Vinnerliste

Kom hjem i går kveld etter ny tredagers tur i Nordmarka/Krokskogen. (Var ute fire dager for to uker siden også. Kanskje det blir reportasje herfra også.) Tok toget til Grua. Asfalt opp til Mylla og videre bort til Tverrsjøstallen. Her syklet vi feil og prutselig var vi halvveis nede ved Jevnaker. Opp igjen og inn på rett grusvei ned Store Sindera. Her startet stien, og for en sti! Høyfjellsti med småstein i bunn. Her er Sverre igang med å rydde vekk noe nedfall. Gir en bedre opplevelse til nestemann. Sverre forsverer en bekk like nord for Spålen. Campet ved Spålens nordvestside. Var flatt og fint, masser av tørt trevirke i nærheten og ferdig bålplass som ventet på oss. Vi tok med noen overraskelser hver. Tok med en weissbier til Sverre. Jeg fikk en fransk, grønn øl. Var godt sammen med Superbra Byggotto. (Forøvrig godt og smaksrik mat. Men man må ha parmesan og smør i). Fløte i kaffen hører med. Jeg tok med Ek Moccapudding til dessert som tydeligvis falt i smak. Morran etter kokte vi havregrøt og stekte skogsbacon på bålet. Hjemmelaget brownie til frokostdessert. Så startet vi endelig syklingen etter nesten fire timers frokostbål... Spålsætra var første attraksjon. Jeg mått selvfølgelig innom dassen. It was a nice day for pushing. Meg, midt i myra. Skogen rundt Spålsberget består av urskog som er krevende. Flott å se hvordan det blir når skogen ordner opp selv. Mer dytting. Opp siste bakken til Spålsberget. Platået på toppen. Klarte selvfølgelig ikke å ta noen fotos fra toppen, men utsikten er kjempebra. Så ble det litt grus før vi tok sti inn mot Tvetjerna. Her var stien våt, teknisk og hadde store innslag av myr. Veldig slitsom altså. Brukte også lang tid på dette strekket. Fra Viksetra og helt ned til Damtjern var det grov kjerrevei, sti og grus. Nesten bare nedover. Ankom demningen akkurat idet solen gikk ned. Kameraet eller fotografen er ikke god nok til å fange virkeligheten. Så asfalten nedover fra Damtjern og opp Gaupskarveien og videre stien opp mot Gyrihaugen. Hardt, bratt og fint. Et bilde av Sverre et godt stykke oppi lia. Vi la oss under tarpen inntil hytta/huset på toppen da det var endel vind her. Eneste stedet det var le. Men det var utsikt og stjerneklart. Fy fasan for en utsikt. Morgenen etter var det tåke, men den forsvant etterhvert. Vi trillet ned til Mørkganga. Til tider veldig bratt selv uten sykkel på vei ned. Her er jeg ved kanten. Majestetiske omgivelser. Syklet så stien videre til Skardtjernet og grusen videre til Lommedalen, Bærums Verk og videre hjem til Oslo.

Jeg synes også det høres ut som hastverk. Hastverk og høydemeter er ikke forenelig. Ta livet med ro, og nyt dagen på tur

...mellom en hundeeier (undertegnede) og "øvrigheta" ( i dette tilfellet en annleggsarbeider). Det har jo vært noen tråder som har tatt for seg utfordringer mellom hundefolk og turfolk uten hund. Jeg har ikke engasjert meg i disse trådene selv om man gjør seg sine tanker. Med disse trådene i bakhodet tenkte jeg å skrive noen ord om et lite møte tidligere i dag. Dette dreide seg riktignok ikke om hund VS sau som i mange andre tråder. Jeg tror allikevel det kan være relevant da jeg har en mistanke om at det er unødvendig mye irritasjon fra begge leirer. I disse dager hvor jeg går med en gipset hånd/arm blir turlivet noe annerledes enn normalt. Da jeg i dag ruslet hjemmefra med min firbente kamerat måtte vi gå gjennom et boligfelt før vi kommer til skogen hvor vi skulle ta oss en tur langs en sti. I enden av dette boligområdet drives det anleggsarbeid i forbindelse med nye boliger. I det vi tuster oss forbi anleggsområdet finner selvsagt kameraten min ut av at her skal det nødvendige ærend unnagjøres og legger ei fin kringle. Jeg kikker i bakken og tenker mitt. Poser hadde jeg selvfølgelig liggende hjemme i ytterjakka. Denne jakka lå igjen hjemme siden været tilsa genser var tilstrekkelig. Siden kringla var på andre siden av veien i forhold til hvor arbeidet ble utført, og heller ikke var noen åpenbar trussel for eventuelle fotgjengere bestemte jeg meg for å la den ligge til jeg var tilbake fra en halvtime langs stien. Planen var altså å gå tilbake til kringla med pose etter vi var kommet hjem. Det er ikke lange biten det er snakk om. Da vi var på vei tilbake fra skogen og passerte kringla var det en anleggsarbeider som påkalte oppmerksomheten min. Det gjaldt den fordømte kringla....Han lurte rett og slett på om jeg ville være så snill å ta den med hjem. Jeg var lettere pinlig berørt der jeg sto, men det skulle vise seg at møtet ble riktig så hyggelig. Jeg hadde vel innerst inne forberedt meg på pekefingeren, og jeg forklarte meg etter beste evne. Dette bar preg av alt annet enn pekefinger/e, og samtalen dreide seg fort over til hundehold på generelt grunnlag (han hadde ikke hund). Deretter ble både jakt og viltforvaltning, boligpolitikk og dialekter ( av alle ting) samtaleemne. Han ga uttrykk for at han syntes det var godt at jeg tok det som jeg tok det (ønsket hans om kringla). Jeg kunne ikke si annet enn selv takk! Sjelden har jeg vært like lett til sinns når jeg har stått med posen. Jeg ville bare si at det går ann! SRM

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan denne ryggesaga fungerer.

