Vinnerliste

All aktivitet har sine konsekvenser, med såvel positive som negative fortegn. Forsøpling fra snøscooterfolk er definitivt en av de mest åpenbart negative. Derfor håper jeg inderlig at det blir lagt stramme tøyler og reguleringer ift forsøpling, og at løyper kan bli avstengt som direkte konsekvens av at forsøpling avdekkes. Derfor vil jeg oppfordre at alle som måtte gå på sommerturer i områder hvor snøscooterløyper finnes, kan dokumentere forsøpling og sende inn til aktuelle myndigheter (og media!) - og på den måten legge press mtp håndheving av dette. Selv om det ikke er noen enkel sak. I bunn og grunn handler det om holdninger, holdninger og atter holdninger.. Som det nevnes, for mange snøscootereiere, er det ikke "naturopplevelsen" som betyr noe. Det er selve doningen, selve kjøringen. Uansett står jeg på mitt om at den største trusselen ovenfor norsk natur, er ATV - helt uten sidestykke. Når man skal planlegge fisketurer oppover Nord-Troms og Finnmark, er det ikke helt enkelt å finne områder hvor ATV-trasèer ikke er i nærheten. Krattfinnan (urfolket) turer frem der de måtte finne det for godt, og det er ingen -INGEN- som kan ta de. Og når man nå er inne på forsøpling, så er krattfinnan definitivt blant de mest slurvete og som har dårligst holdning vedr dette. Det har undertegnede sett så altfor mange eksempler av, rundt finnlavvoer, finnhytter og løyper innover fjellheimen.

Har vært på hytta denne uka, med "topptur" på Reineskarvet som høydepunkt. (takk for veibeskrivelse, afe:) Utsikten fra Reineskarvet er mildt sagt spektakulær, med Gaustadtoppen i sør og Jotunheimen i nord. Jeg er ikke så godt kjent med hvilke fjell jeg ser i alle himmelretninger, så kanskje noen kan hjelpe? Ellers var det ufattelig friskt da jeg gikk opp Reineskarvet. Stiv kuling og fem minusgrader ga vel rundt minus 15 effektive. Legger ved noen stemningsbilder; Langesennvatnet med Hallingskarvet i bakgrunnen Kvinda i grått vær Lauvdalsbrea 1597 moh Fint vær a gitt! Utsikt fra toppen mot Jotunheimen Hvilke fjell? Hurrungane? Nyter utsikten Jotunheimen. Hvilke fjell? Dette er vel Skogshorn? Hallingskarvet Dette er sørøstover. Kan det være Norefjell? Gaustadtoppen Sprekt å bade her

Jeg er enig i at ATV er det største problemet. Det er ikke uvanlig å se at hytteeierne kommer med ATV-en på henger når de er på vei fra byen til fjells. Trist utvikling. Her er det så mye penger og så lite interesse for å bevare sårbar natur at bøter og forbud ikke skremmer de fra å more seg i fjellet. Fjellet er en lekegrind som alle eier (i alle fall de) og naturen er til for opplevelser og moro.Ser stadig vekk mer spor i myr som aldri blir bort.

To bilder her i fra området. God kvalitet på det gamle bildet, men det viser også at vegitasjonen har endret seg. Leste en plass at skogarealet i Norge har økt med 100 % siden 20-tallet, og det kan nok stemme. Fra 1925: Fra 2013 :

Du vil nok ha vesentlig bedre feste på feller i tilfellet du skisserer, men dårligere gli. Men det kommer mye an på dine skiferdigheter og personlige preferanser. Du vil ikke ha problemer med å finne de som er enig med meg. Eller uenig, sånn er det bare. Det beste hadde vært om du fikk anledning til å prøve begge deler ved å låne hos bekjente.

Jeg fikk det til. Jippi!

