Vinnerliste

Ganske spennende å følge med på Dagbladet. Spesielt nå for tiden da både klimaet og geografien skifter så raskt. Har en råd til vindusplass så dukker det kanskje opp både rev og reinsdyr....

Vi vet at det var varmere her f.eks. da vikingene hadde sin storhetstid. Så har det vert noen kaldere perioder før det nå blir varmere igjen. Årsaken er helt klar. Vikingene hadde dårlig isolerte hus og de brant sikkert også mye bål ute. De brant også ofte sine døde høvdinger ombord i store vikingskip. Så begynte folk å isolere husene sine og varmen ble holdt inne. Nå er andelen av friluftsfolk raskt økende og det er nok effekten av bålbrenning og ekstremt gode primuser vi nå ser resultatet av.

Den beste måten å unngå forkjølelse på må vel være å unngå å bli smittet. (Jeg har aldri hørt at Nansen og Amundsen ble forkjølet av å fryse seg til og fra jordens kaldeste steder.) Dette er ikke alltid like enkelt så lenge man er nødt til å oppholde seg sammen med andre mennesker, men et styrket immunforsvar gjør at en eventuell smitte ikke trenger å bety noe særlig. Min kone er av den typen som blir smittet gjennom telefonen og skulle en eller annen nyhetsreporter hoste litt på Dagsrevyen så er hun sengeliggende i tre dager minst. Selv blir jeg nesten aldri forkjølet, ikke en gang da jeg hadde barn i barnehagen. Jeg styrer unna alt som heter vaksiner enten det nå er fugle- eller svineinfluensa, og skulle vi nå f.eks. få en heste- eller kuinfluensa så skremmer heller ikke dette meg. Sundt kosthold og god fysisk form er vanligvis nok. Dette har det norske folk overlevd med i ca. ti tusen år. Et sterkt immunforsvar får man bare ved at kroppen selv får lære seg til å takle mindre eller større virusinfeksjoner. Det er faktisk ingen ting annet som hjelper mot virus. Jeg var en gang innom legen med min lille sønn. Det var en slik vanlig høstinfluensa med hoste og litt feber og min kone beordret legebesøk. Legen konkluderte akkurat som meg selv. VIRUS, uten behandling tar det ca 14 dager og med behandling ca. 2 uker. Jeg kunne da informere ham om at da jeg var liten så ble slik sykdom behandlet med en medisin som alltid virket, og han ble veldig interessert. Jo, behandlingen var å holde sengen et par dager pluss at min bestemor kom på besøk med en flaske brus og litt godterier. Dette virket alltid og det er jeg et levende bevis på. Legen smilte og mente at det nok var alt for liten bruk av denne medisinen i dag.

De jeg kjenner som oftest er syke, er de som er hysteriske rundt dette med bakterier og hygiene. De med sterile hjem, antibac i lomma og pålegg i søpla 3 dager før datostemplingen, sånn for å være sikker.

Fra øya Andørja i Troms en sommerkveld, med Stonglandet og Senja i bakgrunn.

Hvis det er sånn at folk bruker dette stedet til å tre ut av tiden - og at man ikke ønsker mediaomtale på det - er det da rett å diskutere det att og fram her? Jeg bare spør av usikkerhet.

Tilbake fra Syden med livet i behold og en bekreftelse på at jeg nok kanskje har sett litt for lite på Charterfeber på tv. Kjempefint hotell med en uendelighet av luksus av alle slag. Jeg skulle nok klart å bli vandt til maten hvor det bare var å forsyne seg av en uendelighet av spennende retter og barene hvor det bare var å peke uten å tenke på penger. Alt var forhåndsbetalt. Men strandliv eller soling i kø mellom utrolig mye overvektige soltilbedere og hylende smårollinger ved flere store svømmebasseng var ikke helt min stil, så jeg måtte selvfølgelig ut å gå litt i de knusktørre omgivelsene. Det hadde ikke regnet på over seks måneder så vann var tydeligvis en luksusartikkel utenfor hotellet. Ellers bar stedet sterkt preg av stans i investeringslysten. Tomme betongskall med rustne armeringsjern stikkende opp fra takene stod over alt og mange var til salgs. Jeg så ingen byggeaktivitet noe sted. Men jeg fikk meg et par dager med tur og det var ganske interessant. Skal skrive litt mer pluss legge ut noen bilder når jeg får sortert litt av innholdet fra kameraet. Her er utsikten fra toppen av det første fjellet jeg besøkte. Her på toppen var det, foruten en flokk rapphøns, et stort svensk flagg, så det ser ut som at også svenskene har noen "store tindebestigere".

