Vinnerliste

Jeg fant noen morsomme bilder i arkivet fra veldig lenge siden. Dette var på tidlig 70-tall, vi var 17-18 år, fryktløse og udødelige. Vi gikk Indre Troms på kryss og tvers sommer og vinter, og ble etter hvert lommekjent i området. Her er skikkelig kladdeføre i Rostadalen. Legg forresten merke til vindbuksa i dunlerretstoff, sydd av mamma. Romslig, lett og vindtett, og kostet et par kroner i materialkostnader Første natta i telt var nokså guffen: Men det ble bedre. Her er Rostaelva langt oppe, nærme grensen til Sverige: Her er vi kommet inn i Sverige, på Kungsleden. Svenskene er klin gærne, og bygger svære bruer over den minste bekk. Men i det været vi fikk, var vi glad for det. Vi måtte surre teltene fast i brua for å være sikker på de ble stående hele natta. Teltene var et kapittel for seg. Det var de billigste vi fant, tror de kostet 150 kroner. Knøttesmå i enkel bomullsduk, med bunn i tykk plastfolie. I kulda ble den stokk stiv, og sprakk når vi rullet teltet sammen. Men det tålte stormen! Og med reinskinn som underlag hadde vi det forholdsvis fint i teltet - selv om det ikke var vindtett, det merket vi godt. Her er morgenen etter, det var sikkert 25-30 kalde grader. Vi måtte bokstavelig talt sparke oss ut av teltet for å komme gjennom de hårde snøfonnene som hadde lagt seg foran inngangen. En av oss hadde ikke lagt skiskoene i soveposen om natta, han sleit dagen etter

I går natt var en flott nordlysnatt! Disse bildene er tatt på Kvaløya like utenfor Tromsø. Nordlyset er belønningen for de to månedene uten sol her nord

Herlig rapport ! Kjente meg mye igjen i tiden og utstyret.... 150 kroner for et telt, ja det høres riktig ut.

    Så sant været tillet det, har eg alltid åpen glidelåsen ut når eg smelter snø og lagar mat. Når været er slik at dette ikkje lar seg gjere pga snøfokk, er den naturlege ventilasjonen i teltet godt nok. Den minste antydning til vondt i hovudet er eit farleg teikn som må takast alvorleg, kom deg i så fall ut i frisk luft.

Dette synes jeg er viktige spørsmål, entropy Ved å velge en primus som brenner "rent" (fullstendig forbrenning) så begrenser du produksjon av co. Videre bidrar hurtig nedkjøling av flammene til økt co-produksjon. Et tips er derfor å unngå å bruke kokeutstyr med varmevekslere inne i teltet, se denne artikkelen som fikk meg til å bråvåkne da jeg ble oppmerksom på problemstillingen: http://www.friluftsliv.no/images/pdf/kullos.pdf Det kan være lurt å bruke samme type drivstoff på primusen året rundt. Da blir du godt kjent med teknikken og ting "sitter i fingrene" . Jeg bruker bare alkylatbensin hele året, som er en bensintype hvor flere farlige stoffer er fjernet (benzen, svovel...). Dette er ikke vanlig bensin som er renset, men en egen type "miljøbensin" . Du får den billigst i 4 literskanner på Felleskjøpet. Men vær oppmerksom på at forbrenningen av denne fremdeles produserer co (!!!), men inneholder altså mindre av andre farlige stoffer. Cathrine

    Det er i alle fall ikkje nok. Det som er nødvendig, er god lufting, særleg ved snøsmelting. Og alltid vera vaken når det er fyr på brennaren. Dersom ein tar dette på alvor, er ein alarm overflødig. Dersom ein ikkje tar dette alvorleg, er ein alarm bare falsk tryggheit.

Fant på dagens 1 nov 2013 ABC nyheter dette: Test av batterier: Vi har testet 43 batterier Billigbatteriene gjør det best. Tekst: Øivind Lie - Klikk.no Tirsdag 29.10.2013, kl. 13:22 2013-10-29T13:22:13 Vi har testet AA og AAA-batterier. Vi har tatt med alle typer batterier i hver kategori. Fra billigbatterier til dyre litiumbatterier. Verd å lese og kanskje penger å spare? Hvis denne testen er riktig ligger IKEA og Biltema bra an.

