Vinnerliste

Vi har lenge jobbet ganske mye med turkartet med hjelp fra en utvikler @Martin Aronsen Anbefaler at man klikker på "statkart" om man hovedsakelig ser på Norge. Man kan filtrere søk etter datospenn eller type tur - som før. Et lite knippe av forbedringer som er kommet: Markørene blir lagt i en samleboks ved zoom som blir grafisk presentert på en veldig fin måte: Vi får nå inn RegObs sine isobservasjoner direkte i kartet (om man vil ha det). Oppfordrer alle til å bruke denne gode tjenesten - og registrere isforhold http://www.regobs.no/Ice - det er også en egen App for dette. Det er ikke så mange isobservasjoner akkurat nå - men utover vinteren vil det komme inn mange - skal bli spennende å se hvordan det tar seg ut på kartet - om det blir for mange markører. Jeg mener de står i 3 måneder før de faller ut av kartet. Likeledes får man inn Svekket is og andre værdata. En annen stor forbedring er at det nå kommer en oppsummering av turrapporten på selve kartet - slik at man kan lese starten av turrapporten uten å gå inn på den. Man kan nå ha kartet i fullskjerm. Dere som er registrert som bloggere kan nå legge inn lenker direkte til deres hjemmeside og noen har alt begynt å bruke denne funksjonen. Hvordan dette gjøres rent teknisk skal jeg lage en intern post på til dere - dette gjelder altså alle i gruppen Bloggere - samt sponsorer (siden mange av de er bloggere også). Lenkene peker altså ikke til fjellforum - men til eksterne websider. Vi er ikke helt i mål med å plassere alle gamle turrapporter i kartet enda - men skal ta resten før jul håper vi - det har vært en veldig stor jobb. Finner du noen som er plassert feil så bruk Rapporterknappen - så fikser vi det. Gjester har for øvrig nå tilgang til å se kartet - og for at denne posten skal kunne leses av de legger jeg den i Turrapportforumet.

Some nice pictures from last Friday night, less snow, but that has changed since Sunday night..........

Jeg trasker en tur gjennom Trøsken, de indre gemakker av skogene ved Skiptvedt i Østfold. I løpet av fire timer rekker jeg å lære litt om både kroppen og sjelen og naturen. Og jeg får et par lærepenger. 1. Ikke legg ut på tur uten kart og kompass. Spesielt ikke hvis kroppen er ute av vinkel. Da kan det nemlig bli ekstra slitsomt å spasere i feil retning. En lei prolaps gjør at jeg stavrer meg fremover under trekronene. Ryggen rykker til som en buestreng med ujevne mellomrom, men det er ikke synd på meg. For pokker! Det er så vakkert her! Etter å ha loffet bortover skogsveien en kilometers tid, får jeg øye på en liten sti. Jeg dukker inn under en gammel gran, krysser et lite bekkefar. Så bukter stien seg oppover en åsside, og om litt faller den sammen med et tråkk som er merket med orienteringsposter. Lenge følger jeg denne løypa, men da den svinger nedover igjen et lite stykke før toppen, klarer jeg ikke dy meg. Jeg baner min egen vei opp det siste stykket. Jeg tar opp telefonen. Kikker på gps-en, og ser at det er et vann som ligger og lokker over mot nordvest. I høyre hånd holder jeg en fiskestang. Hvis jeg krysser hele åskammen kan jeg altså prøve noen kast. Jeg bestemmer meg for å gå over toppen på langs. Skogen er duggvåt og irrgrønn. Den dufter vår. Det blir en deilig spasertur i passe lettgått terreng. Det er først da jeg begynner å gå nedover igjen, at skjønner jeg at kart og kompass skulle vært med. Saftig tåkedis velter nedover trærne, og den forbannede telefon-gps-en har plutselig sluttet å funke. Ute av dekning. Og i denne trolske skogen er det ikke lett å se hvor man er. Alt er likt. Jeg kan jo snu. Men dette vannet … Fremad! Med krokete rygg stavrer jeg meg nedover lia. Og dessverre: Med et konstant drag mot høyre. Resultatet er at jeg havner ute av lei, og dermed er det klart for en ny lærepenge: 2. Ikke kryss våtmark hvis helsen halter. Gå heller tilbake og sjekk om det finnes en annen vei over. For det gjør det. Etter en times tid flater terrenget ut, før en bergvegg dukker opp på motsatt side av en liten åskam. Sammen danner de nærmest en slags trakt. Nederst har det samlet seg en del vann. Buskaset stikker opp imellom myrpyttene. Det lukter gjørme. På et eller annet vis må jeg komme meg over. Det er en skam å snu i tide. Jeg lirker meg rundt de første pyttene, men må stanse før jeg kan ta den neste. Tåler ryggen et hopp på én og en halv meter? Jeg lander med høyrefoten i den grønne mosen. Og går rett gjennom! Det er som om bakken bader på et lite lag av is, for det knaser idet fjellstøvelen treffer. Issørpen står til over låret, og beinet rykkes opp i ren refleks. Jeg spretter over de neste meterne, og gauler som en elg. Faen, det gjør dritvondt! På trygg grunn halter jeg fremover. Og etter bare noen minutter oppdager jeg det: Kryssingen ville blitt smertefri hvis jeg bare hadde tatt meg bryet med å gå hundre meter tilbake den veien jeg kom. Og så ser jeg … en orienteringspost! Jeg er endelig tilbake på sporet. 3. Åååå, det er et yrende fugleliv i disse skogene! Det kakler og skvetter og uler. Jo lengre inn i skogen jeg kommer, dess mer intens blir opplevelsen. Småfuglene kvitrer mellom kvistene, mens to grågjess sveiper rett over og forbi meg. Gakakakagak! Og hakkespetten driller og driller. Og hører jeg ugler? Midt på lyse dagen?! 4. Ja, det spilles opp til dans på våren, men det er ikke bare fugler i orkesteret. Langt om lenge har jeg krysset denne åsen. Jeg må halte det siste stykket gjennom tett kratt før jeg endelig er ved målet. Vannet ligger der, som urørt. Stien går av en eller annen grunn rett forbi et stykke bortenfor. Jeg puster ut litt. Heller en kaffeskvett fra termosen. Det er da jeg hører et kvekk, rett i nærheten. Det høres ut som en and. Jeg er musestille. Kikker utover vannet. Hvor har den gjort av seg? Der er det igjen. Kvekk. Og om litt; flere på en gang. Men fortsatt ikke spor etter fugl. Jeg sitter skjult bak noen høye strå, og stirrer utover vannet. Så ser jeg en liten krusning i overflaten. To øyne dupper opp av vannet. Og der er to til. Og to til, og to til. Haha, det er en hel froskekoloni, hundrevis av dem. Og nå stemmer de i. Selveste froskekoret! Jeg er betatt. Opplevelsen er utrolig fascinerende. Jeg blir sittende slik å kikke, lenge, tør nesten ikke puste. Men nistepakken blir spist og jeg slurper i meg kaffe, så stille som mus. 5. Fisket er heller labert i disse traktene. Det vil si: Det er ikke en krusning på vannflaten. Og selv om vårfluene klekkes, ser jeg ikke et eneste vak. Jeg prøver fiskestanga en liten halvtime, men merker ikke antydning til napp. Noe sier meg at vannet i hvert fall er tomt for ørret. Kanskje ligger gjedda og lurer bak sivet, kanskje en og annen abbor. Dette må jeg finne ut av senere. 6. Det bor bever her! På veien tilbake gjennom krattskogen må jeg klatre over et nedfallstre. Og dét er ikke en lett sak når prolapsen får ryggen til å bombarderes med små lynnedslag. Så jeg bruker litt tid på øvelsen. Og jeg strever akkurat lenge nok, for mens jeg står der og skrever, får jeg øye på noen kutt der stammen er brukket i to. Like bortenfor står et par større trær, de har også digre kutt nederst på stammen. En stund lurer jeg på om sårene kan være menneskeskapt. Det ser ut som om en eller annen begynte på vedhogsten, men ikke orket å holde på helt til trærne deiset i bakken. Men på nært hold ser jeg de små riflene som er merker etter tenner. Dette er beverens verk. Og kuttene virker ganske nye, så dyret er trolig ikke særlig langt unna. Dette er enda et dypt fascinerende syn. Sånt har jeg bare sett på museum før. Ekte beverhogst gjør meg rett og slett litt lykkelig. 7. Ryggtrøbbel er ille, men ikke nødvendigvis så vondt at det ikke er godt for noe. Det var nemlig kiropraktoren som sendte meg ut på turen i første omgang. Jeg tusler hjemover på skogsveien og kjenner at kroppen er varmere, ryggen er mykere og sinnet er rikere enn på lenge, Hakkespetten driller en fanfare. Uglen som kanskje ikke er en ugle uler en trudelutt. Jeg tørker svetten av pannen. Og ønsker at øyeblikket kan vare bare en bitteliten stund til.