Er ikke helt sikker på hvor stort problemet blir om grensen økes. Ting under 200 er såpass billige at det har folk råd til å tape hvis det er noe som går i stykker etter lang tid. Er for dyrt å sende reklamsjon til og fra utland. Med tanke på garantier etc så er det jo en større trygghet å handle ting hjemme, også enklere hvis man har en reklamasjon når man kan henvende seg direkte i butikken man handlet. Noen vil nok lide litt med økt grense men jeg tror ikke det vil være merkbart på de fleste. Omstillinger er noe man stadig vil måtte gjennom, der er vel nordmenns svakhet at alt helst skal være som det er eller har vært før i større grad enn utlandet. En grunn til at ting i Norge har vært såpass dyrt er grossist og importørleddet. Driver selv litt med musikk og har handlet ting til gitarer etc. Ser da at ting fra en produsent som har importør i Norge koster omtrent det dobbelte av et merke som ikke har. Selv om jeg kjøpte i butikk her i Norge som tok inn via svensk importør var det halv pris. Så antall ledd var det samme. Produktene er likt priset i utlandet. Sikkert litt forskjell fra bransje til bransje. Jobbet for mange år siden i klesbransjen. De som var importører der hadde vel mer enn en behagelig øknomi vil jeg si. Kjøper og en del sykkelutstyr og butikker som importerer selv er så mye billigere at det lønner seg handle der kontra vanlig butikker selv med en 30-40% klubbrabatt.

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Dette avhenger av type tur, men ikke lenger enn 35km Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Hmmm? Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Elsker North FaceVE25 telte mitt Er det ikke kjedelig å gå alene? Er prisverdig utstyrt med asperger syndrom, så jeg trives godt alene Hvilken type fjelltur liker du best? Høyere, jo bedre. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei, men kart, GPS og Spot Satellite er alltid med. Hva er din drømmetur? En eller annen gang skal jeg til sydpolen, men først Mount Everest Hva er den beste turen du har vært på til nå? Lyngen alpene 2012 (Snøbrett) Hvor var du på tur sist? Lang tur i Rondane, jakter alle 2000m topper i Norge Hvor går neste tur? Hardangervidda på tvers (Finse - Rjukan) Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Pakker ofte for tungt Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Gnagesårplaster, Toalettrull & Kniv Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Speilreflekskamera, Solpanellader & Ipad Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Meld fra hvor du går

Jeg er nysgjerrig på hva dere svarer! Kopier og fyll ut med egne svar da vel. Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Helst mellom 15 og 28 kilometer. Kommer litt an på terrenget. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Kan ikke komme på noe.. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? I telt. Uten tvil. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, da hadde jeg gått sammen med noen! Hvilken type fjelltur liker du best? En med lange dagsmarsjer og klare mål. Gjerne oppom en topp eller to. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg er forsiktig, så jeg er ikke redd for å skade meg egentlig. De fleste rutene jeg går alene er godt merket, dessuten har jeg alltid med meg GPS. Hva er din drømmetur? Akkurat nå drømmer jeg om å gå på ski fra Hjerkinn til Lillehammer! Selvfølgelig i strålende sol og -7 grader hele veien. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Uten tvil Trekanten i Trollheimen. Det var helt magisk. Hvor var du på tur sist? Topptur til Blåhøa, fra Gjevilvasshytta. I strålende sol! Hvor går neste tur? Muligens topptur til Svarthetta, fra Jøldalshytta. Eventuelt høsttur i Forollhogna. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Har pakkliste, så det er sjelden jeg glemmer noe. Å laste inn det riktige kartet på GPS-en kan jo være smart å huske. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Tanntråd, ørepropper og gnagsårplaster. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Bortsett fra telt, soverpose og sekken min kan jeg jo nevne en hund, kamera og en stor ullgenser. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Pakk lett, planlegg nøye og ikke overvurder deg selv. GOD TUR!

