Vinnerliste

Huff og huff. Greit med telefon for å gi livstegn fra seg...........men en av grunnene til at jeg drar på tur er for å være utilgjengelig en stakket stund. Jeg bærer ihvertfall med meg litt vin istedet for ladeutstyr og pc, DET er bra sikkert!

Ble storeslem i helga, til meg å være etter en to uker lang og grov forkjølelse! Kjørte direkte fra jobb ned til Verma noe som tok 6 timer pga. rushtraffikken som virkelig har blitt forverret nå etter sommeren her i Trondheim. Ble en stjerneklar natt i teltet ved Mardalsvatnet før turen gikk mot Hauduken på Lørdag. Gikk opp til Indre Haudukvatnet, så opp mellom Hauduken og Rangåtinden før jeg gikk rett opp ura til Hauduken. Fin utsikt fra toppen, Breidfonntinden's profil ser veldig flott ut, hadde gjort seg om den var tusen meter høyere! Gikk så traversen over til 1719m toppen, som bydde på luftig klatring ned på østsiden før jeg måtte opp og over på vestsiden for å komme meg videre nord til 1719m toppen. Eggen over til Breidfonntinden var fin å gå på, men kan lett bli glatt da det var en del mose her. Noen luftige partier her og der, men disse klyves greit over. Den siste klyvinga opp til Breidfonntinden var også mye lettere enn det det potensielt så ut som fra litt avstand. Totalt ble denne turen på 21km fordelt på 8 timers gåing/klyving/usikkerhet og pauser! Men dette var ikke nok, yr meldte om stor sol også på søndag så da gikk turen opp på Store Trolla. Brukte vel 9 timer på tur/returen inkluder to pauser på 45min ved postkassa på 900m og på toppen. Og Store Trolla var like luftig som forrige tur, desidert den luftigste toppen her i området! Toppers helg, men fikk tilbake forkjølelsa på mandag, som pr. idag har utviklet seg til en bihulebetennelse! Utsikt fra Breidfonntinden, se større bilde her! Eikesdal sett fra Breidfonntinden Ekorn på topptur, bilde tatt i Sunndalen På vei opp Store Trolla, snart opp på toppen Episk utsikt i alle retninger fra toppen! Her mot nord, vest og sør. Se stort bilde!

Mine beste opplevelser har vært mine aleneturer, noe som gjør at jeg faktisk foretrekker aleneturer. Da kan jeg gå hvor jeg vil uten diskusjoner, i tempoet som passer meg og ikke minst: dra på været; dvs dra dit/når det er fint vær uten masse pes og koordinering og avbud og avmeldinger etc etc. Og så kan jeg jo ljuge fritt, høyt og stort om mine utrolige opplevelser...

Outnorth køyrer opp rettleiande pris før desse kampanjane og i tillegg er det stort sett berre sal på ting som ikkje er på lager eller i beste fall berre i str xs eller xxxl.

Hei igjen. Litt treig av meg, men her kommer noen bilder. Har lagt ved et par typiske turting som du muligens har selv, så du kan prøve å se for deg størrelsen. Nå har jeg pakket packraften på "Mase" vis, og da blir den fantastisk kompakt Må bruke litt krefter for å rulle den siste biten, men det går svært fort. Vil anslå at den tar opp ca 1/4 av volumet i Heliumsekken min. På det bildet der sekken er lukket, ligger packraften i bunn av sekken, og går opp til der glidelåsdrageren ligger ut til siden. Hei hå

Du har et godt poeng. Jeg tror ikke du og jeg er så uenige, jeg har sekker fra midten av 90-tallet og soveposer fra 80/90-tallet som fortsatt er i bruk. Sammenligning av hvem som har det eldste utstyret i bruk gjøres stadig inne på forumet, og investeringsmessig kan jeg også skilte med et rimelig lavt årsforbruk når jeg splitter alt på tiden fra den første gjenstanden er kjøpt. Poenget mitt for TS er at hun ikke må se seg blind på at alt skal være så lett og tipp topp nå, akkurat når hun er i oppstarten av det aktive friluftslivet. Det blir som sykkelhypen der alle skulle ha sykkel til 40.000,- for å sykle birken, og de fleste syklene ble stående i garasjen da motbakketreningen startet. Illustrasjonen din viser derimot noe annet som kan være godt for TS å ta med seg. Med rett forvaltning har hun allerede utstyr som kan vare i opptil 20 år og mere til, og det er ikke gitt at det dyreste utstyret må kjøpes for at oppgaven skal løses. Det enkle er tross alt ofte det beste.

