Vinnerliste

Når det kommer til teltturer i høstvær, så hadde jeg og vesla oss en skogstur i dag med kun en enkel gapahuk. I sekken var det ellers stormkjøkken og pannekakerøre and thats it, kjekt med slike opplevelser også syns jeg (selv om pannekaker med sukker iblandet pøsregn kan bli litt i heftigste laget... )

Kjøpte meg en Hennesy hengekøye i dag. De hadde ikke underdyne og var heller ikke interesserte i evt. Å bestille en. Så nå lurer jeg på om noen vet om en forhandler i Oslo som har.

Endelig fikk vi gjennomført turen i Forra som vi har lengtet etter. Fikk en telefon av turkompissen dagen før avreise om at han skulle legge inn bud på et hus på dag 2. Problemet er at det ikke finnes dekning i området. Etter en lengre samtale fikk jeg overbevist han om jeg skulle finne dekning når han trengte det. Forra skulle for mange år siden demmes opp for kraftutbygging. Dette skjedde heldigvis ikke og området ble vernet slik at vi og mange flere kan nyte denne flotte elva og naturen. Hans Rotmo skrev en sang i protest mot denne utbyggingen ( http://hvhv.webs.com/06%20Forra.mp3 ) Turen startet på Feren i Meråker og vi ble hentet på Heglesvollen i Levanger. Her startet vår ferd. Kunne ikke hatt bedre forhold. Sola skinte og sjøen var som et speil Turen over Feren gikk kjempeflott og raskere enn vi hadde trodd Her er vi snart fremme ved Feroset der Forra starer. Fikk bakoversveis av hvor fint og urørt det er Der var vi fremme og det var godt å få strekt rygg og føtter Da er det tid for sen middag. Det er flott at fjellstyrene legger til rette med ved. Da slipper vi å ødelegge naturen og slitet med å hugge ved! Kveldskos med no godt i koppen Dag 2, ned Forra Også flott vær denne dagen! Denne dagen måtte vi padle 2 km tilbake for å få dekning slik at budet skulle gå i boks. Skal si det var en turkompiss de neste dagen som var spent på hvordan budet gikk ettersom vi ikke hadde tid til å vente på avslag eller motbud fra selger =) Da er eventyret i gang! Da er vi fremme ved Sillermoen Noen hundre meter nedenfor bestemte vi oss for å slå leir ved en hytte på Sillermoen Endelig middag etter en lang dag Forra er ei kjempeflott elv å padle i uten for mye stryk og hindringer. Det var 2 fornøyde karer som oppsummerte dagens opplevelser =) Dag 3, Fortsette ned Forra og opp Heståa til Levanger Dag 3 var et mye større slit enn vi hadde sett for oss. Våknet til regn og etter en frokost i regnværet dro vi avgårde. Masse stryk på denne etappen ned til Heståa og opp Heståa var det ikke mye sjanse for padling. Her dro vi kanoen 1,5-2 km i elva til Roknesvollen som jeg er ei 4Hseter. Ble tatt lite bilder denne dagen da alt var vått og moralen ikke var helt på topp =) Her hives det inn med nøtter og sjokolade som drivstoff! Heldigvis lettet været og vi gikk med oppakningen de 2 siste km. til Heglesvollen og dro tilbake og hentet kanoen. Skal si drømmen om packraft blomstret =) Kjempefin tur jeg ikke ville vært foruten og anbefaler alle som har anledning og tid til å ta denne turen. Forferdelig å tenke på at denne elva skulle demmes opp og ødelegges. Takket være de som sto på og hindret dette i å skje så kunne vi nyte en fantastisk tur ned Forra =) http://hvhv.webs.com/06%20Forra.mp3 Budet på huset ble dessverre avslått så noe hus kjøp ble det ikke på denne turen =)

Hei, har nettopp vært på den sykeste ørretturen noen sinne, et ørretvann med snittvekt på rundt kiloen. Har laget en liten video, dette er egentlig et reint fluefiskevann men vi var så heldig og fikk slippe til med annet redskap.

Solnedgang fra Malmangernuten 14/08 Mine bidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/

Planen for hvor jeg skal overnatte er ikke satt enda. Det er ikke bare opp til meg. Men jeg tipper Eriksvannet blir et alternativ for første kvelden, så ble Blåtjern nevnt her, og det ser ut som et bra mål for andre dagen. Da kan man ende opp i Rælingen og komme seg hjem derfra. Ved Eriksvannet har man flere alternativer som f.eks. Tømmerholttjernet. Der blir man ikke nødvendigvis alene på sommeren, men det er mye plass til telt.

Blåtjern i Østmarka er et av de fineste stedene jeg vet om og en fin sti hele veien til vannet.