Sikkert tungtvann i ene delen

Hva om du tar turen opp til By i Lommedalen og går opp til Steffenstjern , et lite tjen vest for Byvann? Er vanligvis relativt lite folk der. Jeg skrev en temmelig grundig stibeskrivelse her på FF for noen år siden, skal se om jeg finner den. Edit: Her er link: http://www.fjellforum.no/topic/13170-egnede-teltplasser-ved-vann-i-nordmarka/

Da har vi kåret en vinner. @espenh tar seieren med 27stemmer. Gratulerer så masse

Et skikkelig liggeunderlag er også kjekt. Gjerne også en tykkere ullgenser i soveposen og kanskje et ekstra sett med sokker. Noen fryser lettere enn andre.

Norges største hagestein er vår, kanskje ? Men det er vel heller han som eier oss. Den kom 10-12 tusen år siden og ligger muligens til neste istid. Isen har nok fraktet den noen kilometer. Neste stopp Kristiansand eller Danmark ????

Å ødelegge morroa? (Det kan være noe så enkelt som at det er to forskjellige målinger, med forskjellig vannstand.)

Denne har isen kastet fra seg ved Risåtjønna i Gausdal vestfjell.

Gammel tråd, men tar med et bilde likevel, på vei opp til Tinden i Sauda ligg dette kvite monsteret.

