Vinnerliste

Siste helga før skoleåret startet fikk jeg gledelig nok klarsignal for fjelltur. Det ble mye vurdering fram og tilbake med tanke på sted, tenkte blant annet på høyfjellsfiske rundt Eidsbugarden ("tynne bestander med stor fisk"), Reinheimen, Skjerja og Hallingskarvet, men endte i "Gaukheia" denne gangen også. Ei ganske så varierende værmelding bidrog til det. Og så er det noe med det sikre da etter en sommer uten alt for mye storfisk... Nok om det. Leverte minstemann i barnehagen torsdag morgen og drog i vei. Turen opp gikk adskillig lettere enn tidligere i sommer. Lettere sekk og bedre form er en god kombinasjon! Godvær var det også. Faktisk så fint at jeg valgte å ta et bad ved ankomst teltplassen. Fant da fort ut at for høy vanntemperatur ville definitivt ikke ødelegge fisket.. På veien opp hadde jeg lagt merke til adskillige insekter, sorte med røde bein. Bibio! Kjent for å skape godt fluefiske. Det har visst ikke fisken her hørt om. Til tross for stille vann og millioner av insekter var det bare sporadisk vaking. Hele storfisktjønna var omtrent slik som forgrunnen og enkelte steder lå de tett i tett slik som i bakgrunnen på bildet. Det ble ingen fisk denne kvelden. Men vakkert på fjellet det var det. Og varselet for morgendagen lød på vind og etterhvert mye regn. Riktignok fra sør, men møkkavær pleier å funke uansett. Optimist da jeg krøyp i posen! Ny dag og bevilget meg å sove lenge. Noe småbarnsfedre vet å sette pris på når anledningen byr seg. Dessuten var et hovedformål med denne turen å slappe og og lade batteriene før jobbing startet for fullt. Sørlig bris og skya. Regnet skulle komme til ettermiddagen, sammen med mere vind. Ikke kjempeforhold foreløpig , men heller ikke umulig. Jeg valgte å vade over til andre sida. Lavere vannstand nå på ettersommeren gjorde det til en enkel sak. Jeg rusla bortover og fiska kjapt over de mest aktuelle plassene. Lengst inne i ei lang grunn bukt var det fast fisk. På ei kobber møresild med rød dusk! Den hoppa og det påfølgende plasket ga klar beskjed om fin fisk. Noen spennende minutter senere lå den i håven. Knallstart på dagen og turen var vel allerede berga! 1,65kg ørret i utmerket kondisjon! Rensinga viste at, joda, fisken her spiser bibio. Første gang at marflo ikke er totalt dominerende i mageinnholdet! Kanskje den spiste bibioene når de sank til bunns? Noe vaking var det ikke å se. Stekt fisk til middag! Etter hvert kom regnet, mye regn. Og sterkere vind. Storfiskforhold? Jeg valgte storfisktjønna for kveldssøkta. Etter å ha prøvd en del forskjellig er det fast fisk igjen. På ambulansesluken denne gangen. Jeg får den inn mot land og rekker å konstatere en fisk på rundt kiloen før den løsner fra kroken. Videre rusler jeg ut på en utstikker med dypt vann i Storsjøen. Skikkelig møkkavær er det nå. På en grønn savagegearwobbler er det fast fisk helt inne ved land. Fram og tilbake par ganger før den ruller i overflata og viser ei brei side. Deretter ett skikkelig utras langs land. Pussig oppførsel. Når jeg pumper fisken innover virker det som om den kommer litt sidelengs. Krøkt? Eller rulla seg i snøret? Det får jeg aldri vite for også denne faller av. Tipper det var rundt samme size som formiddagens fisk. Nå er det rett og slett guffent å fiske så det blir teltliv og bok resten av kvelden. Værmeldinga for morgendagen, siste fiskedag, sier nordlig bris, oppklarning og deretter dreiing til sør og mindre vind. Formiddagen bør kunne bli bra! Jeg våkna tidlig til lyden av tromming på teltduken og vind som røska i teltet. Etterhvert roa det seg litt og jeg stakk hodet ut for å se på forholda. Værmeldinga hadde rett. Nordlig vind og det så ut til å klarne opp. Perfekt. Kjapp frokost før jeg rusla opp til tjønna. Her virker det å være fisk på opp til litt over kiloen + enkelte skikkelig store. Noe flere fiskekompiser har fått føle både i sommer og fjorsommer.. Fiska rundt tjønna uten et napp. Litt nedtur. Dermed gikk jeg i retning av "min plass". Berga i nord. Været roa seg mer og mer. Fin bris. Sprekker i skydekket og litt mer behagelig å være fisker. Jeg gikk raskt forbi første del av strekket, selv om vi også her har fått fisk er det lengre bort det pleier å være best. Og når man fisker alene rekker man uansett ikke å fiske grundig av hele området. Jeg startet på et nes hvor ei øy litt utpå danner et sund. 4-5 kast, ny sluk, 4-5 kast, ny plass osv. På tredje plassen var det ambulansesluken som satt på. Den var helt inne ved land og jeg skulle til å løfte den opp da en skygge dukket opp bak sluken. Et par smånøkk i sluken utløste et napp, tilslag og fisken satt. Flaks. Det var ikke mye til napp, hadde jeg ikke sett det hadde jeg neppe klart å kroke den. Denne fisken var av typen som bare gikk fram og tilbake 5-6 meter fra land uten de helt store sprella. Skummelt, for slike har en tendens til å våkne kraftig til liv like ved håven. Og jeg frykta den satt dårlig. Det gjorde den da også, men falt først av i det den lå i håven! 1,55kg. Bra feit, selv om den ikke nådde opp til gårsdagens. Tipper de var omtrent like lange. Videre bortover hadde jeg trua. Fortsatte med ambulansesluken, men uten å kjenne noe mer. Borte på selve godplassen sprakk skydekket for alvor opp og sola varmet. Sol og bris er for meg en stor pekefinger i retning av "pervoen". (guloransje jensensild). Og noen kast etterpå var det fast fisk igjen. Et litt mer viltert eksemplar denne gangen, men denne også havnet i håven! En nydelig fisk med litt gulaktig farge. 1,4 kg. Det begynte nå å bli ei lang økt og jeg fisket meg tilbake. Vinden stilna mer og mer og Bibioen begynte også å dukke opp igjen. Ikke flere napp og det ble etter hvert helt stille. Etter et bedre måltid kunne jeg skimte vak på storfisktjønna som såvidt sees fra teltet. Fluestanga kom fram. Oppe ved tjønna var det igjen store mengder Bibio. Flere fisk vaka utpå bukta. Et par av dem skikkelig pene. Innimellom akkurat innenfor kastehold, men aldri på samme sted 2 ganger. Etter å ha skifta side av bukta et par ganger kom sønnavinden og fisken slutta å vake. Så ble det ikke storfisk på flue denne gangen heller. Resten av ettermiddagen og kvelden gikk med til slukfiske. Kjente ingenting. Et par karer som hadde dukka opp ved gamma rodde oter. Ingenting på dem heller. Typisk sønnavindsdag. Dagen etter var det tidlig opp og hjemreise. 3 fisk er ikke så mye på drøye 20 timers effektivt fiske, men med snitt på drøye 1,5 var jeg storfornøyd med turen.