Hvor i Østmarka skal du tronn? Jeg er fra Rælingen og tok utgangspkt derfra. Problemet er at det ikke er noen som driver skogen der annet enn beveren, så det er tett og det ligger trær på kryss og tverrs. Gikk heller ingen sti der jeg ville gå, sti er litt praktisk i tett skog. Trodde turen var godt planlagt, men det hjelper ikke å bare ha trua. Teltet på 3 forskjellige steder og fikk opp teltet alle stedene, men det krever litt mer leting enn på fjellet syns jeg. Hadde en natt i den skogen senere også, da måtte sekken ligge i bunn av teltet for å hindre meg i å skli, sov nesten stående Var ikke noe særlig å sove ute heller for det var tett med knott. Overlevde den natten også. Var endel svarte f...i h... på begge turene, men flirer når jeg ser tilbake på dem og etter bildene å dømme så må det ha vært ganske hyggelig. Helt til vi kom tilbake til bilen, gjennomvåte, slitne og skrubbsultne og finner ut at bommen til veien vi hadde kjørt opp var stengt pga 17. mai og russefeiringer de ikke ville ha der. Da var det bare å smøre seg med litt mer tålmodighet og vente på politi. Aldri vært så glad for å se dem, hverken før eller siden. De lo godt og lurte på om vi var klin gærne og ikke hadde tittet på værmeldinga før vi dro Vel, Vipso. De fineste turene og de man husker er de som ikke gikk 100% etter boka. Som tronn sier det blir skjeldent helt perfekt. Men det er vel noe av det som gjør det moro å dra på tur Man vet ikke helt hva man møter på og om det dukker opp utfordringer så kan man se tilbake på dem med en god følelse av mestring.

Som regel går det fint å finne teltplass. Det kan være vanskelig i blokkmark og da kan dagen noen ganger bli lang. Men det er unntaket. Ellers er det avhengig av hvor kritisk du er. Det finnes mange teltplasser hvis man godtar å ikke stå ved et vann, på skrått underlag, på trerøtter, i vinden. Vi har alle sammen hatt campplasser av veldig varierende kvalitet. Siste sommer på tur i Stabbursdalen tror jeg vi hadde bare 1 natt med en god teltplass. De øvrige 8 dagene bestod av å godta en noenlunde akseptabel eller den minst uakseptable plassen. Kan opplyse om at jeg tidligere hadde en thermarest skum-luftmatte på 3,8 cm. Den var komfortabel på flat underlag, men ikke på ujevnt underlag. Nå har jeg en thermarest luftmadrass som er veldig tykk (neo air) og det hjelper mye med å ligge mer komfortabel på ujevnt underlag. Jeg synes forøvrig at tykke madrasser av lukket skum også kan være komfortable. Husk at ikke hver luftmadrass er varm nok til norske forhold. Man finner vel ut etterhvert hva man trenger. Det finnes personer som sover overalt, uansett hvor skjevt teltet står...

Så, Turen är färdig. Vi har blivit frälsta... Det var helt nydeligt och jag är nu overbevist om att om det finns ett himmelrike så ser det ut som Huldreheimen i höstskrud... Vi gick fra Liomseter till Storkvelvbu. Vidare dag 2 mot Haldorbu men så stoppade vi vid åpne hytten Langsubua (var dubbla meninger om huruvida Haldorbu kanske var till hälften avstängt för sauesanking så vi vågade inte ta risken att stå utan ordentlig sängplats), overnattade där och så rätt ned mot Liomseter tredje dagen. Första dagen var en del uppöver. Vi tog några ordentliga pauser, var slitna då vi var framme, men det gick ändå overraskande enkelt. 9-åringen bar mellan 6 och 7 kilo (drickan varierte, ), vi vuxna runt 12 kg och det tog oss 6.5 timmar (5 timmars gångtur enligt ut.no). Dag 2 var turen en god del kortare. Heldigvis hade vi tagit med oss en 5 liters hink för rätt före vi passerade Nordre Langsua så fanns det massvis med hjortron (multer). Vi plockade 3 kg som vi drog med oss hem till frysen Vädret var litt varierande men lördagen -som började med regn och blåst- slog helt om och blev utpå förmiddagen präglad av solsken och doft av uppvärmd lyng. Vi hade flera timmar i solen nere vid Langsubua innan mörkret kom. Söndagen började med sol i ansiktet, svag nedoverbacke och lätt vind i ryggen. Efter 3 timmar var vi åter på Liomseter. De som har tagit över Liomseter är föresten helt otroligt trevliga!!! Vi var där i påsken också och också då blev vi imponerade av de som drev stället. Så: Med en stark och uthållig 9-åring och lite goväder blev denna turen en ren njutning. Möjligt vi lurar med 7-åringen nästa år och går motsatt väg (då kan han och jag snu efter 1 natt om det blir för tung). Då blir längsta sträckan präglad av nerförsbacke sista dagen i stället för uppförsbacke dag 1...