To ukesturer gjennomført i år. En fra Finse til Kongsberg og en fra Storlien til Femundsenden. Finnes som egne rapporter. Dette er mer enn oppsummering over hva som virket og hva som kan forbedres - for mine turer. Klær Nikkers ble prøvd med blandet resultat. Overraskende greit i regnvær, men ikke spesielt heldig i sol. Strømpene må være laaange og det ser ikke ut til at de jeg har er lange nok. Mine nikkers (fra Klatremusen), er antagelig ment for vinterbruk. Stoffet er i tykkeste laget på sommeren, men det var bare et problem på de varmeste dagene. Satser til neste år på noe enkelt og vindtett i kunststoff, kanskje med avtagbare bein. Tynn vindjakke sammen med ulike kombinasjoner av ull (netting og t-skjorte), var utmerket selv i kraftige vindkast. Forholdet mellom vekt og nytte her meget god. Poncho... vel, jeg fortsetter jakten, men det er tydeligvis vanskelig å lage en poncho som duger i ruskevær. I år vekslet jeg mellom Jerven Orginal og en USGI-kopi. Begge har sine sider, men en poncho må i det minste ha en brukbar hette og være lang nok til sekk. Tørt nok, men mye arbeide med å holde kontrollen på dette "enkle" plagget. Hansker ser ut til å være noenlunde løst for sommerstid. Kombinasjoner av tynne ullhansker, vanntette engangshansker og tynne arbeidshansker holder hendene tørre eller varme. Hatt, eller i mitt tilfelle, boonie, er tingen. God beskyttelse mot sol (360 grader) og regn, passer godt til myggnetting, bolle for småting i teltet, vannkopp og kjøling på varme dager. Bæring Sekken gjorde jobben hele veien. Jeg kan bare glede meg over å ha en sekk som passer og plasserer mesteparten av vekten på hoftene. Etterhvert blitt flinkere til å finne meg til rette med løsningene på sekken. Ribz Frontpack er like smart som i fjor. Med litt forsiktighet når jeg tar den av og på samt bruk av glidelåsen under lagring, så slipper jeg å løse 3D-puslespill i grålysningen. Like god på stien som i teltet til å ta vare på småtteri. Telt Fremdeles pysete ved tanken på å slå opp teltet i regnvær. Foretrakk å overnatte på utedo fremfor å slå leir. Vel, dels fordi været var vått og doen tørr, men også fordi terrenget var rotete så langt jeg kunne se. Trikset med silikonprikker i bunnen virker. Sklir ikke lenger rundt så lenge bakken er noenlunde jevn - det bør den være. Fikk en natt hvor begge sidene kunne stå åpne. Siste resten av solnedgangen på høyre hånd mens månen står opp til venstre... De egenproduserte linene var en betinget suksess. De holdt i vind, men knutene gled etterhvert heller dårlig. Usikker på årsaken, men holder en knapp på at Spektra kanskje ikke er så godt egnet - som alle sier. Erstattet med liner med trekantede låser i plast. Lange, men da får jeg litt ekstra å gå på når teltet skal opp i steinrøysa. Turteppe Virker godt og savner ikke soveposen. Trenger noe på hodet for natten, men det har jeg jo uansett med. Varm nok i masser, men må riste på den før og etter bruk slik at dunene fordeler seg. Bruker ull under og sokker på natten, men det er like mye for å spare posen for kontakt med hud og beinharde føtter. Lot til å trives godt i søppelsekken på bunnen av sekken. Tror den løsningen gir bedre utnyttelse av plassen enn kompresjonspose. Underlag Brukte to halve skumgummi underlag på første turen. Det var varmt, men ikke særlig behagelig. God føling med den lokale topografien på kvelden. På andre turen var Klymit'en reparert og jeg tok bare med et halvt skumgummiunderlag. Nå ble det komfortabelt, men bare halvveis varmt. Hjalp å legge sekken og ekstra tøy under fotenden, men ikke helt bra når Klymit'en ikke akkurat kan sies å være vindtett. Planen for neste år blir et tynt fullengde skumgummiunderlag sammen med det oppblåsbare garnet. Varmt, behagelig og lett. Multimat Superlite er tynt, men holder i masser for sommerstid. Går nok for XL versjonen - ikke mange grammene ekstra, men litt mer varme og ørlite mer underlag. Elektronikk Den gode nyheten er at Nexus 4 tåler tre uker til fjells helt fint. Den dårlige er at batteriet forsvinner på et blunk ved litt bruk. Selv med alt av går det fort. Må se å få fatt i et tvillingkort til min eldgamle Nokia (som er lettere selv med ekstra batteri). GPS ble brukt to ganger for å sjekke snitthastigheten - som later til å være på 3,8 km/t på god og plan sti. Så det er fristende å la den være hjemme. Kameraet går på tredje året og trenger en linsepuss. Ellers er det helt greit selv om det ikke påstår å være vanntett eller spesielt robust. Men når jeg ser på bildene savner jeg detaljer. Uten bruk av zoom forsvinner ting som skulle være i bildet. Et kompakt kamera med RAW-format står på ønskelisten. Form Stort sett bedre enn i fjor. Føttene tålte daglig julig godt og gå sakte aksjon i motbakkene er vellykket. Takket være bedre sekk og enda litt lavere vekt er resten av kroppen ganske lykkelig på kvelden. Sliten, men ikke skadet. Fikk problemer med motiviasjonen på siste tur. Jeg ser to mulige løsninger. Enten hvile rundt fjerde dag eller mer ukjent terreng. Tåke til tross, veien fra høyden ved Solheimsstulen til Femundsenden krevde ikke stort av mine tvilsomme evner uti navigasjonens kunst. Rett og slett for kjedelig. Halvtimen hvor jeg gikk i tåka teller ikke. Det var ikke noe problem på Harddangervidda, ettersom nok av turen gikk på ukjente eller gjengrodde stier. Spennende til siste hundre meter - hvor blir det av Kongsberg? Mat Frysetørret til middag er greit, men eksperimentet med en pose cheyennepepper trenger jeg ikke å gjenta, i alle fall ikke uten en lett tilgjengelig vannkilde. Outdoor Gourmet smakte godt, men bør ha rene posemåltider i bakhånd. I dårlig vær er det veldig greit å koke vann, åpne og lukke posen og være ferdig med det. Frokost går i retning av salamipølse og lignende. Fett, salt og proteiner på morgenen synes å være godsaker. En klatt smør til frokost eller middag kan også være lurt. Forbruket av sjokolade (Snickers) gikk klart ned i år. Muligens fordi frokostene var bedre, det vil si, ikke havregryn. Til neste år... Som sagt, et par enkle, lette nylon bukser fortrinnsvis med avtagbare bein. Og fullengde skumgummiunderlag sammen med det oppblåsbare. Av helt nytt utstyr blir det antagelig et par gåstaver. Ikke fordi jeg trenger dem, men fordi slikt passer utmerket godt til teltet. Hva jeg har nå er staver som bare kan brukes i teltet, hvilket ikke stemmer helt med flerbruksfilosofien. Hvem vet, kanskje jeg blir glad i å bruke dem ellers også. Sko, tja, kanskje et par Inova-8 295? Jeg har ikke lidd noen som helst nød med Bates Zero Mass, så hva kan gå galt? Ja, altså, det glemte jeg: mulig det vil være fornuftig å redusere egenvekten. Det finnes utvilsomt litt lettere utstyr, men der det ville monne mest er en reduksjon på sideflesket. Den siste iskremboksen har fått hedersplass i kjøleskapet som påminnelse.

Biltema har fått dette nå i enlitere, likevel billigere enn de fleste andre steder.