Jeg trasker en tur gjennom Trøsken, de indre gemakker av skogene ved Skiptvedt i Østfold. I løpet av fire timer rekker jeg å lære litt om både kroppen og sjelen og naturen. Og jeg får et par lærepenger. 1. Ikke legg ut på tur uten kart og kompass. Spesielt ikke hvis kroppen er ute av vinkel. Da kan det nemlig bli ekstra slitsomt å spasere i feil retning. En lei prolaps gjør at jeg stavrer meg fremover under trekronene. Ryggen rykker til som en buestreng med ujevne mellomrom, men det er ikke synd på meg. For pokker! Det er så vakkert her! Etter å ha loffet bortover skogsveien en kilometers tid, får jeg øye på en liten sti. Jeg dukker inn under en gammel gran, krysser et lite bekkefar. Så bukter stien seg oppover en åsside, og om litt faller den sammen med et tråkk som er merket med orienteringsposter. Lenge følger jeg denne løypa, men da den svinger nedover igjen et lite stykke før toppen, klarer jeg ikke dy meg. Jeg baner min egen vei opp det siste stykket. Jeg tar opp telefonen. Kikker på gps-en, og ser at det er et vann som ligger og lokker over mot nordvest. I høyre hånd holder jeg en fiskestang. Hvis jeg krysser hele åskammen kan jeg altså prøve noen kast. Jeg bestemmer meg for å gå over toppen på langs. Skogen er duggvåt og irrgrønn. Den dufter vår. Det blir en deilig spasertur i passe lettgått terreng. Det er først da jeg begynner å gå nedover igjen, at skjønner jeg at kart og kompass skulle vært med. Saftig tåkedis velter nedover trærne, og den forbannede telefon-gps-en har plutselig sluttet å funke. Ute av dekning. Og i denne trolske skogen er det ikke lett å se hvor man er. Alt er likt. Jeg kan jo snu. Men dette vannet … Fremad! Med krokete rygg stavrer jeg meg nedover lia. Og dessverre: Med et konstant drag mot høyre. Resultatet er at jeg havner ute av lei, og dermed er det klart for en ny lærepenge: 2. Ikke kryss våtmark hvis helsen halter. Gå heller tilbake og sjekk om det finnes en annen vei over. For det gjør det. Etter en times tid flater terrenget ut, før en bergvegg dukker opp på motsatt side av en liten åskam. Sammen danner de nærmest en slags trakt. Nederst har det samlet seg en del vann. Buskaset stikker opp imellom myrpyttene. Det lukter gjørme. På et eller annet vis må jeg komme meg over. Det er en skam å snu i tide. Jeg lirker meg rundt de første pyttene, men må stanse før jeg kan ta den neste. Tåler ryggen et hopp på én og en halv meter? Jeg lander med høyrefoten i den grønne mosen. Og går rett gjennom! Det er som om bakken bader på et lite lag av is, for det knaser idet fjellstøvelen treffer. Issørpen står til over låret, og beinet rykkes opp i ren refleks. Jeg spretter over de neste meterne, og gauler som en elg. Faen, det gjør dritvondt! På trygg grunn halter jeg fremover. Og etter bare noen minutter oppdager jeg det: Kryssingen ville blitt smertefri hvis jeg bare hadde tatt meg bryet med å gå hundre meter tilbake den veien jeg kom. Og så ser jeg … en orienteringspost! Jeg er endelig tilbake på sporet. 3. Åååå, det er et yrende fugleliv i disse skogene! Det kakler og skvetter og uler. Jo lengre inn i skogen jeg kommer, dess mer intens blir opplevelsen. Småfuglene kvitrer mellom kvistene, mens to grågjess sveiper rett over og forbi meg. Gakakakagak! Og hakkespetten driller og driller. Og hører jeg ugler? Midt på lyse dagen?! 4. Ja, det spilles opp til dans på våren, men det er ikke bare fugler i orkesteret. Langt om lenge har jeg krysset denne åsen. Jeg må halte det siste stykket gjennom tett kratt før jeg endelig er ved målet. Vannet ligger der, som urørt. Stien går av en eller annen grunn rett forbi et stykke bortenfor. Jeg puster ut litt. Heller en kaffeskvett fra termosen. Det er da jeg hører et kvekk, rett i nærheten. Det høres ut som en and. Jeg er musestille. Kikker utover vannet. Hvor har den gjort av seg? Der er det igjen. Kvekk. Og om litt; flere på en gang. Men fortsatt ikke spor etter fugl. Jeg sitter skjult bak noen høye strå, og stirrer utover vannet. Så ser jeg en liten krusning i overflaten. To øyne dupper opp av vannet. Og der er to til. Og to til, og to til. Haha, det er en hel froskekoloni, hundrevis av dem. Og nå stemmer de i. Selveste froskekoret! Jeg er betatt. Opplevelsen er utrolig fascinerende. Jeg blir sittende slik å kikke, lenge, tør nesten ikke puste. Men nistepakken blir spist og jeg slurper i meg kaffe, så stille som mus. 5. Fisket er heller labert i disse traktene. Det vil si: Det er ikke en krusning på vannflaten. Og selv om vårfluene klekkes, ser jeg ikke et eneste vak. Jeg prøver fiskestanga en liten halvtime, men merker ikke antydning til napp. Noe sier meg at vannet i hvert fall er tomt for ørret. Kanskje ligger gjedda og lurer bak sivet, kanskje en og annen abbor. Dette må jeg finne ut av senere. 6. Det bor bever her! På veien tilbake gjennom krattskogen må jeg klatre over et nedfallstre. Og dét er ikke en lett sak når prolapsen får ryggen til å bombarderes med små lynnedslag. Så jeg bruker litt tid på øvelsen. Og jeg strever akkurat lenge nok, for mens jeg står der og skrever, får jeg øye på noen kutt der stammen er brukket i to. Like bortenfor står et par større trær, de har også digre kutt nederst på stammen. En stund lurer jeg på om sårene kan være menneskeskapt. Det ser ut som om en eller annen begynte på vedhogsten, men ikke orket å holde på helt til trærne deiset i bakken. Men på nært hold ser jeg de små riflene som er merker etter tenner. Dette er beverens verk. Og kuttene virker ganske nye, så dyret er trolig ikke særlig langt unna. Dette er enda et dypt fascinerende syn. Sånt har jeg bare sett på museum før. Ekte beverhogst gjør meg rett og slett litt lykkelig. 7. Ryggtrøbbel er ille, men ikke nødvendigvis så vondt at det ikke er godt for noe. Det var nemlig kiropraktoren som sendte meg ut på turen i første omgang. Jeg tusler hjemover på skogsveien og kjenner at kroppen er varmere, ryggen er mykere og sinnet er rikere enn på lenge, Hakkespetten driller en fanfare. Uglen som kanskje ikke er en ugle uler en trudelutt. Jeg tørker svetten av pannen. Og ønsker at øyeblikket kan vare bare en bitteliten stund til.

Heihei har spontant bestemt meg for å ta meg en tur ut i helga som kommer... med telt og hund. Har ikke lyst å kjøre så langt, tenkte derfor på Oslo Nordmarka. Vil gjerne være et sted hvor det ikke er sååå mange mennesker, og lurer derfor på om noen har noen tips og forslag til turer? Gjerne litt høyere, ikke midt i tetteste skog, kanskje ?Skal kjøre med bil, så er ganske fleksibel. Innspill mottas med takk ! Tirali

Noen tips har du allerede fått. Og så har du kanskje noen turer du har vært på friskt i minnet? Kanskje ta en tur til! Ikke la hvor bli viktigere enn det å komme seg ut. Du skal sikkert på mange turer, så pakk sekken og sett fingeren et sted på kartet i Nordmarka og med ett har du høvlet ned høyden på dørstokkmila. Neste tur går på bakgrunn av hva du syntes om forrige, osv. Kart forteller mye og er gøy å sitte med til planlegging av også små turer, og der finner du mange av de preferansene du selv oppgir i spørsmålet ditt. En kan nesten se hvor mye folk en kan regne med på bakgrunn av avstander til parkering, sti/turveier ift hytter med servering osv. Og der det er mye folk på den ene siden av vannet i en slik sammenheng, kan det være så godt som folketomt på den andre.

För hög fart, för lite pauser, för lite påfyllning med mat och dricka. Ta med några extra flaskor Red Bull nästa gång. Och ta paus. Att gå fort och/eller utan paus är för specialintresserade.

Det hørtes ut som Kjerrag. Og den er ikke spesielt tung, men fem timer på beina er nå nettopp det, fem timer på beina. Slik blir de fleste litt kjørt av. men mitt personlige mål for om en tur er tung eller lett går på hvordan jeg takler en ny tur dagen etter.