Hadde første overnatting i Hexamide'en denne helgen, og det var først og fremst gledelig å bære på en sekk som veide knappe 2,5 kg + mat. Bardunene måtte jeg klippe til og feste selv, og når det var gjort, var jeg i grunnen bare imponert. Det blåste ganske godt, men teltet stod allikevel veldig stabilt. Jeg hadde med meg min Schäfer, som lå inni "teltet", og det var ikke noe nevneverdig kondens på veggene. Men det er klart at det er jo ganske luftig under duken. På tross av det var det ikke mye vind som kom inn i "teltet", men det er klart man er utsatt hvis vinden skifter retning. Tror nok det blir fast følgesvenn når jeg er på soloturer, med unntak om vinteren eller hvid det er meldt grisevær. Da vil nok Soulo'en bli foretrukket.

4: Frustrert fisker har kastet utstyret etter å ha fisket ei uke uten å ha fått noe...

Ny bensin brenner vel alltid bra?

Du får masse råd her noe som er bra. Det er bare det at som jeg nevnte i første innlegget mitt her at jeg er opptatt av at man ikke kompliserer og gjør ting mer omstendlige enn hva som er nødvendig. Veldig mange er opptatt av vekt. Jeg selv har også blitt dette mer bevisst med årene. Nå vet ikke jeg hvor langt du går eller skal gå i forbindelse med overnattingsturene dine, men dersom dette ikke er så lange distansen har det etter mitt skjønn mindre betydning. Av og til tenker jeg at dersom man som nybegynner tar til seg alle velmenende råd kan man fort få inntrykk av at man MÅ bare ditt og datt. Jeg vil understreke at disse rådene virkelig er velmente også. Det er dog ikke så veldig mye man MÅ ha for slike turer jeg hadde inntrykk av at det var snakk om her. Hvis utgangspunktet (slik jeg forsto det i første posten din her)er ei helg i telt om høsten har du sikkert det meste du trenger. Du har kanskje ei lue og en gammel ullgenser liggende? Bruk dette! Utvalget ditt kan utvides og fornyes etterhvert. Du ender kanskje bare opp med å måtte kjøpe et sett ullundertøy? Du må jo strengt tatt ikke ha dette heller, men litt mer klær enn om sommeren er nok kjekt. Jeg vil også nevne at det var ikke meningen å være negativ, bedreviter eller trekke noen råd i tvil. Jeg vil bare at det enkle friluftslivet fremdeles skal være enkelt!

Jeg gikk Norge på tvers mellom Rogen (Femundsmarka) og vestkapp (Stad) i sommer. Det var en helt fantastisk tur jeg har lært masse av. Det var min første langtur, men definitivt ikke den siste.

Jeg har tidligere vært på en del overnattingsturer alene, men da bare en natt. Jeg går mye dagsturer alene, men også mange kortere turer sammen med venner. Ettersom vennene mine her jeg bor nå har liten interesse av turer utover dagsturer og koslige hytteturer har jeg sakt at til sommern blir det ukestur (+/-) alene. Det er ingen som tviler på kunnskapen eller ferdighetene mine, men alle reagerer på at jeg skal gå alene i fjellet. Foreldrene er selvfølgelig på "tenk hvis det skjer noe". Den er forsåvidt grei, og noe som selvfølgelig bør tenkes gjennom. Men så kommer alle spørsmålene om hva jeg skal gjøre, om det ikke blir ensomt, skummelt og gud vet ikke hva. Samtidig kjenner vi alle sammen menn (litt eldre enn meg) som går turer alene og ingen reagerer på det. Hvorfor er det forskjell? Er det noe rart med ei jente som syns det er greit å gå alene? Har samfunnet innprenta i oss at jenter ikke skal være alene? Hva er forskjellen i at jeg går dagsturer alene og lever alene hjemme i leiligheta mi mot at jeg går alene tur på fjellet og sover i telt? Hvorfor er jeg hu asosiale skrulla (en kommentar jeg forøvrig er halvhumoristisk ment og jeg ikke tar meg nær av, jeg bare lurer på hvorfor) når jeg vil tilbringe en uke i naturen alene, mens det er helt naturlig at menn gjør det samme? Det er foresten veldig hyggelig med tur sammen med folk også altså, så ikke missforstå hehe

Årets turrapport hadde vi såvidt i fjor, og dette vil vi prøve på igjen. Denne gangen vil vi ha en svært bra premie - en sovepose fra Mammut sponset av Fjellsport til en verdi av rundt 4000,- Husk forøvrig den rause rabatten som vi får hos Fjellsport - http://www.fjellforum.no/topic/28629-kode-til-rabatt-p%C3%A5-fjellsportno/ Regler for årets turrapport: Må ligge i turrapportforumet og selvsagt skrevet av vedkommende som poster. NB: Har du skrevet en turrapport i annet forum - f.eks. "Barn og friluftsliv" så gi beskjed så skal vi flytte det. Må omhandle en spesifikk tur. Må ha et minimum av 3 bilder. Må være en tur som er gjort i år - og kun turrapporter skrevet i perioden 1/1 2013 til 1/11 2013 teller. Hvem vinner? De 5 turrapportene med mest Likes går til avstemming. En bruker kan kun ha en rapport med. I tillegg tas det med 5 turrapporter som plukkes av moderator og admin teamet. Dette for å eventuelt fange opp de siste turrapportene eller turrapporter som vi mener fortjener å være med i en slik avstemming. Vi er åpne for smøring og bestikkelser Avstemmingen om hvem som vinner går fra den 1/11 til den 1/12. Poster dette som en åpen post slik at man man komme med innspill om regelendringer osv..