Heisann heisann. Ny topp er erobret, Skoddevarre som er 330 moh. Med meg fikk jeg mamma og et nytt bekjentskap, Hyggelige Hilde som jeg døpte henne. Det skulle ta 1 time å gå opp i rolig tempo, men jeg skjønner jo ikke helt hva det ordet betyr, så vi gikk fra "gamla" i et godt tempo. På veien møtte vi tre gutter som går på Øytun folkehøyskole, og de hadde med seg sykler. Spenstig! Men vi gikk fra de også. Så kom vi på toppen etter 25 minutter og satte oss ned å slappet av med utsikten. Guttene kom etter hvert, og vi slo av en prat. Riktig så hyggelige unge sjeler. Siden vi hadde tatt de igjen og kom før de på toppen, så trodde de at de skulle ta oss igjen på veien ned. Det kunne jeg ikke godta, så jeg og Hilde satte avgårde nedover igjen. Jeg løp dessverre fra Hilde også, men jeg måtte komme ned først! Møtte på gamla 1 km lenger nede, men måtte bare fortsette, jeg skulle jo vinne! Så kom jeg ned da, jublet for meg selv og var riktig så fornøyd. Hilde kom etter noen minutter. Jess vi vant! Guttene så vi ikke noe til... Så var det på tide å gå opp igjen å hente gamla, da. På veien opp så møtte jeg faktisk på de, men de stoppet ikke så tror de var skikkelig sure (neida, de hilste og smilte). Siden mamma alltid tar bilder og vandrer litt vekk fra stien så var hun ikke lett å få øye på, men fant henne til slutt. Det var den toppen:) Nå sitter jeg bare å nyter vinnervin og vinnersnus. Det smaker fortryllende:)