Sromsdal: Hei! Noe av dette er svart på allerede, men jeg vil gi min respons også. Snøscooteren bråker En vanlig snøscooter gir under 75 dBA på 15 meters avstand. Moderne 4-taktere har ett langt lavere nivå. Blant beregninger som er gjort, og som brukes mot snøscooteren – starter ”støy” på 40 dBA. Ved 20 dBA er lyd såvidt hørbar. En vanlig samtale gir 70 dBA. -Du definerer "støy" som decibel over 40. Det holder ikke for meg. Støy er mye mer enn decibel, og avhenger også av frekvens, lydkilden og avstand, samt hvem som hører. Det blir som å argumentere med at du må holde kjeft i skogen i tilfelle elgen står med øret inntil munnen din. Snøscooteren forurenser De norske snøscooterne slipper ut 16 000 tonn CO2 i løpet av ett år, det gir 300 kg CO2 i gjennomsnitt pr snøscooter. Den norske fritidsbåtparken slipper ut 32 000 tonn CO2på en time, hvis alle går samtidig. -Dette er dagens tall. Og dette vil øke med de nye reglene. Det er en næring i emning. Jeg forstår ikke hvorfor det å tillate et onde gir incentiv til å tillate et annet. Snøscooteren forstyrrer dyrelivet Observasjoner over hele verden sier det samme, dyrene lar seg ikke skremme av kjøretøy med motoren i gang. Stopper man derimot motoren og begynner å gå mot dyrene, blir de redd. Kjøretøy oppfattes ikke som en naturlig fiende. En undersøkelse fra Universitetet i Tromsø på Svalbard konkluderer med at de ikke på noen måte kunne påvise noen reduksjon i det fysiske velværet til reinsdyrene pga snøscooterkjøring. -Dette skulle jeg gjerne sett dokumentasjonen på? Jeg har observert reinsflokker som har endret beiteretning over en time etter at en scooter kjørte gjennom, og vindsatte, dalen. Det gjør også skiløpere, men i et mye lavere og mer oversiktlig tempo. Jeg tror ikke på at reinsflokker ikke lar seg ense av et scooterfølge i nær omkrets. Man kan uansett ikke konkludere med noe hvis man baserer seg på en enkeltstudie, det er for tynt. Jeg er tilhenger av føre-var prinsippet når det gjelder naturvern, nettopp fordi vi ikke får en sjanse til. Som eksempel kan nevnes oljeboring i Lofoten/Senja. Snøscooteren skader terrenget En skiløper som står stille utøver ett trykk på marken som er dobbelt av en snøscooter. Når skiløperen sparker ifra er trykket 10 ganger høyere. Når snøen smelter forsvinner skisporet, og likeledes snøscootersporet. Vekstforholdene i og ved siden av en snøscooterløype er identiske. Ingen forskning har påvist varige skader på plantelivet pga snøscooter. -Igjen, dokumentasjon? Og man har forsket på plantelivets skader etter snøscooterkjøring? Hvordan i all verden så den studieprotokollen ut? Hva slags planter? Hva slags terreng? Hvor lang observasjonstid? Hvor mange scootere? Begrepet "ingen forskning har påvist" er først legitimt når forskning av god kvalitet foreligger. Hvis ikke kan man bruke det om alt. Det var ingen forskning som påviste at jorda var rund for 1000 år siden heller. Jeg ber om dokumentasjon, men det føler jeg er berettiget siden du kaller dette fakta. Det er for mange snøscootere Det er registrert 55 000 snøscootere i Norge. Til sammenligning finnes det ca 450 000 fritidsbåter. I Norge har vi 431 kommuner, det er lov å kjøre snøscooter i 24 av dem. Fritidsbåt er lovlig i alle. -Det er 55 000 scootere med dagens lovgivning. Hvor mye vil dette øke når alle kommuner får styre som de vil? Jeg klarer ikke å forstå koblingen til fritidsbåter. Det blir som å legalisere hasj fordi tobakk er lovlig. Snøscooteren hører ikke hjemme på fjellet Snøscooteren er for mange i distriktet det samme som fritidsbåten for folk som bor nærme kysten. Ingen tør vel foreslå å innføre lignende begrensninger for båtene som snøscooterbrukere har i dag. -Igjen, jeg ser ikke validiteten i dette argumentet. Fritidsbåter er en helt sikkert viktig, men en annen, diskusjon. Undersøkelser sier at folk vil ha vekk snøscooteren Dersom man foretar undersøkelser i byene vil ikke svaret bli det samme som i distriktene. Undersøkelser MMI har foretatt viser en overvekt av positive holdninger til snøscooter i områder hvor man benytter snøscooter. -Dette vet vi jo, det er jo det hele diskusjonen dreier seg om! Kommunal sjølråderett eller sentral styring. Hadde jeg visst at folk i distrikta også var sterkt imot liberalisering hadde jeg ikke engasjert meg så mye mot kommunal sjølråderett. Jeg er imot at folk skal få "drite i egen hage", da dette dreier seg om naturarven til etterkommerne våre. Det blir litt som å la være å redde reinskogen fordi "Brasilianerne må få lov til å styre det selv." Nødvendig transport kan dekkes opp gjennom bruk av leiekjøring Ved bruk av leiekjøring / ”snøscooter-taxi” vil trafikken bli det dobbelte, i og med at vedkommende må kjøre samme strekning to ganger. -Det er ikke nyttekjøring og transport som er problemet. Det er motorsporten med fartsmonstre, med utmark som arena. Det så jeg mye av i min tid i Vinje, både i og utenfor lovlige traseer. Det er dette som er problemet; snøscootere designet med èn hensikt. Kall det hva du vil, friluftsliv er det ikke. Hvem som helst kan kjøre snøscooter Alle som skal kjøre snøscooter må ha førerkort. Fra 01.07.06 innførtes førerkort klasse S, med krav til opplæring. Hvem som helst kan gå rett om bord i en 49 fots båt med flere tusen hestekrefter. Det stilles ingen krav til kompetanse, ferdigheter eller erfaring for å kjøre båter inntil 15 meters lengde. Promillegrensen for snøscooter er 0,2 – mens den for båtførere er 0,8. -Dette er blitt besvart av en annen ser jeg. Meg bekjent kreves det forresten båtførerbevis for alle båter med motorkraft over 30hk. Snøscooter-organisasjonene vil ha fritt frem overalt Alle seriøse snøscooter organisasjoner i Norge ønsker ikke fritt frem. Vi ønsker ett tilrettelagt løypenett, vedtatt av den enkelte kommune – ikke bestemt av sentrale myndigheter. Den enkelte kommune er best skikket til å tilrettelegge løypenettet i sin kommune. Norge er så stort at det er plass til både skiløpere og snøscooterkjørere. -Problemet er at dette ikke fungerer i prøvekommunene. I Vinje førte løypenett til økt ulovlig kjøring, så ille at enkelte grunneiere nå nekter traseer på sin eiendom! Se min beskrivelse av dette i en annen post. Jeg er sterkt uenig i at den enkelte kommune er best skikket til å gjøre som den vil. Det er anarki på kommunalt nivå. Det er lobbyering. Det er kameraderi med gutta på kommunehuset. Det er hvertfall ikke demokrati. Straffen for ulovlig kjøring er for lav Man risikerer i dag bøter i størrelsesorden 10000 – 15000,- for ulovlig snøscooter-kjøring. I tillegg kan politiet beslaglegge snøscooteren. I det nye forslaget fra Direktoratet for naturforvaltning foreslås det i tillegg fengsel i inntil ett år hvis man forringer noens mulighet for å oppleve stillhet og ro. Man kan i dag utføre særdeles grov vold mot andre før man blir idømt fengsel på ett år. Promillekjøring med bil, med ca 2-3 i promille – vil normalt gi 20- 30 dagers betinget fengsel og ca 15.000,- i bot. Det strider mot svært manges rettsoppfatning at dommene for slike forbrytelser skal være den samme. -Dette er viktige problemstillinger, men hører ikke hjemme i denne diskusjonen. Jeg ser ikke på hvilken måte dette er et argument for liberalisering? Som et artig PS kan jeg nevne at jeg ved flere anledninger observerte politikontroller på Møsvann i Vinje. Flere brøt loven, ingen av dem jeg så ble tatt. De kjørte rett og slett fra Onkel Politi. Det virker på meg som om du ikke har lest gjennom denne tråden før du postet ditt innlegg. For all del, det er intet krav! Men mye av det du tar opp og jeg svarer på er blitt debattert tidligere. Ha en fin kveld!