JADDA! Tusen hjertelig takk, da er ett akka dome 3 bestilt, nå blir det endelig tur og bålkos

Kveldssola går ned over Saksa, Geita og Store Smørstabbtind mens vi setter opp teltet ved Leira-elva, ikke langt fra Leirvassbu. Nila storkoser seg i dunposen og sovner raskt. Morgenen etter rusler Bjørn av gårde sammen med våre gode venner Sveinung Lindaas, Ellen Heiskel og Geir Spiten. Humøret er på topp når gjengen rusler av gårde i finværet - forbi Kyrkjeglupen og Visbreen. Bjørn og Sveinung er ekstra fornøyde; en ny og litt «kronglete» 2000-metertopp skal tas: Nørdre Semelholstinden (2004m). Den eneste Bjørn manglet i området . Sveinung har utskrift av kart fra gamle-versjonen av «fjell-bibelen» med seg i bukselomma. Her ser det ut til at man skal ta opp og holde høyden rett etter Kyrkjetjønnet. Dette viser seg å bli et litt «tøysete» veivalg i praksis – følget roter seg opp i skrå-ur med glatte snøpartier – et nokså vanlig scenario når man sommerstid prøver å holde høyde uten helt å vite hvordan underlaget ser ut fremover. Det er jo aldri moro å innse at veivalget ikke var det beste, så gjengen prøver å holde høyden. Men til slutt ble GPS’en (Garmin Montana 650) tatt opp av lomma og retningen ble korrigert nedover og rundt fjellet helt til følget får øye på snøen og Semelholsbreen. Herfra følges en morenerygg oppover inntil vi kom opp på nordøst-ryggen. Denne ryggen fulgte vi greit oppover selv om det var noe løst og litt klyving enkelte steder. Eggen var litt lenger enn forventet og noen steder var det luftige punkter som vi passerte ved å klyve forbi på vestsiden. Forventningene til toppen var ikke så store, men eggen viste seg å være fin. Selve toppen bød på fin utsikt mot toppene rundt. Alt i alt en fin tur, men sikkert lurt å gå denne toppen tidligere på sesongen når det ligger snø over løs-ura. Turen tok 6-7 timer. Bukkeholstraversen «light» (7-8 timer) Neste dag er det Christins tur mens Bjørn og Nila koser seg med fisking og tur til ymse små-topper i området. Nå har Jørn Hilstad og kompisen Christian Kjæstad ankommet og det bærer igjen forbi Kyrkjeglupen og Troget. Stien mot Spiterstulen følges helt til det er naturlig å dreie vest mot elva Tverrbytna. Denne krysses enkelt og så er vi i gang med klyvingen opp mot Søre Bukkeholstinden. Bukkeholstraversen er en av de morsomste i hele Jotunheimen. Her er masse klyving i fast, fint fjell. Hamrer som ikke kan klyves over omgåes enkelt på venstre eller høyre side – det er lett å se hvor folk har gått tidligere. Men: Det ER luftige partier på hele eggen, så man skal ha tunga rett i munnen. Tau og sikringer trengs ikke – men isøks er nødvendig når man skal passere bratte snøfonner. Det er nydelig klyving opp på Store Bukkeholstinden og etter denne venter noen av de luftigste overgangene, et par steder er det bare 40-50 cm bredt på eggen. Folket kryper, hopper og kravler seg over og puster ut med store glis etterpå. «My, my own, my precious», hvisker det mellom de store steinblokkene og vi venter når som helst å se en beinete skapning smyge seg foran oss. Dette er moro! Stemningen stiger bare utover dagen, latteren sitter løst. Og så er det snart over. Vi skal ned. Sveinung drar frem kartet fra «fjell-bibelen» til Morten og Julia Helgesen. Vi klyver ned ura på syd-vestryggen til Midtre Bukkeholstinden. Så følger vi snø-kanten nedover og unngår å skli der vannet risler over glattskurte sva nedover. Det går veldig greit ned langs bekken til Tverr-bytnede (vann 1540). På hjemveien får vi følge med 50-60 reinsdyr som kommer travende parallelt med vårt tråkk. Noen av oss holder «bukselomme-tempo», men andre «dusj-sugne» løper foran. Det blir deilig middag, iskald øl og en god prat med det hyggelige vertskapet på Leirvassbu - Tove og Ole Jacob Grindvold. Takk for god service og hyggelige smil! Vil man gå hele Bukkeholstraversen er det bare å gå videre over Vestre Bukkeholstindan, Vakkerbandet, Bukkehøe og Nørdre Bukkehøe. Herfra kan man følge ryggen ut og ned forbi punkt 1638 til Søre Illåe. Alternativt kan man komme seg ned langs sørsiden av Tunga. Søre Illåe krysses da lenger oppe og man kan med fordel spare tid ved å gå opp mellom Sauhøe og punkt 1731 for så å komme ned på veien som følges tilbake til Leirvassbu. Sett gjerne en bil ved veien i forkant. Beregn 13-14 timer totalt på turen. Glade tinderanglere Visbretind og Langvasshøe (6-7 timer) Visbretind er en av Jotunheimens flotte tinder og den er nokså enkel å gå. Søndag gikk Bjørn og gjengen mot toppen via Kyrjkeoksle og Langvasshøe. Før Langvasshøe passeres høyde 1929 på nedsiden på høyre side. Opp til Langvasshøe må man klyve opp en nokså bratt stein-ur. Følg vardene, så går det greit til topps på Langvasshøe – den første 2000-metertoppen på turen. Herfra ser man stien som snor seg videre opp mot Visbretinden. Det er bratt opp den siste biten til toppen, men det er verken luftig eller spesielt vanskelig. Nydelig utsyn fra toppen – dette er den høyeste i dette området og den 65. høyeste toppen i Norge. Nila-turer Rundt Leirvassbu er det masse turmuligheter for barn! Nila var rundt på de fleste små-toppene i området - på ivrig jakt etter bamsemums på vardene. Her fra en topp på høyre side av anleggsveien: Tinderangler Nila (5) med Kyrkja i bakgrunnen Facebook: Følg oss underveis i friåret Om friåret: Hvorfor vi tok et år fri fra jobben Instagram: @christinden - @bjorntinden

