Vinnerliste

Politiet la til grunn at hunden var aggressiv når det blei skrive ut forelegg og ikkje nokon strengare straffereaksjon. Vel, lensmannen burde tenkt at sidan gjerningsmennene var rusa og hadde banka opp hundeeigaren, var det då unaturlig at hunden var redd når utøvarane ville ta seg inn til den? Han burde kanskje heller tenkt som så at det var gjerningsmennene som var rusa og aggressive og heller skjerpa straffa pga av dette? Eller kanskje lensmannen ikkje synes det er aggressivt å banke opp folk og slå ihjel ein hund?

Var en tur til Strand Kommune og tok en tur opp på Holteheia der et britisk passasjerfly gikk i fjellveggen i 1961. Det antydes at navigatøren ledet flyet 180 grader feil da det pga dårlig vær på Sola ble sendt på en rundtur ut over havet til været lettet. I stedet gikk flyet stikk motsatt veg og gikk inn i fjellveggen innforbi Tau. Treffpunkt nede til høyre for minnesmerket: Ved minnesmerket: Mange vrakdeler er spredt rundt i terrenget. Får håpe folk lar vær å ta dem med seg. Det er i grunnen en kirkegård vi er på som må behandles med den største respekt. Minneplaten på steinen: Minneplaten på treffpunktet: Dagen etter besøket på Holteheia var vi på Heiahornet, høyeste topp i Strand Kommune. Der traff vi tilfeldigvis en hyggelig kar som viste seg å være fjellforums Sverre0 som har innlegg lenger oppe i tråden. Verden er ikke stor.

Jeg kan forstå og akseptere at personen som rensket og boltet ruta ønsker å stå som førstebestiger også. Dette er bare menneskelig. Problemet oppstår når prosjektet står i årevis. Debatten vi må ta i klatremiljøet blir da om et lukket prosjekt skal ha en tidsbegrensning. Skal rutemekkeren få en frist på 2 uker, og etter det blir det et åpent prosjekt som alle kan gå ? Eller må vi følge med på dødsannonsene i avisa får å se når et prosjekt som har vært lukket i 40 år endelig kan åpnes fordi rutemekkeren døde ? Hvis en grad 7 klatrer ikke har klart å gå et prosjekt som muligens holder grad 9 etter to uker, er det da sannsynlig at han plutselig klarer å gå det etter tre uker ? Eller skal det stå lukket i 10 år til han endelig innser at prosjektet er utenfor hans rekkevidde, og han åpner det for alle på eget initiativ ? Det er ikke alle rutemekkere som innser sin egen begrensning. Er det da fornuftig av klatremiljøet å innføre tidsbegrensinger på lukkede prosjekter ? Skal vi knuse drømmen til folk ved å kreve at et prosjekt må være realistisk gjennomførbart ? Klatremiljøet har allerede tatt moralsk avstand fra chipping av tak der en svak klatrer limer på ekstra tak for å bringe en hard grad 9 rute ned til sitt eget nivå på grad 6. Argumentet mot chipping har vært at det ødelegger for andres klatreopplevelse. Men hvorfor tar vi ikke avstand fra lukkede prosjekter som varer i flere år, for det blokkerer jo for at andre også kan nyte den ruta ? Et annet moment er hvor mange lukkede prosjekter skal en rutemekker få lov å ha gående samtidig ? Skal etikken være at man må gjøre seg ferdig med et prosjekt før man kan starte et nytt ? I Klatrefører for Telemark side 79 Bø-Skoe er det 12 ruter der 6 av rutene er prosjekter, og tre av prosjektene tilhører samme fyren. Navnet hans går igjen på veldig mange lukkede prosjekter, der flere har stått lukket i årevis og blokkert for andre og bedre klatrere. Dette er ikke et personangrep, men et argument for begrensninger i tid og antall prosjekter man har gående samtidig. På side 55 i samme fører står det "Prosjekt - umulig ???" Det er jo bare å slippe til andre så finner vi fort ut om det er umulig.

