Vinnerliste

Turåret i heia. Det er på tide med en liten oppsummering av året så langt. Bakgrunnen for dette er at jeg ikke tror på flere turer innover heia til før årsskiftet. Alt i alt har jeg hatt 31 overnattinger på Blåfjellenden og i tillegg 5 dagsbesøk. Det har stort sett – nei alltid, vært kjekke turer. Gjennom året har jeg truffet mange kjekke folk. Det har vært noen kvelder med ”den gode samtalen” og med mye latter og moro. Selv i sludd om motvind, som nå i november, er det kjekt å ta turen innover heia. Det er uansett bedre enn å sitte på jobb å glo ut vinduet. Det har i tillegg blitt noen langturer. Over Stutaheia og Strålaus i solskinn er vel verdt å ta med. Opp og ned Fidjadalen er fortsatt en opplevelse. Det har ikke blitt så mange turer fra Blåfjellenden til Flørli dette året, men turen er i hvert fall med på årets oversikt. Den letteste og korteste turen – inn til Børsteinen, er muligens den jeg husker med størst glede. Det å få lov til å ta med barnebarn på tur, er en stor gave. Bør prøves og bør så avgjort forsøkes. I tillegg var jeg igjen hyttevert på Nilsebu en uke. Det ble ikke så mye tur, men til gjengjeld skikkelig hyggelig å få lov til å være sammen med diverse familie medlemmer på en hytte. Det er vanskeliggere å skille fra hverandre alle dagsturene. Det blir en del. De som jeg husker klarest er de jeg har hatt sammen med andre. Turer alene, blir lett glemt, selv om de på sin måte er fine. Jeg kaller ofte disse alene turene for ”treningsturer”. Og det er litt vemodig at nok et turår i heia er over. Det er nå i ettertid jeg får igjen for å ha skrevet noen små notater fra turene. Lettere å huske slik. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Visst er det mye fin natur i utlandet. Begynt å lese meg opp litt på John Muir Trail i USA. Slår meg hvor mye regler det er man må ta hensyn til i nasjonalparkene i USA. Først må man søke om tillatelse for å gå inn i nasjonalparkene, så er det mange regler for hvor man har lov til å slå opp telt og hvor man kan gjøre opp ild. Allemannsretten i Norge er flott å ha. Tenk så heldige vi er å kunne gå ut i fjellene våre akkurat når vi vil uten å trenge tillatelse fra myndighetene. Teltet kan vi slå opp overalt så lenge det ikke er på innmark eller rett i en hyttevegg. Kanskje blir det litt mye folk på de aller mest populere plassene, men det er en liten pris å betale for den friheten vi har her til lands. Eneste som mangler er at allemannsretten også skulle sikret oss tilgang til innlandsfiske over hele landet, der har vi noe å lære fra USA.

Hei. Dersom du bruker søkefeltet her på FF, så benytt google site search. Gir bedre resultat enn søkemotoren som følger med plattformen Fjellforum er utviklet med. ild i naturen gir da 28 treff internt. bål i naturen gir 616 treff internt.

Vi starta skisesongen på Ble første november i fjor og hadde skiføre fram til slutten av april. Gikk Veggli -Eriksbu midt i desember uten problemer. Ikke all verdens med snø, men helt greit. Bekkene var stedvis fortsatt åpne. Skal også gå turen midt i desember i år,så da kan jeg gi bedre rapporter. Lykke til med planlegginga! EirikW

Dagens trim gikk inn under Vassfjellet ettersom at toppen ikke fristet i gråværet! Bildene er fra Ulriksdalen Gruver som ble påbegynt i 1670. Får å komme igjennom gruvene må du klatre opp glatte bekker, opp gjennom sammenraste ganger, balansere over vann fylt men bunnløs gruveslam, altså ikke en tur du tar med hele familien på!

Fint år du har hatt REJOHN. Får satse på et lite FF treff på Blåfjellenden neste år.

Ja, det var helt fantastisk med månen @Tor Magnus ! Kosa meg ute med kamera mens bikkja lå i teltet og syntes det var litt kaldt . Ble ikke mange gode bilder, første gang jeg prøvde meg på nattbilder, men dette skal jeg øve meg på! Turen ga i hvertfall mersmak. Skal straks legge ut en liten rapport med bilder...

Korleis været vert fram til jul, er det nok ingen som veit. Dersom du har litt is i magen og ventar med å velje turområde til nærare avreise, er eg ganske sikker på at du får greit skiføre.

Fine Nok en rute å føre opp på den allerede alt for lange "to do" listen...

