Vinnerliste

Fattern krysset Hardangervidda på sommeren i 47 og vinteren 49. Han sa i alle år at de brukte et kart med målestokk 1:200 000, kompass og gamle turbeskrivelser. GPS og 1:50 000 kart var for han unødvendig luksus og bare til å forvirre.. Har hele tiden trodd at han husket feil med hensyn til målestokken, men ryddet nylig i gamle papirer etter ham, og hva dukket opp ? Jo det gamle 1:200 000 kartet.! Synes nå, det var en god prestasjon jeg da, å legge ut på tur med slikt navigasjonsverktøy ! Hardangervidda 1:200 000 Utgitt i 1938.

Bestefartur Det ble endelig anledning til å ta med barnebarn på hyttetur. Værmeldingen var god, og selv om det ble litt frem og tilbake med været, endte det opp meg godt turvær.Jeg hadde diskutert en mulig tur med foreldrene. De hadde ikke anledning til å være med, men om jeg syntes det kunne være greit å ta med veslejenta på tur, så værsågod. Som morfar, hadde vi bare vært på et par små turer tidligere. Det ville være spennende å se hvordan det ble å ha med en jentunge på 7 på tur.Jeg må innrømme at jeg nok ikke var like flink til å ta med egne barn. Eller kan det være at bestyrerinnen syntes vi burde dra på tur alle? Årene går og det er ikke alltid like enkelt å huske hva som har skjedd. Kjekt å glemme noe. Det var snakk om å gå til Taumevatn. Faren var skeptisk og anbefalte en kortere tur. Jeg snakket med jenta, og hun av klar på at det måtte bli en kort tur. Inn til Børsteinen fra Lyseveien er kort. Stort kortere enn det er det ikke mulig å få til. Men det er en lang kjøretur. Vi ble enkelt enige om å dra til Børsteinen. Dette er en selvbetjent hytte tilhørende Stavanger Turistforening. Den ligger på høgheia i nær 900 moh, i et åpent fjellterreng og i nærheten av et vann med samme navn.Navnet kommer av en karakteristisk stein i nærheten. Det blir sagt at fjellfarende mellom Sirdal og Lysebotn brukte å stanse opp og kvile her med sekken på steinen. Vi kom tidlig av gårde og etter et par timers kjøring (med noen spørsmål om ”det er langt igjen” og stopp for is) sto vi på den vesle parkeringsplassen ved veien og lesset opp. Jeg hadde ikke tatt med storsekken, men den mellomste ble mer enn passelig full. Vi hadde med det meste. Det ble litt mer mat enn vanlig, da jentungen dessverre er plaget med noe matallergi.Turen inn til hytta var kort men morsom. Det var skikkelig kjekt å oppleve barn i fri utfoldelse igjen. Jentungen sprang som en vind, fant røde T’er og var svært oppsatt på å være først over bruer og opp bakker. For en gammel mann, er slike ting ikke like viktig. På hytta var det alt kommet en familie. De hadde med tre barn. Ingen på riktig samme alder som jenta, men de fant likevel fort tonen. Det kom også flere etter hvert, men det ble disse vi hadde følge med hjem. Det var ikke mye jentungen satt ned den kvelden. Og det ble sent før ungene kom i seng og sovnet. Og det er nettopp erfaringen, at ungene storkoser seg sammen med andre på de selvbetjente hyttene. Det er sjelden nødvendig å ”kjefte” og det meste går greit. For oss voksne blir det tid til en god drøs for å finne felleskjente og for å høre hva andre jobber med, og er opptatt av. Fjellet, turer og steder er også emner som blir tatt opp. Vi fant forholdsvis for nære felles kjente, og det gjør det ikke mindre kjekt å være sammen. Selv om vi hadde kommet tidlig inn, så gikk tiden fort. Det ble kveld og roen senket seg, for en stund. Men morgenen kommer tidlig til små barn. Det var full fart fra tidlig morgen. Vi voksne vasket ut og tok hytta i rolig tempo, og gjorde oss klar til å gå. Vi tok følge med familien fra Ålgård bort til bilen. Det ble også en hyggelig affære sammen med unger som fortalte og spurte. Ikke stress i det hele tatt. Takk for en fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hei. Da jeg fortalte om grønlandsturen min på jobben, var det plutselig ei av de fine damene som fikk et rart ansiktsuttrykk. Hun hadde rett og slett ikke tenkt på slike ting som dobesøk. Så hun spurte om vi hadde noe sted å gå inn.....! Det hadde vi altså ikke, men om det kan hjelpe: I leir: Det bygges latrine med en liten vindvegg. Det funker aldeles utmerket. Underveis: Dropseat eller liknenede på buksene, så slipper du rælet med å få av buksene. Dunjakka er på i alle pauser. Sørg for å ha ei som går godt ned over rumpa. Den dekker godt når det blåser og hindrer forfrysning av de edlere deler under dobesøk. Jeg trakk med meg pulken litt bort fra de andre og satte meg bak, selv om det er en noe illusorisk beskyttelse. Men hele gruppen har en gentlemansagreement på at når noen "går avsides", så ser man bort. Fram til Dye II er det enkelt, for alle sitter med ryggen mot vinden i pausene. Du går derfor opp mot vinden. Etter Dye II er du så vant til det at du ikke tenker over det. Annen hygiene: Vi delte teltet i to; fortelt med kuldegrop og innertelt. Og så lukket vi i mellom. Da har man baderom så godt som noe, og en runde med våtserviettene så er du så god som ny. Husk at bakterier trives ikke i kulde, så det lukter overraskende lite. Menstruasjon: Jeg gjorde som vanlig. Byttet under dobesøk og baderomssesjonen. Ta med hundeposer (små sorte poser). Grav en liten grop, dynk med bensin og brenn det opp når du er i leir. Dunjakka er et veldig viktig plagg. Mange store lommer er her nøkkelen. Da kan du har både dopapir, antibac, fyrstikker og anna moro liggende fast i lommene. Dette er sånne ting som høres veldig vanskelig ut før man har prøvd, men som er helt straighforward når man er i gang. Myndighetene forlanger at man skal brenne opp dopapiret. Det var mye verre. Prøv sjøl å sette fyr på en våt og brun dopapirdutt i vind og minus 30, med fyrstikker. Du spør også om trening. Jeg synes det du gjør høres riktig ut. Viktigst å trene seighet. En ting til; Tren gjerne skiteknikk. Mange nordmenn labber på ski når de får på seg fjellski og pulk. Du vil ha godt utbytte av å trene på å gli på skiene (i den grad det går med kortfell på). Ellers høres det ut som du er vant til vinterfriluftsliv. Man sparer mye energi på gode leirrutiner og erfaring. Tid og energi spart er viktig på sånne turer. Lykke til.