Barn er mestre i å finne magien på tur i nærområdene og trenger ikke nødvendigvis å reise land og rike rundt for å finne de gode turopplevelsene. Men hva med oss voksne? Glemmer vi mulighetene vi har rett rundt hjørnet? For mange ligger helgen der og lokker med to–tre blanke dager. I hvert fall en gang i blant. Men hva kan man egentlig få til på en helg? Og hvor langt trenger man å dra for å føle at man er på eventyr? Eller rettere, hvor kort? For all del, ofte er det mer enn bra nok bare å komme seg ut. Men det gjør ikke noe om turen også får et snev av eventyr en gang i blant. En duft av ekspedisjon. Det er akkurat det som skal utforskes i Prosjekt Helgeekspedisjon. Les mer HER.

Får håpe den trives og holder seg kun rundt hovedstaden.....

http://www.dinepenger.no/slipper-norske-kart-fri/21617180

På sykkelturen i kveld stod jeg plutselig face to face med denne rasende kua. Fikk slengt opp apparatet, knipset, før 180 graders sving i full retur Ørene var skremmende store på et par meters hold..

Denne saken fikk meg til å tenke. Det kan være fornuftig at partier som promoteres for turister ikke er farlige, men ønsker vi motorveien i fjellet bare for å få turistene bedre frem? Jeg mener det må være en forutsetning for å ferdes i norsk natur at du har de evnene som må til, hvis ikke kan du heller blir hjemme. Alternativt kan du bruke pengene som trengs til oppgradering av stier på infoskilt på starten som sier at her ferdes kun de som har vett og fornuft i behold, på eget ansvar.

Når trafikken blir så stor at stien over fuktig terreng blir til et gjørmehull er det helt greit at den oppgraderes. Sherpaene kan dette og gjør en kjempejobb. Lønna de får tar det med seg hjem og kommer sikkert godt med i Nepal.

Du kan gå den före, i smyg. Åk ut en mörk, regnig natt när det garanterat inte är någon annan på fäletet, och gå den då.

Takk likevel. Det er godt å høre at jeg ikke er den eneste som lurer litt på det. På mine forrige litt lengre turer har jeg alltid vandret alene, eller med bare et annet menneske... men denne gangen vil det jo bli flere mennesker. Jeg får legge igjen min litt sjenerte side hjemme

disse "prosjektene" deres er lite annet enn tilrettelegging for vertikalt friluftsliv. dere merker stier i uberørt natur og forventer at andre ikke skal tråkke der i to uker eller to år? mange er uenige i DNTs rødmerking av stier, men DNT forventer i alle fall ikke at eget personell skal ha eksklusiv rett, og ikke gjør DNT uopprettelige skader på berget heller...

