Vinnerliste

I forbindelse med at det er et par debatter der DNT får så hatten passer, så drister jeg meg til å legge ut et blogginnlegg fra "Blåfjellenden". Det er ikke alle som er enig i at STF (Stavanger Turistforening) ødelegger miljøet, snarere tvert i mot. Flere små forbedringer på stien mellom Hunnedalen og hytta. Flere gangveier I fjor omtrent på samme tiden (en uke før) hadde jeg en runde der jeg prøvde å legge til rette stien mot Hunnedalen. I år ble det anledning til å få gjort noe mer. Og i tillegg hadde jeg litt bedre grunnlag for å få til brukbare løsninger. Litt rart det der. Erfaring er greit å ha når ting skal gjøres. De sorpehull jeg gikk forbi i fjor har bare blitt dypere og bredere. Det er absolutt behov for å få på plass noen greier som gjør det litt enklere å passere. Og greier var det mulig å produsere på plassen. Under nye hytta ligger det, og lå enda flere, trykkimpregnert material, som er passe tykk til å lage gangveier av. Når det i tillegg er skruer og drill, er det enkelt å få laget noen gangveier som så kan plasseres på strategiske steder. Det tok litt tid før jeg kom i gang. Haugen med planker under nyehytta er stor og de brukbare materialene var selvsagt underst. Men etter mye svette – og litt banning, det er trangt under hytta, kom materialene på plass. Været på lørdag var ikke bra, det både regnet og blåste litt. Litt surt. Men heldigvis var det mulig å arbeide med gangveien innendørs i skuten på gamlehytta. Det tok i grunnen mindre tid en det jeg trodde vil gå med å produsere et antall gangveier. Det tok vesentlig lengre tid og var mye tyngre enn jeg trodde å få de på plass i sorpehullene. Og i tilegg var det siste en heller våt affære. Så nå får vi se om de ligger på plass til våren, og om det er mulig å få produsert opp noen flere gangveier. Plasser å legge disse mangler det i hvert fall ikke. Men det var et hekkans slit å få de på plass.

Hmm rart... E same, involvert i reindrifta, men æ har aldri gjort noe sånt, e vel bare et tidsspørsmål, siden det tydeligvis ligger i min samiske natur?

Et prisverdig tiltak du gjør her. Tenkte på hvilket arbeid det måtte være da jeg gikk nedover Borddalen i Etnefjellene/Åkrafjordfjellene tidlig i høst der det var lagt ut hundrevis på hundrevis av meter av slike over myrene. Sparer vanvittig med terrengslitasje og vegetasjonsslitasje. Spesielt viktig over fuktige områder som myr som fort blir gjørmehull som ville blitt utvidet på begge sider etter hvert som folk forsøker å komme forbi mer eller mindre tørrskodd. Jeg ser med gru på hvordan landskapet over myrene ville sett ut uten denne tilretteleggingen. Dette er en av hovedstiene opp i Etnefjellene som turistforeningen her lokalt drifter. Fra Borddalen: Igjen, bra jobbet!

Veien til helvete er klopplagt med gode intensjoner!

Synes det blir feil å påstå at dette gjelder samer generelt, når saken gjelder 3 av flere titusen. Uansett en sjuk sak, håper de skyldige får smake gaffelen!

Dersom det ikke hadde blitt merka stier, ville vi fortsatt gått opp stier. Det ligger i vår natur. Dyr gjør det samme. Det er av flere grunner. Det ene er at stien som blir tråkket opp veldig ofte er letteste vei fra a til b. Det andre er at allerede opptråkka stier, merka eller ei, er langt lettere å gå på enn ute i terrenget. Det er langt flere stier der ute som ikke er merka enn de som er merka. Ta en tur i Østmarka. Der er det et nettverk umerka sti som er helt vanvittig, og relativt meningsløst. Det er fordi folk går der de føler for, som mange mener man bør gjøre. Det fører til at man nesten tråkker opp hele skoger. Merking eller ei, stier blir det uansett. Men en fornuftig mengde merket sti vil nok begrense nye stier i langt større grad.

Kan ikke se at det er mulig å synke stort dypere enn det og mishandle dyr for vinnings skyld. Er det noen som har gjort seg fortjent til gapastokken må det bli disse.