Åh, som det synger oppå fjellet. Vinden plystrer inn i mitt sinn, og jeg traver opp, opp, over bekkefar og berg. Jeg uler! Det er i slutten av juni. Regnet vil ikke gi seg helt. Vi har vært her i traktene nordvest for Ål i en ukes tid, og jeg har brutt meg ut av hytta for en tur utpå ettermiddagen. Målet er et vann jeg har sett på kartet. Det ligger på andre siden av fjellet. Jeg tror det er fisk der. Jeg ringer og bringer. Sett over poteter. Hasta la vista. Myrpyttene skvetter. Jeg klyver oppover lia, skuer mot fjellet. Myser mot sola som et øyeblikk blinker tilbake mellom skyene. Under meg ligger et landskap jeg begynner å bli kjent med: Tjernet hvor begge guttene fikk føle på fiskefeberen i går kveld, speilblankt mellom fjellbjørk og mygg, fullt av sprellende steikeørret. Noen kilometer mot sørøst; bekken vi krysset dagen i forveien. Den smakte så friskt og godt at vi måtte stoppe og slurpe flere ganger på turen oppover lia, så godt at det skumret før vi kom hjem, og da vi skimtet hytteveggen løp guttene inn til mamma for å fortelle, klissvåte av lykke. SKÅL, MIN BROR! Smårollingene klarer ikke dy seg når de ser fjellbekken sprudle nedover lia. Den smaker bedre enn brus. FISKELYKKE: Ni år gamle Ask viser stolt fram feriens første ørretfangst, tatt med mark og dupp. Denne kvelden fikk gutten to til også. Og mange, mange myggstikk. Etter en times marsj i godt driv er jeg halvveis til målet. Vinden synger enda høyere her, på toppen av Sangenuten. 1189 moh. Lett å se på lang avstand. Det ruver en mast på den høyeste knausen, en konstant ereksjon av et landemerke, og et ganske populært turmål på vinterstid. Men i dag er det bare ett menneske å se. Meg selv. Jeg tar av lua, tørker svetten. I en turbok kan jeg lese at det var noen andre her for to uker siden, et følge på fem-seks personer. En av dem har tegnet en smiley. «Ut på tur, aldri sur». Jeg ser ned på landskapet, tregrensen, vannene, åsene. Miniatyrhusene som klorer seg fast som små insekter nedover dalsiden. Og mot vest velter fjellene og bergene over skyene, opp på et digert platå. De strekker seg ut mot horisonten. Jeg sjekker med kart og kompass. Blir litt forvirret av nålens misvisning. Går noen meter bortenfor og prøver på nytt. Det funker. Der nede, en god kilometer unna i luftlinje, ligger selve Vannet. Den krokete ringen på kartet som jeg har fundert på helt siden jeg satt foran hyttepeisen på julaften. Med sviende kinn etter skituren. Jeg dagdrømte om sommer. Det knitret da jeg la på en kubbe til. PÅ TOPPEN: Telemasten på toppen av Sangenuten er ikke særlig vakker, men herifra får du et godt skue til Hallingdalen. Og snur du deg rundt, kan du speide utover både Hallingskarvet og Hardangerjøkulen. Et svupp i myr, to klakk mot stein, klyv over lyng med lange bein. Jeg er på vei, i riktig lei, pass deg nå fisken, for her kommer jeg. Fjellfantens enmannsorkester slår takten ned fjellsidene, over knasende tyrirøtter og ei irrgrønn steinrøys hvor det sikler under hellene. Pulsen driver opp tempoet idet jeg får øye på bekken som putrer ut i vannet der fremme. Jeg senker farten litt før landing. Går med rolige steg ned til bredden. Vannet ligger på 1105 moh. Det er ikke trangt om plassen her. Jeg pakker ut stanga, fester en spinner. Hører plasket. Sveiver inn. Venter på smellet. Som ikke kommer. Jeg prøver igjen. Tråler bortover hele langsiden. Krysser bekken. Kaster i vifteformasjon bortover den andre langsiden. Etter litt spaning finner jeg en gammel, gjenglemt markboks. Den har overvintret minst et par sesonger. Det er altså rimelig å anta at det finnes fisk her. Vannet kruser seg. Det blåser opp. Regnet kommer tilbake. Jeg skifter spinner. Trår varsomt. Sikter bak en stein. Drar inn, prøver igjen. På andre siden av steinen nå. Det hjelper ikke. Dette er irriterende. I sommer har jeg prøvd fiskelykken oftere enn på lenge, men på alle disse forsøkene – helt siden april og frem til nå – er det ikke rare resultatet å skryte av: Fiskepinnene vi har fått de siste dagene troner øverst på listen. For øvrig har samtlige fisketurer vært helt og totalt uten hell, vel å merke hvis man ser bort fra selve naturopplevelsen. I mai glapp en sjøørret helt innmed land i skjærgården utenfor Fredrikstad. Den prøvde i hvert fall. Og på et tilfeldig kast i slutten av april, kroket jeg en lat og diger torsk på et fergeleie oppe på Nordmøre. Den snuste på lukten over bølgene og mannet seg opp til et uinspirert plask. Det var nok til at sena sleit, og torskjævelen tok likegodt med seg Møresilda da han stakk. Og her: Ikke ett vak å se. Jeg tvinger meg selv til et par kast til, men konstaterer til slutt at vannet er dødt. Det gjør ikke så mye. Bedre lykke neste gang, ut på tur, aldri sur, osv. URTEHAGEN: Fjellet er goldt over tregrensen, men skjult i lyng og røyser finnes et mylder av fargesprakende fjellblomster. Disse to ble knipset med mobilkameraet på veien opp til Sangenuten. Planten til venstre må vel være rosenrot. En gjenganger fra fjell til fjære, og dessuten en plante som ifølge det Store Internettet har vært i folkemedisinen helt siden vikingtiden. Enkelte nettsider vil ha det til at den også har en oppkvikkende virkning på sexlivet. Planten til høyre er jeg usikker på. Har googlet litt, og ser den ligner på Skogstorknebb, men samtidig er vel denne litt mer hårete? Hårete Skogstorknebb. Jeg pakker sammen sakene. Tusler opp på en