Ble et Fjellheimen X-trem fra webshoppen også til samme pris Handla nok for en stund

Ringebufjellet er vel også fint. Med utgangspunkt i for eksempel Øksendalen fra RIngebu kan du gå sørover mot Lillehammer eller nordover mot Rondane. Her skal det mye til at det ikke er skiforhold og på høyfjellet er det permanent stakede løyper og både åpne buer og DNT-hytter. Dessuten gjerne litt snillere forhold med vær og vind og ikke så bratt, om det teller. Og mulighet til å komme seg ned i dalen om noe skulle skje.

Mjøsørret på 7,5 kg

Nå kjenner jeg ikke til verneforskriften for Hardangervidda spesielt godt, men slik jeg kjenner verneforskriftene for parkene, reservatene og landskapsvernområdene som jeg forholder meg til, skal det en del til for å endre slike forskrifter. Slik som ordningen var da det var søknadsfrist i høst, var at det ikke var lov å legge løyper inn i verneområder. Det som også er litt interessant med denne nye ordninga er at grensekommuner kan søke om å lage tilførselløype til Sverige. Etter min mening blir det å "lesse" skuterproblemene over grensa til svenskene. Slik politikerne fabler om her er felles løypenett i flere kommuner (det er mye regionsamarbeid, 5-6 kommuner), som til slutt ender i Sverige. Da kan man jo også risikere å få svenske kjørere over på norsk side. Når det gjelder barmarkskjøring, så tror jeg dette vil bli mer populært fremover. Vi har mer penger og mer fritid, og ønsker å bruke utmarka på en anna måte en tradisjonelt. Nå har jeg litt delte meninger om bruk av ATV da jeg er hundekjører og bruker ATV i daglig trening hele høstsesongen. "Problemet" med bruk av ATV til hundetrening er at uansett hvordan man vrir og vender på det, vil det aldri bli næring, og dermed vil man ikke kunne få løyve til å kjøre utenfor vei (eks traktorspor hvor man kjører lovlig i næring (jord og skog)). Likevel velger jeg som hundekjører å anse hundetrening som noe anna enn "fornøyelseskjøring" . Vi bruker ATV fordi det er trygt (den er tung og stabil), man bremser på motoren (sparer bremser ->sikkerhet) og man kan hjelpe til i det tyngste motbakkene. Likevel, det lager like mye støy, forurensing og slitasje av veg/kjørespor som hvis vi ikke hadde hatt 14-16-18 hunder foran Jeg vil gjerne utfordre dere på en sak som jeg funderer på i blant. Dersom det finnes et eldre traktorspor i skogen eller fjellet, vil veldig mange turgåere (meg inkludert) følge dette. Er det da en ulempe for biologisk mangfold, andre turgåere og vegetasjon rund kjøresporet at det brukes til motorisert ferdsel? Hvis det brukes mye, vil det selvsakt bli slitt, men samtidig kanaliserer det trafikken fra turgåere. Er det da et problem? Som saksbehandler i kommunen sier jeg nei til slike saker, der hovedargumentet til søker er at de holder vegen åpen, men som privatperson synes jeg vel det ikke er noe stort problem. Hva tenker dere? Er det helt greit med barmarkskjøring så lenge de holdes til eksisterende veg? Da tenker jeg først og fremst på terrengslitasje, ikke så mye på støyproblematikken.

    Svalbard museum og Kåre Tveter Samlingen på Galleri Svalbard. Utover dette er Longyearbyen ein stussleg plass som ein bare bør koma seg vekk frå. Med tanke på det sparsommelege lyset, ville eg anbefale å ikkje prøve å gape over for mykje.

Var på Torghatten i går - som beskrevet her : http://www.fjellforum.no/topic/29655-minnesmerker-i-fjellet/#entry269848 Gikk over fjellet og ned på østsiden - da dette flyer passerte... Jeg ar da kommet langt ned på aksla. Har sjekket - og de driver med geologiske undersøkelser - men rimelig sær flyging..Det går ei kraftlinje som man ser masta av på bilde 1546 så det er ikke mange meter klaring..