Hei Er ny her på forumet. Bor på vestlandet I et idyllisk område for de som elsker sjølivet. I en alder av 47 år er jeg blitt mer og mer glad i gå turer. Min erfaring er derfor begrenset på dette området. Linker inn en video av turen jeg og min kone gikk ned Aurlandsdalen lørdag 24.08.13. Været var fantastisk. Kanskje ikke den mest spennende turrapporten, men for en nykomling så får det vel holde. Dere får unnskylde vår interne humor her og der. https://www.youtube.com/watch?v=8CEcoQ-D628 Vidar

En kjenning er livredd for å ligge i telt. Ligger å lytte etter lyder og er redd for ulv- eller bjørneangrep eller hva det nå er for noe han innbiller seg kan være farlig. Derfor må alle disse rovdyrene utryddes. Sier til han at mennesker som han burde hatt forbud mot å forlate asfalten.

Imponerende mange innlegg for dette tema! Ville trodd spørsmålet ble avfeid som tull og ferdig med den saken i første svar. Men statistikken viser noe helt annet. Nær 100% av alle som dør har en eller annen gang lagt i telt, så kom ikke her å fortell meg at det ikke er statistisk signifikans for at det er farlig. Teltprodusentene burde begynne å trykke advarsler på produktene sine slik jeg er overbevist om at de gjør i USA. Der tror jeg til og med en må avgi egenerklæring på at en ligger under dette glidelåslukkede stoffet på eget ansvar.

Får ikkje mobilversjonen til og verke på quotes men ja, Sæbø er der nede, Slogen skimtast, og Holmshornet var godt tippa, men ikkje heilt treff, fjellet eg står på heiter Lynghalstinden.

Det "farligste" med å ligge i telt er ANGST

Når vi er på tur i naturen er vi gjester i dyrenes "stue", og må forvente at de er rundt oss. Takler vi ikke dette får vi heller sitte hjemme og glo på Animal Planet..

Årets turrapport hadde vi såvidt i fjor, og dette vil vi prøve på igjen. Denne gangen vil vi ha en svært bra premie - en sovepose fra Mammut sponset av Fjellsport til en verdi av rundt 4000,- Husk forøvrig den rause rabatten som vi får hos Fjellsport - http://www.fjellforum.no/topic/28629-kode-til-rabatt-p%C3%A5-fjellsportno/ Regler for årets turrapport: Må ligge i turrapportforumet og selvsagt skrevet av vedkommende som poster. NB: Har du skrevet en turrapport i annet forum - f.eks. "Barn og friluftsliv" så gi beskjed så skal vi flytte det. Må omhandle en spesifikk tur. Må ha et minimum av 3 bilder. Må være en tur som er gjort i år - og kun turrapporter skrevet i perioden 1/1 2013 til 1/11 2013 teller. Hvem vinner? De 5 turrapportene med mest Likes går til avstemming. En bruker kan kun ha en rapport med. I tillegg tas det med 5 turrapporter som plukkes av moderator og admin teamet. Dette for å eventuelt fange opp de siste turrapportene eller turrapporter som vi mener fortjener å være med i en slik avstemming. Vi er åpne for smøring og bestikkelser Avstemmingen om hvem som vinner går fra den 1/11 til den 1/12. Poster dette som en åpen post slik at man man komme med innspill om regelendringer osv..