Etter å ha blitt litt inspirert av denne tråden, samt blogginnlegget det er linket til, tok jeg meg turen innom 2 loppemarkeder på lørdagsformiddag. Det hørtes litt morsomt ut å gå rundt å se litt på alt det rare som ligger til salgs, og ikke minst muligheten til å gjøre et lite varp. Jeg har ikke vært på loppemarked siden jeg var liten guttunge, men regner dessverre med at det sannsynligvis ikke blir flere enn de to besøkene på lørdag i uoverskuelig framtid. ( Om ikke det blir arrangert noe i forbindelse med aktiviteter ungene blir med på når de blir større. Da får en bare håpe man er ute på sjøen... (jobb) ) Det foregikk sånn noenlunde slik: Svettetoktene kom ca 5 sekunder etter jeg, guttungen og yngste dattera mi (i bæresele) satte føttene på bakken innenfor det første loppemarkedet, på skolegården der loppemarkedet ble avholdt. Tror halve Polen og halve midtøsten, samt 1/4 del den norske befolkning var samlet på skoleområdet. (Mener jeg hørte noen svensker også) Det var som å se ville dyr på jakt. Og da snakker vi ikke grasiøs kattedyrjakt der en finurlig rute opp mot byttet blir lagt etterhvert som kattedyret smyger seg innpå byttet. Dette var mere som en vill bøffelhorde på vei over prærien ifra en gressbrann. Det var korwa meg her og korwa meg der, folk røykte inne i teltene som var satt opp ute på skolegården, det var dytting og skubbing. Det ble litt handling da, guttungen ville jo tross alt ha pølse i lompe når han så pølsebua de hadde satt opp lyse mot ham. ( han godtok dette selv om jeg hadde lovet vafler) Pølsa gomlet han i seg på tur tilbake til bilen. Siden det var enda ett loppemarked på veien mot det opprinnelige målet, stoppet jeg også innom der, siden jeg normalt ikke er en mann som gir opp med en gang, og ikke minst siden guttungen hadde fått lyst på vafler. Denne gangen gikk det litt bedre og jeg ble ikke svett før vi hadde kommet vel innendørs og så at vi faktisk hadde kommet før den værste bøffelhorden og at de nå var i gang med å presse seg igjennom dørene. Snublet innom ett klasserom der de solgte bøker, snappet opp tre av dem for å ha beskyttelse på veien ut. ( la de som ett skjold for knetta som hang i bæreselen foran meg) Så etter en ledig luke, og brøytet meg vei til utgangsdøra. Vel ute på skoletunet så jeg over bøkene jeg hadde grabbet med meg, mens guttungen mumlet, - "Det var så mange folk ass!", Fangsten ble - Kanoboka - Hvordan lese en ørretelv - Ski og friluftsliv i marka - og selvfølgelig guttungen som ble en "smule" sur siden det ikke ble vafler på ham....

En ny tråd i serien: Hva har du........... Snart ferdig med Jared Diamond's, "VÅPEN PEST & STÅL, hvor han over 480 sider prøver å forklare hvorfor vi her i Vesten har alt mens folk i andre deler av verden nesten ikke har noe. Hvorfor samfunnene på ulike kontinenter utviklet seg i ulik takt fra 11 000 år f.Kr og fram til i dag.Her går det i historie, geografi, økologi uten antydning til rasisme. Anbefales ! Interresant lesning nå om høsten hvor kveldene er mørke og timene i teltet lett kan bli lange.

