Vinnerliste

Har kjørt 1350 kilometer for å komme hjem til skiene. Et gledelig gjensyn, selv om det kostet sittesår i baken. Nå starter planlegging og forberedelser for 5 måneder med avspasering. Stikkord: Ski

Så flott utbytte, gratulerer! Ja, jaktopplevelsene hverken begynner eller slutter ved avfyrt skudd.. Jeg har aldri brukt annet enn lake til pinnekjøtt og fenalår fordi jeg kjenner til et par problemer med tørrsaltmetoden fra folk som har brukt dette mye. Mengden salt har jeg forstått er mindre interessant enn tiden kjøttet ligger i det og hvor godt kjøttet blir dekket og evnt gnidd inn med det. I følge min far la de låret på en seng av salt og gned det inn med salt over det hele. Etter en viss tid ble saltet «børstet av» med hendene og kjøttet hengt til tørk. Det var ofte et lotteri hvor salt det ferdige kjøttet ble og omkvedet var at de hadde vært «for tung på handa» og kjøttet var for salt og vice versa. Min onkel sluttet med tørrsalting fordi han hadde noen episoder med fluelarver. Etter det han fortalte var det nok at kjøttet hadde en fure e.l. hvor saltet ikke hadde kommet til i første omgang, så var det innsekter der. Å henge kjøttet bak fluenetting hjelper selvsagt, men ettersom han fortalte kunne det skje til og med under saltingen. For egen del har jeg god erfaring med lake, men etter mange år med koking av dette griseriet fikk jeg råd av min onkel om å droppe kokingen som er helt unødvendig. Jeg rører saltet ut i kaldt vann med en ren trepinne og har aldri merket forskjell fra kokt lake. Det var vel egentlig ikke noe svar på det du spurte om, men kanskje noe var relevant allikevel. Jeg har imidlertid en real dose lektyre og du ikke får bedre svar fra andre.

Oktoberbidrag: "Sesongens første" ISO 640, 1 sek., f/4.0, 16 mm. Sesongens første ski/snowboardtur på Larsbreen, Longyearbyen/Svalbard. Nå har det kommet enda mer snø, og i dag er første dag av mørketiden.

Vi har lenge jobbet ganske mye med turkartet med hjelp fra en utvikler @Martin Aronsen Anbefaler at man klikker på "statkart" om man hovedsakelig ser på Norge. Man kan filtrere søk etter datospenn eller type tur - som før. Et lite knippe av forbedringer som er kommet: Markørene blir lagt i en samleboks ved zoom som blir grafisk presentert på en veldig fin måte: Vi får nå inn RegObs sine isobservasjoner direkte i kartet (om man vil ha det). Oppfordrer alle til å bruke denne gode tjenesten - og registrere isforhold http://www.regobs.no/Ice - det er også en egen App for dette. Det er ikke så mange isobservasjoner akkurat nå - men utover vinteren vil det komme inn mange - skal bli spennende å se hvordan det tar seg ut på kartet - om det blir for mange markører. Jeg mener de står i 3 måneder før de faller ut av kartet. Likeledes får man inn Svekket is og andre værdata. En annen stor forbedring er at det nå kommer en oppsummering av turrapporten på selve kartet - slik at man kan lese starten av turrapporten uten å gå inn på den. Man kan nå ha kartet i fullskjerm. Dere som er registrert som bloggere kan nå legge inn lenker direkte til deres hjemmeside og noen har alt begynt å bruke denne funksjonen. Hvordan dette gjøres rent teknisk skal jeg lage en intern post på til dere - dette gjelder altså alle i gruppen Bloggere - samt sponsorer (siden mange av de er bloggere også). Lenkene peker altså ikke til fjellforum - men til eksterne websider. Vi er ikke helt i mål med å plassere alle gamle turrapporter i kartet enda - men skal ta resten før jul håper vi - det har vært en veldig stor jobb. Finner du noen som er plassert feil så bruk Rapporterknappen - så fikser vi det. Gjester har for øvrig nå tilgang til å se kartet - og for at denne posten skal kunne leses av de legger jeg den i Turrapportforumet.