Formålet med turen var å besøke nasjonstoppene i Romania, Moldova og Ukraina, siden det kun er disse jeg nå manglet i Østeuropa. Dag 1: Seint kveldsfly Torp-Bucaresti, avhenting leiebil. Dag 2: Tidlig opp, kjørte vestover på fin vei og opp Transfagarasan, 3 timers kjøring, noe mer enn antatt. Startet å gå ca 7 km før toppen, men møtte snø ganske raskt. Det var bare å innse at å nå toppen av Moldoveanu på en dagstur langs en lang rute med luftige ryggtraverser var umulig. Med overnattingsutstyr, stegjern etc, kunne jeg våget meg videre, men slikt var ikke med. Jeg hadde regnet med at det fortsatt var sommer her oppe i september. Jeg gikk opp til redningshytta på drøye 2000 meter. Her begynte det allerede å bli isete, temperatur godt under 0 og 15-20 cm snø. Værmeldingen for neste dag var enda dårligere, og med de snømengdene som var i høyden, var det ikke håp om å komme opp med det første, selv om det skulle bli mildere og sol. Det ble retur til bilen, og videre kjøring opp til veiens høyeste punkt ved Balea-sjøen på 2200 moh, der det var full vinter, brøytet vei og strøbil 2-mannsbetjent i aksjon. Jeg kjørte ned på nordsiden av passet og endte opp i Brasov der jeg kjørte meg litt bort før jeg fant veien tilbake til Bucuresti. Her fikk jeg tak i en billett til nattoget til Moldova. Dag 3: Fikk tak i en sjåfør som tok meg til Balanesti. Herfra hyret sjåføren inn en vinbonde som kjørte oss alle opp til toppen. Det skal være kjørbar bilvei opp til toppen en plass, men tviler på at det var den ruta vi kom opp med, her var svært gjørmete, og egentlig var jeg glad jeg ikke insisterte på å gå de siste 2 kilometrene. På toppen var det frem med boka om eouropas nasjonstopper, og bonden var synlig fornøyd over å se bilde av sin topp i boka. Tilbake i Chisinau fikk jeg tak i en bussbillett til Ivano-Franovsk i Ukraina. Det ble en lang og slitsom tur med lite søvn. Dag 4: Jeg våknet av at konduktøren på bussen gikk frem og tilbake og at bussen ble stående lenge stille på et stort sted. Etterhvert viste det seg at vi allerede var fremme i Ivano-Frakovsk ca 05 om morgenen. Jeg kom meg trygt av bussen og takket konduktøren som fikk meg av på rett plass. Jeg hadde nok tid til å ta ut noen ukrainske hryvnia og finne bussen videre til Vorokta som gikk noen minutter senere. I Vorokta var det rett over på drosje som tok meg til foten av Goverla. det gikk greit oppover og en og en halv time senere, klokken 10:45 sto jeg på toppen. Skikkelig friskt på toppen, mye vind og kaldt. Litt isete var det også, men ikke verre enn at det føltes forholdsvis trygt å ta seg hit uten stegjern. Sjåføren var fornøyd over at jeg kom forholdsvis raskt ned, det ble minibuss tilbake til Ivano-Frankovsk, derfra tog til Lvov, der jeg fant nattoget til Krakow. Dag 5: Flyreise Krakow-OSL Jeg hadde planlagt å bruke mer tid i Romania, og også i de andre landene, men det var overraskende kjølig i området, så det ble til at jeg reiste forholdsvis raskt hjem, det var litt kaldt og stusselig der- synes jeg. Det hadde nok vært bedre å reise noen uker tidligere og unngå snø og kulde. Totalt 4 døgn på reise, med noen timer ventetid her og der. 1,5 time på fjelltur i Romania, 2,5 timer på tur i Ukraina, men ellers mange opplevelser rikere av ulike slag. Greie offentlige kommunikasjoner i området, selv om standarden kan være noe variabel. Litt slitsomt med de 3 siste nettene på reise, alle med grensepasseringer med pass og tollkontroll midt på natta.

Det er jo ikke slik at prosjekter er lukket i all evighet, dersom du snakker med rutemekkeren får du sikkert lov til å prøve deg. I vårt område, er flere prosjekt gått fra lukket til åpne og oppdatert med dette i den nye føreren for innlandet (Vertikale Innlandet), så her er det bare å komme. Praksis er 2 år fra påstartet rutepussing til ruta bør være gått. Og der fant du ett ord å gnage videre på ja, som fanden leser bibelen. Med kreere ligger ikke bare å pusse mose, men å skape en rute, fra en vegg med potensial, via feltutvikling, til ferdige rute®. Nei, nei, så sauser du alt isammen igjen: allemannsrett, fjellklatring, rett til å pusse, stat grunneier, ta seg til rette m.m. Norsk klatring har fått juridisk vurdering av dette, men det passer sikkert ikke inn i dine argumentasjonsrekker, så mest for de andre som kanskje også leser dette : se http://klatring.no/LinkClick.aspx?fileticket=EQ/jTGJppSA=&tabid=4769 Kort: Tradisjonell klatring (naturlige sikringer) og fremferd etter friluftsloven er allemannsrett (på privat og offentlig grunn og fjell er i lovmessig praksis regnet som utmark). Feltutvikling er det ikke, det er privatrettslig mht adgangsproblematikk (grunneier har suverenitet til å forvalte sin grunn) og plan/bygningsloven (dersom utviklingen er såpass omfattende at det kan kalles anlegg). Herunder inngår grunneieravtale, å fjerne vegetasjon, busker, bolte, tilrettelegge stier, toalett, teltplass, parkering m.m.). Når det gjelder praksis som lukket prosjekt og chipping så er dagens etikk ett resultat av historikk, endrede holdninger for og mellom klatrere. Dette beskrives godt i håndbok for feltutvikling. og selv om det fra tid til annen er klatrere som "hever" seg over det, er min erfaring at majoriteten ser fordelen ved både lukket prosjekt og forsvarlig utvikling av felt, hvor chipping ned til eget nivå er uakseptabelt. Ett lite tips Adler: bli med i en klubb, delta i utvikling og bruk noe av energien din egen og andres glede. Kanskje får du ett annet syn på ting Siste fra meg på denne tråden!

