Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 03. okt. 2013 i alle områder

  1. Seriestart på TV2 i går. Et flott program. Skulle tro deltagerene hadde ligget i hardtrening. En interessant rute de har valgt. Odd-Bjørn Hjelmeseth gjør en god jobb som programleder, uten å stikke av med hele TV-ruta. Gleder meg til resten...
    2 poeng
  2. 27/09 Høst i Jotunheimen. Utsikt mot Bygdin, Eidsbugarden, Falketind, Stølnostind, Uranostind,Langeskavlen mm Mine kalenderbidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/
    2 poeng
  3. Det var da voldsomt REs. Bakgrunnen for saken er å finne i Finnmarksloven. Det som skjer nå er vel det mange fryktet da den ble vedtatt. At særinteresser , les samiske interesser, skulle få forrang. Etter min mening er dette galt all den tid dette landet er befolket av nordmenn, hva enten de er av samisk, somalisk, dansk eller svensk opphav. Er du norsk statsborger skal du ikke behandles som annenrangs borger. Ved siste sametingsvalg var det ca. 15000 stemmeberettigede i samemanntallet . Valgdeltakelsen var på ca. 66%. Altså ikke stort flere enn det bor i et lite tettsted andre steder i landet. Fakta om Finnmarksloven Den nye finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark. Et område større enn Danmark overføres fra statlig til lokalt eierskap. Eksisterende, opparbeidede rettigheter skal kartlegges og anerkjennes. Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv. Loven er blitt til i nært samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkesting, og markerer slutten på et 25 års langt arbeid. Finnmarkseiendommen I dag forvaltes rundt 95 prosent av grunnen i Finnmark av Statskog. Arealet som er på drøyt 45.000 km 2> overføres til Finn­markseiendommen (Finnmárkkuopmodat). Finnmarkseiendommen skal forvalte grunnen og naturressursene som den overtar i samsvar med lovens formål. Finnmarkseiendommen er et selvstendig rettssubjekt og i utgangs­punktet en privat grunneier som står i samme forhold til offentlige myndig­heter som andre grunneiere. Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks personer: tre styre­med­lemmer oppnevnt av Same­tinget og tre av fylkestinget. Dersom ingen oppnår flertall som styreleder, utpeker fylkestinget i oddetallsår og Sametinget i partalls­år hvem av med­lemmene som skal være leder. Det gjelder særlige regler for beslutninger om endret bruk av utmark, blant annet mindretallsanke til Sametinget med mulighet for videre flertallsanke til Kongen. Eksisterende rettigheter: Kommisjon og særdomstol Finnmarksloven slår fast at samene kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann har opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark. Det skal opprettes en kommisjon for kartlegging av rettigheter som samer og andre har opparbeidet. Det opprettes en særdom­stol som skal avgjøre tvister i denne type saker. Retningslinjer for endret bruk av utmark Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samiske inter­esser av endret bruk av utmark skal vurderes. I saker om endret bruk av utmark plikter offentlige myndigheter samt Finnmarkseien­dommen å utrede endringens betydning for samiske interesser og legge Sametingets retningslinjene til grunn. Retningslinjene er ikke avgjørende for avvei­ningen mellom samiske inter­esser og andre hensyn. Etnisk nøytralitet Finnmarksloven er etnisk nøytral på den måten at enkeltindividers rettsstilling ikke er avhengig av deres etniske tilhørighet. De samiske interessene ivaretas gjennom Sametingets posisjon vis-à-vis Finnmarkseiendommen og Same­tingets retnings­linjer for endret bruk av utmark. I tillegg kommer etnisk nøytrale rettig­heter for kommunens eller fylkets innbyggere. Allmennhetens adgang til jakt og fiske Den nye finnmarksloven lovfester at andre enn finnmarkinger skal ha adgang til jakt og fangst av småvilt og fiske med stang og håndsnøre samt plukking av multer til egen hus­hold­ning. Ved innskrenkninger i utnyttelsen skal det tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppers bruk av ressursen. Saltvannsfiske Finnmarksloven omfatter ikke rettigheter til fiske i havet. Stortinget fattet derfor følgende vedtak: ”Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.” Regjeringen arbeider med å følge opp Stortingets vedtak. Aktuelle lenker: Finnmarksloven: Bakgrunn og historikk Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke
    2 poeng
  4. Herlig program som setter perspektiv på friluftslivet. En motivasjon for mennesker med forskjellige funksjonshemninger og en tankevekker for oss andre som kan få turen ødelagt på grunn av et gnagsår.
    2 poeng
  5. "Høstkveld i Børgefjell" kaller jeg dette. Tatt ved Nedre Fiplingvatnet.
    2 poeng
  6. Har en standard trangia kaffekjele jeg har brukt i minst 10 år. Både på bål og primus. Tipper den varer minst 10 år til. 69 kroner kostet den, veier veldig lite.
    1 poeng
  7. Skjønner ikke det der! Har brukt fjellduk rundt min dunsovepose fra Ajungilak x-antall ganger på vinterturer. Aldri opplevd fuktighet eller kondens. Har kun positiv erfaring med dette. Jerven King Size Thermo Hunter, for øvrig.