kolle. Her blir jeg sittende å speide utover fjellene og åsene nedenfor. Jeg super en kaffeskvett. Rundt omkring ligger flere vann og lokker. Heldig er den som har god tid, telt i sekken og godt, gammeldags fiskebett. Jeg drømmer. Klokka går. Telefonen ringer. Min elskede kvitrer. - Fikk du fisk? Jeg tenkte å sette over potetene. (Håp i stemmen) - Nei (litt flau). Det er helt dødt her (som alltid, fanden heller). Men det har vært en deilig tur (hør-hør, han snakker sant nå). Jeg har besteget Sangenuten (jeg er en mann, jeg kan gå, men vil helst bestige). Jeg starter hjemturen nå (tar nok litt tid, ble plutselig så slapp i skrotten). DET MAGISKE SPEILET: Ikke et menneske så langt øyet kan se. Og ingen fisk. Hvorfor ville jeg akkurat hit? Jeg vet ikke. Kroken på kartet, kanskje. Tid for retrett nå. Jeg kaster et siste blikk på Vannet idet jeg tusler forbi. Det skummer i små bølgetopper. Jeg krummer ryggen opp de første bakkene. Funderer på om jeg skal gå over det ene eller andre fjellet, eller rundt på den ene eller andre siden. Og jeg er andpusten allerede. Litt kald også. Men plutselig er det som en varm hånd stryker meg over kinnet. Solen sprekker gjennom skyene og får bølgene til å blinke der nede. Væromslag. Pokker heller, skal jeg gidde å prøve én gang til? Det tar nøyaktig null sekunder å bestemme seg. Jeg snur før jeg får tenkt tanken ferdig. Trasker nedover steinura og fisker fram fiskestanga med småfrosne fingre. Tre kast, tenker jeg, maks tre kast. Så er det stopp. Sena suser utover, men vinden tar spinneren og kaster den nesten helt inntil land. Dritt. Det var kast nummer én. Jeg sveiver inn, må tenke nytt. Jeg sikter sidelengs, og den røde prikken havner et godt stykke ute på vannet. Bedre. Sveiv rolig inn nå. Rolig, rolig. Meter for meter. Jeg følger spinneren det siste stykket inn mot land. Var det en skygge nedi mørket? Sikkert bare innbilning. Helvete heller. Ett kast igjen. Et fint kast. Et umerkelig plask mellom skumtoppene. Jeg lar den synke litt. Det gjelder å bruke tiden godt. Så sveiver jeg sakte inn og … HUGG! Den sitter! DEN SITTER! Den er stor. Å satans oldemor, det er sant, DEN ER FAKTISK STOR! På siste kastet! Det dunker i stanga. I tinningen. I hjertet. Dunk-du-dunk-dunk. Du skal ikke glippe, aldri i verden, du skal inn! Men hvorfor raser ikke sena ut? Svømmer fisken inn mot land? Rolig nå, hold snøret stramt. Ikke så travelt. Kom … Kom ... Den stiger som et hvitt spøkelse fra dypet, et sprell levende gjenferd, som river og sliter og kjemper, en gladiator i vannet. Jeg hører meg selv. Kom. Å fyttigrisen. Kom. Kom! Det er i dette øyeblikket at verden stopper helt opp. Lyden forsvinner, alt går i sakte film. Jeg løfter stanga. Fisken stritter imot. Så spruter den opp av vannet. Gjennom luften. Svever. Deiser ned på gresset. Spretter opp som en stålfjær. Og jeg kaster meg over den og hugger kniven inn i skallen på den, nådeløst. I et lite sekund rekker jeg å kjenne et snev av melankoli, for jeg elsker denne fisken. Men så bryter lurvelevenet løs; en eksplosjon av lyd og lykke. Vinden hviner i ørene, fisken banker i gresset og bølgene klukker inn mot land. Og min egen stemme stiger som et eneste langt brøl. Den gjaller gjennom fjellheimen med dette gledens budskap: Han fikk fisk. En skikkelig stor en! Han er lykkelig nå. Eufori for faen! Skjelvende av lykkerus plukker jeg opp telefonen for å forevige den historiske begivenheten. Holder fisken med én hånd, filmer med den andre. Klønete og keitete, men likevel: 13 sekunder med destillert lykke. Så sender jeg filmsnutten hjem som il-post, med beskjed fra han alle har ventet på: Det blir fisk til middag likevel. ØYEBLIKKET: Mer skal det ikke til for å vippe en mann fullstendig av pinnen. Bildene er hentet fra den lille filmsnutten. Og den kan du se her: Den blinker som et sølvsverd. Et kunststykke fra forhistorisk tid. Jeg aner ikke hvor stor den er. Noen vil sikkert mene den er helt på det jevne, men den er uansett den største fjellørreten jeg har fått. Sekken er likevel lekende lett, pakket med fisk og jubel og glede. Jeg spretter opp den tyngste veien, i rak luftlinje tilbake mot hytta. Jeg traver opp, opp, over bekkefar og berg, og det blir noen harde kneiker før jeg kan starte på nedoverbakkene, for kursen legges over toppen, opp på selveste Sangefjellet, 1168 moh. Jeg viker ikke en tomme. Nå skal jeg hjem, rett hjem. SØLVSVERDET: Så havnet du i lyngen til slutt, etter alle årene i det iskalde dypet. Et riktig prakteksemplar av en norsk fjellørret, Salmo Trutta Alpinus. Kveldssola streifer hytteveggen idet jeg drar monsteret opp av sekken. Ungene stirrer med runde øyne. Vi løper inn og leter i skuffer og skap etter en vekt, forgjeves. Så legges ørreten ut på tunet, og vi måler med tommestokken: 46 centimeter fra spord til snute. Den er velfødd og feit, jeg tipper litt i underkant av 1,5 kilo. En kikk i buken viser at livretten har vært ørsmå kreps; det tyter marflo ut av magesekken. Kjøttet er dypt, dypt rødt. Endelig ligger fisken på middagsbordet. Den serveres med poteter, gressløk, gulrøtter og rømmesaus. Vi eter til vi blir sprekkmette, likevel blir det rester igjen. Så koker jeg kaffe. Tenner i peisen. Og der blir jeg sittende, salig. DET ER SERVERT: Endelig blir det mat til sultne mager. Sju år gamle Noah gleder seg. Fisken har blitt saltet og pepret og helstekt i ovnen. Duften fyller hele hytta.