Leser nesten hver dag om drap osv. uten at jeg blir nevneværdig engasjert i det. Men når dyr er inne i bildet, som i denne saken... blir jeg rett og slett forbannet.

Så kan vi legge til at mange (som denne/disse) hverken bør eie eller ha kontakt med hunder (eller andre dyr).

Tipper bikkja hadde en god grunn for å "angripe" i hvertfall. Den følte seg sikkert ganske trua. Noen mennesker burde kanskje være litt forsiktig med flaska og noen burde deffinitivt IKKE få lov til å bære våpen. Skremmende.

Om man tenker vekt, så må det regnes inn at det går med minst 25% mer kaffe når man koker i kjele kontra trakter. Det bør også tas med i regnestykket.. (Presskanne ligger et sted imellom)

Hei, jeg var en tur på island i sommer og gikk litt rundt i de fantastiske landskapene der. Jeg hadde også med meg trialsykkelen og fikk hoppet litt med den langt inne i heia. Her er en video

Jeg tenker innavla hillbillies med rusproblemer og snevert livssyn med en gang. Rimelig tett...

He, he. Nei dem tenkte vel bare på fisketur og kvinnfolk der dem satt inne i fjellet, slikt som mannfolk flest gjør..........

Testet min Enders 9060BW i dag for å koke 1L kaldt vann med Primus Etapower kjele med samme forhold som når jeg testet 111T'ene. Resultatet ble på 03:25 min. Den går kun på bensin. Tror Endersen bråker litt mer enn 111T'en, uten å være for sikker. Snakker om å fyre primus i forsvaret. Var selv på øvelse med troppen min fra Madla på sommerstid, når jeg tenker tilbake på fyringsvakten, så kunne vi egentlig droppet fyring av primus og heller sovet på den årstiden . Forsvaret er skyld i at jeg ble friluftsmenneske på nytt etter en lang tid siden jeg sist var medlem i speidern. Siden jeg var i sjøforsvaret så syntes de det var logisk å sende meg på tur opp i Hurungane og dermed fikk en knallbra guidet tur. Siden den turen har det bare blitt fler og fler.

Thygeson.blogspot.com er nå unnfanget. Hovedsaklig for å ha for meg selv, men hvis noen har lyst til å lese og kommentere, fyr løs. Opplegget er dokumentasjon fra søndagsturer med barna og noen andre egne turer.