Flere har sikkert hørt om saken som gjelder DNT hytta på Snøheim i Dovrefjell. På sommertid går det skyttelbusser innover, og busstilbudet er i mange tilfeller presset. Og jeg mente jeg leste et sted tidligere i år at det var ønskelig med å setter opp ytterligere busser innover mot snøheim. Foreningen Bevar Dovrefjell gikk til sak mot staten, men tape i tingretten. Lagmannsrettens avgjørelse ga staten medhold under tvil. Dermed er det kanskje duket for et oppgjør i Høyesterett. Etter forsvaret skulle avvikle skytefeltet på hjerkinn, skulle det inngå i Dovrefjell- og Sunndalsfjella nasjonalpark. Hjerkinn skulle da også bli vernet. Den opprinnelige verneforskriften for Dovrefjell- og Sunndalsfjella nasjonalpark ble det skrevet slik: For å kunne gi dispensasjon fra formålsbestemmelsen fremkom det i § 3: Men i kongelig resolusjon av 27. mars 2009 ble det tillagt et nytt punkt i § 3 Hjemmelsgrunnlaget for miljøverndepartementet (MD) er klart nok. Men sett bort fra det rettslige aspektet ved saken fremstår det for meg at verneforskriften ble endret for at man likevel kunne gi dispensasjon. Altså en omgåelse av regelverket. Ut fra det nye punktet i verneforskriften for dispensasjon ser jeg lagmannsretten går inn på hvordan villreinen oppfører seg, og hvilke konsekvenser dette kan medføre. De går også inn og ser på dispensasjonsvedtaket som ble gjort for DNT hvor MD bygget vedtaket sitt på at snøheim skulle ha mellom 2-3000 overnattingsdøgn i perioden snøheim var åpen. Men i 2012 var det ca 5700 overnattingsdøgn og i 2013 5400 overnattingsdøgn. "Det synes etter bevisførselen likevel klart at ferdselen langs Snøheimveien utgjør en viss hindring for villreinens trekk mot vinterbeitene" På den annen side fremholder lagmannsretten "Det synes likevel klart at det ikke er blitt færre rein i nasjonalparken som følge av bruken av Snøheim, og stammen synes fortsatt å være i god hevd" Men lagmannsretten går i den retning og foreslår: "Også ferdselen langs Snøheimveien kan om nødvendig reduseres ytterligere ved tiltak, som for eksempel å begrense antall busskolonner ytterligere, eller pålegge restriksjoner på den trafikken som skyldes vareleveranser og ansattes bruk av veien til og fra arbeidsstedet." Lagmannsrettens beslutning tyder på at ut fra den informasjonen som foreligger per dags dato tilsier at et slikt dispensasjonsvedtak ikke strider mot naturmangfoldloven § 48. Men det er vel også her stridens kjerne ligger. Hvem er det som vet best? Hvem er det som har best kunnskap? Lagmannsretten påpeker forhold som allerede har skjedd. Etter jernbanen og E6 ble lagt over dovrefjell har ikke reinen krysset mellom dovrefjell og rondane. Det er et interessant perspektiv for det sier de også om veien inn til snøheim. At reinen neppe kommer til å krysse over til hjerkinn pga. all trafikken på veien inn til snøheim, og dermed vil ikke reinen kunne benytte seg av hjerkinn i nasjonalparken. Så hva skal vi godta? trsiv_avgjorelse_toslo-2010-109768.pdf lbsiv_avgjorelse_lb-2011-67153.pdf

http://www.nrk.no/trondelag/_-vi-har-plantet-en-miljokatastrofe-1.11323170 For min del tror jeg at jeg avlyser alle forsøk på dårlig samvittighet om jeg bruker øksa for å skaffe litt ved til leirbålet i vinter... Her står svineriet tett i tett...

Vil oppfordre alle til å lese denne saken http://manepe.no/blog/2013/loppetur-del-1/ på bloggen til @manepe. Den tjener som inspirasjon for meg i alle fall, som svært sjelden har råd til å svi av flere tusenlapper på nytt utstyr, men som dagdrømmer om det uansett. Rent prinsippielt er også gjenbruk noe å tenke på, for flere av oss på forumet. Selve tanken på forbrukersamfunnets inntog i naturen er jo egentlig ganske ironisk.

Det er velkjent at finnmarksvidda har for mye rein. Beiteområder ser ut som månelandskap, og reinen bukker under av matmangel og sykdom. I tillegg blir det nå bekjentgjort i media at samene lager egne, spesielle gafler som skal få det til å se ut som gaupebitt, for at de så skal kunne avkreve erstatning fra staten. Dette overrasker ikke undertegnede, men for de som evt ikke har kjennskap til hvordan samene opererer i sin egen bakgård, så kan jo dette være en liten vekker. Vårt "urfolk" har mange svin på skogen, for å si det slik: http://www.dagbladet.no/2013/10/28/nyheter/rein/reinsdyr/svindel/bedrageri/30014644/

Alle mennesker er av samme rase. Visst er det løgn og hån. Begynn med hans setning nummer en..

Og når det gjelder erstatning for tap av beiteland til forsvaret nordhauk, vet du hvor mange driftsenheter det er i denne sidaen? For hvis du deler summen på alle (summen går jeg ut i fra at du kjenner pga din intime kjennskap til reindrifta i alle landets beitedistrikt) så vil du se at det ikke er allverdens for det permanente tap av beiteland. mitt første ord var forresten motorsykkel, erstatning tror jeg var langt nede på lista

For de som har planer om å vandre i Lomsdal-Visten kan nok NRK programmet http://tv.nrk.no/serie/der-ingen-skulle-tru-at-nokon-kunne-bu/dkmr50000112/27-10-2013 være severdig. Gjestfrie folk og et flott sted der inne i Bønå.