Kjøpte meg en Fiskars SW73 gren-sag i dag til 99kr på Jernia. Lett og liten, håper den duger. Det finner jeg ut i morgen

Selv tenker jeg å ta en natt ute etter jobb i morgen, og planen er å reise til "my quiet place"(takker lars) ved Øyvannet, nordvest for Kobberhaughytta. Men mitt tips til deg som har bil, kjør til Ringkollen eller Hønefoss, og gå til Spålen. Et must om du ikke har vært der

Fin tur dere hadde åpenbart Jeg har ikke brukt sykkel i disse områdene men har hatt en del turer til fots både sommer som vinter. Takk for at du delte

Over, utenpå posen. Om teppet er stort nok, er det en fordel om det ligger dobbelt, men er det litt lite kan det da ha en tendens til å skli vekk ila natten.

Nå vet jeg ikke hvor kaldt det er der du er nå og der dere skal teltet, men om det er rundt null hjemme så test det ut på forhånd med ei natt i hagen. Da er det ikke lange veien inn å hente et ullpledd, liggeunderlag eller klær ekstra, så slipper dere å ta med for mye eller for lite utstyr til turen deres når dere vet hva som gjelder når gradestokken kryper ned mot null

Kan bli kjølig, ta på ulltøy og ta med ekstra fleecepledd om dere har, veier ikke så mye. For meg er comf. 0 -> comf. +4 etter en lang dags vandring.

Da veit du hvertfall hvor grensa di ligger hen, er veldig individuelt om hva som er lett, medium, tungt og veldig tungt. Må velge tur etter evne, og det kan du jo etter dette Eventuelt trene seg opp til bedre form hvis man har lyst til å oppleve toppturer som ligger utenfor tålegrensa for øyeblikket.

Det er alltid hyggelig når folk oppfører seg som folk Folk er best!

Sirdalsheiene helgen 09 - 11 august Etter å ha brukt endel timer over kartet den senere tid var området øst for Rosskreppfjorden ganske langt fremme i pannebrasken. I løpet av timene over kartet hadde det i mitt stille sinn oppstått en teori. Teorien dreide seg om noen blå felter på kartet jeg mente det var stor sjanse for huset enda større ørret. Det var fredag. Arbeidsdagen nærmet seg slutten. Jeg bestemte meg for å legge i vei innover Sirdalsheiene denne helgen. Det var bare å komme seg hjem for å pakke sekken. Jeg hadde dårlig tid. Etter å ha kastet det mest nødvendige i sekken, plassert meg selv i cockpit og henvist Lopi til sin faste plass var vi klar for avgang. Vi ankom parkeringsplassen øst for Rosskreppfjorden ca 1930 tror jeg. Denne parkeringsplassen er et fint utgangspunkt for folk som enten vil nordover mot Svartenut eller sørover mot Øyuvsbu. Dette vitnet også alle bilene som sto parkert da jeg ankom parkeringsplassen om. Jeg hadde tenkt vi kunne gå inn til Buhellertjørnin. Disse "tjørnin" ligger ca halvveis til Svartenut. Distansen er altså ikke lengre enn en liten mil sånn omtrentlig. Vi passerte Kyrkjenostjørnin før vi gikk den lille stigningen over Svarteløkfjellet. Herfra har du fin utsikt både sørover og nordover.  Utsikt sørover ved Svarteløkfjellet. Vannene er Kyrkjenostjørnin.  Evardalen etter å ha passert Svarteløkfjellet. Vi ankom Buhellertjørnin akkurat tidsnok til å få opp teltet før det ble mørkt. På vei innover var det ingen folk å se, men desto mer fe (i form av sau). Etter å ha fått opp teltet ble det til at vi tok en tidlig kveld. Lørdagen meldte sin ankomst med glitrende vær og steikende sol. Da var det fint å ligge i lyngen med Lopi, kaffe og "noe" under leppa. Det tok allikevel ikke så veldig lang tid før vannkanten var inspsisert og fluestanga montert. Fisken vaket. Det så smått ut, men en Griffiths Gnat var allikevel montert i enden av fortommen og suste nå over vannet. Etter noen få kast hvor fisk hadde tatt flua uten at de ble kroket skjønte jeg at dette så langt kun dreide seg om småfisk. Etter et par nye kast fikk jeg også opp en bekkerøye i miniklassen. Når folk skryter over å ha fått stor fisk snakker de ofte om at den var så og så stor mellom øynene. Den bekkerøyen jeg nå hadde foran meg var av en slik størrelse at øynene gikk vel mer i ett. Etter å ha lagt fra meg stanga og speidet videre på vannet kunne jeg ikke se fisk av ok størrelse. Mini som hopper her var representativ Buhellertjørnin har nok sitt navn etter Buhelleren som finnes ligger under Kverevasstøylen. Så etter å ha sett nok på småfisken som til stadighet brøt vannflaten ruslet vi nedover for å se på denne helleren. Dette synes jeg var en riktig fin heller og ved neste helgebesøk i området så spørs det om ikke teltet får ligge hjemme. Da vi var ferdige med helleren og hadde mesket oss med litt multer ( Lopi likte også multer) tenkte jeg det kunne være verd å titte litt etter vak og eventuelt større fisk ved denne tjørnin. Disse tjørnin henger sammen så sjansen for at det var en markant forskjell så jeg på som liten. Svaret fikk jeg uansett ikke. Det endte med at vi la oss i lyngen for å speide etter vak, men før to minutter var unnagjort var gluggene lukket. Vi sovnet rett og slett på vakt! Ikke bare sovnet vi, men vi sov i hele to timer. Da vi omsider glimtet med øynene igjen hadde vinden tiltatt og eventuelle vak var vanskelig å få øye på. Buhelleren midt i bildet Da fadesen med å ha sovnet på vakt var fordøyd luntet vi opp på kollen som ligger sør og vest for de to tjørnin. Jeg kunne her konstantere at vinden satt en stopper for den videre planen som omhandlet teorien min. Vi ruslet derfor tilbake til teltet og ble her frem til retur søndag. Teltplassen var midt mellom de to vannene midt i bildet På vei tilbake til parkeringsplassen søndag formiddag tenkte jeg litt over området. Det var overraskende grønt og frodig til å ligge så høyt, det var et lett terreng, det var mye fe og lite folk (møtte et par på vei tilbake) og det ble for lite fisking. Jeg hadde jo en teori før jeg dro opp. Den fikk jeg aldri satt på prøve. Teorien dreide seg ikke om Buhellertjørnin, men det blå feltet på kartet som teorien dreide seg om er lokalisert ikke veldig langt unna disse tjørnin. Jeg var altså ikke så mye klokere da jeg vandret hjemover... men... teorien lever fremdeles, så jeg kommer nok tilbake! http://teltlivet.blogspot.no/