Vil jeg ha brukererfaringer med Ally er Fjellforum et bra sted å lete. Ønsker jeg bli verdensmester i elvepadling er jeg nok på feil sted her. En som tilhører verdenseliten i elvepadling har vel trolig svært liten erfaring med Allykano? Tviler på man blir verdensmester i en slik kano

Har en liten filmsnutt fra den nevnte turen, legger den her

Jeg har aldri opplevd såkalte sure fotgjengere. Men så sykler jeg ikke tett på dem i en rasende fart heller. Kommer jeg bak noen så bremser jeg opp og gir meg til kjenne så flytter de seg. Eventuelt sykler rolig forbi om det er god nok plass. Nå myldrer det ikke av fotgjengere i området her så denne manøveren behøver ikke å utføres så mange ganger på en vanlig sykkeltur. Ofte behøver jeg ikke å utføre den i det hele tatt. Jeg har det heller ikke travelt når jeg er ute å sykler. Jeg sykler for rekreasjon og treningens del, da er det ikke noe poeng i å komme raskest mulig fram. Dessverre så er det slik at mange syklister (og skiløpere, joggere, etc) tror de deltar i ett løp/renn av ett eller annet slag...... Men uansett så er det nok ikke så menge steder dette er ett reelt problem.

Starter en tråd der man kan skrive om ting/utstyr man har med i sekken som har flere brukmuligheter. Starter da selv med Antibac, sånn håndrensgel som vel ble vanlig og solgt over alt da svineinfluensaen for over (eller forbi) landet for et par år siden. Her er en variant, hos Vitusapoteket. Mulig bruksområder: 1) Til det opprinnelige formål, rens av hender. Spesielt etter do besøk når man ikke er i nærheten av en bekk/vann og ikke vil spandere vann fra drikkevannsflaska.. 2) Som brillerens (gni inn litt på glassene, tørk av med papir el. klut) 3) Opptenningshjelp (til bål etc). Gni inn noe brennbart, t.eks. en bomullsdott (bruker selv å gå med et par "o.b." i sekken til slikt formål) før du tenner på (vaselin gjør samme nytten). 4) Sårrens? Ikke prøvd selv (har brukt å ha et par sårvaskservietter i førstehjelpsposen). De merkene jeg har sett inneholder fra 70% til 85% alkohol, så med mindre det er andre stoffer i der som kroppen ikke har godt av, bør det vel gå...? 5) Kaffedoktor/karsk, nei nå tuller jeg Har du andre bruksområder for denne tingen, eller kan du list opp ulike bruksområder for annen "ting"? Værsågod neste!