En normal samtale er på 60 dBA på 30cm avstand. Skalaen er logaritmisk, så en økning på 3dBA tilsvarer en dobling. 75dBA er mao 2^5 = 32 ganger høyere. Det betyr at en vanlig snøscooter, som er 15 meter unna, er 32 ganger høyere enn en normal samtale er på 30cm, mao jævelig bråkete. Støyen reduseres med 6dBA for hver dobling av avstand, så 30 meter unna så er den på 69dBA, 60 meter unna er den 63dBA, fortsatt det dobbelt av støyen fra en normal samtale 30 cm unna. Du får mao ca samme støynivå på en snøscooter på 100 meter som fra en person som står rett ved siden av deg og prater. Hvis du har flere som kjører sammen, så blir støynivået på 75dBA +3dbA pr scooter. 4 scootere blir da mao 84dBA på 15 meters avstand. Eller, bråker like mye som om du har en person som står inntil deg og prater når kompisgjengen på scootere er 240 meters borte. Iflg EPA, så går skille på hva som er distraherende lyd på 45dBA. Eksempelet på 4 scootere er mao distraherende på over 1000 meters avstand. Situasjonen blir noe ganske annet når du kommer i skog ettersom lyden rimelig kjapt blir absorbert av trærne, spesielt hvis det er granskog, men etter min mening, så er tallene jeg har gitt ovenfor ganske reelle for hvordan det er på snaufjellet en fin dag med vindstille vær. Konklusjonen min? Snøscootere som gir 75dBA på 15 meter burde være forbudt, det bråker noe helt forjævelige, i det minste burde de holdes langt unna snaufjellet.