Jeg trasker en tur gjennom Trøsken, de indre gemakker av skogene ved Skiptvedt i Østfold. I løpet av fire timer rekker jeg å lære litt om både kroppen og sjelen og naturen. Og jeg får et par lærepenger. 1. Ikke legg ut på tur uten kart og kompass. Spesielt ikke hvis kroppen er ute av vinkel. Da kan det nemlig bli ekstra slitsomt å spasere i feil retning. En lei prolaps gjør at jeg stavrer meg fremover under trekronene. Ryggen rykker til som en buestreng med ujevne mellomrom, men det er ikke synd på meg. For pokker! Det er så vakkert her! Etter å ha loffet bortover skogsveien en kilometers tid, får jeg øye på en liten sti. Jeg dukker inn under en gammel gran, krysser et lite bekkefar. Så bukter stien seg oppover en åsside, og om litt faller den sammen med et tråkk som er merket med orienteringsposter. Lenge følger jeg denne løypa, men da den svinger nedover igjen et lite stykke før toppen, klarer jeg ikke dy meg. Jeg baner min egen vei opp det siste stykket. Jeg tar opp telefonen. Kikker på gps-en, og ser at det er et vann som ligger og lokker over mot nordvest. I høyre hånd holder jeg en fiskestang. Hvis jeg krysser hele åskammen kan jeg altså prøve noen kast. Jeg bestemmer meg for å gå over toppen på langs. Skogen er duggvåt og irrgrønn. Den dufter vår. Det blir en deilig spasertur i passe lettgått terreng. Det er først da jeg begynner å gå nedover igjen, at skjønner jeg at kart og kompass skulle vært med. Saftig tåkedis velter nedover trærne, og den forbannede telefon-gps-en har plutselig sluttet å funke. Ute av dekning. Og i denne trolske skogen er det ikke lett å se hvor man er. Alt er likt. Jeg kan jo snu. Men dette vannet … Fremad! Med krokete rygg stavrer jeg meg nedover lia. Og dessverre: Med et konstant drag mot høyre. Resultatet er at jeg havner ute av lei, og dermed er det klart for en ny lærepenge: 2. Ikke kryss våtmark hvis helsen halter. Gå heller tilbake og sjekk om det finnes en annen vei over. For det gjør det. Etter en times tid flater terrenget ut, før en bergvegg dukker opp på motsatt side av en liten åskam. Sammen danner de nærmest en slags trakt. Nederst har det samlet seg en del vann. Buskaset stikker opp imellom myrpyttene. Det lukter gjørme. På et eller annet vis må jeg komme meg over. Det er en skam å snu i tide. Jeg lirker meg rundt de første pyttene, men må stanse før jeg kan ta den neste. Tåler ryggen et hopp på én og en halv meter? Jeg lander med høyrefoten i den grønne mosen. Og går rett gjennom! Det er som om bakken bader på et lite lag av is, for det knaser idet fjellstøvelen treffer. Issørpen står til over låret, og beinet rykkes opp i ren refleks. Jeg spretter over de neste meterne, og gauler som en elg. Faen, det gjør dritvondt! På trygg grunn halter jeg fremover. Og etter bare noen minutter oppdager jeg det: Kryssingen ville blitt smertefri hvis jeg bare hadde tatt meg bryet med å gå hundre meter tilbake den veien jeg kom. Og så ser jeg … en orienteringspost! Jeg er endelig tilbake på sporet. 3. Åååå, det er et yrende fugleliv i disse skogene! Det kakler og skvetter og uler. Jo lengre inn i skogen jeg kommer, dess mer intens blir opplevelsen. Småfuglene kvitrer mellom kvistene, mens to grågjess sveiper rett over og forbi meg. Gakakakagak! Og hakkespetten driller og driller. Og hører jeg ugler? Midt på lyse dagen?! 4. Ja, det spilles opp til dans på våren, men det er ikke bare fugler i orkesteret. Langt om lenge har jeg krysset denne åsen. Jeg må halte det siste stykket gjennom tett kratt før jeg endelig er ved målet. Vannet ligger der, som urørt. Stien går av en eller annen grunn rett forbi et stykke bortenfor. Jeg puster ut litt. Heller en kaffeskvett fra termosen. Det er da jeg hører et kvekk, rett i nærheten. Det høres ut som en and. Jeg er musestille. Kikker utover vannet. Hvor har den gjort av seg? Der er det igjen. Kvekk. Og om litt; flere på en gang. Men fortsatt ikke spor etter fugl. Jeg sitter skjult bak noen høye strå, og stirrer utover vannet. Så ser jeg en liten krusning i overflaten. To øyne dupper opp av vannet. Og der er to til. Og to til, og to til. Haha, det er en hel froskekoloni, hundrevis av dem. Og nå stemmer de i. Selveste froskekoret! Jeg er betatt. Opplevelsen er utrolig fascinerende. Jeg blir sittende slik å kikke, lenge, tør nesten ikke puste. Men nistepakken blir spist og jeg slurper i meg kaffe, så stille som mus. 5. Fisket er heller labert i disse traktene. Det vil si: Det er ikke en krusning på vannflaten. Og selv om vårfluene klekkes, ser jeg ikke et eneste vak. Jeg prøver fiskestanga en liten halvtime, men merker ikke antydning til napp. Noe sier meg at vannet i hvert fall er tomt for ørret. Kanskje ligger gjedda og lurer bak sivet, kanskje en og annen abbor. Dette må jeg finne ut av senere. 6. Det bor bever her! På veien tilbake gjennom krattskogen må jeg klatre over et nedfallstre. Og dét er ikke en lett sak når prolapsen får ryggen til å bombarderes med små lynnedslag. Så jeg bruker litt tid på øvelsen. Og jeg strever akkurat lenge nok, for mens jeg står der og skrever, får jeg øye på noen kutt der stammen er brukket i to. Like bortenfor står et par større trær, de har også digre kutt nederst på stammen. En stund lurer jeg på om sårene kan være menneskeskapt. Det ser ut som om en eller annen begynte på vedhogsten, men ikke orket å holde på helt til trærne deiset i bakken. Men på nært hold ser jeg de små riflene som er merker etter tenner. Dette er beverens verk. Og kuttene virker ganske nye, så dyret er trolig ikke særlig langt unna. Dette er enda et dypt fascinerende syn. Sånt har jeg bare sett på museum før. Ekte beverhogst gjør meg rett og slett litt lykkelig. 7. Ryggtrøbbel er ille, men ikke nødvendigvis så vondt at det ikke er godt for noe. Det var nemlig kiropraktoren som sendte meg ut på turen i første omgang. Jeg tusler hjemover på skogsveien og kjenner at kroppen er varmere, ryggen er mykere og sinnet er rikere enn på lenge, Hakkespetten driller en fanfare. Uglen som kanskje ikke er en ugle uler en trudelutt. Jeg tørker svetten av pannen. Og ønsker at øyeblikket kan vare bare en bitteliten stund til.

Har vært på hytta denne uka, med "topptur" på Reineskarvet som høydepunkt. (takk for veibeskrivelse, afe:) Utsikten fra Reineskarvet er mildt sagt spektakulær, med Gaustadtoppen i sør og Jotunheimen i nord. Jeg er ikke så godt kjent med hvilke fjell jeg ser i alle himmelretninger, så kanskje noen kan hjelpe? Ellers var det ufattelig friskt da jeg gikk opp Reineskarvet. Stiv kuling og fem minusgrader ga vel rundt minus 15 effektive. Legger ved noen stemningsbilder; Langesennvatnet med Hallingskarvet i bakgrunnen Kvinda i grått vær Lauvdalsbrea 1597 moh Fint vær a gitt! Utsikt fra toppen mot Jotunheimen Hvilke fjell? Hurrungane? Nyter utsikten Jotunheimen. Hvilke fjell? Dette er vel Skogshorn? Hallingskarvet Dette er sørøstover. Kan det være Norefjell? Gaustadtoppen Sprekt å bade her

Ok, vær så forsiktig du bare vil, men nå er du nødt til å si det. Værsåsnill?

@Fimax og jeg har hatt som tommelfingerregel å førsøke å komme opp i 3500 kcal. pr. døgn. på våre turer hvor vi bærer tungt og langt og lar kroppen jobbe mye.Vi har stort sett alltid supplert de gamle Realporsjonene med pølser av div. type (ikke wiener altså, men viltpølser/morpølse o.l.). Det er en av årsakene til at jeg reagerte på at kcal. innholdet har minket i Real middagene. På turen min sist helg ble derfor Real droppet og jeg gikk for kjøttsuppe med feite pølsebiter oppi. Som en kuriositet kan jeg nevne at det engelske forsvaret i mange hundre år nitidig har notert og beregnet dagsbehov pr. soldat. På 1600 tallet (mener jeg å huske) viser fortegnelser at soldater i de viktigste hæravdelinger fikk kost tilsvarende 7000 kcal. pr. mann. Disse soldatene bar jo med seg anseelige mengder metallskrammel.

Som tidligere birøkter vil jeg slå et slag for honningen. Jeg starter hver dag med en stor kopp te med honning. De aller fleste starter dagen med en kopp kaffe, men er de virkelig klar over hvor farlig kaffen er? F.eks.: Hvor stor andel av bilførerne som ble skadet eller drept i bilulykker var kaffedrikkere? Hvor stor andel av alle skiløpere som skadet seg i skibakken eller i fjellet var kaffedrikkere? Hvor stor andel av alle som blir syke, av virus sommer og høst, er kaffedrikkere? Hvor mange hus som har brent ned hadde kaffetrakter og hvor stor andel av eierne var kaffedrikkere? Osv. osv. Sammenlign så med å drikke en kopp te med honning hver morgen og se på resultatet. Tallenes tale er klar. Det er ingen tvil. Honning er nødt til å være sterkt sykdoms og ulykkesforebyggende.

Eh, 1800kcal for en mann på 70kg er for en mann som ikke gjør noe som helst fysisk, som å ligge i senga. Det er vanlig å beregne 2000kcal for kvinner og 2500kcal for menn. Mer hvis du er lang og mindre hvis du er kortere enn snittet. Evt trening kommer i tillegg, Jeg er 192 og veier 77kg og tipper jeg bruker 2500-3000kcal på en kontorjobb hvor eneste trim er å gå til og fra jobb på 15 min. Hvis jeg går i fjellet så spiser jeg veldig mye mer. Jeg pleier å spise ca 200-250 kcal pr time jeg går på tur, så disse "middagsporsjonene" på 600kcal blir rett og slett ganske latterlige.