Det sies at det første en samisk unge lærer seg å si, er "erstatning", ikke "mamma" eller "pappa" (på samisk, naturligvis). Ingenting overrasker meg når det mange samer og deres tricks i ludo for å kunne avkreve erstatning. Naturligvis finnes det redelige samer også, men dessverre farges mitt inntrykk av så altfor mye man har hørt (og stadig hører) opp gjennom årene om hvordan "moderne reindrift" foregår. Min påstand er at de fleste reindriftssamer har sine svin på skogen når det kommer til å vri kroner ut av "han stat". Selv spinner de rundt på sine ATV'er, forsøpler og river opp vidda på kryss og tvers..Men så snart noen ønsker å bygge ett eller annet som måtte komme i nærheten av et område hvor en same har reinsdyr, ja DA er krisen et faktum, det går ut over naturen, beitelandskapet, trekkrutene og god knows what. Jeg tør ikke tenke på hva den mektigste samefamilien i Troms har mottatt av multiple millioner kroner fra Forsvaret og Myrefjell AS mtp deres byggevirksomheter. En på jobb leste denne artikkelen om "gaupegaffelen".. Han er mange ganger årlig oppover Finnmarks avkroker i forbindelse med arbeid. Han har _mange_ kontakter og _mange forbindelser relatert til jobb oppover der. Han trakk bare på skuldrene og sa: "Skulle æ la mæ overraske? Æ stusse bare mer på at det her kommer ut i avisa først no? " Jeg håper disse svina blir tatt, og det hardt, uten noen urfolksstrafferabatt. Men jeg frykter for at disse sadistiske kjeltringene slipper unna.

Takk for det! Ja hjalp godt på med medvind, prøvde å gå litt motsatt vei, men kjente fort at det var godt med medvind. Fint område og mange fine opplevelser! Ser absolutt for meg at det må vere et fint område om sommeren!

I denne saken, som i alle andre saker, er det ingen grunn til å generalisere. http://www.nrk.no/sapmi/i-sjokk-etter-reindrap-pastander-1.11323160

Jeg er rimelig sikker på at jeg har hørt flere "klager" dårlig merking av stier, enn det totale antallet røde T er som jeg har malt. Det er faktisk ikke så få. Det er fritt fram for alle å ta et tak. Frivillig arbeid bli ikke alltid like mye verdsatt. Seriøse innsigelser mot tiltak må være ok. Synsing på et generelt og muligens litt fastlåst ståsted blir noe annet. Spesielt kanskje for de som tar et tak.

For det første så er dette ikke DNT, men Stavanger Turistforening. Jeg vet dette er umulig å få inn, men jeg gir likevel ikke opp. For det andre, så ligger det ikke noen formell behandling av tiltakene, så langt jeg vet. Er det nødvendig, så får jeg heller ta straffen. Det blir vel en bot.... Og jeg er litt usikker på hvordan du ser for deg en "godkjenningsordning" slik at tilretteleggingen ikke blir i hytt og pine? Noen som har kunnskaper om de lokale forholdene bør vel - muligens - ha et ord med i laget. I dette tilfellet meg..... (Grunneier er informert, uten merknader fra den kanten).

Nå vet jeg ikke hvor dette er og hvor stor trafikken er der(og dermed nødvendigheten av tilretteleggingen/inngrepet) men en av tingene en del er skeptiske til er jo nettopp tilretteleggingen i hytt og pine som DNT liker. Noen steder er det absolutt et bra tiltak med tilrettelegging men en viss restriksjon på broer, klopper og annet synes jeg er på sin plass.

Hvor syk er det mulig å bli. Man skal vel ikke dra alle samene under en kam, isåfall burde man gjøre det samme med de som bor i Oslo. Er ikke tamme alle de heller Men...de som driver galskap som dette burde blitt bura inne med x-antall gauper, så kunne de fått smake sin egen medisin. Mishandling av dyr gjør meg forbanna!

Ja. man regnet jo ut en gang at skulle alle erstatningssøknader være reelle så må éi ørn ha tatt ett reinsdyr pr. dag. Og apropos all herjing med firhjulinger på vidda: Look to Iceland. De mister vel all respekt med denne ta-seg-til-rette-holdningen.

Det er ikke alle samene dette gjelder. Kun noen veldig få - som nå er under etterforskning. Blir de skyldige tatt skal det bli spennende å se hvilken straff de får.

Hyggelig lesing fra et område jeg bare besøker om sommeren. Medvind og hjemlengsen nedover mot Saurdal må hjelpe godt på farten.

