Vinnerliste

Siste framskritt med prosjektet mitt. Pulken er blitt pusset ned og rullemalt med bengalakk. Nå står montering av trekk og innfesting for trekktau for tur...

http://www.nrk.no/trondelag/_-vi-har-plantet-en-miljokatastrofe-1.11323170 For min del tror jeg at jeg avlyser alle forsøk på dårlig samvittighet om jeg bruker øksa for å skaffe litt ved til leirbålet i vinter... Her står svineriet tett i tett...

Har selv vært en "synder" 11-12 år gammel til 25 øre granplanten, men hvem kunne vite? Men at dette treslaget egentlig ikke naturlig hørte til var det nok noen som skjønte. Før gikk mye til jernbanesviller og papir er det stadig mindre bruk for. Og mye tømmer til husbygging kommer vel østfra til rimeligere pris. Så skogeierne får ikke avsetning på skogen lengre. Kanskje bestille en 92-orkan eller ti?

I forbindelse med at det er et par debatter der DNT får så hatten passer, så drister jeg meg til å legge ut et blogginnlegg fra "Blåfjellenden". Det er ikke alle som er enig i at STF (Stavanger Turistforening) ødelegger miljøet, snarere tvert i mot. Flere små forbedringer på stien mellom Hunnedalen og hytta. Flere gangveier I fjor omtrent på samme tiden (en uke før) hadde jeg en runde der jeg prøvde å legge til rette stien mot Hunnedalen. I år ble det anledning til å få gjort noe mer. Og i tillegg hadde jeg litt bedre grunnlag for å få til brukbare løsninger. Litt rart det der. Erfaring er greit å ha når ting skal gjøres. De sorpehull jeg gikk forbi i fjor har bare blitt dypere og bredere. Det er absolutt behov for å få på plass noen greier som gjør det litt enklere å passere. Og greier var det mulig å produsere på plassen. Under nye hytta ligger det, og lå enda flere, trykkimpregnert material, som er passe tykk til å lage gangveier av. Når det i tillegg er skruer og drill, er det enkelt å få laget noen gangveier som så kan plasseres på strategiske steder. Det tok litt tid før jeg kom i gang. Haugen med planker under nyehytta er stor og de brukbare materialene var selvsagt underst. Men etter mye svette – og litt banning, det er trangt under hytta, kom materialene på plass. Været på lørdag var ikke bra, det både regnet og blåste litt. Litt surt. Men heldigvis var det mulig å arbeide med gangveien innendørs i skuten på gamlehytta. Det tok i grunnen mindre tid en det jeg trodde vil gå med å produsere et antall gangveier. Det tok vesentlig lengre tid og var mye tyngre enn jeg trodde å få de på plass i sorpehullene. Og i tilegg var det siste en heller våt affære. Så nå får vi se om de ligger på plass til våren, og om det er mulig å få produsert opp noen flere gangveier. Plasser å legge disse mangler det i hvert fall ikke. Men det var et hekkans slit å få de på plass.