Hvor skrev jeg at man skulle spise Real sin frokost og lunsj? Ehhh...skal vi se, ingen steder. Men enhver ernæringsfysiolog anbefaler å spise mest på den tiden hvor man faktisk trenger det. Og hadde du lest så hadde du også sett at jeg snakker om de fleste turgåere. Real er ikke laget bare for de som jakter så mange timer i døgnet at de ikke har tid til å spise, men som alikevel er veldig opptatt av å få i seg nok mat. Den maten du er ute etter tror jeg virkelig ikke passer til gjennomsnittsbrukeren. Normale mennesker hadde blitt skamdårlig av det. Og når du da allerede er inne på unødige spydigheter så forstår jeg hvorfor folk kaller deg troll. Du har virkelig bare evnen til å se ting gjennom dine egne trangsynte øyne og tolker ting den veien du vil bare for å lage kvalme. Alt sirkler ikke rundt deg Tiur3.

Oktobermorgen ved Våmur i Fyresdal 17mm, ISO400 , f.9, 1/500s

Bestemte meg for å prøve en tur til Fjellet Hest i Jostedalen. Startet på turen og fikk virkelig en nydelig tur der været viste seg fra sin beste side. Gikk ruta som står i Opptur Sogn Og Fjodane og synest det ble litt tungt i dag etter en fjelltur i går også men drog no opp . Men vil ikke annbefale siste stykket til toppen for dei som sliter med høgden. Var noen litt utsatte klyvepunkter som sikkert man kan få problemer med om høgdeskrekken er til stede. Gikk ned igjen langs ryggen og vil annbefale den opp om man sliter med høgden. Fikk no en nydelig tur og virkelig nøt utsikten. Vindstille på toppen og med slik sol kan man jo nesten ikke få det bedre. En tur man kan annbefale om man er i desse trakter

Hei! Jeg er relativt ny på forumet her og vil gjerne spørre dere noen spørsmål. Jeg jobber på en naturbarnehage hvor vi har unger mellom 3 og 6 år, og vi er utendørs 95 % av tiden (uansett vær). Barnehagen er plassert oppe på en høyde, med skogen rett utenfor gjerdet. Vi går ofte på turer som har anmarsj rundt kl. 10.00, lunsj rundt 11.30 og er tilbake i barnehagen til rundt 13.30. Rutinen er vanligvis at vi går helt frem til lunsjtider, spiser, leker, og går tilbake. Det jeg tenkte å spørre dere om er tips til aktiviteter, opplæring, teknikker, eller rett og slett hva enn det måtte være vi kunne gjøre mens vi er på de turene. Hvis dere selv har unger og var mye på tur, hva la dere merke til at ungene likte best? Hva var interessant å snakke om? Var det spesielt utstyr som var viktig å ta med?

@kvitknekt Jeg har selv to børn (dreng på 5, pige på 4), der går i en skov/strandbørnehave. De er udelukkende ude hele året. De deler sig ofte op i små grupper og tager på tur. De bruger rigtig meget tid ved stranden, hvor de finder fossiler. Der er måske ikke lige strand i nærheden af jeres børnehave - men noget der fylder rigtig meget hos mine børn, er fossilerne. Det er næsten blevet en møntfod i børnehaven - og de kan bruge dage på at lede efter dem. Og det er blevet en tradition efterhånden - både voksne og børn koser sig rigtig meget med at lede efter dem - måske I kan finde noget tilsvarende, som man kan samle på. Andre ting de har været glade for at lave og talt meget om: - Generelt lave bål - hvor børnene selv tænder op og lærer hvordan det gøres. - snitte/spike pinde - Besøg af en jæger, der havde ænder med - de skulle rengøres og steges på bål - Pandekager på bål - Plukke bær og lave syltetøj på bålet - Fladbrød på rist over bål - Svampetur - Lave simpel mad på bål, som børnene næsten selv kan lave. - Værksted, bygge ting af træ - Bygge huler i skoven - Tur for at se hjorte, grævlinger, ræve osv. - Sæson-ture, samle kastanjer, fange krabber osv. - Pige-tur: selvom man er udenfor hele tiden, husker de at fokusere på at der er forskel på drenge og piger. Så pigerne har taget på tur for sig selv, hvor det handler om at ordne hår, massage og lave andre "pigeting" - kan sagtens gøres udenfor. Og så generelt bare at lege

Jeg tror at grunnen til at dette skjedde er fordi folk ikke forstår hvordan man skal bruke dem. Det at man må holde bryteren inne i noen sekunder før flammen vedvarer er ikke noe alle vet samtidig som det ikke finnes instruksjoner på alle hyttene med denne gasskomfyren. Husker selv at jeg kom på min første hytte og ikke fikk gasskomfyren til å fungere, heldigvis er jeg en snål primusbruker og hadde med min egen til å lage mat på .

Nå kan det være at størrelsen 40% er fastsatt av de samme som finner ut at " 300.000 Nordmenn lider av inngrodde tånegl." 40 % er et svært høyt tall. Det vil bety at nesten halvdelen av alle gjester ikke gjør opp for seg. For enkelte varer er det sikkert mulig , men som et gjennomsnitt? Tror ikke det. Likevel kan svinner bli et problem i framtiden. Det beste vi kan gjøre er vel å være gode eksempler.

Meg og en kompis tok et døgn i lavvo ved kysten i "bakgården" min, kombinert med Sjøørretfiske på Flautangen i Sandefjord. Fangsten ble noe små under kiloen, men turen ble perfekt på alle andre måter med bra vær, bål, kaffe, mat og drikke. Om morgenen kom tåka og skapte stemning idet sola sto opp

Ah, vel, da blir det vekk med hele matlageret, da. Jeg tenkte at tapet på svinnet ville være størst på hermetikk og større ting. Men du har nok rett i rett i lomma. Real Turmat i salg på de betjente hyttene er hva vi snakker om. Sett ned farten på lesinga Vet ikke helt hvor få vi snakker om. Jeg finner det rart at kjeltringer (enig med Kikut), jogger rundt milevis inne på fjellet, så enten snakker vi om en liten gjeng som bor i fjelleheimen eller så er denne snyltingen mer utbredt enn vi liker å tenke oss.

Begynner å sirkle inn noe nå, ja Bruker Para2 til det du tenker på. Gjør jobben og splitter treverk uten problemer. Prisen til Outnorth.no på Fällkniven F1z er bra. Jeg har prøvd en F1 og syntes den var litt i tykkeste laget for trearbeide, men det gikk. Men sliping av den kniven krever tålmodighet. 3G stålet er ikke lett å arbeide med, derav prisen. Men VG10 har en god balanse mellom arbeide og vedlikehold. Hmm, kanskje jeg endelig får en Fällkniven i samlingen... Men nevnte SOG Northwest Ranger er antagelig bedre.

Ja, det henger sammen. Ketoner er noe kroppen lager av fett i mangel på glykogen for å holde seg i gang. Ketoner kan ikke tas opp av kroppen etter at de er laget og blir da skilt ut i urin/svette. Å være i "ketose" vil si at kroppen bruker ketoner. Lukten er typisk aceton-lignende. Litt mer info her: http://en.wikipedia.org/wiki/Ketosis Btw, du burde spise mer på langturer.

Dagen etter, men det var ikke noe nedbør de to dagene. Men, det er nok fort Hallingnatten, ja. Man ser jo ikke alt fra riksvei 7, liksom!

Nattbilde av Midtre Ringstind

Trening har vel noe dokumentert effekt i forhold til forebygging av sykdom og styrking av immunforsvaret. Tran er jeg usikker, der veksler forskning mellom sunt og usunt årlig, men jeg synes jeg er mindre forkjølet når jeg tar det. Den skal selvsagt inntas med skje og være naturell, slik at jeg virkelig smaker "sunnheten"! Lenge leve placebo . Også bør man la være å få unger, og hvertfall ikke sende dem i barnehage.