Vil oppfordre alle til å lese denne saken http://manepe.no/blog/2013/loppetur-del-1/ på bloggen til @manepe. Den tjener som inspirasjon for meg i alle fall, som svært sjelden har råd til å svi av flere tusenlapper på nytt utstyr, men som dagdrømmer om det uansett. Rent prinsippielt er også gjenbruk noe å tenke på, for flere av oss på forumet. Selve tanken på forbrukersamfunnets inntog i naturen er jo egentlig ganske ironisk.

Jeg tror jeg har vært på de tre høyeste vandrer (primær) toppene i Alpene, men har jeg det? Min egen definisjon på en slik topp er: PF = 100 meter eller mer, ingen brepassering, ingen klatring (på Gr. Sassiere er det et lite stykke på 5 meter i begynnelesen av hovedkammen der man best kan støtte seg litt med hendene, men klatring er det absolutt ikke). Listen min blir da: 1. Aig. de la Grande Sassiere (på grensen F/I syd for M. Blanc, høyde 3751 eller 3747 avhengig av hvilket kart man bruker, PF = 792) 2. Monte Vioz (sydkanten av Ortlergruppen, høyde 3645, PF = 241) 3. Punta Rossa di Grivola (sidetopp for Grivola nord i Gran Paradiso-gruppen, høyde 3630, PF = 139) Ofte sier Sveitserne at Auss. Barrhorn er det høyeste, men det er sikkert feil. Den er kun 3610. Noen som vet andre ekte vandretopper (d.v.s. i følge min definisjon) over 3600? Og hvis listen skal utvides til topper over 3500, hvilke kommer i tillegg?

SPOT ON, LØSSNØ ! Siden pumpa langt ifra er ny gikk jeg for å prøve å flytte litt på røret. Justering med et par/tre millimeter gjorde susen! Pumpa er så god som ny. Nå må jeg bare finne en patent som kan funke som beskyttelse for pumpa. Hjertelig takk for hjelpen alle sammen - Og spes til deg løssnø

Den lista er klassisk Vi kunne vel slå et slag for silketørkle og gåselever i fjellheimen, mens vi filosoferer over hvordan en sportssnipp ser ut og hva man skal bruke gummislangen til. @NANOOK13, nedbøren blåser vannrett i innlegget ditt, men jeg må melde at jeg ikke er 100% sikker på akkurat hva de to jentene gjorde galt. Det er blant annet derfor du ikke ser meg på Hardangervidda i januar. Skjønt jeg har sett Gore-Tex ise på innsiden på dagsturer... så gjetter på at de pustende egenskapene tar kvelden under en viss temperatur? Ja, selgere i diverse sportsbutikker kunne hatt godt av å følge sine egne råd og komme seg ut av butikken en gang i blant.

Men han må nå juge noe fælt da han godeste Peter Wessel...? På side 68 i Barske Glæder skriver han bla om kameraten som hadde knekt et økseblad på smøret i et fryktelig koldt veir....