Jeg tok i dag en tur opp til minnesmerket i Torghatten - etter den tragiske flyulykken i Mai 1988. Så mange år siden - og jeg har aldri vært akkurat der før. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke har gått opp dit tidligere, for jeg bruker det området til turer hele året, men det har aldri blitt. Har hørt snakk om det fine diktet som er skrevet i tavlen der oppe, og jeg ble rørt når jeg leste diktet. Monumentale omgivelser er det der oppe og et fint minnesmerke er det. Diktet som står der oppe har følgende tekst: Her omkom 36 mennesker ved flyulykken 6 Mai 1988 DU SNUR DITT ANSIKT OG MÅ SE TILBAKE TI TUSEN GANGER SKJER DET OM IGJEN. DU GÅR ALLIKEVEL I LIVETS RETNING NÅR DU LAR SORGEN BLI DIN FØLGESVENN. DIN FOT BLIR LEDET OVER GÅTERS AVGRUNN OG I DIN URO FÅR DU EIE FRED Jeg har selv sett en del slike minnetavler eller kors i fjellet der folk er omkommet eller ulykker har skjedd. Kanskje noen flere har bilder av slik som man vil dele?

Feil sesong, men Fjellheimen superlight 4 til 4500 på xxl m/25% rabatt. Tenker det går en stund til du ser den prisen igjen. http://www.xxl.no/Root/Villmark/Telt-og-Lavvo/Telt/helsport-Fjellheimen-Superlight-4-camp-bl%C3%A5/p/1091617_1_Style

Jeg kjøpte en ny lett sommer/3-sesongs pose i år fra Cumulus. Har fått brukt den på en del turer og er storfornøyd med den fram til nå.

Når det gjelder den nye forsøksordninga (slik den ble presentert før valget) er det ikke snakk om frislipp. Det er 40 kommuner i Norge som kan søke om å delte i en forsøksordning. Jeg jobber som naturforvalter i to kommuner som søkte i denne ordninga, og måtte skrive to gode søknader -det var en stor kamel! MEN ved å skrive en slik søknad måtte jeg sette meg inn i hvilke retningslinjer som gjelder. Tro meg, jeg er ikke for en åpning for fornøyelseskjøring, likevel er det en god del restriksjoner lagt til kommunene. Først og fremst skal løypene planlegges etter plan- og bygningsloven. Det er lagt mye restriksjoner på hvor løypene ikke skal legges, eks; ikke i verna områder eller foreslåtte verneområder, ikke i villreinområder, ikke i INON-områder (ingrepsfri natur). Der gikk mesteparten av arealet i "mine" kommuner.. Videre skal løypene ikke legges slik at de kommer i konflikt med boligområder eller hytteområder. Det skal heller ikke gjøres terrenginngrep i forbindelse med løypene (terrenginngrep forklares ikke nøyere, er hogst terrenginngrep?). Da høringsbrevet fra Miljøverndep. i vår, var det tydelig at de (mil.dep.) ikke ønska en slik ordning med ny prøveperiode, men dette var bestilt fra "høgere hold". Jeg tror at en slik ordning er en god måte å åpne for fornøyelseskjøring, hvis det først skal åpnes. Dette er regulert i alle retninger, mtp. hvor løyper skal ligge. Likevel, jeg tror at ved å legge til rette for slik kjøring vil man legalisere den kjøringa som i dag er ulovlig, og i tillegg åpne for flere som ønsker å kjøre. I tillegg gjenstår det bare å se om kjørerne holder seg på traseene.. Vi byråkrater sitter forøvrig litt på gjerdet og venter på eventuelle nye endringer i motorferdselloven (og naturmangfoldloven). Jeg tror mer lokalt demokrati vil stedvis gi mer kjøring (avhengig av saksbehandlere og politikere), men det er også slik at det er kommunene i dag som sitter med forvaltninga av motorferdselloven (riktignok med fylkesmann henge over skulderen). Noen saker er det politisk nivå som avgjør, og ofte der jeg som saksbehandler innstiller på avslag, vedtar politikerne å gi løyve. Håper dette var noe oppklarende med tanke på hva denne ordninga faktisk innebærer. Det er forresten kun for bruk av snøskuter, ikke ATV, traktor ol. Men som sakt, vi får vente på hva de blå-blå finner på.

Hei Brage. Jeg synes tråden har gitt mye variert informasjon vedr. problematikken. Men personlig noterte jeg meg spesifikt en uttalelse fra et medlem, det gikk på at vår natur er for viktig og verdifull til at enkelte særintresser får "carte blanche" til å åpne for motorisert ferdsel gitt på lokalt plan. Vi trenger en nasjonal styring på dette, etter min mening. Jeg mener dog debatten her inne har blitt noe skjev, da den har hatt et sterkt fokus på snøscooter. Jeg frykter at den runde formuleringen "motorisert ferdsel" inkluderer mer trafikk i naturen enn bare snøscooter. Da tenker jeg på ATV, helikoptertrafikk til innfraktning av personer og forsyninger til villmark og lavtflyvende småfly over f.eks. nasjonalparker. Jeg liker rett og slett ikke politikerformuleringen motorisert fedsel, den er så upresis. Det skal dog tilføyes at jeg ikke ønsker flere snøscootere her i sør-norge, slik man ser i nord. I en del fjellområder her i sør er topografien slik at dette kommer i konflikt med traséer benyttet av fotfolk. Jeg tenker også at enkelte områder faktisk skal være vanskelig tilgjengelig. Det skal kreve noe av deg, både fysisk og kunnskapsmessig, å oppsøke vill og uberørt natur.