Ha, ha. Jovisst er det den, men det stod det ikke noe om i butikken. Men den funket bra likevel. Vrinsk. På den andre siden, de lå i to store kasser, og så mange hester er det ikke i Tønsberg, så målgruppen er nok også homo sapiens

Hmm. Jeg er enig i at man ikke skal ta alle investeringer med en gang, men jeg mener også at man ikke behøver å ta de noen gang. Er ikke litt av gleden at man lever på det minimale og litt spartansk ? Man behøver vel ikke så mye flott og nytt utstyr på tur, ikke behøver det å være dyrt heller. høst og vår under tregrensa er maksimalt følgende i/på sekken inntil 14 dager: Norrøna sekk kanskje 3000 kr i 1992 Ett sett ullundertøy 600 kr Sovepose kostet kanskje 2000 kr i 1992 Liggeunderlag 19mm 600 kr ? SF Bålkjele m/ kaffe, teposer og fyrstikker i 600 kr Titan 1l kopp med mini stekepanne som lokk --> til morgenomeletten og div gryteretter. fikk denne, men kanskje 4-600 kr Spikket gaffel (bruker kniven fra beltet, både til spikking og bespisning) gratis, men tok litt tid God hodelykt med løs batteripakke 1000 kr Eventuelt kart over området (gratis) Speilkompass 100 kr Personlig førstehjelpsutstyr 200 kr Plastkopp 10 kr Liten øks 240 kr Biltema presenning i tilfelle regn 40 kr 20m sisaltau 5 kr 1 ekstra skolisse 10 kr Forsvarets regntøy 200 kr delsum sekk 7405 kniv i beltet og feltjakke+bukse 600kr Støvler 2000kr sum 10005,- / avskrives over snitt 20 år = 500,25,- årlig kostnad turutstyr. Ved mindre du ender opp som gadget/utstyrsfreak behøver det ikke å være dyrt eller komplisert med friluft i enkle årstider, og dette er jo utstyr som varer med litt reparasjon! ? Redigert: Jeg ser at jeg kunne spart 10 kr på skolisse, for sisaltau holder. Men så må jeg kanskje ha ny skolisse senere uansett.

Går vel ca 3/4 av turene alene. Så jeg vil heller snu på flisa. Hva er så gjevt med å alltid gå på gruppetur ?

