Vinnerliste

Oktoberbidrag: Kveld ved Vigdarvatnet

Hadde retur over Liervatnet i Sveio, Hordaland, i formiddag etter en overnatting på en holme sør i vannet. Litt høstfarger igjen ennå:

Hva med denne linken? http://www.bushcraftuk.com/forum/showthread.php?t=53277

Jeg syns det er nesten døden å holde følge med noen som går litt for fort, men jeg blir også sliten når det går for sakte. Skulle opp 500 høydemeter på 1 km, med 15 kg på ryggen, eneste "stia" var den moskusen hadde laget, mye trær og busker, altfor mye mygg og egentlig altfor varmt. Beste muligheten jeg har til å klare noe sånt er å sette på "autopilot", ikke tenke og bare gå. Han jeg var på tur med syns det var bedre å gå sakte og jeg ble stående endel og vente på han. På det tidspunktet skjønte jeg at å bevege seg for sakte med tung sekk er slitsomt. Dette stemmer sikkert ikke for alle, men å gå med folk som er fornøyd i samme tempo som deg selv gjør turen veldig mye mer koselig enn å gå med noen som har altfor god eller dårlig tid

Tur til Årdalsknapen-762 moh i Bygland kommune i dag. Startet hjemmenfra i Evje. Først 1 km grusvei, 1 km asfalt, 7 km grusvei og 3 km frossen myr og fjell. 460 høydemetere Fin tur i høstlandskapet. Kom oss akurat inn før regnet seg inn fra syd. Dermed har kona fullført sine 10 topper. Grattis. Ved Årrekleppvannet: Snart oppe: Fullført både papirarbeidet og 10 topper:

Kom hjem i går kveld etter ny tredagers tur i Nordmarka/Krokskogen. (Var ute fire dager for to uker siden også. Kanskje det blir reportasje herfra også.) Tok toget til Grua. Asfalt opp til Mylla og videre bort til Tverrsjøstallen. Her syklet vi feil og prutselig var vi halvveis nede ved Jevnaker. Opp igjen og inn på rett grusvei ned Store Sindera. Her startet stien, og for en sti! Høyfjellsti med småstein i bunn. Her er Sverre igang med å rydde vekk noe nedfall. Gir en bedre opplevelse til nestemann. Sverre forsverer en bekk like nord for Spålen. Campet ved Spålens nordvestside. Var flatt og fint, masser av tørt trevirke i nærheten og ferdig bålplass som ventet på oss. Vi tok med noen overraskelser hver. Tok med en weissbier til Sverre. Jeg fikk en fransk, grønn øl. Var godt sammen med Superbra Byggotto. (Forøvrig godt og smaksrik mat. Men man må ha parmesan og smør i). Fløte i kaffen hører med. Jeg tok med Ek Moccapudding til dessert som tydeligvis falt i smak. Morran etter kokte vi havregrøt og stekte skogsbacon på bålet. Hjemmelaget brownie til frokostdessert. Så startet vi endelig syklingen etter nesten fire timers frokostbål... Spålsætra var første attraksjon. Jeg mått selvfølgelig innom dassen. It was a nice day for pushing. Meg, midt i myra. Skogen rundt Spålsberget består av urskog som er krevende. Flott å se hvordan det blir når skogen ordner opp selv. Mer dytting. Opp siste bakken til Spålsberget. Platået på toppen. Klarte selvfølgelig ikke å ta noen fotos fra toppen, men utsikten er kjempebra. Så ble det litt grus før vi tok sti inn mot Tvetjerna. Her var stien våt, teknisk og hadde store innslag av myr. Veldig slitsom altså. Brukte også lang tid på dette strekket. Fra Viksetra og helt ned til Damtjern var det grov kjerrevei, sti og grus. Nesten bare nedover. Ankom demningen akkurat idet solen gikk ned. Kameraet eller fotografen er ikke god nok til å fange virkeligheten. Så asfalten nedover fra Damtjern og opp Gaupskarveien og videre stien opp mot Gyrihaugen. Hardt, bratt og fint. Et bilde av Sverre et godt stykke oppi lia. Vi la oss under tarpen inntil hytta/huset på toppen da det var endel vind her. Eneste stedet det var le. Men det var utsikt og stjerneklart. Fy fasan for en utsikt. Morgenen etter var det tåke, men den forsvant etterhvert. Vi trillet ned til Mørkganga. Til tider veldig bratt selv uten sykkel på vei ned. Her er jeg ved kanten. Majestetiske omgivelser. Syklet så stien videre til Skardtjernet og grusen videre til Lommedalen, Bærums Verk og videre hjem til Oslo.

Hodelykt Petzl Myo XP Belt kr 299 https://www.flust.no/sport-og-fritid/friluftsliv/hodelykter/petzl-hodelykt-e84-p2-myo-xp-belt/ Ser for øvrig at det er enorm prisvariasjon på denne lykta. dyraste prisen eg fannvar 998kr,mens 700-800 kr er ganske vanlig.