Testingen av re-sålingen ble utsatt litt på grunn av diverse viderverdigheter, men jeg fikk endelig en lenge etterlengtet overnattingstur i Vestfjella i slutten av forrige uke. Dette er skogsterreng, og det er ikke mange bratte kneikene å snakke om, men det er glatt og sleipt i terrenget nå på høsten, derfor kan jeg driste meg til en liten konklusjon: Gripetaket på sålene er bedre enn på mange år, så turen til skomakeren var definitivt verdt pengene. Nå er jeg imidlertid spent på hvor lenge de nye sålene holder, for de ser egentlig litt slitt ut allerede (men jeg vet ikke sikkert før jeg får rengjort skoene skikkelig). Fett- og føner-trikset til skomakeren ser dessuten til å holde vann (nettopp), for selv om jeg prøvde å vade over flere av pyttene, kjente jeg ikke antydning til fuktighet på føttene. Finfin tur var det også. Kan hende jeg skriver en kjapp liten turrapport hvis jeg får ut den berømte finger'n.

Vil oppfordre alle til å lese denne saken http://manepe.no/blog/2013/loppetur-del-1/ på bloggen til @manepe. Den tjener som inspirasjon for meg i alle fall, som svært sjelden har råd til å svi av flere tusenlapper på nytt utstyr, men som dagdrømmer om det uansett. Rent prinsippielt er også gjenbruk noe å tenke på, for flere av oss på forumet. Selve tanken på forbrukersamfunnets inntog i naturen er jo egentlig ganske ironisk.

Tror det kom en post til hvor både bukse og jakke i Gore-Tex var funnet på loppemarked. Ellers er det vel ikke noe feil i å dra på vintertur med vindplagg som ikke er vanntette. Er fortsatt flere som gjør dette(Veksler litt mellom membran og ikke membran selv.) Om været er troendes til å være litt ustabilt mot mildvær og nedbør(henger jo ofte sammen) så bør man jo riktignok også ha med et regnsett men man får jo tilbake igjen også på å være mindre klam. Det blir vel mest av alt en smakssak til syvende og sist. Må også henge meg på å rose prosjektet. Selv om alle ikke kan kjøpe alt på loppemarked så er det bra å få frem at man ikke nødvendigvis trenger det nyeste(som man da må kjøpe dyrt) men at man kan klare seg like bra med å se på bruktmarkedet. Studenter og andre med trang økonomi kan fort finne det vanskelig å henge seg på en ny interesse om kostnadene er for store.

Nå kan jeg bare uttale meg om normal og lovlig snøscooterkjøring i finnmark. Så som både skigåer og scooterkjører ser ikke jeg det store problemet med snøscooteren. Under regulerte omstendigheter og med jevnlige kontroller så tror jeg ikke snøscooteren kommer til å bli et stort problem. Selvfølgelig vil det bli mer ulovlig kjøring, likesom at det finnes ulovligheter rundt alt som er lov, men det er ikke dermed sagt at du vil møte på en snøscooter uansett hvor du befinner deg i fjellet. Og spesielt om ikke lovverk og kontroller kommer på plass med det samme. Jeg skjønner godt at politi her sørpå har problemer med å fakke ulovlige kjørere da de mangler all erfaring med dette, men om det blir opprettet et fjellpoliti som i finnmark med trening på snøscootere vil vel oddsene jevne seg ut. I finnmark fungerer dette helt fint, det er ikke sikkert alle landsdeler takler dette like godt som andre, kan være at vi finnmarkinger liker å ta vare på naturen og har fått friluftsvett inn med teskje som barn. Reinflokker er utsatt rett før, under og like etter kalving, der jeg kommer fra er det totalforbud mot kjøring i kalvingsområder, noe som fungerer helt fint. Reindriftssamer gjeter reinflokker med snøscootere, reinen stresses ikke noe nevneverdig av dette. Jeg har selv ved flere anledninger sittet på snøscooteren å sett på elg med kalver som beiter rolig ved scooterløypa, hare som hopper rolig uten å være skremt, rypeflokker som som beiter på småbusker uten å trykke. Støyen fra en snøscooter vil være plagsom om den passerer rett foran deg. Men det er jo selvfølgelig noen som er ute etter mer stillhet enn andre. Funksjonshemmede og gamle har muligheten til å komme seg langt inn på finnmarksvidda. Igjen, fritidsbåtene er kun en sammenligning, ikke en diskusjon. Og jeg skal innrømme at det kanskje var litt forhastet av meg å poste "fakta og myter" innlegget, spesielt siden det er et klipp og lim innlegg fra et annet forum. Nå må jeg sitte å forsvare alle udokumenterte faktaopplysninger som den dusten som skrev innlegget har tatt med Men alt i alt, jeg har nesten bare positive opplevelser fra hele mitt liv i finnmark med skigåing og scooterkjøring. Jeg har opplevd snøscootere på skiturer, men jeg har oftest hatt skiturer uten å se en eneste snøscooter Selvfølgelig er det noen som ødelegger for alle, det vil det alltid være uansett hva det er snakk om. Og selvfølgelig vil det alltid være slik at motstandere kun kommer med negative fakta og opplevelser, men de som er for vil alltid komme med de gode opplevelsene og udokumenterte fakta

Hei Kikut ! Et utmerket innlegg fra deg dette !! Jeg har selv vært inne på tanken om å kommentere "sromsdals" innlegg om "Fakta og myter ---". (Se ovenfor). Men du har allerede gjort det bedre enn det jeg kunne ha gjort. Jeg vil imidlertid komme med en tilføyelse om et selvopplevd tilfelle av terrengskader som en skiløper aldri kan forårsake. Under en skitur i Lappland kom jeg til et sted hvor en scooter (kanskje flere) hadde kjørt over bar mark. Ingen tvil om at sporet/ødeleggelsene skyldtes scooterkjøring. Da jeg nevnte dette for hytteverten (stugværden), på, jeg tror det var Alesjaurestugan, ble han meget interessert og ville vite detaljer om tid og sted m.v. åpenbart i den hensikt å rapportere saken videre, formentlig til "Naturskyddsverket" som det vel heter i Sverige. Den samme terrengtype (myr) som jeg så har vi også plenty av i Norge og vi vil selvfølgelig oppleve det samme som jeg så i Lappland dersom vi slipper scooterne løs også i våre fjell. Jeg håper den blåblå regjeringen snarest trekker tilbake tilsagnet om frisleppet av scootere i norske fjellområder. Brage