Djevelporten i Svolvær var svaret ihvertfall

Sarkofagen inne i Longyearbyen var løsningen på gåten !

Ser jeg må komme meg litt lengre "inn" i Østmarka og utforske litt mere Har bla en løs plan om å starte i nord sammen med packraften, og ende opp i sør en eller annen plass

Flott video. Har lært at man skal skyve fisken litt fram og tilbake før man slipper den. Ellers er ikke c&r helt min greie, men skjønner at det gjøres her da. Har det fint dere ;P

Primusløsning: http://shop.jetboil.com/index.php/hanging-kit.html Du får lære hunden å klatre i stige da vet du. Eller bytte den ut med en ape?

Til vinteren (Januar) har jeg tenkt å gi meg selv en utfordring. Jeg skal gå Hardangervidda på langs (Finse - Rjukan). I den forbindelse lurer jeg på: Er det gode/trygge forhold på vidda, med tanke på vann og vassdrag (dypfryst)? Eller bør jeg styre unna alle vann? Har tidligere opplevd ovevann andre steder (selv i Januar), og det er ikke hyggelig!

Takk for det. Det som gjerne interesserer meg mest med Lundhags er at dei kanskje turkar litt fortare enn andre jaktstøvlar. Mine Alfa tek forferdeleg lang tid å turka når dei fyrst er skikkeleg blaute.

Det ligger nå en boks til høyre i forumet som viser de turrapportene med mest Likes - men denne er ikke helt korrekt enda. Den viser også turrapporter fra i fjor osv. Jeg skal prøve å få endret det men det må gjøres en softwareendring fra han som har laget det som kan ta tid og ikke sikkert jeg får han til å gjøre det. Artig å se at en turrapport som bare er en uke gammel ligger på nummer 3! Kan jo kanskje være en "spore" til å skrive mer turrapporter også Tips: Det begynner å bli mange bokser nedover på forsiden der - de som er logget inn kan enkelt fjerne boksene ved å klikke på "X" - det huskes til neste gang du er innlogget.

Irrgrønne Gjende (Mitt augustbidrag)

Takker. Det blir nok et sånt på meg også. Blir nok til våren neste år. Mulig de gjør noen "oppgraderinger" underveis. Tenkter litt på den versjonen med seperat innertelt. Skulle ønske at de kom med en versjon, som ikke bare har netting i "innerteltet". Vil hjelpe godt på kondens, samt vind inne i teltet. 100 gram ekstra skal jeg tåle Tusen takk for tilbakemelding