Hei. Jeg har gått tur over Grønland og det gikk helt uten problemer for min del. Vi forberedte oss grundig. De som ikke hadde gjort det slet med masse problemer, først og fremst gnagsår, Akilles og hæl-smerter, frostskader og utmattelse. Jeg vil anbefale på det sterkeste å prøve utstyr og kropp på flere "skikkelige" turer. På Grønland er dagene typisk 7-10 timer lange, kanskje opp mot 16 timer dersom et problem oppstår. Jeg anbefaler derfor å gå helgturer på ca 15 timer med minst 40 kg pulk og ellers samme utstyr som på Grønland. Det er noe helt annet å gå 8 timer om dagen flere dager på rad enn å prøve utstyr et par timer om gangen. Jeg endte med å skifte støvler og modifisere disse til jeg ikke lenger fikk gnagsår. Ellers byttet jeg også jakke og bukse etter testing. Det kan være ekstra greit å finne en dag med -20 grader og litt vind for å teste maske og briller. (Jeg fikk ikke til mitt på Grønland) I påsken gikk jeg også en "mini"-ekspedisjon fra Finse til Gålå for å teste alt utstyret. God tur!

Hehe, loppemarked med småunger, -hva forventet du? Jeg trives med østeuropeere og folk fra Midt-Østen. De går ikke etter de samme tingene som jeg går etter... Men hvis man stiller tidlig på loppis, så må man forvente litt kø og knuffing. Jeg synes Grünerløkkahipsterne er de verste til å knuffe..

Man skal vel aldri være helt bastant på disse tingene, men min mening er i alle fall at en såpass bred, stiv og innsvingt ski som Ingstad vil være klart bedre med 75mm. Du vil ha utbytte av Voile 3-pin og hælbinding sammen med en stiv støvel, også om du ikke kjører telemark. Men dette oppsettet er tyngre å gå med. Enig med Koppen. BC er langt bedre å gå med, men utvalget i BC-støvler er dårligere om man leter etter stive modeller. De fleste BC-støvlene er mer rettet mot gåing enn kjøring. -Er nå min mening da.. Jeg vet det er folk her inne som bruker Ingstad og BC.

Sendte e-mail til Sportsnett og fikk dette svaret:

Senhøsttur. Det er litt spesielt å gå innover heia og vite at det lett kan bli en av de siste turene innover for året. Muligens også litt spesielt fordi andre plasser i landet snakker ski og snø, måtte det bli lenge til her. En fottur i slutten av oktober er likevel ingen selvfølge. Det har vært år (senest i fjor) da snøen har lavet ned på denne tiden. Denne fredags ettermiddag var det lite som tydet på at vinteren vil komme. Det var selvsagt høstfarger. Marka er dyp brunrød, det er ikke blader på bjørka og det finnes ikke blomster. En og annen småfugl finnes det nok, men det er ikke mange. Rypa har jeg snaut sett i år. Men opp mot 10 grader og ikke antydning til frost. Og når det i tillegg er forholdsvis tørt, og uten nedbør, må det bli en fin tur. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Det var heller ikke spor etter hyttebyen. Jeg regnet nesten med å bli alene. I hvert fall innover heia. Nå har jeg gått turen en del ganger, og denne gangen ble ”som vanlig”. Muligens med unntak i at sekken var litt tyngre enn normalt. Jeg hadde tatt med mat for to dager og litt ekstra. Bestyrerinnen var på tur med venner, og jeg benyttet selvsagt anledningen til å ta noen dager på Blåfjellenden. På hytta var det kaldt ned mot 5 grader, og det tok tid å få den gode varmen. Det er ingen god ide å tørke klærne på kroppen, selv innendørs, når temperaturen er under 5 grader. Det ble kaldt. Fredagskvelden kom det folk. Og ikke så mange, men vi ble 8 til sammen. Og som vanlig ble det til at vi satt i peiskroken og pratet sammen hele gjengen. Det blir trivelige timer av slik. Kan anbefales til alle som mener telt er bedre. Og helt som vanlig var det ro og alle hadde lagt seg i god tid før 11. Lørdagen ble det jobbing. Underlig det der. At manuelt arbeid skal være så forbasket tungt. Det gir respekt for de menneskene som i gamle dager ikke gjorde annet enn å løfte og bære – jobbet. Lørdagskvelden ble jeg alene på hytta. Det er litt spesielt, Det burde liksom komme noen til – lørdag og alt. Men timene går fort i godt selskap med lesestoff, NRK på radio og soduko. Søndagsmorgen var mørk. Jeg hadde lagt meg tidlig og morgenen kom før det egentlig hadde blitt lys. Og det var før jeg korrigerte for vintertid. Egg og bacon smaker godt til frokost selv om jeg spiste i opphøyd ensomhet. Det ble en runde med kost og fille før jeg forlot hytta. Søndagen begynte som omtrent hele lørdagen, med regn. Jeg hadde kledd meg for nedbør, men opp bakken og et stykke innover heia var det opphold. Men vått var det. Det surklet og rant over alt. Bekkene gikk store og ved Fossebekken måtte jeg trekke buksa over skoene. Jeg var nok nede i vannet til over kanten på skoa, men uten å bli våt. Nede ved bilen var klokka ikke blitt 12 en gang (ny tid), og jeg hadde god tid til en sedvanlig stopp på Byrkjedalstunet for te og lapp med rørte jordbær. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Står en del info om dette på Sprtsnett: http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=3242&cid=906