Ble storeslem i helga, til meg å være etter en to uker lang og grov forkjølelse! Kjørte direkte fra jobb ned til Verma noe som tok 6 timer pga. rushtraffikken som virkelig har blitt forverret nå etter sommeren her i Trondheim. Ble en stjerneklar natt i teltet ved Mardalsvatnet før turen gikk mot Hauduken på Lørdag. Gikk opp til Indre Haudukvatnet, så opp mellom Hauduken og Rangåtinden før jeg gikk rett opp ura til Hauduken. Fin utsikt fra toppen, Breidfonntinden's profil ser veldig flott ut, hadde gjort seg om den var tusen meter høyere! Gikk så traversen over til 1719m toppen, som bydde på luftig klatring ned på østsiden før jeg måtte opp og over på vestsiden for å komme meg videre nord til 1719m toppen. Eggen over til Breidfonntinden var fin å gå på, men kan lett bli glatt da det var en del mose her. Noen luftige partier her og der, men disse klyves greit over. Den siste klyvinga opp til Breidfonntinden var også mye lettere enn det det potensielt så ut som fra litt avstand. Totalt ble denne turen på 21km fordelt på 8 timers gåing/klyving/usikkerhet og pauser! Men dette var ikke nok, yr meldte om stor sol også på søndag så da gikk turen opp på Store Trolla. Brukte vel 9 timer på tur/returen inkluder to pauser på 45min ved postkassa på 900m og på toppen. Og Store Trolla var like luftig som forrige tur, desidert den luftigste toppen her i området! Toppers helg, men fikk tilbake forkjølelsa på mandag, som pr. idag har utviklet seg til en bihulebetennelse! Utsikt fra Breidfonntinden, se større bilde her! Eikesdal sett fra Breidfonntinden Ekorn på topptur, bilde tatt i Sunndalen På vei opp Store Trolla, snart opp på toppen Episk utsikt i alle retninger fra toppen! Her mot nord, vest og sør. Se stort bilde!

Synes "Gamla" hadde et fornuftig løpsopplegg, jeg (Og så tygger ikke "eldre" damer snus.... )

I parentes bemerkes: håndbøker for amerikanske produkter er festelig lesning. Ja til mer vett til folket og færre advokater.

Tja, jeg har ligget i telt og er for tiden i live. Regner også med at det er en og annen ellers her på fjellforum.no som ennå lever og har ett og annet teltdøgn bak seg. Så den 100% din spøker det for. Eller vi kan si at når vi snakker om statestikk, så må man holde tunga rett i munnen og velge sine ord med omhu. Derimot kan vi argumentere for at telt (hengekøye, tarp, bivak), redder liv. Strengt tatt redder de ikke liv, de utsetter døden

Kult Bjarne, digger at du koser deg med å se på bildene:) Er så sykt fint her oppe at jeg ikke skjønner hvorfor folk sitter inne hele dagen......

Virker som om du er kommet godt i gang med toppene i Alta Hvordan går det med foten du tråkka så pent over?(jeg mener å huske du gjorde det for ikke lenge siden...)

Herlig å se bilder fra gamle trakter. Har vandret, fisket og jaktet masse i det fjellet der

Dette er turkompisene mine . Spetsen er med på alt av turer,mens "lodotten" er mest med på turer i barmarkssesongen. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor langt en godt trent pomeranian klarer å gå . Bildet av spetsen er fra en tur på Brurskanken her i Vefsn. Bildet av pomeranian(i kuling) er fra fisketur i grensefjellene i Hattfjelldal kommune.

Har apa rundt i Østmarka for første gang i dag. Var sånn passe regnvær når jeg dro fra sentrum, og det ville ikke gi seg helt med det første. Tok T-banen til Skullerud, hvor jeg gikk til Skullerudstua og ut i skævven mot Østmarkskapellet. Ved kapellet så jeg noen som bada i det "flotte" været, noe som så fristende ut, men etter en uke med mannefluensa tok jeg til fornuft og gikk videre. Jeg så aldri noe til kapellet, så jeg fortsatte å følge Flyktningeruta uten noen spesifikk plan. Etter en stund møter jeg på et skilt til Eriksvannet eller hva det nå heter. Dette har jeg nylig hørt om, og tenkte jeg skulle gå dit for å sjekke stemninga for litt telting senere i september. Først nå gadd jeg se på mitt nyinnkjøpte kart, og fant ut at jeg kunne svinge innom Sandbakken Cafe, og se om de hadde noe godt å tilby. Regnet dabbet av, og da jeg runda hjørnet på cafeen kom sola og varmegradene fram. Da ble jeg så glad at jeg spanderte på meg en vaffel med brunost og en kopp kaffe. Etter å ha spist dette på en måte som ville gjort kakemonsteret stolt av meg, tok jeg bena fatt igjen og gikk østover mot Eriksvann. Det tok ikke lang tid, og det ser ut til at jeg må reise tilbake for å vifte litt med kuppelteltet mitt på svabergene rundt vannet. Det gleder jeg meg til allerede. Da svingte jeg kulemagan nordover, med Mariholtet som midlertidig mål. Med stort sett spennende stier gikk det overraskende fort, og før jeg visste ordet av det, havna jeg på en litt kjedelig skogsvei. Men klokka begynte å bli kveld, så jeg tror det var like greit. Tok en pust i bakken og titt på kartet på Mariholtet som allerede hadde vært stengt en liten stund. Derfra tok jeg turen over Sarabråtåsen, gikk ned til Lutdalen, og forvilla meg inn på noen spennende men umerka stier mot Oppsal. Etter litt fram og tilbake stod jeg plutselig på Bøler T-banestasjon, som tok meg trygt hjem til bråkete sentrum. Alt i alt en flott tur denne lørdagen, og jeg regner med å være tilbake om ikke lenge Orker ikke styre med bilder akkurat nå