Når et hugstfelt gror til etter hugst, så blir det ofte tett krattskog. Dette gjelder vanlig norsk gran. Krattet er typisk så tett at det er vanskelig eller umulig å bevege seg der. Alle trærne har omtrent samme alder, derfor er de til enhver tid omtrent like store. Etterhvert får vi en tettvokst mørk skog der lyset ikke slipper ned til bakken, fordi trekronene til alle de jevnstore trærne danner et sammenhengende kronedekke mot lyset. Vi får en "død" og mørk skog uten variasjon og liv, og nesten uten bakkevegetasjon. En slik skog kan være feks 60 år gammel. Hvorfor skal det være annerledes med sitkagranskog? Trærne i en gitt sitkagranskog i Norge idag, har vel samme alder pga samme utplantningstidspunkt eller spredningstidspunkt? Altså er skogen mørk og "død". Etterhvert som skogen eldes og første generasjon trær begynner å bukke under, så oppstår glenner og lysninger der nytt liv gror til. Kanskje det tar 100 år før vi begynner å få en variert, naturlig skog. Slik er utviklingen i norske skoger etter en flatehugst. Hvorfor kan det ikke være på samme måte med sitkagranskog? Jeg synes det er trist at kyst- og fjordlandskapet gror til. Men ville ikke landskapet gjort det uansett? Uavhengig av utplantingen av sitkagran? Dessuten, over hele landet finner vi idag mørke, "døde" skoger som resultat av utbredt flatehugst. Så hvorfor være så opptatt av sitkagranen? Etter mitt syn så er sitkagranproblemet bare et symptom på vår manglende ydmykhet og føre-var-holdning ift naturen. Og troen på at vi forstår alt, er antagelig større idag som den var for 60 år siden. Her er noen bilder av sitkagranskog. Skiller de seg så mye fra våre egne granskoger? http://www.tarleton.edu/Departments/range/Woodlands%20and%20Forest/Pacific%20Northwest%20Forests/PacificNorthwestForests.html http://en.wikipedia.org/wiki/Picea_sitchensis

Denne tråden har gått vel langt og jeg viser til reglementet sitert nedenfor. Ettersom tråden ikke har klart å holde seg til saken som sådan, om reinen som har blitt drept for å få erstatning, men istedenfor begynt diskusjon om samene som folkegruppe stenger jeg tråden.

Hmm rart... E same, involvert i reindrifta, men æ har aldri gjort noe sånt, e vel bare et tidsspørsmål, siden det tydeligvis ligger i min samiske natur?

En annen løsning, som jeg synes er den beste og benytter i 99 % av vinterovernattingene mine, er å sette opp teltet på barmark. Fordeler: Du trenger ikke bære med deg plasskrevende og tunge snøplugger, disse gjør jobben:http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/telt-lavvo/plugger/hilleberg-y-peg-10-pack.html. Sammen med en lett plast- eller gummiklubbe. Du bruker vesentlig kortere tid ved oppsett av teltet, tid som kan brukes til å fyre primus og spise istedet. Du slipper snø som blir med inn i teltet. Teltet står som spikret fast. Ulemper: Du må ha et telt som tåler full storm. Det kan ta litt tid å lete opp en bar rygg eller haug. Det kan være vanskelig å få pluggene opp igjen om morgenen, men litt varmt vann gjør susen.

Har brukt Ruffwear Palisades Pack (den gamle modellen) i 2 1/2 år, eneste problemet var litt gnagsår pga lite polstring ved armhulene, men det har jeg fiksa sjæl. Så nå er den perfekt til min hund, en vizslatispe. Får plass til regndekken/varmedekken, hvilepose, hennes egen mat, sammenbrettbar matskål, potesalve, potesko, ekstra bånd og halsbånd. Så er det også 2 "camelbak" vanntanker i kløven, 1l i hver. Så er kløven lett avtagbar som er fint under hvilepauser, 4 klips + 2 borrelås så er den på/av. Sela har Y bryst, med gode justeringsmuligheter. Det er også støttefeste som går over magen, så den sitter støtt, så lenge vektfordelingen er riktig. Veldig slitesterk sele og kløv, men sela er ikke noe trekksele, det er mer en sportssele/sporsele, har ikke riktig trekkpunkt for å brukes til det. Så er det et fint håndtak på ryggen av sela, i tilfelle hunden må hjelpes.

Jeg mener også at DNT er en miljøtrussel. Hele greia har blitt et komerialisert og urbanisert opplegg for vanlig masseturisme. Under dekke av å skulle være en slags "ideell organsisasjon" tar de seg til rette i mange av de siste urørte natruområdene vi har. Og dette er kanskje akkurat de områdene som ikke ødelegges av andre økonomiske interesser.