"Høstkveld i Børgefjell" kaller jeg dette. Tatt ved Nedre Fiplingvatnet.

Teltet, som du nevner Vandrefalk. De brukte millitære knappetelt. Han var imponert over nymotens telt. Og spesielt sekker og pulker som ble så mye bedre. Husker han snakket om et kokeapparat som hette Rados eller noe slikt som var svært bra på den tiden. Tror den gikk på parafin. Sko og ski var han også fornøyd med, spesielt lærstøvlene som aldri gav gnagsår. Jo han likte forbedringene, men jeg tror en slik tur var mer "ekspedisjonpreget" den gang

Herlig. Blir så glad når jeg hører om besteforeldre som tar med barnebarna på tur

Jeg satt og bladde i en årbok fra DNT gitt ut i 1933 (mener jeg å huske). Der leste jeg en turrapport gitt av fire stykker som hadde krysset Hardangervidda vinteren 1932. De hadde brukt kart i samme målestokk som din far, Dag, samt notater fra kjentfolk. Et annet interessant aspekt var at deres sekker hadde en vekt rundt 25 til 27 kg. pr. person. Bekledning var anorakker, vadmelsbukser/nikkers samt ull innerst.

* ler * Tenkte det samme. Eller tankene var slik: 1. Hvordan i alle dager tar man et nærbilde av en rasende elg sånn i full fart: 2. Men i s........det der er da ikke en elg! God latter en traurig mandagskveld, takk

Vil minne om at vi er et fjell- og friluftsforum...debatten er nå også på viddene ifht. trådstarters intensjon med sitt innlegg.

Tja, det er ikke bare "Lindap" som finner det naturlig å gå på høyre side. jeg også, og etter min oppfatning de fleste andre også, bare se på fortauet i byene. De aller fleste butikker, senter, kinoer osv har inngangsdøren til høyre. Det samme i skiløypene, spesielt i oppoverbakkene - hold til høyre. Det med å gå på venstre side kommer jo fra der fotgjengere beveger seg på (bil)trafikkert vei uten fortau. Dette med sykler på stier er relativt nytt (selv om jeg tok med guttungen i barnesete fro snart 30 år siden), og disse er uansett oftest så smale at det ikke gjør særlig praktisk forskjell om en skal forholde seg aktsomt.

På radiumen sjekket de aggregatet en gang i mnd. Virket hver gang . Vi kommer aldri til å lære. Skjer det noe oppstår det full panikk med engang, to år senere er alt glemt. Vi lever i en boble, men kanskje det er like greit. Istedefor å stålsette seg for det værste. Tror man kan bli paranoid av å tenke sikkerhet hele tiden, og kan man egentlig sikre seg mot alt? @Koppen: Security-programmene dine må ha en svikt. "No-danger"....hahahahah....du skulle bare visst!!!! Mer kan jeg ikke si, det er topp hemmelig

Jeg fikk en gang dette spørsmålet fra en danske: Hvorfor nordmenn måtte se ut som om de skulle delta i Tour de France når de skulle ta ut sykkelen mens danskene syklet ikledd samme klær som de brukte ellers om dagen. Jeg kunne ikke svare på det, men selv bruker jeg sykkelturen til og fra jobben som erstatning for en time på SATS eller deromkring. Elisabeth-81: Jeg har opplevd å sykle på sykkelsti, eller rettere sagt en ca. en meter bred rødmalt stripe langs kjørebanens høyre side, som er laget for sykler. Dette var til og med på forkjørsvei. Når du sykler her så gjelder samme trafikkreglene for sykkel som for bil. Men dette vet du selvfølgelig siden du har lappen på bil. Like foran et veikryss ble jeg forbikjørt av en Toyota Hiace som like etterpå svingte til høyre i krysset. Resultatet ble selvfølgelig en sykkel i siden og en syklist på legevakten. Så kom Onkel Politi og en stund etterpå kunne bilisten betale inn en liten månedslønn til statskassen i tillegg til å reparere bilen og betale for rep av sykkel og syklist. (Men det siste dekket sikkert forsikringen.) Jeg hadde klart meg veldig godt uten brukket albu og ødelagt sykkel og hun som kjørte hadde sikkert også klart seg veldig godt uten alt det hunn måtte gjennom. Nettopp derfor har vi noe veldig smart som heter trafikkregler. Hvis alle følger disse så slipper vi både uhell og lange meningsløse diskusjoner i aviser og på nettet hvor det tydelig fremgår at veldig mange som har førerkort ikke skulle hatt det på grunn av at de ikke kan trafikkreglene. En forutsetning for å få førerkort på bil er at du kan trafikkreglene, og en forutsetning for å få beholde førerkortet er at du følger disse reglene. Når syklister opptrer som kamikazeryttere så er det nok bare fordi de ikke har opplevd nærkontakt med bil i stor fart. Etter en slik opplevelse så blir de fleste ganske tamme.