Helt enig med deg. Men det er nok lurt å ha litt basiskunnskap for å sortere ut hva som er brukbart og hva som ikke nødvendigvis er så lurt å legge på langtur med.. Jeg er selv innom mange loppemarkeder i løpet av året, og har/har hatt mye utstyr derfra. Ski, skisko, bindinger, ryggsekk, anorakk, stormkjøkken, skismøring, staver, fiskeutstyr, telt mm. Innimellom fornyer jeg utstyr, og da kan jeg enklere gi videre noe av det jeg har kjøpt billig på loppis.

en må ikke ha discoutstyr for å kunne ha det bra på fjellet eller i skogen. Uvær og vind er vel ikke noe anderledes enn hva det har vært tilbake i tid?? Mener ikke at godt utstyr er bare tull, tvert i mot, men det tar så av!!! Selvfølgelig så er det morro med nytt og flott utstyr, men det virker som om en bare MÅ ha for å kunne ha en nogenlunde bra tur.... Det er vel turen, skauen og fjellet som skal nytes, ikke hvordan jakka fungerer i vind fra nord?? Er redd for at det kan skremme nye som kanskje ønsker å prøve seg litt, de blir på en måte "forklart at det må du ha" hvis du skal på tur. Veit litt om hvordan det er i dårlig vær, spes på fjellet vinterstid. står "noen" tusen km på sleden, stille i all slags vær, dag og natt, alt ifra storm, til minus 40 og kaldere...... Tror jeg har litt tyngde til å kunne si at en trenger ikke alt av det siste.... Håper ikke jeg tråkker på for mange tær nå, men en vis brannfakkel er det kanskje.

Nedenfor er min Omnifuel med 4mm kryssfinèr underlag.

Din historie høres også kjent ut. Jeg tar egentlig alltid med kart, men det er jo så mange stier som ikke står på kartet som bare må utforskes Og ofte viser det seg at det er en skiløype som går over en våt myr i en trang dal, akkurat som du beskriver. Men bratte sider og utrolig tett skog på sidene, som gjør at forsøket på omvei blir gitt opp og turen gjennom det våte fortsetter. Kjipt på deg at du har ryggsmerter i tillegg. Men bra at du allikevel går på tur.

Så bra at du er fornøyd med både resåling og at tipset holdt vann. Få ut fingeren, du skriver så absolutt lesverdig .

Vasker i vaskemaskin på lav temperatur og kort syntetprogram uten sentrifugering.

Rema 1000 solgte noen små, tynne serveringsfjøler i cedartre nå i grillsesongen. Jeg stiftet fast et serveringsfat i aluminium oppå og skar det til. Jeg tror det viktigste med primusunderlag er å lage fester for bein og flaske, og kutte underlaget i en form som gjør det enkelt å pakke i sekk/pulk - materialvalget er ikke essensielt; det meste av plater vil fungere.. Sent from my GT-N7000 using Tapatalk

selv bruker jeg en 14mm parkettbit, men tynnere fungerer også. avhenger av hvor lenge/mye du koker på samme sted hvor dypt varmen går. IKEA har en plast-fjel som fungerer, mange ting leder mindre varme enn metall.

Skomaker'n i Fredrikstad, helt korrekt. Vil tro at andre i faget kan gjøre det samme også, men denne mannen gjør i alle fall jobben skikkelig. Og hvis han mener det ikke er verdt det, sier han ifra. Dro innom med noen gamle, meget slitte, italienske pensko også, men da bare ristet han på hodet og pekte på søppelkassa. Artig type.

Skal vi pirke, så får vi gjøre det skikkelig Den store tråden om dehydrert mat (alternativt: Den store tråden om tørka mat) Og tørket kjøtt er intet problem. Enten sjekkes det ikke eller så er det lov.

Strålende prosjekt! Mulig jeg så feil, men det var ikke antydning til "vanntett, pustende membran" noe sted i utstyrslisten? Minner om mine første fjellturer med Norrøna vindjakke og overtrekksbukse i nylon med glidelås langs hele siden. Overlevde. Er det Skomaker'n i Fredriksstad som tar sånne jobber? Har et par brune Alfa'er i tynt lær som det skulle vært morsomt å få på føttene igjen.

Problemet er ofte at skoene tørker for seint etter en våt tur ute. Og går det dager før de tørker skikkelig mugner de og de stinker. Mine jaktstøvler stinket minkfarm etter noen fuktige turer og løsningen min var å ta dem i badekaret, bruke dusjhodet inni og bruke såpe. De første skyllene var brunt vann, men etter grundig skylling var de rene. Så stappet jeg dem fulle av avispapir som jeg tok ut og hev etter en halv time cirka , og så nytt avispapir . Etter å ha byttet avispapir to ganger, dyttet jeg elektriske skotørkere oppi og de var tørre før kvelden og de duftet eple. En god håndvask tar knekken på drittlukten, men jeg tror ikke jeg ville puttet dem i en vaskemaskin.