Det er to miljøendringar som har noko å seia for tilgroing i tillegg til beitepress og temperatur: Aukande CO2-konsentrasjon i atmosfæren og meir nitrat i nedbøren. Begge delar stimulerer planteveksten. CO2 har vore nemnt før i denne tråden. Nitrogen i form av nitrat er også viktig, for nitrogen er ofte det plantenæringsstoffet som det er størst mangel på i naturen, og nitrat er den mest plantetilgjengelege forma for nitrogen som finst. Desse to tinga til saman har utan tvil også noko å seia.

Jeg kan ikke se at denne tråden har noe relevans for Fjellforum.

I bruksanvisningen som fulgte med omnifuelen står det hva primus anbefaller i brenne med. Det reneste er gass, men det har dårlig effekt i kuldegrader. Jeg har brukt gass ned til -6 grader, men det var kun fordi jeg ikke trodde det skulle bli så kaldt i midten av mai og derfor ikke hadde med noe annet enn gass Når det er kaldt er det anbefalt å bruke bensin. Husk å bruke riktig dyse og ta med noe å rense dysa med, den kan tette seg fortere enn man tror.

Vanligvis er ikke kjappe karbohydrater noe godt alternativ, ettersom kroppen må sende ut insulin for at karbohydratene skal bli gjort om til fett. Karbohydrater er derimot en ypperlig energikilde når man er på tur. Når du er på en lang slitsom tur, så brenner kroppen så å si alt av karbohydrater (i form av glykogen) som vanligvis er lagret i lever og muskler. Når du så får i deg karbohydrater så blir musklene og leveren fyllt opp med glykogen fra karbohydratene og det blir lite bruk for insulin for å gjøre om karbohydrater til fett. Btw, så innholder karbohydrater og protein ca like mye energi, 4kcal pr gram, mens fett har 9kcal pr gram. De har mao ikke byttet ut karbohydratene med protein/fett, ellers hadde kalorimengden økt/holdt seg lik, og det samme gjelder vekten. De har rett og slett fjernet innhold. Som nevnt først i tråden, en fin måte å øke fortjenesten når man holder prisen lik. Hvis man skal øke kalorimengden, men senke vekten, så øker man gjerne fettmengden, ettersom det inneholder mer enn 2x så mye energi pr gram som protein/karboyhydrater. Typisk vil polfarere ha dietter som består av mye fett for å få så lite vekt som mulig å dra på. Litt off topic En som f.eks krysser sydpolen e.l. forbrenner kanskje 7000kcal om dagen. Hvis man skulle hatt med dette i protein/karbohydrater, så ville det veid 1,7kg. De samme kaloriene som fett veier 800 gram. Hvis du skal ha med deg mat for 40-50 dager, så blir det enten 85kg eller 40kg hvis du hadde gått for fett. Menneskekroppen er litt spesiell, fordi den trenger en av to former for energi for hjernen: Glykogen, som dannes av karbohydrater Ketoner, som dannes av fett Med vanlig livsstil vil du ikke lage ketoner, så hvis du går en dag uten mat så kan du bli rimelig sliten i hodet og føler deg slapp. Har du derimot gått noen dager uten mat, så vil kroppen ha begynt å gjøre om fettet til ketoner, og du klarer deg relativt fint. Det er ikke noe særlig å spurte av gårde, men du kan holde det gående i time etter time uten å få den slapphetsfølelsen. (Ihvertfall så lenge man har noen ekstra kg fett å tære på). Jeg leste en artikkel en gang om to polfarere som levde så å si kun på protein og fett på ekspedisjonen, og de hadde med ca 5500kcal med mat pr dag. Det viste seg å være litt lite, så de gikk ned 20kg på turen, men det viser hvor tilpassningsdyktig kroppen kan være. Vi er jo alt-etere, noe som betyr at vi klarer å overleve på utrolig mye forskjellig mat og matsammensetninger.

La nå ikke dette bli en "oss" mot "dem" debatt. At klubber og organisasjoner må søke grunneier/hjemmelshaver om bruk av utmark i organisasjon/klubb-øyemed er vel en selvfølge, enten det er sykkelklubber, jakthundklubber, skiklubber eller orienteringsklubber. Allemannsretten åpner heller ikke for dette, snarere tvert i mot (som nevnt ovenfor). Det jeg er redd for er at stadig flere grunneiere skal finne stadig nye påskudd for å stenge utmark for allmenheten og støtte seg på denne paragrafen. Særlig hvis det i tillegg blir mer politisk vilje til å svekke allemannsretten og styrke eiendomsretten. Det er et generasjonsskifte blant skogeiere, og stadig større eiendommer havner på stadig færre private hender hender. Privat hender som innerts inne gjerne så allemannsretten forsvinne for godt.

Har vært en liten tur i Nordmarka igjen som vanlig. Har vært kanonvær i Oslo-området den siste tiden, så det var på sin plass å få til en skikkelig dagstur denne søndagen. På T-banen til Frognerseteren stod folk som sild i tønne, jeg var åpenbart ikke den eneste som skulle skitne til turskoa i dag. Jeg er ikke så veldig begeistra for området rundt Frognerseteren og Tryvann, så jeg raska på i et tålelig tempo forbi alle barnevognene, til jeg fant en blåsti å følge. Artig å finne stier jeg ikke har gått enda i marka. Etter hvert kom jeg meg til Kobberhaughytta. Hadde en liten baktanke om å kjøpe en vaffel der, men det var i overkant mye mennesker der, så jeg smilte pent og gikk videre opp Kopperhaugene. Kopperhaugtjernet bader i solstråler. Når jeg kom meg like nedenfor toppen av Kopperhaugene, fant jeg meg en litt bortgjemt stein i sola som jeg satte meg ned for å lage søndagsmiddagen. Bedre enn real, med god margin. Helt OK utsikt fra middagsbordet. Etter en times tid var jeg på tur igjen, og på andre siden av Kopperhaugene blir man møtt av Bjørnsjøen. Svingte innom Bjørnholt, en hyggelig liten cafe, og kjøpte meg en Mozell, før jeg dro videre mot Bjørnsjøhelvete. Ved Kamphaug titter sola inn blant trærne, det er tydeligvis høst, selv om det kunne vært sommer. Ikke lenge igjen til mørket tar meg igjen. Jeg bestemmer meg for å sette opp tempo, gir f*** i Ullevålseter, da den sikkert er stengt uansett, og går ned østsiden av Store Åklungen før jeg gikk inn på stien mot Lille Åklungen. Jeg hadde et vagt håp om at Lille Åklungen hadde blitt fylt opp igjen, men der tok jeg feil. Noen som vet hvorfor det ikke er vann der? Ser nå ikke ut, ikke engang i måneskinn som møtte meg nede ved Sognsvann. I grunn ganske deilig å slippe å gå i kø til t-bane stasjonen. Men jeg er glad jeg ikke var senere ute, for det hadde blitt mørkt i skogen uten hodelykt. Men det ble nå en flott dagstur som vanlig. At det ikke er flere folk på stiene forstår jeg ikke, men det passer meg egentlig ganske bra