Alle forskrifter er "bare" forskrifter som endres av departementer og direktorater titt og ofte. Hadde ikke det vært tilfelle hadde det neppe gått særlig bra med oss. Forskriftene må forandres i takt med utviklingen. Til folks glede eller fortvilelse

Så bra. Husk bare at du får tilpasset ski til din vektklasse, ikke for stive eller myke, et skipar kan ha forskjellig spenn fra samme type i samme lengde. Start med å kjøpe noen ski som passer din lommebok og tiltenkt bruk. Du trenger ikke det beste utstyret i første omgang. Dersom du virkelig får mersmak så investerer du i noe bedre på sikt. God tur

Ja, den ser jeg. Tror ikke jeg har prøvd å ploge i sånt føre. Har bare hatt skia i et år og når det er dårlig føre blir det bare skiturer i skogen hjemme, den er relativt flat og krever ikke særlig mye bremsing. Men ploging må være lettere med korte ski, for det første trenger man ikke skræve så voldsomt for å få nok vinkel på skia til at det faktisk bremser også er det lettere å kontrollere korte ski. Ballansen i vanlig gange er kanskje bedre med lange ski, men det er vel skjeldent et tema når man går utenfor løyper i skogen. "telemarksvinging" er vel også lettere med korte ski tror jeg. (beklager terminologien, skispråk kan jeg ikke, men den som vil skjønner sikkert hva jeg mener )

Litt paradoksalt at vi alltid ser på skogbranner som noe katastrofalt. Noen er jo helt avhengig av skogbranner, f.eks hortulanen. Men joda, jeg skjønner at et tømmerbruk taper på at tømmeret brenner, med katastrofalt mener jeg som naturressurs.