Enig med Vertikal, her sauses alle mulige betraktninger isammen. Har noen tatt deg på fersken på ett lukket prosjekt Adler? 1. Uvikling av klatrefelt, bolteetikk, rydding av skog, tilrettelegging m.m. kan du lese mer om i håndboka feltutvikling av Norges Klatrefobund. Der reguleres avtale med grunneier, etikk for feltutvikling m.m. 2. Når rammebetingelsene er på plass ligger det stor innsats og dugnadsvilje til grunn for å åpne feltet for alle. I dette ligger som Vertikal sier en respekt for de som tar jobben og innforstått å forstå deres motivasjon for å gjøre det. Det kan være glede med å gi ungdom i området ett tilbud, se en rute dukke frem bak lag med mose, fundere ut mulige bevegelser, hvor skal sikringene settes, hvor bør linja gå for å skape kontinuitet og jevnhet dersom flere muligheter finnes, forhold til naboruter, være den første til å nyte linja og vite at man har laget en kreasjon som kanskje vil stå seg lenge. Og tilslutt få sitt navn i klatreføreren, også sikkert en motivasjon for de som presterer over gjennomsnitt, men de aller fleste rutene innebærer jo ikke noe hall of fame, men mest arbeid og da er det jo greit å nevne hvem som har gjort jobben - det er vel fortjent. 3. Du glemmer helt å nevne vedlikehold. Mange av de som har vært med å utvikle felt bidrar også med å vedlikeholde felt, og det er jo ingen som akkurat klager når attgrodde felt fremstår som nye igjen eller som påpeker at dette gjorde de for å få cred.. Dersom en bare venter til all drittjobben er gjort, og så claimer ruta, hva er du da, hva bidrar du med da? Det sier seg sjøl at dagens praksis er fornuftig og fungerer, det ser vi gjennom mange felt som blir utviklet. Som gjennomsnittklatrer har jeg fått mulighet til å bidra med å åpne en ny vegg på ett felt i Mjøsområdet, ikke for at det var hard klatring, men for å gi feltet større utvalg. Det var 1 dag med motorsag og rydding, 1 dag med grovpussing (mose, småbusker, jord, stein, blokker), 1 dag med finpussing av min rute, 1 dag med å gjennomgå bevegelser og boltplasseringer, 2 dager med bolting og 5 minutter på å gå ruta. I alt 5 dager med arbeid og reising til og fra + 5 minutter på førstebestigning. Er jeg stolt og kul fordi jeg har gått ruta -> nei. Er jeg fornøyd med bidrag til å utvikle feltet til glede for meg selv og andre -> ja. Var det en glede å pusse frem og oppdage at det lå en rute bak og ventet -> ja, absolutt. På ett annet felt i nærheten har vi ei rute som heter "Tyven fra Lillehammer", kjedelig for rutemekkeren og kjedelig for oss som kommer fra Lillehammer klatreklubb å bli påminnet om dette hver eneste gang vi klatrer der :-0

For en oppkonstruert problemstilling. Du fortjener egentlig ikke noen oppmerksomhet på dette, men jeg skal gi mitt eneste svar. I bunn handler det om respekt klatrere i mellom. Stålbørsten er tegn til andre klatrere at her jobbes det med ruta, enten er ikke ruta ferdig renset eller så er den ikke gått ennå. Grunneiere og kommuner er veeeeldig langt ut i forhold til det aspektet. Sjelden å se stålbørster hengende nederst i rutene nå til dags. Prosjektene er såpass harde at det er et fåtall som kan gå dem, og de som er i stand til det kjenner til hverandre og har nok respekt for andre til å la dette ligge til det er klart. At noen prosjekter blir stående i flere år er vel en uting, men det er en side av saken. Dette kan da ikke være det store problemet for deg, Adler? Du klarer jo ikke å gå disse rutene/prosjektene uansett? Er dette bare en variant av ditt problem med kortslynger hengende fast i veggen?

Jeg dropper heller ryggsekken før jeg dropper kaffekjelen! Det er det absolutt siste jeg ville finne på å ikke ha med meg på tur. Jeg vil nesten si det slik at jeg drar på tur for å drikke kaffe. Såfremt det er mulig skal det kokes på bål! Jeg kjøper bønner fra mine lokale kaffebrennere, så kverner jeg den kokemalt selv. Har en Wilfa kaffekvern som funker bra til det. Det er viktig at det kvernes og ikke hakkes. Det skal være 60-65gr kaffe på en liter vann. En toppet stor spiseskje (liten neve) er 10-12gr. Jeg bruker som regel fiskevekten min til å veie opp ønsket mengde vann i kjelen. Det er ingen grunn til å koke for sterk eller for svak kaffe. Slik kan man lettere også beregne forbruket på en lengre tur! Som oftest blir det kjeler på 500ml 750ml og 1000ml, med henholdsvis tre, fire1/2, og seks never kaffe. Jeg koker også etter samme metode som Jegerjente. Man kan gjerne røre litt med en pinne også. Her er i allefall en restaurant som har skjønt det:

Støtter meg til ideen! Har alltid med meg min neongul sykkeljakke med reflekser på. Først og fremst fordi den er tynn og vindtett, så jeg bruker den mye på tur, men det er helt klart gjennomtenkt at den er gul. Ble faktisk oppdaget av helikopter pga den en gang, som landet og rådførte seg i forbindelse med et søk i Rondane..... GULT synes. Tips til de som synes vesten blir "ubukelig dødvekt" - bruk neongul vindjakke med reflekser!