Den oppgjevne effekten er på full guffe. At forvarmingstida kan vera ulik, er ikkje ein del av den målinga. Dersom Svea 123R er raskare å forvarme, og derfor får eit forsprang på kokinga, medan Manaslu'en har høgare effekt når brennaren er i gang, vil resultatet av TrondA sitt forsøk vera eit heilt anna med 1l vatn.

Koser meg med Oslos Nære Villmark om dagen.

Håper det, siden det er slikt jeg studerer Men....har du møtt sprutregn i 10 minus før? Kan ikke forestille meg noe kjipere

Største dødssynden vinterstid er jo å "gå seg våt", når det samtidig blir brukt syntetisk innerst blir marginene små i uvær. Store parkaser, som feks Canada Goose er hel ubrukelige over tid i uvær, kondensen fryser til is i foret, gjør jakka til en tungt, stivt og ISKALDT panser rundt kroppen. Jeg har prøvd utrolig mye forskjellig, kommer tilbake til det gode gamle, ull innerst ull i midten og vindtett bomull ytterst. Utfordringen med bomul kommer i det øyeblikket en blir overrasket av sprutregn midtvinters i 10 minus!!! Men da er det ingenting som hjelper enn å få opp teltet og komme seg i skjul!!! Det var en teknisk og god forklaring TheSleepwalker!!

Vannet som fordamper fra huden vil kondensere når den treffer en kald overflate. Skalljakka vil som regel være vesentlig kaldere enn mellomlaget/ulltrøya, og kondensen som dannes her fryser på om det er tilstrekkelig kaldt. Siden skalljakka jo puster relativt dårlig i utgangspunktet, vil det under arbeid (skalljakker er jo ikke så klamme når man sitter stille) danne seg et damptrykk mellom huden og jakka (det er denne forskjellen i damptrykket som gjør at jakka puster), og jo kaldere jakka er/kaldere det er ute, jo mer kondens vil bli dannet på innsiden av jakka, som kan fryse på. Tar her ikke hensyn til det temperaturavhengige max-damptrykket, og det at det uansett vil kondensere når damptrykket har nådd det høyeste mulige for en gitt temperatur, og at jo hardere man arbeider, jo mer varme produserer man (no shit )

Ja vi får ta det som en overdrivelse. Det krydrer nå boka. I kveld har jeg lest kart. Planlegging av vinterturer. Noen blir realisert, andre blir bare drømmer. Men det er godt å kunne drømme litt nå som regnet siler ned.

Den lista er klassisk Vi kunne vel slå et slag for silketørkle og gåselever i fjellheimen, mens vi filosoferer over hvordan en sportssnipp ser ut og hva man skal bruke gummislangen til. @NANOOK13, nedbøren blåser vannrett i innlegget ditt, men jeg må melde at jeg ikke er 100% sikker på akkurat hva de to jentene gjorde galt. Det er blant annet derfor du ikke ser meg på Hardangervidda i januar. Skjønt jeg har sett Gore-Tex ise på innsiden på dagsturer... så gjetter på at de pustende egenskapene tar kvelden under en viss temperatur? Ja, selgere i diverse sportsbutikker kunne hatt godt av å følge sine egne råd og komme seg ut av butikken en gang i blant.