Dette har forsåvidt blitt sagt fra før, men når en tur blir bare slit, så er problemet at man går for fort, eller at turen er for lang. Her virker det som dere gikk for fort. Jeg har god oppoverbakkekondis og det skal veldig mye til for at jeg blir stiv eller støl, mens dama absolutt ikke er noe glad i å gå oppoverbakke. Ble rimelig overrasket når dama spratt oppover mot Skorvetoppen, 900 høydemeter opp på 2,5-3 timer. Hun glemte visst at hun synes det er kjipt med oppoverbakker pga noen fluer som surret rundt henne konstant helt til vi kom oss over tregrensen. Da tok utsikten virkelig over som distraksjonskilde. Det var helt motsatt når vi skulle opp på Bletoppen og jeg syntes vi kunne gå litt fortere hvor hun syntes det bare ble dritt. Litt komisk ble det når vi kom opp på Bletoppen og det hadde tatt en time kortere enn vanlig. Opplevelsen av slit på en tur er utrolig subjektivt og har egentlig ikke så mye med hvor slitsom turen er i mine øyne. Veldig mye av det er psykologisk. Er det 5 grader, regner litt og er oppoverbakke, så synes jeg det er slitsomt. Det har ingenting med min egen form å gjøre...

Jeg ville kanskje tatt en kikk på Norrøna Pararanger. Stor anatomisk sekk

Ikke mange som hadde erfaring med disse teltene her inne ser det ut som, men bestillte meg et etter å ha sjekket noen tester og omtaler i inn og utland 2 mannstelt, vekta er med 2.5 kg, oppga en minimumsvekt på 2.2 kg - regner med at det er uten rep. kit eller no. På tester og omtaler tålte det mye juling og regn. Så gleder meg til å teste det for meg selv, det blir egoteltet mitt dette på soloturer

Netop på en tur til Kjerag for 10 år siden havde jeg en oplevelse, som kan have relation til denne tråd. Jeg var på tur sammen med den ene af mine søstre og hendes 3 børn. Den yngste - min niece - var den gang 9 år. På et tidspunkt gik hun fuldstændigt sukkerkold - havde ikke kræfter til noget som helst. Så fik hun en halv energibar. Den virkede omgående. Pludselig var det hende, der satte et tempo, som vi andre ikke kunne følge med. Så det er vigtigt at spise og holde blodsukkeret oppe. På vej fra p-pladsen ud mod Kjerag er der et sted, man skal gå op over et sva, som vist er brattest i bunden og flader ud højere oppe - så vidt jeg husker. Her fór hun af sted, og hun var på det tidspunkt slet ikke vant til den terræntype, så det var ikke risikofrit. Der måtte vi bede hende om at tage det lidt roligt og vente på os andre.

De ser på saken får vente i spenning på svaret....

Om man ødelegger noe, selvom det er et uhell, så er det vel normal folkeskikk å si ifra til eieren? Tror veldig mange blir litt slappe når de vet at det nærmest er umulig å spore handlingen tilbake til dem. Når det kommer til svinn på ubetjente hytter. Jeg har aldri vært på en sånn og er heller ikke medlem av DNT, men hva om provianten var låst inn på et eget rom som kun DNT medlemmer hadde tilgang til. Så kunne ev folk som ikke er medlem få "leie" nøkkel om de skulle ønske det. Da må man så klart stole på DNT medlemmene, ev sette opp medlemskontigenten slik at det dekker et ev svinn også har man oversikt over andre som har tilgang til maten. Det kan jo kanskje settes opp et kamera i matrommet også, men da er man jo avhengig av strøm. En liten solcelle hadde sikkert holdt. Vet at det blir veldig nazi, men det er jo tydeligvis sånn folk vil ha det og for de ærlige sjelene så spiller det jo ingen rolle om det er et kamera i matrommet.

Akkurat lyst nok fra Ytre Kandalstøylen, til tur i nysnøen, via Storevarden til Sørsendalen. Snø og sno har begynt å fylle krinkelkrokene der oppe.

Da veit du hvertfall hvor grensa di ligger hen, er veldig individuelt om hva som er lett, medium, tungt og veldig tungt. Må velge tur etter evne, og det kan du jo etter dette Eventuelt trene seg opp til bedre form hvis man har lyst til å oppleve toppturer som ligger utenfor tålegrensa for øyeblikket.

Jeg synes også det høres ut som hastverk. Hastverk og høydemeter er ikke forenelig. Ta livet med ro, og nyt dagen på tur

hehe får jeg spørre om hvilken topp vi her snakker om? SRM

Er glad i å gå toppturer selv, men noe jeg har funnet veldig viktig er å finne sitt eget tempo. Det er greit å henge på andre i flatt terreng, men i motbakker kan det skille enormt og skal en som er bare bittelitt sprekere enn de andre sette tempoet så blir det fort til at man blir sprengt og da kan fort resten av turen bare bli et slit.

En kombinert sykkel og gåtur til Stora Blåfjell- 1254, kommunetopp i Hjelmeland i Rogaland en av de siste dagene i september. En fin mix av sol, skyer, vind, regn og sluddbyger. Dvs en normal tidlig høstdag. Men Blåmor og Blåfar traff vi ikke. Fjellområdet rundt Blåsjøen har nok landets fineste sykkelveier. Milevis med gamle anleggsveier: Hengebroa over innløpet til Stora Gilavatnet er en attraksjon: På Stora Blåfjell med Napen-1350 i Suldal i bakgrunnen. Stora Blåfjell fra den mer imponerende sydvest siden som vi som så mange andre besøkende ikke så. Her fra en gammel turistforeningsbok: Dagens rute som stort sett gikk på flotte svaberg eller asfaltautostradaer:

Flott høstbilde Scottlized, klart, skarpt og fine farger! Profilbilde av Snøhetta, tatt om natta, ca. 4min lang eksponering.

27/09 Høst i Jotunheimen. Utsikt mot Bygdin, Eidsbugarden, Falketind, Stølnostind, Uranostind,Langeskavlen mm Mine kalenderbidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/