Topptur Hvem var det som fant på å ta en topptur etter trening torsdag og to dagers tur i heia? Jeg har ingen andre å skylde på enn meg selv – bestyrerinnen var borte i helg. Men det var ikke det greieste jeg har funnet på. Det ble tungt opp bakkene, og det er en god del bakker før toppen. Det var så avgjort ikke samme gode været som tidligere i helgen. Både vind og litt regn, gjorde det utrivelig. Men det var helst fra bilvinduet. At jeg var eneste bil på parkeringsplassen gjør det også litt vanskelig å se fram til turen. Men som så ofte før. Etter å ha gått en stund, tatt de første kneikene og når jeg står på toppen av lyseveien, så blir det kjekt. Det er mye kronglete gåing innover langs vannene og over de førte haugene. Turen til Bynuten har aldri blitt enkel. Selv om det blir lettere litt lengre ut på vinteren – om det blir forhold til å gå her – så blir det nesten uansett en treningstur. Med høy puls og syre i beina. Det er spesielt et par bakker, ikke lange men bratte, hvor jeg nesten uansett får pulsen helt opp. Og det blir å presse på oppover de mer slake partiene. Jeg hadde vinden i mot, og det kom noe nedbør, men med hetta oppe og skyggen på lua nede, ble det til at jeg helt glemte været. Det ble neste steg som kom i fokus. Utover mot toppen kunne jeg ikke glemme været. Vinden tok godt, og jeg måtte passe på for ikke å miste balansen – på kanten av stupet. Det ble en kjapp stopp på toppen. Det var mulig å se at det hadde kommet årets første snø på toppene innover, men ellers var det meste gjemt i disen. Nedover er lettere, og når det også ”løsner” etter hvert, blir det som så ofte før både god fart og kjekt. Det kom en del folk i mot. Men ingen så langt nede at de ville få problemer med dagslyset. 6 biler på parkeringsplassen, forrige helg var det antakelig 10 ganger flere. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Nett komen hjem etter en tre dagers tur der jeg har kjempet en innbitt kamp mot kratt, flott og tett skau sitter jeg med kaffe og Setesdølen, bygdeblad for Setesdal. Der har Jon Fløystad, tidligere fylkesmann i Aust Agder uttalelser som fikk meg til å sette både kaffe og kakemannen på tvers nede i halsen. Sitat: Til dagens aktuelle klimapolitikk hadde han mest fnys, den gamle hagebrukslæraren frå Dømmesmoen som let forsamlinga få ein solid gjennomgang om fotosyntesen og det som i dag blir sett på som eit problem, CO2 utsleppa. Etter hans meinig er dette grunnlaget for alt liv. Eg grøssar når folk framstiller dette som eit problem, for det er viktigaste byggjesteinen i det store spelet her på jorda. Alle plantene er lukkelege når dei får CO2 og vatn. Då startar fotosyntesen, og det blir grønt i vår hage, sa han. Men framkomligheten i skauen blir nå så som så da , Jon Fløystad......

En annen løsning, som jeg synes er den beste og benytter i 99 % av vinterovernattingene mine, er å sette opp teltet på barmark. Fordeler: Du trenger ikke bære med deg plasskrevende og tunge snøplugger, disse gjør jobben:http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/telt-lavvo/plugger/hilleberg-y-peg-10-pack.html. Sammen med en lett plast- eller gummiklubbe. Du bruker vesentlig kortere tid ved oppsett av teltet, tid som kan brukes til å fyre primus og spise istedet. Du slipper snø som blir med inn i teltet. Teltet står som spikret fast. Ulemper: Du må ha et telt som tåler full storm. Det kan ta litt tid å lete opp en bar rygg eller haug. Det kan være vanskelig å få pluggene opp igjen om morgenen, men litt varmt vann gjør susen.

Dette er nok ikke helt rett. Diagonalt er faktisk hvordan man får den flateste liggestillingen, når du ligger på tvers så trekker stoffet i sidene seg oppover også slik at man får kurve igjen. Tester gjort av folket på hammockforums indikerer at lengden på hengekøya kan ha mer å si på flathet enn bredden. Jeg vil si at hengekøya burde være lang og bred nok i forhold til ens egen høyde. Jeg gjør som @Gemajohn og henger dem fra enden på hengekøya, både sommer og vinter. Der jeg går inn og ut av køya legger jeg en liten sitteplate som jeg kan stå på uten sko. Jo, det er mulig å gå lettere uten hengekøye enn med, men det er ikke nødvendigvis den store forskjellen. Argumentet for de fleste er vel uansett at komforten er høyere, ikke at vekta er lavere.

Helt vanlige tre eller plastpinner (type brøyepinner) på 40-50 cm fungerer bra, tape dem i hver ende så de ikke går i stykker. Er snøen for løs så grav dem et stykke ned og legg dem på tvers og trå eller slå ned snøen over dem. Da sitter de godt selvom snøen i utgangspunktet er litt for løs. Vanlige snøplugger i metall er bare tull og bøyer seg eller knekker fort. Da må du evt kjøpe snøbolter eller anker som brukes til sikring på snø, noe som er litt overkill for å bardunere et telt med mindre det er helt krise.