OK. Her er Chr. L. Jensens huskeliste (DNT) fra 1925: A. Beklædning. Lue, jakke, vest, benklær, spikerbelsåtte støvler med ekstra såler, skjorte, bomullstrøje, underbukse, lange strømper, sportssnipp med nål, slips og bukseseler. B. I lommene. Lommebok med kontanter, pengepung, lommekniv med korketrekker m.m. (tollekniv), ur med rem, kompass med rem, blyant, gummislange, tobakkspung, snadde, fyrstikker, lommespeil og (lommekam). C. I ryggsekken. 1. Regnslag, (lett regnhatt), 1 skjorte, 1 bomullstrøje, 1 underbukse, 2 par lange strømper, 4 sportssnipper, slips, silketørkle, 1 par votter, håndkle, 6 lommetørklær, turnsko i pose, reservestøvlelister, reservestøvlespiker, skjorteknapper, reserveknapper, (reservestoff), (bukselapp), (skosmørelse). 2. Hårbørste, tannbørste, svamp i pose, barberkost, kniv og sepe, toalettsepe, (stomatolkrem). 3. Lanolinkrem, honey jelly, bomull, gase, hjortetalg, jod, gummipapir, engelsk hefteplaster, tykt plaster, acetyl-salicyl-tabletter, kamferdråper, opium, sagradapiller, borsyre, hanskesmukk. 4. Sysaker, saks, sikkerhetsnåler, snebriller, brebriller, (brevkort), hyssing, stormstikker, reservesnadde, tobakk, piperensere, lysestump, karter, (kartbeskytter), tog- og dampskibsruter, (reisehåndbok), (kortspill), turistforeningskvittering, (fotografiapparat og films), (kikkert) 5. Kaffekjele, trekopp, teskje, spritapparat og sprit, teholder, (matdåse av aluminium) 6. Sjokolade, kjeks, gåselever, kakao, te, sukker, (konjakk), (pølsesnabb), (aprikoser), (citrondrops) Her er det masse gode tips, hehe. Tingene i () er ikke nødvendige. Mange tipsene gjelder vel fortsatt i en og annen forbedret versjon. Men, dette er nok ikke et innspill til "drømmelett sekk til sommeren", hehe. Liker at det ser ut til å være påkrevd med snadde og tobakk. Opium ser også ut til å være lett tilgjengelig

Oktoberbidrag: "Sesongens første" ISO 640, 1 sek., f/4.0, 16 mm. Sesongens første ski/snowboardtur på Larsbreen, Longyearbyen/Svalbard. Nå har det kommet enda mer snø, og i dag er første dag av mørketiden.

I januar 2001 kom jeg over to jenter midt mellom Hårteigen og Litlos i skikkelig styggvær. De hadde helt greit utstyr, men null i kunnskap om hvordan en skal te seg i fjellet midt vinters. jeg måtte hjelpe de med å komme i ly, og mens hun sprekeste sleit med teltet i vinden, prata jeg litt med den andre jenta.. det kom ganske fort frem at kunnskap var på nullnivå. hun stolte 100% på butikk selgeren sin overtalelse om at bare hun hadde Gore tøy så kunne lite skje. jeg kjendte opp på ryggen hennes under jakka, to lag flis og vanlig syntetisk singlet underst.... self KLISS VÅT!!!! Det var etter selgers anbefaling at hun kledde på seg slik... med tung sekk og ski. Hun frøys fælt, huff og huff. Når de var godt nedi soveposene reiste jeg videre, men traff de igjen tre dager etterpå ikke langt fra Mårbu, da hadde de bommet på løypa ved Lågaros!!! Ikke hadde de mat igjen og null parafin!!!! De hadde bilen på Skinnarbu så du kan si de var rimelig på feil vei. Det blei to store sekker surret oppå og to forøyde damer snørekjørende etter sleden tilbake til Mogen og over hele Møsvatn. De var rimelig ydmyke over hvilke krefter og hvor små marginene er når uværet kommer. Skremmende hvordan en som SKAL ha en vis basis kunskap om det han selger kan gi så gale råd. En MÅ altid bruke hue, være ydmyk overfor fjellet, SNU I TIDE, og ikke tro en er supermann,... det tror jeg at mange blir når de får det "rette" utstyret på seg.. det aller meste av tøy jeg bruker kunne gått rett inn i kategorien som loppemarked tøy, men så lenge det fungerer til det det er ment så hvorfor bytte?? Tøft at det blir tenkt denne veien som trådstarter har gjort.... LIKER DET!!!