Og det tok ikke mer enn 3 år å forstå at det lille treet jeg så på Hardangervidda, ca 1200 m.o.h, bare er en del av utviklingen og ikke merkelig i det hele tatt Takk takk Kjell Iver. Vet ikke helt om jeg liker det da. Trær er bra, men spærrer sånn for utsikten. Det sto der helt alene så satser på at det er veldig mange år til Hardangervidda blir en skog

Mange takk. Du får sende regning

Så ikke den linken før nå, takk skal du ha

Vel, det var overskriften som sa "positive til snøscooter", ikke jeg og det var den jeg kopierte inn. Kan ikke se at jeg har lest artikkelen hverken velvillig eller motvillig, og jeg har kun skrevet at jeg la merke til begrensningen Vinje hadde i forhold til brukerne. Hva annet mener du at jeg egentlig har uttalt meg om Martin i forhold til artikkelen jeg linket til? Ang ATV så ser jeg mye større problemer med slik kjøring uansett om det er i naturen eller andre steder, og det er bra at flere legger merke til dette. Jeg tror det er der oppmerksomheten bør rettes, man ser allerede flere steder ødeleggelser der folk ikke har tatt hensyn.

I nærheten av Kongsberg så skjer det samme på Blefjell (Vesle Ble). Der vokser det mer og mer skog og kratt. Hvis jeg skulle tippe hva grunnen er, så tror jeg det er litt varmere klima, men hovedsakelig, så tror jeg det er økt innhold av CO2 i luften. Økningen er på ca 30% siden 60-tallet og økt innhold som gjør at planter vokser hurtigere. Iflg denne: http://www.newscientist.com/article/dn11655-climate-myths-higher-co2-levels-will-boost-plant-growth-and-food-production.html#.UlgkkFPHDdQ så er det ikke akkurat helt entydig om dette er tilfellet.

"Positive til snøscooter" http://www.ta.no/nyheter/vest-telemark/article6912343.ece Jeg legger merke til at Vinje som har deltatt i prøveordninga kun har åpnet opp løypene for innbyggerne. Der falt vel litt av argumentet om at dette presses frem av næringsinteresser bort....

Har det virkelig med dyrehold å gjøre? Jeg tror ikke det. Om noen tok bort alle trærne på det nederste bildet til Dag, ville man se at fjellet er blitt grønt. Det kommer mose/lav først, deretter lyng etc - så kratt og trær. Det kommer jo trær på snaufjellet nå. Om noen år er Hardangervidda skogkledd. Har vel lite med dyrehold å gjøre? Snakket med et eldre ektepar i Sverige. Han var geolog i nord Sverige på 60 tallet. De var svært forundret over hvor grønne fjellene hadde blitt siden den gangen de hadde trålet fjellet...varmere og våtere klima har nok sin del av skylden

Liker tilbakemeldingene jeg får her. Høres positivt ut. Da blir det artigere å sette seg inn i hvilken kniv jeg skal kjøpe

Oktoberbidrag: Høststemning - Kattedalen i Andebu

Nope, jeg vil at dere skal gidde løfte et par steiner og legge over. Det burde ikke være et veldig stort problem.

De aller fleste land har mva eller tilsvarende, så utgangspunktet ditt blir litt feil. Altså, kjøper du f.eks en vare i Sverige betaler du 25% mva, men rikignok til Sverige. Dersom du kjøper det på utførsel, vil beløpet bli trukket fra selger, og du betaler de 25% til Norge, for å si det slik. Det er det generelle kostnadsnivået og valutafordeler som er det store fortrinnet, ved siden av at netthandel nødvendigvis er en rimeligere handelsløsning enn over disk i butikk. Mange butikker vil møte butikkdøden nettopp av denne grunnen og det er en dynamisk utvikling som vil fortsette uansett.

Den nye blå regjeringen er vel mer for markedstilpasning og friheten til å velge tilbudet man selv ønsker, ikke fasilitere forbud for å tvinge feks handel en spesiell retning.