https://turhistorie.blogspot.com/ 22.08.2013 - 25.08.2013 Reinheimen nasjonalpark ble opprettet i 2006, er hele 1969 km2 og er den tredje største nasjonalparken i Norge. I tillegg grenser seks landskapsverneområder til Reinheimen og tilsammen er verneområdet på 2600 km2. Så her er det store områder for de som måtte ønske å jakte, vandre eller fiske. En av hovedgrunnene til å opprette nasjonalparken var å ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen. Men denne helgen kunne villreinen leve trygt, vi skulle prøve oss på ørreten. Slik reinjakta forgikk i gamledager. Når jeg ikke er på tur bruker jeg mye av tiden min på internett der jeg ser etter informasjon om nye turmuligheter. Her om dagen kom jeg over noen bilder fra ei hytte som heter Trollbua. Inne i hytta var det papirkopier av fisker som hadde blitt tatt i nærheten, der den største hadde vært 3,5 kg. At den ble tatt i 1943 gjorde ikke så mye. Jeg klarte såvidt å tyde skriften på bildet og kunne lese i hvilket vann den hadde blitt tatt. Da var det avgjort, neste turmål var satt. Kristian som har vært med på et par turer tidligere i sommer var også lysten på å bli med denne gangen. Her snakket vi virkelig om høyfjellsfiske, de vanna som vi skulle viske i lå på ca 1400 meters høyde. Trollørret i villreinens rike. Nok til å få en fjellfisker gira, jeg måtte bare hit. Reinheimen er den tredje største nasjonalparken i norge. Da vi parkerte i Brøstdalen var det blå himmel og steikende sol. Det var ikke mange bilene som stod parkert her. Dette er et vanlig startpunkt vist du skal rusle til Vakkerstøylen eller Pyttbua og det er godt besøkte områder i disse tider. Vi skulle til et område som ikke var "DNT styrt" og hadde forhåpentligvis ikke den samme trafikken. Da vi begynte å gå mot Trollbua var noe av det første som skjedde at vi skremte opp 8 ryper fra ura, en fin start, men det var ørreten vi hadde kommet for. Det ble et litt svetting i begynnelsen med bratt oppstigning for to slitne vandrere som hadde pakket litt for tungt, ikke noen "gramjegere" på denne turen. Da vi kom frem til Trollbua hadde klokka blitt ca 21.00, solen hadde snart gått ned og vi kunne til vår store glede konstatere at hytta var ledig og stod åpen. Ei lita sjelfull bu med to senger, et bord med noen krakker og en vedovn. Alt som skal til for å gjøre to fjellfiskere fornøyd. For et supert tilbud dette er for friluftsfolk, all respekt til de som gjør dette mulig. Resten av kvelden brukte vi på å blant annet å lese og skrive i hytteboken. Det kunne virke som at Trollhytta til tider var godt besøkt, men det skjedde stort sett i helgene eller fellesferien. Det var tydelig at det var populært å fiske i disse områdene, men der var ingen som hadde skrevet om fangst av fisk av noe særlig størrelse. Ut på natten fikk vi oppleve en nydelig måneoppgang, og det var to fornøyde karer som sovnet i hver sin seng etter et solid måltid og noen kalde pils. Det var jo viktig å lette vekten på sekken så fort som mulig. En godt brukt innfallsport til Pyttbua og Vakkerstøylen. Ikke provoser hunden! Litt for tunge sekker på denne turen. Utsikt mot Ulvådalsvatnet. Så var vi ferdige med de verste bakkene, da er det vel fortjent med en liten pause. Er vi fremme snart? Kristian går de siste meterne mot Trollbua. Å den var ledig! "Skrytefisk" fra 40 tallet. Trollbua. Kveldstemning. Så kom månen. Ikke helt treffsikker. Neste dag stod vi opp i 10 tiden, pakket sekken og gikk den siste etappen mot Heimste og Inste Glupvatnet. Dette var en kort etappe og vi brukte ikke mer enn en liten time før vi fant en duganes plass til å slå opp teltene på. Da jeg tok mitt første kast med haspelutstyret vart det fangst umiddelbart, en ørret på ca 350 gram, en god start. Da Kristian skulle kaste ut endte det hele med ei enorm floke på senen. "Dette gidder jeg ikke" sa han og fant frem oteren, kontroversielt tenkte jeg og så skeptisk bort på han. Vi visste begge hva som var på gang. Det var duket for en