Vi blir nok gode venner - ristet akkurat på hodet og pekte på gjenvinningskontaineren bak Expert

Jeg har vasset gjennom Østmarka fra Ellingsrudåsen og nedover mot Lutvann. Det er snø, mye snø, men stiene er gått opp og er greie å gå i. Sekken er pakket med en sovepose, et liggeunderlag og litt mat. Men nå begynner det å mørkne og det ser egentlig også litt mørkt ut. Det er nemlig vanskelig å finne ved i den våte skogen og utenfor stiene er det vanskelig å bevege seg i snøen som fortsatt er ganske dypt. Håpet om utenatt nummer fem i år begynner å svinne. Skal jeg feige ut? Men så! I en skråhelling nedover i retning Lutvann ser jeg død gran. Her er det muligheter. Telefonen ringer mens jeg sanker ved. Kjæresten lurer på om jeg ikke heller skal komme hjem? Hvorfor i all verden skal jeg ligge ute i skogen, bare noen få kilometer fra nærmeste vei? Det virker jo helt meningsløst? Jeg fortsetter å sanke grannkvister og selv om veden er våt får jeg etterhvert i gang bålet. Det brenner friskt. Etterhvert senker natten seg. Og ja, jeg hører av og til lyden av sirener og fly som suser over hodet mitt. Men kvelden kommer og himmelen er stjerneklar. Bålet gir god varme. Jeg legger vekk boka og stirrer inn i flammenefrem til de slukner og jeg sovner. Hvis dette er meningsløst, er det helt greit.

Nyeste fjell & Vidde, side 15 nede til høyre. 52 av 132 sider er Reklame, og 3 vedlegg med til sammen 16 sider med glanset papir med reklame.... Til sammen da 68 av 148 sider inne i denne plasten er renspikka reklame... Eller 46 % av innholdet.............. Mal Gå til : https://www.turistfo...side/registrere Registrer deg med medlemsnr. Logg inn og finn frem til reservasjon mot å få Fjell & Reklame i posten.

Jeg er veldig enig med trådstarter - DNT er mer opptatt av DNTs organisasjonsutvikling enn hensynet til miljøet. Snøheim burde aldri vært etablert og jeg har tidligere kritisert denne utbyggingen: http://www.villrein.no/Portals/norskvillreinsenter/Min%20mening/Monopol.pdf Jeg lar meg også provosere av DNTs misbruk av hyttebegrepet. Det de bygger og drifter i fjellheimen har ingenting med hyttebegrepet å gjøre - dette er ordinære høyfjellshotell, ingenting annet.

Jeg vet at det ikke hjelper. Det er som å kjempe mot vindmøller, men... Det er de lokale foreningen som stort sett betemmer hva som skal skje innenfor "sitt" område. Den lokale forening er " lukket" i den forstand at bare et mindretall av medlemmene møter opp på årsmøtet og er med på å bestemme. (I STF møter ca 80-100 personer opp av i alt 23.0000) Men møtet er åpent for alle medlemmene, og slik jeg ser det, så gjør min lokale forening det den kan for å få med folk flest på årsmøter, fellesturer og ikke minst dugnader. Alle valg og hele møteagendaen for årsmøtet ligger ute på nettet i god tid før møtet, og det er også mulig å komme med innspill. Det er de siste årene kommet innspill/forslag fra "menige" medlemmer til årsmøtet, nettopp for å styre foreningens arbeid i en retning forslagsstillerne mener er riktig. (Og i en retning som trådstarter hentyder til.) For å være med å bestemme, så er det bare å ta med en 20-30 venner og venners venner, så får dere svært mye å si i valgene.

Helt enig ! Som jeg skulle ha skrevet det selv ! DNT er nå blitt en bedrift (økonomsk sådan) som må tjene penger, mange penger, for å kunne lønne ansatte m.v. Foreningen er "lukket" i den forstand at alle valg etc.skjer ved at noen som kjenner hverandre velger seg selv til alle tillitsverv. Regnskapene blir da også i praksis hemmelige.( STF i Sverige er bygget opp på en helt annen måte, mer i tråd med det som er vanlig i organisasjonslivet , f.eks.idrettslag og velforeninger.) Dette blir feil når DNT i praksis er en "monopolbedrift", spesielt i nasjonalparkene hvor ingen andre slipper til.

Jeg mener også at DNT er en miljøtrussel. Hele greia har blitt et komerialisert og urbanisert opplegg for vanlig masseturisme. Under dekke av å skulle være en slags "ideell organsisasjon" tar de seg til rette i mange av de siste urørte natruområdene vi har. Og dette er kanskje akkurat de områdene som ikke ødelegges av andre økonomiske interesser.

Niks jeg selger det ikke, men jeg bruker det daglig i mitt virke som aversjons instruktør. Desto mer jeg leser trådstarters innlegg, jo mer er jeg sikker på at dette er bullshit for å si det rett ut. Bare les hvordan han/hun skriver... dikke dikke stakkars meg liksom... Nei, slike løgner må du dra lenger ut på landet med!