Det skjer alltid noe. På min vei innover heia, gikk jeg og lurte på hva som kunne være verdt å skrive om denne gangen. Det nå jo bli en del gjentakelser, så mange gangen jeg gjør denne turen. Turen inn, gikk som normalt. Jeg traff to karer som jeg stoppet og snakket med. De hadde vært tilsyn på en annen hytte, og kjente godt til jobben. Kjekt å treffe kollegaer. Det var spor i sorpa innover også, og da jeg kom inn på hytta satt det to jenter i sola utenfor. de kunne fortelle om endringer i planene. Den ene av jentene hadde fått vondt i kneet på vei ned brattbakken mot hytta. Og de ville returnere til Hunnedalen dagen etter. Planen hadde vært å fortsette samme dag mot Langavatn.Men de var egentlig tre. Den tredje jenta, sammen med en hund hadde fortsatt mot Langavatn. Og meningen var at hun skulle gå over Strålaus til Sandvatn på lørdagen. Søndagsmorgen kunne jeg lese at det var søk etter jenta. Hun var ikke kommet fram til Sandvaten, og det hadde vært folk ute i heia hele natten for å prøve å finne jenta,. Da helikopteret endelig kunne delta i ettersøkingen, sjekket de opp Blåfjellenden. Og jenta ble funnet i god behold på hytta. På hytta ble jeg alene med 13 jenter. Det tror jeg ikke har skjedd før. En hyggelig kveld, men det ble tidlig ro. De fleste ville tidlig avgårde dagen etter. Morgenen ble som vanlig, selv om jeg sto opp en time senere enn de første og det alt var noen som var gått. Tre Egersundjenter var de siste som tok av gårde opp mot Hunnedalen. Men før de gikk, hjalp de til med å få hytta i topp stand. Takk for hjelpen. Det hadde vært en gjeng fra UIS på hytta i uka, og (selv om jeg ikke kan være helt sikker - det hadde vært en kar innom etter gjengen) så hadde de ikke forlatt hytta i den stand jeg ville forvente. Det regnet og blåste om morgenen. Da jeg tok ut var været blitt betydelig bedre, men kaldere. Vind fra nord gir ofte oppklaring, men kaldt vær. Rett oppe i bakken gikk jeg på en smell. Det sa "spjong" i bakfoten. Det gjorde vondt som pokker, omtrent som om en eller annen skulle ha sparket hardt i leggen. Det ble å halte ned til bilen, og for en gangs skyld ble det ro og ikke søndagstur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det er som regel ikke et stort problem å finne en teltplass, men av og til er det litt vanskeligere å finne en plass enn andre ganger. Så det er lurt å starte letinga før man går seg helt tom for krefter. Man må ikke alltid være alt for kresen på hvor teltet står heller. Når man er ute i naturen blir sjelden alt perfekt. Jeg skal forresten på telttur i svarteste østmarka i slutten av september, og har trua på at det skal gå aldeles utmerket Når tenker du å kjøre neste telttur?

ROSABLOGGER CAMP ! Det må da være farlig nok ?