Versjon 2.1 er nå i kveld lansert Det er mange endringer. Vi prøver med et annet kart som "verdens kart". I Norge er det fortsatt Statkart som er best. Endringer: Alle brukere har nå et kart i sin profil. Om man har tagget noen turer enten her på forumet eller i eksterne blogger, så blir dette seende omtrentlig slik ut på din profil her på forumet. Nede til høyre i kartet har det kommet en knapp for de som vil dele et kart fra forumet med omgivelsene. Det er altså ferdig kode som man kan lime inn i sin hjemmeside eller i sin blogg for å presentere et valgfritt kart av alle sine turer eller bare et område. Dette gjør at den merkingen man gjør på forumet kan komme til nytte også på hjemmesiden til de som har det for å få brukerne av bloggene til å finne andre aktuelle turer du har tatt. Jeg vil hjelpe dere med å få dette på plass om dere trenger hjelp. Ser for øvrig ut som st Statkart laster noe tregt her hos meg etter oppgraderingen - men det kan være feil et annet sted. Skal holde øye med det.

Da har jeg etter mye snusing på nett laget et par snøplugger, aner ikke om det blir bra men billig var det ihvertfall. Denne ideen kom ifra andrejo.blogspot.no Reflekstape og s krok samt tau og pvc rør Noen med erfaringer med lignende hjemmelagde plugger?

Dette er noe annet enn den hjemmelagde pulken jeg slepte etter meg noen mil for mange mange år siden. Jeg var 16 år, og skulle gå en ukes tur i Indre Troms en påske. Min far lagde da en pulk til meg for å gjøre turen litt lettere. Skroget var tykk aluminium, meiene lagde han av sammenlimt finér som lå i badekaret i timevis for å kunne bøyes, de ble popnaglet fast til skroget. Draget var stenger av bambus, tror jeg. Han la ned mye arbeid i konstruksjonen, og var veldig fornøyd med resultatet. Men akk, dessverre viste den seg å være nærmest ubrukelig i praksis... Den skar seg ned i snøen, og aluminium var forbausende lite glatt på snø. Så den ble stående igjen på turhytta vi kom til etter første dag. Ditt prosjekt ser atskillig bedre ut!

Trekket påmontert

Er rimelig grønn når det gjelder GPS. Akkurat kjøpt en - og fant da frem til denne boka: Ultimate Navigation Manual av Lyle Brotherton (2011) "http://www.amazon.co.uk/Ultimate-Navigation-Manual-Lyle-Brotherton/dp/0007424604/ref=sr_1_sc_1?ie=UTF8&qid=1383002684&sr=8-1-spell&keywords=ultimate+navigtion+manual" Blar i den nå, virker grei og oversiktlig. Kart og kompass har jeg nå brukt noen år, men alltids noe nytt å lære...og litt repetisjon skader heller ikke. GPS er jeg som sagt grønn på, så denne boka ser da ut til å være midt i blinken for meg.. Se hjemmesiden til forfatteren "http://micronavigation.com/" der man foruten omtale av boken også finner mye info, tips, videoer m.m. Har også egen webshop der de selger diverse navigeringhjelpemidler og tilbehør "http://www.shavenraspberry.com/" Om det er andre som har noen boktips å dele her, så er det bare å fylle på ...

Må si jeg er glad i skogen som er bak der jeg bor. Furuskog vokst opp på det som tidligere nok ble brukt som beitemark. Veldig åpent med 5-15 meter mellom trærne og stort sett bare blåbærris o.l. på pakken. Litt løvtrær her og der. Sammenlignet med granskogen i nordmarka, så er det utrolig fint.

Magicshine 808 er absolutt et godt valg. Litt tung hvis du liker å pakke lett. Jeg har en Zebralight H402, som er litt dårligere enn: http://www.amazon.co.uk/Zebralight-H502-Flood-Headlamp-White/dp/B0087T6CAI%3FSubscriptionId%3D0DWX0HJVE7AWX9HF4X82%26tag%3Dno.pricedumper.com-21%26linkCode%3Dxm2%26camp%3D2025%26creative%3D165953%26creativeASIN%3DB0087T6CAI Den er veldig liten, lett og vanntett. Går på vanlige (og oppladbare) AA batterier, som også passer GPS'en. Ulempen er at den ikke er å få kjøpt i Norge, lenger.