Mener å huske at St.Olavs Hospital (kanskje mens det het RiT) hadde to gigantaggregater som ikke slo inn ved strømbrudd. Strømbruddet skyldtes omkopling ifm ordinært vedlikehold som satt en trafo ut av spill. Det var timer uten strøm og kaotisk på sykehuset. Det var med andre ord en serie av uhell som hver for seg ikke engang skulle kunne skje, men det skjedde altså. Dette var vel før UPS'ene, men nylig mistet jo politiet alle bevis i en grov barnesedelighetssak fordi det gikk en sikring hos "ekspertene" på politihuset. Det er så hinsides ekspertise at jeg nesten mistenker korrupsjon og det undrer meg at det ikke er stilt spørsmål rundt dette, men det er nå en annen sak.

Jeg tok meg den frihet å lese igjennom medlemslisten til Fjellforum. For sikkerhets skyld lastet jeg den ned og scannet den i ulike security-programmer, men alle kom opp med "no danger" eller hva de nå kalte det alle sammen. Jeg tror heller ikke terrorister har infiltrert friluftsinteresserte her i landet i særlig grad. Ennå Terrorister har neppe behov for ideer og inspirasjon fra utenforstående. Men vi har en slett og naiv historie mht dette. Det er noen tiår siden det s. k. sårbarhetsutvalget påpekte store svakheter ved mye, blant annet kraftforsyning, dataoverføring og til og med regjeringskvartalets sårbarhet ved at det overhodet ikke var noen kontroll av trafikk og besøkende. Sier ikke mer, men det gjentar seg om og om igjen. For ikke lenge siden påpekte politiets spesialgruppe og forsvarets etterretning at oljeinstallasjonene våre var utsatte terrormål, men dette hevdet politikerne og oljedirektoratet var bare tull(!). Får jo håpe det, men jeg er sannelig ikke sikker. Når det gjelder Dag G sine observasjoner tviler jeg faktisk på at forsvaret har så god kontroll og oversikt over dette at det ikke ville kunne føre til problemer av både tidsmessig, økonomisk og praktisk betydning. Forhold som kunne ha vært unngått/redusert med tiltak før noe skjer. Det viser seg jo om og om igjen. En annen ting er at det ikke behøver å være terror, men pøbelstreker og hærverk. Jeg har en del kunnskap om IT og sikkerhet. Det er vel det stedet vi best ser at ting som ikke skulle kunne skje, skjer. Oftest Ikke pga teknologien, men holdningen til den og tiltak tatt deretter.

Jeg har god erfaring med bengalakk på glassfiberarmert polyester. Har brukt det på både kajakk og ombygging av ventilhetter på taket i forbindelse med skifte av resten av taket. Kajakken ble malt for rundt 13 år siden og ventilhettene på taket er like fine etter rundt 10 år i all slags vær. Kajakken hadde forresten blitt omfattende renovert med polyester, men jeg husker dessverre ikke om jeg mattet den ned først. Du kan også bruke dette multicolorsystemet til å velge akkurat den farven du vil. Jeg hadde med en takplate som ble "avlest" for farveblanding og resultatet var helt utrolig. Gelcoat har jeg dårlig erfaring med. Brukte det på en av båtene mine, og resultatet ble ikke alldeles "som i byen". Det var dyrt, noe klin og det blir ganske tykt sjikt også. Dessuten får du denne herdetiden å forholde deg til. Har samme erfaring med gelcoat på jobb.

