva som menes med netting. De finnes jo så klart i mange varianter. Lang under, kort under, trøye uten ermer, med ermer og med korte ermer. Jeg har lang både over og under på vinteren. Men som andre skriver her, du må nesten finne ut av hva som passer deg selv, og teste før du legger ut på langtur Kan anbefalle deg å sjekke ut magasinet.no, de har ofte noen veldig gode priser på undertøy

Støtter innlegget til Tiur3 Linkene dine har blitt noe forvekslett. Adressen til de to øverste skulle ha byttet plass.

Tur til Brattefjell - 1540 moh, høyeste i Seljord kommune på onsdag. Fin tur i flott vær. Gikk fra Hyttefeltet på Sudbø i Åmotsdalen. Totalt 1100 høydemetere for den som bryr seg om sånn. Var også oppom Viernuten -1214 og Sudbøfjellet-1190 på turen- Disse tre toppene ble nummer 1018, 1019 og 1020 i den lille toppboka. Vi galne har det godt !! Det ble en dyr hjemtur, for forsikringsselskapet, siden jeg krasjet med en elg nede mot Åmli. Brattefjell fra Sudebøfjellet: Toppen er nådd: Mot Hardangervidda: Uten mat og drikke duger de galne ikke.... Terrenget nede mot Sudbø er tydligvis gammel beitemark som nå er grodd igjen med vidje. Vanskeligt turterreng:

Packraftsesongen er på hell

Leser her at flere nevner 30 graders helling som trygt. På skredkurset jeg deltok på var tonen litt mer nyansert. Det vi lærte da var at bakker opp til 25 grader er ansett som trygge. Om det er skogskjøring så kan det gjøre forholdene mer sikre, og man kan da i mange tilfeller ta høyde for at hellingen kan være noe høyere 28-30 grader og likevel trygg. Det kan fint være mulig å kose seg i brattere terreng, om man vet å bedømme forholdene, men disse tallene er mer for å kunne kjøre med senkede skuldre selvom det er skredfarlig. når det gjelder hvordan man måler bratthet, så er selvfølgelig kart en veldig god ting. Skistavene er også et godt verktøy. Legger ved en filmlink jeg fant på varsom.no som viser hvordan. http://www.hjortmedia.com/Movies/Skredinfo/Skredvideoer Angående dette med skredsekk, så eier jeg en slik. Og jeg bruker den. Men jeg bruker den på ingen måte som påskudd for å ta usikre valg. Jeg har vært i små skred to ganger, og det er på ingen måte en hyggelig opplevelse. En skredsekk kan sannsynligvis bidra til at man redder livet. Både mtp på at den vil hjelpe deg med å søke oppover så lenge skredet er i bevegelse, men også fordi "ballongene" vil beskytte hodet og overkroppen mot isklumper, steiner og trær. Det tryggeste utsyret man har er hodet, og turkamerater med samme sikkerhetsinteresse som deg selv, der man alle har en kultur der det tøffeste man kan gjøre er å vente på riktig tid for en fristende linje. Desverre kjente jeg tre av de som døde i skred ifjor. Ingen av dem var uforsiktige i fjellet, ingen av dem var uerfarne (langt mer erfarne enn meg). Til en viss grad tror jeg skredsikkerhet er en av de tingen som kan bli vanskeligere jo mer erfaring man tilegner seg. Man blir nok aldri utlært, og jeg tror man aldri skal se på seg selv som flink. Jeg tror det er da man begynner å undervurdere enkelte situasjoner, fordi man har opplevd lingnende før, og siden alt gikk bra da, mister man kansje de små nyansene som kan endre hele bildet. Håper alle får en flott, trygg og gledelig vinter i år!

Jeg er for at grensen heves/justeres/slettes. Hva bedriftene sutrer om bryr jeg meg fint lite om. De kan begynne med følgende: 1. Bry seg om de kundene som kommer inn i butikken. Altfor for ofte har jeg gått rundt inne på de kjente sportsbutikkene, uten å få hjelp. > Sist, en uke siden, sto to ansatte sammen og glodde på facebook bak kassa. 2. Når jeg har fått hjelp så vet de knapt nok hva de snakker om. > Jeg spurte en ansatt om hjelp til dubbeoppheng for flue siden dette var nytt for meg. Personen så bare rart på meg. Den andre personen visste heller ikke noe. 3. Det er snart ingen butikker igjen med "sjel", det vil si særpreg, alle er sterile designbutikker med merslag som underliggende faktor(Mas) > Gå inn. Følg strømmen. (BÆÆÆ) Plukk fra hyllene underveis, og går du glipp av noe så dukker det opp på ei ny hylle etter et par minutter. (Samme med matbutikkene) 4. Det er snart heller ikke butikker igjen med fagpersoner, altså folk som faktisk selger noe de har brukt/bruker/har inngående kjennskap til. > Det er faktisk ikke ufarlig å dra på tur om vinteren og sove ute i telt. For å ikke snakke om primusfyring. Enda viktigere er det ved kjøp av våpen og ammo. Så er det alle de små detaljene/informasjonen de aktive personene sitter inne med. (Ekte "mersalg") 5. Reklamasjon. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har møtt et surt tryne ved reklamasjon. For å ikke snakke om vanskelige ansatte som tror det er dems personlige varer det er snakk om. For eksempel en enkel sak som et par kvalitets jobbesko på knappe seks mnd, der sålen på en av skoene hadde løsnet foran på tåa. Fikk følelsen at jeg nærmest hadde mishandlet skoene på de få turene de var brukt på. 6. Sist, men ikke minst, prisene er jo nærmest komiske her til lands. Nei, takke meg til en smertefri, og ikke minst rask handel med det store utland! Nikke.