Barnålene! Nålene på vanlig gran er mer eller mindre firkantet, og om du ser nøye etter vises spalteåpninger på alle fire sider. Sitkagrana har flatere, noe blågrønne nåler, og på den ene siden ser du to markerte bånd/striper hvor spalteåpningene sitter. Disse stripene er ofte lyse, og mellom dem sitter en litt nedsenket fure. Begge har hengende kongler, men fullvoksne kongler hos sitkagran blir ikke mer enn 5-10cm. Vanlig gran har 10-15cm lange kongler. Så om du ser en kongle på godt over 10cm vet du at du i alle fall ikke har med sitkagrana å gjøre. Oppfattet ikke noe katastroferetorikk her, egentlig. Artikkelen nevner ordet "katastrofe" kun i økologisk sammenheng, og dette uttrykket er det bevaringsbiologen som bruker. Tror ikke han først og fremst tenker på hvor utrivelig det blir for mennesker å bevege seg i skogen, det er mer at om arten sprer seg til åpne landskap eller løvskog, vil den utkonkurrere de fleste andre arter ved å ta opp alt tilgjengelig lys. Uten lys er det ingen urteplanter, graminider, lyngarter, løvtrær osv som klarer å vokse. Landskapet og biodiversiteten endrer seg totalt, og blir dominert av noen få arter.

Har nettopp redigert en liten film fra sommerens tre dager lange sykkeltur fra Røros til Oppdal. Bilder og litt mer info om ruta her: http://sykkelopplevelser.wordpress.com/2013/10/24/fra-roros-til-oppdal-pa-sykkel/

Vel, det var raskt og gledelig! Yep the rumours are true we are back up and running All the best and kind regards Tony Kind regards Tony Simmonds Managing Director Tel: 02392 737080 Mob: 07711 503698 Email: [email protected] Web: www.fuizionfreezedriedfood.com This email is intended only for the addressee named above. This email and any attached files may contain confidential, copyright protected or privileged information, if you are not the named addressee, or the person responsible for delivering the message to the named addressee, please telephone us immediately. Any dissemination of this communication is strictly prohibited, unless otherwise expressly agreed in writing. Nothing stated in this communication shall be legally binding. Fuizion Freeze Dried Food Ltd, Registered in England No. 6796594 at 116 St James's Road, Southsea, Portsmouth, Hampshire PO5 4JA. -----Original Message----- From: Sent: 28 October 2013 23:31 To: [email protected] Subject: Rumors of a resurrection of Fuizion? Recently there is talk about Fuizion being back in business. True or false? Would love to hear you are back. Best regards,

Sitkagranen har antagelig negative konsekvenser for det naturlige økologiske mangfoldet der den sprer seg. Men artikkelen i post #1 sier jo ingenting om dette. I stedet bruker artikkelen katastroferetorikk mot sitkagran-spredning ved å peke på hvor mørk, utrivelig og utilgjengelig sitkagranskog er. Men utriveligheten i dagens sitkagranskog er neppe så mye større enn utriveligheten i et vanlig norsk flatehogstfelt. Så hva er de negative konsekvensene av sitkagranen? Dette er ikke noe retorisk spørsmål fra min side, jeg er ingen tilhenger av innføring av fremmede arter i norsk natur. Antar feks at sitkagranen fortrenger vanlig gran og dermed også artene som er avhengige av vanlig norsk gran? Skulle vært interessant å se noen tall som sammenligner spredningsegenskapene for sitkagran med vanlig norsk gran.

Jeg har nylig lest den nyeste utgaven til Lars Monsens bok om navigering, hovedsakelig med kart og kompass - men også en par kapitler om GPS. Den er veldig praktisk lagt opp, med eksempler og fortellinger fra hans egne turer. Grundig og lettforståelig, og selv om den i stor grad er beregnet på nybegynnere, kan også erfarne brukere finne gode tips. Men en feil i boka er at han skriver at man skal legge kompasset parallelt med kanten av kartet når man skal orientere det (kartet altså). På noen av Nordeca sine kart går ikke rutenettet parallelt med kartkanten, og da må man orientere kartet etter rutenettet, ikke kartkanten. På Kartverket sine kart går kanskje rutenettet parallelt med kanten.