Da var det på tide med telt tur,starta forberedelsene "lovlig" seint dvs på fredag kvelden,fant da ut att jeg manglet diverse deler til nordpulken min,tenkte nok er nok nå gidder jeg ikke den pulken mere og kjøper nye. (kort sakt manglet jeg bare noen små ting som fester stagene sammen men dem har knekt flere ganger på tur pga får kaldt overlever ikke natta virker det som) Enten der får på XXL med fjell pulken barne pulk til 2799 kr som jeg ikke syns var så ille så var resten av pakkingen ferdig rimelig fort. Dama hadde og syd en lakenposen som fungere slik att den er 100% vanntett, siden jeg har frisk i minne hvor mye det koster og levere soveposer på rent etter "ulyker". var veldig spent på hvordan den her ville fungere Siden det var "kom deg ut dag " på søndag 3 på Sæteren gård (http://komdegut.turistforeningen.no/activity.php?ac_id=46408&fo_id=6762) så tenkte jeg att det ville vært fint om turen ente her,så vi kjørte opp til Skytterkollen som er ca 3km og gå til Sæteren gård og satset på og finne en plass og slå opp telt mellom her og Sæteren gård. Første overraskelsen kom når jeg gikk ut av bilen og tenkte og ta noen finer bilder,fikk da "memmory card error" ahhhhh perfekt tenkte jeg prøvde og formatere korte ingen nytte,problemet var vel att jeg hadde tømt kamera og formatert korte på pc før jeg reiste og bare "nappa" ut korte. så da har man kun mobil tlf til og ta bilder med,og siden smart tlf varer ca 5 timer i bruke på vintertid ble det dessvere ikke så mange bilder (har med 1 Samsung S3 på tur og en nokia type gammel som varer i 2 uker på tur med svart/hvit display kjekt med tviling sim smart tlf er nesten alltid av) Starta og gå fra parkering plassen og det var mye folk i løypene junior var ikke spesielt intrisert i og gå på ski og var sliten (noe jeg føler han er mere og mere til eldre han blir) satt litt på pulken (som fungerte som transport pulk uten noe mere funksjoner) gikk litt på ski men ble ikke stort. Etter og ha vært ute i ca 1 time så var han så klart sulten,var jo veldig lurt og ikke spise mat før man reiser hjemmefra,hjelper pent lite med etter påklokk skap. Så spør jeg om han var kald,og joda han var litt kald og,så da slo vi opp teltet rett ved siden av en fin liten bakke,telte kom opp rimelig fort,var veldig glad jeg hadde montert innertelte kvelden før da det var en del laus snø og junior hadde ikke stort tålmodighet "pappa jeg har lyst på pannekaker skal vi spise snart" skal ikke ta noe annet og spise da? "nei jeg hadde tenkt meg pannekaker jeg" fikk laget pannekaker og satt opp telte ferdig så overraskende spør han pappa hvor er den nye soveposen min da? jeg vil ha lynet mcqueen soveposen min,fant den og ga den til han,han tok den på seg veldig fort og satt fornøg og spise panne kaker,spise selv en pakke real turmat litt mere energi (bilde her er fra når vi river telte har ikke stått så dårlig hele natta) Plutselig ble klokken 19 og han var veldig trøtt ringte hjem og sa alt var bra før vi la oss til og sove våknet rundt 00:30 rimelig trøtt av en luring som starta og bli veldig urolig (vi deler en stor soveposen så merke fort når han er urolig) tenkte først å nei,ikke si han har fått problemer med vokse smerter som han har hat en del av i det siste,spurte han var det var,sa han måtte tisse,hadde heldigvis gjort klar en tisse flaske (tom eple juice 0.5 liter med stor tut) fant fram den og han tisset i den i soveposen uten uhell og sa natt og vi la oss til og sove igjen,jeg våket først rundt 07:30 og ikke så lenge etter våknet han og,han spurte da "pappa er det morgen nå" jeg smilte og sa ja nå har vi sovet lenge er vel på tide og stå opp nå,ja det syns han og..... Spurte om jeg skulle lage noe mat til han,"ja du kan lage panne kaker og så kan du varme opp telte mens jeg vente her i soveposen" snakk om og bli godt vant Fristet veldig mye og tenne opp simerlighten i teltet men tok den eller ut,fikk godt varme i den og tok den inn i telte igjen,så spise vi frokost dvs han panne kaker og jeg litt polar brød,han spiste og litt sjokolade og koste seg. Ringte så hjem og sa att alt går bra, og att vi snakkes snart på Sætern gård,dama skulle komme opp der sammen med han på 7 mnd. Sjekket ski skoa hans og det var tydeligvis att de skoa her ikke var egnet får og stå ute i -10,harde som stein så var glad jeg hadde tatt med noen "vanlige" sko til han og. Gikk ut og akte litt i den lille bakken som var ved siden av der vi slo opp telte,det kom veldig mange på ski etterhvert små og store,flere var veldig imponert over att vi hadde sovet i telt,men den beste kommentaren var nok gutt på ca 6 år :"mamma har de sove i telt?" "mor:nei det tror jeg ikke har dere det? junior sier stolt "ja det har vi!" så sier han gutten på 6 år "mamma kan vi og sove i telt ute på vinteren?" får da svar tilbake "nei! gå videre nå!" ikke alle som hadde lyst til og sove ute på vinter nei Spurte så om vi skulle pakke sammen telte og møte mamma og lille bror,før jeg fikk gjort så mye mere fant han spaden og starta og ta opp snø pluggene, Tok opp alle mens jeg pakka i pulken. Blir fort rot i pulken,kjekt med pakkposer type vantette soveposen aleine tar sikkert 90 liter volum aleine (men veldig bra da) Turen gikk så til Sæteren går og var vel der rundt 12,har var det fult av folk og god stemning,gikk inn og kjøpte oss en vaffel og traff mang andre koselige tur folk,så kom mamma og lillebror må si jeg ble veldig imponert over hvordan det var lagt opp,var både aking og heste kjøring og truge gåing og mange flere ting,syns DNT gjør en utrolig bra jobb,Truger.no hadde sponset mange trugre og var flere jeg snakket med som ville kjøpe truger til de små fikk og en liten "kopp" i gave fra DNT når man hadde fullført en del konkurranser dama kom da fort med kommentar "dumt han aldri får ha den her med på tur da er vel får tung og stor den her" noen ganger lurer jeg på om jeg drar ting litt får langt Når vi skulle reise hjemm igjen sier junior "mamma hvor skal vi sove i natt" dama sier da vi skal jo hjem nå,fikk da rimelig sterk og klar "NEI! jeg vil være her på reverock" Etter DNT sin Reverock på Sæteren gård har det alltid vært Reverock som har vært Sæteren gård. Han prøvde og overtale og si vi kunne bo i den hytta der og pekte på en av hytte til Sætern gård,men etterhvert gikk vi hjemmover og når bakkene kom nedover fra Sæteren gård var alt bra igjen,godt de glømmer fort små barn Truger veldig bra,lurer på og kjøpe noen "tisse" flaska glad ikke det her havnet i soveposen Konklusjon: start gjerne og pakka noen dager før når du går fra sommer season til vinter dukker alltid om noen "mangler", Videre så er "vanlig" ski sko til barn ikke egnet og stå ute en natt og brukes neste dag,bør ha i soveposen eventuelt "tine" dem neste dag. Det var ikke spesielt kaldt,vil kanskje tippe -10 ut fra YR.no. Kjekk alltid kamera før man reise på tur blir ikke mye bilder hvis man kun har smart tlf og ikke bra bilder eller

