Vinnerliste

Bortsett fra god mat og gratis drinker så ble det, heldigvis, et par dager med tur. Ikke noe langtur, men jeg fikk da kommet meg ut og brukt opp et par dager. På veien fra hotellet til "byen", som bare var et veikryss med en lang og en kort gate som stort sett bare inneholdt butikker for turister, så kunne vi se et fjell, eller faktisk flere topper som så ut som de kunne være egnet for en liten tur. På hotellet fikk jeg anbefalt å gå opp til Tsambica. Det var et fjell og på toppen var det et tempel. Jeg antudet at jeg kanskje kunne tenke meg å kjøre over på vestsiden og gå opp til den høyeste toppen på øya, men der skulle det visst være så fullt av turistbusser og turister at jeg sikkert ikke ville trives noe særlig. "Gå heller her så slipper du all kjøringen. Fjellene er nesten helt like uansett." Og sånn ble det. Problemet var bare at for å komme dit vi skulle så måtte vi gå på veien. Alle steder hvor disse menneskene, som stort sett lever av turisme, vil at turistene skal besøke, å lager de bilvei, og der de ikke vil at vi skal gå så setter de opp høye gjærer. Ok, jeg og min sønn salet opp og travet av sted til Tsambika. Nesten to timer på asfaltert vei. Vi ble advart, for like før toppen var det en trapp med 300 trappetrinn, men vi ville nok klare denne også siden vi var så spreke at vi ikke ville kjøre opp. Flørlitrappene har 4444 trappetrinn og disse har jeg gått opp til flere ganger så jeg skulle nok klare denne også. Da vi nærmet oss toppen viste det seg at disse trappetrinnene var ca. 15 - 20 cm høye og de fleste steder nesten en meter lange. En fryktelig trist trapp, så vi klatret heller på steinene ved siden av trappen. Det var mye kjekkere, selv om en del andre turister nok syntes at vi tok litt for stor risiko når vi gikk her. Aktiviteten ble både kommentert og fotografert. På toppen var det bare en liten hvitmalt bygning innredet som en liten kirke eller noe i den retningen, så vi ble ikke lenge. Etter et raskt overblikk på området så kom vi til at vi ville gå fjellet og stranden tilbake og sånn ble det. Sikkert livsfarlig i noens øyne, men det brydde vi oss ikke om. Landskapet var vel det vi ville ha kaldt et kulturlandskap, knusktørt med spisse lavaberg, noen tørre lave busker og en del nåletrær. Det beitet noen geiter her og der, men ellers var det ganske øde. Vi trasket opp på den første toppen og det eneste vi så av ville dyr var noen firfisler og en flokk rapphøns som holdt til inne i et kratt med nåletrær. På den første toppen ble det matpause og fra den kunne vi se over på neste topp. På den var det plantet et stort svensk flagg og min sønn mente at det kanskje ikke var så lurt å gå opp der, vi kunne kanskje få problemer med myndighetene siden vi ikke hadde pass med. Vi fant derfor ut at vi like godt kunne sette nesen hjemover og vi bestemte oss for å gå langs stranden for å slippe den trafikkerte asfaltveien. Vi bodde midt på den stranden som ligger lengst vekk på bildet som viser utsikten fra toppen og vi mente at vi nok skulle klare å være hjemme til middag. Det var jo bare en lang utforbakke ned til sjøen og så noen kilometer med strand. Turen hjem gikk ganske mye fortere enn vi hadde beregnet og da ble det tid til et par kalde pils før turklærne ble skiftet ut med passende middagsantrekk . Det ble visst ikke noen logisk rekkefølge på bildene, men det gjør sikkert ingen ting.

Hadde retur over Liervatnet i Sveio, Hordaland, i formiddag etter en overnatting på en holme sør i vannet. Litt høstfarger igjen ennå:

Etter å gladt meg i en uke kom vi oss endelig iveg ut i marka for en helgtur: to voksne, fire barn, to sykkelvogner, seks sykkler, en lavvo, en teltovn, og et ekstra guttetelt. Det skulle senere vise seg at guttens medhavda fiskespø, forsett med egenhendigt spart till snelle, like gjerne kunde ha vart erstattet av en lommelykt. Men men: fra parkeringen satte vi av langs kjendte stier, og var etter hva som føles som en ende, sammenhengende oppøverbakke - minst til foten av Himalaya - framme ved en liten sjø. Lavvo og ovn kom fort opp, og tolvåringene ordnet selv sitt telt. Tross at vi bare er noen kilometer fra sivilisasjonen, så blir dt raskt folktomt, stille, og uendelig stille. Ja, kansje ikke så stille: Ungdomsligan oppdaget det fina ekkoet, og prøvde What does the Fox Say i forskellige rettninger, mer eller mindre samstemte kanonvarianter, og i mer enn 10 tonarter. Minst. Etter det var det hvetken menneskjer eller dyr. Så lærte vi oss at digre samekniver lett erstatter en øks og sag: ikke fordi de er raskere, men det er gøy Medfisket gikk det dårligere: sønnen fikk en aluminiumsburk, og - en kreps! Selvfølgelig inget vi spiste, men det var flere slike småttinger i vannet. Lokale fiskeforeningen er en riktige helter! Klokken halv fire blev vi vekket av en av guttene: var det dags å fiske nå? natta sov gott blev svaret. Ellers kan man bare observere: dersom man skal ha med lånebarn ut når det er kaldt, så må man huske på ekstra klær, eller som oss: en ekstra, foret, fjellduk. Uten den hadde minst et lånebarn kommet tilbake med lunginflammasjon, og lite søvn. Den største episoden sjedde på kvelden, når barnen skulle sluppe ut krepsen de såg på: boksen for dessverre like langt ut i vannet som kreften... Og barnet løp etter, med effekten av gjennombløte fjellstøvler, bløte bokser, og bløte sokker. Men boksen blev reddet! Barnet då fort in i lavvo, fyringsspesialisten satte in turboen, og vi takket for luksusen av at være gamle nog at ha kunnet kjøpe både gode soveposer, og tørkering til lavvoen. Hjemferden skulle vi ta via en annen rute. Uten kart og kompass. Det gikk utrolig bra, till yngste deltakeren sier - Pappa, her har vi vart før... - ikke en sjanse, ryter Skaaningen, som nå har gått en bra bit med sykkelvognen. - Men pappa, ser du ikke gjerdet der? .... Ibland er det lurt å lytte. Å på en tioåring. Vi gjorde som en eller annen regel sa: det er ikke for sent å snu. Så, tilbakeveien gikk langs med den Kjente Ruten, uten fler missøden. Nå er nesten alt pakket ut, huset lukter bål, våt ull, og.... Jeg er lykkelig.

Min gamle svigermor blir 80 år til høsten og i høstferien har hun invitert hele familien til Rhodos. "Kjempefin plass, all inclusive, massevis av svømmebassenger og aktivitetstilbud. Spa, gratis mat og gratis bar etc. etc." Jeg får eksem og nervøse rykninger i munnvikene bare jeg hører navnet, og bildene fra stedet gjorde at jeg nesten fikk feber. Jeg skalv på hendene og sølte kaffe på duken. Hva i huleste skal jeg gjøre der?! En dag eller to hadde kanskje gått, men en hel uke. Er det noen som kan anbefale en eller helst flere aktiviteter for en "normal" nordmann på Rhodos? Helst aktiviteter som krever fjellsko, ryggsekk eller sykkel, eller helst alt samtidig. Jo, selvfølgelig er det mulig å bli hjemme, men da blir jeg vel erklært "Prsona non grata" for resten av livet. Jeg foreslo litt forsiktig om det kanskje var et høyfjellshotell her i Norge, eller kanskje et koselig sted f.eks. syd i Tyrol som kunne være interessant, men ble brutalt "klubbet ned". Svigers skal til Syden og ferdig med det.

Ingen av dem før du har vasket den et par ganger og så kan du velge selv. Jeg legger på noen lag på knær og bak fordi det er kun der jeg bryr meg om å ha noen form for motstandsdyktighet mot vann. Vet forresten ikke hvor effektiv den vil være på stretchstoffet da jeg ikke har prøvd.

Det er jo bare å prøve seg fram. Eneste måten å finne ut hva du trives med, er å teste det ut selv. De soveposene der er veldig behagelig å ligge i, da det er bomull og ikke syntetisk.

Sikkert ingen god tekst i overskriften, men det jeg lurer på er når det står f eks 1,8 mm nedbør og temperaturen er - 7. Hvor mange millimeter snø blir det da?

Hei! Når det er såpass kaldt kan du gange med 10 https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&ved=0CCwQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.yr.no%2Fnyheter%2F1.7463203&ei=ZKpiUvTFH6Wa4wTDq4CoCA&usg=AFQjCNEFYbr-Dw_ROsyHjjnQyJoUNqRt8g&bvm=bv.54934254,d.bGE

Hva med denne linken? http://www.bushcraftuk.com/forum/showthread.php?t=53277

Om de ikke distruberer utenfor USA, hvordan kan da en butikk i England selge den? http://www.funkyleisure.co.uk/luminaid-solar-inflatable-light-4667-p.asp Og de sender til Norge. Jeg ville spurt de om de kan oppgi £20 istedet for 22, så kommer man under 200kroners-regelen...