Haha...senarioet ditt høres ut som en drøm 3 timer uten strøm hadde vært 3 timer med frihet. Men jeg har jo både peis og primus og skulle lett klart å lage et bål i hagen, så det hadde jo ikke blitt noen krise med det første her i gården. Værre hadde det vel blitt rent jobbmessig, uten strøm inn i husene blir elektrikeren plutselig overflødig så jeg hadde vel blitt arbeidsledig. Men da kunne jeg jo solgt nykokt kaffe og vafler. Helt til folk var tomme for kontanter. Så måtte jeg nok tatt et lyn-jaktkurs hos far så jeg kunne funnet min egen mat. Å få fisk har jeg gitt opp så måtte nok satse på noe som kan skytes. Ellerså kan man jo produsere sin egen strøm med en ergometersykkel, ihvertfall nok til litt lys. Men det hjelper lite om man ikke har mat. Da er det bare en ting å gjøre, stikke til fjels, med hagle, og bli der Da gjenstår bare et problem, bikkja er skuddredd. Kanskje satse på pil og bue istede

Det vet jeg. Da jeg var i militæret hadde vi et aggregat som stod like utenfor brakka vår. Vi fikk mye strøm fra Russland og den var ikke alltid like stabil. Hvis strømmen forsvant i mer enn 20 -30 sekunder så hørte vi at dieselen startet og lyset kom tilbake. Mange sykehus har bittert fått erfare at aggregatene ikke virker når det trengs, men heldig vis er det mye back up batterier på medisinsk utstyr, men jeg er mest bekymret for kaffetrakteren. Hva skjer hvis en by blir uten strøm i tre timer. Ingen ting virker. Ikke dører, heiser, rulletrapper, betalingsterminaler, kassaapparater, kjøle og frysedisker, bensinpumper, jernbane, alarmer, telefon, mobiltelefon, lys, varme, ventilasjon, datamaskiner, kaffemaskiner osv, osv. Og etter en stund så ville vann og avløpssystemet begynne og svikte. Det ville blitt KAOS, men gode tider for speidere og andre kreative friluftsfolk som kunne gjort god butikk på å selge vafler og pannekaker stekt på primus, mot kontant betaling, så lenge røra varte.

- Vannfilter til å filtrere vekk småfisk fra drikkevannet - Dukketeater

Jeg har en kompis med en enorm tåfis. Lukten av sokkene slår deg i svime og ingen ville funnet på å nærme seg teltet om de hadde hengt til skrekk og advarsel Men det er vel de færreste som produserer så gæli lukt.

Ja. Jeg har erfaring med relativ små, hvite fugler som du ofte treffer på på Finnmarksvidda. Tror det er terner. De er flinke til å beskytte ungene sine. Men det er ikke lett for oss vandrere å vite på forhånd hvor reiret ligger. Du merker at du er i nærheten når ternen kommer og dukker ned mot hodet ditt. Veldig ubehagelig. Da hjelper det å ha noe som du kan holde høyt over hodet.