Det er jo en hel del handel som foregår som ikke er i konkurranse med norske bedrifter. Det også urimelig at beløp like ned til den grensen skal bli nesten dobbelt så dyrt. Og så tror jeg du glemmer handelslekkasje for øvrig. Det er en del hundretusen nordmenn som reiser over grensen fysisk for å handle. Bare her i Trondheim går det flere ganger for dagen gratisbusser til Sverige, betalt av svenske handelsbedrifter. Og norske etableringer noen meter over grensen er jo også et moment, og det er vel ikke akkurat et pluss for norske arbeidsplasser. Så har vi jo alle de millioner av liter drivstoff med de co2-utslipp det medfører. Trodde SV var opptatt av den slags...

Jeg har ikke satt meg inn i forslaget og kommer ikke i farten på satsene, men det skulle vel bare mangle at ikke det var en viss regulering på nesten 40 år! Det jeg legger merke til i diskusjoner som dette er en stadig referering til toll. Det er faktisk relativt få varer som er belagt med toll. Jeg kan ikke komme på et eneste tilfelle jeg har betalt toll for i farten og jeg har handlet fra utlandet helt fra midten av 80-tallet. Kjell Iver, de tallene du har hørt er litt luftige og er vel presentert som et alibi for ordningen med dagens satser (mener ikke av deg). Mva på f.eks 200 kroner er 50. Men tollbehandlingsgebyret er et sted mellom 120 og 180. Jeg tør garantere deg at disse beløpene ikke er trukket fra i eksempelet. Jeg er for øvrig ganske enig med Brandsdal i denne artikkelen som for øvrig har en komplett idiotisk overskrift, men det er en annen sak. http://www.na24.no/article3692297.ece

Idag har jeg vært på Skåldalsnipa på Espeland. Været var kanonbra.

Mange butikker har allerede flyttet. Det skjedde etter at Posten la om portosatser og prisene eksploderte.

Kutt ut grensa og gebyr - høres ut som løsningen med minst arbeide på alle kanter. Personlig bryr jeg meg katten om beløpsgrenser og gebyr så lenge prisen eller tilgjengeligheten her til lands er hinsides.

En kombinert sykkel og gåtur til Stora Blåfjell- 1254, kommunetopp i Hjelmeland i Rogaland en av de siste dagene i september. En fin mix av sol, skyer, vind, regn og sluddbyger. Dvs en normal tidlig høstdag. Men Blåmor og Blåfar traff vi ikke. Fjellområdet rundt Blåsjøen har nok landets fineste sykkelveier. Milevis med gamle anleggsveier: Hengebroa over innløpet til Stora Gilavatnet er en attraksjon: På Stora Blåfjell med Napen-1350 i Suldal i bakgrunnen. Stora Blåfjell fra den mer imponerende sydvest siden som vi som så mange andre besøkende ikke så. Her fra en gammel turistforeningsbok: Dagens rute som stort sett gikk på flotte svaberg eller asfaltautostradaer:

Den ene Ruffwear-kløven vi har ble kjøpt på XXL. XXL finnes vel nesten overalt, men tviler på at de kan hjelpe deg med tilpassing? Hvor i landet bor du? Ellerså er det jo som Miss Winther sier, det er jo bare å returnere den. Her i huset er den en Toller og en Finsk Lapphund, begge bruker S og den sitter veldig bra på begge enda de er bygget helt forskjellig. Lappisen er veldig smal over ryggen og slet litt med den forrige kløven (Gresshoppa, om jeg ikke husker feil) spes i nedoverbakker. Ruffwear sitter bra så lenge man har bortimot lik vekt på begge sider. Toller'n er skikkelig brei over ryggen, på henne sitter kløven perfekt.

Etter å ha trykket på rediger, trykk på bruk full editor. Da får du opp alle valg igjen, og kan legge til i kartet. Si ifra om du ikke får det til

Fjellsport.no har Fjällräven Keb bukse til 1399 kr denne veka. Med 15% fjellforum-rabatt er du nede i 1189 kr. Bra pris!

27/09 Høst i Jotunheimen. Utsikt mot Bygdin, Eidsbugarden, Falketind, Stølnostind, Uranostind,Langeskavlen mm Mine kalenderbidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/