Haha. Jeg er stor tilhenger av teknisk bekledning, og leser ofte endel om dette. Dette her blir jo kun tøysete. Som aktiv seiler må jeg si at det er behagelig med gode klær offshore, men man seilte da whitbread lenge før denne miljøgiften var et tema.

Høres ut som uutforsket område. Du får spraye en sko og la den andre være ubehandlet. Så kan du dele erfaringer med forumet

Er nok heller snakk om produsenter som sitter på lagre av klær og stoff som de gjerne skulle ha solgt. Fint at vi endelig får en definisjon av ekstremsport: "Så ekstremt at selv klærne er farlige." Litt fra den andre siden her: http://www.sportsbransjen.no/aktuelt-fr/jobber-for/

Jeg kjøpte en Coleman 442 brukt her på forumet for et par år siden, og har blitt veldig glad i den. Den er omtrent like enkel å bruke som en gassbrenner, og den bråker mindre enn noen annen bensinbrenner jeg har prøvd. Brennerhodet er ganske stort, så den fordeler varmen godt under gryta. Den er litt mer klumpete enn de med løs flaske, men samlet sett er den ikke større..

Dukka opp ett hilleberg staika i posten forrige uke. Så det blir prøvetur denne helga! Har fra før soulo, som er fint, men litt trangt på vinteren. Har også ett ringstind, som er litt romsligere enn soulo, men etter ett par våkne netter på dovre, så oppgraderte jeg til noe mere vindstabilt.

Du har nok rett i at praktiske forhold påvirker lufta mye mer enn tettheten. Dette er en forskjell på kun 3-4 prosent. Luftstrømmen som skapes når varmluft stiger fra brenneren din vil blande lufta i innerteltet mye raskere enn de to gassene separeres pga densitetsforskjeller. (Se f.eks på lufta i atmosfæren, hvorfor er ikke den separert når N2 og O2 har større forskjell i densitet?) For min del fyrer jeg stort sett i ytterteltet. Ved matlaging åpner jeg alltid teltinngangen både øverst og nederst, for å slippe ut dampen som stiger, og inn friskluft nede. Fyres det i innerteltet er det mest for å tørke klær eller av og til for kosen. Har aldri gryter på brenneren i innerteltet. Fyrer jeg i innerteltet har jeg én åpning oppe på den ene endeveggen, og én åpning nede på den andre (innertelt med åpning i begge ender). Samtidig er alle ytterventiler åpne, og i vindstille vær står også teltinngangen litt på gløtt. Å fyre i et lukket innertelt ser jeg ikke på som forsvarlig i det hele tatt. Dette er mine forhåndsregler, som funker bra for meg. En del av min generelle "sikkerhetsfilosofi" om å unngå små marginer i risikosituasjoner. Legger mer lit i disse vurderingene enn en billig alarm med elektronikk som utsettes for fuktige forhold. Ta noen gode forhåndsregler, så vil du kunne kose deg med teltfyring uten store bekymringer!

Takk for tips, skal teste det. Akkurat vært og handlet en pakke. Om det ikke skulle fungere til alt så var det hvertfall et snev av humor(min sorte) å kjøpe produktet. Gikk til dama bak kassa og tok kortversjonen "Hei, Sugru"

    Det er grusomt å gå med for breie ski i spor. Akkurat kor stort problemet er, er veldig avhengig av snøen og kor gamle og brukte spora er. Verst er det i nykøyrde spor i fast fokksnø. Men det er aldri noko problem å gå ved sida av sporet. Det skal vera ein veldig smal sporsle dersom du ikkje får plass ved sida av sporet.

Liggeunderlag blir selvfølgelig med. Ellers er det mange gode tips og innspil her som jeg takker for. Det ender nok med at vi pakker så lett som mulig for en koie til koie tur, altså dropper utstyr man ville pakket for komfortabel overnatting utendørs, men tar med nok til at det er MULIG å overnatte utendørs dersom det skulle bli nødvendig.