For så vidt to tråder som har noen tanker om skostørrelser generelt. Den ene er om fjellsko, men er innom flere problemstillinger som også gjelder skisko: http://www.fjellforum.no/topic/29524-nye-fjellsko-hvilken-størrelse/#entry268926 Den andre er om ski, skisko og bindinger, men har relevant innhold for spørsmålet ditt: http://www.fjellforum.no/topic/29526-tips-til-nye-fjellskibindingersko/#entry268928 Blir jo et veldig rundt svar fra meg. Ikke for små, men heller ikke for store. Vil tro 44 er et godt valg. Jeg har tre par skisko. Et par fra Salomon så vidt jeg husker. Disse er i mitt hverdagslige skonummer. Litt knappe og derfor kalde. Men de gir veldig god kontakt og kontroll på skiene. De fra Varg (to forskjellige, husker ikke hva de heter) kjøpte jeg ett nummer større enn det jeg bruker i alminnelige sko. Det er stivt lær i dem og de blir «aldri» myke nok til at jeg får strammet snøringen enkelt og greit, men de er rommelige nok. Tror skisko generelt leveres greit rommelig til varme sokker og såler.

Åpnet en flaske vin til

Den der biter jeg ikke på! Tror heller de fløy med 30 cm høydeforskjell mellom bildene. Dessuten var det en besynderlig billedkant de har fått til. De har nok slitt med både retning og høyde!

I januar 2001 kom jeg over to jenter midt mellom Hårteigen og Litlos i skikkelig styggvær. De hadde helt greit utstyr, men null i kunnskap om hvordan en skal te seg i fjellet midt vinters. jeg måtte hjelpe de med å komme i ly, og mens hun sprekeste sleit med teltet i vinden, prata jeg litt med den andre jenta.. det kom ganske fort frem at kunnskap var på nullnivå. hun stolte 100% på butikk selgeren sin overtalelse om at bare hun hadde Gore tøy så kunne lite skje. jeg kjendte opp på ryggen hennes under jakka, to lag flis og vanlig syntetisk singlet underst.... self KLISS VÅT!!!! Det var etter selgers anbefaling at hun kledde på seg slik... med tung sekk og ski. Hun frøys fælt, huff og huff. Når de var godt nedi soveposene reiste jeg videre, men traff de igjen tre dager etterpå ikke langt fra Mårbu, da hadde de bommet på løypa ved Lågaros!!! Ikke hadde de mat igjen og null parafin!!!! De hadde bilen på Skinnarbu så du kan si de var rimelig på feil vei. Det blei to store sekker surret oppå og to forøyde damer snørekjørende etter sleden tilbake til Mogen og over hele Møsvatn. De var rimelig ydmyke over hvilke krefter og hvor små marginene er når uværet kommer. Skremmende hvordan en som SKAL ha en vis basis kunskap om det han selger kan gi så gale råd. En MÅ altid bruke hue, være ydmyk overfor fjellet, SNU I TIDE, og ikke tro en er supermann,... det tror jeg at mange blir når de får det "rette" utstyret på seg.. det aller meste av tøy jeg bruker kunne gått rett inn i kategorien som loppemarked tøy, men så lenge det fungerer til det det er ment så hvorfor bytte?? Tøft at det blir tenkt denne veien som trådstarter har gjort.... LIKER DET!!!