Oj, her ble statistikken litt feil, men sannheten er faktisk enda værre! Mange som dør har aldri ligget i telt, men dødsraten for folk som har ligget i telt er faktisk 100%!!!1!

Imponerende research og grundig presentasjon, Viggo! Ekvidistense som er markert med tykkere linje og relativt hyppige høydeangivelser i tall liker jeg. Det er fryktelig kjedelig "å flytte seg kilometersvis" i kartet for å hente rett utgangspunkt for å telle seg fram til et spesielt sted. Skygge på kart liker jeg godt når jeg planlegger tur. En rask visualisering av terrenget gjør det enkelt å velge rute. Under planlegging har en jo det privilegium å velge mellom ulike karter, derfor blir det uproblematisk. Ute i felten har jeg aldri hatt med slike karter, men skjønner at det kan gjøre detaljgranskning vanskelig. En kan kanskje oppsummere med at vi heldigvis har valget.

Jeg har for tiden ei seks år gammel tispe av rasen american akita, og en tre år gammel norsk buhund hann. Ser i tråden at mange mener at buhunden er for liten til å bære kløv. Heldigvis vet ikke min buhund noe om dette. Det er ikke så mye han bærer, siden han fikk sin første kløv nå nylig og er under opplæring. Om han ikke kan bære mer enn to-tre kilo er det uansett til hjelp. Sin egen mat på småturer, eller noe annet. Ting som fyller litt uten å veie så mye. Hovedhensikten er at han liker å få hjelpe til! Han bærer for eksempel primusen og kokesettet vårt, mens den andre bærer maten.

Faren er absolutt tilstede. Jeg har gjort det en gang når det gjelder telt , men havnet dog likevel på et telt i samme prisklasse. Høy pris er ikke synonymt med garantert fornøyd Selv om du kjøper telt til 10000,- med en gang for å være "sikker" , så er det ikke sikkert du blir fornøyd likevel og da er det iallefall et problem. Dette har jeg merket ved andre anledninger også , men jeg har også erfart at man ikke bør kjøpe for billig heller. Jeg har funnet ut at å legge seg sånn et sted midt i mellom er et greit utgangspunkt. Når det gjelder kamera som er en helt annen ting pleier jeg derimot å kjøpe litt dyrere utstyr enn hva jeg egentlig trenger , men gjør det fordi jeg synes det er gøy med dippedutter og fixfanteri

Tipper denne avsløres raskt?

Kjøpte det litt mindre 2 mannsteltet du sikkert har først, men fikk bytte da det jeg hadde tenkt et par dager og kommet frem til at jeg ville ha litt mer boltreplass. Tenkte ikke da på at det selvsagt ble endel tyngre å bære, men slik er det vel bare iblant for å være amatør... Er begeistret over å høre at telttypen skal holde stand i skikkelig vestlandsk øspøsvær. Med ca.260 regnværs dager som vi hadde i fjor, må man bare bestemme seg for å like det Takk skal du ha

Kan være lurt å kjøpe seg opp etterhvert....prøve deg frem. Mitt utstyr har jeg kjøpt i løpet av en 5-12 års periode + har gjort noen innkjøp i år, bla nytt telt, nye fjell-sko og noe dill og dall. Sann mine ord, den tynne teltduken tåler mer enn du tror...du har nok rip-stop nylon som er silikonbelagt på begge sider, bare vær forsiktig med skarpe gjenstander. Det svakeste punktene er ofte sømmene. Doble sommer er jo mye bedre da:-) Lykke til med turskokjøpet og ha en fin kveld

Her var det en del kjente topper. Dronninga av Sunnmørsalpene synes å skimtes. Sæbø down under ? Tipper du står på Holmshornet.........