Hålandsvannet renner ut i sjøen i vest, i Visteviga. Her er det en kanal med noen gamle betong / steinvegger. Jeg vil anta at dette kan ha vert et kvernhus eller noe slikt for byggefeltet rett sør for dette stedet heter Kvernavik og dette navnet har sikkert sitt opphav i en kvern. I forbindelse med dette utløpet har det helt sikkert en gang vert en luke som kunne åpnes og lukkes. Slike luker ble ofte justert med en vertikal spindel og vannstanden på oversiden av luken var da avhengig av hvordan luken var justert. Vannstanden i Hålandsvannet kan derfor ha variert en del opp gjennom tidene, men så mye som 2 meter er det nok lenge siden det har variert. Dagens nivå på bekken som går ut av vannet tillater ikke en senkning på to meter så da må det nok ha vert to meter høyere en gang, men med to meter høyere vannstand så kunne vi nok ha fisket fra bilvinduet på Kvernavikveien og jeg er ikke sikker på om de steinsatte sidene på bekken er så høye som 2 meter. Hva som er riktig i dag er ikke så godt å si, men på kartet til GodTur.no så er vannet oppgitt til 8 meter. Men så kan vi ikke se bort fra at Stavanger, som er en bykommune, ønsker å gi inntrykk av at alt er litt større i Stavanger enn i Randaberg som bare er en landbrukskommune.

Og så har vi f.eks. denne. Kanskje ikke så stor, men den kan beveges og det er jo litt spesielt. http://www.youtube.com/watch?v=bBvgmQ_G7FM Det er i grunnen utrolig hvor flinke folk kan være til å lage problemer ut av bagateller.