Langtur i slutten av september. I fjerne år, for en fire fem år siden, var Fidjadalen normalt den første langturen jeg tok på våren. I de siste årene har dette blitt mer og mer en høst-tur. Nå er det mange gode grunner til dette. Blant annet er det hver vår nye ras og steiner i stien, og det ville ikke være helt bra å få noe av nedfallsfrukten i hodet. At det i tillegg er en lang og helst tung tur, teller selvsagt også. Så det har blitt noen turer nedover dalen, og da helst på høsten. Jeg hadde mulighet til å ta en dag fri. Det var meldt om bra vær torsdag og fredag. Jeg fant ingen gode unnskyldninger for ikke å ta turen opp og ned dalen. Det ble en god del titting på YR, dagene fram mot torsdag. Og yr kunne egentlig ikke bestemme seg helt, for om det skulle bli skikkelig bra vær eller om det skulle bli overskyet. Men regn var ikke med på noen oversikt. Og det kom selvsagt noe nedbør denne dagen. Torsdags morgen gikk med til å pakke sekken, eller mer korrekt til å ta med minst mulig i sekken. Jeg bestemte meg for at denne gangen skulle det bli en lett sekk oppover dalen. Bergans Helium veier ikke mye i utgangspunktet, og det er ikke mye klær som trenges på en enslig overnatting. I alle tilfeller har jeg det meste på hytta. Av mat ble det likevel det vanlige – egg og bacon, brød og noe pålegg. Middag hadde jeg på hytta, så denne gangen ble det å ta av lageret. Det er alltid litt spennende å starte på en langtur. Selv om det er opp til Blåfjellenden og ned, så regner jeg dette som en langtur. Det er ikke mange som går denne turen. En del utlendinger, men jeg tror egentlig ikke de helt vet hvor krevende turen er. En torsdag sent i september vil det uansett ikke være mange. Og jeg så kun to personer helt nede ved parkeringsplassen ved Månafossen på torsdagen. I tillegg til at det ikke er folk, så er det heller ikke særlig med dekning for moblil. Jeg har faktisk problemer med å komme ut med iridium satelittelefon. Helt oppe, der dalen vider seg ut, er det selvsagt ikke noe problem men nede i den trange dalen, så svikter sambandet. Det er bratt opp bakken til Mån. Selv med lett sekk og å gå sakte, kommer pulsen lett opp. Det tar en stund å komme helt opp bakken. Og selv med kjettinger og trapper (for turistene som vil se fossen), så blir det litt pusting og pesing. Oppe på Mån er det et par kilometer med enkel gåeing før det bærer ut i ura. Som denne dagen var såpeglatt. Det var ikke mulig å trå på steinene på skrå uten å gli. Føttene måtte plasseres med omhu og når jeg går sånn helt alene, tar jeg ikke unødvendige sjanser. Det tar tid. Stykket fra ura under Månvannet og til ned ved Fidjavannet er ikke lengre en god ¼ del, men tar nesten halve tiden. Det er tungt å gå, og det er mye opp og ned, med kronglet sti. Men det er spennende terreng. Stien går et stykke oppe i lia på nordsiden av Månvannet og gir god sikt ned mot Månslettene og garden. Lengre inne går den gjennom Huldrehaugane, som så absolutt bærer sitt navn med rette. Halvvegs kysses elva ved Grønatjødne. Her er det fortsatt ur og stein som gjelder, men det er en grei badeplass og det finnes fisk i elva. Stigningen opp mot Gjertrudjuvet er også tung. Ned mot Fidjavannet er lettere, men det legger en liten demper på entusiasmen å vite at bakken må gås opp dagen etter. Fidjavannet og Fidjaflatene går greit. Her er det spor etter den gamle garden på Fed og rester av gamle steingjerder. Stien sniker seg fram mellom kampesteiner, og enkelte plasser må stien ha blitt tilrettelagt opp gjennom årene. Og her kom selvsagt dagens nedbør, som gjorde det ekstra glatt. Det ble en liten pause i bunn av bakken ved Fidjafossen. Selve fossen er ikke mer en ca 40 meter, men bakken må være mer. Den er i hvert fall tung og bratt. På toppen venter belønningen for hele turen oppover, skikkelig utsyn over fossen som dundrer forbi bare et par meter borte. Rett over fossen går stien langs elva under et heng. Ved stor vannføring kan det være umulig å passere her. Glipper taket her, så bærer det utenfor fossen etter bare et par sekunder. Etter fossen, går stien gjennom stølslandskap med bringebær og andre planter fra bosetningen. Det er ikke mye som viser av veslestølen, men det er tydelig at her har noen hold til. Opp mot Fidjastølen åpner landskapet seg ut, og blir mer ”hei”. Her er det sauene som ”bestemmer”. De har til nå klart å holde vegetasjonen nede, og hinderet overgroing av trær og busker, men dette er langsomt i ferd med å endre seg. Fra høydene før Fidjastølen er det lett å få øye på turistforeningshytta. Den henger på ”Høgaleitet” med god utsikt nedover dalen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hei Dette er helt gærnt! Hilsen Elgen

Noen elger sier ingenting og dør ikke når de blir skudd: http://www.nrk.no/ho/elgen-som-ikke-ville-do-1.3603129

Men pleier ikke elgen å si fra hvis den er sinna?

Er du sikker på at det ikke var elgen som hadde fått et par skottske brune for mye da? Slikt kan jo være fristende etter en lang og hard arbeidsuke.

6) standard bruk som gåstaver 7) beskytte hodet mot innpåslitne fugler som angriper ovenfra når du går for nær den usynlige reiren på bakken. Kan også bruke fiskestang til samme formål. 8 ) balansehjelp når noen skal holde deg i hånda ved f. eks. elvekryss, men står for langt unna

Hvorfor er det sånn i denne debatten at man må være representant for en hel gruppe? Er man syklist, er alle bilister og fotgjengere duseter. Er man fotgjenger, er alle syklister bøller som sykler på fortauet. Er man bilist, er alle syklister råkjørere som kjører minst to-tre stykker i bredden og ikke tar hensyn.. Jeg er et individ som veksler mellom å sykle, gå og kjøre. Når jeg sykler opplever jeg noen duster som kjører på en måte som er farlig for meg. Går jeg her i Oslo, hender det at det kommer noen syklende på fortauet i en fart som er farlig for fotgjengere. Som bilfører hender det at det oppstår skumle situasjoner pga aggressive syklister. Jeg skal heller ikke renvaske meg selv i alle situasjoner, verken som fotgjenger, syklist eller bilist. Gjør jeg noe galt i trafikken, forventer jeg at jeg skal vurderes ut fra hvordan jeg oppfører meg i akkurat den situasjonen, ikke hvordan syklister eller bilister flest oppfører seg. Det blir så mye unødvendig aggresjon når vi projiserer våre subjektive opplevelser av en gruppe på et enkeltindivid i en situasjon som oppstår. Når man har slike forutinntatte meninger, så legger man bare merke til de som oppfører seg slik man forventer, ikke de som oppfører seg slik de skal...