Holmbukttinden-1666 moh var det, Kjellis.

Du har et godt poeng. Jeg tror ikke du og jeg er så uenige, jeg har sekker fra midten av 90-tallet og soveposer fra 80/90-tallet som fortsatt er i bruk. Sammenligning av hvem som har det eldste utstyret i bruk gjøres stadig inne på forumet, og investeringsmessig kan jeg også skilte med et rimelig lavt årsforbruk når jeg splitter alt på tiden fra den første gjenstanden er kjøpt. Poenget mitt for TS er at hun ikke må se seg blind på at alt skal være så lett og tipp topp nå, akkurat når hun er i oppstarten av det aktive friluftslivet. Det blir som sykkelhypen der alle skulle ha sykkel til 40.000,- for å sykle birken, og de fleste syklene ble stående i garasjen da motbakketreningen startet. Illustrasjonen din viser derimot noe annet som kan være godt for TS å ta med seg. Med rett forvaltning har hun allerede utstyr som kan vare i opptil 20 år og mere til, og det er ikke gitt at det dyreste utstyret må kjøpes for at oppgaven skal løses. Det enkle er tross alt ofte det beste.

Har selv et Nanok-telt, dog et mindre 2 mannstelt. Har vært igjennom øsregn og liten kuling samtidig, og det er ofte den verste kombinasjonen, like tørt inni. Vannsøylen er på 4000mm duk og 8000mm bunn..regner med det er det samme på ditt. Med en slik høy vannsøyle skal det holde vannet ute selv med striregn.

Bestilt Exped SynMat UL 9 LW via Fjellsports "Ukens tilbud" + Fjellforumrabattkode > til kjæresten, så får jeg kanskje min DownMat tilbake ?? Kjapp service fra Fjellsport, bare hive seg i testinga av SynMat som ser superb, og la kjæresten beholde den gamle DownMat allikevel

Overnatting ved Midtre Mardalsvatnet (mellom Romsdal og Eikesdal). Bilde tatt nå i helga med Nikon D800 + Sigma 20mm F1.8, ISO 200, 20sek

Har gått vestsiden av Hardangerjøkulen de siste dagene, med start på Finse. Dette ble en ren hytte til hyttetur. Tok toget fra Oslo i fire tiden tirsdag, for å overnatte på finsehytta til onsdag. Onsdag morgen gikk jeg mot Rembesdalseter. Det er en tur på 7-8 timer avhengig av hvem du spør eller hvem som går. Som tyskerne spør; Izt it Norwegian hourz? Utsikt mot Finse. Flott turvær denne dagen. Fant meg en gammel murer på veien, den var dessverre tom, men den ble med til hytta: Første syn av det regulerte Rembesdalvatnet Med litt frokostpause, skravlepauser, lunsjpause og tittepauser var jeg på Rembesdalseter etter ca 7.5 timer. Nedstigningen til hytta var tøffere enn jeg trodde, og tok hardt på beina. Men jeg er glad det var fint vær, for i regnvær ville det vært særdeles glatt. Med unntak av hyttevakta var jeg førstemann som kom fram den dagen, og vi endte vel med 3 ledige senger i sikringsbua. Utover kvelden ble det servert skrøner og godt drikke, og folk la seg med godt humør og godt mot for torsdagen. På torsdag sov jeg så lenge som mulig, spiste en minimalistisk frokost i form av kornmo og tubeost. Gikk rundt 1030 mot Kjeldebu, som er enda en 8 timers tur. Starter med å gå nedsiden av Rembesdalskåka før en grei stigning på noen hundre meter. Når jeg var kommet opp i høyden ble det en litt mer duganes frokost samt en liten kaffetår. Er ikke så dårlig utsikt for å være Hardangervidda. Finner en del slike festlige bruer, men det er bedre enn å vade i smeltevann. Over til Kjeldebu må man krysse en slik bro. Det gikk fint for meg, men når to karer kom en halvtime etter meg, forsvant plankeseksjonen under beina på førstemann. Han holdt heldigvis godt i vaierne, og falt ikke ned, men svingte seg fram til neste seksjon. Hyttevakta kom til unnsetning og fiksa biffen. Jeg bruke ca 8.5 timer til Kjeldebu, og var bra sliten i beina. Det ble en sen middag, et glass vin påspandert av hyttevakta og skravling til lenge etter at det var mørkt før jeg fant senga. Hadde alt i alt vært en flott dag både tur og værmessig. Fredagen derimot var litt kjipere. Jeg bestemte meg for å til Krækkja, for å ta en varm dusj og en treretters. Med til tider en del nedbør og litt vind, ble det en våt affære, men det ble den siste hele dagen på tur slik jeg planla det, så jeg ga litt blanke om jeg ble våt. Gikk bare med gamasjer utenpå bomullsbuksa, og det litt vann i den ene skoa etter hvert. Men etter noen timer hadde jeg Krækkja i sikte, og en trivelig kveld med enda mer godt drikke og god mat kunne starte, etter en god dusj selvsagt: Utpå kvelden fikk jeg avtalt skyss fra Halne til Geilo, hvor jeg tok toget hjem. Da rakk jeg akkurat en bedre middag hjemme hos mor på lørdagskvelden