Yess, 13 åringen er i mood'n, og sier ja til tur en lørdag! Etter litt undersøkelse om ruta,parkering osv, smører mor mat, pakker klær og sørger for nok bestikkelser og motivasjon i sekken. Har bestemt seg for å koke for første gang i friluft ( nei, er absolutt ikke vokst opp i en friluftsfamilie ), så turen innebærer også en stopp på en sportsbutikk for innkjøp av gassbrenner. Vel parkert ved Borstadsætra setter vi avgårde. Kommer oss inn i skogen, og opp bærer det mens sola tørker opp tåka på fjellet. Vi puster og peser litt mens vi går oss varme og skitne, forferdelig gjørmete oppover, må ha regna litt i Trøndelag tidligere i uka?! På vei opp møter vi en mann i høyt tempo- slår av en prat og får ihvertfall bekreftet at vi er på rett vei. Oppe på den første flata kommer vi til ei kul hengebru. 13 åringen skeptisk, så mor må gå først. Hun følger etter, men jeg er nok verdens teiteste mor da jeg leker Bukkene Bruse, og sørger for at brua svaier litt mere enn hun liker. Sola varmer godt nå, så et stykke etter brua må man av med litt klær, og vi finner ut at det er leeeenge siden frokost. Et rundstykke blir fortært, og med litt ny energi tusler vi videre. Mor synes hun hører sauebjeller i det fjerne, men 13 åringen sier det er skoene mine, for de irriterte henne grønn på forrige tur i Sylene. Hm, jeg sier nå at skoene mine høres ut som ei gås når de knirker, og at de dessuten bare knirker i nedoverbakke. Det er en fin dag å være på tur. Klart og småkjølig, men sola som brøt skikkelig gjennom sørger for at vi holder oss gode og varme, vel........det gjør stigningen også da. Etter en tid begynner litjtuppa å bli lei- kneet gjør vondt ( meniskoperert i mars, men det gjør nok litt ekstra " vondt " når man er sliten ), og det hjelper ikke hvor mye sjokolade og godis som finnes i sekken. Til forskjell fra yngere barn som man kan avlede, blir en tenåring DRITTSUR- og den er verre...... Jeg bestemmer meg for at ok, vi går litt lengere opp så vi bare ser hvordan ruta opp " eggen" går, så tar vi kakaopause der, og vil du ikke gå videre sier jeg, så snur vi. Fram med gassboks og utstyr, iiiik. dette er spennende! Eh- mor blir flau og taus da frøken 13 åring kan fortelle at sånn og sånn gjør du, for slike bruker vi i naturfagtimene på skolen! Jaja, man trenger jo ikke være rakettforsker for å få til det der, jeg er bare skikkelig skikkelig skeptisk til gass- men boksen skrus på, og det blir flamme uten eksplosjoner og brannskader Vi tilbringer en halvtime i sola, koser oss med kakao, og er enige om at det er den beste kakaoen ever. Ved spørsmål om hun har lyst til å gå videre, det er jo ikke så veldig langt igjen, er svaret som følger: Jeg har egentlig ikke lyst mamma, men har ikke lyst til å skuffe deg, jeg vet jo at du liker å nå målet ditt. Mammaen får flashback fra skiturer som pike- søndager som skulle tilbringes med start Byåsen Butikksenter, til Elgsethytta og ned igjen. Alltid. Hver søndag. Og det var ikke kosetempo, for man måtte jo rekke søndagsmiddagen kl 16. Jeg har den dag idag ikke noen skiglede, og det er jo litt trist. Kjære jenta mi sier jeg. Vi har jo hatt en strålende tur. Den der fjelltoppen ligger der neste uke, og neste år. Nå pakker vi sammen og tusler ned, se- nå kommer tåka også ( det gjorde den også ), og jeg tør ikke å gå i tåke. Smilet til tenåringen er priceless, vi pakker sammen gass og søpla vår og starter gjørmeskliinga nedover. Hm, der var den der lyden igjen....og det er IKKE skoene. I det fjerne ser jeg 3 sauer. Jeg lurer på om 13 åringen har hørt historien om isbjørnen som ble igjen her etter istida? Eh.....nei sier hun, mamma det finnes jo ikke isbjørner her vettu. Å joda, mange som påstår at de har sett den her oppe, noen har har faktisk gitt den et navn også, den kalles Pelle. Jeg lager en lang historie om Pelle, veldig glad for at jeg går først der jeg går og småflirer. SE! Der, bak de trærne- ser du det hvite som rører på seg? Der er Pelle!!!! Dessverre klinger bjellen på sauen, så da blir spøken utbrodert med at Pelle flyttet til Kristiansand etc etc......jaja, morro har vi det på tur ihvertfall. I de siste bakkene ser vi en mann som veiver med armene oppe på en høyde. Må være han vi møtte på vei opp, vi vinker tilbake. Og joda, etter ei stund kommer han joggende ( med staver, var sikkert ok på glatta ), og vi får ihvertfall bekreftet at Ruten i tåke ikke anbefales. Tilbake til bilen må gjørmete sko i poser, og mor får beskjed om å skyndte seg å kjøre mot sivilisasjonen så det blir nett på telefonen- sukk...... Ruten i Hemne er en flott tur for stort sett alle. Ikke for bratt, og ikke vanskelig. For oss byfiser fra Trondheim er distansen fra byen til landet veldig overkommelig. Den eneste ulempen er vel at det stort sett bestandig er gjørmete for du kommer opp til ura. Men.......vi hadde en fin tur. Jeg kan nå koke meg mat i naturen.Og- jeg fant en super teltplass, men det var da altså ikke aktuelt for tenåringen. Kanskje hun var redd for at isbjørnen Pelle skulle komme og ta henne?

Ei god buesag er et must. Under hundrelappen på clasohlson. Gir nye dimensjoner på leirbålet! Sageggen beskytter du ved å sette på ei borrelås remse i hele bladets lengde.. Så er det bare å finne ei dø furu, og få igang et skikkelig bål. Let the good times roll.......

Ofte er det alt for stort fokus på utstyr. Jeg snakker generelt og altså ikke så langt på denne tråden. Men mange ser ut til å leve i den troen at de får flottere bilder med dyrt kamera (forstå den rett!), blir mesterkokk om de har en kjøkkenkniv til tre tusen osv. Det viktigste er kunnskap og erfaring. Kunnskap kan en for det meste lese seg til, erfaring må en høste. Det som fungerer utmerket for meg, fungerer kanskje ikke i det hele tatt for en annen. Det er veldig lett og dessuten vanlig å flytte fokus fra fine og gode turopplevelser til utstyrshyllene på sportsforretningene, for deretter dyrke sakene heller enn turene. Kjenner dessverre til noen eksempler... Jeg synes rett og slett du skal tenke på de basale ting og dra på en tur hvor du har kort vei til varme om du skulle få det for kaldt eller ha bommet på noe med utstyret. Du finner fort ut hva som skulle vært annerledes eller hva du mangler. Å ta "eksamen" et sted uten gode retrettmuligheter er helt unødvendig og vil gjerne ødelegge mer enn det gir deg noe. Det er hverken soveposen, teltet eller liggeunderlaget som kommer til å overraske deg, men filleting. Slikt som at en ikke hadde tenkt på at marken var frossen uten kjenne knepene med snøanker, eller som "martin.m" nevner, dette med gassen (ja, min aller første og største bommert. I Fosenfjella midt på 70-tallet med Camping Gaz punkteringsboks vi ikke fikk lukt ut av engang), kondens, ja i det hele tatt. Ta med en liten blokk og blyant, noter ned hver eneste "det skulle jeg hatt, ja" eller "det mangler jeg faktisk", det skulle vært annerledes osv. Lykke til og god tur, kommer sikkert rapport!?