Fjellørret på 3,1 og 1,7 kg

fjellørret på 3,1 og 1,7 kg

Høst i Stølsheimen - 11/10 Mine bidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/

Jakkene har blitt sendt inn til Norrøna og de har vært godkjent som reklamasjonsak hver gang. Kundeservicen er god den, men det hjelper jo ikke hvis produktene ikke holder mål.

Tur til Brattefjell - 1540 moh, høyeste i Seljord kommune på onsdag. Fin tur i flott vær. Gikk fra Hyttefeltet på Sudbø i Åmotsdalen. Totalt 1100 høydemetere for den som bryr seg om sånn. Var også oppom Viernuten -1214 og Sudbøfjellet-1190 på turen- Disse tre toppene ble nummer 1018, 1019 og 1020 i den lille toppboka. Vi galne har det godt !! Det ble en dyr hjemtur, for forsikringsselskapet, siden jeg krasjet med en elg nede mot Åmli. Brattefjell fra Sudebøfjellet: Toppen er nådd: Mot Hardangervidda: Uten mat og drikke duger de galne ikke.... Terrenget nede mot Sudbø er tydligvis gammel beitemark som nå er grodd igjen med vidje. Vanskeligt turterreng:

2,7 kg Sjøørret, tatt på 15 gram Møresilda Holografisk sølv med rød rygg, nattfiske i sommer på Ølbergholmen i Larvik.

Takk for tips! Nettopp kjøpt i nettbutikken. Vurderte Sphere Spring når Fjellsport hadde supertilbud, men fikk ikke ut finger'n i tide. 3-sesongs passer bruken min bedre også, selv om vekta er noe høyere.

Månen var helt sinnsykt lys @Tirali. Hadde det ikke vært for at det var litt kaldt så tror jeg ikke @tronn og jeg hadde trengt å tenne noe bål.

Var opp til Tussdalsnebba (1246m) ved Sunndalsøra igår. 20-30cm opp, fryktelig å gå i ura når det er sånn, blir mye knall og fall og uendelige muligheter til å knekke bein! Men virkelig verdt det når du kommer til toppen! Spisse Tussdalsnebba med Hovsnebba ragende bak. Panorama fra toppen (klikk på bildet for å forstørre)

Jeg begynte denne tråden med å fortelle om min lengste natt i sovepose, men den var faktisk ikke den verste! I voksen alder hadde jeg endelig investert i en skikkelig vintersovepose, og gledet meg til å prøve denne ute under kalde forhold. En ny romjulstur var planlagt, og det var meldt mer enn 20 kuldegrader på Skrim. Siden forrige tur hadde jeg både stiftet familie og skaffet meg hund. Hunden hadde kortvokst pels og var av det pysete slaget, både en frysepinne og redd for bål (en uheldig kombinasjon). Får å få permisjon fra familieliv i romjula, måtte jag ta med hunden. Den var vant til å ligge mellom bena mine på hytte- og teltturer, så jeg tenkte det skulle gå bra å dele sovepose. Denne gangen fikk vi fyr på bålet, og kunne sitte oppe og mimre om tidligere turer. Bikkja la seg 5 meter unna og frøs hele kvelden, så han ble glad da jeg dro fram soveposen. Han kravlet villig ned i mellom bena mine og vi fikk raskt varmen i den flotte vinterposen.... Litt vel varme etterhvert. Hunden fant etter 10 min ut at det var på tide å kjøle seg ned, og begynte å kravle ut. Ganske trangt i posen, så han ble enda varmere på vei ut og fikk panikk og klorte seg vei mot åpningen. Vel ute la han seg ned i snøen og koste seg der... i 5 min, så var han kald igjen og stakk snuten ned i åpningen min. Det var som sagt over 20 kalde, så jeg hadde ikke noe valg annet enn å slippe han inn. Jeg prøvde å ligge med åpen sovepose, men det ble for kaldt, så denne prosedyren gjenntok seg hvert 10 minutt gjennom hele natten. Det ble null søvn på verken meg eller bikkja, og siste turen han fikk være med på vinterovernatting.