Et lite bidrag. Opptaket er gjort natt til 15.08.13 på Hardangervidda. Bildet er tatt med Canon EOS 5D MkIII og Tamron SP 24-70mm f2.8 VC. Opptaket er gjort med følgende innstillinger , brennvidde 24mm , Lukkertid 5 sekunder , Blender f2.8 og ISO 100. Har justert litt på eksponering og skarphet i Lightroom 4. Månelys solnedgang i teltlys

Her er mitt bidrag for august:

Har ei lita Berner Sennen-tispe på litt over året God rase som er med på ALT. Kan være sofahunder, men kan også være utholdende trekk- og kløvhunder. Foretrekker sistnevnte vi da, så i morgen skal vi kjøpe kløv til frøkna.

Type tur: Vandretur på tredemølle i dag Distanse: 21 km (Halvmarathon) Tid: 3,0 timer Fart: 7 km/time Stigning: 5 % Høydemetere: 1050 Last: 15 kilo i sekken Kalorier forbrent: 1840 Væskeinntak: 0,5 liter Væsketap: 1,3 liter Totalt væsketap: 1,8 liter Puls etter 5 km: 130 Puls etter 10 km: 136 Puls etter 15 km: 140 Puls etter 21 km 142 Total pulsslag: 25000 Pulsslag pr meter: 1,19 Moral etter 5 km : På topp Moral etter 10 km: Synkende Moral etter 15 km: På bunn Moral etter 20 km: Sterkt stigende Moral etter 21 km: På topp Negativt: Begynnende gnagsår på venstre lilletå Positivt: Vandreturen gikk i arbeidstiden....

Selv om vi i Norge har overskudd av "grønn" strøm, er det veldig mange andre land som ikke har det. Hjelper lite på det totale regnskapet i verden at vi har grønn energi når resten av verden brenner kull og gass til den store gullmedaljen. Produserer vi mere "grønn" energi så kan vi selge mere til landene som ellers bruker fosil energi. Og muligheten for at det gagner oss sett i en større sammenheng er ganske stor. Men er vi villige til å godta inngrepene i naturen som skal til? Det bør uansett være en forutsetning at det totale klimaregnskapet går opp når man gjør ett nytt inngrep. Hjelper ikke å bygge ut for eks ei elv om det tar 100år å tjene inn igjen co2'en som ble produsert under utbyggingen. Man kan regne om all energi brukt i byggingen til co2 (energien kunne vært brukt andre steder der de i steden måtte bruke fosil energi) Bettong for eks lager veldig mye co2. I tillegg til all transport og maskiner til masseforlytning etc. Noe å tenke på. Ps! Slik det har sett ut til nå, så forsvinner mange av disse grønne sertifikatpengene til Sverige så det er (forhåpentligvis) der de fleste inngrepene havner.

Det der er pisspreik. Grønne sertifikater er tvert i mot med på å redde naturen. At noen bakstreverske professorer ikke kan se at det de lærte i ungdommen ikke gjelder lenger er beklagelig. Det beste er selvfølgelig å redusere energibruken, men det kommer ikke til å skje så lenge folk er så egoistiske som i dag. Det eneste alternativet blir da å produsere grønn energi. Tenk heller på at for hver vindmølle du ser er luften litt renere enn den ellers ville vært.