Nå snakker ikke jeg på vegne av "slednecks", men folk som bruker snøscooteren på en normal og lovlig måte. Selvfølgelig vil du få mere lyd om du holder full gass hele tiden, noe en ved normal kjøring ikke vil gjøre. "Slednecks" som jager elg og rein? Kan du komme med eksempler på steder dette gjøres? Uansett hvor jeg har kjørt og hvem jeg har kjørt med har jeg aldri hørt eller sett noen som har kjørt etter verken elg eller rein. De fleste fra min hjemkommune har et så godt forhold til naturen at de ville ikke funnet på noe slikt. Også bare det å sette etter en elg vil være å risikere skader på snøscooteren på tusenvis av kroner om elgen skulle finne på å angripe. High marking faller vel også under dine slednecks. Det var vel heller ikke nevnt high marking i mitt innlegg heller. Hvilke grøfter er det du snakker om? dype spor i snøen eller dype spor i fjellet? Ved normal kjøring vil sporene i snøen forsvinne ved snøsmelting, enkel vitenskap. Dine slednecks er naturligvis kriminelle, men hva med funksjonshemmede og gamle som vil ut i fjellet å oppleve naturen? Skal disse kriminaliseres bare fordi de ikke har krefter eller mulighet til å komme seg like langt som andre? Taxikjøring kan jeg desverre ikke uttale meg så mye om da dette ikke forekommer på mitt hjemsted. Nå tviler jeg på at absolutt alle som kjørte opp til bil før 1991 i det hele tatt vil kjøre snøscooter, men i teorien så kan de det. Men det er vel heller tvilsomt at en mann på 40 år kjøper seg en snøscooter for å bli en av dine slednecks. Ja, norge er smalt på midten, derfor kjører de fleste som er bosatt der over til sverige som har mye et mye større område å kjøre på. Det blir også opp til hver enkelt kommune å la det går korte løyper over til sverige, men det skulle ikke være noe problem siden det finnes slike overganger i finnmark. Men da faller vi vel inn under argumentet om lettere tilgang til smugling? Det bor folk overalt? Nå får du det til å høres ut som at det bor noen på hver eneste fjellknaus i nord-norge, noe jeg kan avkrefte. Det er ikke lov å kjøre lengere ut fra en scooterløype enn 300 meter, dette er kun lov om du skal slå leir. Straffene er strenge nok til at en barnefamilie, pensjonister og andre vil holde seg til oppmerkede løyper. Det må være pengesterke slednecks du snakker om, for det blir sjelden tatt noen alene, jeg vet ikke med deg, men jeg hadde ikke betalt for kompisen min. Det er enkelt å få noe til å høres forferdelig ut om man bare drar fram de eksemplene der noen ødelegger for alle. I så fall burde alle DNT sine hytter vært konstant låst, eller leies ut med en oppsynsperson siden noen utenlandske turister ikke har betalt for seg i sommer. Alle fritidsbåter burde vært forbudt da det ofte kjøres i fylla og det skjer ulykker hele tiden. Det burde kanskje ikke vært lov å jakte heller da det ofte er folk som driver med ulovlig jakt over hele landet. Politiet kan ikke stoles på da noen av de begår lovbrudd. Det må være noe galt et sted da en hel gruppe som kjører vannscootere ble avkriminalisert i sommer, kan ikke se at det er en vannscooter på hver en holme langs norskekysten. Motorveier burde være forbudt da ingen bilister ser ut til å kunne holde en trygg avstand til bilen foran. Uansett hva om gjøres lovlig er det alltid noen som ikke følger lover og regler, dette betyr ikke at man skal ulovliggjøre alt, men man kan ha flere og strengere kontroller. Folk flest holder seg til gjeldende lover og regler. Ps. det er ikke argumenter mot fritidsbåter, men sammenligninger, så der er ingenting å diskutere.

Jeg hadde valgt forsvarets pose, har prøvd en isbjørnpose en eneste gang og lå og ønska jeg hadde hatt forsvaret sin isteden. Ibjørnposen var nesten like stor og nesten like tung, bare kaldere. Husk også at isbjørn opererer med ekstrem tempraturer i motsatt til mange andre leverandører som oppgir komfort først og ekstrem etterpå. -40 posen til isbjørn har f.eks en komfort temperatur på -22 grader og da begynner argumentet med at posene er mye billigere enn konkurrentene å bli dårlig. Hvis du ikke har særlig kjennskap til soveposer så vil du stortsett gjøre et trygt kjøp ved å velge et eller anna i samme prisklasse fra helsport eller toppmodellene til Ajungilak. Generelt så bør du bruke ekstra penger på det viktigste og mest kritiske utstyret som telt, sovepose, dunjakke, underlag, støvler, brenner og sekk. Har du dette i orden kan du i begynnelsen kjøpe resten fra felleskjøpets stestind serie, g-sports nordheim serie eller stormberg også heller oppgradere etterhvert. Dette er som regel mye billigere enn byekspedisjons jakkene til bergans, eller merker som arcteryx/TNF/klattermusen og holder helt grei standard. Ullundertøy og netting hadde jeg kjøpt fra forsvaret, samme med fotposer og vindvotter. Hold deg unna forsvarets gamle pulker og natoplank, men finner du et par "nye" combat nato ski så kan du gjerne kjøpe disse. Denne er så og si identisk med Åsnes Ingstad skiene. Noen småtips til slutt; Jervenduk er en fin fin sikkerhet hvis man er litt uerfaren med vintertur og vil alltid være verdt både vekt og pris. Bruk litt tid på å lære deg navigering med kart og kompass, selvom du har gps eller bare skal følge løyper så vil du alltid kunne ha nytte av dette, enten i en nødsituasjon eller bare for å få litt bedre oversikt over terrenget rundt deg. Kjøp en god multitool med lang garanti, har selv sitti langt inne på fjellet med knekte teltstenger og en ødelagt multitool fra biltema, det er ikke særlig greit. Kjøp en god snøspade som tåler en trøkk, denne får du brukt for uansett om du er i fjeller eller i skogen. Lowe Alpine Mountain Cap, kjøp den, bruk den, elsk den, men prøv å unngå å se deg selv i speilet når du har den på . Gode turer

Var opp til Tussdalsnebba (1246m) ved Sunndalsøra igår. 20-30cm opp, fryktelig å gå i ura når det er sånn, blir mye knall og fall og uendelige muligheter til å knekke bein! Men virkelig verdt det når du kommer til toppen! Spisse Tussdalsnebba med Hovsnebba ragende bak. Panorama fra toppen (klikk på bildet for å forstørre)