god gammeldags kamp mellom oter og fiskestang. Dette skulle jeg vinne. Det tok ikke lang tid før Kristian hadde landet sin første fisk, en fin hallkilos ørret. Mer fisk ble det ikke den dagen, så vi kan vel si at det ble et uavgjort resultat den første runden. Jeg fikk faktisk prøve oteren en runde, men det endte opp med vassing i iskaldt vann for å løsne på våtfluene som hadde satt seg fast i bunnen. Imponerende! Ut på kvelden ble de to fiskene stekt. Med kokt ris og rikelig med krydder smakte det fortreffelig. Vi koste oss her opp i høyden, steinete terreng og krystallklart vann, akkurat slik vi liker det. Jeg har aldri fisket så høyt over havet før, ca 1400 meter er rekord for min del. Vi pakker sammen etter ei herlig natt på Trollbua. Utedass i ordets rette forstand. Panoramabilde av Trollbua. Trollkyrkjetjønna Kristian går mot Glupvatna. Heimste Glupvatnet. Sånn utsikt må nytes. Leir etablert. Så satt den første fisken. Fornøyd! Så ble det en oter mot stang konkurranse. Kristian fisker ivrig med oteren. Første runde endte uavgjort. Oter er tydeligvis ikke helt min greie. Vassing på ca 1400 meters høyde er kaldt. Det viktigste på tur er å slappe av. Kokken. Stekt ørret. Heldigvis var ikke denne måka like truende som den vi traff ved Tjønnebu. Neste dag startet med en solid frokost og flere kaffekopper enn vi strengt tatt hadde godt av. Ut over dagen og kvelden fisket vi oss rundt begge Glupvatna og to navnløse vann ikke så langt unna. Resultatet ble 6-0 i favør oter. Et par napp ble det, men ingen ørreter endte sine dager grunnet meg. Jeg måtte bare innse at tapet var et faktum og kunne bare gratulere Kristian med seieren. Kanskje jeg må kjøpe en oter også? Fungerer tydeligvis veldig bra. Før så vidt jeg har kommet i gang med fiskingen hadde Kristian allerede landet sin første for dagen. Ørret under landing. Ikke av de største, men fin steikefisk. Kristian ser mot Inste Glupvatnet. Oterfiskeren i aksjon. Haspelutstyret var ikke like effektivt. Vi er på veg over en liten høyde for å komme til to navnløse vann. Utsikt mot Inste Glupvatnet. Vi hadde sol og blå himmel hele turen. Så høyt oppe ligger det snø enkelte steder så og si hele året. Navnløst vann nummer 1. Oteren leverer igjen. Her var fisken tynn. Den fikk leve videre. Ørret trygt i håven. Nærmest er navnløst vann nummer 2, lengst vekke er Heimste Glupvatn. Leiren. Enda mer hviling. Pølselunch er luksus. Måtte vasse denne kvelden også, for å redde en Panther Martin. På søndagen strålte fortsatt solen og vi pakket sammen sakene etter frokosten var fortært. Vi brukte ca to timer tilbake til bilen og når vi gikk forbi Trollbua stod den fortsatt ledig. Da vi kom til parkeringsplassen var det betraktelig flere biler enn da vi kom. Sikkert mange av de som skulle på tur til Pyttbua eller Vakkerstøylen. I løpet av disse dagene hadde vi ikke møtt en eneste person siden vi forlot parkeringsplassen. Selv om det alltid er kjekt å møte likesinnede friluftsfolk, gir det en ekstra dimensjon med turen å være helt alene. Det å føle at man har all denne naturen helt for seg selv i noen få dager er særdeles tilfredsstillende for to fjellfiskere som oss. Vi var hvert fall veldig fornøyd med vår tur, og vi kunne absolutt tenke oss å ta turen hit igjen ved en annen anledning. Om det fortsatt finnes stor ørret i disse områdene er uvisst, vi så vertfall ikke noe til den. Men det er vel lov å håpe at det fortsatt svømmer rundt noen rugger som kan bli opp til 3 kg, akkurat slik det var på 40 tallet. Om det er så veldig realistisk er jeg nok tvilende til. Klar for turen tilbake. Solen skinte denne dagen også. Jo da, fikk tatt et "jeg ser på utsikten" bilde denne gangen også. Stein og snø. Typisk for høyfjellet. Mektige fjell rundt oss. Ulvådalsvatnet. Dit skal jeg og Kathrine ta med kanoen om et par uker. Endelig tilbake på parkeringsplassen. Takk for turen til Kristian og takk for at jeg fikk bruke alle de fine bildene han tok Vis artikkelen på bloggen