Hvordan kan jeg lett skille den fra andre gran? Har i utgangspunkt ikke mye peiling på gran.

Kan utelukke loppemarked her etter å ha lest beskrivelsen av hvordan det kan fortone seg he he..... Som du beskriver Grimner, lag på lag på lag på lag funker dårlig!!!! Generelt tror jeg ( min mening da) at folk kler seg for MYE i kulda. Heller fryse litt i starten, gå seg varm og holde "driftstemp" uten å svette, kle på seg ved stille stand og kle av seg før en starter igjen. Fukt er drepen i kulde!!!

Takker og bukker for arbeidet, @REJOHN. Disse kloppene ser snåle ut, men når alternativet er gjørmebad og digre sår i terrenget, så har jeg ingenting i mot å se flere av dem.

Et prisverdig tiltak du gjør her. Tenkte på hvilket arbeid det måtte være da jeg gikk nedover Borddalen i Etnefjellene/Åkrafjordfjellene tidlig i høst der det var lagt ut hundrevis på hundrevis av meter av slike over myrene. Sparer vanvittig med terrengslitasje og vegetasjonsslitasje. Spesielt viktig over fuktige områder som myr som fort blir gjørmehull som ville blitt utvidet på begge sider etter hvert som folk forsøker å komme forbi mer eller mindre tørrskodd. Jeg ser med gru på hvordan landskapet over myrene ville sett ut uten denne tilretteleggingen. Dette er en av hovedstiene opp i Etnefjellene som turistforeningen her lokalt drifter. Fra Borddalen: Igjen, bra jobbet!

Veien til helvete er klopplagt med gode intensjoner!

For det første så er dette ikke DNT, men Stavanger Turistforening. Jeg vet dette er umulig å få inn, men jeg gir likevel ikke opp. For det andre, så ligger det ikke noen formell behandling av tiltakene, så langt jeg vet. Er det nødvendig, så får jeg heller ta straffen. Det blir vel en bot.... Og jeg er litt usikker på hvordan du ser for deg en "godkjenningsordning" slik at tilretteleggingen ikke blir i hytt og pine? Noen som har kunnskaper om de lokale forholdene bør vel - muligens - ha et ord med i laget. I dette tilfellet meg..... (Grunneier er informert, uten merknader fra den kanten).