Denne tråden liker jeg, Miss Winther. Her er min liste fra sengekanten: Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Kommer veldig an på terreng, form og plan. Alt fra 0 til 30 km. Vil i hvert fall ikke stresse, men kan godt gå på litt hvis jeg har et mål om det, eller først er i siget. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Fint lite. Det hender jeg savner sigaretter, men jeg har sluttet å røyke. Og noen ganger angrer jeg på at jeg ikke tok med en lommelerke, siden det hadde passet så godt med en stram en i kaffen. Men ikke viktig. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Ja takk, begge deler. Kan også tåle noen netter under åpen himmel. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei. Det er som meditasjon. Og sansene skjerpes. Hvilken type fjelltur liker du best? Helst vil jeg slå leir ved et vann hvor det vaker, og hvor bålveden ikke er altfor langt unna. Men det viktigste er at jeg kommer meg ut i naturen, og får ren luft under vingene og i kroppen. Om det er i fjellet, i skogen, i fjæra eller på havet; det som gjelder er å være der, virkelig føle at man er til stede. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg har kjent på følelsen. Har ikke sånn gps-dings, og har virret rundt uten kart og kompass noen ganger også. Har dessuten klatret så langt oppi steinura at det har vært for sent å snu, og kjent hjertet dunke mens løse steiner har falt ned i dalbunnen. Dumdristighet er ingen god egenskap i fjellet, men man lærer så lenge man lever. Og forhåpentligvis gjør jeg det en stund til. Hva er din drømmetur? Har en drøm om å gå Norge på langs en gang, men da skal jeg ha god, god tid. Og med enda bedre tid; Norge på kryss og tvers og opp og ned. Tid er i det hele tatt et nøkkelord, så inntil videre handler vel drømmeturen om komme seg noen timers reise hjemmefra – og helst bli der et par-tre dager. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Hadde en deilig tusletur i Sangefjell i sommer (har akkurat lagt ut turrapport), fulgt av fire dager alene i Trollheimen uka etter. Også har jeg massevis av flotte barndomsminner fra turer i Romsdalsfjella, Trollheimen, Meldalen, Rondane og Telemark. Og fra turer i robåten mellom holmene innenfor havgapet i Søre-Fræna. Er i det hele tatt takknemlig for at foreldrene mine dro meg ut før jeg skjønte at jeg kunne nekte. Hvor var du på tur sist? Jogge- og tusletur til Hattehulene i Fredrikstadmarka sammen med de to guttene mine, på søndag. Hadde egentlig tenkt planlagt fisketur i skogsvannene i Vestfjella, vest for Aremark. Men det ble ikke tid … Hvor går neste tur? Blir nok en løpetur i Fredrikstadmarka i morgen, men det teller vel ikke. Har håp om et par-tre overnattingsturer i løpet av høsten, trolig ett eller annet sted i Østmarka, Nordmarka, Vestfjella eller Ytre Hvaler Nasjonalpark. Også blir det hyttejul i Sangefjell i Ål, og dermed blir det skiturer hver dag i en hel uke. Kanskje vi prøver en natt i snøhule også. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Vannflaske. Meitemark. Reserve-sene. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Kaffekjele (med kaffe), fyrstikker, kniv. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Sovepose, fiskestang, vind- og vannavstøtende ytterplagg. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Pakk så lett du kan, men ikke la mangelen på nytt og superlett utstyr hindre deg fra å dra. Og planlegg, men ikke til minste detalj. Pust inn, pust ut. Jeg sender ballen videre: GOD TUR!

Da har jeg endelig somlet meg til å hente skoene hos min mann på hjørnet. Har ikke prøvd dem på tur ennå, men synes resultatet ser lovende ut. Til min overraskelse har skomakeren brukt såler fra dekkprodusenten Continental. Disse er vel å merke piggfrie. Duger gummien på rallybanen, så duger den vel på fjellet også. Han skomakeren ga meg også et tips om impregnering. Han ba meg smøre dem godt inn med skikkelig lærfett først, og deretter gå over en god runde med hårføneren. Dette gjør at fettet trenger godt inn i skoene. Deretter ba han meg gå over dem igjen et par-tre ganger med god gammeldags Kiwi-skokrem. Dette ble gjort i kveld. Tenker meg en tur til Vestfjella i Østfold i morgen, og har et håp om å holde meg tørr og varm på bena, uten å skli hverken på steiner eller sleipt høstløv.

Det du sier fremstår veldig naivt for meg. Når kommunene får bestemme så er det økonomien som styrer det meste her i landet. Å tillate motorisert ferdsel vil øke tilbud som scooteropplæring i Sirdalen, heliskiing på alle toppene i jotunheimen, teambuilding med firhjuling om sommeren. De områdene som vil bli brukt er ikke nasjonalparkene og langtborte stedene. Det er de lett tilgjengelige i hovedsak. Folkene må jo komme til og da er det barnefamilier og de med mindre ressurser som blir skadelidende. Ikke alle har økonomi/mulighet til å gå flere dager inn i ingenmannsland for å slippe unna. Jeg har ikke alltid bodd i storbyen, og den tiden jeg bodde i Valdres kunne jeg ikke bevege meg i skogen overhodet uten å enten gå i oppkjørte scooterlekeplasser eller høre motorstøy. Du snakker om opptak. Jeg snakker om egen erfaring, for på en vindstille dag hører du lyden langt. Og ikke bare scooter. I våres var jeg på Skåla. Der driver de oppussing. Helikopteret kjørte skyttel og det var ikke stillferdig eller hyggelig. Tenk om det blir marked for det... For ikke å snakke om hvordan å gå i eventyrskog som plutselig blir avbrutt av pågående scooterlek eventuelt bare store oppkjørte områder ødelegger for idyllen. Jeg skjønner at de i utgangspunktet vil ha ferdselsveier / områder o.l. Men jeg tror ikke det kommer til å fungere. Hvorfor skulle det plutselig komme en holdningsendring bare fordi det blir opp til kommunene å sette reglene. Min erfaring kommer fra områder i valdres hvor det både er nasjonalpark og hvor det ikke var hyttefolk. Ingen dispensasjoner. Her gjaldt forbudet for fullt. Men de lokale kjørte allikevel. For mange i denne bygda var det et stort problem, men det ble ikke gjort noe med av myndighetene. Og hvem skal sørge for at retninglinjene blir holdt? De visuelle og auditive konsekvensene er fælt, men ved lite snø ryker faktisk bakken også. Kult når våren og sommeren kom og alt var brent på grunn av scooterkjøring.... Jeg gremmes. Det må være fint for deg å leve livet uten bekymringer, men hva gjør du den gangen du sitter med finger'n i rumpa i asfalthagen din og drømmer om den gang da?... Dette har så store konsekvenser for mange og når det gjelder dette er det ikke plass til alle. Noen ting er verd å ta vare på. Noen ting er verd å kjempe for!

Jeg bodde i Vinje en periode. Vinje har som kanskje kjent vært prøvekommune, med scooterløyper i hele kommunen. Fantastene mener at dette fungerer utmerket. Jeg mener motsatt. På skiturer kom jeg stadig over spor utenfor de lovlige traseene. Jeg hørte ofte "flåkjøring" fra fartsmonstre kun konstruert med èn hensikt, og det er ikke transport av varer eller familie. Enkelte grunneiere har nå fått nok og nekter traseer over sine jorder og i sin utmark. Det er som med luftgevær. Etter en stund går man lei blinken og begynner å lete etter nye ting å skyte på. Traseene blir kjedelige etter hvert og folk vil kjøre "off piste". Lovliggjøring førte til ØKT ulovlig kjøring. Tviler på at det er det som er hensikten med legalisering? Dette er ikke frilufstliv, det er motorsport med utmark som arena. Det er ekstremt bekymringsverdig og norske friluftsfolk bør lage felles front mot denne alvorlige trusselen. Kanskje Fjellforum-opprop hadde vært noe?