Det er i grunnen et fantastisk høstvær vi har her vest for tiden. Normalen skulle ha vert kuling og regn, men slik været er nå så skulle det i grunnen vært straffbart å sitte inne. I går ble det en sving med kano på Lutsivannet. Var i land på noen holmer og fant noe kantarell. Det er ikke mye kantarell igjen så sent i sesongen, men de vi fant var unormalt store og fine. Det ble en full "langpanne", et slikt dypt brett som hører til i stekeovnen. Normalt så skulle kantarellen vært råtten nå, men i stedet har den noen steder begynt å tørke og da ser den ut akkurat som den du får kjøpt i butikken. Jeg hadde med sønnen på 13 og han fikk prøve å fiske med oter for første gang. Jeg tenkte at dette måtte da være noe for ham som har slik erfaring med å spille Playstation, men det var ikke så lett like vel, og fisk ble det heller smått med. Det var utrolig mye skarv i vannet. Kan det ha vert storskarv? En del av dem var veldig lyse i brystet, eller kanskje det bare var ungfugler. Dette har jeg ikke opplevd her før. Noen enkle fugler pluss en flokk på ca. 25 stk. Dette er fugler som hører til på havet og som vanligvis sitter og tørker fjærene sine på holmer og skjær ute i havgapet. Ellers kommer de bare inn i fjordene og i ferskvann når det er dårlig vær, men det er det jo ikke nå. Kan det være matmangel i sjøen eller kanskje de bare har funnet ut at det er lett å finne mat i dette vannet. Ikke vet jeg.

Den enkle og komfortable måten å ordne dobesøk på vandringer om vinteren, er da å benytte teltet? Om morgenen før man tar teltet, går alle på do etter tur i forteltet. Førstemann setter seg i fotgropa, og spar etterpå skikkelig over. Nestemann gjør på samme måten. Hvem som får være først, går på rundgang. Skal du ikke på do, så gjør du det likevel. Slik kommer alle gradvis inn i samme rytme, for alle spiser omtrent like mye av det samme. Man slipper også vanligvis heftelser i løpet av dagen. Komforten ved dette opplegget er veldig høy sammenlignet med å sette seg ute i blåsten (men damer unngår det vel ikke helt!)

Kjapp trenings tur med bikkja fra Krokhol til Tømmeråsen i Ski http://www.fjellforum.no/gallery/image/2230-/

Meter over havet er jo egentlig ikke interessant, spør du meg. En topp på f.eks. 700 meter ved kysten kan være mye mer "topp" enn en topp på tusenognoe lengre inn i landet pga landskapet ellers. Ellers må vel definisjonen på en topptur være at man går på tur opp på en topp?

Hvis du er redd for hva en terrorist kunne gjort her så skulle du kanskje tenkt litt på de viktigste anleggene vi har i dette landet og hvor dårlig sikret de er mot terrorister. Det finnes ingen sikring overhode og det er, så vidt jeg vet, ingen planer om å sikre disse. Samtidig så bygger vi bare flere og flere slike anlegg, fremdeles uten noen for for sikring. "Naiviteten lenge leve". Og hvilke anlegg er det jeg sikter til? Jo kraftlinjer. De går på kryss og tvers i landet vårt og er landets nervesystem. Slå ut et par linjer inn mot noen av våre største byer og det går maksimalt tre timer før kaos og panikk begynner å spre seg. De fleste av oss møter jo jevnlig folk med forskjellig nasjonalitet i fjellet og vi spør vel verken disse eller oss selv hva de har i sekken og hva de skal bruke det til. Vi diskuterer om vi bør sikre oljeinstallasjonene i Nordsjøen bedre mot terroranslag, men hvorfor diskuterer vi ikke strømforsyningen som står der uten noen form for sikring? Det er vel kanskje som monsteret i klesskapet. Du vet at det er der men hvis du ikke tenker på det så kommer det sikkert ikke ut, i hvert fall ikke før du sovner.