Snøspurv langt til havs ??? Nei det er nok en sjøspurv.....

En mindreårig gaupe sammen med en matelsker og litt annet tilhørende småtteri. Nå er det ut og øve på muffins.

Dag G no kan og tilvekst av tre gjere det mindre farefullt for ras. tenker da på at trea kan stoppa eventuelle ras. Ellers synes heller ikkje eg at tilvekst nødvendigvis er så negativt .Som ein anna sa naturen er ikkje statisk. For å sei det sånn så vil eg ikkje at naturen skal sjå ut slik som den gjorde for 100 år siden med lite eller ingen skog oppetter fjellsidene,men det hadde berre vore positivt om folk kunne hogge og brukt meir ved. Det er så mykje snakk om fornybar energi for tida,men da dreier det seg nesten alltid om vasskraft evt vindkraft. Ved er i høgste grad fornybar energi. Og den har positive effektar uover varmeverdi i ein omn, tenker da på mosjonen og frisk luft ein får ved å drive slik hogst. Det er ikkje uten grunn det blir sagt at ved varmar to gonger.

Det er på nettopp te, kakao, buljong og suppeposer svinnet er størst, og vurdert ut fra hvor mange av "rett i koppen" posene som forsvant, så tror jeg svinnet hadde vært formidabelt på "real"posene. Rett i koppen ble oversatt med rett i lomma.... Ellers er min erfaring sammenfallende med den historien du forteller fra svensk nødbu. For de - meget få - som ikke helt forstår forskjellen på mitt og ditt og ikke kan forstå at enkelte ting MÅ stå, er låser og andres mulige nødsituasjon ingen hindring.

Jeg tror ikke folk er verre nå enn de var før. Det er bare mer som står i avisene.

Jeg ville følt meg beklemt om jeg hadde med et lite barn på en selvbetjent hytte med mye folk. Men hadde jeg vært på en sånn hytte og det kom noen med barn ville jeg bare synes det var hyggelig

Vi hadde vært i Igls i Østerrike i en uke nå. En liten landsby i lia over Innsbruck. Hver dag hadde vi tatt forskjellige gondolbaner opp til ca 2000 meter og gått lange turer og mange fjelltopper. I dag hadde vi tenkt en litt mer norsk vri. Nemlig å gå fra Igls som ligger på 850 moh og opp alpinløypene til Patscherkofel på 2248 moh og videre innover til fjelltoppene bakenom. Klokken syv om morgenen bar det avgårde, og vi var oppe før turisstrømmen på gondolen startet klokken 10. Videre gikk det ned til turisthytta Boscheben på 2035 moh for leskende drikker. Dreide så ned i Viggartal og kom ned til Meissner Haus på 1707 moh. Ikke fjellklatreren, men her oppe driver de merkelig nok med porselensbrenning. Så bar det opp igjen, først til 2273-Signalkopf, videre over navnløs topp på 2374 før vi ved ett-tiden kunne innta Morgenkogel-2607 moh. Her tok vi en god lunch, og strekte på beina etter 2298 stigende høydemetere og 541 fallende. Vi ville videre bortover eggen mellom Morgenkogel og Kreuzspitze. Her var det ingen sti tegnet inn på kartet og ingen sti fant vi heller. Det ble en heller jobbig affære og komme seg over. Svært luftig og noen ganger måtte vi ned på en av sidene for å finne farbar veg uten tau. Et av svaene som måtte passeres var dekt av flate stein som hadde rast nedpå. Jeg kom meg over ved å puffe dem ned i avgrunnen, så steinspruten og støvskya stod nedover. "Galmannsverk" kom det fra kona. Hun hadde funnet for meg usynlige fottrinn helt inderst ved fjellveggen. Før vi hadde passert navnløs topp på 2651 hadde fremkomligheten bedret seg og snart stod vi i drivende tåkedotter på Kreuzspitze-2746 moh. Det hadde nå vært artig å fått med seg Rosenjoch på 2796 moh, men vi så for oss at tiden begynte å renne fra oss så vi fortsatte videre nordover ryggen over Kreuzjøckl-2575, Gamslahnerspitze-2681 og Glungezer-2677. Ryggen hadde etter kartet flere "schwerer" partier, men ingen som "Stresseggen" vi hadde tatt tidligere.. Ingen klager fra kona angående dagens rutevalg, men så er hun da utrustet med null høydeskrekk. Like etter Glungezer ligger Glungezerhytta. Her tok vi oss en kjapp middag og kom i snakk med noen dansker som hadde kommet opp med heisen fra Tufles. Det ble nok litt inspirert over toppturprogrammet vårt og hele gjengen slo følge videre til Sonnenspitze-2639 før vi sa farvell. Her var nye toppturenturentuiaster rekrutert !. En halv time deretter sto vi to på Viggarspitze og nøyt utsikten i det vakre sommerværet. 30 pluss nede i Innsbruck og 20 her oppe på toppene. Passende sommertemperaturer. Neunerspitze-2285 ligger kun en halvtime nord for Viggarspitze. En vakker topp som jeg ville ha med meg, så vi skilte lag her og hun gikk ned til Boschebenhytta mens jeg tok fatt på den siste toppen. Da jeg kom ned til hytta var jeg i grunnen mettet på vandring og klyving og ville ta vegen over Pascherkofel og ta siste gondol ned der ifra. Men nei, hun hadde fortsatt krutt i beina og ville ned til Meissner Haus, handle porselen og så gå Almennveg ned til Igels. Faen steikje, en tre timers neoverbakketur. Men fikk vel bare følge på. Det ble en lang og seig tur ned igjen. Først klokka 9 om kvelden var vi nede etter 14 timer på tur. 3100 høydemetere meter kjentes i beina, men du verden hvilken god Dag.