Hei og velkommen til Fjellforum . Som andre skriver, teltet duger godt nok til lavlandet, husk dog at vanlige plugger sitter dårlig i snø. Glem gass, det tar for lang tid grunnet liten effekt i når gradestokken kryper nedover det blå. I teltet er det lurt med en "bilbørste" før å ikke dra inn alt for mye snø. Børst av utstyr og deg selv før du entrer teltet. I soveposen kommer kulden spesielt nedenfra, legg gjerne noe granbar under teltet for ekstra isolasjon (ikke ta alt bar fra ét tre, hent bar fra mange trær) Bål er kos, husk å grave en bålgrop om nødvendig. Bål som synker ned gir ikke mye strålevarme annet enn rett opp. Som andre har nevnt, dobbel 3 sesongs soveposer er fint om natta (men gjerne volumiøst i forpakning). Stor, tung sekk kan være vanskelig å kjøre bakker med (tyngdepunkt forflytter seg fra vanlig skigåing), en pulk gir deg mer handligsrom. Gamasjer er et must etter min mening eller også fotposer. Ikke noe komfort i iskant rundt ankel. Ikke vær for ambisiøs mtp. distanse de aller første turene, learning by doing som det sies på godt norsk. Bare noen små tips før jeg skal ut på tur nå, andre vil sikkert bidra med flere.

Nok et flott treff er over og jeg nevnte vel i et anfall av "tro på god tid" - at jeg skulle skrive noen ord fra den flotte vandringen vi hadde innover til Jengelen. Like mye som turrapport - så kan jo dere andre legge ut deres bilder fra turen i denne tråden. Jeg og Lill tok ikke så mange (bra) bilder. Men til forskjell fra vanlig hadde vi denne gangen med proff fotograf, og forholdene burde ligge tilrette for minst ett blinkskudd Dette treffet har altså vært planlagt i lang tid . Deltagere var meg, min samboer @LillM, @graham, @tronn, @hvalhai. Også @Soela og @ragnar olaus var med - de lå i hvert sitt telt utenfor hytten. Området ved Jengelen er det mest besøkte området av Børgefjell NP, og det skulle vel passe godt at 50 års jubilanten får besøk fra 10 års jubilanten Fjellforum Dette flotte og frodige fjellområdet som ligger i Børgefjell - Sør-Helgeland er lite tilrettelagt, men her ligger et par hytter fra Vefsn og Grane Jeger og fisk og det er hytta fra Vefsn Jeger og fisk vi skal benytte - Jengelhytta har en svært spennende historie - som man kan lese om her. Distansen inn er ca 15-16 km, og det er noe myr innover. Det foregår nå en jobb med å klopplegge de verste myrene med 2" brede furubord. Disse legges mot vadestedet som er absolutt korteste trase. Broa er mest brukt om elva er flomstor. ****************************************************************************** Onsdag 2 oktober 2013 Jeg og Lill stresser avgårde innover til hytta vår på onsdagen. Soela sitter på hos oss, og graham kommer også på kvelden til hytta vår. Vi tar tidlig kveld på hytta, men det er en fantastisk vinterhimmel ute og Soela benytter sjansen til å få tatt noen bilder. Vi tømmer vel noe leftover som holder på å gå ut på dato på hytta også den kvelden tronn og Hvalhai kjører fra Oslo på onsdagen og overnatter underveis. ****************************************************************************** Torsdag 3 oktober 2013 "Tilfeldigvis" kommer tronn og Hvalhai samtidig til Thomasvatn (ved Majavatn) så vi blir 6 stykker som skal gå innover i lag. Vi holder god fart opp fra Thomasvann selv om sekkene nødvendigvis er noe tunge. Har man store sekker må man jo fylle de før man skal på tur. Vi tar en liten pustepause og nyter utsikten utover mot vest og der vi kommer i fra. Været er jo bare helt fantastisk - vindstille og T-skjortevær. Vi hadde jo gått ut med en godværsgaranti, men etterhvert som turen skred frem ble det vel heller snakk om en værgaranti: Dette med T-skjortevær ble en stående vits de siste 2 dageme.. PÅ bildet over ser man Kvigtinden litt hvit helt til venstre i bildet. Storelva har svært liten vannføring for tiden og noen velger å krysse elva uten å ta av støvlene, mens noen velger å vade i barføttene. Jeg visste at det var ganske mye myr, men trodde det var lagt klopper - og da i mot broa slik at man kunne slippe vading og myr, men det er ikke tilfelle. Det er visst sjelden det er behov for å benytte broa. Vi kommer snart inn på disse store plankene som Fjelltjenesten legger ut. Hver planke veier 120 kg, så de er avhengige av gode GPS posisjoner for å få de på rett sted med snøcooter. Vi finner stien oppover Orrekskardet ganske tung. Myrdragene er tunge - terrenget er vått og det er ingen god sti å gå på. Etter som vi vinner høyde blir stien lettere å finne - mindre myr og kratt. Det er såpass sent på ettermiddagen så vi tar oss ikke tid til å fiske i Orrekvatnet. Ragnar har for øvrig teltet her ved Orrekvatnet - og vi forventer å treffe han ved hytten når vi kommer om ettermiddagen - noe vi også gjør. Det blir etterhvert en fin ettermiddag - vi tar pause i sola. Solen varmer godt i det vindstille fjellskardet. Det er helt stille i naturen nå - bare en og annen pesende fjellforumer som kan høres - for de skulle ha ører. Ja og klikkingen fra kameraene. Vi har nå bare stigningen opp til skardet over mot Jengelenområdet Vi kommer omsider over mot Jengelenområdet og får en flott utsikt ut over mot sørlige deler av Børgefjell NP. Ved ankomst hytta treffer vi Ragnar Olaus med hund - som hadde slått opp teltet ved hytta. Alt gikk som planlagt med denne innmarsjen. Vi får kommet oss til rette i hytta - innmarspilsen ble fort konsumert og den smakte fortreffelig. Vi oppdaget fort at vi ikke hadde koordinert innkjøpet av vin - men man skal da kose seg litt på tur Denne hytten er litt spesiell siden den er basert på parafinoppvarming - blir litt lesing i bruksanvisningen før vi får tent opp ****************************************************************************** Fredag 4 oktober 2013 Neste morgen er det frost og helt vindstille ute. En stor reinsdyrsbukk går og beiter ikke langt fra hytta. Teltet til Ragnar ses i det fjerne her på dette bildet. Vi er noe trege på morningen - uvisst av hvilken grunn. Lang innmarsj dagen før kan være en årsak, for lite rødvin kan være en annen. Uansett er det OK meldinger for denne dagen også, så vi setter kursen nordover mot Lille Kjukkelen og eventuelt også Vajavatnet Lill prøver fiskelykken i Lille Kjukkelen. Kvigtinden ligger uberørt av oss denne turen, men det ble jo kastet noen blikk oppover dit. Vi snakket vel om det - men skulle man opp dit måtte man stått opp tidligere enn tidlig (før føglan pisser) Sluken sklir utover på isen når vi kaster fra land ved lille Kjukkelen..Vinteren er tydeligvis i anmarsj her inne. tronn, graham, meg og soela. En stille stund ved vatnet. Ikke ofte det er så vindstille i disse traktene i oktober. Det beiter store mengder reinsdyr i området. Antallet ligger rundt 5000 dyr. I Børgefjell er reinen stor og velfødd. Vi bestemmer oss for å sette kursen mot Vajavatnet - som ligger noen hundre høydemeter over der vi befinner oss, på ca 930 moh. I det fjerne skimtes Gaukarvatnet og alle disse småvannene - som nok har storfiskhemmeligheter å by på. Bak til venstre blir mot Store Børgefjellet og svensk side Vi nærmer oss vannet Frem med fiskeutstyret! Vi kaster og kaster. Vinden begynner å blåse - solen går ned - og vi er vel nærmest halvveis bestemt på å gå ned - da det plutselig hugger til. For å gjøre en kort historie enda kortere. Fisken var på 1035 gram. Jeg vil ikke gi den karakteristikken "i god kondisjon", for den var lang og noe tynn, med stort hode. Fisken burde nok veid rundt 2 kg var vi enige om Uansett - vi fikk blod på tann - og aldri har det vel flydd så mye kobber og stål over vannflaten som nå - men det blir med den ene. Jeg har ikke med meg kamera, så det ble ikke noe skrytebilde av denne fisken - men det kommer kanskje fra noen andre? Vi går via fjellet Store Kjukkelen (1030)på veien tilbake til hytta og blir belønnet med en uforglemmelig utsikt fra toppen. Jeg har kun med meg et jallakamera opp her, så utsiktsbildene får komme fra noen andre! På veien ned fra fjellet går Soela og jeg i lag, mens graham og tronn strener litt lenger ned. Jeg og Soela mener vi skal klare å komme ned før de, men når vi kommer til hytten er de alt i hytta og varmer seg. På kvelden har vi fellesmiddag. Vi hadde viltgryte - der alle stilte med noe kjøtt osv - det var en stor suksess - alle ble mer enn mette som vanlig. Kvelden gikk til generellt turprat og fliring. Vi snakket ikke om turutstyr... Eller kanskje vi gjorde det - ****************************************************************************** Lørdag 5 oktober 2013 Om de to første dagene har vært fine - så blir de to siste noe regnfyllte - for å si det mildt. Det var meldt noen få mm med nedbør, men det blir ganske kraftig regn i støytan - og noe vind. Noen av oss (tronn, graham og jeg)setter ut båten for å prøve fiskelykken. Det var ikke så mye fribord når vi satt der så det spørs om det var nok med oss i båten og at det passet godt at vi fikk bare 2 fisker 2 stk Børgefjellørreter i veldig god kondisjon landes - akkurat nok til middag for alle sammen på ettermiddagen. ****************************************************************************** Søndag 6 oktober 2013 På morningen er tronn og Hvalhai avgårde veldig tidlig. De har foran seg en lang og lengre enn lang hjemreise. Imponerende og sprekt å kjøre så langt for en tur! Vi andre kommer ut av hytta sånn i 1015 tiden - og er nede ved parkeringen før 3. Det regner ganske heftig - og jeg snakker med tronn for å høre om elva fortsatt er kryssbar. Det er den heldigvis. På veien ut treffer vi Fjelltjenesten som er oppi skardet for å planlegge til vinterens klopplegging - GPS posisjoner etc skal noteres. Ivrige folk som er på jobb på søndagene. Som en avrunding av denne turrapporten må jeg bare si at hele turen kun var positiv. Ikke en klage fra noen selv om skoene kanskje var fulle av vann eller sekken var tung. Alle sammen bidro både i indretjeneste og på å gjøre dette til en minneverdig opplevelse/tur i fjellet. Som jeg kanskje har nevnt før - disse forumturene gir en ekstra dimensjon til forumet med at man treffer likesinnede. Flere av de som deltar på disse forumtreffene - treffes nå på andre turer eller i andre sammenhenger - og varig vennskap spleises - noe som kun er positivt! Takk for en super tur alle sammen!