Sykkeltur i dag i flott høstvær. Evje,- Storøygardsvannet - Vikstølvannet - Kleveland - Evje Mange idyller langs Storøygardsvannet: Ikke fullt så fint langs Vikstølvannet som er tappet ned 16 meter i forbindelse med bygging av Lislevann Kraftverk.: Ingen lenkegjeng forran Lislevann Kraftverk, som tørrlegg Håtveitåna en halv kilometer. Ungdommen i dag har vel andre prioriteringer, strøm på mobiltelefonen og sånn..........

En sjekk av folks overvåkenhet nå i elgjakta.... Og resultatet av testen var bra ! Her kommer den manipulerte i full fart mot meg. "Elgen" ble til etter et par skottske brune på fredagskvelden

Får håpe den trives og holder seg kun rundt hovedstaden.....

Leste gjennom min egen turrapport nå og fikk lyst til å dra tilbake på en vintertur... Hmm.

Har aldri hatt et problem med gående når jeg kommer på sykkel. Men senker alltid farten, plinger hvis nødvendig og tar rolig forbi. Men her i nord er det kanskje ikke så mange gående/syklende å ta hensyn til allikevel Hehe. En liten avstikker.. Var å sjekket terrengløypa vår i dag før rittet. Møtte ikke folk, og alt så greit ut. Setter i gang kort tid etterpå, og plutselig, midt i løypa rundt en sving sitter en hel barnehage å lager "bilder" med rammer i stein, og blomster/blader inni. Det var bråbrems og trille rolig i sikk-sakk forbi.. Ødela så klart sluttiden min litt, men alt i alt skal man vel bare være glad unga er ute å leker. Så får ritt være ritt.. (kan nevnes at jeg fikk en god heiagjeng, og klapping fra barna) hehe

Det her er noe som irriterer meg når jeg går tur med hunden også. Når vi går på vei så går vi på venstre side og hunden ut mot grøfta, men når vi skal gå på stier eller fortau så tvinges vi stadig over mot høyre. Da finner ikke hunden noe å snuse på midt i veien og vil seff over på høyre siden den også. Voksne folk mener jeg forøvrig godt kan sykle på vei og ikke på fortau (om mulig seff). Iallfall i 50 sona som det er de fleste plasser her omkring. Personlig så har jeg iallfall ingenting imot å gjøre det og jeg regner med gutta i tour-drakt sykler raskere enn meg. Får litt lyst å ta kjeften i bruk når det kommer en wannabe Thor i hundre bakfra og skremmer oss begge. Åsso syklister som skal sykle midt i veien da slik de er kul umulig å komme forbi. Arghhh.. Sånn no er jeg ferdi;) hehe

Den videoen... Joda det ser jo ut som det fungerer på ett vis men de fleste av oss veit at det egentlig ikke fungerer I india så var det i 2011, 315 dødsulykker pr 100.000 kjøretøy. og totalt over 130.000 dødsulykker. I Norge var det 8 ulykker pr 100.000 kjøretøy Men selvfølgelig med "først meg selv" kulturen vi har her, ville det ikke vært mulig å kjøre igjennom det krysset der for noen

Gå på venstre side gjelder da bare der det er bilvei uten fortau, slik at kjørende og gående skal bli mer klar over hverandre. Ellers er det jo slik at i alle rulletrapper/rullefortau så står man til høyre og går forbi på venstre side. Som syklist skal du jo følge reglene for biler på vei, og for gående på fortau, da er det jo bare et spørsmål om det er gående eller kjørende som har fortrinnsretten på gang- og sykkelveier. Jeg holder en knapp på de gående.

Dette burde ikke være noe problem.Jeg prøver å unngå veiene og går på sti. Grusveier går jeg bare når jeg må, eller har dårlig tid.Går jeg på grusvei prøver jeg å være obs på møtende syklister. Terrengsyklister møter jeg nesten bare i nærområdene til Oslomarka. Har aldri sett en terrengsykkist nord for kikut. Stort sett er de hensynsfulle også. Noen stier blir kanskje litt gjørmete av syklene, men det er ikke noe mer enn et irritasjonsmoment.

Monter ringeklokke og gi et pling i god tid så de rekker å flytte seg. Min erfaring er at det fungerer svært bra. Å låse bakhjulet 10m bak ryggen på fotgjengeren for å gjøre oppmerksom på at man kommer, med det resultatet at fotgjengeren stuper ut i grøfta, gir sjelden positiv respons. Om alle hadde hatt ringeklokke og brukt den ville nok konfliktivået blitt betydelig redusert.