I skogsterreng er det mulig å klare seg uten liggeunderlag gjennom en ufrivillig natt ved å bruke barkvister. Er ikke mye gran der men furu skal nok også fungere om en har nok. Selv om man stort sett kommer frem så mener jeg at man alltid skal være forberedt på en ekstra natt utendørs, selv om terrenget ikke nødvendigvis er av et vanskeligste. Ufrivillig nødovernatting kan også komme av skader. Da hjelper det lite å ha "bare" fem kilometer til nærmeste koie. Ikke alle områder ved Femunden ligger midt i barskogen heller så bruk av den kvisten blir dermed også utelukket. Ved skader vil også et liggeunderlag være uvurderlig ikke bare på grunn av at man kanskje må tilbringe en natt ute men også for å hindre potensiell nedkjøling av den skadede. Også om det skulle være mobildekning og man får kontakt med hjelpepersonell må man regne med å måtte tilbringe tid ute i terrenget med den skadede. (Hvor lenge er selvfølgelig avhengig av mange faktorer.) Det sies at liggeunderlag er viktigere for å holde en pasient varm enn sovepose. Nei, liggeunderlag bør definitivt med på vintertur etter min mening. Det er også mer visuelt stort enn det er tungt så veldig mye jobb er det ikke å ta med seg.

Hei Kikut ! Jeg er stort sett ening i det du sier. På Sjusjøen hvor vi har hytte er det heller ingen som klager på løypemaskinene ,syketransporter og noe kjøring i.f.b med visse arrangementer. Men skulle det bli anledning til å ha en scooter stående i garasjen som kunne tas fram når det passet så ville tilværelsen på hytta bli uutholdelig for svært mange. Det var dette scenariet som åpnet seg da de blåblå under sonderingene på Sundvollen kunngjorde lempninger i reglene om snøscooterkjøringen. Brage

Dette ble lansert i går. 592 gram for 2 personer, 122 cm på de høyeste, 2 sideinnganger med fortelt. Bruker du ikke gåstaver, må du ha 2 stenger som veier 120 gram til. http://zpacks.com/shelter/duplex.shtml

Ingen langvarig erfaring, men har en som er brukt ca ett år (ute og inne). Den har WARP konstruksjon (kun bred flattvevd bånd, ingen padding) og justerbare lårløkker. Ubetydelig slitt, lett, grei komfort, trekker lite vann, greie utstyrsløkker, mulighet til å feste innfestning for isskruer o.l på siden. Opplever at hoftelåsen åpner seg litt under bruk og må etterstrammes nå og da. Totalt sett : Anbefales. Dame eller unisex har jeg liten peil på. Det er vel mer om du vil ha med eller uten justerbare lårløkker og antall løkker for utstyr gitt ditt bruk som betyr mest vil jeg tro!?

Det er vel stort sett de som kommer frem som skriver i hyttebøkene.. Forskjellen mellom Femundsmarka og Nordmarka er avstanden til vei, manglende mobildekning, og antallet andre turgåere man møter på som evt kan hjelpe. Er ikke imot å kose seg på tur, men mener man bør legge inn en del sikkerhetsmargin.

Det er vel en avveiing om man vil fylle sekken med halve boden eller god mat og drikke. Jeg har vært utallige turer i femundsmarka om vinteren og har aldri hatt behov for å ligge i snøhule - ettersom du ikke finner egnede skavler og det tar tre ganger så lang tid å grave ei slik som det det tar å komme seg til nærmeste bu. Hva ved angår har jeg en gang opplevd å komme til bu uten ved, og da måtte vi hente veden i skogen i stedet. Det er alltid ei bu i nærheten, det går scooterspor mellom buene (etter de som kjører ved) og om man ligger unna de mest trekkfulle plankebuene er det ingen problemer å fyre varmt. Dette er ingen ekspedisjon - bare kosetur. Har lest hyttebøker i femundsmarka i flere tiår og har aldri hørt om noen som ikke har kommet seg til hytta pga. været, eller andre uforutsette katastrofer. Man tar vel ikke med seg telt på søndagstur i Nordmarka, selv om det teoretisk kan bli snøstorm og beinbrudd på en gang der og... Slike tråder har en tendens til å bli utstyrslister for rene ekspedisjoner. Folk har sett for mye på reallitytv. Bare min mening da, og som sagt, vil du ha med deg 20 kg med utstyr i tilfelle ragnarokk, så er det bare å bære i vei. Jeg dropper det og legger heller i en Cognac, 2 pils og masse god mat. Smak og behag.