Sidan eg er enig med Ida Sollie i denne saken er vel også eg ein typisk bekymra person. Men sidan eg er vokst opp på (og bur på) bygda har eg vel kanskje litt større rett til å synse om saken enn ho med dei urbane haldningane? Min erfaring er at scootermiljøet er prega av mange yngre gutter som gjerne har eit litt meir avslappa til lovar og reglar enn gjennomsnittet. Din samanlikning med bil som gjer 215 km/t er difor ikkje relevant da ein bil er tvunget til å følgje vegen mens ein scooter står fritt i vegvalg. Dagens lovlege konsesjonskøyring i Gudbrandsdalen er allereie strekt relativt langt. Ytterlegare frislepp vil garantert medføre at enda fleire strekk strikken lengre. Du samanliknar med hytter, motorsag og agregat. Mislikar for så vidt hytteutbygginga, men hyttefelta har eg moglegheita til å unngå på tur. Rekkevidda til ein scooter som gjer 200 km/t kan eg ikkje unngå. Motorsag og agregat er også til ein viss grad nødvendigheitar i motsetning til scooter og det er ikkje nokon automatikk i at ein må godkjenne alt anna galt da noko allereie er akseptert. Synas også at dei lokalt ikkje er "egna" til å ta desse avgjerelsane da det ofte er påverknad frå naboar og bekjente som gjer det vanskeleg å avslå søknader. Som tidlegare poengtert av andre, scooterfolket er flinke til å rope høgt...

Det du sier fremstår veldig naivt for meg. Når kommunene får bestemme så er det økonomien som styrer det meste her i landet. Å tillate motorisert ferdsel vil øke tilbud som scooteropplæring i Sirdalen, heliskiing på alle toppene i jotunheimen, teambuilding med firhjuling om sommeren. De områdene som vil bli brukt er ikke nasjonalparkene og langtborte stedene. Det er de lett tilgjengelige i hovedsak. Folkene må jo komme til og da er det barnefamilier og de med mindre ressurser som blir skadelidende. Ikke alle har økonomi/mulighet til å gå flere dager inn i ingenmannsland for å slippe unna. Jeg har ikke alltid bodd i storbyen, og den tiden jeg bodde i Valdres kunne jeg ikke bevege meg i skogen overhodet uten å enten gå i oppkjørte scooterlekeplasser eller høre motorstøy. Du snakker om opptak. Jeg snakker om egen erfaring, for på en vindstille dag hører du lyden langt. Og ikke bare scooter. I våres var jeg på Skåla. Der driver de oppussing. Helikopteret kjørte skyttel og det var ikke stillferdig eller hyggelig. Tenk om det blir marked for det... For ikke å snakke om hvordan å gå i eventyrskog som plutselig blir avbrutt av pågående scooterlek eventuelt bare store oppkjørte områder ødelegger for idyllen. Jeg skjønner at de i utgangspunktet vil ha ferdselsveier / områder o.l. Men jeg tror ikke det kommer til å fungere. Hvorfor skulle det plutselig komme en holdningsendring bare fordi det blir opp til kommunene å sette reglene. Min erfaring kommer fra områder i valdres hvor det både er nasjonalpark og hvor det ikke var hyttefolk. Ingen dispensasjoner. Her gjaldt forbudet for fullt. Men de lokale kjørte allikevel. For mange i denne bygda var det et stort problem, men det ble ikke gjort noe med av myndighetene. Og hvem skal sørge for at retninglinjene blir holdt? De visuelle og auditive konsekvensene er fælt, men ved lite snø ryker faktisk bakken også. Kult når våren og sommeren kom og alt var brent på grunn av scooterkjøring.... Jeg gremmes. Det må være fint for deg å leve livet uten bekymringer, men hva gjør du den gangen du sitter med finger'n i rumpa i asfalthagen din og drømmer om den gang da?... Dette har så store konsekvenser for mange og når det gjelder dette er det ikke plass til alle. Noen ting er verd å ta vare på. Noen ting er verd å kjempe for!

Jeg bodde i Vinje en periode. Vinje har som kanskje kjent vært prøvekommune, med scooterløyper i hele kommunen. Fantastene mener at dette fungerer utmerket. Jeg mener motsatt. På skiturer kom jeg stadig over spor utenfor de lovlige traseene. Jeg hørte ofte "flåkjøring" fra fartsmonstre kun konstruert med èn hensikt, og det er ikke transport av varer eller familie. Enkelte grunneiere har nå fått nok og nekter traseer over sine jorder og i sin utmark. Det er som med luftgevær. Etter en stund går man lei blinken og begynner å lete etter nye ting å skyte på. Traseene blir kjedelige etter hvert og folk vil kjøre "off piste". Lovliggjøring førte til ØKT ulovlig kjøring. Tviler på at det er det som er hensikten med legalisering? Dette er ikke frilufstliv, det er motorsport med utmark som arena. Det er ekstremt bekymringsverdig og norske friluftsfolk bør lage felles front mot denne alvorlige trusselen. Kanskje Fjellforum-opprop hadde vært noe?