Jeg er ingen skiekspert, og utviklingen på denne fronten går ganske fort, men her er noen av de prinsippene jeg bruker for valg av ski. Skal du ha langrennski eller tur / fjellski? Mange kaller alt som ikke er rene "nedoverski" / alpinski for langrennski og hvis du går i en såkalt kjedebutikk eller på Coopen så risikerer du at også ekspeditøren bruker samme betegnelsen. Da kan du aldri vite hva du kommer ut med. Sannsynligvis det vi før kalte for turlangrenn. En rett eller minimalt innsvinget ski med moderat eller lite spenn. Men kommer du inn i en faghandel og spør etter langrennski så får du langrennski. Båtformet med kraftig spenn. De fleste turgåere som ikke holder seg til oppkjørte løyper er vel best tjent med et par nordic- / "backcountry" ski, med ca. 10mm innsving og middels spenn, smørelomme.(Hvis du står på begge skiene på et flatt gulv så bør det gå minst et A4 ark på langs inn mellom skien og gulvet under bindingen. Ta gjerne høyde for om du skal gå med sekk.) Da har du en ski som går ganske bra utenfor løypene under de fleste forhold med litt fast underlag, funger greit i utforkjøringene og de fleste modellene passer i oppkjørte turløyper. Jeg velger alltid ski med stålkanter. Smøring eller smørefritt? Jeg har ingen erfaring med smørefrie ski, men har mange gange vert litt misunnelig på de som går forbi meg på vanskelig føre med "lyd" i skiene. Feller finnes i mange varianter og lengder, men det får være til en annen tråd. En ren fjellski kan ofte bli for bred i oppkjørte løyper men passer stort sett under de fleste forhold utenfor løypene. Tidligere ble det sagt at skiene skulle være så lange at når du stod på gulvet med skiene rett opp så skulle du kunne sette håndleddet på skituppen og bøye hånda over tuppen. I dag anbefales visst noe kortere ski, kroppslengde + 20 - 30 cm. Det er sikkert noen som er mer oppdatert på ski enn meg, så da er det bare å skrike ut.

Tilbake fra Syden med livet i behold og en bekreftelse på at jeg nok kanskje har sett litt for lite på Charterfeber på tv. Kjempefint hotell med en uendelighet av luksus av alle slag. Jeg skulle nok klart å bli vandt til maten hvor det bare var å forsyne seg av en uendelighet av spennende retter og barene hvor det bare var å peke uten å tenke på penger. Alt var forhåndsbetalt. Men strandliv eller soling i kø mellom utrolig mye overvektige soltilbedere og hylende smårollinger ved flere store svømmebasseng var ikke helt min stil, så jeg måtte selvfølgelig ut å gå litt i de knusktørre omgivelsene. Det hadde ikke regnet på over seks måneder så vann var tydeligvis en luksusartikkel utenfor hotellet. Ellers bar stedet sterkt preg av stans i investeringslysten. Tomme betongskall med rustne armeringsjern stikkende opp fra takene stod over alt og mange var til salgs. Jeg så ingen byggeaktivitet noe sted. Men jeg fikk meg et par dager med tur og det var ganske interessant. Skal skrive litt mer pluss legge ut noen bilder når jeg får sortert litt av innholdet fra kameraet. Her er utsikten fra toppen av det første fjellet jeg besøkte. Her på toppen var det, foruten en flokk rapphøns, et stort svensk flagg, så det ser ut som at også svenskene har noen "store tindebestigere".

Oktobermorgen ved Våmur i Fyresdal 17mm, ISO400 , f.9, 1/500s

Ble nok en tur i fjellrypas rike i dag, i skodde første på dagen, men det ble knallvær etter hvert! Føler meg heldig som har slik flott natur rett utenfor døra Legger ved noen mobilbilder fra turen: Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Var to relativt korte turer i åsen rett bak der jeg bor i Kongsberg. Utrolig fint vær, så fint å kunne komme ut litt og slappe av. Så hakkespett to ganger, og de var i akkurat samme type tre: et furutre hvor toppen har brukket av. Hadde bare mobilkamera, så omtrent umulig å få øye på den på bildet. De siste fire bildene er fra en kort avstikker fra stien. Når jeg tok bildene, så ante jeg ikke hvor stien var, men den er nok med på ett av bildene, for den var bare 100 meter lenger nede. Det er ikke langt man må gå for å føle at man er første menneske som har vært en plass på mange år.

Leirbål idyll Mitt oktoberbidrag. Tatt ved Langevann i Hurun marka. Kamera var et Canon G11, satt på stativ. Manuell eksponering f/4.5 , 10 sek.

Barn på Djuptjernkampen med utsikt mot Langsua Nasjonalpark.

Oktoberbidrag: Høststemning - Kattedalen i Andebu

På vei opp i Trollkyrkjebotn, Sunnmøre.

Shit, håper du var litt ironisk i den teksten der =) Jeg ser på deg som heldig. Foreldre er ikke noe man har for alltid. Turene er der fremdeles. De venter. Foreslår du melder deg på et kitekurs Det finnes garantert andre småturer du kan lufte vettet på. Ida