Da har jeg gjort en uhøytydelig test. Laget voks av vanlige telys (se over) og 12% bivoks. Det jeg kunne finne av blandingsforhold rundt om varierte fra 9 til 10% bivoks, men min var gammel og tørr (best før 10/94!), så jeg tenkte den kunne være redusert på noe vis og ville prøve med mer uansett. Jeg fant ikke bedre emne enn buksen jeg sto i, så testofferet ble tatt av og lagt på forsøksbenken. Impregnerte 3 striper på tvers av leggen og gjentok dette i tre omganger. Jeg tok en målesprøyte og la en «vannstreng» på tvers av stripene og tok tiden. Dvs, jeg tok bilder, men dessverre tenkte jeg ikke på at mine metadata ikke viser i sekunder, derfor er det avrundet til hele minutter. Fikk metadata etter nedlasting av bildene og har påført rett tid og kommentarer med blått. Kan legge til at ubehandlet stoff tok vannet til seg umiddelbart og trakk langt ut til side). Resultatet ble som følger: Kun parafin – holdt ca 1 minutt. Dråpen trakk bredt ut i stoffet. (0:34) Greenland Wax – holdt inntil 2 minutter, men begynte å trekke ut i stoffet allerede etter 1 minutt. (1:34, men begynte å trekke ut i stoffet etter ca 30 sekunder) Egen voks – holdt ca 3 minutter og trakk knapt ut i stoffet i det hele tatt. (2:42) Min antagelse blir derfor at bivoksgehalten i min var vesentlig høyere, kanskje så mye som 30%, enn Fjällrevens, noe som altså gjorde den mer vannavstøtende. Selvsagt kan egenskapene arte seg annerledes i f.eks kulde og med mekanisk slitasje, men jeg tror jeg beholder mitt blandingsforhold eller til og med øker bivoksen. Parafinens rolle er nok å fordele bivoksen. Forresten utrolig lettvint og raskt. Det som tok lengst tid var avkjølingen.

Hadde en bomullsjakke fra Nordheim som ble 20 år gammel før jeg pensjonerte den. Den ble brukt på mange turer på sommeren, på alle skiturene og var mye brukt til og fra jobb/skole på våren og høsten. Pensjonerte den fordi den ikke så ut (solbleket) og fordi strikk osv var blitt slappe pga alder. (Og designfeil når det kom til hetta). Det eneste jeg kan skjønne her er at trådstarter har et helt annet bruksmønster enn meg. Kravler oppi ur eller bratte skrenter, krattskog o.l. Å gå med sekk sliter nok også bra på jakker, mens bukser nok fort blir slitt mot støvlene. Av ren nysgjerrighet @Fjellvåk hvor er det du sliter hull på klærne? Vet at jeg sliter hull i alle buksene mine som jeg bruker på jobb på rumpa og alle gensere på albuene. Er noen bein som tydligvis vil ut. Skoene som er dårlig designet slites der foten er breiest (dårlig designet = søm der foten er bredest), andre sko sliter jeg ut sålen på, eller hvis det er Mephisto støvler som ble brukt mest på vinteren, så holdt de ut lenger enn jeg orket å bruke dem. De minner meg om lyspærer du finner på enkelte lover osv som er 30-40 år gamle...

Jeg har helt annen erfaring med Fjellreven G1000 materialet enn andre her. Det blir jo ofte slik at det er den erfaringen man selv har som danner grunnlag for det man mener om en stoff eller et produkt. Kjøpte en Fjellrevenbukse i dette materialet og på den aller første fjellturen med denne buksa revnet den. Jeg hadde kun brukt den på en kjapp liten vandring på et par timer tidligere. Buksen var altså ny. Og ikke bare at den revnet litt, men hele veien fra kneet og helt opp til beltespennet! Ikke noe å levere til reperasjon det der - og jeg var glad jeg ikke var på en lang tur og at jeg ikke traff folk på vei til bilen Turen var liten (Torghatten), og flengen/revnen fikk jeg idet jeg skle på en litt kinkig plass samtidig som kneet sto imot en stein. Jeg har buksa liggende enda - har ikke kastet den, men Fjellrevenprodukter er ikke min greie etter den opplevelsen. Kunne blitt kjedelig på langtur.. Har for øvrig god erfaring med Bergans sine Entrant/Dermizax samt selvsagt Gore-Tex. Intet funker så bra som Gore-Tex når det regner..

Er det flere enn meg som opplever problemer med å laste opp html-sider på kartet? php-baserte sider går helt uproblematisk, men altså ikke de noe eldre html-sidene. Litt synd, ettersom en god del rapporter er noen år gamle.