Nærmeste topp i bakgrunnen er vel Breitind. Bildet er nok tatt på tur til Store Trolltind.

Vel, jeg er litt usikker på om DENNE >> er ei hengekøye, men den henger i alle fall.

Takk for hjelpen gutter..

Det skulle vært forbudt å selge borebolter, for dem blir bare missbrukt hele tida, finnes snart ikke en eneste naturlig fjellvegg igjen

Tusen takk for jobben Teedjay! Veldig god hjelp . Jeg har idag kjøpt meg en 65 l sekk, så jeg tror uansett dette vil være en fin størrelse til å få plass til både packcraft og det andre turutstyret jeg vil ta med på litt lengre turer.

Er jo mange steder å skade seg. F.eks sykle til og fra jobb i Oslo. Skal man tenke på alt "farlig" som kan skje dersom-vissom så får man vel egentlig ikke gjort mye. Når det gjelder hva som er farlig er det vel ikke den reelle fare folk er redd for men det de tenker om det. Er jo grunnlag for angsrelaterte lidelser, spådomskunst. F.eks høydeskrekk. Det er ikke farlig å stå på en høyde å se ned, det er det å falle ned som er farlig. De som på forhånd tenker at de kan falle ned etc vil få en opplevelse som er deretter. Drar mye på tur alene selv med bikkja. Men blant de jeg kjenner får jeg sjelden kommentarer. Sikkert vært annerledes hvis jeg dro helt alene.

Glemte å si det, men dette er da en Alpackaraft Denali Llama, med spruttrekk, sete og ryggstøtte. 2011 modell (altså "ny" type med stor rompe). Ser slik ut når den ikke ligger i sekken.. Minoritetskniven har 8 tommers blad, og flasken er på 1 liter Burde vell egentlig lagt med et par fyrstikkesker.. Noen som vet hva som er den minste/letteste flytevesten?

Telt på gammel vei eller sti bør unngåes, ikke på grunn av tro, men fordi disse gjerne brukes av dyr. Kanskje du fanger ett reinsdyr eller en elg i bardunene en tidlig morgen

Tenkte litt over dette på siste turen. Jeg er alene ikke bare på tur, så risikoen ved å skli på badegulvet eller å skli på en stein er omtrent den samme hvis det kommer til alvorlige skader. Skal man dø, så kan man like gjerne gjøre det i naturskjønne omgivelser. Svak følelse av at "den farlige aleneturen" først og fremst er fantasi fra diverse sofagriser som finner på alle mulige unnskyldninger for ikke å våge seg over dørstokken.

Bare for å være litt mer presis/pirkete - de har "Sommersalg på klær og sko 30-70% rabatt" - og en link er alltid hyggelig - http://www.outnorth.no/no-produktgruppe/sommersalg.php

Da er vi igang! http://www.fjellforum.no/topic/28871-fjellforumtreff-vinterheng-2013/

Hah, mindre idiotisk? Vil ikke ha noe idiotamatøreri på denne turen nei. Er det 1cm snø så må det nok være krav om truger.

Jeg har en Siberian Husky hann på 2 år som heter Zevs. Har alltid hatt en forkjærlighet for polarhunder. Det var nok mer tilfeldig at det ble en siberian. Møtte en oppdretter som jeg likte. Flott turkamerat, bærer tingene sine selv, og en god del av mine. På sommeren kløver han, på vinteren trekker han pulk og vi snørekjører. Har også planer om å anskaffe en Kickbike for å trene trekk også utenfor sesongen. I oktober skal jeg hente en valp til. Greit med selskap for hundene hjemme når jeg er på jobb. Det blir nok også litt mere sving over snørekjøringa med to trekkhunder foran.

Fikk nesten litt småangst av å lese siste innlegget til Det lange seige draget. Han har et forferdelig godt poeng. Måtte ta en lynkjapp gjennomgang i hodet av hva jeg har, hva det kostet meg og hvorfor jeg har det. Kom heldigvis på at jeg er ute hele året og helst over tregrensa, det krever mer av både klær og utstyr enn camping i lavlandet.

Og jeg som blåste 10 - 11 000 bare på Packraften med utstyr når jeg først var i gang med shoppingen