Innlegget over er en test for å vise en mulighet vi har i forumet for å vise instagramposter på direkten. F.eks. at det tagges med #fjellforum i Instagram Er dette noe som vi burde jobbe mer med? Jeg har alt det tekniske på plass, men klarer ikke å skille ut innlegg fra den enkelte brukeren. Så der står jeg som poster - men kunne laget meg en dummybruker til det formålet.. Hvem som helst i verden kan benytte #fjellforum som tag og da havner bildet hos oss. Tenkte å benytte det eksternforumet som vi har til bloggerne og la innleggene stå uten mulighet til å kommentere. Tar gjerne i mot innspill om dette kunne være noe.

Mange takk for alle innspill dere har kommet med underveis!! Det var til stor hjelp! Det var vanskelig å bestemme seg for hva jeg skulle gå for når det var så mye på markedet og at det var helt ukjent for meg. Jeg bestemte meg tilslutt og kjøpte en DD frontline hammock, og to DD camping hammock. I tillegg kjøpte jeg to underdyner og sånne stropper for trærne da de likevel ikke kostet så mye at jeg gadd begynne å sy selv. Tre hengekøyer slik at mine barn også har muligheten til å bli med, men det kostet oss alle sparepengene og noen uker på spagetti. Men føler det er vel verdt det da det kommer til å bli ganske godt brukt. Jeg var ute en tur i går og prøvde den ene sammen med barna, og det var superpopulært. Er foreløpig overbevist om at jeg kommer til å bli kjempefornøyd med dette. Takk <3 Om to uker skal jeg ha med ungene på en firedagers tur, og ser virkelig frem til å teste køyene ut skikkelig, tror dette blir bra!!

Sjøl bruker jeg 0,10mm multifilamentsnøre på 1000-sneller til det fisket. Har også en spole eller to med 0,13. Bruker merket Power Pro.

Lars, en studiekamerat fra Danmark, og jeg skulle på årets vintertur. Han ville gjerne ha fjellskog og kort reisevei, så valget ble enkelt: - Turen går til Trillemarka! Den var han med på. Etter buss fra Kongsberg til Veggli og drosje videre til Kulpeset, gikk vi et par kilometer på ski i skumringen, før vi slo leir litt vekk fra løypa. Nå er det så blitt morgen, og foran oss ligger Trillemarka og venter. Vi skjønner fort hvorfor løypa vi hadde fulgt dreier av mot øst. Det blir litt jobbing for å komme sydøstover og ned fra kollen vi hadde overnattet på. Det er mulig at mer garvede skiløpere bare hadde kastet seg utfor skråningene, men med sekken full og fotoutstyr dinglende rundt halsen har vi ikke i sinne å kopiere Sondre Norheims bedrifter. Etter å ha brukt en halv dagsmarsj på å kave rundt i snøen, flater landskapet ut etter lunsj. Sporene i snøen røper noen av beboerne i området: Et revespor har så digre avtrykk etter potene at vi et kort øyeblikk vurderer om det kan ha vært gaupe. I et heng med tett granskog har måren hoppet på snøen mellom trærne. Haresporene krysser hverandre bortover snøflatene fra bjørkekratt til bjørkekratt, sammen med spor etter rype eller orrfugl, og midt oppi det hele har en røyskatt galoppert avgårde. Skogen er gammel her og furugaddene peker som spyd opp mot himmelen. En av dem er oversådd med en iriserende grønn lav, nærmest som en selvlysende utgave av reinlav. Ingen av oss har sett noe liknende før og skjønner at dette er noe spesielt. - Ulvelav, proklamerer Lars. Han har i motsetning til meg gjort hjemmeleksen sin og vet at ulvelaven er å finne her inne, og serverer en historie om at den i gamle dager ble brukt til å forgifte ulv med. Den blir fotografert etter alle kunstens regler i det grå ettermiddagslyset, før vi trekker ned mot Langevatn. Her finner vi en liten sildrebekk med åpent vann og beslutter oss for å slå leir – utsikten til å slippe å smelte snø oppveier lysten til å gå videre. I løpet av natten hører vi den fine lyden av snøfnugg som lander på teltet. Vi våkner om morgenen til syv, kanskje åtte centimeter nysnø og et fantastisk vinterlandskap. Vi følger likegodt en preparert skiløype vi dumpet over ved leirplassen kvelden før. Den er ikke merket av på kartet, men et løypekart på et skilt vi finner viser at løypenettet i Trillemarka er betydelig mer omfangsrikt enn turkartet vårt indikerer. Sola bryter gjennom skydekket og det er vanskelig å skape framdrift – kameraet må fram gang på gang for å fange det hvitkledde skoglandskapet. Nede ved Låkåsetvatnet kladder snøen selv på blanke ski, og når vi attpåtil er sløve med orienteringen, blir det tungt å komme seg over det lille vannet. Etter bakkene opp fra Myklevatn, skjærer vi vekk fra løypa og legger oss til i granskogen vest for Store Øytjønn. Neste dag bruker vi på oppdagelse og fotografering i skogen. Små flokker med grankorsnebb, dompap, toppmeis, kjøttmeis, blåmeis, granmeis og trekryper kommer forbi. Kallet fra en flaggspett høres litt lenger borte i skogen. Jeg får akkurat lurt meg til et bilde av tretåspetten, når den klatrer oppover stammen av en tørrgran. Senere leker jeg meg med å bruke blitzen til å fotografere lav med, alt imens det mørkner i skogen rundt meg. Og så hører jeg det. Først utydelig, som om lyden kommer fra meg selv, inne fra mitt hode et sted. Men så er den der igjen, tydeligere denne gangen, umiskjennelig. Spurveugle. Jeg skynder meg ned lia til den og når noen bilder før skumringen glir over i tidlig nattemørke. Senere på kvelden foreviger vi leiren, badet i lyset fra den største fullmånen på 19 år. Selv om våren er rett rundt hjørnet, knirker det i snøen og termometeret viser 14 kuldegrader. Jeg blir stående ute i månelyset under stjernene og lytte etter perleugla, men den trolske lyden er ikke å høre noe sted. Neste morgen er turen så og si over – vi skal bare tusle ned til Store og Vesle Øytjønn og deretter følge skogsbilveien ned til Rollag kirke. Med senkede skuldre, slapp orientering og god tid, bommer vi på retningen så det ljomer i åssidene, men det er en annen historie.