Etter å ha blitt litt inspirert av denne tråden, samt blogginnlegget det er linket til, tok jeg meg turen innom 2 loppemarkeder på lørdagsformiddag. Det hørtes litt morsomt ut å gå rundt å se litt på alt det rare som ligger til salgs, og ikke minst muligheten til å gjøre et lite varp. Jeg har ikke vært på loppemarked siden jeg var liten guttunge, men regner dessverre med at det sannsynligvis ikke blir flere enn de to besøkene på lørdag i uoverskuelig framtid. ( Om ikke det blir arrangert noe i forbindelse med aktiviteter ungene blir med på når de blir større. Da får en bare håpe man er ute på sjøen... (jobb) ) Det foregikk sånn noenlunde slik: Svettetoktene kom ca 5 sekunder etter jeg, guttungen og yngste dattera mi (i bæresele) satte føttene på bakken innenfor det første loppemarkedet, på skolegården der loppemarkedet ble avholdt. Tror halve Polen og halve midtøsten, samt 1/4 del den norske befolkning var samlet på skoleområdet. (Mener jeg hørte noen svensker også) Det var som å se ville dyr på jakt. Og da snakker vi ikke grasiøs kattedyrjakt der en finurlig rute opp mot byttet blir lagt etterhvert som kattedyret smyger seg innpå byttet. Dette var mere som en vill bøffelhorde på vei over prærien ifra en gressbrann. Det var korwa meg her og korwa meg der, folk røykte inne i teltene som var satt opp ute på skolegården, det var dytting og skubbing. Det ble litt handling da, guttungen ville jo tross alt ha pølse i lompe når han så pølsebua de hadde satt opp lyse mot ham. ( han godtok dette selv om jeg hadde lovet vafler) Pølsa gomlet han i seg på tur tilbake til bilen. Siden det var enda ett loppemarked på veien mot det opprinnelige målet, stoppet jeg også innom der, siden jeg normalt ikke er en mann som gir opp med en gang, og ikke minst siden guttungen hadde fått lyst på vafler. Denne gangen gikk det litt bedre og jeg ble ikke svett før vi hadde kommet vel innendørs og så at vi faktisk hadde kommet før den værste bøffelhorden og at de nå var i gang med å presse seg igjennom dørene. Snublet innom ett klasserom der de solgte bøker, snappet opp tre av dem for å ha beskyttelse på veien ut. ( la de som ett skjold for knetta som hang i bæreselen foran meg) Så etter en ledig luke, og brøytet meg vei til utgangsdøra. Vel ute på skoletunet så jeg over bøkene jeg hadde grabbet med meg, mens guttungen mumlet, - "Det var så mange folk ass!", Fangsten ble - Kanoboka - Hvordan lese en ørretelv - Ski og friluftsliv i marka - og selvfølgelig guttungen som ble en "smule" sur siden det ikke ble vafler på ham....

Største dødssynden vinterstid er jo å "gå seg våt", når det samtidig blir brukt syntetisk innerst blir marginene små i uvær. Store parkaser, som feks Canada Goose er hel ubrukelige over tid i uvær, kondensen fryser til is i foret, gjør jakka til en tungt, stivt og ISKALDT panser rundt kroppen. Jeg har prøvd utrolig mye forskjellig, kommer tilbake til det gode gamle, ull innerst ull i midten og vindtett bomull ytterst. Utfordringen med bomul kommer i det øyeblikket en blir overrasket av sprutregn midtvinters i 10 minus!!! Men da er det ingenting som hjelper enn å få opp teltet og komme seg i skjul!!! Det var en teknisk og god forklaring TheSleepwalker!!

Vannet som fordamper fra huden vil kondensere når den treffer en kald overflate. Skalljakka vil som regel være vesentlig kaldere enn mellomlaget/ulltrøya, og kondensen som dannes her fryser på om det er tilstrekkelig kaldt. Siden skalljakka jo puster relativt dårlig i utgangspunktet, vil det under arbeid (skalljakker er jo ikke så klamme når man sitter stille) danne seg et damptrykk mellom huden og jakka (det er denne forskjellen i damptrykket som gjør at jakka puster), og jo kaldere jakka er/kaldere det er ute, jo mer kondens vil bli dannet på innsiden av jakka, som kan fryse på. Tar her ikke hensyn til det temperaturavhengige max-damptrykket, og det at det uansett vil kondensere når damptrykket har nådd det høyeste mulige for en gitt temperatur, og at jo hardere man arbeider, jo mer varme produserer man (no shit )

Det nevnes vel ikke så mye akkurat hva de gjorde feil men skjønner innlegget til NANOOK13 som at de jentene overhodet ikke hadde noen form tilstrekkelig bakgrunnserfaring for den turen de la ut på men at de hadde blitt fortalt at om de har rett utstyr går alt bra. Om selgeren faktisk har gitt et råd om at alt går bra så lenge de har rett utstyr(eller sagt med andre ord: utstyr kan oppveie kunnskap og erfaring) så er det egentlig ganske grovt etter mitt syn. Da jeg selv jobbet i sportsbutikk kom det inn en for å kjøpe klatreutstyr som tydelig ikke ante noe om det og ga tydelig inntrykk av at han bare kunne kjøpe det, bli vist hvordan det ble brukt i butikken og så legge i vei. Jeg sa selvfølgelig at jeg ikke kunne gi ham et klatrekurs, at han måtte bruke det på eget ansvar og at han kun fikk kjøpe av meg hvis han lovet å ta et kurs/sette seg inn i bruken før han startet.