Siste helga før skoleåret startet fikk jeg gledelig nok klarsignal for fjelltur. Det ble mye vurdering fram og tilbake med tanke på sted, tenkte blant annet på høyfjellsfiske rundt Eidsbugarden ("tynne bestander med stor fisk"), Reinheimen, Skjerja og Hallingskarvet, men endte i "Gaukheia" denne gangen også. Ei ganske så varierende værmelding bidrog til det. Og så er det noe med det sikre da etter en sommer uten alt for mye storfisk... Nok om det. Leverte minstemann i barnehagen torsdag morgen og drog i vei. Turen opp gikk adskillig lettere enn tidligere i sommer. Lettere sekk og bedre form er en god kombinasjon! Godvær var det også. Faktisk så fint at jeg valgte å ta et bad ved ankomst teltplassen. Fant da fort ut at for høy vanntemperatur ville definitivt ikke ødelegge fisket.. På veien opp hadde jeg lagt merke til adskillige insekter, sorte med røde bein. Bibio! Kjent for å skape godt fluefiske. Det har visst ikke fisken her hørt om. Til tross for stille vann og millioner av insekter var det bare sporadisk vaking. Hele storfisktjønna var omtrent slik som forgrunnen og enkelte steder lå de tett i tett slik som i bakgrunnen på bildet. Det ble ingen fisk denne kvelden. Men vakkert på fjellet det var det. Og varselet for morgendagen lød på vind og etterhvert mye regn. Riktignok fra sør, men møkkavær pleier å funke uansett. Optimist da jeg krøyp i posen! Ny dag og bevilget meg å sove lenge. Noe småbarnsfedre vet å sette pris på når anledningen byr seg. Dessuten var et hovedformål med denne turen å slappe og og lade batteriene før jobbing startet for fullt. Sørlig bris og skya. Regnet skulle komme til ettermiddagen, sammen med mere vind. Ikke kjempeforhold foreløpig , men heller ikke umulig. Jeg valgte å vade over til andre sida. Lavere vannstand nå på ettersommeren gjorde det til en enkel sak. Jeg rusla bortover og fiska kjapt over de mest aktuelle plassene. Lengst inne i ei lang grunn bukt var det fast fisk. På ei kobber møresild med rød dusk! Den hoppa og det påfølgende plasket ga klar beskjed om fin fisk. Noen spennende minutter senere lå den i håven. Knallstart på dagen og turen var vel allerede berga! 1,65kg ørret i utmerket kondisjon! Rensinga viste at, joda, fisken her spiser bibio. Første gang at marflo ikke er totalt dominerende i mageinnholdet! Kanskje den spiste bibioene når de sank til bunns? Noe vaking var det ikke å se. Stekt fisk til middag! Etter hvert kom regnet, mye regn. Og sterkere vind. Storfiskforhold? Jeg valgte storfisktjønna for kveldssøkta. Etter å ha prøvd en del forskjellig er det fast fisk igjen. På ambulansesluken denne gangen. Jeg får den inn mot land og rekker å konstatere en fisk på rundt kiloen før den løsner fra kroken. Videre rusler jeg ut på en utstikker med dypt vann i Storsjøen. Skikkelig møkkavær er det nå. På en grønn savagegearwobbler er det fast fisk helt inne ved land. Fram og tilbake par ganger før den ruller i overflata og viser ei brei side. Deretter ett skikkelig utras langs land. Pussig oppførsel. Når jeg pumper fisken innover virker det som om den kommer litt sidelengs. Krøkt? Eller rulla seg i snøret? Det får jeg aldri vite for også denne faller av. Tipper det var rundt samme size som formiddagens fisk. Nå er det rett og slett guffent å fiske så det blir teltliv og bok resten av kvelden. Værmeldinga for morgendagen, siste fiskedag, sier nordlig bris, oppklarning og deretter dreiing til sør og mindre vind. Formiddagen bør kunne bli bra! Jeg våkna tidlig til lyden av tromming på teltduken og vind som røska i teltet. Etterhvert roa det seg litt og jeg stakk hodet ut for å se på forholda. Værmeldinga hadde rett. Nordlig vind og det så ut til å klarne opp. Perfekt. Kjapp frokost før jeg rusla opp til tjønna. Her virker det å være fisk på opp til litt over kiloen + enkelte skikkelig store. Noe flere fiskekompiser har fått føle både i sommer og fjorsommer.. Fiska rundt tjønna uten et napp. Litt nedtur. Dermed gikk jeg i retning av "min plass". Berga i nord. Været roa seg mer og mer. Fin bris. Sprekker i skydekket og litt mer behagelig å være fisker. Jeg gikk raskt forbi første del av strekket, selv om vi også her har fått fisk er det lengre bort det pleier å være best. Og når man fisker alene rekker man uansett ikke å fiske grundig av hele området. Jeg startet på et nes hvor ei øy litt utpå danner et sund. 4-5 kast, ny sluk, 4-5 kast, ny plass osv. På tredje plassen var det ambulansesluken som satt på. Den var helt inne ved land og jeg skulle til å løfte den opp da en skygge dukket opp bak sluken. Et par smånøkk i sluken utløste et napp, tilslag og fisken satt. Flaks. Det var ikke mye til napp, hadde jeg ikke sett det hadde jeg neppe klart å kroke den. Denne fisken var av typen som bare gikk fram og tilbake 5-6 meter fra land uten de helt store sprella. Skummelt, for slike har en tendens til å våkne kraftig til liv like ved håven. Og jeg frykta den satt dårlig. Det gjorde den da også, men falt først av i det den lå i håven! 1,55kg. Bra feit, selv om den ikke nådde opp til gårsdagens. Tipper de var omtrent like lange. Videre bortover hadde jeg trua. Fortsatte med ambulansesluken, men uten å kjenne noe mer. Borte på selve godplassen sprakk skydekket for alvor opp og sola varmet. Sol og bris er for meg en stor pekefinger i retning av "pervoen". (guloransje jensensild). Og noen kast etterpå var det fast fisk igjen. Et litt mer viltert eksemplar denne gangen, men denne også havnet i håven! En nydelig fisk med litt gulaktig farge. 1,4 kg. Det begynte nå å bli ei lang økt og jeg fisket meg tilbake. Vinden stilna mer og mer og Bibioen begynte også å dukke opp igjen. Ikke flere napp og det ble etter hvert helt stille. Etter et bedre måltid kunne jeg skimte vak på storfisktjønna som såvidt sees fra teltet. Fluestanga kom fram. Oppe ved tjønna var det igjen store mengder Bibio. Flere fisk vaka utpå bukta. Et par av dem skikkelig pene. Innimellom akkurat innenfor kastehold, men aldri på samme sted 2 ganger. Etter å ha skifta side av bukta et par ganger kom sønnavinden og fisken slutta å vake. Så ble det ikke storfisk på flue denne gangen heller. Resten av ettermiddagen og kvelden gikk med til slukfiske. Kjente ingenting. Et par karer som hadde dukka opp ved gamma rodde oter. Ingenting på dem heller. Typisk sønnavindsdag. Dagen etter var det tidlig opp og hjemreise. 3 fisk er ikke så mye på drøye 20 timers effektivt fiske, men med snitt på drøye 1,5 var jeg storfornøyd med turen.