Her er mitt bidrag til sommerfilm http://www.youtube.com/watch?v=bNVFpjDjwS8

Folk har så mange oppfatninger om hva man trenger og ikke trenger på tur. Noen er besatt av vekt, både den ene og den andre veien. Jeg har erfart at min sekk veier 16-17 kg uansett om det er sommer eller vinter og om det er mange eller få dager. Mengden klær man trenger er den samme for 2 dager eller en uke. Ved kun en overnatting kan jeg la telt og vanntette klær bli hjemme om det er spådd bra vær, det reduserer vekta på sekken endel, men så havner det i gjengjeld mer "kos" oppi og det veier litt. Kanskje jeg lar hunden slippe kløven fordi det kan være mer pes enn moro å pakke den for kun en natt. På lengre turer havner mye av min mat i kløven og noen ganger må kløven i sekken (har en hund som takler veldig dårlig varme). Enkelte ting bør i sekken uansett, noen av disse tingene lærer man etterhver og man forstår plutselig uttrykket "klok av skade". På min første lengre tur hadde jeg ikke noe spesielt utstyr. På dag 2 oppdaget jeg at en hurtigtørkende bukse hadde vært kjekt (måtte vaske bikkja etter at han hadde funnet noe deilig menneskebæsj, resultat: kliss våt bukse som ikke tørket før jeg kom hjem 5 dager senere), lærte også at shorts og stilongs fungerer omtrent som bukse, senere på dag 2 oppdaget jeg at jeg trengte en ordentlig sekk, på dag 3 oppdaget jeg at at noen bedre støvler hadde vært lurt, ev satt på gnagsårplaster før gnagsåret faktisk kom (visste fra før at jeg fikk gnagsår etterhvert av de støvlene). Etter det har jeg lært at spinnville hunder ikke hører sammen med pinglete oppblåsbare underlag, ble en kald natt. Funnet ut at det er lurt med et romslig og et lett telt, hadde jeg bare dratt på tur alene hadde det holdt lenge med det lille (som i noens øyne her er blytungt, men som jeg syns er helt greit ). Kunne sikkert holdt på med mine personlige lærdommer til det uendelige, men poenget er at det kun er du som kan finne ut av hva du trenger. Noen sverger til lett utstyr, noen til solid utstyr, noen går helst i sandaler mens andre vil ha høye fjellstøvler, noen vil ha ull andre mener ull er tull. Det eneste vi alle kanskje er enige om er lue, men det finnes sikkert noen luemotstandere også Mitt beste tips er: kom deg ut og lag erfaringer. Det finnes så uendelig mye "kjekt å ha" men det er nesten ingenting du trenger Og om eller når du vil, kjøp de tingene du synes er kjekt å ha God tur

Er ikke litt mat på en turistforeninghytte litt lite å gjøre seg til tyv for? Hadde det vert en gjenglemt pose med noen millioner kroner så kan jeg forstå at noen kan la seg friste, men for slike småpenger? Ja ja, fenomenet er kjent også fra STF sine hytter. Ikke forstår jeg hvorfor noen ikke skriver seg inn i boka og stikker uten å gjøre opp for seg, men det er mange ting jeg ikke forstår.

Det florerer jo av gode svar her, TS har mer enn nok å ta av for å komme seg ut. Den største forskjellen på sommer og høst er behovet for litt varmere klær om høsten og mere farger i terrenget. Mitt råd er å stoppe nå, ta det du har og komme deg ut. Hvis du så ser at dette er noe du definitivt ønsker å gjenta flere ganger i høst eller neste år og året etter der, DA begynner du å se på vektbesparelser. Hvis vektbesparelsene skal tas før du kommer skikkelige igang, ender du fort opp med utstyr til mange tusen som ikke er verdt den bruken det får. Bli trygg på det du har, lær av egne feil og se om turiveren fortsatt er der. Hvis den fortsatt er tilstede, da kan du begynne med utstyrsoppgraderinger. Men vær advart: Friluftsliv kan fort blir en rimelig dyr hobby!

Vet ikke om det er noen som har tipset om dette allerede, men her er noe som funker for mange. Lag en komplett liste over det du har tenkt å ha med deg på tur (hvis du vil være avansert så lager du regneark med vekt på alt). Når du kommer hjem så stryker du ut alle tingene du brukte. De tingene som ikke er strøket ut tar du ikke med deg på neste tur. Unntaket er sikkerhetsting slikt som førstehjelp.