Men han må nå juge noe fælt da han godeste Peter Wessel...? På side 68 i Barske Glæder skriver han bla om kameraten som hadde knekt et økseblad på smøret i et fryktelig koldt veir....

Jeg har i flere år brukt Hilleberg sine snøplugger. De selges i sett på 6 stk. Jeg har som regel hatt med ett eller to sett, avhengig om jeg har gått alene eller ikke. Ski og staver kan nemlig også fint brukes som plugger. Pluggene mine er 30 cm lange og det holder i massevis. Som regel graver jeg de et stykke ned i snøen slik at de ligger horisontalt, festet med det ferdigmonterte tauet midt på pluggen til teltet med klipsen. Det sitter som støpt, og ingen av mine plugger er så langt blitt bøyd.

Om du skal bære sekk så vil jeg anbefale å kjøpe standard snøplugger fra f.eks. Helsport eller Hilleberg da disse ikke tar så mye plass og de fungerer helt utmerket. Ikke hatt problemer med at mine bøyer seg. Har dog sett andre slike snøplugger bøyd. Spesielt de som er 50 cm. lange. Jeg bruker 30 cm. De fungerer ypperlig så lenge snøen er litt vindpakket og om snøen er løs graver jeg de ned som anker. Her er Hilleberg sine en fine da de kommer ferdig med en snor som gjør det alternativet enda et lite hakk enklere(men det fungerer fint uten den snoren også). Bøyde plugger kommer ofte av at de f.eks. trampes ned i bakken/snøen og har en mistanke om at 50 cm. er enda mer utsatt enn 30 cm pga. lengden. Du skrev vel at du skal dra pulk. Da kan du godt skjære til dine egne snøplugger(av for eksempel lister, som nevnt over) og spare litt penger på det. I skogsterreng kan du jo hente snøpluggene/ankerene der du er for så vidt. Til pluggløkkene som sitter inne ved teltduken kan det være kjekt med å noen vanlige plugger allikevel(evt tynnere pinner som du spikker) enn kraftige greiner forstås I en del områder kan du i skogen møte på skikkelig løssnø(tørre og kalde områder gjerne, da omdanner ikke snøen seg så lett). Da må du være forberedt på å grave ned pluggene omtrent så dypt du klarer og gjerne trampe til snøen etterpå. Stort sett vil du også oppleve at snøen setter seg etter litt tid, så i områder hvor snøen ikke er fullt så løs kan det være lurt å ikke grave for dypt ned da du gjerne skal ha dem opp igjen neste dag også Prøv deg litt fram.

Helt vanlige tre eller plastpinner (type brøyepinner) på 40-50 cm fungerer bra, tape dem i hver ende så de ikke går i stykker. Er snøen for løs så grav dem et stykke ned og legg dem på tvers og trå eller slå ned snøen over dem. Da sitter de godt selvom snøen i utgangspunktet er litt for løs. Vanlige snøplugger i metall er bare tull og bøyer seg eller knekker fort. Da må du evt kjøpe snøbolter eller anker som brukes til sikring på snø, noe som er litt overkill for å bardunere et telt med mindre det er helt krise.

En skiller vel egentlig mellom plugger en stikker ned i snøen og anker en nærmest baker inn i snøen og stamper hardt rundt (utrolig effektivt!). Til sistnevnte er det effektivt med greiner eller trelister. Greinene må ikke være tørre og sprø og trelistene kan egentlig være hvordan som helst. Fest bardunene noenlunde midt på. Ordinære snøplugger har jeg dårlig erfaring med. På høyfjellet med finslipt og hardpakket snø, ja. I skogen i lavlandet med masse helt løs snø gjelder etter min mening snøanker. Evnt. bør en enten spa seg ned til fast grunn og "dælje" fast stålplugger eller 4-5" spiker eller kamstål.