Dette er tatt ved midnatt i september, fra Ørnfløya på Kvaløya ved Tromsø. Utsikt over Sommarøy og Hillesøy. En liten halvtimes tur med hodelykt (selv om det var måneskinn), og et par timers horisontal venting i lyngen på toppen.

1.2Kg ørret tatt i bakli dammen i Trondheim i dag:) tok denne med en 12g rød og kobber farget Toby sluk PS: bilde ble LITT mørkt. den er litt lysere enn bilde tilsier.

Nærkontakt med knølhval utenfor Transkei, Sør Afrika.

Fra øya Andørja i Troms en sommerkveld, med Stonglandet og Senja i bakgrunn.

Nattbilde av Midtre Ringstind

Yess, 13 åringen er i mood'n, og sier ja til tur en lørdag! Etter litt undersøkelse om ruta,parkering osv, smører mor mat, pakker klær og sørger for nok bestikkelser og motivasjon i sekken. Har bestemt seg for å koke for første gang i friluft ( nei, er absolutt ikke vokst opp i en friluftsfamilie ), så turen innebærer også en stopp på en sportsbutikk for innkjøp av gassbrenner. Vel parkert ved Borstadsætra setter vi avgårde. Kommer oss inn i skogen, og opp bærer det mens sola tørker opp tåka på fjellet. Vi puster og peser litt mens vi går oss varme og skitne, forferdelig gjørmete oppover, må ha regna litt i Trøndelag tidligere i uka?! På vei opp møter vi en mann i høyt tempo- slår av en prat og får ihvertfall bekreftet at vi er på rett vei. Oppe på den første flata kommer vi til ei kul hengebru. 13 åringen skeptisk, så mor må gå først. Hun følger etter, men jeg er nok verdens teiteste mor da jeg leker Bukkene Bruse, og sørger for at brua svaier litt mere enn hun liker. Sola varmer godt nå, så et stykke etter brua må man av med litt klær, og vi finner ut at det er leeeenge siden frokost. Et rundstykke blir fortært, og med litt ny energi tusler vi videre. Mor synes hun hører sauebjeller i det fjerne, men 13 åringen sier det er skoene mine, for de irriterte henne grønn på forrige tur i Sylene. Hm, jeg sier nå at skoene mine høres ut som ei gås når de knirker, og at de dessuten bare knirker i nedoverbakke. Det er en fin dag å være på tur. Klart og småkjølig, men sola som brøt skikkelig gjennom sørger for at vi holder oss gode og varme, vel........det gjør stigningen også da. Etter en tid begynner litjtuppa å bli lei- kneet gjør vondt ( meniskoperert i mars, men det gjør nok litt ekstra " vondt " når man er sliten ), og det hjelper ikke hvor mye sjokolade og godis som finnes i sekken. Til forskjell fra yngere barn som man kan avlede, blir en tenåring DRITTSUR- og den er verre...... Jeg bestemmer meg for at ok, vi går litt lengere opp så vi bare ser hvordan ruta opp " eggen" går, så tar vi kakaopause der, og vil du ikke gå videre sier jeg, så snur vi. Fram med gassboks og utstyr, iiiik. dette er spennende! Eh- mor blir flau og taus da frøken 13 åring kan fortelle at sånn og sånn gjør du, for slike bruker vi i naturfagtimene på skolen! Jaja, man trenger jo ikke være rakettforsker for å få til det der, jeg er bare skikkelig skikkelig skeptisk til gass- men boksen skrus på, og det blir flamme uten eksplosjoner og brannskader Vi tilbringer en halvtime i sola, koser oss med kakao, og er enige om at det er den beste kakaoen ever. Ved spørsmål om hun har lyst til å gå videre, det er jo ikke så veldig langt igjen, er svaret som følger: Jeg har egentlig ikke lyst mamma, men har ikke lyst til å skuffe deg, jeg vet jo at du liker å nå målet ditt. Mammaen får flashback fra skiturer som pike- søndager som skulle tilbringes med start Byåsen Butikksenter, til Elgsethytta og ned igjen. Alltid. Hver søndag. Og det var ikke kosetempo, for man måtte jo rekke søndagsmiddagen kl 16. Jeg har den dag idag ikke noen skiglede, og det er jo litt trist. Kjære jenta mi sier jeg. Vi har jo hatt en strålende tur. Den der fjelltoppen ligger der neste uke, og neste år. Nå pakker vi sammen og tusler ned, se- nå kommer tåka også ( det gjorde den også ), og jeg tør ikke å gå i tåke. Smilet til tenåringen er priceless, vi pakker sammen gass og søpla vår og starter gjørmeskliinga nedover. Hm, der var den der lyden igjen....og det er IKKE skoene. I det fjerne ser jeg 3 sauer. Jeg lurer på om 13 åringen har hørt historien om isbjørnen som ble igjen her etter istida? Eh.....nei sier hun, mamma det finnes jo ikke isbjørner her vettu. Å joda, mange som påstår at de har sett den her oppe, noen har har faktisk gitt den et navn også, den kalles Pelle. Jeg lager en lang historie om Pelle, veldig glad for at jeg går først der jeg går og småflirer. SE! Der, bak de trærne- ser du det hvite som rører på seg? Der er Pelle!!!! Dessverre klinger bjellen på sauen, så da blir spøken utbrodert med at Pelle flyttet til Kristiansand etc etc......jaja, morro har vi det på tur ihvertfall. I de siste bakkene ser vi en mann som veiver med armene oppe på en høyde. Må være han vi møtte på vei opp, vi vinker tilbake. Og joda, etter ei stund kommer han joggende ( med staver, var sikkert ok på glatta ), og vi får ihvertfall bekreftet at Ruten i tåke ikke anbefales. Tilbake til bilen må gjørmete sko i poser, og mor får beskjed om å skyndte seg å kjøre mot sivilisasjonen så det blir nett på telefonen- sukk...... Ruten i Hemne er en flott tur for stort sett alle. Ikke for bratt, og ikke vanskelig. For oss byfiser fra Trondheim er distansen fra byen til landet veldig overkommelig. Den eneste ulempen er vel at det stort sett bestandig er gjørmete for du kommer opp til ura. Men.......vi hadde en fin tur. Jeg kan nå koke meg mat i naturen.Og- jeg fant en super teltplass, men det var da altså ikke aktuelt for tenåringen. Kanskje hun var redd for at isbjørnen Pelle skulle komme og ta henne?