Du får masse råd her noe som er bra. Det er bare det at som jeg nevnte i første innlegget mitt her at jeg er opptatt av at man ikke kompliserer og gjør ting mer omstendlige enn hva som er nødvendig. Veldig mange er opptatt av vekt. Jeg selv har også blitt dette mer bevisst med årene. Nå vet ikke jeg hvor langt du går eller skal gå i forbindelse med overnattingsturene dine, men dersom dette ikke er så lange distansen har det etter mitt skjønn mindre betydning. Av og til tenker jeg at dersom man som nybegynner tar til seg alle velmenende råd kan man fort få inntrykk av at man MÅ bare ditt og datt. Jeg vil understreke at disse rådene virkelig er velmente også. Det er dog ikke så veldig mye man MÅ ha for slike turer jeg hadde inntrykk av at det var snakk om her. Hvis utgangspunktet (slik jeg forsto det i første posten din her)er ei helg i telt om høsten har du sikkert det meste du trenger. Du har kanskje ei lue og en gammel ullgenser liggende? Bruk dette! Utvalget ditt kan utvides og fornyes etterhvert. Du ender kanskje bare opp med å måtte kjøpe et sett ullundertøy? Du må jo strengt tatt ikke ha dette heller, men litt mer klær enn om sommeren er nok kjekt. Jeg vil også nevne at det var ikke meningen å være negativ, bedreviter eller trekke noen råd i tvil. Jeg vil bare at det enkle friluftslivet fremdeles skal være enkelt!

I stedet for å le av en usikker ung gutt ville det kanskje være på sin plass at en erfaren friluftselsker inviterte ham med på en tur? Da kunne ha fått masse gode tips direkte. Men det er kanskje morsommere å sitte her på forumet og flire? Utfordring til de som bor i nærheten av ham.

Ærlig talt. Pakk sekken. Legg vekk mobiltelefonen. Dropp ipad. Dra på tur. Du kommer ikke til å angre.

Vi bruker ofte å gå turer til en liten veifast øy som heter Kvaløya. Her er det både buldreterreng og fjære - ungene kaller det lek å klatre i skjæringene Tapatalk

Kjør på! Gå på alenetur så mye du vil. Og gjerne ta en tur ekstra for å gjøre folk ekstra "urolige". Jeg er sterk tilhenger av det enkle liv i ensomhet ute i naturen. Mer enn gjerne i selskap av en hund. Hva er vel bedre? I dagens moderne teknosamfunn er det nærmest et ufravikelig krav om at man "må være tilgjengelig", nesten uan-faen-sett. Folk sitter i kinosalene, på restauranten, på møterommet og i skolesituasjon og oppdaterer fjasbokstatusene sine. I mine øyne er det sykt. Jeg opplever det som respektløst når noen jeg evt sitter over en kaffekopp med, tar fram mobilen sin. Om så bare i et flyktig øyeblikk. Det er helt vanlig i dag. Sikkert bare jeg og noen få andre fossiler som gidder å bry seg om det. Jeg vet jeg "henger etter" i mine meninger her, men jeg står på at jeg synes det er idiotisk. Og trist. Få ting er deiligere enn å slå av mobilen, melde seg ut av det moderne samfunnet, og komme seg ut på tur. Nyt alenelivet på tur. Nyt lydene, inntrykkene og lukten av naturen. Det er hva livet dreier seg om. Kanskje vi sees på fjellet! Det blir i såfall på god avstand

Fant denne reklamen på Skiforeningens nettsider. I lys av denne tråden er den nesten litt morsom. Bilde av en løypemaskin i vinterskog et sted i Oslomarka med teksten: "Det finnes et sted i Oslo der veistandarden er i verdensklasse."

Jeg har en fantastisk flott Alaskan Malamute gutt på 15 uker, gleder meg til mange flotte turer med han både sommer og vinter.

Duverden! Det der står det respekt av! Jeg er imponert over at du klarte å dra med deg tre barn ut på overnattingstur aleine. Slikt krever commitment.

Bare for å ha sagt det, som mann så blir eg ofte plassert som særing fordi eg går på tur åleina, vel å merka av sofasliterer. Eg kan sei at eg gjekk berrføtt over hardangervidda åleina, og får spørsmålet "Åleine????".

Robinsonekspedisjonen Vinter starter i kveld. Kald start i -17. Blir litt forundret over deltakernes personlige eiendeler. Hadde ventet bruksutstyr som samekniv, tennstål, fjellduk m.m., ikke lipgloss og foundation..