Knallfin turrapport Kjell Iver! Jeg hadde en flott tur. Og vi var en fin gjeng som kom godt overens på hytta. Dette frister definitivt til gjentakelse. Veien hjem ble i lengste laget, og hadde så vidt marginene på min side takket være meget lovlydig kjøring fra Hvalhai sin side Vi dro fra hytta 07:15, og jeg gikk inn døra hjemme 23:45. Men det var absolutt verdt det! Takker for turen, jeg skal se om jeg finner kameraet igjen, så skal jeg legge opp noen bilder jeg også.

For min del tilsetter jeg gjerne en halv pose med potetmos for å bli mett, men min samboer klarer aldri å spise opp en pose Real. Om de øker pakningene til 1000-1200 kcal ville det blitt alt for mye for de fleste turfolk. Prisen ville blitt dobbel - og mye mat vil bli kastet unødvendig - og mye ekstra å drasse på. Om man trenger så mye mat kan man vel bare kjøpe to pakker. Når det er sagt. Liker de militære typene bedre. Altså middagsporsjonene på rundt 800 kcal og Lunsjporsjonene. Passe for mitt forbruk.

Flott høstbilde Scottlized, klart, skarpt og fine farger! Profilbilde av Snøhetta, tatt om natta, ca. 4min lang eksponering.

Skjønner ikke helt problemet nå som dette er grundig oppklart av Drytech selv! Altså, for å oppklare… Skal vi se. Sist jeg spiste Real ble jeg ikke ordentlig mett, men nå leste jeg denne forklaringen og forstår at jeg faktisk ble mett, men egentlig bare ikke skjønte det helt. Og hvorfor. Eller noe slikt. Og selv om mettheten var ikke så stor som før, men veide like mye som før, etter at jeg hadde spist, men ikke før, så tar den like mye plass. Og så tok den mindre plass underveis fordi vi ikke helt skjønner forholdet mellom kalorier og vekt. Eller var det volum. Og tomposen rommer mindre søppel enn før så det blir til og med mindre forsøpling. Et eller annet sted. Eller begge. Før eller etter måltidet. Avhengig om vi veier det, teller det eller måler det med… med… Nok om det, ingen grunn til å gjøre det vanskeligere enn det er. Selv om alt er bedre etterpå. Eller var det før. Vel, det kommer an på mye rart på en eller annen måte.

Jeg har prøvd litt av vært, men det begrenser seg vel innerst inne mye til synsing. Cognac, eller andre sterke saker, gjør jo selvfølgelig en forkjølelse litt morsomere, men det er vel også all virkning jeg har erfart med denne medisinen til forkjølelse. Men som Johan2000 sier skal en ikke kimse av positive virkninger som han nevner! C-vitaminer i form av mye frukt, fruktjuice og vitaminpiller virker å ha en effekt, synes jeg. En kan skyve forkjølelsen foran seg en stund, men blir egentlig bare gående å hangle. Kan være greit om en vil la forkjølelsen komme etter helgeturen eller noe slikt. Min medisin er å la det stå til når jeg kjenner jeg begynner å bli syk. På den måten ha noen ubehagelige dager å være ferdig med det heller enn å hangle i en uke eller tre. For det finnes vel ingen kur som forebygger eller tar knekken på forkjølelse? Sunn fysikk, sunt kosthold og god (hånd)hygiene er vel det mest effektive forebyggende mot forkjølelse, som Tor Magnus også skriver. Jeg tok i mange år tran, men merket ikke noen positiv effekt av det. REJOHN: Mine febertokter skyltes IngstadCreeks fortelling fra området Helge Ingstads overvintret på tundraen - om litt mimring om "Pelsjegerliv"

Konjak. Det är bra för både kropp och själ. I måttliga mängder. Dricker man för mycket för fort så slutar i princip allting att fungera. Inte bra alls. Men 2cl om dagen är bra för magen, blodet och nerverna. Håller effektivt bakterier borta. Vet inte om det fungerar på virus, men det är värt ett försök.

Er ikke litt mat på en turistforeninghytte litt lite å gjøre seg til tyv for? Hadde det vert en gjenglemt pose med noen millioner kroner så kan jeg forstå at noen kan la seg friste, men for slike småpenger? Ja ja, fenomenet er kjent også fra STF sine hytter. Ikke forstår jeg hvorfor noen ikke skriver seg inn i boka og stikker uten å gjøre opp for seg, men det er mange ting jeg ikke forstår.

Dette bildet var SYKT!

Mye vann på flukt fra fjellet. Vermafossen, Romsdalen. Klikk på bildet for å se større bilde.

Enda et! Soloppgang...