torø, on 08 Sept 2013 - 17:59, said: Det er det dummeste jeg har hørt....hahahahah!!! Eller var det såpass mange innabords at du ikke fikk lov til å få bedøvelse? Var en fin historie uansett.... For ordens skyld: Det sterkeste jeg nyter er kneipbrød.

Jeg anbefaler også Ruff Wear. De har kommet med en ny og forbedret modell også.http://www.originaldoggear.com/product_info.php/info/p202_Palisades-Pack--8482-.html Vi har prøvd mye forskjellig på våre hunder, og syns Non Stop er fryktelig dyrt i forhold til kvaliteten. Ruff Wear koster også litt, men det er meget solid.

Om du ønsker en kombinert kløv/sele er http://www.ruffwear.com/Palisades-Pack_2 et godt alternativ. Her kan "sekken" tas av selen. Ev http://www.ruffwear.com/Approach-Pack-Dog-Pack Her kan ikke "sekken" tas av. Ene bikkja tok en tur i elva og da fant vi ut at de ikke er vanntette, men er det egentlig noen kløv som er det? Jeg syns de sitter bra på hunden. Lett å ta av og på. Syns den som ikke har løs sekk er enklest, men den andre har jo fler bruksområder. De har kanskje litt små sekker, om du har tenkt til å la hunden bære mye. Nå var du vel egentlig ikke ute etter andre anbefallinger, men siden sele ble et tema ville jeg bare si at jeg er godt fornøyd med disse.