Det er nok litt forskjell fra hund til hund og hvordan man justerer kløven. Den sitter helt fint på mine hunder ihvertfall. Tyngden er der den skal være. Det kan jo kanskje hende at hunden din skulle hatt en str større, om tyngdepkt er for høyt mener jeg. Mine hunder bærer sin egen mat og noe av min og det er det fint plass til, men jeg fyller uansett ikke kløven til maks tyngde av hva en godt trent hund kan bære. Syns det er dumt om veskene er for store, da sliter ihvertfall mine unødig mye i halvhøy vegetasjon og på smale stier. Henger seg jo opp i alt.

Jeg har begge de som nevnes ovenfor. Den fra Four Season er klart den fineste, men tuten falt av etter noen turer på min. Jeg fikk byttet den i ny, men det samme skjedde med den andre. Nå skal det sies at min står midt i bålet enten det er lite eller stort, så det er kanskje litt urettferdig, men Eagle sin har ikke tut og dermed ikke det problemet. Dessuten er den fra Eagle greiere å pakke på grunn av formen.

Sier bare. Apetor. Søk og le. Bedre friluftrelatert humor skal du lete lenge etter Tapatalk

Vil slå et lite slag for Europris... Vet de selger mye rask og søppel , men en ting har de og det et ok ullsokker:) 17,- pr par for Trysil ullsokker må være et varp.. Vi kjøpte tre par til hver i familien og de sokkene er utrolig gode .

Det har blitt tradisjon å be våre venner med på tur i Skarvheimen. Dette er 8. året på rad. Som vanlig var vi i utgangspunktet 6 personer, men uheldigvis måtte en melde forfall på grunn av brukket arm. Dermed ble vi 5 som møttes på Oslo S for å ta toget til Hallingskeid. Vel fremme møtte vi DNT’s vårskitur i Skarvheimen. De skulle gå samme vei som oss, til Geiterygghytta og videre til Finse. Lørdag morgen var det fint vær, men litt morgentåke i øst. Tåka løste seg relativt raskt opp og det var uhemmet sol og behagelig temperatur resten av dagen. Løypa går opp langs toglinja til Låghellervatnet og deretter gjennom Såtedalen over Omnsvatnet til Geiteryggen. Det er fint skiterreng og karakteristiske Såta (1558), som ligger midt i Såtedalen ser man fra langt hold. Under høyde 1411 vest for Såta er det ett sørvendt stup med en lun lunsjplass. Det ble godt og varmt i sola. Det var lite snø på Såta, så vi rundet den på nordsiden og fant at det var mulig å gå opp fra nordvest. Rødtopp og jeg gikk til topps. Knutten prøvde seg ett stykke, men fant det tryggest i solbakken sammen med Athleten. Videre var det bare å renne og stake seg nedover til Geiterygghytta. Til middag fikk vi elgsteik og elgkjøttkaker – skikkelig snadder. Søndagen kom med høyt skydekke og litt vind. Vi ville ta veien via Kyrkjedøra til Finse, som alle andre vi traff på Geiterygghytta den helgen. Det gikk greit oppover selv om vinden økte på litt. Da vi kom så vidt gjennom Kyrkjedøra begynte det å snø. Dermed ble den ønskede avstikkeren til Kyrkjedørsnuten avlyst. Etterhver snødde og blåste det ganske heftig. Vi fikk rent ned på Flakavatnet og fant ly i sørvest enden av det. Her fikk vi spist lunsj mens det kom ett par cm våt snø. Den våte snøen hadde stor affinitet til skia og vi fikk kjempeklabber. Det ble ikke spesielt bra nedkjøring, men vi kom da frem til Finse i god tid før toget gikk. Rakk også å spise litt og få i oss noen øl. GPS-data: Hallingskeid-Geiterygghytta 24 km, 640 høydemeter (inkludert avstikker på Såta); Geiterygghytta-Finse 20 km, 800 høydemeter.