Denne steinen er så kantet at den ikke kan ha reist så langt med isen. vanligvis er flyttblokker ganske avrundet og slipt og kan ha reist ganske langt. Men alt dette pratet om istid og kvartærsgeologi er jo bare tull. Sannheten er at Risen, ref. filmen om trolljegeren, som ofte kranglet med kona si, risegygra, kastet disse steinene etter henne. Det er derfor de ligger henslengt litt sånn tilfeldig rundt om i landskapet. Denne risen er jo ganske stor. Dette er gammel visdom, langt eldre enn all vitenskap og da må det jo være sant. (Nå skal jeg ikke nevne noe om alderen på den kunskapen som ligger i våre religioner, for da blir det jo bare bråk.)

1. Mitt trofaste Norrøna Ravneskar har fulgt meg på mange turer siden jeg kjøpte det hos Skandinavisk Høyfjellsutstyr i 1981. Tunnell telt med to innganger sydd i kraftig materiale - modernisert med easton stenger (aldri mer glassfiber stenger som knekker!!) og påsydd stormmatter på sidene, netting hylle og tørkesystem - må jeg innrømme at det begynner å merke tidens tann. Bunn duken holder fortsatt mål, men lamineringen i forteltetene begynner å bli slitt etter all primus fyringen.. Teltet mangler de nye finesser som integrert myggnetting i begge ender, regulerbare stangkopper og at glidelås mulighetene på forteltene er litt restrektive - men det har stått fjellstøtt i storm - sommer som vinter. Hilleberg Kaitum er nok det teltet som i form ligner mest - og teknologien i forhold til duk styrke kan sikkert forsvare at vekten er reduswert fra 4,0 kg komplett med easton stenger og plugger til ca 3 kg for Kaitum. Antall netter ca 500++ 2. Helsport Svalbard Basecamp 6 - Etter at vi har fått tre gutter (samt ei lita attapåklatt - jente på 4 mnd). ble Ravneskar for lite og etter mye research falt valget på dette teltet - stort og høyt under taket slik at ungene kunne skifte tilnærmet stående. Og da vi (nesten) alltid slår leir over tregrensa var jeg avhengig av at teltet tåler mye vind (ikke skog på Finnmarkskysten). Selv om teltet har to åpninger (en uten myggnetting) blir mulighetene for utlufting sommertid under midnattsolen for dårlig. Vanskelig å sette opp alene i (sterk) vind. Om vinteren i pulk - sommerstid bærer vi innertelt og stenger for seg. Lett å knipse på i etter ytterteltet er satt opp. Antall netter ca 40 3. Hilleberg Allak - Kjøpt som dagens røver hos sportsnett for 1 år siden. Solo telt med god plass - to åpninger = god lufting. Valget stod mellom Soulo og Allak fra Hilleberg - Komforten med 8 hg økning i vekt gjorde utslaget. Teltet er stort uten inner telt!! Se bilder på moontrail.com og video på oppsett fra youtube!! Enkelheten med å slå opp teltet alene i sterk vind gjorde at jeg gikk for klips systemet til Hilleberg. PS - Det er enda enklere å slå ned teltet - stengene fjernes med pluggene i - alt av duk legges over bunnduken - fjern pluggene på le siden og rull sammen etter som du fjerner de resterene pluggene... antall netter 10 Kanskje 4. Hilleberg Saivo - Har et telt til utlån - brukt som demotelt i på messe - Eldste gutten og jeg fikk virkelig prøvd oss i palmehelga på tur mot Kinnarodden - Norges nordligste fastlandspunkt. Sterk kuling gjorde at vi lå "værfast" lørdag og vi gikk 2/3 av veien.. Solid med gode stenger og mange kryssningspunkt, Fantastisk utlufting for å bruke primus i inner telt, Lett å slå opp og ta ned, mange lommer rundt hele innerteltet og utrolig mange muligheter for å åpne teltet.... Her har Helsport mye å lære!! - Det å kunne sitte inne i teltet med å "fjerne" forteltet slik at du drikker morgen kaffe i sola med beina i kuldegropa - eller full gjennomtrekk om sommeren... Har ennå ikke prøvd telt som er helt feilfri - eller vært nødt til å inngå kompromiss m.h.t størrelse - Forteltene er lave - kuldegrop et must vinterstid - Høyde målt til 112 cm midt i teltet - er selv 170 cm og det fungerte godt for meg. Vekt komplett med alt: Veid inn til 4,7kg. 3 mannstelt - Godt engnet for 2 med primus mellom oss - Fyrte kun i innerteltet. På et slikt telt må det være stormmatter!! bruker for lang tid til å spa opp lang ytterteltet.. Farge - Rødt - Bra om vintereren - pussig farge på primusflammen med sol ute.. men om sommeren?? Pris: I underkant av 5000 som demotelt - 2 år i butikken. Er jeg fristet - JA!!!!!!