Mål er ca B56mm x L47,03mm x H12,29mm. Vekt 62gr Til sammenligning er PWR2500 som er den litt større versjon ca. 56,3mm x 50,6mm x 15,0mm, vekt ca 80 gr. Let og fin og sitter tight, merker lite at jeg har den på armen. Ikke noe som er tungt og slenger rundt på håndleddet. 2 grunner til at jeg valgte den. 1 var at det ikke er så stor som de forrige modellen. 2. utstyr generelt og mest at jeg slipper stille klokke/dato som jeg måtte på analoge jeg hadde(som gikk i stykker). Da jeg våknet søndag hadde den skiftet til vintertid av seg selv. Kompasset har jeg bare så vidt sett på men ikke testet det i praktisk bruk. Tok bare en test hjemme mot et vanlig kompass og det viste riktig da. Dog må man holde klokke vannrett. Er og bearing indikator så man kan sette en kurs med, men har ikke prøvd det. Kan og legge inn magnetisk avvik. Her i Norge er det vel stort sett 1 grad det er snakk om.

Difficoult to judge a specific case but the basic idea is the following: -stiff ski will be faster on flat, kick wax will keep longer, short traps will perform better on hard snow, but carving ability is bad. -softer ski right the opposite, slower on flat, kick wax wears quicker, short traps perform worse on hard surface but carving ability will be better. All the problem is the needed compromise. Remember that narrow skis are tendentially stiff, and broader ski are usually also softer. Remember also that is you plan to ski in powder with traps, speed is reduced anyway, and traps performance will be similar between stiff and soft ski. What is new on the market are the rocker skis. If you are interested in skinny ski, you should consider to go with at least some rocker, like on the new E99 or on the Asnes Gamme 54. This tecnology should improve the compromise; a relatively stiff ski with some additional control on carving in powder (no idea if the carving ability improves also on hard surfaces). Regards

Hei Utemannen ! Ja, det kan være litt av hvert å kritisere DNT for. Det har jeg selv vært med på, Men når det gjelder DNT-skuterne så blir det søkt om og innvilget samtykke til alle transporter som dreier seg om levering av varer og materialer etc.til hytter som ikke har veiforbindelse helt fram. I Jotunheimen fraktes mat og andre fornødenheter med skuter inn til f.eks Glitterheim. Olavsbu får forsyninger med helikopter fra Leirvassbu o.s.v. I nødsituasjoner kan alle som har skuter delta. Det følger av nødrettsbestemmelsene i lovverket. Men DNT har ikke en generell fullmakt til bruk av skuter. Brage

En litt annerledes turrapport, men jeg prøver For oss som er glad i sykkel er de få dagene i året med skikkelig barfrost omtrent like deilig som de få dagene man opplever virkelig bra pudderføre på ski. Det var meldt en kald natt til lørdag pga klarvær, noe som lå ann til å gi drømmeforhold i marka. Når klokka ringte tidlig var det 8 kalde grader og himmelen avslørte allerede at dette kom til å bli en knalldag på 2 hjul! Utgangspunktet for turen ble Solbergelva, hvor vi fikk en brutal kaldstart opp til Nerdammen. Så begynte morroa! Drammensmarka er jo kjent for mye myr, men i dag var alle myrområdene som asfalt, man kunne sykle over alt. Vi fulgte blåstien til Tverken og videre fra Steinkjerringa mot Skimtvannet. Leken blåsti, frosne myrer, artige crux, kort sagt GØY! Vi syklet den nordlige blåstien ut mot Storsteinsfjell, en sti som vanligvis er våt og sugen, men i dag var den en drøm! Ute på Storsteinsfjell fikk vi se at Lierdalen badet i tåke under oss og utsikten var så bra at pausen ble ekstra lang i det kalde og friske været. Tilbake igjen mot Tverken tok vi den sørlige blåstien. Krevende, men artig sykling også her. Vanligvis blir det samme vei tilbake, men i dag var vær og føre rett og slett for bra til å dra hjem, så vi tok en bonusrunde inn i marka mot Tverråsen før vi avsluttet vestover mot Solbergelva og den ultimate avslutningen ned Gravningen, leken singletrack med små crux ned lia mot Solbergelva igjen. Nesten 4 timer, 25 kilometer med stisykling og snaue 800 høydemeter ble unnagjort denne formiddagen. Rett og slett en av de beste stiturene noen gang for min del! Håper på flere dager med barfrost før snøen kommer for fullt.