    1 poeng
  8. De starter fra Bryggen i Bergen via en seiltur langs fjorden før de krysser Hardangervidda mot Finse og Hardangerjøkulen
    1 poeng
  9. Heisann. Himmelstigen er en fin liten tur. Opplev odda leier ut utstyr for en hundrings om du ikke har selv. Ellers ville jeg bare si ang fall at ikke alle via ferrataer går i slakt terreng. Men det er gode tak hele veien. jeg tror armeringsjernet gir større skader ved fall enn berget på denne turen. Kos deg og god tur. Hvis du vil se bilder så ligger denne turen under friluftliv på rangling.no
    1 poeng
  10. Min kone har i lenger tid klaget over en del små fluer som til stadighet dukker opp alle steder i huset hvor det konsumeres mat. Vi har et kjøkken hvor hovedmengden av mat blir tilberedt og konsumert, pluss at vi har en kjellerstue med kjøkken til hvor en del ungdommer til stadighet sitter foran to til tre digre tvskjermer og spiller og spiser pizza og diverse andre mer eller mindre usunne hurtigmat retter bed diverse drikkevarer til. Spesielt i kjellerstua er det nok så som så med rydding og renhold siden ansvaret for dette her ligger 100% på brukerne. Flere metoder er forsøkt, f.eks. skåler med eddik med en dråpe zalo som visst nok skal vær det beste. Fangsten her på en uke ble 0.0 fluer. Rødvin ga en flue, men en skvett billig hvitvin i et glass ga et brukbart resultat. Men fluene forsvant ikke av den grunn. Så var det at husets jeger og friluftsmann ble rådspurt. Med mine kunnskaper om jakt og fangst skulle det vel ikke by på særlige problemer å fange noen fluer. Jeg har også noen års erfaring fra birøkt og det har også gitt meg en del kunnskaper om insektenes liv og levned. Fellene ble ganske enkelt laget av tomme brusflasker av plast. Toppen ble skåret av og satt tilbake i flasken med åpningen ned mot bunnen. Åpningen er litt for stor så den ble innsnevret med en bit papir formet som en spiss og tapet på den opprinnelige åpningen. Hullet ble da akkurat stort nok til at en liten flue kunne komme gjennom. Så ble fellene matet med litt gamle bananrester og plassert der hvor flueplagen var størst. Tre dager senere var det full fest i alle fellene og ingen fluer igjen i rommet. Så ble fellene plassert i fryseboksen natten over og så var problemet ute av verden. Nå, ca. en uke senere er det fremdeles ingen fluer å se så effekten av fangstmannens innsats må ha vert bedre enn all verdens kjerringråd både fra internett og ukeblader. http://no.wikipedia.org/wiki/Bananflue
    1 poeng
  11. Fra mine hjemtrakter det, Amelie00. Jeg vokste opp rett oppunder Kolsåstoppen, kan se huset på bildet du har tatt.
    1 poeng
  12. Takk for svar! Har studert kart og turen blir nok lagt fra Kautokeino og ned til Abisko, evt til Stordalsstua pga hund og ormekur-problemer med grenseovergang Norge-Sverige. Har tidligere vært mye på tur i området Signaldalen - Rosta - Dividalen (og er helfrelst!) så blir spennende å se hva som er "før" og "etter".
    1 poeng
  13. Her er en test av Lundhags syncro. Det er vel Lundhags svar på Mercedesen, men holder den mål? http://www.friluftsnett.net/index.php?lang=no&side=test-lundhags-syncro
    1 poeng
  14. Jeg har motsatt erfaring av REs. jeg bruker Alfa der de har sko til mitt bruk. De passer meg utmerket. Trenger ikke gå de inn nevneverdig, får aldri gnagsår, de varer lenge. Det siste paret jeg slet ut (Alfa Walk King) varte membranen helt til kevlarsømmen som siste søm raknet og eksponerte membranen for stein, kvist etc. De skoene var 5 år gamle og brukt MYE! Bl.a. på turer til Kilimanjaro, Elbrus, Aconcagua mm. I tillegg til nesten all friluftaaktivitet til fots brukte jeg de også mye til daglig i vinterhalvåret. Alfa, Viking, La Sportiva, Crispi, Lundhags og alle de andre anerkjente merkene lager veldig bra sko. Man må bare prøve og prøve til man finner de som passer foten og bruken. Å anbefale noen å kjøpe ett bestemt merke fordi man selv har gode erfaringer er meningsløst hvis man ikke vet om den man anbefaler til har samme slags føtter, gangstil, bruk etc. Finn en sko som passer. Merket er uvesentlig. Prisen gjenspeiler til en viss grad kvaliteten. Men i segmentet fra 1500 til 2500 finner man veldig mye bra sko!
    1 poeng
  15. Crispi er en mye brukt sko. Jeg er turleder i Turistforeningen og da legger jeg merke til hva slags utstyr turdeltakerne bruker. Det er mye lave Crispi sko. Selv har jeg gått mye på Lundhags, men for noen år siden kjøpte jeg et par med Alfa Hjerkinn pro, og får å være litt kort: Det blir ikke flere Alfa sko på meg, verken skisko eller fjellsko. Skiskoene gir de verste gnagsårene jeg har opplevd og jeg har slitt ut mange par skisko uten gnagsår. Fjellskoene er de tyngste skoene jeg har hatt. En halvkilo ekstra på beina tilsvarer sikker fem kilo i sekken. Neste gang blir det Lundhags igjen. Lundhags syncro. Det eneste negative med lundhags er at de er kalde hvis du bruker dem i den kalde årstiden. Ha plass til god isolasjon. Og så er de veldig dyre i forhold til en del andre gode alternativer. De viktigste er at skoene passer til din fot og til lommeboken din. Prøv å unngå for tykk polstring rundt åpningen / ankelen. Dette kan lett føre til trykkskader på litt lengre turer. Det har jeg opplevd selv på en ukestur. Åpent sår rundt ankelen på begge beina på grunn av tykk polstring som lå og trykket på ankelen i alle skråhellinger.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.