Nei, jeg følger ikke med på valgkampen. Jeg gidder ikke se på repriser..

Har apa rundt i Østmarka for første gang i dag. Var sånn passe regnvær når jeg dro fra sentrum, og det ville ikke gi seg helt med det første. Tok T-banen til Skullerud, hvor jeg gikk til Skullerudstua og ut i skævven mot Østmarkskapellet. Ved kapellet så jeg noen som bada i det "flotte" været, noe som så fristende ut, men etter en uke med mannefluensa tok jeg til fornuft og gikk videre. Jeg så aldri noe til kapellet, så jeg fortsatte å følge Flyktningeruta uten noen spesifikk plan. Etter en stund møter jeg på et skilt til Eriksvannet eller hva det nå heter. Dette har jeg nylig hørt om, og tenkte jeg skulle gå dit for å sjekke stemninga for litt telting senere i september. Først nå gadd jeg se på mitt nyinnkjøpte kart, og fant ut at jeg kunne svinge innom Sandbakken Cafe, og se om de hadde noe godt å tilby. Regnet dabbet av, og da jeg runda hjørnet på cafeen kom sola og varmegradene fram. Da ble jeg så glad at jeg spanderte på meg en vaffel med brunost og en kopp kaffe. Etter å ha spist dette på en måte som ville gjort kakemonsteret stolt av meg, tok jeg bena fatt igjen og gikk østover mot Eriksvann. Det tok ikke lang tid, og det ser ut til at jeg må reise tilbake for å vifte litt med kuppelteltet mitt på svabergene rundt vannet. Det gleder jeg meg til allerede. Da svingte jeg kulemagan nordover, med Mariholtet som midlertidig mål. Med stort sett spennende stier gikk det overraskende fort, og før jeg visste ordet av det, havna jeg på en litt kjedelig skogsvei. Men klokka begynte å bli kveld, så jeg tror det var like greit. Tok en pust i bakken og titt på kartet på Mariholtet som allerede hadde vært stengt en liten stund. Derfra tok jeg turen over Sarabråtåsen, gikk ned til Lutdalen, og forvilla meg inn på noen spennende men umerka stier mot Oppsal. Etter litt fram og tilbake stod jeg plutselig på Bøler T-banestasjon, som tok meg trygt hjem til bråkete sentrum. Alt i alt en flott tur denne lørdagen, og jeg regner med å være tilbake om ikke lenge Orker ikke styre med bilder akkurat nå

Galskapen forsetter: Smøla vindpark kan bli nedlagt http://www.tu.no/energi/2013/08/29/smola-vindpark-kan-bli-nedlagt "– Hovedtrekket er at Statkraft er avhengig av elsertifikater for å gjennomføre en repowering (fornying, red. anm.) av Smøla. Denne støtteordningen går ut i 2020." Altså: Når politikerene våre ikke lenger synes at elsertifikater er gøy, så sitter vi kun igjen med masse ødelagt natur.

En liten korreksjon bare: Det var Aura Flake grønn som ble kåret til beste sluk i Villmarksliv. Dog har den samme form og gange som Lillauren.

Når vi er på tur i naturen er vi gjester i dyrenes "stue", og må forvente at de er rundt oss. Takler vi ikke dette får vi heller sitte hjemme og glo på Animal Planet..

En kjenning er livredd for å ligge i telt. Ligger å lytte etter lyder og er redd for ulv- eller bjørneangrep eller hva det nå er for noe han innbiller seg kan være farlig. Derfor må alle disse rovdyrene utryddes. Sier til han at mennesker som han burde hatt forbud mot å forlate asfalten.

"Haudukens måne"

Vet ikke om det er noen som har tipset om dette allerede, men her er noe som funker for mange. Lag en komplett liste over det du har tenkt å ha med deg på tur (hvis du vil være avansert så lager du regneark med vekt på alt). Når du kommer hjem så stryker du ut alle tingene du brukte. De tingene som ikke er strøket ut tar du ikke med deg på neste tur. Unntaket er sikkerhetsting slikt som førstehjelp.

Et lite bidrag. Opptaket er gjort natt til 15.08.13 på Hardangervidda. Bildet er tatt med Canon EOS 5D MkIII og Tamron SP 24-70mm f2.8 VC. Opptaket er gjort med følgende innstillinger , brennvidde 24mm , Lukkertid 5 sekunder , Blender f2.8 og ISO 100. Har justert litt på eksponering og skarphet i Lightroom 4. Månelys solnedgang i teltlys

veldig bra,moro og se att folk fremdeles lager ting selv